ÅRSPLAN BLÅVEISKROKEN BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN BLÅVEISKROKEN BARNEHAGE Alt henger sammen med alt

2 Visjon «Blåveiskroken barnehage skal være en dynamisk, skapende og moderne barnehage som ivaretar barns rett til å være i et miljø som stimulerer til omsorg, lek, læring og danning på en god og helhetlig måte. Vi skal fremme holdninger som ivaretar bærekraftig utvikling, så som respekt for livet på jorden og mangfoldet i naturen. I Blåveiskroken barnehage arbeider vi for å fremme en anerkjennende holdning til individet, og likestilling mellom kjønnene. 2

3 Vi ønsker å oppleve mening i at alt henger sammen med alt 3

4 1. Satsingsområder Blåveiskroken barnehage er en barnehage i endring og utvikling. Et hovedmål for barnehagen er å etablere et pedagogisk grunnsyn som skal framstå som en synlig bærebjelke i virksomheten. Barnehagen har ny ledelse og mange nye ansatte som sammen med foresatte nå ønsker å gi barnehagen et faglig og innholdsmessig løft. Man kan si at Blåveiskroken således er inne i en omfattende endringsprosess, der små skritt skal bli til store steg! «Utforsking og bevisstgjøring av vårt potensial gjennom å undersøke egen praksis, vil være et viktig bidrag til at det utvikles en solid og bærekraftig pedagogisk plattform for framtiden». For å arbeide mot dette skal vi: Forske på livet sammen med barna og på barnas premisser. 4

5 Samarbeide med hjemmet og bli kjent med det enkelte barns behov i forhold til helse, kosthold, stell, søvn og lek. Vise engasjement og tilstedeværelse i barnas lek og læringsprosesser, gjennom spontane og tilrettelagte aktiviteter, inspirert av blant andre Reggio Emilias filosofi og metodikk. Bidra som kulturformidlere, og legge til rette for kulturell og estetisk opplevelse i og utenfor barnehagen og i naturen spesielt. Utvikle og utnytte barnehagens rom og fysiske miljø slik at det stimulerer til trivsel, kreativitet, lek og læring. 2. Kompetanseløft Barnehagen skal i de to kommende årene utvikle et faglig fundament gjennom å styrke sin kompetanse særlig innenfor område- 5

6 ne: prosjektarbeid, pedagogisk dokumentasjon og kosthold. De ansatte skal få kjennskap til Reggio Emilias filosofi blant annet gjennom å prøve ut kreativ metodikk i nytt atelier/verksted i forbindelse med barnehagens prosjekter. De ansatte og foreldre vil få tilbud om relevante kurs innenfor praktisk matlaging og ernæringskunnskap, og sammen etablere økologiske og trivselsfremmende matvaner i barnehagen. De ansatte skal få tilbud om relevant veiledning og faglitteraturlitteratur. Innefor området barns medvirkning og pedagogisk dokumentasjon. 6

7 3. Barnehagens rom Vi ønsker å utvikle barnehagens fysiske miljø i tråd med våre satsingsområder. Egnede, trygge og inspirerende lokaler fremmer trivsel og engasjement. I en dynamisk, moderne og skapende barnehage kreves det at vi har et bevisst forhold til omgivelsene og forsøker å løfte og bearbeide de fysiske rammer på en slik måte at vi kan legge til rette blant annet for prosjektarbeid gjennom praktisk metodikk, og skapende og estetisk virksomhet. Vi ønsker også at barns medvirkning skal være synlig i det fysiske miljøet, og at det legges til rette for at rom og materiell er tilgjengelig på en inspirerende og hensiktsmessig måte. Det betyr at vi: Holder god orden i barnehagens rom og materiell hver dag 7

8 Flytter på gjenstander, leker og møblerer hensiktsmessig og når det er behov for dette. Handler inn relevant formingsmateriell, leker og litteratur. Kvalitetssjekker at det vi handler inn sammenfaller med prosjekter og støtter opp om god metodikk, estetikk og helse. Eksperimenterer med fleksible romløsninger som fremmer lek og skapende aktivitet. Lager atmosfære gjennom belysning og farger 4. Syn på læring de mange språkene I Blåveiskroken skal vi fremme barns læring og utvikling gjennom en helhetlig pedagogisk grunnfilosofi som blant annet bygger på Reggio Emilias prinsipper om de mange språkene. 8

9 Vi ønsker ikke å skille mellom kropp og hode, og alle barna i barnehagen skal derfor få anledning til å leke, eksperimentere og utrykke seg gjennom alle sanser og gjennom et mangfold av språk og metoder. Reggio Emilias filosofi er en måte å tenke og forholde seg til barnet og til læring på. I denne filosofien hører opplevelse, samtale og arbeid i verksted uløselig sammen. I atelieret kan barna bearbeide følelser, sanseinntrykk og opplevelse gjennom å uttrykke seg i både to og tredimensjonale materialer. Dette gir barna en unik mulighet til å lære seg mange forskjellige teknikker innenfor billedkunst og installasjonskunst, så som å male, tegne, trykk, filme, fotografer, bygge og konstruere. Som et pulserende hjerte skal møtene i og utenfor verkstedet inspirere til undring, utforsking og oppdagelse. 9

10 5. Læring i atelieret Barna skal i barnehagens nye atelier få mulighet til å forske på livets gåter på ulike vis gjennom hypoteser og problemstillinger. I Blåveiskroken: Ser og møter barna som kompetente ressurssterke individer og er lydhøre overfor barnas interesser og ideer. Tilrettelegger for at barna får utfordringer som de har mulighet til å arbeide selvstendig med. Er særlig oppmerksom på barns rett til å medvirke i egen læringsprosess, og legger til rette for at barna får leke og eksperimentere ut fra personlige ideer og interesserområder. Eksperimentere sammen med barna for å forstå eller se sammenhenger ut 10

11 fra samtaler og opplevelse knyttet til prosjektene. Gjør seg kjent med, og ha et bevisst forhold til verktøy og materiell, så som plast, papir, kartong, fliser, leire, garn, stoff, kull, malinger og tegneredskaper. Sortere og legge til rette et godt utvalg av gjenbruksmateriell og naturmateriell. Er et godt forbilde ved å vise blant annet hvordan vi holder orden i materiell og verktøy. Ser etter muligheter i ulikt og likt materiell, og lærer å sortere etter noen estetiske prinsipper. Ser vi muligheter i gjenbruksmateriell. 6. Læring i sanserommet I barnehagens småbarnsavdeling skal vi utvikle et sanserom tilpasset aldersgruppen 0-3 år. Her vil de minste leke og gjøre er- 11

12 faringer med blant annet stoff, plast, vann, papir, lys og leire. I dette rommet vil vi også legge til rette for lek og konstruksjonslek med gjenstander som for eksempel mange sko, hatter, tau eller bøtter. 8. Rammeplanens fagområder I Blåveiskroken barnehage arbeider vi helhetlig med fagområdene. Det betyr at fagområdene innlemmes som en naturlig del gjennom erfaringer barna gjør i hverdagsaktiviteter som stell, lek, samlinger, samtaler, og måltider. Fagområdene vil også inngå som del av et prosjektarbeid eller tema. 12

13 I prosjektene som vi skal ha i år, vil vi ha et særlig fokus på fagområdene språk, kommunikasjon og tekst og kunst, kultur og kreativitet.(rammeplan for barnehagene) Dette innebærer at vi: Ser på barnas språk(også det nonverbale) som kilde til undring, utforsking og samhandling. Lar barna utrykke seg på mange forskjellige måter og med ulike uttrykksmidler og verktøy.(også gjenbruksmateriell) Stimulerer talespråket og utvider barnas begrepsforståelse blant annet gjennom å tilby et mangfold av litterære sjangere og tekster, som rim, regler, sanger, ellinger, gåter, eventyr, bildebok, og ikke minst la barna få et forhold til sakprosatekster, som faktabøker, matoppskrifter og bruksanvisninger. 13

14 Presenterer sammensatte tekster, med blant annet film, lyd og bilde. Innlemmer og fletter samfunn, kultur og kunst inn i barnas prosjekter og aktiviteter, blant annet gjennom besøk på museer, i møte med naturen, i litteraturens verden og i samtaler om filosofiske spørsmål som for eksempel: hva vil det si å være glad. hva er vennskap, eller: hva spiser verden 14

15 9. Informasjon Foreldrene i Blåveiskroken skal orienteres om hvordan avdelingene arbeider med fagområdene, gjennom månedsbrev, i ukeplaner, i forbindelse med individuelle samtaletimer og på foreldremøtene. 15

16 Vi forplikter oss til: Å legge ut informasjonsskriv og månedsbrev på barnehagens hjemmeside og på e-post til hjemmene hver måned. Det er barnehagens pedagoger sammen med daglig leder som har ansvaret for å utarbeide månedsplanen og se til at informasjonen sendes ut i rett tid. 10. Dokumentasjon Foreldre og barn vil også se barnehagens pedagogikk i praksis gjennom spor vi presenterer i og utenfor barnehagen. Gjennom blant annet foto, materiell, formingsprodukter, håndverk, og tekster fra og med barna, vil foreldrene få et innblikk i hva som rører seg hverdagen. 16

17 Dette materialet er også gjenstand for refleksjonsarbeid i personalgruppen og i barnegruppen. 11. Prosjektarbeid i Blåveiskroken Å oppleve og å se sammenheng skaper mening. Barnehagen planlegger for at barna gjennom gode prosjekter, og innenfor stimulerende rammer, får anledning til å bruke alle sine sanser i lek og læring. Gjennom aktivt tilstedeværelse og i kommunikasjon med verden i og utenfor barnehagen, vil vi sammen med barna søke å se sammenhenger i smått og stort. Vi har som målsetting å gjennomføre to mindre og et større prosjekt kommende år. «Hva spiser verden poteten kommer til barnehagen» 17

18 «Jeg fant jeg fant» lek og eksperimentering med tekster, rim, regler, fortelling, bildebok og eventyr gjennom blant annet formingsmateriell og naturmateriell. Se sammenheng mellom språk og litteratur opplevelse og kreativt arbeid i verksted. «Den Munch jeg møtte» om følelser Prosjektene skal knyttes til innvielse av drama/teaterkrok og atelier. 12. Sosialisering, identitetsdannelse og felleskap er viktig for Blåveiskroken. Vennskap og gruppetilhørighet settes høyt. Respekt for mangold og ulikheter skal være selvfølge. Vi skal ha et klima i barnehagen som fremmer ulikheter som en styrke. Vi vil at alle barn skal bli hørt og sett hver dag, og erfare at de har en stemme som blir lyttet til. I blåveiskroken gjør vi 18

19 Ikke gjøreforskjell på gutter og jenter. I Blåveiskoken skal vi: Være gode rollemodeller i all kommunikasjon med barn, foreldre, kolleger og samarbeidspartnere. Legge til rette for at barna får mulighet til å være sammen på tvers av alder og kjønn. Planlegge slik at alle barn i løpet av uken får anledning til å delta i lekegrupper, sangsamlinger, kunstgrupper i atelier, måltid/kokkegruppe, turgruppe og i andre grupper i forbindelse med tema og prosjektarbeid. Gjennomføre samlinger og fellesaktivitet hver dag. Ha faste turer i skog og nærmiljø hver uke. 19

20 Oppleve en konflikthåndtering som skaper trygghet, og som fremmer respekt for egne og andres grenser. Ha nulltoleranse for uakseptabelt språk eller annen adferd som sårer, støter eller skader. 13. Om mat og måltider Måltidene i barnehagen skal fremme trivsel og matglede. Vi ønsker at maten vi tilbereder skal ha god kvalitet, og representere noe som er sunt, godt og lærerikt. Barna skal være med å lage forslag til ukens meny og å handle inn råvarer i nærbutikk og spesialforetning. Alle barna skal være involvert i å tilberede og servere. Vi tilpasser og tilrettelegger kostholdet for den enkelte med hensyn for eksempel kulturelle skikker, allergier eller matintoleranse. 20

21 Barna sitter ved faste plasser, sammen med voksne, og ordensbarn hjelper til med å dekke på og rydde etter maten. Vi synger og takker for maten, og den voksne skal være et forbilde for barna under måltidet, blant annet gjennom å vise til gode manerer og ikke minst ved være entusiastisk til smaker og nye matretter! På turer tar vi med matpakke, eller vi viser hvordan vi kan tilberede mat i naturen, for eksempel ved bålet. I matpakken er det selvsagt ulik mat men den bør være sunn og næringsrik. Vi samarbeider gjerne med hjemmene om å finne fram til god og riktig matpakkemat. Vi serverer svært lite sukker og ferdigmat. Vi handler gjerne inn økologiske matvarer, slik at barna kan høre om, og oppleve at det er mulig å tenke på miljø og helse når vi lager mat. 21

22 Når vi har fødselsdag tar barna med fargerike og sunne alternativer. 14. Førskole Førskolebarna i Blåveiskroken skal rustes for skolestart fra eldst til yngst. Dette er en viktig utfordring. Vi skal sørge for at alle førskolebarn i Blåveiskroken barnehage føler seg skolekare og kompetente før de møter til 1. klasse. Vi ønsker at barna fra Blåveiskroken skal ha god selvfølelse og tro på egne evner når de forlater barnehagen i juli. Det siste året i barnehagen skal førskolebarna trene spesielt på å bli selvstendige i praktiske gjøremål som for eksempel å rydde etter seg, spise, kle på seg, og gå på toalettet. I tillegg ønsker vi at barna skal har grunnleggende fysiske ferdigheter med gode er- 22

23 faringer fra å løpe, ballansere, hoppe og klatre. Barna skal også ha et korrekt blyantgrep før de starter på skolen. Det er viktig at førskolebarna har grunnleggende begreper innenfor språk og matematikk, og at de har god sosial kompetanse. Dog er alle barn unike, og vi må derfor samarbeide med barnas hjem om hvilke forventninger vi skal ha til den enkeltes kompetanse før skolestart, og legge til rette for individuelle mål og forventninger. Barnehagen har gode samarbeidsrutiner med skolene i distriktet, og videreformidler viktig og nødvendig informasjon om barna i samarbeid med foreldrene, og etter behov. Alle vår førskolebarn få oppleve at de får: Et ekstra positivt fokus på seg selv, som avgangsbarn i barnehagen gjennom året. 23

24 Særskilte oppgaver, og mer ansvar enn de andre barna i barnehagen. Individuelle tilbud i gruppe med andre førskolebarn. (I år innebærer dette et samarbeid med Gjettum barnehage). Viktig oppfølging fra pedagogisk leder og daglig leder i barnehagen i forhold til skolestart, gjennom observasjoner av grunnleggende ferdigheter og kompetanse innefor en rekke områder. Forberedt seg på skolebesøk til våren. Tilbud om å komme på besøk til barnehagen høsten etter skolestart. Faglig tilrettelegging i et lengre perspektiv Uavhengig av når, eller hvor lenge barna har gått eller skal gå barnehagen, har vi en forpliktelse til å sørge for at det er sam- 24

25 menheng og utvikling i barnas pedagogiske tilbud, og at det er en kontinuitet i barnehageforløpet. Derfor ønsker vi å karatlegge barnets motoriske, språklige og psykososiale utvikling gjennom blant annet pedagogisk dokumentasjon og observasjon. Den totale kartleggingen av den enkelte skal sees på som et verktøy for pedagogene til å danne seg et utgangspunkt for å planlegge individuelle målsetninger som er alders og utviklingsmessig adekvate, og som samtidig sikrer at vi i løpet av en viss periode har vært gjennom samtlige faglige mål og forpliktelser. Når vi arbeider i prosjekt vil alle fagområdene dekkes og således beskrives i månedsbrev. Det er likevel viktig at barnets totale utvikling blir sett, reflektert og stimulert. Tiltak: Gjennomføre kontinuerlig observasjon av barnets utvikling gjennom å 25

26 reflektere og tolke pedagogisk dokumentasjon i forbindelse med hverdagsaktivitet og i skapende aktivitet og prosjektarbeid. Samarbeide med barnas hjem for å kartlegge om det enkelte barns utvikling, interesser, kompetanse og bakgrunn. Vise til progresjon/stagnasjon i utviklingen ved hjelp av kartleggingsverktøy(logg, observasjon) i forbindelse med foreldresamtaler og som grunnlagg for å lage individuelle utviklingsmål. Sørge for at alle barn får gode og relevante utfordringer innfor både de uformelle og de tilrettelagte pedagogiske prosjektene vi til en hver tid har i barnehagen ved blant annet å tilpasse aktiviteter og utstyr. 26

27 27