[Betabarn, -et; -a: barn som tester ut produkter før de er ferdig utviklet] Definisjon utformet av prosjektgruppen

Transkript

1 Betabarn [Betabarn, -et; -a: barn som tester ut produkter før de er ferdig utviklet] Definisjon utformet av prosjektgruppen Av Beate L. Aakerøy, Vestfold fylkesbibliotek Et samarbeidsprosjekt om utvikling av barneavdelingene i bibliotekene Vestfold fylkesbibliotek Horten bibliotek Sandefjord bibliotek Tønsberg og Nøtterøy bibliotek 1

2 Innholdsfortegnelse Organisering 3 Prosjektets mål. 3 Prosessen.. 4 Hovedresultater 5 Biblioteklokalene 3 Nye medier 7 Læringsstiler 7 Fleksibelt, kostnadseffektivt og med overføringsverdi.. 9 Ulike målgrupper.. 10 Horten bibliotek 11 Sandefjord bibliotek.. 13 Tønsberg og Nøtterøy bibliotek 15 Veien videre 16 Noter 17 Lenker. 17 Kontaktinformasjon.. 17 Vedlegg 2

3 Prosjektet Betabarn kom i gang på initiativ fra Vestfold fylkesbibliotek våren 2007, og prosjektet ble i hovedsak avsluttet i Bakgrunnen for prosjektet var at fylkesbiblioteket helt konkret ønsket å teste ut bruk av digitale medier og ulike læringsstiler i bibliotek, samt designe og nytenke et bibliotekrom som skulle virke inviterende og spennende for barn. Prosjektet fikk tre samarbeidspartnere: Sandefjord bibliotek har deltatt i prosjektet med sitt Eventyrrom, som ligger i tilknytning til barneavdelingen. Horten bibliotek hadde fått et nytt rom i tilknytning til sin barneavdeling, og ble med inn i prosjektet for å utvikle dette rommet. Fra september 2007 kom Tønsberg og Nøtterøy bibliotek med i prosjektet, med et spesielt fokus på universell utforming og tilgjengelighet i barneavdelingen. Hele barneavdelingen var her med i prosjektet, og ikke bare ett enkelt rom som hos de to andre. Organisering Prosjektet har vært organisert med en styringsgruppe som prosjekteier. Her har avgjørelser angående prosjektets innhold, finansiering og framdrift blitt fattet. Styringsgruppa har bestått av biblioteksjefene ved de tre folkebibliotekene og fylkesbiblioteksjefen. Prosjektgruppa har hatt ansvar for gjennomføring av prosjektets mål innenfor de rammene som styringsgruppa har fastsatt. Prosjektgruppa har også hatt ansvar for å drive intern informasjon om prosjektet i egen organisasjon. Prosjektgruppa har hatt månedlige møter. Disse har med hensikt blitt lokalisert til de ulike bibliotekene slik at deltakerne har kunnet bli kjent med hverandres bibliotek og de lokale utfordringene, og på den måten lettere kunnet bidra med løsninger også inn i de andre bibliotekene. Prosjektgruppa har bestått av: Inger Wall og Knut Hellum (Horten bibliotek). Fra overtok Jan-Egil Holter-Wilhelmsen som prosjektansvarlig i Horten. Thorild W. Solem og Anne Grethe Larsen (Sandefjord bibliotek) Hilde Ditmansen (Tønsberg og Nøtterøy bibliotek) Beate L. Aakerøy (Vestfold fylkesbibliotek, prosjektleder) Prosjektets mål Prosjektet valgte å fokusere på følgende tre områder: Utvikling av biblioteklokalene. Å ta i bruk nye medier. Å legge til rette for ulike læringsstiler. I tillegg la vi vekt på å utvikle og ta i bruk fleksible løsninger som skulle være kostnadseffektive å oppdatere, vedlikeholde og endre. Det var også viktig for oss at de ulike elementene i prosjektet skulle ha overføringsverdi til folkebibliotek, skolebibliotek og barnehagebibliotek. For hele prosjektbeskrivelsen, se vedlegg 1. 3

4 Prosessen Siden Betabarn var et samarbeidsprosjekt la vi hele tiden vekt på å dele med hverandre når det gjaldt gode ideer, erfaring og kompetanse, samt at vi bistod hverandre med å utvikle det enkelte bibliotek til å oppnå et best mulig resultat. Men vi var også klare på at vi hadde behov for å supplere vår bibliotekfaglige kompetanse med annen fagkompetanse. For å kunne oppfylle målet til prosjektet innså vi at vi ville trenge kompetanse på områder som digital formidling, interiør og innredning. Vi gikk derfor aktivt inn for å finne relevante eksterne aktører og samarbeidspartnere som kunne bidra med faglig tyngde der vi trengte det. Vi prioriterte også å besøke bibliotek og andre institusjoner både i Norge, Sverige og Danmark for å skaffe oss relevante nettverk og kompetanse, og vi var på følgende studieturer: På studietur til Danmark for å få inspirasjon og gode ideer! Fra venstre: Knut Hellum, Anne Grethe Larsen, Thorhild Westrum Solem og Inger Wall. Danmark (Århus, Frederikshavn, Hjørring) Hovedfokus: Det interaktive børnebibliotek. Børnebibliotek som eksperimentarium Sverige (Kungälv, Göteborg, Kungsbacka, Gislaved og Falkenberg) Hovedfokus: Eplebibliotek Mars Express Føynland skole på Nøtterøy. Hovedfokus: Skolen har jobbet veldig bevisst i forhold til ulike læringsstiler, og har mange gode og konkret løsninger på dette. Kongsberg bibliotek Hovedfokus: Devoteklab og energilab. Eksterne kompetansemiljøer I løpet av prosjektperioden var vi i kontakt med flere ulike kompetansemiljøer, både innen fylket og lokalt i den enkelte kommune 2 Av disse var det Sandnes Media og Tone Nærø som vi valgte å jobbe mest sammen med. Sandnes Media Sandnes Media er et animasjons- og designstudio som lager filmer, design, trykksaker og interaktive løsninger. Sandenes Media leverte forslag til løsning for bibliotekene i desember Forslagene representerte en helhetlig tilnærming til løsning, både med digitale og ikke-digitale elementer samt med mulighet for å utvide tjenestene til bruk på internett (animert). Det forelå også tanker om hvordan man kunne bruke elementer fra de tre løsningene til en felles univers, til bruk i en felles synliggjøring i Vestfold. 4

5 Konseptet de bygde på var: Superhelter / miljøhelter (Horten) Bokfolket (Sandefjord) Askeladden (Tønsberg og Nøtterøy bibliotek) De tre bibliotekene i prosjektet valgte i ulik grad å videreutvikle samarbeidet med Sandnes Media. Sandefjord bibliotek og Horten bibliotek valgte å gå inn på deler av løsningen, mens Tønsberg og Nøtterøy bibliotek valgte ikke å gjøre dette. Interiørarkitekt I løpet av prosjektet fikk vi mange ideer om utvikling av biblioteklokalene, og vi følte derfor et behov for å knytte til oss noen med interiørfaglig kompetanse som kunne hjelpe oss å sortere tankene og jobbe fram en helhetlig løsning i forhold til belysning, møblering, tekstiler og farger. Vi ønsket at interiørarkitekten skulle ivareta et helhetlig perspektiv på utforming av lokalene, inkludert plassering av digitale produkter levert av andre samarbeidspartnere. Interiørarkitekt Tone Nærø ble engasjert til dette arbeidet. Hun hadde tidligere erfaring med innretning av biblioteklokaler, blant annet fra Tønsberg og Nøtterøy bibliotek (1992) i tillegg til at hun jobbet med innredning av nytt bibliotek for Høgskolen i Vestfold. I løpet av sommeren 2008 leverte Nærø forslag til innredning av samtlige bibliotek, inkludert plantegninger og perspektivtegninger. I forbindelse med dette var det flere møter med interiørarkitekten og bibliotekene hvor man sammen gjennomgikk og justerte forslagene. Tegninger fra Tone Nærø med forslag til utforming av en egen ungsone i Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Hovedresultater Biblioteklokalene Fra prosjektbeskrivelsen: Lokalene skal utvikles til å virke inviterende, stimulerende og attraktive og gjøre biblioteket til et sted hvor barn og unge ønsker å oppholde seg. Estetiske, harmoniske, funksjonelle og godt gjennomtenkte lokaler er viktige også for barn og unge, og et hovedmål i prosjektet var derfor at biblioteklokalene skulle utvikles til å virke inviterende, stimulerende og attraktive for denne målgruppen. Vi så tidlig i prosjektet de mange mulighetene som lå i å regissere bibliotekrommet annerledes og mer spennende i forhold til hva vi tradisjonelt gjør. Ikke minst ble vi inspirert gjennom våre studieturer og besøk hos andre bibliotek. I denne prosessen var det også nyttig å få innspill fra interiørarkitekten, og hun utfordret oss blant annet på møblering, skilting, fargebruk og med et helhetlig blikk på lokalet. En av ideene som vi tok med oss var tanken å skape ulike soner (rom-i-rommet) til en definert bruk eller målgruppe. Dette kan gjøres blant annet ved hjelp av møblering og belysning. I løpet av prosjektperioden utviklet alle de tre bibliotekene ulike former for rom-i-rommet konsepter. 5

6 Et eksempel er Ung-sonen i Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Bibliotekets barneavdeling består av ett stort rom og favner et aldersspenn fra 0 13 år. Det var en stor utfordring å skulle regissere rommet slik at alle de ulike aldersgruppene skulle kunne føle seg hjemme. Det ble laget en egen sone for åringene gjennom at man slanket vekk noen bokreoler og laget en klart avgrenset sone med sofa og møblering, PCer, dataspill og ulike bøker og media tilpasset aldersgruppen. Ung-sonen er blitt en suksess, og man ser i dag at den blir mer brukt av målgruppen enn tidligere, også kombinert med at det er tilgjengelig dataspill i denne sonen. Et annet eksempel er at man laget tre nye smårom (tidligere lagerrom) i Sandefjord bibliotek. I disse rommene har man valgt å legge vekt på henholdsvis lek (klatrestativ i form av hvalbåt), en grotte med stjernehimmel og lyddusj samt en eventyrkrok med god sofa hvor man sitte og lese bøker. Vi erfarte at det å lage soner i biblioteket ikke nødvendigvis må koste mye, og at det kan gi en god effekt i forhold til hvordan bruken av rommet oppleves for målgruppene. Også bruk av belysning kan gi spennende effekter og muligheter i et bibliotekrom uten at det må medføre de helt store kostnadene. For eksempel gir dimming av lys mulighet til å skape ulike stemninger i et rom, noe som kan benyttes blant annet i forbindelse med eventyrstunder. En grotte skaper et spennende rom-i-rommet i Sandefjord bibliotek. Et spennende eksempel på bruk av belysning er montering av en lysslynge i Sandefjord bibliotek. Barna kan krabbe inn i en liten grotte hvor de kan ligge på en saccosekk og høre på en lyddusj mens de ser på stjernehimmelen over seg. Barn bruker mye farger, og vår tanke i prosjektet var derfor at en mer bevisst bruk av farger i biblioteklokalene ville kunne ha en god effekt for målgruppen. Dette gjaldt i forhold til selve rommet (maling tak, vegger), gulvet, samt møblering og andre effekter. Interiørarkitekten hjalp oss til å bli dristigere med fargebruken, samtidig som helheten og harmonien i rommet ble tatt vare på. Alle bibliotekene fikk forslag til ulike fargekombinasjoner som resulterte i at rommene fikk et løft rent visuelt. Møblene i Tønsberg og Nøtterøy bibliotek ble valgt i en klar blå- og rosafarge som matchet resten av fargene i bibliotekene. Fargene valgt på sofaen i Ungsonen gjør at den synes knallgodt i terrenget! Når det gjelder møblering og innredning var utgangspunkt ulikt for bibliotekene. Horten hadde et nytt lokale som skulle møbleres fra bunnen av. Både Sandefjord bibliotek og Tønsberg og Nøtterøy bibliotek ønsket å beholde noen av de gamle møblene samtidig som man også ønsket noe nytt. Møbleringen ble sterkt påvirket av målsettingen om bevisst å legge til rette for ulike læringsstiler i biblioteket, noe som gav seg utslag i ulike sittegrupper og læringsmiljøer. Sofa som synes i terrenget. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. I Sandefjord bibliotek valgte man å beholde de gamle møblene til barna, og investerte heller i nytt bord 6

7 og nye stoler for de voksne da man vurderte at det var størst behov for dette. Resultatet ble et løft for hele Eventyrrommet, med pene og funksjonelle møbler til glede for både store og små. Nye medier Fra prosjektbeskrivelsen: Ved å ta i bruk nye medier og legge til rette for ulike læringsstiler vil bibliotekene åpne opp for integrering av nye brukergrupper, et eksempel er barn med fremmedspråklig bakgrunn. Vårt utgangspunkt var at vi antok at bruk av nye medier og interaktivitet ville være med å gjøre biblioteket til et mer attraktivt og spennende for barn og unge. Noe av det vi jobbet med var derfor hvordan ulike digitale og interaktive løsninger kunne implementeres i bibliotekrommet på en god måte. Underveis hadde vi flere ideer til hvordan vi kunne ta i bruk nye medier i bibliotek, blant annet digitale bildebøker, interaktiv globus, infotavle og digitalt spill og lek i biblioteket. Vi fikk prosjektmidler av Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM) til å gjennomføre sistnevnte prosjekt (digitale spill og lek i biblioteke, Digiteket), med et fokus på å integrere dataspill og interaktivitet i bibliotekrommet. Dette delprosjektet er konkret knyttet opp til Sandefjord bibliotek og skal formelt avsluttes i løpet av mai Digiteket vil derfor ikke bli nærmere omtalt i denne rapporten, men vil få egen rapportering når denne prosjektperioden er over. Konkret bidro Betabarn-prosjektet til en økt bruk av digitale medier i bibliotekene. Noen eksempler: Animasjonsmaskin i Horten bibliotek, utarbeidet i samarbeid med Sandes Media. Animasjonsmaskinen brukes av barn og unge til å lage animasjonsfilmer, og ble umiddelbart svært populær også blant mange som tidligere ikke brukte biblioteket. Den har blitt et kreativt og annerledes innslag i barneavdelingen. Installering av dataprogrammet Starry Night i Horten bibliotek. Som en del av fokuset på natur og miljø valgte Horten bibliotek å kjøpe et avansert dataprogram hvor man virtuelt kan reise i galaksene. En egen PC er avsatt til dette formålet. Bruk av digitale rammer i Horten bibliotek hvor man viser bilder og informasjon. Lyddusj i Sandefjord bibliotek hvor de minste barna kan høre lydbøker og barnemusikk. En egen spill-sone med dataspill i Tønsberg og Nøtterøy bibliotek som del av ung-sonen. Læringsstiler Læringsstiler har hatt et spesielt fokus i skolen de senere årene både i forbindelse med planleggingen av undervisningen og ved utforming av skolens lokaler. Men vi mente at læringsstiler også kan være relevant for bibliotekene, og ønsket å legge til rette for ulike læringsstiler og sansepreferanser i selve bibliotekrommet og gjennom ulike typer bibliotektjenester til barn og unge. Teorien om læringsstiler underbygges av mange års forskning, og resultat viser at så nær som alle lærer 7

8 bedre med egen læringsstil. Det er to hovedstiler, analytisk og holistisk. Men også sansepreferanser spiller inn på hvordan vi lærer. Fire sanser som er avgjørende for innlæring er: Den visuelle (syn) Den auditive (hørsel) Den taktile (ta og føle med fingrene) Den kinestetiske (bevegelse med hele kroppen). I tillegg virker ulike stimuli inn på læringssituasjonen, for eksempel sosiologiske, fysiologiske, følelsesmessige, psykologiske og miljømessige stimuli. Det er først og fremst de miljømessige stimuli som lys, lyd, temperatur og design vi ønsket å ta med inn i planleggingen og innredningen av barnebiblioteket. Disse forholdene handler om å skape rom hvor alle vil finne et sted de trives, hvor de kan konsentrere seg, være sosiale eller leke. Tradisjonelt har folkebibliotekenes lokaler vært tilpasset den visuelle læringsstilen, til dels også den auditive. Vi syntes det var spennende å foreta en utprøving også av andre læringsstiler og sansepreferanser i bibliotekrommene. Studieturen til Føynland skole på Nøtterøy var en øyeåpner i forhold til hvordan dette kan gjøres i praksis. Her så vi mange gode eksempler på hvordan det kan legges til rette for ulike læringsmiljøer, og hvordan man la til rette for at alle sanser i større grad ble tatt i bruk. Noen av de tankene og ideene vi tok med oss derfra: Viktig med mulighet for å kunne dimme lys for å skape ulik atmosfære i rommet. Små barn er mye mer visuelle enn de er audititive. Å lage visuelle signaler på hvordan ting skal benyttes. Et eksempel er å lage skilt med både foto og tekst. Bilder, kart, skilt osv var alt hengt opp i barnehøyde. Ulike sittegrupper og sittemiljøer. Stillekrok i klasserom. Alt er hengt opp i barnehøyde! Rektor ved Føynland skole, Berit Wiborg-Thune, viste oss rundt på skolen. I samarbeid med blant annet interiørarkitekten la vi vekt på å skape ulike miljøer og læringsstiler i biblioteket. Vi ville ha noe som inviterte til lek og aktivitet, mens andre deler av biblioteket skulle invitere til stillhet. Vi tok også inn over oss at noen foretrekker å lese mens de ligger, mens andre igjen vil sitte i sofa, en god stol eller kanskje på en barkrakk. Et konkret resultat på bruk av læringsstil er kosekroken i Horten bibliotek. Her har man satt noen saccosekker på gulvet sammen med en lav hylle med tegneserier. Hylla markerer at dette er en egen sone i rommet, og både medievalget og møbelvalget inviterer tydelig til at her er det lov å slappe av og kose seg. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek valgte å sette en flott og fargeglad sofa i ung-sonen, og sofaen ble plassert med ryggen til resten av avdelingen. Her kan man kan sitte med venner, eller lese, og få være litt avsondret fra resten av biblioteket. Sandefjord bibliotek valgte også å sette en sofa feil vei - med ryggen til resten av rommet - for å markere et skjermet område. Og det morsomme er at et såpass enkelt grep har vist seg å fungere i praksis. Besteforeldre sitter i sofaen og leser bildebok sammen med barnebarnet, samtidig med at andre barn herjer i hvalskuta, noen sitter ved bordet og tegner og andre leker med spill, og alt foregår i 8

9 det samme rommet. Andre eksempler på læringsstil i bibliotekene: Bruke av ulike typer sittegrupper (barkrakker, sofaer, madrasser). Bruk av soner for ulike aktiviteter, for eksempel stille-soner og aktivitets-soner. Skilting ved hjelp av både tekst og bilder (inspirasjon Føynland skole). Bruk av andre sanser i opplevelse og læring (for eksempel lyddusj og sanseleker). Bruk av ulik belysning. Fleksibelt, kostnadseffektivt og med overføringsverdi Fra prosjektbeskrivelsen: Det vil bli lagt vekt på å utvikle og ta i bruk fleksible løsninger som vil være kostnadseffektive å oppdatere, vedlikeholde og endre. De ulike elementene i prosjektet skal ha overføringsverdi til folke-, skole- og barnehagebibliotek. Fleksibilitet En av de grunnleggende tankene i Betabarn-prosjektet var at løsningene som ble utviklet skulle være fleksible og gjerne ha flere bruksmåter. Dette betydde ikke at det man kjøpte ikke skulle ha kvalitet og varighet, men at det skal være mulig å benytte det man kjøpte på en fleksibel måte, for eksempel ved at møbler skulle kunne stables, ha hjul etc. I fleksibilitet tenkte vi også at det skulle være enkelt å endre. Eksempler på fleksible løsninger: I Sandefjord bibliotek valgte man å dekorere en vegg med Bokfolket. Veggen fungerer godt, men er også enkel å male over dersom man siden skulle ønske en annen funksjon eller uttrykk her. Horten bibliotek valgte tema på sitt rom til å være natur og miljø, blant annet med fokus på verdensrommet (derav navnet på rommet, Verdensrommet ). Tematikken i rommet kan imidlertid enkelt endres hvis man siden skulle ønske å fokusere på et annet tema, noe som gir stor fleksibilitet i bruk av rommet. Noen av de løsningene vi kom fram til i prosjektet var likevel mindre fleksible, dette gjaldt først og fremst installasjonene, som Fiske-Frank (eksponeringsfigur) i Horten og hvalbåten i Sandefjord. Disse er i hovedsak tenkt med én eller få funksjoner. Et utsnitt av veggdekoren med Bokfolket i Sandefjord bibliotek. Kostnadseffektivt Vi var også bevisst at det oftest er begrensede midler i bibliotekene til å drive utviklingsarbeid, og det var derfor viktig for oss å forsøke å finne løsninger som ikke var for dyre. Det har generelt vært mye god gjenbruk i prosjektet, og både bokreoler, eksponeringsmateriell og datamaskiner som allerede fantes i biblioteket har blitt benyttet i en ny kontekst. På denne måten har man funnet gode bruksmåter for gammelt materiell, og kunne i stedet sette inn midlene der det var 9

10 mest behov for dette. Man har også hele tiden måtte vurdere når det var nødvendig å bruke profesjonelle eksterne og når man kan benytte egne eller kommunale ressurser. En av utfordringene var at det i noen tilfeller på grunn av tidspress ble enklere å kjøpe ferdiglagde og dyre løsninger enn å ta seg tid til å utvikle og utprøve løsinger på egenhånd. Samtidig vil som oftest løsninger laget av profesjonelle aktører ha en kvalitet og en utforming som er med og løfter prosjektet, og som kan bidra til at målgruppen opplever biblioteket som et spennende sted å være. Overføringsverdi Gjennom Betabarn har vi villet inspirere andre barnebibliotek til å drive utviklingsarbeid generelt, og å ta i bruk konkrete ideer og produkter som har blitt utviklet gjennom vårt prosjekt. Ikke alt som fenger behøver å koste mye penger. Her to gode venner i Sandefjord bibliotek. Det har blitt laget et nettsted for prosjektet hvor vi fortløpende har lagt ut informasjon og praktiske resultater fra de tre bibliotekene. Det har også blitt sendt ut informasjon om prosjektet på nasjonale biblioteklister, samt at Betabarn flere ganger har blitt presentert både på lokale møter i fylket og på nasjonale konferanser. Som en direkte konsekvens av Betabarn-prosjektet arrangerte vi i 2009 en nasjonal 2-dagers konferanse på Oseberg kulturhus i Tønsberg (Trollkrittet konferanse om barn og kultur). Mer enn 160 personer deltok, og flere av både deltakere og foredragsholdere var fra våre naboland Sverige og Danmark. Ulike målgrupper Fra prosjektbeskrivelsen: Ved å fokusere på ulike målgrupper / aldersgrupper i de tre bibliotekene har vi sikret en god alderspredning i prosjektet. Horten bibliotek: Sandefjord bibliotek: Tønsberg og Nøtterøy bibliotek: 9 14 år 0 8 år 0-14 år Prosjektet dekker til sammen aldersgruppene fra 0 14 år. Dette har konkret gitt seg utslag i hva slags løsninger de tre bibliotekene legger vekt på å utvikle i med hensyn til både møblering, farger, bruk av nye medier med mer. Vi synes det har vært en styrke for prosjektet at de tre bibliotekene har hatt ulik målgruppe med hensyn til alder. Selv om alle bibliotekene har hatt en felles målsetting i prosjektet, så medførte likevel den lokale forankring i eget bibliotek og kommune ulike løsninger, både i forhold til utforming av lokalene og hva slags innhold og verktøy som ble benyttet i formidlingen. Når det gjelder andre målgrupper, som for eksempel barn med annet morsmål enn norsk, har dette fokuset ligget implisitt i tenkingen bak innføringen av ulike læringsstiler og bruk av nye medier. Dette gjelder også barn med behov for spesielt tilrettelagte medier, som Tønsberg og Nøtterøy bibliotek har hatt et spesielt fokus på. 10

11 Horten bibliotek Av Jan-Egil Holter-Wilhelmsen, avdelingsleder for barneavdelingen Hvorfor valgte biblioteket å bli med i prosjektet? Horten bibliotek fikk et ekstra rom i tilknytning til barneavdelingen og var usikre på hva rommet skulle brukes til. Da biblioteket fikk høre om prosjektet ønsket vi å være med, siden dette ville hjelpe oss med å utvikle rommet. En stor del av prosjektet var å forsøke å tenke i nye baner, noe vi ønsket med vårt nye rom. Vi ønsket å fokusere på målgruppen 8-14 år. Dette har vi gått litt bort i fra siden vi har sett at både yngre og eldre barn finner veien inn dit og trives godt der. Vi Slik så Verdensrommet i Horten bibliotek ut før prosjektet startet. ønsket også å se etter samarbeidspartnere i Horten kommune. Hvilke konkrete endringer har skjedd i biblioteket mot målgruppen gjennom prosjektet? Den største endringen har vært vårt nye rom, som vi kaller for Verdensrommet. Rommet ble pusset opp med ny maling på veggene og nye lys i taket. Til å velge ut fargene fikk vi hjelp av interiørarkitekt Tone Nærø. Vi ønsket farger som både var nøytrale, men likevel fenget vår aldersgruppe (8-14 år). Vi delte opp belysningen i to deler, den ene delen består av vanlige lamper med lysrør for mest mulig lys, og den andre delen består av flere lavthengende lamper på flere punkter i rommet. Dette gjør at vi har mulighet til å variere belysningen på rommet, uten å måtte installere dimmere. Av møbler og lignende kjøpte vi inn saccosekker, kontorstoler, tre nye PC-er, en stor TV og nye stoler i en annen farge enn det vi har i resten av biblioteket. Verdensrommet skal være et rom som skiller seg ut fra resten av biblioteket. Derav forskjellene i farger på møbler og vegger, og forskjellen i belysning. En del av prosjektet gikk ut på det digitale, derfor gikk vi også til innkjøp av nye PC-er til rommet. Her ligger det mange programmer for forskjellige aldersgrupper. Programmene faller i flere kategorier, rene spill, pedagogiske spill, bildebehandlingsprogrammer, 3D-tegneprogram og veldig enkle programmerings - program. Felles for alle programmene er at de alle er gratis og lette å laste ned fra internett. Saccosekkene ble anskaffet fordi vi ønsket oss et avslapningshjørne i rommet. Her står det to saccosekker og en hylle med tegneserier, skjønnlitteratur osv. En PC og et program skiller seg fra de andre i rommet. Denne er koblet til den store Tv-en og vi har installert programmet Starry Night på den. Starry Night er et astronomiprogram hvor man kan se på stjernene, stjernetegnene, kometer, planeter osv. Alt er basert på bilder tatt med teleskop og fra satellitter og lignende var astronomiåret og dette lå bak vårt valg om å kjøpe dette programmet. Verdensrommet har også fått to installasjoner. Fiske-Frank, som den ene heter, forestiller en mann som holder en fiskestang (med en fisk hengende på). Denne figuren er stor og har mange rom i seg. Noen har vi satt pleksiglass foran, mens andre er uten. Dette gjør at vi både kan stille ut ting som ikke tåler så mye og ting som barna kan ta på og leke med. Fiske-Frank var en del av miljøheltene, en tidlig idé i Betabarnprosjektet, som etter hvert forsvant. Vi bestemte oss likevel for å anskaffe denne installasjonen fordi vi ønsket oss et litt utradisjonelt utstillingssted. Den andre installasjonen er en animasjonsfigur. Figuren skal forestille en person som ligger på magen med hodet støttet på hendene og føttene i været. Figuren 11

12 inneholder et webkamera koblet til en pc og en touchskjerm. Sandnes Media, som har laget begge installasjonene, har laget et program som heter Klikk hvor man lett kan lage animasjonsfilmer. Ryggen av figuren blir da scenen hvor man setter deltakerne i filmen. Vi fant ut ganske tidlig at vi ønsket muligheten for å lage animasjonsfilmer, men vi ønsket et fast sted for dette istedenfor en animasjonskoffert. I samarbeid med Sandnes Media bestemte vi oss for å få laget denne figuren. Terrariet på Verdensrommet er også en stor forandring. Dyrene i terrariet blir skiftet ut med jevne mellomrom, og så langt har vi hatt kneler, eremittkreps, sirisser og afrikanske tusenbein der. Siden vårt tema for rommet, i hvert fall for øyeblikket, er natur og miljø ønsket vi å ha et levende innslag i rommet. Valget falt på et terrarium siden det er færre av barna som har sett de dyrene vi kan ha i det, enn som har sett for eksempel et akvarium. Digitale rammer har også blitt kjøpt inn. Vi bestemte oss for å kjøpe digitale rammer slik at vi skulle ha mulighet til å endre innholdet når vi selv ønsket det. På disse rammene kan vi ha bilder laget av barna, bilder tatt ute, bilder tatt av alger og lignende tatt gjennom mikroskop osv. Hvilken effekt har endringene hatt på brukerne? Vi har ingen statistikk som viser hvilke endringer Betabarnprosjektet har hatt på våre brukere. Samtaler med flere brukere, både voksne og barn, tyder på at de er veldig fornøyde med de endringene vi har gjort. Flere lærere har gitt uttrykk for at de syns Verdensrommet er perfekt for klassebesøk, og mange foreldre kommer gjerne med barna for å se på dyrene vi har i terrariet. Vi har også erfart at flere barn kommer etter skoletid og gjør leksene sine på Verdensrommet, og flere har gitt tilbakemelding om at de liker å gjøre lekser der inne siden de kan sette på musikk hvis har lyst. En gutt på 11 år utbrøt etter et klassebesøk: Dette er sånn et bibliotek skal være!. Flere av de andre elevene sa seg helt enige. Hvilken effekt har prosjektet hatt på de ansatte i biblioteket? Intern skepsis har ikke vært et problem ved Horten bibliotek, her har de ansatte syntes at prosjektet har vært veldig spennende. Både de som jobber i direkte tilknytning til Verdensrommet og de som ikke har så mye med det å gjøre har vært enige om at det har vært et løft for biblioteket. Betabarn-prosjektet har ført til at de ansatte har måtte anskaffe seg ny kunnskap, både når det gjelder teknologi og annet. Nye programmer og installasjoner gjorde det nødvendig å lære seg ny teknologi, og anskaffelsen av dyrene gjorde at vi måtte lære oss å ta vare på disse. Siden dette er dyr ingen av oss har hatt noe med tidligere, var det mye nytt som måtte læres der også. Nettverket som har oppstått gjennom prosjektgruppen til Betabarn-prosjektet har også hatt en positiv effekt. Det å skaffe kontakter hos andre bibliotek, og da spesielt barnebibliotek, har vært veldig nyttig. Både under dette prosjektet og videre under andre prosjekter. Hva har prosjektet betydd for deg personlig? For meg personlig har dette prosjektet betydd mye. Jeg har utvidet nettverket mitt i Vestfold med flere barnebibliotekarer, noe som har vært til stor hjelp. På grunn av dette prosjektet har jeg holdt foredrag på bl.a. konferansen Ung 3.0, noe som var en helt ny erfaring for meg. Jeg har lært en hel del under dette prosjektet, om alt fra hvordan effektivt jobbe med et prosjekt til hvordan forholde meg til leverandører uten om de vi vanligvis har kontakt med. Erfaringene har vært mange og varierte, og det har vært et 12 Animasjonsmaskinen har blitt svært populær. Bibliotekar Knut Hellum gir god hjelp.

13 spennende prosjekt å jobbe med. Hvilke muligheter ser dere for fortsatt utvikling i barneavdelingen? Prosjektet vil bli utviket videre her hos oss. Vi anser dette for et evighetsprosjekt. Verdensrommet skal, i teorien i hvert fall, endres så ofte vi kan. Selv om selve temaet ikke skal endres så ofte, så ønsker vi å kontinuerlig utvikle innholdet i rommet. Håpet er at barna som bruker rommet vil undre på om vi har forandre noe siden sist de var der osv. Vi ønsker ikke at rommet skal bli statisk og kjedelig, men flytende og i forandring. Vår største utfordring er å ha tid til å gjøre disse forandringene vi ønsker. Den daglige driften av et barnebibliotek tar tid, og det er våre lånere som må være vårt hovedfokus, dessverre betyr dette at det kan være vanskelig å ha tid til forandringene i Verdensrommet. Sandefjord bibliotek Av Thorhild Westrum Solem, avdelingsleder for barneavdelingen Hvorfor valgte biblioteket å bli med i prosjektet? Da Vestfold fylkesbibliotek spurte om vi ville være med i Betabarn-prosjektet, hoppet vi nesten i taket av glede! Vårt gamle Eventyrrom var så absolutt modent for fornying. Med gamle møbler fra den tid biblioteket var nytt (1975) og uten økonomiske utsikter til særlig forbedring i overskuelig fremtid, var deltagelse i et så spennende prosjekt et kick og et løft for både biblioteket og de ansatte. Hvilke konkrete endringer har skjedd i biblioteket mot målgruppen gjennom prosjektet? Det «gamle» Eventyrrommet var et relativt kjedelig rom på ca.70 m2. Der har vi våre bildebøker og vi har eventyrstunder, Lek og moro på hvalskuta i Sandefjord bibliotek. skoleklasser og andre arrangementer. I tillegg hadde Eventyrrommet to lagerrom på 3 m2 hver, med skyvedører til taket, og et lite rom på ca.1 ½ m2 som rommet en stor massiv foldedør. Det første vi gjorde var å rive ut foldedøra og fjerne de store skyvedørene foran lagerrommene. Rommet forandret utseende momentant! Vi har tidligere hatt samarbeid med Sandnes media AS, og det var naturlig å la deres streker og farger gli fra hovedrommet videre inn i Eventyrrommet. De dekorerte begge lagerrommene og bygde en båt som fungerer som klatrestativ og inspirasjon til mange spennende sjørøvertokt. Båten er plassert i det ene lagerrommet, mens det andre er malt som en eventyrverden med bokfolket som beboere. Her står det også en skinnsofa med pledd og puter og inviterer til en hyggelig lesestund. Sofaen er plassert med rygget til det store rommet for å skape et rom i rommet. Det minste rommet malte vi himmelblått. I taket ligger en lysslynge som illuderer stjernehimmel. På gulvet har vi en stor blå saccosekk og bak lysslyngen har vi en lyddusj knyttet opp mot en mp3-spiller hvor det hele tiden surrer og går barnesanger og snutter fra lydbøker. Tanken var at dette skulle bli en grotte å krype inn i. Det ble ordnet ved at Dekorima laget en «fjellvegg» med utskåret åpning. 13

14 De aller fleste gamle møblene ble kastet ut, og nye bord og stoler til de voksne ble kjøpt inn. Det samme var tilfellet med bord til barna. De gamle trehvite barnestolene var derimot solide og bra, så de ble spart. Et lekekassetog med nye treleker og lego, puslespill, konvekst og konkavt speil og en vegglabyrint er også med på å gjøre rommet innbydende og attraktivt. To av veggene i Eventyrrommet er rustrøde mursteinsvegger. Den tredje veggen er vinduer, og hovedfargen som går igjen i de nymalte rommene er blått i forskjellige nyanser. I tillegg Stinn brakke i barneavdelingen! På åpningsdagen for er alle bildebokkassene trehvite, og det nyoppussede Eventyrrommet i Sandefjord bibliotek det samme er barnestolene. For å brekke opp fargeinntrykket er voksenstolene og barnebordet rødt. Materialvalget er også bevisst. En skinnsofa er lett å tørke av hvis barn søler mat eller drikke. Bordflatene er linoleumlaminat og også lette å holde rene. Det er bevisst valgt solide, men ikke for dyre møbler. Møblene skal tåle en trøkk, men ikke være så dyre at de ikke på sikt kan byttes ut. Hvilken effekt har endringene hatt på brukerne? Vi har ikke statistikk å vise til, men vi er ikke i tvil om at bruken av rommet har økt. Barnehagene bruker rommet rett og slett som et utfluktsmål. De leker, leser, låner bøker og spiser nistematen sin der. Vi ser barna styrter inn på Eventyrrommet når de kommer og er i gang med leken umiddelbart. Tilbakemeldingene er udelt positive: Kjempefint rom! Det fineste biblioteket vi har vært i! Jeg vil ikke hjem, jeg vil ikke hjem!! Hvilken effekt har prosjektet hatt på de ansatte i biblioteket? De ansatte på biblioteket har vært udelt positive, også ansatte på andre avdelinger. Alle har støttet prosjektet, vært interessert og nysgjerrige på hva som skjer. For oss som har jobbet med prosjektet har samarbeidet gitt oss mye ny og nyttig kontakt i bibliotekmiljøet i Vestfold. Vi sitter ikke lenger mer eller mindre alene på hvert vårt bibliotek, men føler at vi har blitt en del av en større enhet. Vi har fått et nettverk som er av uvurderlig verdi for et videre samarbeid. Vi har fått økt kunnskap om hvordan et slikt samarbeid fungerer. Både på godt og vondt. Vi har absolutt hatt en kompetanseheving hos de involverte. Både i forhold til studieturene vi har vært på, men også gjennom selve prosessen ved prosjektet. Dette har vært en udelt positiv opplevelse! Hva har prosjektet betydd for deg personlig? Oppgraderingen av Eventyrrommet har betydd mye for oss også rent personlig. Det er viktig for følelsen av å gjøre en god jobb at en får realisert drømmer og tanker en har vedrørende arbeidsplassen sin. Det bedrer et arbeidsmiljø når planer blir satt ut i liv. Ut over det, betyr det selvfølgelig mye å bli kjent med nye hyggelige kolleger ved andre bibliotek. Samarbeide mot felles mål, utveksle erfaringer, tanker og ideer. Flott å oppleve hvordan ideer kan boble når vi sitter sammen og diskuterer konkrete saker eller tiltak. Det er inspirerende å ha gode kolleger i andre bibliotek jeg føler at samarbeidet har gitt meg et personlig løft. 14

15 Hvilke muligheter ser dere for fortsatt utvikling i barneavdelingen? Vår del av prosjektet er ikke ferdig. Det gjenstår videre utvikling av rommet, og for så vidt av hele barneavdelingen. Det må fremdeles investeres mye i rommet. Vi ønsker oss bl.a. nye gardiner, hyller, en teatervogn, en foreldrekrok og en sansevegg. Noe av dette er på gang, mens noe ligger litt frem i tid. Vi blir aldri ferdige og det skal vi heller aldri bli. Vi må stadig være kritiske på eget lokale. Rommet skal oppleves som et sted som utvikler seg og hvor brukerne skal kunne undre seg, leke og lære. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek Av Hilde Ditmansen, avdelingsleder for barneavdelingen Hvorfor valgte biblioteket å bli med i prosjektet? Tønsberg og Nøtterøy bibliotek søkte om å bli modell for et norsk eplebibliotek. Da vi ikke ble det fikk vi tilbud om å være med i Betabarnprosjektet med fokus på tilgjengelighet for alle våre brukere. Hvilke konkrete endringer har skjedd i biblioteket mot målgruppen gjennom prosjektet? Opprettelse av en egen eplehylle - på denne hylla har vi samlet bøker og annet materiale for barn med nedsatt funksjonsevne, som f.eks. taktile bøker, bøker med punktskrift, tegnespråkvideo etc. Et tydeligere fokus på de eldste i barneavdelingen (10-13 åringene) med innredning av en egen ung-sone; her har vi samlet bøker, tegneserier, datamaskiner, spill og andre tilbud til de unge brukerne våre. Her har vi tøffe møbler og en behagelig sofa til avslapping og hygge. Vi har også oppgradert området for våre yngre brukere med nye pc-bord og stoler i passende høyde for våre Avdelingsleder Hilde Ditmansen ved Tønsberg og Nøtterøy små brukere. På disse pc'ene har vi bibliotek forteller fra Betabarn-prosjeket på installert ulike spill som kan være aktuelle for små barn. konferansen Trollkrittet i Tønsberg. Innkjøp av nye utstillingsmøbler for å kunne stille ut aktuelle bøker og annet materiale. Flytting og "slanking" av veiledningsskranken har frigitt plass til bl.a utstillinger. I samarbeid med fylkesbiblioteket, og bibliotekene i Sandefjord, Larvik og Horten arrangerte vi i høst en spillkveld i biblioteket for åringer. Dette er en type arrangement vi ønsker å ha også i framtida. Hvilken effekt har endringene hatt på brukerne? Vårt inntrykk er at vi har nådd ut til en del gutter i årsalderen. Tradisjonelt er dette en gruppe som bruker biblioteket lite, men vi ser at vårt tilbud med Play Station 3 og gode pc'er appellerer til en del gutter i denne alderen. Biblioteket har blitt et sted å være også for gutta! Mange er fornøyd med de nye møblene vi har kjøpt og at sonene har blitt mer tydelige. Nå er det lettere å se hvilket område som er for de store og hva som er for de små. Veldig positivt med spillkveld, både barna og de voksne som leverte og henta var kjempefornøyde. Veldig mange positive pappa'er. Eplehylla har blitt positivt mottatt, men den er fortsatt litt lite kjent. 15

16 Hva har prosjektet betydd for deg personlig? Utfordrende og morsomt. Økt bevissthet i forhold til brukerne våre og deres behov. Økt bevissthet i forhold til jobben vi gjør og ressursene vi forvalter. Hva skal vi tilby, til hvem og på hvilken måte? Inspirasjon fra andre (studietur til Sverige, konferansen Trollkrittet, læringsstiler) Veldig bra med samarbeid på tvers av kommunegrenser - veldig godt å ha flere og støtte seg til og fint med fylket som drivkraft og Egen ung-sone med datamaskiner i Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. tilrettelegger. En flott start på en kontinuerlig prosess. Endring er noe som fortsetter - vi kan ikke stoppe opp og tro vi blir ferdige noen gang. Hvilke muligheter ser dere for fortsatt utvikling i barneavdelingen? Et sted å være - utfordringen er å få de halvstore barna til å komme og bli. Jakten på ikke-brukeren. Nå nye brukergrupper, invitere folk inn - biblioteket som bytorget. Finne en balanse mellom de ulike mediene som appellerer til brukerne. Bøker vil alltid ha sin plass, men mye annet bør også være en naturlig del av biblioteket. Inspirasjon og glede virtuelt og i det fysiske rommet. Biblioteket bør romme mange uttrykk og ha plass for mye; lekselesing, spill, vennetreff, ro, humor, nysgjerrighet, forskertrang, lek, lesing, hygge, inspirasjon, kunnskap, kultur, underholdning. Utfordringen er å forene alt dette og gi plass for alle. Mitt ønske er at alle som kommer til oss skal finne sitt bibliotek. Følge med i barne- og ungdomskulturen og speile det i bibliotekets tjenester, samtidig som vi er et alternativ til de kommersielle aktørene både i uttrykk, form og innhold. Bli enda flinkere og tydeligere på det vi er gode på - formidle, gjenfinne, gjøre tilgjengelig, inspirere, kvalitetssikre. Bli tydeligere som personer, våge å vise oss fram som mennesker. Tror barn og unge trenger tydelige og sikre voksne, enten det er i hjem, skole eller bibliotek. Våge og si: "Denne er knallgod, les den!" - eller: "Hvordan er det med deg, skulle ikke du vært på skolen?" Dette kan bidra til biblioteket som et sted å være og en trygg og god plass å oppholde seg for alle. Øke den digitale kompetansen hos oss som jobber i bibliotek. Være en partner og veileder for ungene i den digitale verden. Være trygge på de mediene barna bruker. Veien videre Etter avsluttet prosjekt uttrykker samtlige av prosjektdeltakerne et klart behov og ønske om fortsatt å stå sammen for å drive videre utvikling av barneavdelingene i bibliotekene. Vestfold fylkesbibliotek vil fortsatt ha et sterkt fokus på dette området, og kommer jevnlig til å invitere til faglige kurs og nettverkssamlinger for bibliotekansatte arbeider med barn og unge. I tillegg vil det legges opp til et godt samarbeid med andre bibliotek og ulike fagmiljøer både lokalt, regionalt og nasjonalt. 16

17 Noter 1. Delprosjektet Digiteket fikk prosjektstøtte fra ABM-utvikling og avsluttes i mai Vi har hatt følgende samarbeidspartnere i prosjektet: Dekorima, Sandefjord Sandnes Media, Larvik Tone Nærø, Tønsberg Idéfagskolen, Tønsberg Office, Vestfold Horten natursenter, Horten Allegro, Tønsberg Føynland skole, Nøtterøy Høgskolen i Vestfold Connect IT, Sandefjord Lenker Aktuelle lenker knyttet opp til Beatabarn-prosjeket Prosjektblogg Betabarn: Bilder på Flickr: Trollkrittet konferanse om barn og kultur, Tønsberg, : Kontaktinformasjon For mer informasjon om Betabarn-prosjektet: Vestfold fylkesbibliotek: Beate Aakerøy Telefon: E-post: beateaa@vfk.no Horten bibliotek: Jan-Egil Holter-Wilhelmsen Telefon : E-post: janegil@htnbib.no Sandefjord bibliotek: Thorhild Westrum Solem Telefon: E-post: thorhild@sandefjord.folkebibl.no Tønsberg og Nøtterøy bibliotek: Hilde Ditmansen Telefon: E-post: hilded@tnb.no 17