Oppgave 1a. Mellomspråk. Elevtekstanalyse. Elementnivået. Ordnivået

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgave 1a. Mellomspråk. Elevtekstanalyse. Elementnivået. Ordnivået"

Transkript

1 Oppgave 1a I denne elevtekstanalysen vil alle nivå i teksten kommenteres, men i ulik grad. Jeg har funnet mest å kommentere på ordnivå og tekstnivå. Først vil jeg skrive litt om hva som kjenner mellomspråk, deretter vil jeg analysere elevteksten og til sist vil jeg si noe om hvilket nivå denne eleven befinner seg på. Mellomspråk En person som har et annet førstespråk enn norsk, vil i en overgangsfase ha et andrespråk som er preget av førstespråket, både i lydinventar, aksent, syntaks, morforlogi og så videre. På vei mot et godt andrespråk, vil dette kalles mellomspråk. Det som kjennetegner dette språket er at det ofte er kontekstavhengig og det er preget av flere leksikalske ord enn grammatiske ord, dessuten vil det i starten være flere rotord, enn sammensetninger, avledninger og bøyde ord. Ordtilfanget er gjerne begrenset og overekstensjon er svært vanlig. Det vil si at en bruker et ord som erstatning for et annet, gjerne flere ord i samme kategori. For eksempel kan en bruke ordet gå som erstatning for flere ord som har med forflytning å gjøre: å reise, å løpe, å fly, å kjøre og så videre. Underekstensjon er også vanlig, det vil si å unngå skrivemåter som oppleves som vanskelige, ved å skrive på en annen måte. Flerformeri og feil er noe en finner endel av i varierende grad. Det vil si at en jobber mer ulike deler av språket på samme tid, og en kan noen ganger skrive riktig, andre ganger feil, selv i samme tekst. Feila en gjør kan være både av typen som forstyrrer forståelsen, og de som ikke gjør det. Ord en skriver læres ofte som helheter, såkalt holistisk læring. Dette preger språket på den måten at selv om et ord er skrevet riktig, så vil ikke nødvendigvis forståelsen ligge bak det, og ordet kan brukes feil i mange sammenhenger. Setningene er ofte mer preget av sideordning enn underordning. Dessuten finner en ofte svake forbindelser i teksten, og språket har ofte en enklere stil. Elevtekstanalyse Elementnivået På dette nivået er det ikke mye å påpeke. Eleven skriver ortografisk, det ser en blant annet på tiktig vokallengde og dobbel konsonant, stumme bokstaver og lydstridige ord. Det eneste sporet av fonologisk skrift er på linje 11: forde. Dette ordet ender på e i stedet for i, og kan være preget av uttalen. Mange steder sier man /fårdi/, men i enkelte dialekter ender ordet på /e/. Ellers er lydstridige ord skrevet riktig ortografisk, for eksempel : for, gode, og, fattige. Likevel er teksten preget av mange lydrette ord, noe som gjør det lettere for eleven å skrive riktig. Dette kan være et tegn på underekstensjon. Eleven gjør konsekvent riktig når det kommer til stor forbokstav, og eleven er flink til å bruke punktum riktig. Hun mangler et punktum på linje 5 etter tenner. Det kan bare være en forglemmelse. Hun har brukt kolon i linje 4, noe som ikke nødvendigvis trenger å være der, men jeg ville ikke påpekt det som feil. Det som er positivt er at hun prøver det ut. Hun kan bli flinkere til å bruke komma pi leddsetninger, og der en pause ville vært naturlig, for eksempel i linje 8 mellom år og eller, i linje 6 mellom tannlege og må. Ordnivået På ordnivå er det endel å påpeke. Når det kommer til ordenheten har eleven god kontroll. Hun bruker i all hovedsak mellomrom der hun skal, og hun har skjønt at den sammenhengende talen er delt opp i enheter. Hun har to feil når det kommer til særskriving: tannlege skolen (linje () og og så (linje 12). Ellers har hun lite sammensetninger, og de hun har, mistenker jeg at er lært holistisk, for eksempel tannlege og videregående. Eleven har endel å vinne på å utvikle ordforrådet sitt, og viser noen steder

2 overekstensjon. For eksempel på linje 5 der hun skriver sette nye tenner. Der mangler hun ordet gebiss eller krone (usikker på hva hun mener), og velger i stedet ordet tenner som er fellestrekk for temaet. Andre ord hun kunne ha bytta ut for å få et mer presist språk er stor (linje 2) der hun kan skrive voksen, pusser, der hun kan skrive rense og tetter, der hun kan skrive fylle (linje 4). Dette er førfaglige ord, og eleven kunne dratt nytte av en samtale i forkant for å hente frem erfaringer hos seg selv og andre, eller undersøkelse på internett eller lignende for å utvide vokabularet om temaet. Dette er ord som er spesifikke for temaet, og som ikke nødvendigvis en jevnaldrende ville brukt heller. Eleven har noen feil når det kommer til det morfologiske. Hun har kommet forbi det stadiet hvor hun bare bruker rotord, og bøyer substantiv i både tall og bestemthet. Hun skriver på linje 13: "de fattige mennesker". Her kunne hun ha skrevet enten i ubestemt form "hjelpe fattige mennesker" eller i bestemt form: "hjelpe de fattige menneskene". Her blander hun ubestemt og bestemt form. Eleven blander ulike tempus. Det som er vanlig er å først mestre infinitv og presensform av verbene, deretter preteritum, og presens og preteritum perfektum. Eleven skriver både i futurum (linje 1 og 2), presens (linje 4, 5, 8, 11 og 14), infinitiv (6, 7, 9, 10, halve 12 og 13) Sånn sett bruker eleven enkle tempusformer, men likevel passer det å bruke de valgte formene da hun skriver generelt om hva yrket går ut på slik det er i dag, og hva hun tror om det. Hun kunne ha skrevet annerledes på linje 14 der hun skriver: "Jeg tjener godt...". Hun jobber ikke som tannlege i dag, og kan derfor ikke skrive i presensform som hun gjør. Hun kunne ha skrevet i presens futurum: "Jeg kommer til å tjene godt", eller å skrive om setningen til generell form: "Man tjener godt". Eleven har god kontroll på bruk av og og å. Dette viser hun best på linje 13 der hun skriver "og hjelpe", som er en presensform der det ville vært naturlig å skrive "å hjelpe", men siden det er en oppramsing (hun kan både reise og hjelpe) bruker hun og, som er riktig. Dette viser god forståelse, men hun mangler et og i oppramsinga mellom de to siste elementene på linje 5. Hun kunne ha brukt flere grammatiske ord, for eksempel en preposisjon på linje 5: "sette på/inn nye tenner", og teksten er sentrert rundt leksikalske ord. Ellers har hun lite bruk av adjektiv, kun på linje 10: gode. Det hun har, har hun bøyd riktig i ubestemt form, flertall. Hun har ellers to måtesadverb: gøy (linje 12) og godt (linje 14). Hun kunne med fordel ha byttet disse ut med andre adverb, og brukt flere beskrivende adjektiv og adverb for å bygge ut verb og substantivfrasene. Det gjør teksten variert og mer fargerik. Setningsnivå Eleven bruker både sideordning og underordning i leddsetninger. Leddsetningen på linje 12 og 13 er bundet sammen med konjunksjonen og. Leddsetningen på linje 11 og 12 er bundet sammen med subjunksjonen fordi (skrevet forde). Det er bra at hun prøver seg på underordning, men kan oppmuntres til å fortsette med det, gjerne ved å bruke flere subjunksjoner som derfor, så, eller som og så videre. Eleven mestrer inversjon! Teksten har flest standardsetninger (s-v-x), (linje 3, 4-5, 8, 11-12, 14), men hun bruker riktig inversjon på linje 1, 2, 6-7, 9-10, Dette er veldig bra, og hun gjør det riktig konsekvent. Ellers har hun variasjon i forfeltet, i de fleste setningene der hun bruker inversjon, linje: 2, 6 og De to sistnevnte setningene bruker hun samme strategi for å starte setningen: "for å bli tannlege". Dette tyder på at hun prøver ut å variere setningene, men at hun trenger flere strategier og måter å gjøre det på.

3 Tekstnivå På tekstnivå kan det sies noen om setningskoblinger og referansekoblinger. Jeg skrev om bruk av subjunksjoner og konjunskjoner som blir brukt som setningskoblere, og vil derfor gå over til referansekoblingene. Hun viser god forståelse av referansekobling. I linje 3 skriver hun jobben, som refererer tilbake til jobben som tannlege hun skriver om i linje 2. I linje 4 og 5 utelater hun å skrive noe om i hvilken jobb man kan bore, pusse og så videre, men det er heller ikke nødvendig da vi har fått opplyst om yrket det handler om. Når vi kommer til linje 6 passer det likevel å nevne nevne tannlege igjen, for å forklare hvorfor det er tannlegeskolen en må gå på, men hun kunne også ha valgt å skrive noe som: "Først må jeg gå på...". Hun nevner tannlegeskole både i slutten av linje 7 og på linje 8. Men det er nødvendig, for om hun hadde skrevet: "den tar 4 år.." hadde vi ikke visst om det var videregående- eller tannlegeskolen det var snakk om. På linje 9 og 10 utelater hun å skrive hvor hun må få gode karakterer, da vi forstår at det handler om å komme inn på tannlegeskolen, da hun akkurat har nevnt dette.på linje 11 skiver hun "dette yrket", og hun skriver "det er gøy" på linje 12, og viser dermed tilbake til jobben som tannlege hun har skrevet om tidligere. Overskriften starter hun med en referansekobling: "dette", som vi ikke har noen forutsetning for å forstå hva handler om. Likevel vil jeg si at hun kan bruke det, da vi forstår at vi vil bli presentert for hva "dette" er i følgende tekst. Det skaper en viss nysgjerrighet hos leseren. Eleven har ikke skrevet en særlig lang tekst, til å gå i sjette klasse, og det er derfor mindre naturlig å bruke mye avsnitt. Da vil det bare vært en til to setninger i hvert avsnitt. Hun ender ofte en setning midt på en linje, for så å ta et linjeskift før hun starter på neste. Det er noe hun med lite instruksjon endre på for å gjøre teksten bedre. Komposisjonsmessig synes jeg teksten er relativt god. Hun beskriver først hva teksten handler om gjennom overskriften, nemlig hva hun vil bli, deretter utvider hun ved å si at yrket er tannlege. Det vil jeg si er en god innledning. Deretter skriver hun generelt om yrket, og hva det innebærer, for så å gå over på hva som må til for å bli tannlege. Til slutt skriver hun noe om årsaken til at hun har valgt dette yrket. Dette er en mer subjektiv mening som passer å komme etter man har presentert det generelle. Det jeg savner er en god avslutning. Det er noe mange elever, også de svakere elevene med norsk som førstespråk, sliter med. Det handler om at de ofte bruker mye krefter på å skrive selve hovedteksten, og har gjerne ingen plan for skrivinga. Når de da kommer til slutten er de slitne, og ønsker gjerne å bli ferdige. Dette handler ofte om motivasjon, men også om hva fokuset for skrivinga er, og om eleven får god veiledning underveis og har mulighet til å bearbeide teksten i etterkant. Tekst i kontekst Vi vet lite om omstendighetene rundt denne skriveoppgaven, om det er gjort noe for og etterarbeid. Derfor synes jeg det er vanskelig å si noe om hvor kontekstavhengig den er. Teksten viser ikke tegn på å ha blitt skrevet til for eksempel et bilde eller lignende. Det vil si at den antagelig er ganske kontekstuavhengig, men oppgaven er mindre kognitiv krevende enn det ville være å skrive om noe en ikke hadde et personlig forhold til. Da refererer jeg til Cummins reviderte modell, som skiller mellom 4 ulike typer nivå å skrive på når det kommer til kontekstavhengighet og kognitivt vanskelighetsgrad. Målgruppen er antageligvis læreren eller medelevene, men likevel skriver hun slik at dette er en tekst også utenforstående ville forstå. Sjangermessig er det en sakprega tekst hn skriver. Hun skriver konkret og prøver seg på faglige termer, selv om de kunne ha vært enda mer presise, som nevnt under ordnivået. Hun skriver uten å legge for mye vekt på følelser, og holder seg til saken. Dette er bra.

4 Språkfase Språkfasen en elev befinner seg på er ikke lett å si helt bastant. En elev kan være god på noe, og være mindre utviklet på andre områder. Dessuten kan eleven, som sagt tidligere, ha flerformeri, og feil kan dessuten være et tegn på utvikling og utprøving. Ut i fra elevtekstanalysen vil jeg si at eleven befinner seg på utbyggingsstadiet når det kommer til ordnivå på grunn av at hun mangler endel ord, og er noe usikker på hvordan enkelte ord bøyes, lener seg mest på de leksikalske ordene og kan bygge ut setningene mer. På tekstnivå skriver hun relativt kort, og mangler noe når det kommer til avsnitt og linjebruk. Dessuten virker det som om hun bruker de enkleste verbtidene. På de andre nivåene vil jeg si at hun nærmer seg jevnaldringslikt språk. Hun skriver så og si feilfritt ortografisk, og er god på tegnbruk. Dessuten varierer hun setningsoppbygningen og har god komposisjon på teksten, med unntak av en manglende avslutning. Men det må sies at selv om hun har bodd i Norge i seks år, har hun på enkelt områder ikke kommet lengre enn utbyggerspråket. Det kan ha sammenheng med at hun kom til Norge i det skolen startet opp, og at hun dermed ikke har fått skolegang på sitt eget språk, da eventuelt her i Norge på en mottaksskole eller lignende. Til tross for disse antakelsene vil jeg si at det kan være vanskelig å bedømme hvordan selve koblingene i hjernen fungerer, og tankeverktøyet hun bruker for å skrive. Dette sier jeg på grunnlag av Cummins isfjellmodell som sier noe om at overflatetrekkene vi ser ved de ulike språkene er ikke nok for å bedømme hvordan hjernen fungerer. Dessuten vet vi også at det ut fra forskning er påvist at elever som får bruke sin helhetlige språkkompetanse, gjør det bedre enn elever som for eksempel kun lærer norsk. Vi vet også at i den norske skolen i dag annerkjennes flerspråklighet på et normativt nivå, for eksempel i Stortingsmelding nr. 23, språk bygger broer, men ikke i praksis. I praksis får en kun morsmålsopplæring som et verktøy for å følge med i norsk undervisning. Dessuten er det lite samarbeid mellom morsmålslærer og lærer som underviser i grunnleggende norsk for språklige minoriteter/norsk. Dette gjør at elever ikke får benyttet sin helhetlige språkkompetanse, og det er påvist gjennom forskning at flerspråklige elever blir dårligere gjennom våre undervisningsopplegg (Bloom). Men utenom dette mener jeg at denne eleven klarer seg godt, men har en stor jobb foran seg for å komme opp på likt nivå som elever med norsk som førstespråk før ungdomsskolen. Særlig når det kommer til ordforråd. På ungdomsskolen er det mye større faglig press og om språket ikke er godt nok er det svært lett å henge etter. Oppgave 2a Frosken og den framande er en bildebok som tematiserer et kulturmøte og det flerkulturelle samnfunnet. Jeg vil i denne oppgaven fokusere på kulturmøte og en flerkulturell livssituasjon gjennom å si noe om bokas tematikk og form. Bildebok som sjanger og flerkulturell litteratur Jeg har presentert Frosken og den framande som en bildebok, men hva er definisjonen på en bildebok? I følge Mjør er det en bok som har minst et bilde på hvert oppslag. Den består av både verbaltekst og bilde, der begge fungerer sammen og hver for seg, for å få frem budskapet i teksten. I denne boken møter vi fem dyr, som vi kan si er antromorfiserte. Det vil si at det er dyr som ha mennesklige egenskaper. De er alle samme størrelse (selv om en rotte er mye mindre enn en gris i virkeligheten), de kan snakke, har på seg klær og så videre. Dette er en måte å tilnærme seg barneleseren på for å skape distanse mellom han og et vanskelig tema.

5 Vi kan også si at denne boken faller inn under kategorien flerkulturell litteratur. I følge Anne Skaret er det ulike typer av dette. Vi finner mange eksempler på litteratur som kun viser frem det flerkulturelle, kanskje gjennom en fremmedspråklig biperson, uten å tematisere flerkulturalitet. Vi har en til type littertur som ikke tematiserer det flerkulturelle, men som viser frem en annen kultur. Det kan for eksempel være en bok som handler om Asia, eller et eventyr fra et annet land. Den siste typen er den som tematiserer flerkulturalitet, og av den er det to varianter: den som skildrer et kulturmøte og den som handler om et flerkulturelt samfunn. Frosken og den framande kan sies å være i den siste kategorien, men jeg vil si at den både handler om et kulturmøte der en oppleves som en "inntrenger" i en kultur, men den problematiserer også det flerkulturelle samfunnet ved å ta opp de negative holdningene enkelte kan ha på grunnlag av fordommer. Dessuten sier den noe om hva som skal til for å være godtatt i et samfunn. Tematikk Tenngart skriver endel om postkolonialisme, som handler om hvordan Vesten har marginalisert fremmede kulturer gjennom blant annet kolonialisering, og forsvart dette med å skape distanse og å hevde at den hvite mann er overordna den svarte. Bhaba har et uttrykk som handler om mimicry, som er en følge av dette. Den sorte mann kan ta på seg en "hvit maske" og etterligne den hvite mann, legge fra seg sin væremåte, sin kultur, sitt språk for å ligne og ikke bli trykket ned. På grunn av den sorte huden vil han i bunn og grunn aldri klare dette helt og holdent. Jeg vil si at Frosken og den framande i noen grad viser frem de postkoloniale holdningene gjennom at de som er annerledes ikke hører hjemme her, at de blir sett ned på og ikke er like gode som de som hører til innenfor en kultur. Hylland eriksen: kultur er relativt, for at noen skal være vi, må andre stå utenfor, en gruppe skaper en samlende enhet og identitet, men stenger noen utenfor. Frosken og den framande handler om en rotte som ankommer et sted. Der blir han møtt med blandede reaksjoner, både åpenhet og skepsis i ulik grad. Frosken er den som er mest åpen, kanskje basert på en naivitet og mindre viten om verden enn for eksempel haren. Frosken kan sies å ha en "ethics of infinite hospitality" som handler om at alle er velkommen, som kraft i å være et menneske som alle andre. Haren derimot er også åpen for at rotta skal være velkommen, men må følge visse regler for å gjøre seg fortjent til hospitaliteten, en "politics of finite hospitality". Han sier at han ikke har stjelt materialer han bygger et sted å bo med, men at han rettmessig har tatt de, og kan derfor få lov til å bli. Grisen derimot har stor frykt for det fremmede og har fordommer mot den fremmede rotta, og kaller han sjofel. Dette sies han på grunnlag av en antagelse om at rotter generelt er både frekke og late. Dette er til tross for at frosken sier han ser både snill og vennlig ut. Han kan sies å ha en forestilling om stedsmonogami, og at man skal holde seg til der man hører hjemme, og utenforstående har ingen rett til å få være en del av fellesskapet. En slik måte å tenke på kan kalles fundamentalistisk, og bygger på en essenialistsik identitetsforsåelse (Hylland Eriksen). Han driver med huslige ting, lager mat og vasker og representerer det tradisjonelle i samfunnet. Motsatsen er en konstruktivistisk identitetsforståelse som handler om at identitet er noe som forandrer seg hele veien, og som endrer seg på grunnlag av ulike påvirkninger. Denne måten å tenke på henger sammen med en tanke om plasspolygami. Rotta kan sies å tenke på denne måten. Han er en verdensvant kosmopolitt som kan snakke flere språk, og som reiser fordi han vil det. En anne form for plasspolygami er de som reiser på grunn av krig eller nød, men det er ikke tilfellet her. Anda viser også de samme holdningene som grisen, men i mindre grad. Han er en av de som så ofte følger etter de andres meninger, og kanskje ikke tenker så mye om hva han mener selv. Han er en av de som velger enkleste løsning i frykt for å stikke seg ut, men som kan vise seg å være feil. Det som skjer etterhvert er at rotta viser seg å komme til unsetning når grisens hus brenner ned. Han

6 slukker brannen, han er en kløpper på å bygge opp huset igjen og etterhvert. Han gjør seg fortjent til tillit som nevnt tidligere. Da snut både grisen, haren og anda, og sammen med frosken og rotta lever de sammen i fred og fordragelighet. De nyter hverandres ulikheter, og liker å høre på rottas spennende historier. Oppslaget vedlegg 3c viser en situasjon rundt et måltid. Måltidet er ofte brukt som et samlende element. Vi ser på oppslaget at frosken er plassert i midten som et samlende element med åpne armer. På samme måte som han har tatt i mot rotta: med åpne armer. Når rotta har fått innpass i deres kultur og verden, bestemmer han seg for å forlate. Han vil videre. Til tross for at vi har sett en positiv utvikling hos de andre, som etterhvert har endret sine holdninger til han, vil han nå ut for å oppleve nye deler av verden. Men også hos han ser vi en utvikling. Vi ser en ambivalens mellom det å forlate og det å bli. Han sier at han kanskje kommer tilbake for å bygge en bro over elva senere. Han har utviklet seg til å bare ville reise, og til å muligvis vede tilbake til sine venner, og til å ta vare på det faste og trygge. "Å bygge bro" kan sies å være en metafor for det rotta har klart, å forbinde dette stedets stengte grenser, til resten av verden. Han har utvidet de andres hosisont med han historie og uvante væremåte, og kanskje åpnet opp for at de kan få nye bekjentskap om noen andre velger å komme. Med andre ord har han gjort verden deres mindre. Vi ser en tendens Beck har vist oss om risikosamfunnet. Gjennom nåtidens informasjonsflyt åpnes grensene, og vi kommer hverandre nærmere. På godt og vondt. Det innebærer ny informasjon og erfaring, men det skaper også en risiko. Form I en bildebok er det mange elementer som skaper den samlede teksten. Parateksten spiller også en rolle i forståelsen, det vil si for eksempel forsiden, tittelbladet, innsideperm, vaskeseddelen og så videre. Her ser vi at innsidepermen, både baksiden og framsiden viser bilde av det samme: Rotten som er på vei. Når vi ser på retningen ser vi at han er på vei mot høyre, inn i handlingen på framsiden, og på baksiden er det fremdeles mot høyre, men på vei ut av handlingen. Vi ser en horisontal retning, og jeg vil si at dette er et eksempel på sirkelkomposisjon. Fortellingen biter seg i halen, selv om dette ikke er verbalisert. Videre vil jeg si at anslaget starter med å presentere en verden, for så å presentere et problem. Deretter ser vi en utvidelse av dette når grisen ikke annerkjenner rotta. "Point of no return" ser vi når rotta hjelper grisen med å redde og bygge opp huset, og vendepunktet når han blir godtatt i samfunnet. Resolusjonen kommer når da rotta bestemmer seg for å reise, men der vi ser at holdninger har endret seg både hos han og de andre. Vennskap er bygd og synet på flerkulturalitet har endret seg. Boken følger med andre ord en klassisk komposisjon og spenningsoppbygging. Mjør presenterer ulike måter verbaltekst og bilde kan spille sammen på i en bildebok gjennom tre ulike prinsipp: det gjentagende prinsippet der bildene sier det samme som verbalteksten, uten å utdype de, det komplementære prinsippet der bilde og verbaltekst utfyller hverandre og kommer med ulik informasjon og det tolkende prinsippet der man må tolke både bilde og tekst for å forstå teksten. Jeg vil si at vi i denne boken ser mest av det komplmentære prisippet der vi får ulik informasjon fra bilde og verbaltekst. Det kan jeg si på grunnlag av vedlegg 3c som jeg snakket om tidligere. Der kan vi tolke kroppsspråk og komposisjon i bilde som utdyper verbalteksten. Vi ser også det gjentagende prinsippet på vedlegg 3b der vi ikke får mye ny informasjon i verken bilde eller verbaltekst der vi ser rotta arbeide godt og snekrer. Vi får mer informasjon om tid, hva som skjer før og etter akkurat denne hendelsen, blant annet at han bader i elva etterpå.

7 Fargene brukt i boka er klare og varierte. Noen bøker, ofte de som er er laget etter det tolkende prinsippet bruker ofte litt duse eller brutte farger, og der er gjerne farge brukt på grunnlag av sin symbolske betydning. Det finner jeg lite av i denne boken, og tror det er for å fenge et yngre publikum enn svært tolkende bøker kan nå. Her ser vi at tingene er gjengitt med de fargene de egentlig har, i forenklet tilstand, vel å merke. På en måte kan det tenkes at grunnen til at forfatteren har benyttet seg av et rikt fargespekter, er for å understreke at verden er fargerik og variert, som i den betydning av at verden består av mange folkeslag og kulturer. I boka ser vi også variasjon gjennom å bruke både rammer og åpen kant på bildet. Rammene er med på å samle, mens når det ikke er rammer er det mer fokus på selve handlingene som skjer i bildet. Denne variasjonen oppleves som spennende. Fortellingen fortelles gjennom en allvitende tredjepersonsforteller, med både ytre og indre perspektiv. Vi får vite hva som skjer gjennom dialog og handling som beskriver det ytre, men også de indre tankene som vi ser på vedlegg 3a der vi får vite frosken tenker, uten at han sier det høyt. Perspektivet ligger hos frosken, det er han leseren skal identifisere seg med, men det er realtivt lang distanse mellom leser og forteller. Som vi har sett er dette en bok som tar opp et tema som kan være ømt for mange, og det er en klar norm i boka: en skal ikke skue hunden på hårene. Den impliserte forfatteren sier noe om dette. Vi må være åpne for det verden ha å by på, som vi har sett frosken er. Folk kan være annerledes enn oss selv, og likevel ha mye å tilby. Dette sier oss noe om at kultur er relativt, og kognitivt skapte størrelser som er skapt av mennesket. Hva det er som binder oss sammen kan være ulikt, men det vi vet er at når en gruppe skapes, så skaper det enhet og kan gi trygghet, men samtidig som et "vi" skapes, skapes også noen "andre" (Hylland Eriksen). Frosken og den framande er med på å utfordre en streng tanke om at "vi" er en konstant størrelse og klarer det, også for barnlige lesere. Dette gjøres da distanse er skapt gjennom å bruke dyr som karakterer. En kan samtale om dette når man leser boken, og dermed skape forståelse og mening ut fra bokens tematikk som barna kan relatere til sin egen verden. Jeg mener dette er en svært vellykket flerkulturell bok for barn.

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Fagplan i norsk 7. trinn

Fagplan i norsk 7. trinn Fagplan i norsk 7. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål læreverk Skriftlige tekster Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Muntlige

Detaljer

Analyse av elevtekst

Analyse av elevtekst Analyse av elevtekst Beskrivelse av teksten: Teksten er en kort historie om og av ei jente, som forteller om noe selvopplevd.. Historien handler om faren hennes som fikk vondt i foten og i armen, og som

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Sensurveiledning. Isjenta. Skriv en narratologisk analyse med vekt på sammenhengen mellom innhold og form.

Sensurveiledning. Isjenta. Skriv en narratologisk analyse med vekt på sammenhengen mellom innhold og form. Sensurveiledning Oppgave 1 (50%) Isjenta. Skriv en narratologisk analyse med vekt på sammenhengen mellom innhold og form. Her er det helheten av analysen som blir vurdert. Som minstekrav må kandidaten

Detaljer

GRAMMATIKK. birgit.walter@stavanger.kommune.no

GRAMMATIKK. birgit.walter@stavanger.kommune.no Ingrid Værum Larsen GRAMMATIKK. ingrid.verum.larsen@stavanger.kommune.no birgit.walter@stavanger.kommune.no HVEM ER DERE? Kontaktlærere? Faglærere? I norsk? SNO? Barnetrinn/ungdomstrinn? Hvor mye grammatikk

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Vurderingsområder og nivåbeskrivelser

Vurderingsområder og nivåbeskrivelser Vurderingsområder og nivåbeskrivelser Rolf Fasting, dosent i spesialpedagogikk, HIOA. rolf@fasting@hioa.no Slide 1 Formålet med prosjektets fase I, og da spesielt: hva er det vi ønsker å vite noe om? Hva

Detaljer

Fagplan i engelsk 7. trinn

Fagplan i engelsk 7. trinn Fagplan i engelsk 7. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål Chapter 1 Stairs 7 Eleven skal kunne: beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap

NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Kandidat-ID: 7219 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NO-149 02/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 NO-149, H15,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen

Detaljer

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. Trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne SPRÅKLÆRING LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne lære nye spanske

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-39 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

Verbets tider til A-1

Verbets tider til A-1 Perfektum brukes for å fortelle om noe som har skjedd. Men den sier ikke når. Vi står i presens og forteller bare hva som har skjedd Verbets tider til A-1 Vi befinner oss alltid i presens når vi snakker

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Fagplan i norsk 4. trinn

Fagplan i norsk 4. trinn Fagplan i norsk 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 34-35 Muntlige tekster Samhandle med andre gjennom lek,dramatisering,samtal e og diskusjoner og praktisere regler

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn til måloppnåelse:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn til måloppnåelse: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Presentere ulike emner muntlig SKOLEÅR 2015-2016

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

Gølin Kaurin Nilsen. lærebokforfatter og lærer ved Johannes læringssenter, Stavanger golin@norsk2.no

Gølin Kaurin Nilsen. lærebokforfatter og lærer ved Johannes læringssenter, Stavanger golin@norsk2.no Gølin Kaurin Nilsen lærebokforfatter og lærer ved Johannes læringssenter, Stavanger golin@norsk2.no B1 og B2 er selvstendige nivåer. Det stilles krav om rimelig god grammatisk kontroll B1: frekvente mønstre,

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

Norsk minigrammatikk bokmål

Norsk minigrammatikk bokmål Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Uke Fagemne Læringsmål Arbeidsmåte Vurdering

Uke Fagemne Læringsmål Arbeidsmåte Vurdering Miland skole 2015-16. Årsplan i norsk for 5. trinn. Seks timer per uke. Lærer: Bjørn Ove Kjennvold. Lærebøker: Safari 5, Agora 5, Agora Øvebok, Medio A og Snipp. Digitale ressurser: Forlagets webside,

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag: Norsk År: 2012/2013 Trinn: 3.trinn Lærer: Therese Hermansen og Monica S Brunvoll Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål/ukens læringsmål Arbeidsmetode

Detaljer

BRUKE VARIERTE LESESTRATEGIER FOR Å LESE ULIKE TYPER TEKST I ULIKT TEMPO

BRUKE VARIERTE LESESTRATEGIER FOR Å LESE ULIKE TYPER TEKST I ULIKT TEMPO Periode 1 Lesing LESESTRATEGIER, s. 6-29 i LB LITTERÆRE VIRKEMIDLER, s. 30-43 i LB Uttrykke forståelse og leseropplevelse Bokslukerprisen (uke 35-45) TIDSRAMME Uke 34 38 (45) 6. KLASSE Bruke varierte lesestrategier

Detaljer

Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk?

Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk? Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk? Ingunn Nilsen Studieverkstedet 5. september 2013 Referanse: Hva er vanskelig i grammatikken? Sentrale emner i norsk som andrespråk. Ane Golden, Kirsti Mac Donald,

Detaljer

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2 1 NIVÅ A1 A2 Eksempeltekst 1 Oppgave 1, Skrive melding: Kandidaten svarer på oppgaven og skriver ved hjelp av enkle setninger og fraser en kort og enkel e-post om hva han/hun skal gjøre i helgen. Oppgave

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ 34 Sommerfortelling skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2015-16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterære tekster. På

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7 ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7 FORFATTERE: CECILIE THORSEN OG HEGE DAHL UNNERUD FORLAG: CAPPELEN DAMM MÅLENE VEKTLEGGER HVA ELEVENE

Detaljer

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsveiledning 2012 Vurderingsveiledning 2012 Fremmedspråk Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2012 Dette er en felles vurderingsveiledning for sentralt gitt

Detaljer

«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig

«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig 1 «Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig Innledning til «nivå 2» Ortografiske strategier utvikles gradvis gjennom bruk av fonografemiske og analoge strategier, økt ordkunnskap og oppmerksomhet mot

Detaljer

Uke: 5 Navn: Gruppe: G

Uke: 5 Navn: Gruppe: G Uke: 5 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Astrid Lindgren Aktiviteter og interesser Lærebok: «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan skrive en presentasjon av ei bok jeg har lest. Jeg

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Periode 1: 34-39 Kunne ha samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet. Kunne bruke språkets alfabet

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15 Obj111 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med en skriftlig oppgave innen sjangeren sakprosa/fagtekst eller skjønnlitterær tekst.

Detaljer

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale. Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet

Detaljer

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål Målark Chapter 1 Bokmål Jeg kan lese en dialog sammen med andre. Jeg kan lese og lytte til nyheter og annonser. Jeg kan lese en enkel faktatekst med mange bilder. Jeg kan lese mer avanserte faktatekster

Detaljer

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensveiledningen gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og hvordan denne skal vurderes. Veiledningen skal være kjent for elever, voksne

Detaljer

Vurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund

Vurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund Vurdering FOR læring MÅL FOR DAGEN: Jeg kan skape liv i læringsmålene Jeg kan utarbeide kriterier på ulike måter Jeg kan gi ulike former for tilbakemelding Jeg kan bruke den informasjonen jeg får i videre

Detaljer

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Grammatikkens plass i norskopplæringen

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Grammatikkens plass i norskopplæringen METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1 Metodisk veiledning Grammatikkens plass i norskopplæringen 2 Innhold Grammatikkens plass i norskopplæringen 3 Hva sier læreplanen om grammatikk? 3 Hvorfor

Detaljer

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26 INNHOLD Innledning 12 Kapittel 1: Kommunikasjon 14 Hva er kommunikasjon? 15 Kommunikativ kompetanse 15 Kommunikasjon har alltid et formål 16 Retorikk: læren om målrettet kommunikasjon 17 Konvensjoner 17

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK. Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme F. Benedikte-homme.fevolden@hioa.no

Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK. Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme F. Benedikte-homme.fevolden@hioa.no 7. OKTOBER 2014 Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK Første samling 7. 8. oktober 2014 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme F. Benedikte-homme.fevolden@hioa.no Program for dagen Presentasjonsrunde

Detaljer

NORSKPRØVEN 2014 ny muntlig prøve. Sett inn sted, dato og foredragsholder Kurs i vurdering av ny muntlig prøve, i regi av Vox

NORSKPRØVEN 2014 ny muntlig prøve. Sett inn sted, dato og foredragsholder Kurs i vurdering av ny muntlig prøve, i regi av Vox NORSKPRØVEN 2014 ny muntlig prøve Sett inn sted, dato og foredragsholder Kurs i vurdering av ny muntlig prøve, i regi av Vox Innhold Teoretisk innledning Hva er muntlige språkferdigheter? Utfordringer

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 MAL ÅRSPLAN I NORSK FOR 6. TRINN 2014/15. Utarbeidet av: Kristiane Danielsen Læreverk: Zeppelin språkbok med arbeidsbok. Zeppelin lesebok med arbeidsbok. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE

Detaljer

Kartlegging av norskferdigheter. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring www.hioa.no/nafo

Kartlegging av norskferdigheter. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring www.hioa.no/nafo Kartlegging av norskferdigheter Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring www.hioa.no/nafo Hva er kartlegging? Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

Årsplan i norsk med Zeppelin 6

Årsplan i norsk med Zeppelin 6 Bli kjent med språkboka og lesebøkene 1 Lesekurs (Lesebok 6 s. 7 29) s. 00 Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste s. 85 Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk 1 APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk Jeg har latt overskriften på dette appendikset bli sående i sin opprinnelige form, selv om jeg kun har maktet å gi et nokså usystematisk og mangelfullt innblikk

Detaljer

Årsplan Engelsk 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn Kristin Tynes Vågen

Årsplan Engelsk 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn Kristin Tynes Vågen Årsplan Engelsk 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn Lærer: Kristin Tynes Vågen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Språklæring

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2014 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her? Mål Tenkning,

Detaljer

BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM?

BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? Substantivene kan være i bestemt eller ubestemt form på norsk. Vi har noen absolutte regler for hvilken form vi skal bruke, men tre viktige distinksjoner hjelper oss også når

Detaljer

uke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal -

uke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal - 34 Bli kjent med språk-boka og leseboka Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste 34 1 Send en hilsen (Språkboka

Detaljer

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Årsplan i norsk med Zeppelin 6

Årsplan i norsk med Zeppelin 6 Bli kjent med språkboka og lesebøkene s. 4 Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste Se på forside og bakside

Detaljer

Fagplan, 6. trinn, Norsk.

Fagplan, 6. trinn, Norsk. Fagplan, 6. trinn, Norsk. Lærerverk: Ord for alt, språkbok A & B + Tekstbok. Cappelen Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August September Mål for opplæringen

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

LESING OG SKRIVING NÅR NORSK ER ANDRESPRÅK

LESING OG SKRIVING NÅR NORSK ER ANDRESPRÅK LESING OG SKRIVING NÅR NORSK ER ANDRESPRÅK Veien fra innføringsklasse til ordinære fagtimer MONICA FJELD Lese- og skriveopplæring for andrespråkselever oversikt over presentasjonen Kort presentasjon av

Detaljer

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle

Detaljer

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags

Detaljer

Verb: å plage, å mobbe, å røre, å kjenne, å løpe, å slippe, å røyke, å bade, å vaske, å danse, å snakke, å huske, å ønske, å krangle, å falle

Verb: å plage, å mobbe, å røre, å kjenne, å løpe, å slippe, å røyke, å bade, å vaske, å danse, å snakke, å huske, å ønske, å krangle, å falle Uke: 14 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Integrering Antirøykekampanje Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!» Grammatikk: Substantiver, verb 10. klassingene: HUSK KG - TEST PÅ FREDAG!!!

Detaljer

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper. PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK LOKAL LÆREPLAN I NORSK 3.-4. TRINN MUNTLIGE TEKSTER metoder og arbeidsmåter 1. handle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler - lytte til andre

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34- UKE 39 Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye språket

Detaljer

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan

Detaljer

INDUKTIV METODE. Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013

INDUKTIV METODE. Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013 INDUKTIV METODE Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013 1 To funksjoner: Å instruere Å framheve Induktiv metode: Ta utgangspunkt i en språklig aktivitet alle kan klare Utlede regler/kunnskap/forståelse

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013 Lokal læreplan i fremmedspråk Sunnland skole 2012-2013 Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Undersøke likheter og

Detaljer

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver Årsplan i norsk for 2.trinn 20142015 Faglærer Yngve Henriksen Kompetansemål etter 2.årstrinn Ulike tema, delmål og arbeidsformer brukes på veien mot kompetansemålene fra K06 Muntlig kommunikasjon Skriftlig

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer