Årsplan for foreldre i Solvang barnehage. [Barnehageåret / 2 012]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsplan for foreldre i Solvang barnehage. [Barnehageåret 2 011 / 2 012]"

Transkript

1 Årsplan for foreldre i Solvang barnehage [Barnehageåret / 2 012] [Skriv inn sammendrag av dokumentet her. Sammendraget er vanligvis et kort sammendrag av innholdet i dokumentet. Skriv inn sammendrag av dokumentet her. Sammendraget er vanligvis et kort sammendrag av innholdet i dokumentet.]

2 1 Innhold Innhold... 1 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN... 3 Årets plan... 5 Dagsrytme for barnehagen... 6 Språk og overganger i barnehagen... 7 Når barnet begynner i barnehagen:... 7 Overgangen til stor base... 7 Overgangen barnehage/ skole- Å være eldst i barnehagen Innhold/aktiviteter i skolegruppa: Språk, læring og flerspråklighet Flerspråklige barn og språk Språkposer: Snakkepakken: Vi lærer på forskjellig måte Språk og medvirkning Hvordan skal vi bruke språket? Tilrettelegging Se + høre+ lukte+ smake + føle + gjøre = erfaring Lære og erfare Barn tilegner seg språk raskere og mer solid hvis flere sanser aktiviseres Aktivitetstilbudet i barnehagen Innholdet i barnehagen skal gi kunnskaper, ferdigheter og erfaringer og holdninger Bevegelsesaktiviteter hele året Språklige aktiviteter hele året Kunstfag i barnehagen hele året Naturfag i barnehagen hele året Samfunn og sosiale fag i barnehagen Planlegging: Brannvernuker Fellessamlinger: solidaritet Bursdagsfeiring i barnehagen Bursdagsfeiringer på Knøttefrikk (liten base) Bursdagsfeiringer på stor base Oversikt over barnegruppene Knøttefrikk (Liten base) Barna på stor base Gruppe gul (barn født i 2006): Gruppe blå (barn født i 2007): Gruppe rød (barn født i 2008): Tradisjoner i Solvang Barnehage Advent i barnehagen Juletrehogst: Luciafeiring: Julebakst: Nissefest: Julegudstjeneste:... 32

3 2 Karneval og fastelavn Samefolkets dag Påske mai fering Avslutningsturer og fester: Dager som er lurt å merke seg i barnehageåret Liten base Stor base Felles August September Oktober November Desember Julefri Januar Februar Mars Påsken April Mai Juni Juli August... 52

4 3 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN KONTAKTINFORMASJON Adresse: Skiringssalveien 28, 3208 Sandefjord Telefon: Mailadresse: Hjemmeside: OPPRETTELSE OG EIERFORHOLD Solvang barnehage åpnet i 1977 og var fylkeskommunal fram til Fra august 1985 er Solvang Barnehage en forening i Sandefjord som eies og drives av foreldre til barn som har barnehageplass i Solvang barnehage Samarbeidsutvalget, foreldrerådet og styret i barnehagen Samarbeidsutvalget sikrer foreldres medvirkning i forhold til organisering og innhold i barnehagen. De siste årene har utvalgets møter blitt brukt til å diskutere og gjennomgå årsplanen. Årets utvalg består av: Tonje Røste Gulliksen, mor til Vilmer på stor base Dan Andersen, far til Magnus på stor base Anne Marie, assistent på liten base Solfrid Sundet Karlsen(Sophus), styrerassistent Rune Hoff Johannessen, daglig leder.(sekretær) Barnehagens foreldreråd er alle foreldre som har plass til barna sine i barnehagen. Foreldrerådet er samlet når vi har felles foreldremøter og ved årsmøtet hvert år. Foreldrerådet kan ta opp saker de mener er viktige når foreldrene er samlet, eller melde saker til samarbeidsutvalget. Solvang barnehage er en forening med et styre valgt av foreldrene i barnehagen. Styrets oppgaver handler i frøste rekke om å sikre en god drift og utvikling av barnehagen. Styret drøfter økonomi, styring, vedlikehold, kurs, videreutdanning, samarbeid med kommunen etc. Styret velges på Årsmøtet i mars hvert år. HUSET Barnehagen har til sammen ca 85 barn. Liten base har 28 plasser fra 0 3 år. Stor base har til sammen 58 plasser fra 3 6 år hvor en gruppe på ca 20 barn er på Knattholmen noen dager hver. KNATTHOLMEN Knattholmen Leirsted eies og drives av KFUM og har et flott friareal ved sjøen. Barna blir levert i barnehagen og hentet med taxi om morgenen og kjørt tilbake om ettermiddagen. Barna blir kjent med og trygg i naturen. De klatrer i fjell og trær. De lærer om livet i fjæra og om fuglene i skogen. Vi har laget oss bålplass og en grillhytte. Vi kan benytte lokaler inne ved ekstremt dårlig vær. De yngste barna kan også være med på Knattholmen når det passer.

5 4 Vi drar fra barnehagen kl og er tilbake ca MAT PÅ KNATTHOLMEN Vi har sluttet med å ha med matpakker til Knattholmen. Vi opplevde at enkelte barn hadde med usunn mat, som kjeks, kaker o.l. Når vi kommer til leirplassen spiser vi et enkelt måltid. Vi har med knekkebrød og diverse pålegg. Til lunsj har vi enten et varmt måltid eller brød med diverse pålegg. Fra oktober måned starter vi med varme måltider der ute. NÆRMILJØET Barnehagen ligger ved sykehuset - ca. en halv kilometer fra sentrum. Veiene rundt barnehagen er forholdsvis sterkt trafikkert. Turområdene vi bruker mest er Bugårdsparken, Briske, kollen bak Sandefjord videregående skole, Ekeberg og Badeparken. Barna på stor base bruker Bugårdsparken om vinteren, til skøyteturer og aketurer. I tillegg til å ha utedager på Knattholmen, går de turer til biblioteket, til butikken eller andre steder. ÅPNINGSTIDER Barnehagen åpner og stenger I juli måned er åpningstiden Barnehagen er stengt julaften, nyttårsaften og lør- søn- og helligdager. I romjulen er åpningstiden Onsdag før påske stenger vi Barnehagen er også stengt 5-7 planleggingsdager i året. FERIEAVVIKLING FOR BARNA Barna skal ha 4 ferieuker pr.barnehageår. Ukene skal være hele og regnes pr.barnehageår. Spredte dager regnes ikke med. Fri i romjul og til påske regnes ikke som ferie. Ferie skal meldes på forhånd. Jfr.vedtektene. DE ANSATTE Hver base har flere førskolelærere og assistenter. Barnehagen har også barne og ungdomsarbeidere, og

6 5 støttepedagoger når vi har barn som trenger det. De ansatte i barnehagen har lang og bred erfaring med arbeidet i barnehage. Vi har også et personal som har forskjellig utdanning og teoretisk bakgrunn. Dette innebærer at vi kan bruke erfaring og kunnskaper i samarbeid med foreldre og andre. I løpet av året er det også studenter, elever og folk på praksisplass her. SAMARBEID Barnehagen samarbeider med Skole- og barnehagekontoret i kommunen, som har et overordnet ansvar for alle barnehager i Sandefjord. Vi samarbeider også med Pedagogisk psykologisk tjeneste, som har spesialkompetanse på en rekke områder. I tillegg samarbeider vi med helsestasjon og barnevern i forhold til barns oppvekst, tilrettelegging av tilbud med mer. Årets plan Årsplanen for Solvang barnehage har endret seg de siste årene. Dette har sammenheng med endringer i lovverk og forskrifter og endringer innefor barnehagesektoren. Kravet til medvirkning, arbeid med fagområder og endringer av formålsbestemmelsene for barnehagen innebærer at det stilles krav til tolkning og oversettelse av de sentrale føringer. Årets plan har en grunnide om å være en praktisk plan. En plan man kan ta med seg å bruke i det daglige arbeidet. Derfor vil planen virke omfattende og med mye tekst. På den andre siden forsøker vi også å gjøre den leservennlig og brukervennlig for foreldre som skal bruke planen. Samarbeidsutvalget i barnehagen har bidratt med viktige innspill med håp om at dette også er ivaretatt. Lov om barnehager og rammeplan for barnehagen er de styringsdokumentene som i størst grad styrer barnehagens virksomhet og som inneholder retningslinjer for årsplanen i barnehagen(kunnskapsdepartementet, 2006a, 2008) Rammeplanen angir fagområder som barnehagen skal jobbe med. Arbeidet skal også sikre at barna får progresjon i sin læring og utvikling gjennom oppholdet i barnehagen. I denne planen har vi forsøkt å illustrere dette ved å lage praktiske innfallsvinkler til hvordan man kan bruke aktiviteter i barnehagen. I tillegg har personalet i barnehagen laget egne målsettinger for arbeidet med de ulike aldersgruppene i barnehagen. Målene tar sikte på at barna skal få et tilbud i barnehagen som ivaretar behovet for utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Rammeplanen stiller også krav til barn medvirkning. Selve begrepet medvirkning er et vanskelig begrep å definere. Vi ser på medvirkning som et ansvar for de voksne i barnehagen. Dersom medvirkning skal la seg realisere, må personalet være innstilt på at barna skal få mulighet til å endre, utvide, utvikle og berike det vi gjør i det daglige. I tillegg er det viktig at legger planer med et bestemt innhold, temaer hvor barn har mulighet til å innvirke på gjennomføringen av det som er planlagt. Ideen med en praktisk plan er at både barn og foreldre i møtet med det konkrete også kan komme med direkte og konkrete innspill til hvordan innholdet skal presenteres eller gjennomføres i praksis. Vi har et ønske om at barnehagens årsplan skal bli et levende dokument som brukes i det daglige arbeidet og håper at vi stadig blir bedre til å beskrive, planlegge og begrunne det vi gjør og hvorfor vi gjør det. Rune H Johannessen Styrer Solvang barnehage

7 6 Dagsrytme for barnehagen Stor base Liten base Barnehagen åpner Barnehagen åpner Frokost Frokost Begge soner er åpne Påkledning for å gå ut i liten gruppe Påkledning for å dra til Frokosten avsluttes Knattholmen Frokosten avsluttes Aktiviteter starter Vi setter i gang spennende aktiviteter som fremmer språk, sanseopplevelser, og som gir barna ulike erfaringer med å gjøre noe sammen med andre barn og voksne! Både barn og voksne påvirker hverandre gjensidig underveis. Det skal være moro å gjøre noe sammen! Aktiviteter startes Pause pause Lunsj Samling Pause Vi har alltid med konkreter til samling! lunsj og 2. Pause Bleieskift og soving I garderoben snakker barn og voksne sammen om hva og hvordan de skal kle på seg. Vi bruker tid sammen med barna og veileder underveis Påkledning Pause Utelek og 3. pause Frilek for barn som har sluttet å sove Vi går inn Tar opp barn som har våkner Ettermiddagsmåltid og Ettermiddagsmåltid og frukt frukt Bussen fra Knattholmen Samling kommer tilbake. Bleieskift Den ene basen Deler av basen ryddes og ryddes/stenges stenges Barnehagen stenger Barnehagen stenges Vi har alltid med konkreter til samling! Alle tidspunkter er sirka tider. Fra er det også frilek på basene. Det betyr at barna selv velger hva de vil leke med. Voksne skal delta, støtte og veilede i leken. De skal samtidig ha oversikt over barnegruppa. Det samme gjelder på ettermiddagen. På liten base tar man også individuelle hensyn angående soverutiner og tidspunkter for måltidene. Vi oppfordrer barna til å rydde etter endt aktivitet, men på stor base rydder alle kl og de rydder alltid når uteleken er ferdig.

8 Språk og overganger i barnehagen 7 Når barnet begynner i barnehagen: Det å begynne i barnehagen er en overgang fra å være sammen med mamma, pappa, eller andre, til å bli inkludert i et fellesskap med mange barn og voksne. Barnet blir en del av en gruppe. De første dagene i barnehagen har barnet kortere dager. Tilvenningen skjer gradvis. Barnet får en voksen kontaktperson som har hovedansvaret den første tiden. Denne personen blir det første bindeleddet mellom barnet/foreldrene og barnehagen. Kontaktpersonen har en dialog med foreldrene om hvor lange dager barnet bør ha i starten. Barna får sin faste plass i garderoben, egen skuff på stor base, og egen bleieskuff på liten base. Kontaktpersonen har førstegangssamtale med foreldrene i løpet av de første dagene i barnehagen. Der utveksles viktig informasjon om barnet, for eksempel allergi, soving, hvilket språk familien har, hvilken religion, hvilke forventinger foreldrene har til barnehagen og hvilke forventinger barnehagen har til familien. De voksne går med navnskilt de første ukene. På liten base har vi grillfest for foreldre, søsken og barna i løpet av de første ukene. På stor base inviterer vi til søndagstur på Knattholmen tidlig på høsten. Vi legger vekt på at barna blir trygge og godt kjent i barnehagen. I løpet av tilvenningen lager personalet og barna en bildebok/plansje fra barnehagen. Denne kan tas med hjem, slik at den kan danne grunnlag for samtaler i hjemmet. Dette gjelder de barna som begynner nye i barnehagen. (Brænne & Dybvig, 2005) Allerede fra første dag i det nye barnehageåret synes vi det er viktig å sette i gang aktiviteter. Foreldre som er med i barnehagen kan gjerne delta. Barna som allerede går i barnehagen, drar mye på tur i starten. Da blir det bedre muligheter til å bli kjent med rom, leker, personalet og de barna som er igjen. De nye barna blir også med på tur etter noen dager. Det er en fin aktivitet for å bli kjent med hverandre. Overgangen til stor base Det siste året barna går på liten base, deltar de i en treårsgruppe. Denne gruppa starter opp etter høstferien, og gjennomføres to ganger pr uke. Innholdet skal være planlagt og spesielt tilrettelagt for de eldste på basen. Eksempler på aktiviteter kan være; samlinger, matematikkaktiviteter, spillegrupper og turer. I forhold til matematikk har vi leker og aktiviteter der vi har fokus på tall, størrelser, sortering, og vi

9 spiller ulike spill. I samlingene har vi sanger, rim og regler, vi dramatiserer og vi leser litt mer avanserte bøker. 8 Matematikk i 3årsgruppa. Emili peker på den minste dukka. I løpet av høsten drar de eldste barna fra liten base ut på Knattholmen. De reiser da i små grupper sammen med to voksne. Dette gjennomfører vi utover høsten til det blir for kaldt i været. Vi legger vekt på at uteliv og turer skal være positivt for barna. Vi leker med språket i språkgrupper. En voksen og noen få barn jobber for eksempel med språkforståelse, ordforråd, begreper, uttale og munnmotorikk. Om våren har barna fra liten base med seg kamera og tar bilder på stor base. Det kan være bilder av for eksempel leker, aktiviteter og fadderen. Disse bildene settes sammen til en bildebok, eller en plansje som lamineres. Boka/plansjen danner utgangspunkt for samtale mellom barna, foreldrene og personalet. Til lunsj spiser vi som regel brød og pålegg. Både voksne og barn spiser sammen. En del av de aller yngste spiser og sover etter behov. De barna som skal over får en voksen kontaktperson på stor base. De får også en fadder, som er et av de eldste barna på stor base, som går i gruppe gul. På våren har fadder og fadderbarna ulike aktiviteter sammen som f.eks bake, utelek, maleaktiviteter og hinderløype. De drar også på ulike fadderturer sammen både til Knattholmen og andre steder i nærmiljøet, f.eks Briske. I løpet av året har de også ulike aktiviteter som pepperkakebaking, utelek og samlinger der 4 åringene og de eldste fra liten base deltar.

10 9 Fadderaktivitet kan være å så frø. Sigurd og David er her i gang Overgangen barnehage/ skole- Å være eldst i barnehagen. Barn, foreldre, skole og barnehage har mange forventninger til hva som skal skje i barnehagen det siste året. Barna skal i større grad få ansvar for seg selv og andre barn. Vi må gi andre og flere oppgaver til de eldste barna, og det forventes at de kjenner rutiner og regler i barnehage. På høsten er de eldste faddere for de yngste. Vi har da egne fadderturer til Knattholmen og fadderaktiviteter inne i barnehagen. Her skal fadderne lære å ta ansvar ved å bl.a. vise fadderbarnet sitt stoppesteder på Knattholmen, sitte ved siden av dem når vi spiser og vise dem rundt i barnehagen. Fadderne er også språkmodeller for fadderbarna sine. I starten av barnehageåret har alle barna med seg bilder av familien sin som vi monterer på ark og viser frem i samling. I tillegg til dette skal gruppe gul ha med seg et bilde av et sommerminne. Vi legger til rette aktiviteter som er tilpasset det enkelte barns behov. (Gjennestad & Grieg, 2000)

11 10 Innhold/aktiviteter i skolegruppa: En dag i uka har de eldste barna skolegruppe hvor de har skoleforberedende aktiviteter. I skolegruppa og ellers i det daglige jobber de med følgende områder: I september vil dere få invitasjon til et foreldremøte for skolestartere. Her vil vi fortelle noe mer om planene våre for de barna som skal begynne på skolen. Matematiske begreper: Vi ønsker at barna skal få en begynnende forståelse av de matematiske begrepene som tall, mengde, former, symmetri, størrelse, sortering, likheter, ulikheter, avstand, tid og måleenheter. Dette gjør vi blant annet i samlinger, i skolegruppa, på Knattholmen og i de daglige situasjonene. På Knattholmen er barna med på å lage mat og de teller hvor mange barn vi er. Språklig bevissthet: Vi ønsker at barna skal oppleve gleden ved å bruke språket gjennom å lese, skrive, diktere tekst, skrive navnet sitt, rim og regler. Dette gjør vi i skolegruppa, i samlinger og under sangaktiviteter. Spontant og i planlagte aktiviteter. I skolegruppa leser vi fortsettelsesbok. Vi ønsker ikke å lære barna å lese, men vi ønsker at de skal oppleve gleden ved å leke med lyder og bokstaver. Vi jobber med de ulike lydene til bokstavene. Her tegner vi og finner ulike ting på den aktuelle lyden. Nysgjerrighet: Vi forsker/undrer oss sammen med barn for eksempel gjennom ulike naturforsøk. Vi undrer oss sammen om fenomener i naturen, for eksempel over hvor mange ben har en edderkopp, hva spiser maurene, hva skjer når vi putter en pakke mentos i en flaske cola? Hva skjer når vi tar med snø inn og lignende? Dette skjer både spontant og i planlagte situasjoner Skolegruppa hadde eksperimentering som tema og hadde jobbet intenst med det. Til slutt kom Tore Møller på besøk og gjorde flere spennende forsøk. Her er Jonas med på forsøket. Selvstendighet: Når barnet begynner på skolen bør de kunne kle på seg, holde orden på tingene sine og klare seg selv på do. Vi jobber med et selvstendighetsmål hver måned, som for eksempel ta på strikken under støvlene. Vi jobber også med å ta imot beskjeder og å utføre dem i praksis.

12 11 Konsentrasjon: Holde konsentrasjon over tid. Dette jobber vi med hele tiden, men det siste året forventer vi at de skal holde konsentrasjonen i en lengre periode. (30-40 min for eksempel i en samling eller måltid.) Presentere seg: Barna skal øve seg på å stå foran i små og store grupper. Dette kan for eksempel være å spille teater, være i fokus i bursdagssamling, presentere noe vi har jobbet med eller holde en samling for andre. Trafikk: Vi ønsker at barna skal bli kjent med enkle trafikkregler og ulike trafikkskilt. Vi går på tur i nærmiljøet og ser på ulike skilt. Vi bruker også noe av materialet til Trygg trafikk. Vi snakker om skiltenes form og hva de betyr for oss. Skolebesøk: På våren leier vi buss en hel dag og reiser rundt til alle skolene vi har skolestartere til. Barna får på denne måten vist frem skolen sin til de andre i gruppa. Vi prøver også å få til en avtale om å besøke førsteklasse på en av skolene. Skolegruppa: I løpet av oktober starter vi med skolegruppe. Skolegruppa blir gjennomført hver tirsdag fra Det er Anita som har hovedansvar for skolegruppa. Det er de eldste barna i barnehagen som deltar på dette. Alle bokstavene lå på bordet. Max fant raskt ut hvilke bokstaver som var til hans navn. Besøk fra skolestarterne: Gruppe gul har gjensynsfest med skolestarterne. De forteller om hvordan det er å gå på skolen og viser frem bøker, penal, ransler og lignende.

13 12 Språk, læring og flerspråklighet Flerspråklige barn og språk Kunnskap om barnas hjemmeforhold og dialog med foreldrene er viktig for at vi skal se barnet som et helt menneske. Vi og foreldrene skal sammen bygge en bro mellom hjem og barnehage. Når det er tett dialog og samarbeid mellom barnehagen og hjemmet, er det med på å gi trygghet og støtte til det enkelte barnet (Artikkel Regnbuen er lik for alle av Loveleen Rihel Brenna) For å få til god dialog med foreldrene må vi også være oss bevisst på at språket kan være en hindring for å oppnå god kontakt mellom oss og foreldrene. Det ønsker vi å jobbe bevisst for å unngå. Vi vet at det er lett å misforstå hverandre. I det daglige må vi bruke tid på å forklare og å spørre på nytt når det er noe vi ikke forstår, eller at vi opplever at foreldre ikke forstår. Det ønsker vi også at foreldrene gjør. Vi får gestikulere og prøve på ulike måter slik at vi forstår hverandre. Det kan jo hende at vi kan snakke litt engelsk og! Vi vil også bruke bilder som viser hva vi mener, f.eks. ha bilder av aktiviteter fra Knattholmen, som vi snakker om. Ved at vi reiser til Knattholmen gjennom hele året er barna avhengig av godt vinterutstyr. Vi viser gjerne frem ulikt tøy og da særlig ulltøy frem til foreldre. For at dagen skal bli vellykket er barna avhengig av at de er varme og tørre! Språkposer: På begge baser har vi språkposer. Oppi hver pose er ulike gjenstander som blir brukt når vi forteller en historie eller eventyr. Vi har også temaposer. Det vil si språkpose med brann. Da ligger ulike gjenstander om tema brann i posen. Eks. brannbiler. Språkposene skal henge synlig for barna slik at barna også kan bruke dem sammen med voksne. Vi lager språkposene forskjellige slik at barna kan se og huske forskjellen. Da vet de hvilken pose de er på jakt etter. Det er viktig at vi voksne forteller eventyrene, i hovedtrekk, på samme måte. Da blir det lettere for barna å huske ord og innhold. Vi må også la barna få bruke innholdet i posen på sin egen måte når de har lyst til det. Kanskje blir det en helt annet fortelling, og det er greit. Det er viktig at voksne er tilstede og oppfordrer barna til å bruke språket. Og det er viktig at vi voksne tar ansvaret for å rydde opp sammen med barna, slik at innholdet ikke blir borte Snakkepakken: Det er en kasse med ulike figurer, historier, eventyr, sanger og idebok som voksne bruker sammen med barna. Denne blir brukt i små og store samlinger. På veggen henger vi opp bilder fra ulike land og vi henger opp ulike skriftspråk på veggen. Da får vi synliggjort noen av de forskjellige språkene som er representert hos oss. Vi må støtte foreldrene i å bruke morsmålet sitt sammen med barna. Det er lettere å uttrykke seg på førstespråket og det er viktig for språkutviklingen for barnet Alle barn trenger et godt utviklet førstespråk. Språket har egen verdi samtidig som det har stor betydning når barnet skal lære seg andrespråket. Det er forskningsmessig enighet om at et godt utviklet førstespråk gir et bedre grunnlag for å lære et nytt språk enn et svakt utviklet førstespråk (Barns språkutvikling, muntlig og skriftlig, 2009 Anne Høigård)

14 13 Vi lærer på forskjellig måte Det er viktig å bli kjent med hvert enkelt barn for å se og vite hvordan barna lærer på ulik måte. Både språk, kroppsbeherskelse, sosialt samspill og mye mer. Vi lytter og lærer av hverandre, gjennom lek, fantasi, lek, bevegelse og samvær. Musikk, sang og rytmer også en fin måte å lære samspill, turtaking(vente på tur), ta hensyn til hverandre, fin og grovmotorikk(kroppsbeherskelse). Musikk er inkluderende og alle kan delta på sitt nivå. Det skaper felleskap der alle er med i et samspill, uansett utviklingsnivå. I barnehagen bruker vi rim, regler og sanger. Man lærer å memorere(huske), samspill, rytmer og nye ord. Vi kan lage fantasibøker og leke med språket. Vi hører på eventyr fra de forskjellige landene. Da kan vi også bruke konkreter. For eksempel finne plastikkdyr som vi bruker når vi forteller eventyret. Vi har også språkposer der det er konkreter til forskjellige eventyr, historier og sanger. Eller vi kan bare bruke konkreter for å lære et nytt ord. Skal man lære ordet ball tar man med en ball. Da kan man også lære ordet rund, sprette og lignende. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt (Kunnskapsdepartementet 2006) Bukkene Bruse, her oversatt til somali. Vi har ulike norske folkeeventyr som er oversatt til somali, arabisk, albansk og vietnamesisk. Det kan foreldre låne med seg hjem (Familieforlaget as, oversettelse: tolketjenesten Oslo kommune Ellers låner vi mange bøker på biblioteket

15 14 Det er lett å falle ut hvis barna ikke har felles referansegruppe. Da er det viktig at vi gir ulike erfaringer i barnehagen som alle kan delta i. Vi får felles erfaringer som vi kan dele. F.eks. ulike opplevelser på Knattholmen, jobbe med eventyr over tid slik at barna kan dem godt og at barna har fått mange ulike opplevelser med eventyret. En gang for lenge siden i Arabia, en fullmånenatt, la Ali Baba merke til noe veldig rart mens han holdt på med å samle ved. En buldrende lyd, som torden, som ikke kom fra himmelen, men fra under jorda. Og til Ali Babas forbauselse rullet en gigantisk stein til side helt av seg selv, og avslørte en mørk hule. (Ali Baba og de førti røverne, Enebor Attar og Richard Holland,Persisk og Norsk 2008) Denne boka er tospråklig og finnes med flere språk. Biblioteket har flere slike bøker som er gode å bruke. De kan også bestilles fra Deichmanske bibliotek i Oslo.

16 15 Alle voksne må være forberedt på hvilke språk familiene snakker. Vi lærer oss å si hei / god morgen på de ulike språkene, slik at vi kan bruke det i god morgen sangen. Navn: Land: Språk: Skrives: Uttale: Rona Kosovo Albansk Mirmèngjes Mirmenjas Chris Justine Filippinene Maayong buntag Christopher Filippinene Maayong buntag/hi Jean Brasil Bomdia Alexander Mauro Fillippinene Maayong buntag David Tanzania Habari ya asubuhi/good morning Isabelle Sverige svensk God morgon Vilmer Sverige svensk God morgon Hedvig Sverige svensk God morgon Theoline Geode morgen Xoie morxe x = hark! oi Thailand Thai Sawad dee(ka) Savade David Thailand Benjamin Tyrkia Merhaba (hei) Melissa Tyrkia Merhaba (hei) Kevin Vietnam Chao Falk Danmark Dansk God morgen? /hei Laurits Danmark Dansk Nicklas Danmark Dansk God morgen? /hei Akam Irak? kurdisk Mia Bulgaria Zdravei (hei) Tara Filippinene Hi/hello India Arya India engelsk/marathi Nadro Somalia somalisk Hasan Somalia somalisk Suwah wanagsan Abtilatiif Somalia somalisk Suwah wanagsan Shafeeq Badou Somalia Språk og medvirkning Medvirkning er en lovfestet rettighet som barna har. Barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Kunnskapsdepartementet, 2005) Medvirkning vil si at vi lar hvert enkelt barn være synlig slik det er og med de behov det har, i den sammenheng det har havnet opp i. Medvirkning er å være med, - med hele seg. (Nuria Moe). For oss i Solvang barnehage betyr det at barna skal få påvirke dagen sin slik at den blir annerledes enn den ville blitt uten barnas medvirkning.

17 16 Dette må være holdning hos oss voksne. Det handler om hvordan vi møter barn og hvordan vi er i samspill med dem. Hvordan skal vi bruke språket? - Vi må bruke språket i alle situasjoner der vi er sammen med barn. Nå tar vi på buksa. Den er blå. Nå tar vi på den ene sokken, og så tar vi på den andre sokken. Den skoen kan du ta på den høyre foten og den andre skoen kan du ta på den venstre foten. Så fint at du klarte å ta på deg dressen. - Vi må oppfordre barna til å bruke språket. Barn bør bruke smokk minst mulig. - Vi kan ikke velge bort barnets rett til medvirkning. - Vi har plikt til å ta oss tid til å lytte og eventuelt tolke. For de yngste barna vi det si å tolke lyder og kroppsspråk. For eksempel gråt, latter, smil osv. Etter hvert vil barnet bruke enkeltord, kanskje sammen med peking, gester og lignende. Eldre barn igjen bruker flere ord og også fullstendige setninger. Vi stiller spørsmål for å få utdypet hva barna uttrykker og mener. - Det er viktig at vi ikke tar ordene ut av barnas munn, men lar barna fortelle mest mulig selv. - Det er viktig at vi bekrefter det barna sier. Jeg forstår at du har lyst til Jeg skjønner at du er lei deg nå. - Det barnet/barna tenker og mener er viktig! - Vi ser på bilder sammen med barna. For eksempel på dokumentasjon som henger på veggen. Her kan barn og voksne bruke språket sammen. Hva skjedde når du sprang ned den bakken? Jeg husker at du lo. Vi voksne er tilstede og tar tak i barnas innspill og interesser. Vi veileder og hjelper til! Dette betyr at hvis et barn vil prøve å kle på seg alene, så er vi der for å hjelpe når det blir for vanskelig. Vi er der for å komme med forslag på det som er lurt. Du må ta buksa på først, og så kan du ta på deg støvlene. Vi må la barnet få tid og ro til prøving og mestring. Og vi må dele gleden over å mestre sammen med barnet. Hele tiden må vi sette ord på det som skjer. Da sitter jeg her så kan du si ifra hvis du trenger hjelp. Da kan jeg kle på Anne mens du tar på deg gummibuksa. Hvis barna får gjøre ting selv så medvirker de. Ofte er det lettere for barnet å legge smokken sin på hylla selv enn at voksne skal gjøre det. Det er forskjell på om voksne tar ut smokken og legger den på barnets hylle enn om en sier: Nå kan du legge smokken din på hylla. Og så flink du er! Du klarte det! Det er mye barna kan gjøre selv, bare vi tar oss tid til det. Det er noe vi ønsker å bruke tiden vår på. Barna skal selv forsøke å gjøre det meste selv. Det er viktig at vi voksne har noe å by på. Først og fremst må vi by på oss selv og være åpne for barnas innspill. Vi må involvere oss, vise engasjement og interesse. Det vil si at Munnen skal være ledig til vi må ha det grønne lyset på, vi må være tilgjengelige! Videre er det viktig at vi kan by på noe i tillegg til oss selv. Det kan for eksempel være språk! forskjellige aktiviteter, sang, rim og regler, musikk, teater, samling, bøker etc. Hvis vi bruker språk og konkreter sammen så er det lettere for barna å forstå. Når vi for eksempel skal fortelle eventyret om de tre små bjørnene, er det fint å bruke materiell fra snakkepakken(ulv, bestemor, rødhette, kurv, seng osv.) For nybegynnerne, de yngste og de flerspråklige barna, er det ekstra viktig å bruke konkreter og språk sammen. Hvis vi synger mye, lærer barna å bruke disse sangene. Når vi bruker sangkort og/eller bevegelser, blir det lettere for de yngste å vise eller forklare hvilke sanger de mener.

18 17 Ved å medvirke påvirker man omgivelsene. Dette kan også være barna imellom, for eksempel et barn gir en bamse til et annet barn som gråter. Barnet slutter å gråte. Da er man med på å påvirke omgivelsene. Vi må oppfordre barna til å være gode og hjelpsomme med hverandre. Hjelpe barna til å se mulighetene.. Eva er lei seg for hun mistet alle brikkene på gulvet. Hva kan vi/du gjøre for at hun skal bli glad igjen? Det er viktig at vi verner om andres samspill, både barn barn og barn - voksen. Vi voksne må gi hverandre tid til å kunne involvere oss med barna / enkeltbarn. En måte å gjennomføre dette på er å bruke fristilt som metode noe som igjen ivaretar at barna får medvirke. For å fange opp det enkelte barns innspill er det lurt å dele barna opp i mindre grupper. Hvilke muligheter har vi til dette? Vi kan bruke fellesrommet nede, lukke dørene til små rom, gå ut, eventuelt på tur til biblioteket, ut i naturen, se på skulpturer osv. Noen barn vil alltid ta mer plass enn andre. Det er derfor viktig å være bevisst når vi velger barnegruppe. I hvilke situasjoner/ aktiviteter blir det enkelte barn mest synlig. Hvilke barn er tilstede? Hvilke aktivitet velger man? Når tør barnet uttrykke seg? Tilrettelegging Det er viktig hvordan vi tilrettelegger for barn. Det gjelder når vi tilrettelegger for en spesiell aktivitet, for hverdagssituasjoner (samling, forming, garderobe- situasjon og måltid) og det gjelder når vi samtaler med barna. En aktivitet kan være lukket. Det vil si at det meste er bestemt på forhånd. Resultatet er også planlagt og det er ikke stor mulighet for medvirkning. Er aktiviteten åpen er det større mulighet for barns medvirkning. Man har planlagt at man skal gripe fatt i barnas innspill når de kommer. Ved aktiviteter kan det være mye medvirkning barna imellom også. Det er ikke alltid at det er i forhold til den/de voksne medvirkningen skjer. Vi må ikke undervurdere hvor viktige barna er for hverandre. De betyr mye for hverandre, og det er for barna som for oss voksne, noen betyr mer enn andre! Når barna trøster hverandre, når de hjelper hverandre, når de hermer etter hverandre, når de leker med hverandre da virker de med!! Se + høre+ lukte+ smake + føle + gjøre = erfaring Lære og erfare Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle situasjonene er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter og her og- nå- situasjoner i lek, oppdragelse og annen samhandling. (Kunnskapsdepartementet, 2006b s. 27) Noen barn lærer best gjennom å sitte stille å høre, andre lærer best ved å få lov til å bevege seg. Mens andre lærer gjennom å se og gjøre tingene. Enkelte lærer best sammen med andre, mens andre lærer best alene.

19 18 På liten og stor base har barna for eksempel mulighet til å være med som kjøkken hjelpere/ordensbarn der de må dekke på bordet med kopper og asjetter, og sette på pålegg. Samtidig som barna dekker på forteller og veileder den voksne. Man må stille spørsmål som hvor mang skal sitte ved bordet? Hvor mange kopper trenger vi? Vi må gjennom samtalen bevisstgjøre barna. Gjennom denne aktiviteten skjer mye læring, både det å samarbeide, vente på tur og være med å telle antall barn som er til stede. En annen læring er blant annet under påkledning, der barna kan øve på å kle på seg selv og prøve å hjelpe andre. Vi voksne forteller og veileder underveis i prosessen, vi sier hva ting heter og hva vi gjør. Under lek ser vi hvordan de lærer det sosiale samspillet når de må samarbeide om en utfordring/oppgave når det gjelder for eksempel byggelek, eller en rollelek der de må dele ut ulike roller til hverandre mens de leker ut hverdagens inntrykk. Her har de voksne en viktig rolle som en veileder og inspirator, de voksne må derfor veksle mellom en aktiv og passiv rolle. Det vil si, observere, komme med innspill og eventuelt være en igangsetter av leken. Samtidig snakker og viser vi fram bilder og rekvisita som kan si inspirasjon til f.eks nye bygg og/eller ny lek.) I mange/under de fleste aktivitetene tar vi kamera flittig i bruk og dokumenterer med bilder og tekst. Denne dokumentasjonen henger vi opp i ulike rom og i barns høyde, noe som gir barn og voksne mulighet til å starte en samtale på eget initiativ. Dette initiativ kan vi bruke til språkstimulering, undring og refleksjon. På denne måten får barna medvirke. Dette tar vi med oss i videre planlegging. Dette blir senere satt inn i barnas permer som de kan se på når de vil og som de vil få med seg som en minnebok når de er ferdig/ slutter i barnehage

20 19 For barn er det naturlig å leke, lære, prøve og feile. Mange barn blir motivert av å prøve. Om ikke resultatet blir slik det var tenkt, gjør ikke noe. De forsøker igjen. Aktiviteten i seg selv er så morsom at de forsøker om og om igjen. Pernille Sophie er veldig glad i å bygge. Hun setter klossene oppå hverandre og faller de sammen, så gjør det ingenting, hun bare bygger på nytt! Barn tilegner seg språk raskere og mer solid hvis flere sanser aktiviseres Sansemotoriske erfaringer limer språket til hukommelsen. Et ord blir et begrep når det begripes. Pepperkake for eks, er et ord som må erfares for å bli noe mer en et lydbilde. Pepperkaken må holdes, den må luktes, smakes, tygges og den knasende lyden når vi biter må høres. Til pepperkakebakst må spesielle råvarer handles inn, deigen må blandes, kjevles tynt, stikkes ut med forskjellige former og stekes. Pepperkaker er gjerne forbundet med jul. Med all denne kunnskapen har ordet pepperkake blitt et begrep. Barn må bokstavelig talt gripe for å begripe. ( jmf; Erna Horn, Tras kapittel om språkforståelse og snakkepakken.) Språk er viktig for identitet, for å utvikle en god identitet er det viktig å bruke språket i alle her og - nå situasjoner. I barnehagen bruker vi språket aktivt for eksempel i bleieskift og toalettbesøk, der vi bl.a synger, tuller, leker med språket og prater om hva vi kan gjøre. På liten base under skapene på

21 stellerommet, er det festet opp en del bilder, disse blir også en gjenstand for språkstimulering. I samlingsstunden kommer språkstimuleringen til syne gjennom sanger, rim, regler og eventyr. En annen rik og spennende språkstimuleringsarena er turer til Knattholmen og andre turområder. Her bruker vi språket aktivt gjennom sansene, vi kan både se, høre, lukte, smake, føle og gjøre språklige erfaringer underveis. 20 Markus og Martine har tegnet oppskriften sammen med Åse. De må telle opp antall pølser og etter at de har skåret opp pølsene må de krysse ut. Da vet de hvor de er i oppskriften at maten vil smake som den skal! Samtalene/dialogen mellom barn og voksne må preges av gjensidig respekt og likeverd. Barna må føle at det de blir hørt og på den måten få mulighet til å være med å medvirke. Vi kan for eksempel gjenoppleve og videreføre samtalene og opplevelsene fra turen gjennom bildene, og sammen med barna lage en dokumentasjon. De formelle og mer planlagte læringssituasjonene kan ta utgangspunkt i noe barna oppdager eller er spesielt opptatt av. Eller at de voksne byr på seg selv ved å introdusere noe de selv er veldig opptatt av, eller mestrer godt. Noen ganger kan man planlegge for hele gruppa mens andre ganger gjelder for en mindre gruppe eller det enkelte barn.

22 21 Aktivitetstilbudet i barnehagen. Innholdet i barnehagen skal gi kunnskaper, ferdigheter og erfaringer og holdninger I år har vi laget mål for alle aldersgruppene. Vi har satt opp sosiale mål, mål for språk og selvstendighetsmål. Ut i fra målsettingene planlegger personalet aktiviteter. På den måten sikrer vi også progresjon i aktivitetene og måten som vi gjennomfører aktivitetene. Vi planlegger ut i fra fagområdene og gjør ulike aktiviteter slik at barn kan erfare, lære og oppleve aktiviteter på mange forskjellige måter. Bevegelsesaktiviteter hele året Sykle på trehjulsykkel og sparkesykkel Hinke paradis Hoppe slengtau Klatre tauleker på knattholmen balanseline i barnehagen klatre i kastanjetreet Regelleker haien kommer, rødt lys, fisken i det røde hav, Alle mine duer, sisten, gjemsel Krype under, klatre over, balansere, snurre, hoppe, ligge stå, strekke seg Lage hinderløyper som motiverer barna til å bevege seg på ulike underlag og med forskjellig vanskelighetsgrad Bevege seg til musikk Hoppe i putene, rulle, stupe kråke, kaste seg fremover, krabbe. Håndmotoriske aktiviteter Tegneoppgaver og øvelser tegn et menneske, dyr, blomster, biler og fly med mer Perle lage mønster og figurer Male med vannfarger, pastellfarger, blande farger, lage sommerfugler Skrive bokstaver og tall tegne mønster, lage lister, tegne tabeller

23 22 Språklige aktiviteter hele året Lese bøker i forhold til alder og ferdigheter Faktabøker for barn om biler, fly, roboter med bilder og tekst. Fagbøker for barn. Eventyr, fortellinger, fabler med mye tekst og få bilder for de største Haren og skildpadda, Den lille bygda som glemte at det var jul, Rampete Robin bøkene Faktabøker for barn om natur, teknikk, miljø, maskiner. Fagtekster for barn Å snakke sammen vente på tur fortelle noe til hverandre leke sammen Bygge, leke med biler, ha tilgang på ulike materialer Rim og regler. Med fast oppbygning, rytme, rime ord Fortelle fra opplevelser Hjemme og i barnehagen. Om familien, turer, på handletur, når vi var ved sjøen. Pekebøker og bildebøker for de minste. Store bilder på hvert oppslag og lite tekst. Ludde bøkene, Til huttetuenes land. Bildebøker med mer tekst for de litt større Karsten og Petra bøkene, Albert Åberg bøkene, Venner, Uvenner, Bukkene bruse i badeland,

24 23 Kunstfag i barnehagen hele året Se på skulpturer forme i plastelina, leire, med andre formbare materialer Se på kunstbilder male egne kunstbilder med ulike teknikker og redskaper Gå på oppdagelsesferd Når det er mørkt, når det spirer, om høsten etc. Hva opplevde vi? Høre ulike musikkuttrykk være med å spille. Historier og fakta om kjente kunstnere Monet, Munch, Vigeland, Prøysen, Egner, David, Leonardo Da vinci, Knut Steen, Teodor Kittilsen bruke bøker og personalets egen kompetanse. (Gjennestad & Grieg, 2000)

25 24 Naturfag i barnehagen hele året Lukte på gress og mose, løv og jord Kjenne på stein, sandkorn, glatte, harde, ruglete myke overflater Oppleve sjøen Samle naturmaterialer Telle, sortere, rekkefølger fra minst til størst, lage utstillinger Smake på blåbær, kløver, syre, bær og frukt. Plante og vanne i barnehagen grave i jorda. Hva kan naturmaterialer brukes til? Hus, bygge demninger, lage telt, beskytte mot vær og vind etc Gå turer i nærmiljøet til byen, på kirkegården, bak storskolen Se på maur, edderkopper, skrukketroll, biller, marihøner (Sivertsen & Lindberg, 2002)

26 25 Samfunn og sosiale fag i barnehagen Følelser Å være sint, sur, glad, lei seg, morsom. Å dele med hverandre. Rettferdighet og urettferdighet Hvem bestemmer over leken. Å kjede seg Når man ikke får være med Venner / uvenner hvordan løse konflikter Når andre er lei seg, sinte eller glade hvordan reagerer jeg da? Planlegging: Vi planlegger ut fra at voksne skal få gjøre aktiviteter som de liker sammen med barna. Vi voksne gir av oss selv, og tilbyr barna lek og aktiviteter fra vårt repertoar. Dette er en måte å bli kjent med barna på, og de nye barna blir kjent med barnehagen og personalet. Vi bruker også mye tid på å se hva barna er opptatt av, slik at vi kan jobbe videre ut fra barnas interesser. (Gjennestad & Grieg, 2000) For å synliggjøre alle barna i barnehagen, har hvert barn med seg bilder hjemmefra av familien sin. Disse bildene lamineres og henges opp i barnas høyde. Etterpå presenteres for de andre barna på basen. Vi legger til rette for varierte aktiviteter hvor vi utfordrer sanser, bevegelse, språk og tenkning. Sanseaktiviteter kan være noe vi tar på, smaker, lukter og hører. Språklige aktiviteter kan være at barn oppmuntres til å snakke, vi dikter historier og leser bøker. Tenkning kan være å gjøre oppgaver, der de må koble erfaringer, opplevelser og fantasi og samarbeide for å finne en løsning Når vi arbeider med temaer kan det handle om de små aktivitetene som vi gjør sammen med en gruppe barn, med utgangspunkt i for eksempel noe som barna er opptatt av, noe som vi har sett her i barnehagen, eks. skjærene som bor i furutreet eller andre ting. Varigheten på tema vil variere. Fra en enkelt dag til lengre perioder. Det er et poeng at initiativet og engasjementet kommer fra aktiviteter hvor barn og voksne er sammen. Det er i møtene mellom voksne og barn, spennende ideer kan utvikle seg. De voksne er igangsettere av aktiviteter som kan gi impulser til prosjekter og temaer. Tema: Vi tar utgangspunkt i hva barn og voksne er interessert i. Personalet har ukentlige møter der vi diskuterer hva barna leker og er interessert i. Voksne skal også være inspiratorer til temaarbeidet. Det vil si

27 26 at personalet skal komme med ideer, de legger frem på møter hva de vil gjøre sammen med barn. Dette blir satt inn i planleggingen, men i gjennomføringen skal personalet være åpne for barnas tanker. Temaene kan vare fra en dag til større perioder. Brannvernuker Hvert år har barnehagen fokus på brannvern og forebygging av brann. Vi har to brannøvelser og vi spør brannstasjonen om vi kan komme på besøk. Barnehagen har brannhjelmer og brannslanger og barna leker mye brann. Vi har brannsamlinger og leser bøker med tema brann. Vi lar barna fabulere og finne ut sammen med oss: Hva gjør en brannmann? Hvordan kan vi slokke brann? Vi er opptatt av at barna skal finne løsninger og komme med sine teorier. Kanskje noe av det går an å prøve ut. Noah Amadeus i full action i brannlek! Fellessamlinger: En til to ganger hver måned har vi fellessamlinger i fellesrommet i kjelleren. Da er hele barnehagen samlet. Personalet bytter på å planlegge innholdet. Vi synger og dramatiserer eventyr og fortellinger. Noen ganger er også barna med på å planlegge og gjennomføre samlingene.

28 27 Oi, Monica og Sophus spiller teater på fellessamlingen. solidaritet Barnehagen jobber i en periode med solidaritet. Da synligjør vi de ulike landene som foreldrene kommer fra. I samlingen snakker vi om kulturen, hvordan det ser ut, vi snakker om forskjellighet og likhet, vi leser eventyr og historier fra ulike land. Vi leker at vi drar til de ulike landene ved å ta fly dit. Barna er også veldig opptatt av flagg. Vi henger opp flaggene fra landene som er presentert i vår barnehage. I løpet av denne perioden spiser vi mat fra ulike land. Da finner vi frem flagg fra de landene barna eller foreldrene kommer fra. Vi ønsker også å bruke musikk fra ulike verdensdeler. Både barn og voksne synes det er gøy med ulik musikk. Det er viktig vi synliggjør musikk fra forskjellige kulturer. Barna skal bli møtt med musikk som de hører både hjemme og i barnehagen. Bursdagsfeiring i barnehagen Bursdagsfeiringer på Knøttefrikk (liten base) Vi synes at det er viktig å markere barnas fødselsdag, og barna synes det er stas å bli feiret. Vi pynter med flagg ute og på barnets garderobehylle. Vi har bursdagssamling der barnet får krone på hodet, vi spiller på instrumenter, synger bursdagssanger og andre sanger, sender opp raketter og barnet får gynge i teppet. Vi pynter bordene med bursdagspynt, og barnet får en spilledåse med dansemus på sitt bord. Bursdagsbarnet velger hva vi skal spise i bursdagen. Dette velges på forhånd ut fra bildekort. (Vi voksne velger for de aller yngste) De får velge mellom ulike hovedretter, samt ispinne eller fruktfat til dessert.

29 28 Her viser Isabelle og Nina frem to fingre for to år! Bursdagsfeiringer på stor base Vi feirer bursdagen til alle barna på basen. Da markerer vi med flagg ute og på barnets garderobehylle. Dagen blir feiret med en bursdagssamling som bursdagsbarnet på forhånd har planlagt sammen med en av de voksne. Barnet har da valgt hvilket eventyr som skal leses, hvilken lek vi skal leke, hvilke sanger vi skal synge, hvilke farger det er på rakettene vi sender opp og hvem som skal sitte ved siden av han/henne i samlingen. Bursdagsbarnet får krone på hodet og får velge seg en lykkestein i gave. Barnet får også låne kjole, kappe, smykker og ringer fra bursdagsskapet. Bildene vi tar fra bursdagsfeiringen blir hengt opp på oppslagstavlene nede i garderoben. I den eldste gruppa gir de andre barna en liten hilsen til bursdagsbarnet. Det blir skrevet ned og hengt opp sammen med bursdagsbildene. Barna på den eldste gruppa får også låne et digitalt kamera og ta bilder på egenhånd. Disse bildene henges også opp. Vi feirer bursdag inne i barnehagen, ikke ute på Knattholmen. Vi feirer bursdag i rene aldersinndelte grupper (rød, blå eller gul). Vi prøver, så godt det lar seg gjøre, å feire bursdagen på den dagen barnet har bursdag, eller en av de nærmeste dagene. Vi er mange barn på stor base og det sier seg selv at det blir mange bursdager! Barna tar ikke med seg noe godt å spise på bursdagen sin. I stedet har vi en felles fest i slutten av hver måned. Her velger månedens bursdagsbarn hva de vil kose seg med etter måltidet. Det kan for eksempel være fruktspyd, is, gele eller popcorn.

30 29 Oversikt over barnegruppene Knøttefrikk (Liten base) Navn: Isabelle Chris Justine Leon André Jean Raimond Alexander Mauro Ole Aleksander Abdilatiif Theoline Eva Markus Shafeeq Badou Henrik Nikoline Maja Pernille Sophie Jenny Aksel Gustav Melissa Elias Johan Mikkel Vilde Laurits Iris Emmalin Emma Victoria Linea Emma Aurora Lotta Anna Fødselsdato:

31 30 Barna på stor base Gruppe gul (barn født i 2006): Navn: Født: Navn: Født: Jonas S Aurora Erika Nora Sara Marie Live Akam Tarah Kamilla Christopher David Magnus Ella Nicolay Rebecca Jonas E Sondre Mia Simon Frida Gruppe blå (barn født i 2007): Navn: Født: Navn: Født: Noah Elijah Nicklas Kevin Maren Sten Marcus Benjamin H Hedvig Helene Erle Ina Mathea Selma Vilmer Sarah Adrian Falk Hasan Wilma Benjamin R Mathias Gruppe rød (barn født i 2008): Navn: Født: Navn: Født: Krister Emely Sofie Selma Marthe Synne Arya Jennie Nadro Magnus Rona Pernille David Noah Liam Emili Vetle Isak Felix Sigurd

32 31 Tradisjoner i Solvang Barnehage Advent i barnehagen Vi forklarer på en enkel måte hvorfor vi feirer advent og jul. Vi ønsker å gi barna et kulturelt møte - i form av gamle tradisjoner, skikker, kirke og høytid. Hver dag har vi samlinger der hvor vi synger julesanger, leser julefortellinger, tenner adventslys og trekker kalenderen. I adventstiden ønsker vi å skape forventinger og glede. Vi lager gaver, kort og julepynt for å glede andre. Vi jobber i mindre grupper, slik at barna får god tid til å jobbe med det de lager. Vi er opptatt av at barna skal få ta i bruk sin kreativitet. Barna skal få utfolde seg innen de forutsetningen de har. Barna skal oppleve at resultatet er deres eget produkt. På stor base har barna med seg en leke som de vil gi bort til andre. Gavene som barna har med, gir vi til Frelsesarmeen, i god tid før jul. Juletrehogst: Gruppe gul drar og henter juletre i skogen. Der spiser de pølser og drikker kakao. De er på tur hele dagen. Etterpå tar de treet ned i fellesrommet, der det blir pyntet. Liten base har også denne tradisjonen. Da er det en gruppe med barn og to voksne som drar på juletrehogst. De har treet sitt ute og tar det inn på nissefesten. Både gruppe gul og noen av de eldste barna på liten base henter juletre. Det kan være vanskelig å finne det peneste treet.

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre skal ha det bra. Her skal barna

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...

Detaljer

Videre har vi hatt fokus på de to satsningsområdene for 2009. Matematisk kompetanse og språk.

Videre har vi hatt fokus på de to satsningsområdene for 2009. Matematisk kompetanse og språk. ÅS KOMMUNE EVALUERING AV FORRIGE PERIODE Vinteren har virkelig vært tilstede i år, og vi har gledet oss masse over snøen. Vi har akt, laget snømenn, laget snøhuler og virkelig boltret oss. Turene til bål

Detaljer

Innledning Evaluering av forrige periode

Innledning Evaluering av forrige periode Innledning Nå har vi lagt mange snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. Mye av snøen har nå begynt å smelte og våren står for hell.

Detaljer

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss.

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. 2014-2015 1 INNLEDING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder oss til å ta fatt på et nytt og spennende barnehageår.

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013 Periodeplan for avdeling Lek August til desember 2013 Velkommen til et nytt barnehageår! Dette barnehageåret vil vi være 11 barn på avdelingen. 6 gutter og 5 jenter. Personalet på Lek er: Pedagogisk leder

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI

HANDLINGSPLAN 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI HANDLINGSPLAN 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI VELKOMMEN TIL BARNEHAGEÅRET 2012 2013 Med denne handlingsplanen ønsker vi å formidle de tanker og planer, som ditt barn vil være en del av dette

Detaljer

PERIODEPLAN. August og september 2012 FUGLEREDET

PERIODEPLAN. August og september 2012 FUGLEREDET PERIODEPLAN August og september 2012 FUGLEREDET INNLEDNING Velkommen til et nytt barnehageår på Fugleredet. Vi er allerede godt i gang med å ta i mot nye barn. Vi vil i alt bli 16 barn fordelt på 14 plasser.

Detaljer

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. ÅS KOMMUNE INNLEDNING Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. Personalgruppen består av: 1. Hilde J. Khayre (teamleder

Detaljer

KL. 09.30 Aktivitet, turer, emner, baking m.m. Utelek. KL. 11.30 Lunsj, Bleieskift & klargjøring til å sove, pottetrening

KL. 09.30 Aktivitet, turer, emner, baking m.m. Utelek. KL. 11.30 Lunsj, Bleieskift & klargjøring til å sove, pottetrening HVORDAN ER DAGEN PÅ EN SMÅBARNSAVDELING? KL. 07.00 Barnehagen åpner Kl. 08.30 Frokost Kl. 09.00 Tannpuss, samling KL. 09.30 Aktivitet, turer, emner, baking m.m. Utelek. KL. 11.30 Lunsj, Bleieskift & klargjøring

Detaljer

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Velkommen til et nytt barnehageår her i Kongla familiebarnehage. De ansatte i barnehagen er Christin Wasmuth som er assistent i 100 % stilling. Alejandra

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage. Januar - Mars 2010

Periodeplan Vinterbro barnehage. Januar - Mars 2010 Periodeplan Vinterbro barnehage Januar - Mars 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr: 64 97 42 85 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Sara Olsson, pedagogisk team leder Monica Øien, pedagogisk leder Jo

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

YTRE ENEBAKK BARNEHAGE

YTRE ENEBAKK BARNEHAGE YTRE ENEBAKK BARNEHAGE Der lek og læring går hånd i hånd HALVÅRSPLAN FOR BJØRNEHIET Våren 2016 Side 1 av 11 INNHOLD Innledning 3 Satsningsområde 3 Bjørnehiet våren 2016 3 Datoer ser vi fram mot 4 Bursdager

Detaljer

Der lek og læring går hånd i hånd. Halvårsplan for Marihøna Høsten 2015

Der lek og læring går hånd i hånd. Halvårsplan for Marihøna Høsten 2015 Der lek og læring går hånd i hånd Halvårsplan for Marihøna Høsten 2015 1 Innhold 1. Innledning side 3 2. Marihøna høsten 2015 Personalet side 4 Barnegruppa side 4 Våre temaer og mål for perioden side 5

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul.

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul. Årsplan 2009-2010 Barnehage Avd.Gul. 1 Personalet: Solveig Garlid Pedagogisk leder, 100 % Laila Gundersen Fagarbeider, 100 % Kine Sofie Ofte Grimeland Fagarbeider, 100 % Bente Grey Førskolelærer, 100 %

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REVEHI

HANDLINGSPLAN FOR REVEHI HANDLINGSPLAN FOR REVEHI Eline har tegnet denne flotte tegningen av en rev 2013-2014 INNLEDNING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer,

Detaljer

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst 1-2 ÅR FAGOMRÅDE: 1. Kommunikasjon, språk Bli kjent med enkle pekebøker og sanger Snakke om det vi ser og opplever, gjenta mye Snakke med bruk av begreper, f.eks navn på pålegg, klær Minstegym: lek med

Detaljer

ÅS KOMMUNE. Direktenummer til Barkus: 64 97 42 89 VINTERBRO BARNEHAGE Gråbeinstien 21407 Vinterbro

ÅS KOMMUNE. Direktenummer til Barkus: 64 97 42 89 VINTERBRO BARNEHAGE Gråbeinstien 21407 Vinterbro ÅS KOMMUNE Direktenummer til Barkus: 64 97 42 89 VINTERBRO BARNEHAGE Gråbeinstien 21407 Vinterbro ÅS KOMMUNE Direktenummer til Barkus: 64 97 42 89 VINTERBRO BARNEHAGE Gråbeinstien 2 1407 Vinterbro PERIODEPLAN

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lek Januar- juni 2014

Periodeplan for avdeling Lek Januar- juni 2014 Periodeplan for avdeling Lek Januar- juni 2014 Personalet på Lek er: Pedagogisk leder (100%): Monika Skjønhaug Granholt Assistent (80%): Anita Johansen (Fri fredag) Assistent (80%): For Mariann Søberg(Sykmeldt)

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010 Periodeplan Vinterbro barnehage September - November 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr:64 97 42 85 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Sara Olsson, pedagogisk team leder Monica Øien Eriksen, pedagogisk

Detaljer

TEMA: " JEG KAN! " Base Ludvig august november 2011 MÅL: Bli kjent og oppleve mestring gjennom uteliv!

TEMA:  JEG KAN!  Base Ludvig august november 2011 MÅL: Bli kjent og oppleve mestring gjennom uteliv! TEMA: " JEG KAN! " Base august november 2011 MÅL: Bli kjent og oppleve mestring gjennom uteliv! Velkommen til! Vi har gledet oss til oppstarten, få treffe og bli kjent med dere som foreldre, og barna deres.

Detaljer

Årsplan 2011/2012 FURUKOLLEN FAMILIEBARNEHAGE

Årsplan 2011/2012 FURUKOLLEN FAMILIEBARNEHAGE FURUKOLLEN FAMILIEBARNEHAGE 2011-2012 Til foreldre og foresatte på Furukollen fam. barnehage Denne virksomhetsplanen skal gi dere et innblikk i hva vi gjør i barnehagen. Planen inneholder informasjon om

Detaljer

ÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES. post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage.

ÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES. post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage. ÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage.no NÆRSNES BARNEHAGE 1 Innledning Velkommen til Nærsnes barnehage. Årsplanen 2015/16

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KNØTTENE 2013/2014

ÅRSPLAN FOR KNØTTENE 2013/2014 ÅRSPLAN FOR KNØTTENE 2013/2014 KL. 7.30 Barnehagen åpner 7.30 Frokost(brødmåltid) 8.15 Frokosten avsluttes 8.15 Fri lek ute/inne 9.30 Tema/aktiviteter inne/ute 10.30 Samling stund 11.00 Lunsj (brødmåltid)

Detaljer

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012 PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012 Da er det nye barnehageåret kommet godt i gang og vi har hatt mange spennende aktiviteter på avdeling Lek. Mye av tiden i august har vi brukt på å snakke

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR RØDSTUPENE

MÅNEDSPLAN FOR RØDSTUPENE MÅNEDSPLAN FOR RØDSTUPENE I august har vi vært så heldige å bli kjent med mange flotte, nye barn! Vi arbeider for at alle skal få oppleve en trygg og forutsigbar hverdag, og at alle skal føle seg ivaretatt

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 Handlingsplan for Revehi 2012-2013 Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 INNLEDNING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

Tiedemannsjordet Barnehage

Tiedemannsjordet Barnehage - ET GODT STED Å VÆRE ADR: Tiedemannsjordet 1, 3727 SKIEN TLF: 35 53 63 58 FAX: 35 53 74 58 E-MAIL: tiedemannsjordet.barnehage@skien.kommune.no Forord Tiedemannsjordet barnehage er en tre avdelings barnehage.

Detaljer

HANDLINGSPLAN AVD. TIGERGUTT 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN AVD. TIGERGUTT 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE HANDLINGSPLAN AVD. TIGERGUTT 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE VELKOMMEN TIL BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Med denne planen ønsker vi å formidle de tanker og planer som ditt barn vil være en del av dette barnehageåret.

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Dette barnehageåret skal vi ha ett fellestema for hele barnehagen. Det er DU OG JEG, VI OG VERDEN. I vår barnehagen har vi barn med familierøtter

Detaljer

RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET.

RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET. RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET. Litt om avdelingen. Frøya er en småbarnsavdeling, dvs. barn som er fra 1 til 3 år. I år er vi 13 barn til sammen, 5 jenter og 8 gutter. Hverdagen vår er preget av faste

Detaljer

Plan for skolestarterne barnehageåret 2014/2015

Plan for skolestarterne barnehageåret 2014/2015 Plan for skolestarterne barnehageåret 2014/2015 Det er til sammen 15 skolestartere ved Gartneriet barnehage i barnehageåret 2014/2015, fordelt på Sverdlilje og Dragehode. Det er lagt en felles plan for

Detaljer

Dønski barnehage. Dønskiveien 43c 1346 Gjettum

Dønski barnehage. Dønskiveien 43c 1346 Gjettum Dønski barnehage Dønskiveien 43c 1346 Gjettum Dønski barnehage åpnet i august 2011 og er Bærums nyeste kommunale barnehage. Her kan vi ta imot inntil 120 barn i alderen 1-6 år Bygget består av 6 baserom,

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage. April - juni 2011

Periodeplan Vinterbro barnehage. April - juni 2011 Periodeplan Vinterbro barnehage April - juni 2011 Avdeling: Fantasia Telefonnr: 64 97 42 85 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Sara Olsson, pedagogisk team leder Monica Øien Eriksen, pedagogisk leder

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger Adresse: Toveien 30, 1407 Vinterbro Telefon: 64962711 E post: Togrenda.barnehage@as.kommune.no Nettadresse: www.togrendabarnehage.no Småforskerne i Ås - kan, vil og våger PRESENTASJON Barnehagen er en

Detaljer

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet! TEMA: Jeg og barnehagen min Periode: august november 2015 Satsningsområde: «Språk, sosial kompetanse og nærmiljø» MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet! Delmål: Vi i Martodden jobber mot:

Detaljer

0-3 år Hva Videreutvikle kroppskontrollen enten ved styrt aktivitet eller spontant. Utforske kroppens bevegelighet.

0-3 år Hva Videreutvikle kroppskontrollen enten ved styrt aktivitet eller spontant. Utforske kroppens bevegelighet. Kommunikasjon, Språk og Tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold (...) Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender

Detaljer

Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009. Reisefører for BALDER & ODIN 0 3 ÅRS AVDELINGENE

Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009. Reisefører for BALDER & ODIN 0 3 ÅRS AVDELINGENE Reisefører for BALDER & ODIN 0 3 ÅRS AVDELINGENE 2008 2009 Telefonnummer direkte til Odin: 98 26 45 56 Telefonnummer direkte til Balder: 98 25 64 57 HVORDAN ER DAGEN PÅ EN SMÅBARNSAVDELING? KL. 07.00 Barnehagen

Detaljer

PERIODEPLAN FOR GULLHJERTE SEPTEMBER-NOVEMBER 2013

PERIODEPLAN FOR GULLHJERTE SEPTEMBER-NOVEMBER 2013 PERIODEPLAN FOR GULLHJERTE SEPTEMBER-NOVEMBER 2013 INNLEDNING Hei alle gullhjerte foreldre. Etter sommerferien var det veldig hyggelig å se igjen barn og foreldre på Gullhjerte. Vi vil ønske velkommen

Detaljer

GROVPLAN TEAM 2 ÅR Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 2 ÅR Barnehageåret 2014/2015 GROVPLAN TEAM 2 ÅR Barnehageåret 2014/2015 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt kompetansenivå.

Detaljer

Personalet Brannøvelse

Personalet Brannøvelse ÅS KOMMUNE Nå er vi godt i gang med det nye barnehageåret, barnegruppa er på plass og barna begynner å bli kjent med hverandre. Det er noen endringer i barnegruppen, Ingrid har sluttet og begynt i Knerten

Detaljer

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN FOR KREKLING PERIODEPLAN FOR KREKLING April, mai og juni 2015 Satsningsområde: Vennskap Prosjektarbeid Mål: Alle barn skal ha en venn. Å få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling

Detaljer

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen Innledning: Da er Februar måned og det har vert en kjekk måned her på Dråpen. Den som jobber på Dråpen nå er: Lisbeth 100% Ped.leder,Jannicke N 100% Kistine

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Vi ønsker store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.

Vi ønsker store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. ÅS KOMMUNE INNLEDNING Vi ønsker store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. Personalgruppen består av: 1. Hilde J. Khayre, teamleder/

Detaljer

Periodeplan Januar- Mars 2009

Periodeplan Januar- Mars 2009 Periodeplan Januar- Mars 2009 Innledning Ett nytt år har begynt og vi ser frem til å oppleve mye spennende de neste 3 måneder inne på Konglius. I denne planen vil vi gå igjennom hvordan vi arbeider på

Detaljer

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø.

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA JANUAR, FEBRUAR OG MARS 2009 Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. INNLEDNING Hei og riktig godt nytt

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Halvårsplan for Revehiet Vår 2016

Halvårsplan for Revehiet Vår 2016 Der lek og læring går hånd i hånd Halvårsplan for Revehiet Vår 2016 Side 1 av 14 Innhold 1 Innledning 3 2 Revehiet våren 2016 3 Personalet 4 Barnegruppa 4 Dagsrytmen på Revehiet 5 Viktige datoer 5 Bursdager

Detaljer

Hei alle voksne og barn i Furuveien familiebarnehage!

Hei alle voksne og barn i Furuveien familiebarnehage! Hei alle voksne og barn i Furuveien familiebarnehage! Velkommen til et nytt barnehageår her i Furuveien familiebarnehage. De ansatte i barnehagen er Mary Ann Magnusson som er assistent i 100% stilling,

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage JANUAR - MARS 2010

Periodeplan Vinterbro barnehage JANUAR - MARS 2010 Periodeplan Vinterbro barnehage JANUAR - MARS 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr: 64974285 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Monica Øien pedagogisk team leder Sara Olsson, pedagogisk leder Roberto

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Lurer på om det kommer en båt. Barnehage året 2012 2013 er vi 10 barn på avdeling Lykke. Vi vil være 3 faste personale på avdelingen fordelt slik Personalet

Detaljer

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1 Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2010 Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287 Periodeplan september - november 2010 1 Innledning Sommerferien er over og et nytt barnehageår er godt i

Detaljer

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

Detaljer

PERIODEPLAN FOR DESEMBER

PERIODEPLAN FOR DESEMBER PERIODEPLAN FOR DESEMBER Tilbakeblikk fra oktober og november: Denne perioden har blitt brukt til å komme i gang med faste aktiviteter i ukene. Oktober har vært en fin måned med flott høstvær. Vi har vært

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

Periodeplan for Januar til Juni 2013.

Periodeplan for Januar til Juni 2013. Periodeplan for Januar til Juni 2013. På glede er 6 barn som er født i 2010 og 3 som er født i 2011. Det er flott gjeng! Personalgruppen består av : Pedagogisk leder: Stine. K. Høidal ( 80%). Assistent:

Detaljer

REFERAT FRA FORELDREMØTE 11. SEPT 2014 BJØRNEBO

REFERAT FRA FORELDREMØTE 11. SEPT 2014 BJØRNEBO REFERAT FRA FORELDREMØTE 11. SEPT 2014 BJØRNEBO Ønsket velkommen med presentasjon av personalet Det er 16 stk barn, og 4 voksne. Det viktigste for oss er at barna har en god hverdag i barnehagen og trives.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MARIHØNA 2013-2014

HANDLINGSPLAN MARIHØNA 2013-2014 HANDLINGSPLAN MARIHØNA 2013-2014 1 VELKOMMEN TIL BARNEHAGEÅRET 2013-2014 Med denne handlingsplanen ønsker vi å formidle de tanker og planer som ligger til grunn for den barnehagehverdagen som ditt barn

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for 2013/2014 Årsplan for 2013/2014 For Trosvikhaven familie barnehage hos Anne-Marit Møller Årsplan 2013/2014 for Veumveien og Trosvikhaven familie barnehage. Velkommen til nytt barnehage år hos Annette i Veumveien

Detaljer

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 INNHOLD Innledning Presentasjon ansatte Kort om Hompetitten Barns medvirkning Sosial kompetanse Lek og læring Fokusområder Innledning I år har vi valgt å lage

Detaljer

Periodeplan for Solstrålen

Periodeplan for Solstrålen Periodeplan for Solstrålen April juni 2010 Innledning Nå har vi lagt 3 snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. De dagene vi har hatt

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

Årsplan Knerten 2013-2014.

Årsplan Knerten 2013-2014. Årsplan Knerten 2013-2014. Barna på Knerten er i alderen 1-3 år. Deres primærbehov handler i stor grad om å utforske og oppdage miljøet i sitt eget tempo ut fra egne forutsetninger. Barn i denne alderen

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Høst 2012

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Høst 2012 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana

Detaljer

Periodeplan For Solstrålen

Periodeplan For Solstrålen Periodeplan For Solstrålen September- november 2012 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkommen til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Lea Neema, Christian og Kristian

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt til i nærheten av skogsområde, stadion, Hallingmo,

Detaljer

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer:

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer: Vedlegg 4. Progresjonsplan Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke kan eller får til i dag, får du til i morgen eller neste år. Vi introduserer forventninger til ferdigheter og ulike teknikker fra barn

Detaljer

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

JEG KAN!  Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle

Detaljer

Handlingsplan for Trollstua 2014-2015

Handlingsplan for Trollstua 2014-2015 Handlingsplan for Trollstua 2014-2015 Litt om Trollstua Trollstua er nå en avdeling for barn på 2 og 3 år. August 2014 har vi 12 barn på trollstua, 3 gutter på to år, 5 jenter på 2 år og 4 jenter på 3

Detaljer

Månedsplan for Haukene november 2013

Månedsplan for Haukene november 2013 Månedsplan for Haukene november 2013 Tema: Fellesskap Mål: Styrke barnets/ gruppens sosiale og personlig intelligens. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke nr 36 1. Uke nr 37 4. Dans Uke nr 38 11. Filisofiske

Detaljer

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent.

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent. ÅS KOMMUNE Nå nærmer det seg oppstart for de yngste barna i barnehagen. Vi kommer til å starte på avd. Grana, som vi får låne av de eldste barna. Men 12. oktober da skal den gamle delen være ferdig renovert,

Detaljer

PRAKTISKE OPPLYSNINGER SELEGREND BARNEHAGE

PRAKTISKE OPPLYSNINGER SELEGREND BARNEHAGE PRAKTISKE OPPLYSNINGER SELEGREND BARNEHAGE INNHOLDSFORTEGNELSE Informasjon om Selegrend barnehage og personalet Ulike organer Planer og arbeidsredskaper for personalet Primærkontakt/primærgruppen Når barnet

Detaljer

Månedsbrev for Kongekrabbane/Sjøstjernene Desember 2013!

Månedsbrev for Kongekrabbane/Sjøstjernene Desember 2013! Månedsbrev for Kongekrabbane/Sjøstjernene Desember 2013! November: I november har vi hatt temaet Etikk, religion og filosofi. Vi har jobbet med det sosiale miljøet i gruppa og snakket om hvordan vi skal

Detaljer

Fredrikkefryd er en avdeling med 25 barn fra 3-6 år. Det er en god blanding av jenter og gutter.

Fredrikkefryd er en avdeling med 25 barn fra 3-6 år. Det er en god blanding av jenter og gutter. Avdeling Fredrikkefryd Barnegruppa Fredrikkefryd er en avdeling med 25 barn fra 3-6 år. Det er en god blanding av jenter og gutter. Ansatte pr 1.1.2015 På Fredrikkefryd arbeider 2 pedagogiske ledere i

Detaljer

GENERELL INFORMASJON. Åpningstider. Tilvenning av nye barn. Dagsrytmen. Mat. Klær og sko. Medisinering. Info om barnehageplass. Samarbeidspartnere

GENERELL INFORMASJON. Åpningstider. Tilvenning av nye barn. Dagsrytmen. Mat. Klær og sko. Medisinering. Info om barnehageplass. Samarbeidspartnere GENERELL INFORMASJON Åpningstider Tilvenning av nye barn Dagsrytmen Mat Klær og sko Medisinering Info om barnehageplass Samarbeidspartnere Kriseplaner Leker Sykling Skøyter og ski Kor og musikkstund Bursdager

Detaljer

Månedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor

Månedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor Månedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor Hva Hvordan Hvorfor Kommunikasjon, språk og tekst Sang og musikk *Samling *Synge *Kor

Detaljer