ÅRSPLAN 2014/15 HVARNES BARNEHAGE *RAUSHET // SAMARBEID // ÅPENHET* Side 1

Transkript

1 ÅRSPLAN 2014/15 HVARNES BARNEHAGE Side 1

2 VELKOMMEN TIL HVARNES BARNEHAGE Årsplanen er et arbeidsredskap for det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og et virkemiddel for å gjøre arbeidet målrettet og kvalitativt godt. Planen er retningsgivende, samtidig som den skal være åpen og fleksibel nok til å kunne ta hensyn til innspill fra barn og foreldre gjennom året. Årsplanen beskriver derfor ikke innholdet i det pedagogiske arbeidet i detalj. Personalet lager månedsplaner og planer for enkelte aktiviteter, der det pedagogiske arbeidet blir nærmere konkretisert. Hvarnes barnehage er en del av Hvarnes skole og barnehage. Barnehageåret 2014/15 har vi en utvidet barnegruppe i vår 1- avdelingsbarnehage, for barn i alderen 0-6 år. Styrer i Hvarnes barnehage er også rektor på skolen og SFO-leder. Vi satser på samhandling med skole/sfo der dette er naturlig. Vi har en personalgruppe med lang erfaring og stor kompetanse. Lokalmiljø og nærområder står i fokus i Hvarnes Barnehage. Ta imot barnets uttrykk, La det gjøre inntrykk, Før du uttaler deg! KONTAKT INFO: MOBIL TELEFON DIREKTE TIL BARNEHAGEN: Telefon Inger Styrvold, styrer: / styrer: inger.styrvold@larvik.kommune.no HJEMMESIDE: Brannmenn, brannbil og «Flambært» kom på besøk til Hvarnes barnehage. Side 2

3 ANSATTE I HVARNES BARNEHAGE: Barnehagestyrer Inger Styrvold 35 % stilling Pedagogisk leder June A. Alfheim 100 % Pedagogisk leder Irene Nordkvelde 100 % Assistent Tove Lise Holt 100 % Assistent Habiba Andreassen 100 % Assistent Marita Skjelbred 100 % LOV OM BARNEHAGER 1 FORMÅL Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Hvarnes barnehage har ikke vedtektsfestet særlig formål i henhold til barnehageloven 1a. Side 3

4 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGER Rammeplanen gir styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Vi vil i denne årsplan beskrive hvordan vi jobber med rammeplanen i Hvarnes barnehage. BAKGRUNN FOR VÅRT ARBEID I Hvarnes barnehage velger vi mål, satsningsområder og arbeidsmetoder med utgangspunkt i; Lov om barnehager Rammeplan for barnehagen St.melding nr. 16, 27 og 41. Strategidokument for Larvik kommune Virksomhetsplan Vedtekter og tjenestebeskrivelse Kvalitet i oppvekst Larvik kommunes kultur skal være preget av NÆRhet til hverandre og innbyggerne At vi er nysgjerrig på å finne de beste løsninger At vi er ærlige i samspill med hverandre, innbyggerne og samarbeidspartnere At vi er rause i møte med hverandre, innbyggerne og samarbeidspartnerne VERDIER OG REGLER I HVARNES BARNEHAGE Reglene våre: RAUSHET Vi tar vare på hverandre ÅPENHET Vi venter på tur SAMARBEID Vi snakker sammen når vi er uenige Vi hører på hverandre Vi tar vare på tinga våre Verdigrunnlaget vil bli ivaretatt ved at sosial kompetanse og ved at vennskap går som en rød tråd gjennom hele barnehageåret. Sosial kompetanse handler om samspill mellom mennesker Et sosialt kompetent barn, er et barn som lykkes i å omgås andre. Sosial kompetanse er en egenskap som er viktig å ha med seg videre i livet Sosial kompetanse er en egenskap det er viktig for barn å ha for å få venner. Hvarnes barnehage startet i januar 2014 med implementering av HelART, som metode i arbeidet med sosial kompetanse. Side 4

5 HOVEDMÅL FOR HVARNES BARNEHAGE Vi skal gi barna gode hverdager med aktiviteter og utfordringer, slik at barna får oppleve mestringsglede i vår barnehage. RESPEKT VENNSKAP TRYGGHET ANERKJENNELSE HVARNES BARNEHAGE GLEDE OG HUMOR MESTRING MEDVIRKNING UTFORDRING OMSORG DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Side 5

6 Barn har rett til omsorg og nærhet. For barnehagen er det en primæroppgave å gi omsorg og nærhet og sørge for at barna ut fra alder og individuelle forutsetninger blir møtt med lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill. Barnehagen skal gi rom for barns utøvelse av empati og omsorg i hverdagen. Barn kan uttrykke seg på mange måter i lek, og leken har en selvskreven og viktig plass i barnehagen. Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi alle barn muligheter for lek. Leken har betydning for barns trivsel og som en grunnleggende livs- og læringsform. I barnehagen skal barna få oppleve lek både som egenverdi og som grunnlag for læring og allsidig utvikling. Læring skal foregå i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og være nært sammenvevd med omsorg, lek og danning. De fleste barn har barnehageerfaring før de begynner på skolen. Det er derfor viktig å sørge for helhet og sammenheng i omsorgs- og læringstilbudet. Barnehagen skal være retningsgivende for den brede kompetansen det enkelte barn senere skal videreutvikle i opplæringen. Samtidig skal barnet selv ha mulighet for å søke erfaringer og opplevelser alene og i samspill med andre. Gjennom utforsking og samtale skaffer barn seg kunnskap og innsikt på mange områder. Vi legger til rette for omsorg, lek og læring gjennom: Gi nok tid, ro og rom for lek Tilby materiell og utstyr som kan brukes til lek, og gi nye impulser Ta utgangspunkt i barnets interesser Presentere barna for nye opplevelser og ny kunnskap gjennom prosjekter, tema, turer ol. Gripe fatt i barnas innspill og interesser, og ta disse et steg videre. Oppfordrer, og veileder, til selvstendig tankegang og problemløsning. Vi er rollemodeller - barna gjør som vi gjør. Vi ser hvert enkelt barn og anerkjenner det for den det er (rose, oppmuntre, legge til rette for utfordringer og mestring i hverdagen). Vi skaper trygghet gjennom omsorg (handler om tid, tilby et fang eller ei hand) hjelpe, vise og veilede, sette grenser og være tydelige). Vi legger til rette for forutsigbare hverdager med faste rutiner og struktur. Se; «spindelvev» Side 6

7 SPRÅKLIG KOMPETANSE Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Vår oppgave er å legge vekt på et språkstimulerende miljø, ved å inspirere barna til å bruke språket i alle situasjoner. Vi har fokus på språkstimulering i samlinger, lek, aktiviteter og i den daglige samtalen med og samværet. Vi jobber bl.a med et opplegg som er laget for barnehager Snakkepakken. Her henter vi temaer, materiell og ideer. Opplegget er laget for å brukes både til samling og aktiviteter. Materiellet byttes ut hver måned. Hovedprinsippene i Snakkepakken er: SE HØRE OG GJØRE! Det siste med å gjøre er en viktig del, det er bevist at barn og voksne, lærer best av å gjøre. Vi følger handlingsplan for god gruppeledelse, handlingsplan for god relasjonsbygging, plan for arbeid med sosial kompetanse, og tiltaksplan mot mobbing. Arbeidet vårt er forankret i Språkbølgen 0-16 år. Språkbølgen er en plan for språkstimulering og lese- og skriveopplæring. Planen gjelder for alle skoler og barnehager i Larvik kommune. SOSIAL KOMPETANSE Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillferdigheter, og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Vi har stort fokus på det sosiale, relasjoner og mestring. For oss handler hverdagen i stor grad om å se, høre og anerkjenne hvert barn i barnehagen. Vi vet at det er helt avgjørende å lykkes på dette området. Måten vi møter barna på legger grunnlaget for trivsel, mestring, utvikling og læring. Vår jobb er å skape gode hverdager for barna, gjør barnehagen til et godt sted å være og et godt sted å lære. Ellers bruker mye tid i hverdagen på: Vennskap og relasjoner mellom barn og mellom barn og voksne. Å hjelpe hverandre. Å inkludere andre i leken. Hvordan løse konflikter. Høflighetsfraser; takk, kan jeg/du?, hei, ha det osv. Selvstendighetstrening: kle på seg selv, holde orden på tinga sine, rydde det man har brukt, før man starter noe nytt, avslutte påbegynte oppgaver, motta og følge opp beskjeder. Klare seg på do (elgene). Eks klær/sko/tøy mest mulig praktisk for barna, sånn at det er lettere mestrer. Side 7

8 MEDVIRKNING Barn har rett til å uttrykke seg og påvirke sitt liv i barnehagen. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det, og personalet må kunne lytte og tolke. Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele barnegruppa. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barn og personalet, og mellom personalet og foreldrene. Det handler om å sette sine egne spor, gjøre sine egne valg og erfaringer og få en bekreftelse! LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD. Likestilling, likeverd og mangfold skal ligge til grunn for all læring og pedagogisk virksomhet i barnehagen. Målet om at gutter og jenter skal ha like muligheter, betyr ikke at vi skal viske ut forskjellene mellom kjønnene. Det handler om hvordan barna blir møtt. Det handler om at alle skal ha lik mulighet til å delta i forskjellige aktiviteter, og at voksne ikke skal tillegge barn egenskaper fordi de er gutter, jenter eller ut fra den bakgrunn det enkelte barn har. Slik er det i vår barnehage: - Alle er like mye verd, og alle har rett til å være forskjellig. - Alle blir bekreftet hver dag på en positiv måte uten at det er kjønnsrelatert. - Alle tiltales med navn - Alle får mulighet til å reflektere over likheter og ulikheter - Alle har like muligheter til å bli sett og hørt - Alle barn får uttrykke og øve på følelsene glad, lei seg, sint og redd. - Alle oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen og til å ta utradisjonelle roller. - Personalet har metoder for å fordele den tiden barna har ordet, slik at alle får øve på å gi og ta plass. - Personalet reflekterer over egne holdninger og praksis. - Alle barns identitet blir ivaretatt. Side 8

9 RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER Rammeplanen inneholder 7 ulike fagområder, og gir føringer for hvordan barnehagen skal arbeide med disse. Lek, kreativitet, glede, humor og omsorg er en rød tråd i arbeidet vårt med barna. Hvert fagområde dekker et vidt læringsbegrep, og fagområdene glir over i hverandre og blir brukt på en helhetlig måte. Vår oppgave er å støtte barna i deres nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, samt å gi dem utfordringer med utgangspunkt i deres interesser, kunnskaper og ferdigheter. Side 9

10 KOMMUNIKASJON, SPRÅK, TEKST Rammeplanen sier bl.a. at barnehagen skal bidra til at barna: Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. Videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd Bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær Skal få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping Lytter til lyder og rytme i språket og bli fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver Blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. VI JOBBER MED FAGOMRÅDET PÅ FØLGENDE MÅTE; Alder Mål Eksempel på metode 1-2 år Bli kjent med lyder og rytmer Bli kjent med enkle bøker, sanger, bilder, rim og regler Gi barna mulighet til å observere, lytte og erfare. Sette ord på ting. Ha framme bilde- og pekebøker. Bruke enkle sanger, rim og regler. 2 3 år 3 4 år 4-5 år Lytte til lyder og rytme i språket. Bli kjent med enkle rim og regler Bli kjent med sangleker Bli kjent med enkle eventyr Begrepsinnlæring Kunne lytte til hverandre og ta imot beskjeder. Øve seg på å få oppmerksomhet og til å snakke i en gruppe. Bli kjent med symboler bokstaver og tall Lære seg lengre eventyr og sanger. Få kjennskap til medier Øve seg i å lytte og skille ut lyder. Stimulerer til rollelek. Ha fremme bøker med enkel tekst, og rim og regle bøker. Eks: Dyra på bondegården Gi rolleleken et stort handlingsrom Barna får mulighet til å stå fram i samlingsstund etc. Benytte bøker med mer sammenhengende tekst Spille spill. Alf Prøysen sine sanger Lage veggavis Bruke ipad 5 6 år Kunne gjenfortelle og skape en tekst. Skriveforberedelser Kjenne igjen bokstaver og tallsiffer Gjenkjenne lyder Spille brettspill Metodisk opplegg som vi benytter: «Snakkepakken», «Språksprell», samlingsstund, Biblioteket Dramatisere eventyr/fortellinger, gjerne selvdiktede. Benytte ulikt førskolemateriell, terningspill etc. Klappe stavelser Lage rimeord I samtale med barna oppfordrer de voksne barna til å fortelle, sette ord på følelser og å løse konflikter ved å bruke språket Høytlesning av fortsettelsesbøker uten bilder. Bøker som utgangspunkt for sosial refleksjon. Side 10

11 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Rammeplanen sier bl.a. at barnehagen skal bidra til at barna: Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider Utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og få en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen Utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige Får kunnskap om menneskekroppen, samt forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. VI JOBBER MED FAGOMRÅDET PÅ FØLGENDE MÅTE; Alder Mål Eksempel på metode 1-2 år 2 3 år Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Kroppsbeherskelse Videreutvikle grov- og fin motorikk Få kjennskap til ulik mat og drikke, smak og konsistens Få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser. Friluftsliv og uteliv til ulike årstider Kunne drikke og spise selvstendig Legge til rette for at barnet kan bevege seg, og oppleve lek i variert terreng. Gi barnet et miljø med vekt på leker tilpasset barnets alderstrinn og utviklingsbehov. Erfare bevegelse på ulike typer underlag. Gå og krype i bakker, og ulendt terreng. Leke med ball, og danse til musikk. Benytte bevegelses leker og sanger. 3 4 år 4-5 år Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp, og for at alle er forskjellige. Styrke selvfølelse ved å mestre nye motoriske utfordringer Få kunnskap om menneskekroppen, og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold Utvikle glede ved å bruke naturen til 5 6 år utforskning og kroppslige utfordringer. Få en forståelse av hvordan en bruker, og samtidig tar vare på miljøet og naturen Metodisk opplegg som vi benytter: Vi bruker uteområdet, nærområdet og Hallen Bli kjent med meg selv og egen familie. Bli kjent med at vi er ulike og at andre kan ha andre familie sammensetninger. Øve på trehjulssykkel, klatre, balansere, rutsje, bygge med ulike typer klosser. Bekrefte barnet når det mestrer motoriske ferdigheter. Bli mer kjent med, og lære om egen kropp, samt vite hvordan den fungerer. Ha fokus på sansene og hvilken betydning de har for oss i hverdagen. Fokus på vær og påkledning i forhold til været. Fokus på sunne måltider Bruke naturen som inspirasjon til allsidig og kreativ lek. Ha fokus på å ta vare på naturen. (Benytte samme ildsted, slukke bål, samle sammen søppel og ta med hjem osv. ) Lage mat ute. Side 11

12 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Rammeplanen sier bl.a. at barnehagen skal bidra til at barna: Utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk Styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk Tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede Utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet Utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form, for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama, samt oppleve at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. VI JOBBER MED FAGOMRÅDET PÅ FØLGENDE MÅTE; Alder Mål Eksempel på metode 1-2 år Gi barna erfaring med musikk Bli kjent med ulikt formingsmateriell Gi barna mulighet for å uttrykke seg estetisk Lytte til ulik musikk og sang Bruke fargeblyanter, fingermaling, plastelina. Myke og harde ting Formingsaktiviteter og bevegelse til musikk 2 3 år 3 4 år 4-5 år 5 6 år Gi barna erfaring med musikk, dans og drama. Bli kjent med enkle sangleker og instrumenter. Lære fargene. Bli kjent med formingsmateriell som utfordrer skapergleden Gi barna erfaring med film, teater, musikalske opptredener. Lære sangleker Bli kjent med kunst som utfordrer skapergleden Få kjennskap til instrumenter og rytmer Gi barna erfaring med kunst Gi barna erfaring med kulturminner i nærområdet Gi barna kjennskap til at det finnes ulike kulturer Gi barna glede av å skape og utfordre fantasien Bevege seg til musikk, delta i enkle rollespill. Synge Bruke lerret, stoff, pensler, svamp, ruller, trykk osv. Ulike typer fargestifter og maling. Forme ting Film dag, dramatisere eventyr, besøk av musiker. Se på bilder til forskjellige kunstnere. Lage bilder for å bearbeide inntrykk. Lytte og prøve å spille selv Se på bilder til forskjellige kunstnere. Lage bilder for å bearbeide inntrykk. Være delaktig i å lage en kunstutstilling Side 12

13 NATUR, MILJØ, TEKNIKK Rammeplanen sier bl.a.at barnehagen skal bidra til at barna: Barna skal oppleve naturen og undring over naturens mangfoldighet Opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen Får erfaringer med, og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon Lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen Erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og i hverdagslivet. VI JOBBER MED FAGOMRÅDET PÅ FØLGENDE MÅTE; Alder Mål Eksempel på metode 1-2 år 2 3 år Bli kjent med husdyrene Bli kjent med uteområdet i barnehagen Bli glad i å være ute i naturen Lære navn på blomster Bli kjent med nærmiljøet til barnehagen Få erfaring med konstruksjonslek Lek med dyr Være mye ute Voksnes trivsel og glede over naturopplevelser smitter over på barna, men følg barnas tempo Samtale, bilder og ved å finne blomstene når en er på tur Gå på tur! Lytte til lyder, kjenn og lek med vann. 3 4 år 4-5 år 5 6 år Gi barna erfaring med å bygge og konstruere. Gi barna erfaring med kildesortering Gi barna erfaringer med det som lever og vokser i naturen Bli kjent med nærområdet rundt barnehagen. Gi barna erfaringer med naturfenomener. Kjenne til samspill mellom dyr, natur og mennesker. Gi barna erfaring med magnetisme Bære sekk på tur Lære seg å spikke og snekre Gi barna erfaring med skogen og jordene Gi barna erfaring med «fysiske lover Bli bevisst på å verne om miljø Metodisk opplegg som vi benytter: «Miljømoro» og Larry Vik Ulike typer klosser som duplo, lego, treklosser osv. Vi sorterer papir, plast, mat og restavfall. Ta med søppel tilbake til barnehagen når vi er på tur Studere og undre oss over mark, blomster, krypdyr, fugler osv Tur til «Trollstua», «skogen», Bjerkely, Skåtan, Skåtanlia osv Måle nedbør, fryse vann, studere skyer osv Så frø, bake og lage mat selv Leke med magneter Lære å tilpasse sekkene Liten gruppe; kunnskap om håndtering av kniv og hammer Gå på tur! Hva som flyter/synker, varme/kulde, utvidelse/sammentrekking osv Gjenvinning, Side 13

14 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Rammeplanen sier bl.a.at barnehagen skal bidra til at barna: Erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger Tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier Utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Får innsikt i grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og deres plass i kulturen Får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen Blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn. VI JOBBER MED FAGOMRÅDET PÅ FØLGENDE MÅTE; Alder Mål Eksempel på metode 1-2 år 2 3 år 3 4 år 4-5 år Vise hverandre omsorg Lære et bordvers Norm: Lære å hilse. Si «hei» og «ha det» Lære å ta hensyn til hverandre. Få kjennskap til høytidene jul og påske. Norm; Lære å takke for maten Lære seg å vise hverandre omtanke Lærte seg å løse konflikter Lære seg å sette seg inn i den andres situasjon Få kjennskap til Luciafeiring Voksne går foran som gode eksempler i ord og handling Snakke om å dele med hverandre og synliggjøre det Samlingsstunder Voksne går foran som gode eksempler i ord og handling Voksne går foran som gode eksempler i ord og handling. Voksne går foran som gode eksempler i ord og handling. 5 6 år Lære seg å sette egne behov til side og handle til beste for andre Voksne går foran som gode eksempler i ord og handling. Metodisk opplegg som vi benytter: Vi jobber med sosial kompetanse gjennom «HelART» Side 14

15 NÆRMILJØ OG SAMFUNN Rammeplanen sier bl.a.at barnehagen skal bidra til at barna: Utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet Erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap Blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet Opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter Blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn Utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett Bli kjent med at samene er Norges urbefolkning og få kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. VI JOBBER MED FAGOMRÅDET PÅ FØLGENDE MÅTE; Alder Mål Eksempel på metode 1-2 år 2 3 år Bli kjent og trygg i barnehagen Bli kjent med uteområdet i Hvarnes barnehage Bli kjent med tradisjoner i egen barnehage og nærmiljøet Ha primærkontakt i oppstarten. Faste rutiner i hverdagen Leke ute og inne sammen med voksne. God informasjon mellom hjem og barnehage Leke og knytte kontakt med de andre barna i barnehagen Delta i markeringen av høytider, fødselsdager og merkedager 3 4 år 4-5 år 5 6 år Bli kjent på biblioteket Få kjennskap til bakgrunn for feiring av nasjonaldagen Bli kjent med jordbruket i Hvarnes Bli kjent med andre kulturer og levesett Bli kjent med bygda Hvarnes Bli kjent med lokalhistorien Bli kjent med Hvarnes skole og SFO Besøk på biblioteket, låne bøker og delta på bokstund Gå til Bommane og se på innhøstingen Tema som omhandler andre land og kulturer. Markere FN dagen Få en forståelse av det ved å skaffe kart og sette opp nåler som viser hvor den enkelte bor. Besøke steder i nærområdet Besøke skolen før skolestart Tungt med poteter og løk Side 15

16 ANTALL, ROM, FORM Rammeplanen sier bl.a.at barnehagen skal bidra til at barna: Opplever glede over og utforske og leke med tall og former Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper Erfarer, utforsker og leker med former og mønster Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne Erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. VI JOBBER MED FAGOMRÅDET PÅ FØLGENDE MÅTE; Alder Mål Eksempel på metode 1-2 år 2 3 år 3 4 år 4-5 år 5 6 år Erfare plassering og organisering i barnehagen Tilegne seg gode matematiske begreper Gi barna kjennskap til telle-regler La barna oppleve glede over å utforske og leke med tall Gi barna erfaring med å sortere og klassifisere Kunne telle til fem Bli kjent med begrepene størst og minst Erfare plassering og organisering, og på den måten få utvikle sine evner til lokalisering Kunne telle til ti, og stimulere interessen for tall. Få erfaring med former; firkanter, trekanter, sirkler og rektangel Tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper. Bli kjent med begrepene foran og bak, over og under, ved siden av osv Gi barna kjennskap til trapes og rombe Gi barna kjennskap til «en mengde» Oppleve glede ved å leke med tall og former Markering av faste plasser i garderoben og på stolene. Markere med bilder hvor de ulike lekene skal være. De voksne setter ord på rommene i barnehagen. Tilgjengelige leker med ulike former og størrelser, som puttekasser og baller. La barna få oppleve og sanse ulike størrelser og former i naturen Voksne som benevner matematiske begreper i hverdagen. Få bevissthet til tall og mengde gjennom å bruke kroppen som utgangspunkt (to armer, ti fingre osv) Benytte eventyr om tall og telling, og enkle rim og regler Gjennom lek med ulike materialer, spill og puslespill Rydding av leker, vite hvor de ulike tingene skal stå. La barna være delaktig i valg av turmål. Aktive voksne som formidler en bevisst holdning hvor vi går og hvor vi skal Telleregler Benytte perler, tegning, klosser og inspirere barna til å eksperimentere med ulike mønstre. Gjøre barna oppmerksomme på former i naturen og bebyggelsen i nærmiljøet. De voksne må være bevisste og bruke varierte og korrekte matematiske begreper. I matlaging: telle, måle og veie. Undring og samtale sammen med bevisste voksne Terningspill, spill på ipad, bli kjent med tallsymboler Side 16

17 PLANLEGGING Det vektlegges i Rammeplanen at barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegge, dokumentere og vurdere. Gjennomføringen av planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning, og endringer kan gjøres på kort varsel. For å utnytte barnehagens ressurser på en best mulig måte, er det en forutsetning med god planlegging. Personalet må legge kortsiktige planer, men også se hele barnehageåret under ett. Dette barnehageåret vil det bli brukt månedsplaner i stedet for ukeplaner. Dere vil få ny plan i hylla ved hvert månedsskifte, samt at planen legges ut på hjemmesida vår. Barnehagen har 5 planleggingsdager pr barnehageår da er barnehagen stengt, og personalet bruker tiden til å planlegging, evaluering og kompetanseheving. DOKUMENTASJON Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver, og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. MÅNEDSBREV er en kort oppsummering av måneden som har gått, hva barna har vært opptatt av, og spesielle hendelser ofte fulgt av litt bilder. Nytt månedsbrev legges ved månedsplanen. SKATTEKISTA er barnets egen perm som inneholder tegninger, bilder osv, Den følger barnet fra barnehagen og videre til skolen. Tavler, utstillinger, white board og digital fotoramme er også med på å synliggjøre aktiviteter o.l. VURDERING FOR LÆRING Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten rettes både mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale, mellom barn og foreldre, og barnehagens ansatte i mellom. Barnehagens arbeid skal vurderes og skriftlig gjøres i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse og taus kunnskap som er viktig for videre kvalitetsutvikling. Side 17

18 Alle Med er et observasjonsmateriell til bruk i barnehager (høst og vår) i forbindelse med foreldresamtaler. Barnet observeres innenfor følgende 6 områder: sosio-emosjonell utvikling, lek, trivsel, hverdagsaktiviteter, sansing/motorikk og språk. Å bruke Alle Med er ikke det samme som testing av barn. Personalet skal observere over tid, gjennom deltakelse i barnas hverdagsaktiviteter. Observasjonsmateriellet blir brukt med ydmykhet og respekt i forhold til det enkelte barn og dets familie. Fokus er barns mestring. DAGSRYTMEN For at barna skal få oppleve trygghet og trivsel i hverdagen, bør dagene organiseres slik at de kan etablere forventninger om hva som skal skje. Dagen bør ha en viss struktur/dagsrytme, som barna kjenner igjen, men vi følger ikke alltid dagsrytmen til punkt og prikke. Mye kan skje i løpet av en dag og vi er åpne for spontanitet og fleksibilitet. GRUPPER I Hvarnes barnehage deler vi ofte barna inn i mindre grupper. De eldste har alltid en egen førskolegruppe, som bl.a. holder på med skoleforberedende aktiviteter. Barnas egne interesser og fastsatte planer er med på å styre barnets læring, Vi tilrettelegger for læring ved å dele barnegruppen etter alder, interesse eller aktivitet KULTURSKOLE. I kulturskoletimen blir det sang, musikk, drama, rim og regler sammen med pedagog ved Larvik kulturskole. MAT I BARNEHAGEN Barna får mat i barnehagen. Vi serverer brød med forskjellig pålegg til to måltider. Til andre måltid blir det også servert frukt. En gang i uka serverer vi varm mat. Vi har melk og vann å drikke og det er fint om vi får beskjed om barnet ikke tåler melk, slik at vi heller kan gi det vann eller laktoseredusert melk i stedet. Måltidene blir lagt inn i barnehageregningen og koster 250 kr i mnd pr. barn. Side 18

19 SOVING Barn som skal sove i barnehagen gjør dette i vogn (utendørs). Vi ønsker at alle barn skal sove i vogn. Dette frigjør plass inne som barna kan ha som lekeareal, samt at alle barn har godt av frisk luft. Dette gjelder også de minste, som ofte tilbringer kortere tid ute enn de litt eldre barna. Vi har av erfaring sett at barnet får en god søvn i vogn og at det ikke sover lenger enn nødvendig, slik det kan gjøre i en seng. Dere må selv ha med vogn og sengetøy/voksipose som passer til årstiden + regntrekk og vognsele. Foreldre/foresatte er ansvarlig for vask/renhold av dette. Alle vogner tas med hjem hver dag pga renhold i barnehagen. KLÆR I BARNEHAGEN Barna trenger minst ett ekstra skift som kan ligge i barnehagen. For de minste er det fint med et par bodyer og strømper i tillegg til et helt skift. Foreldre/foresatte må sjekke barnets utstyr fra dag til dag. Manglende skift/feil utetøy er ikke moro for verken barn eller voksne, og vi gjør oppmerksom på at barnehagen ikke har skiftetøy til utlån. Barna må også ha regntøy og støvler liggende i barnehagen til enhver tid. Vi ønsker av hygieniske hensyn at alt av utetøy; regntøy, vinterdresser etc. tas med hver fredag til vask og tas med tilbake påfølgende mandag. Vi bruker innesko (spesielt høst og vinter). Sandaler er et bedre alternativ enn tøfler (støtter foten bedre og blir ikke så varm ). Alt tøy må merkes med navn, da barnehagen ikke kan ta ansvar for tøy som kommer bort. Tøy som er merket er lettere å få lagt på riktig plass også. Ikke send med barn tøy/gjenstander dere er redd skal bli ødelagt. Ungene trenger tøy som tåler å lekes i, og som dere ikke er redd skal få flekker. Merk også sutter, kosekluter, kosedyr osv. Dersom dere har behov for bestillingsskjema for merkebånd/ navnelapper og lignende kan dere ta kontakt med barnehagens personale. BURSDAGSFEIRINGER Vi ønsker å ha fokus på det enkelte barn, og derfor blir alle barns bursdager markert i barnehagen. Vi henger ut flagget, barnet får bursdagskrone og vi har bursdagssamling med fokus på barnet og barnets ønsker for samlingen. Side 19

20 PRIVATE LEKER I BARNEHAGEN. Vi ønsker at private leker blir igjen hjemme, da det har vært store mengder leketøy med til barnehagen. Disse lekene er ofte en kilde til konflikter, og maktutøvelse i barnegruppa. Mange av disse lekene tar mye plass på avdeling og i hyller, og vi trenger hylleplassen vår til oppbevaring av mer nødvendig utstyr som f.eks klær! Vi har mer enn nok lekemateriell i barnehagen, derfor hold private leker hjemme! KJØP AV EKSTRA PLASS For barn som ikke har full plass, er det mulig å kjøpe ekstra plass ved behov. Så lenge vi har ledig kapasitet imøtekommer vi dette, men det er viktig at dette avtales med barnehagen i god tid, slik at vi kan vurdere om det passer. Det betales kr. 200 pr. ekstra dag som barnet er i barnehagen, og disse dagene blir ført opp i tillegg til ordinær månedsbetaling (på samme faktura). SYKDOM I en barnehage er det stor smittefare, og syke barn kan ikke være i barnehagen. Ved feber og/eller oppkast/diarè skal alltid barnet holdes hjemme. Dette gjelder også når et barn har vært sykt om natten, men tilsynelatende ser friskt ut om morgenen. Det er normalt at nye barn, og særlig de som er under tre år, lettere blir smittet enn andre. Dette kan føre til en del sykdom det første barnehageåret. Dersom barnet blir sykt i barnehagen, vil de foresatte bli kontaktet for å avtale henting av barnet snarest mulig. OVERGANG BARNEHAGE SKOLE/SFO Barna ved Hvarnes barnehage har en veldig myk overgang til skolen, fordi vi samarbeider med skole/sfo gjennom hele året! 5 fredager fra uke 3 til vinterferien i uke 8, og 4 tirsdager fra uke 21, inviterer skolen neste års førsteklassinger på «skoledager» sammen med 1.klasse. Plan for disse dagene; Kl går alle inn i klasserommet for å ha skole sammen. Neste års førsteklasse spiser sammen med 1. og 2. klasse kl , og da er det viktig at de har med seg matpakke hjemmefra Utetid. («skoledagen» avsluttes ute) Side 20

21 Bli Kjent-dag; o I tillegg til disse dagene er det en besøksdag på skolen for alle den 4.juni. Her får dere treffe kontaktlæreren. Barn som har søkt plass på SFO, vil få muligheten til å være noen timer der. Informasjon til foreldre; o Foreldremøte for dere som får barn i 1.klasse vil bli avholdt på besøksdagen. Her vil vi avklarer forventninger og spørsmål omkring det å være foreldre til et skolebarn. Her skal det også velges foreldrerepresentant. o Telefonsamtalen. En av foreldrene vil motta en telefon fra kontaktlæreren uken før skolestart. Dette er en veldig kort samtale, men viktig for barnets oppstart på skolen og videre samarbeid. Våre tanker omkring overgangen fra barnehage til skole; Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, oppdragelse, lek og læring. Barn vil møte både likhetstrekk og ulikheter mellom institusjonene. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barn kan møte ulikhetene med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger. Det legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. SAMTYKKE Dersom barnehagen skal gi skolen informasjon om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke i dette. Foreldrene får innsyn i, og innflytelse på, informasjonsutvekslingen. Samarbeidet må både fokusere på hva barn kan og mestrer og på hva de kan trenge særskilt støtte til. Nært samarbeid mellom barnehage og skole er særlig viktig for barn som har behov for særskilt tilrettelagt omsorgs- eller læringsmiljø. Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging, må samarbeidet etableres i god tid før barnet begynner på skolen. FERIE Vår barnehage tar 3 uker sammenhengende ferie i juli. Det er alltid uke 28, 29 og 30, og i dette tidsrommet er barnehagen stengt. For øvrig skal barn ha fire uker ferie i løpet av et barnehageår (jmf. vedtektene). Tre av disse skal være sammenhengende. Side 21

22 SAMARBEID MED BARNAS HJEM Samarbeid mellom hjemmet og barnehagen er en selvfølgelig del av barnehagens arbeid. Barna har sin virkelighet hjemme, og den kan være svært forskjellig fra den virkeligheten barnet møter i barnehagen. Foreldrene er eksperter på egne barn og har hovedansvaret for barna. Den daglige kontakten er betydningsfull for barn og voksne, for da kan nødvendig informasjon utveksles. Be gjerne om å få gi informasjon på tomanns hånd, da små gryter også har ører. Ofte er vi en på jobb morgen/ettermiddag, og det kan være vanskelig å få gitt informasjon uten å ha barnet som tilhører. Da er det fint hvis dere heller tar en telefon til oss! FORELDRESAMTALER Vi gjennomfører foreldresamtaler to ganger pr. år for hvert barn, fortrinnsvis på høsten og våren. Utover dette er vi åpne for samtaler ved behov. For nye barn har vi samtale i løpet av den første uka i barnehagen. 4-ÅRS KONTROLL Barnehagen samarbeider med helsestasjonen om 4-årskontrollen. Alle foreldre/foresatte med 4-åringer mottar et brev der de må ta stilling til om de ønsker kontrollen utført i barnehagen eller på helsestasjonen. Dersom det ønskes 4-årskontroll i barnehagen, blir foreldre/foresatte innkalt til en samtale i etterkant av kontrollen. Denne samtalen vil i de fleste tilfeller erstatte en av de ordinære foreldresamtalene. FORELDREMØTER Det avholdes 1-2 foreldremøter hvert år. Det første avholdes i september, og det andre ved behov. FORELDREKAFFE Det blir av og til arrangert foreldrekaffe i barnehagen. Det er en uhøytidelig sammenkomst for foreldre, barn og personalet. DUGNAD En gang pr. år blir det invitert til dugnad, hvor vi jobber sammen om å gjøre det fint på uteområdene våre. Noen ganger har også behov for å gjøre andre ting (f.eks sliping/lakking av bord osv.) Like viktig som jobbingen, er den sosiale rammen rundt dette, der vi får tid til å prate med hverandre over en kaffekopp etter endt arbeid. Side 22

23 BARNEHAGENS SAMARBEIDSUTVALG I følge Lov om barnehage skal hver barnehage ha et samarbeidsutvalg. Ved Hvarnes skole og barnehage har man et felles samarbeidsutvalg, som består av likt antall representanter fra foreldre og ansatte. I lovens forskrifter 1 står det at samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. HELSESTASJONEN Hvarnes barnehage sogner til Hedrum Familiesenter. Vår helsesøster er: Inger Dahl tlf Hun har kontortid på skolen annenhver tirsdag, i partalls uker. Hver barnehage i Larvik kommune tilhører et familiesenter og på hvert familiesenter er det et tverrfaglig familieråd hvor familier kan ta direkte kontakt for veiledning og bistand. Gjennom familiesenteret kan man også få kontakt med psykolog eller andre fagpersoner like uformelt som på helsestasjonen. Familierådet kan kontaktes gjennom helsesøster. PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE: PP-tjenesten samarbeider med barn, ungdom og foresatte om forhold som har med trivsel, tilpasning og undervisning å gjøre. Barn blir ikke tatt opp uten samtykke fra foresatte. Foresatte kan også ta direkte kontakt med PP-tjenesten. Dere kan ringe eller besøke kontoret i Feyersgt. 7 (Henvendelse Servicesenteret). Vår kontaktperson i PPT er Helge Isaksen UHELL/SKADER Vi håper selvfølgelig å unngå dette. Men hvis ulykken er ute, er saksgangen slik: Regninger fra sykehus/lege, betales av foresatte Pedagogisk leder gir kontoret på skolen beskjed om skaden Skademelding sendes NAV Trygd, kopi til foresatte Foresatte får melding fra NAV Trygd når skaden er godkjent som barnehageskade Foresatte får utgiftene refundert av NAV Trygd Side 23

24 TEMA ARBEID I HVARNES BARNEHAGE SEPTEMBER: TESKJEKJERRINGA PÅ BLÅBÆRTUR Disse bøkene/sangene benyttes: 1957 Kjerringa som ble så lita som ei teskje, bok 1989 Teskjekjerringa på blåbærtur, bildebok Blåbærturen sang/bok/animasjon Ekstra fokus på fagområdene: Nærmiljø og samfunn Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse SEPTEMBERSANG mel. «Nisser og dverger» Jeg gir deg gaver, bugnende haver, epler og pærer og plommer i fleng, plukk kantareller, rips og moreller, gaver og grøde fra åker og eng. OKTOBER: GEITEKILLINGEN SOM KUNNE TELLE TIL TI Disse bøkene/sangene benyttes: Geitekillingen som kunne telle til ti, bildebok Jeger Bom-Bom Ekstra fokus på fagområdene: Antall, rom, form Kommunikasjon, språk, tekst Kropp, bevegelse og helse Natur, Miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn OKTOBER SANG «Å, jeg vet en seter» mel. Samme hva du heter spiser du poteter, og nå kan du bukke ryggen din og plukke. Vi skal være flinke, siden kan vi vinke. Nå har vi poteter hele året rundt! Side 24

25 NOVEMBER: TESKJEKJERRINGA PÅ BASAR Disse bøkene/sangene benyttes: Teskjekjerringa på basar, bildebok ved Björn Berg Teddybjørnens vise, sang/animasjon Ekstra fokus på fagområdene: Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon, språk og tekst Nærmiljø og samfunn Antall rom form Arrangement: Bamsefest NOVEMBER SANG mel. «I østen stiger solen opp» November er så grå og trist, men nyttig likevel, for nå må barna tenke på å lage moro selv. DESEMBER: SNEKKER ANDERSEN. Disse bøkene/sangene benyttes: Snekker Andersen og Julenissen Teskjekjerringa på julehandel, bildebok ved Björn Berg Musevisa, sang/animasjon Julekveldsvisa, sang DESEMBER SANG mel. «O, jul med din glede» Du og jeg og dompappen, sang Ekstra fokus på fagområdene: Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Nærmiljø og samfunn Antall rom form Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang ti tusener ganger velkommen. Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler. Så glad er vi. Så glad er vi. Vi svinger oss i kretsen og neier og bukker. Side 25

26 JANUAR: DEN GRØNNE VOTTEN Disse bøkene/sangene benyttes: Den grønne votten, bok Den grønne votten, sang Ekstra fokus på fagområdene: Nærmiljø og samfunn Natur, Miljø og teknikk Kropp, bevegelse og helse Kommunikasjon, språk og tekst JANUAR SANG mel. «Bjelleklang» Jeg heter Januar, og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi, hvis du vil stå på ski, så strør jeg snø på veg og sti i bakkehell og li. FEBRUAR: TESKJEKJERRINGA OG ELGEN Disse bøkene/sangene benyttes: Teskjekjerringa og elgen, bildebok Nøtteliten, sang Ekstra fokus på fagområdene: FEBRUAR SANG Nærmiljø og samfunn Kropp, bevegelse og helse Kommunikasjon, språk og tekst Natur, Miljø og teknikk Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar med fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på nummer tre. Side 26

27 MARS: HALVMETER Disse bøkene/sangene benyttes: Halvmeter, bildebok Teskjekjerringa og den skjulte skatten, bildebok Ekstra fokus på fagområdene: Antall rom form Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Kommunikasjon, språk og tekst MARS SANG mel. «hu hei kor er det vel friskt og lett» Jeg heter mars og kan være stri, oppå fjellet, oppå fjellet. Men solskinn kan det jo også bli, oppå fjellet, oppå fjellet. Hvis jeg er heldig med vind og vær, så ser du gåseunger her og der, nedi hellet, nedi hellet APRIL: HELENE HAREFRØKEN Disse bøkene/sangene benyttes: Helene Harefrøken Bolla Pinnsvin Ekstra fokus på fagområdene: Nærmiljø og samfunn Natur, Miljø og teknikk Kommunikasjon, språk og tekst APRIL SANG mel. «Blåveispiken» Den siste snøen som fins i skaret, den tiner jeg for jeg er April. Jeg gir deg blåveis i bekkefaret og regn og solskinn og mere til. Side 27

28 MAI: MARTE OG BALDRIAN Disse bøkene/sangene benyttes: Marte og Baldrian, sang/animasjon Soltrall, sang Teskjekjerringa på camping, bok MAI SANG mel. «Norge i rødt, hvitt og blått» (refr.) Ekstra fokus på fagområdene: Nærmiljø og samfunn Natur, Miljø og teknikk Kropp, bevegelse og helse Kommunikasjon, språk og tekst Men det er nå vel jeg som tar prisen, hva du nå av de andre har fått! Det er jeg som kan vifte i brisen med et flagg som er rødt, hvitt og blått! Jeg har bjørker med slør over stammen, jeg har vårmuld til alt som vil gro. jeg har all ting som holder oss sammen i det landet der nordmenn skal bo! JUNI OG JULI: Vi er mye ute og på tur. Det lages egne planer for sommermånedene. JUNI SANG mel. «Steinrøysa neri bakken» Når mai er forbi, så ta deg en tur til steinrøysa neri bakken,. da blomstrer det nyperoser i ur ved steinrøysa neri bakken. Og blåklokka står og ringler i kratt. Når bålet er tent en midtsommernatt, blir Juni en drøm som du finner att i steinrøysa neri bakken. JULI SANG mel. «sol ute, sol inne» Sol ute, sol inne, ta et bad der det er å finne, plomp! uti dammen. Sol nede, sol oppe, gå på brettet og prøv å hoppe, plomp! uti dammen. Juli har ferie, kom igjen - finn melodien og hold på den. Sol ute, sol inne, ta et bad der det er å finne, plomp! uti dammen. Side 28

29 VI VIL: SE BARNA OG VÆRE TILSTEDE BLANT DEM HA EN JA HOLDNING OBSERVERE OG TILRETTELEGGE HA FLEKSIBLE PLANER SOM IVARETAR HER OG NÅ PERSPEKTIVET BRUKE NÆRMILJØET Side 29

30 VI HÅPER PÅ ET GODT SAMARBEID Hilsen personalet i Hvarnes barnehage Side 30