Kvalitetsplan Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet. For barnehage, skole og oppvekst i Drammen kommune

Transkript

1 LÆRINGSLØP DRAMMEN Å realisere sitt fulle potensial Kvalitetsplan Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet For barnehage, skole og oppvekst i Drammen kommune

2 2 l LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET BAKGRUNN Bystyret i Drammen kommune har gjennom flere bystyreperioder lagt viktige føringer for en langsiktig kvalitetsutvikling i barnehager og skoler 1. Dette arbeidet skal fortsette, men samtidig er det nødvendig med fornyelse når samfunnet og utfordringene endrer seg. Fremtiden vil bli enda mer digital, og helseutfordringene løses best med forebyggende fysisk aktivitet hvor barn og unge legger premissene for god helse senere i livet. Fremtidens kompetanse krever i enda større grad entreprenørskapsånd, kreativitet og evne til samarbeid og lagspill. Alle disse kvalitetene er viktige satsinger i denne planen. Samtidig må vi sikre at alle barn kan lese og skrive, for språket er inngangen til læring i alle fag og nøkkelen til videre utdanning og senere deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Med status som språkkommune vil Drammen ha ekstra ressurser til å satse enda mer på barn og unge språkutvikling i kvalitetsplanperioden. Det skal et stort lag til for å lykkes med å utvikle høy kvalitet i barnehager og skoler. Oppveksttjenestene er en sentral støttespiller for å hindre utenforskap og sikre barn og unge best mulig lærings- og mestringsvilkår i barnehagen, på skolen og i hjemmet. Sammen må barnehager, skoler og oppveksttjenester vektlegge styrkene som bor i hvert enkelt barn, forebygge utenforskap, sikre inkludering og samarbeide tett slik at alle barn og unge kan lykkes i læringsløpet. Ansatte og ledere i barnehage, skole og oppvekst klarer ikke dette arbeidet alene, og er avhengig av et godt og nært samarbeid med foresatte, frivilligheten, idretten og videregående skole. «Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet» er en ambisiøs, kunnskapsbasert og godt forankret kvalitetsplan hvor alle ansatte i barnehager og skoler har vært aktive deltakere med å vurdere utfordringer, hva som fungerer bra og ikke minst forslag til innhold og tiltak for en positiv videreutvikling frem mot Kunnskapsorganisasjoner som lykkes verdsetter sine ansatte, og ansatte som blir satset på gir de beste forutsetninger for å utvikle gode læringsbetingelser for barn og unge. Fortsatt skal veiledning, støtte og kompetansebygging være en grunnpilar i det videre utviklingsarbeidet, og kompetansesenteret skal sikre at ansatte og ledere i barnehage, skole og oppvekst opplever vekst og utvikling. Bystrategi 2036 er bygget på visjonen «Større, smartere og sunnere». Å lykkes med denne planen vil kunne bety at vi vil lykkes på alle områdene. Systematisk satsing på fysisk helse og mer læring vil sikre «smartere» og «sunnere», og høy kvalitet i barnehager og skoler vil gjøre byen enda mer attraktiv for fremtidige innbyggere som vil verdsette dette som viktige kvaliteter for sine barn. Byen kan bli «større» ved å lykkes med å bli «smartere» og «sunnere». I Drammen er det ca elever som går i skolen og ca barn som går i barnehagen. I 2036 er disse tallene økt til henholdsvis elever og barn 2. Barnehager og skoler er med på å forme barn og unges liv. Høy kvalitet i barnehager og skoler hvor mestring, læringsglede og trivsel står i høysetet, er en viktig investering i enkeltindividet, for byen og for landet. Fremtiden bygges med kunnskap og vilje til stadig å bli bedre. 1 Bystyrets føringer for kvalitetsplanarbeidet ble gitt i saken «VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE» fra 16. juni Statistisk sentralbyrå (2014). Befolkningsframskrivinger, Økonomiske analyser, 4/2014.

3 LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET l 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 4 2. LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET Å lykkes i hele læringsløpet gjennom vekst og utvikling Å løfte barn og unge til et høyere nivå enn levekår og foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi Hovedambisjoner for kvalitetsplanperioden Hovedmodell for realisering av Læringsløp Drammen Viktige forsterkninger som skal styrke kompetansegrunnmuren i Læringsløp Drammen Sammenhengen mellom kvalitetsplan, plan for gjennomføring og virksomhetsplaner HVA ER VIKTIG SITUASJONSKUNNSKAP FOR UTVIKLING AV LÆRINGSLØP DRAMMEN Drammen sett i lys av demografi, økonomi og resultater Alle barn og unge i Drammen skal møte høye forventninger Tidlig innsats og særskilt om barnehagens betydning Tilpasset opplæring, forebygging av utenforskap og en oppvekstsektor som drar i samme retning Mangfold er en normaltilstand og en ressurs HVORDAN SKAL VI UTVIKLE LÆRINGSLØP DRAMMEN I KVALITETSPLANPERIODEN? Kunnskapsstyrt barnehage- og skoleeierskap med vekt på høye ambisjoner og evne til gjennomføring Organisering og oppfølging av kvalitetsplanarbeidet frem mot Kvalitetsledelse satt i system Evalueringskunnskap Lokal ramme- og læreplanutvikling Kvalitetsmelding for barnehage, skole og oppvekst Nasjonal oppvekstkonferanse for barnehage, skole og oppvekst i Drammen OVERORDNEDE MÅL OG TILTAK FOR LÆRINGSLØP DRAMMEN Kjernekompetanse Fremtidens kompetanse Livsmestringskompetanse Felles kvalitetsrammeverk for læringsmiljø, profesjonsutvikling og ledelse Systemforutsetninger for felles kapasitetsbygging og beste praksis Forsterkningstiltak 61 VEDLEGG Ordliste Fortellingen om Norges Beste Skole og Norges Beste Barnehage Statistikk Litteraturliste

4 4 l LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET 1. SAMMENDRAG Kvalitetsplanen for Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet skal være en overordnet plan for kvalitetsutvikling i barnehage, skole og oppvekst. Planen vedtas av bystyret som eier skolene, og gjennomføres av ansatte og ledere i barnehage, skole og oppvekst. Det betyr at planen må være tydelig på hva, hvorfor, hvordan og når. Samtidig må kvalitetsplanen overlate en stor del av «hvordan» til sektoren selv. Tillit er et ord som staves likt begge veier, og i Drammen er det god tradisjon for tillitsbasert utvikling i nært samarbeid mellom politisk og faglig nivå. Kvalitetsplanens overordnede føringer skal brytes ned i en konkret gjennomføringsplan for barnehage, skole og oppvekst frem mot 2020, og grad av måloppnåelse skal jevnlig rapporteres tilbake til bystyret ved oppvekst- og utdanningskomiteen. I kapittel to understrekes det at høy kvalitet i det ordinære læringsløpet fra barnehage til og med videregående skole er aller viktigst for å lykkes med å gi barn og unge bedre kompetanse. Ingen tidligere generasjon har vært så avhengig av kvaliteten i barnehage og skole. For å lykkes i dette arbeidet skal Læringsløp Drammen være vekstorientert gjennom å sikre at alle barn og unge skal bli møtt med høye forventninger uavhengig av ressurser, bakgrunn og kognitiv kapasitet. Høye forventninger skal suppleres med felles kvalitetsstandarder med konsekvenser for læringsmiljø, profesjonsutvikling og ledelse. Samtidig krever kommunens samfunnsansvar at den faglige og sosiale læringen kan forsterkes gjennom målrettede forsterkningstiltak som barnehageplass til alle, gratis barnehage til lavinntektsfamilier, sommerskole, aktivitetsskole og et 11 år for ungdom som trenger ekstra tid for å gjøre seg klar til å gjennomføre videregående opplæring. I kapittel tre legges det vekt på hva som er Drammen kommunes kontekstuelle forutsetninger for å fortsette det langsiktige og ambisiøse kvalitetsarbeidet i barnehage og skole. Drammen har mindre penger til offentlig velferdsproduksjon enn mange andre storbykommuner, men får samtidig mer ut av pengene om vi ser ressursbruk og resultatoppnåelse opp mot hverandre. Samtidig øker antall fattige barn, kommunen har lavere sysselsettingsgrad enn landet for øvrig og utdanningsnivået er noe lavere enn landsgjennomsnittet. 27 prosent av befolkningen i Drammen har innvandrerbakgrunn. Skal Drammen stimulere til sosial mobilitet, lykkes med integreringen og gi barn, unge og voksne fremtidshåp, er barnehage og skole de to viktigste byggeklossene for å få det til på kort og lang sikt. Barnehager og skoler med god støtte fra oppveksttjenester kan ikke utjevne alle forskjeller, men forskjellene er på ingen måte forutbestemt. Høye ambisjoner og høy kvalitet i hele oppvekstsektoren kan utgjøre en viktig og positiv forskjell i barn og unges liv. I kapittel fire legges det vekt på hvordan Læringsløp Drammen skal realiseres i kvalitetsplanperioden. Å forebygge utenforskap og sikre at alle barn og unge opplever læring, mestring og deltakelse i sosiale fellesskap, stiller store krav til styring og ledelse. Ønsket samarbeidskultur må utøves på alle nivå. Vertikalt gjennom et godt samarbeid mellom politikk, administrasjon og fag. Horisontalt gjennom et systematisk samarbeid mellom alle virksomhetene i barnehage, skole og oppvekst. Forbedringskapasiteten på alle nivå må sikres gjennom gode analyser, vurderinger og systematikk. Det foreslås å legge frem en egen kvalitetsmelding for bystyret våren 2019 som oppsummerer sammenhengen mellom ambisjoner og resultater i kvalitetsplanperioden, og som kan sikre at bystyret kan gjøre nødvendige justeringer med tanke på fornyelse og kontinuitet inn i neste bystyreperiode fra 2020 til I hele kvalitetsplanperioden legges det opp til at rådmannen jevnlig melder tilbake til oppvekst- og utdanningskomiteen om fremdrift, resultatoppnåelse og utfordringer. I kapittel 5 understrekes sammenhengen mellom kvalitetsplan, gjennomføringsplan og sektorens virksomhetsplaner. Kvalitetsplanen er en langsiktig strategiplan som vedtas av bystyret, og som på et overordnet nivå definerer ambisjonsnivå og utviklingsretning. Med utgangspunkt i kvalitetsplanen utarbeides en konkret gjennomføringsplan operasjonalisert av rådmannen ved utdanningsdirektør og kompetansesenteret i nært samarbeid med barnehager, skoler og oppvekst. Den fireårige gjennomføringsplanen skal sikre god balanse mellom forskningsinformert kunnskap, systematikk, kvalitetsstandarder og praksisnærhet. Virksomhetene utformer egne virksomhetsplaner i tråd med sine organisasjoners egenart, og i tråd med ambisjoner og tiltak utarbeidet i kvalitetsplan og gjennomføringsplan. Et sentralt premiss for utviklingsarbeidet i hele kvalitetsplanperioden er at verken ansatte eller ledere skal stå alene, eller kan stå alene når ambisjonene i Læringsløp Drammen skal innfris.

5 LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET l 5 2. LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet innvarsler en ny tid med enda større vektlegging av hvordan vi kan forebygge utenforskap og sikre at alle barn og unge opplever inkludering, læring og mestring gjennom en solid kompetansegrunnmur. Dette krever at det bygges et stort lag rundt barn og unge, og at en har ambisjoner om og vilje til stadig å bli bedre. Utviklingen skal være kunnskapsstyrt og kulturen skal være vekstorientert, hvor både barn, elever og ansatte skal være i kontinuerlig utvikling. Samarbeidskulturen skal understøtte kollektiv organisasjons- og profesjonsutvikling og det er et mål at forbedringskapasiteten økes gjennom analyser, vurderinger og systematikk. 2.1 Å lykkes i hele læringsløpet gjennom vekst og utvikling Ansatte, ledere og foreldre og andre samarbeidspartnere ønsker at Drammen skal kjennetegnes av høye ambisjoner for barns læring og utvikling. «Norges Beste» er institusjonalisert som et begrep. Siden den nye handlingsperioden omhandler hele læringsløpet fra barnehage til videregående skole, vil den nye betegnelsen for det langsiktige utviklingsarbeidet frem mot 2020 ha følgende hovedtittel: «Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet». Undertittelen er «Norges Beste». Fornyelse og kontinuitet er ivaretatt både gjennom innholds- og begrepsutvikling. Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet (heretter kalt Læringsløp Drammen) er en ambisiøs betegnelse på en utvikling som i enda større grad enn tidligere vektlegger overganger, systematikk, samhandling og ikke minst kjennetegn på ønsket kvalitet. For å klare å nå dette målet er det nødvendig med et enda tettere samarbeid mellom barnehager, skoler og oppveksttjenestene i kommunen. Videre er det en grunnleggende forutsetning å anlegge et helhetsperspektiv på barn og unges livssituasjon i barnehager, skoler, fritid og hjemme. Det krever et tett og nært foreldresamarbeid, og et tett og nært samarbeid med idrett og frivillighet.

6 6 l LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET Evalueringen av Norges Beste Barnehage (NBB, 2010) og Norges Beste Skole (NBS, 2007) fra forrige planperiode, viser at Drammen allerede har kommet langt i sitt systematiske forbedringsarbeid i oppvekstsektoren 3. Til tross for levekår under nasjonalt gjennomsnitt og stor andel med minoritetsbakgrunn, har Drammen oppnådd resultater på eller over landsgjennomsnittet innenfor både leke- og læringsmiljø og læringsresultater. Samarbeidet mellom kommunale og private barnehager fikk en merkbar styrking gjennom felles kvalitetsarbeid. Utgangspunktet for Læringsløp Drammen er godt, men man trenger ikke være dårlig for å bli bedre. Visjonen for læringsløpet i Drammen understreker dette. «Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle faglige potensial, og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske» er en vekstorientert og positiv visjon hvor det hele tiden er rom for utvikling. Visjonen gjelder på tvers av barnehage-, skole- og oppvekstsektoren, og peker både på barns faglige utvikling (utdannelse) og sektorenes brede samfunnsmandat (dannelse). Visjonen er laget ut fra en felles erkjennelse om at det lønner seg å investere i barns læring og oppvekst. 2.2 Å løfte barn og unge til et høyere nivå enn levekår og foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi Både norsk og internasjonal forskning kan påvise sammenhenger mellom barn og unges læringsresultater og deres bakgrunn, kjønn og foreldrenes utdanning. Dette betyr at barnehager, skoler og oppveksttjenester ikke kan utjevne alle forskjeller, men forskjellene er på ingen måte forutbestemt. 4 Høye ambisjoner og høy kvalitet i hele oppvekstsektoren kan gjøre en viktig og positiv forskjell i barn og unges liv. Et sentralt funn fra forskningen er at de som lykkes retter mye av sin oppmerksomhet på kollektiv samarbeidskapasitet. Denne kapasiteten blir en sterk kraft når barnehager, skoler, byråkrater og politikere mobiliserer for en felles forbedringskultur. Resonnementet er enkelt: Få vil være del av et system som ikke presterer på sitt beste, men mange vil gjerne jobbe på en arbeidsplass og i et system som vektlegger hardt arbeid og positiv og tillitsfull fremdrift. Ambisjonsmodell for Læringsløp Drammen. LÆRINGSLØP DRAMMEN Barn og unges fremtidige liv bestemmes i stor grad av hva de lærer og erfarer i læringsløpet. Ingen tidligere generasjon har vært så avhengig av kvaliteten i barnehage og skole. Konsekvensene ved å ikke lykkes er svært alvorlige både for enkeltindividet og samfunnet som helhet. Ved å se på kravene til kompetanse i arbeidslivet i et perspektiv som peker både bakover og fremover blir dette svært tydelig. I 1972 var nær 60 prosent av arbeidsstyrken ufaglært. I 2014 var drøyt 21 prosent færre enn i 1972 av den totale arbeidsstyrken ufaglært, og i 2030 vil behovet for ufaglærte være 16 prosent av arbeidsstyrken i følge SSB 5. Forskningen er klar på at gjennomføring av videregående opplæring øker sannsynligheten for varig tilknytning til arbeidsmarkedet og gir økt lønn. Samtidig reduseres sannsynligheten for å motta offentlige stønader betraktelig. Dette er bl.a. dokumentert av professor Thomas Nordahl som har sett på årskullet som var ferdig med grunnskolen i 1999 og som var 24 år i Av de som hadde gjennomført videregående skole var det kun 2,8 prosent som mottok en eller flere offentlige stønadsordninger. Tilsvarende tall for 24-åringer som ikke hadde fullført videregående skole var 19,5 prosent. 6 Forskerne Frønes og Strømme har vurdert norske barns levekår i kunnskapssamfunnet ut fra et risikoog marginaliseringsperspektiv, og noen sentrale funn er at kun 13 prosent av elevene i Oslo med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studieeller yrkeskompetanse i løpet av fem år. 7 Av minoritetsspråklige gutter med mindre enn 30 grunnskolepoeng, har 30 prosent i aldersgruppen 16 til 19 år en kriminalitetstiltale. Ungdommer som ikke får studie- eller yrkeskompetanse har dårligere fysisk og psykisk helse og lever i snitt åtte år kortere enn de som har høyere utdanning. I tillegg får de som unge voksne store problemer med å etablere seg i arbeidsmarkedet. 3 Rambøll Management Consulting (2015): Evaluering av Norges Beste Barnehage (NBB) og Norges Beste Skole (NBS). 4 Scheerens, J., and Bosker, R. J. (1997): The Foundations of Educational Effectiveness. International Review of Education 45(1): January Statistisk sentralbyrå (2014): Framskrivinger av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning med alternative forutsetninger for innvandring. Rapport 2014/31. 6 Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal forlag og Nordahl, T. (2010): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget 7 Frønes, I. og Strømme, H. (2010). Risiko og marginalisering Norske barns levekår i kunnskapssamfunnet. Gyldendal Akademisk.

7 LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET l Hovedambisjoner for kvalitetsplanperioden Å videreutvikle kommunens kapasitet til å kunne gi barn og unge positive mestrings- og læringsopplevelser krever en klok balanse mellom overordnede mål og tiltak som skal vedtas politisk, og selve operasjonaliseringen hvor ansatte og ledere må ha handlingsrom og tillit til å kunne gjennomføre. Utdanningssystemer som lykkes er avhengig av medarbeidere og ledere som kilde til innovasjon, inspirasjon og utvikling av beste og neste praksis. Kommende kvalitetsplanperiode inneholder fire hovedambisjoner, og ambisjonene formulerer tydelige forventninger til læringsutbytte, trivsel, forutsetninger for læring og et felles kvalitetsrammeverk for resultatfremgang. AMBISJON 1 Alle barnehager har høy kvalitet som fremmer trivsel, lek og læring AMBISJON 2 Alle skoler har høy kvalitet hvor elever opparbeider seg en kompetansegrunnmur som muliggjør fullføring av videregående opplæring AMBISJON 3 Alle barn og unge deltar i vekstorienterte læringsmiljø som fremmer læring, trivsel, inkludering, fravær av mobbing og forebygging av utenforskap AMBISJON 4 Alle skoler og barnehager utvikler høy kvalitet gjennom et felles kvalitetsrammeverk og arenaer for felles kapasitetsbygging Løpende evaluering av effekter og måloppnåelse vil skje gjennom eksisterende og nye kvalitetsindikatorer, og rapportering vil i hovedsak skje gjennom årsmelding og orienteringer til oppvekst- og utdanningskomiteen. De langsiktige målene har i første omgang en tidshorisont frem mot En grundig evaluering av Læringsløp Drammen i 2019 vil gi bystyret og sektoren grunnlag for å vurdere både måloppnåelse og et eventuelt behov for fremtidige mål- og tiltaksjusteringer. Å skape varige endringer innenfor barnehage, skole og oppveksttjenester krever systematisk arbeid over tid, evne til å holde ut og bruke analyse og vurderinger som grunnlag for korrigeringer underveis.

8 8 l LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET 2.4 Hovedmodell for realisering av Læringsløp Drammen Å bygge en sterkere kompetansegrunnmur og realisere barn og unges fulle potensial forutsetter høy kvalitet i det arbeidet som legges ned i barnehage, skole og på oppvekstområdet. Verken ansatte eller ledere skal stå alene, eller kan stå alene, når økte forventninger skal innfris. Modellen nedenfor illustrerer dette og fremhever at en bred kompetansegrunnmur (de tre innerste sirklene) må besvares med et felles kvalitetsrammeverk. Kvalitetsrammeverket skal være katalysatorer for utvikling av læringsmiljø, profesjonsutvikling og ledelse som hviler på felles standarder. Systemforutsetningene (ytterste sirkel) er systemiske tiltak som skal styrke det store laget i arbeidet med å heve forventningene og øke læringsutbyttet til barn og unge i Drammen. «Å realisere sitt fulle potensial» i modellens sentrum fremhever vekstperspektivet hos alle barn og unge, og springer naturlig ut fra visjonen til Læringsløp Drammen. Alle skal bli møtt med høye forventninger uavhengig av ressurser, bakgrunn og kognitiv kapasitet. Ressursmobilisering Systemforutsetninger Sonesamarbeid Systemforutsetninger Katalysatorer KOMPETANSEGRUNNMUR Livsmestringskompetanse Systemforutsetninger KOMPETANSEGRUNNMUR FREMRAGENDE LÆRINGSMILJØ Katalysatorer Livsmestringskompetanse Lære å leve Lære å gjøre FYSISK AKTIV LÆRING Fremtidens kompetanse SPRÅKLIG KOMPETANSE Kjernekompetanse Fremtidens kompetanse Kjernekompetanse Å REALISERE SITT FULLE POTENSIAL SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE MATEMATISK KOMPETANSE Kjernekompetanse INNOVASJON, ENTREPRENØRSKAP OG KREATIVITET Fremtidens kompetanse DIGITAL LÆRING Lære å lære Lære å være sammen FREMRAGENDE PROFESJONSUTVIKLING Livsmestringskompetanse Katalysatorer KOMPETANSEGRUNNMUR Profesjonsog ledelsesnettverk Livsmestringskompetanse KOMPETANSEGRUNNMUR Systemforutsetninger FREMRAGENDE LEDELSE Kompetansesenteret Kvalitetsmodell for Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet.

9 LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET l 9 Barn og unge må utvikle en kjernekompetanse som bedrer forutsetningene for læring og videre deltakelse i utdanning og yrkesliv. Her kommer språklig kompetanse, sosial og emosjonell kompetanse og matematisk kompetanse inn som prioritert kjernekompetanse. For svak kompetanse innenfor disse områdene vil være det viktigste forhåndsvarselet på om forutsetningene for videre læring, utdanning og deltakelse i yrkesliv ikke vil være tilstrekkelig tilstede. «Jeg har blitt god i både balanse, tiervenner og lesing. Tre ting på en gang det er jo nesten som et kinderegg!» ELEV 1. TRINN OM FYSISK LÆRING Kjernekompetanse er viktig, men ikke nok. 21. århundrets kompetanse (fremtidens kompetanse) innvarsler et kompetansebehov som forutsetter at barn, unge og voksne kan navigere, beherske og sette premissene for hvordan teknologirike arbeids- og læringsmiljø kan stimulere til læring, utvikling og innovasjon. Et gjennomdigitalisert samfunn krever at barn og unge kan navigere i en stadig mer kompleks digital virkelighet både i læringsløpet og på fritiden. Økt bruk av teknologi krever en klok balanse mellom utvikling av digitale ferdigheter og digital dannelse. Forskningspubliseringer viser i økende grad positiv sammenheng mellom aktivitet og muligheten for økt læring, men forskningsfeltet er ennå ungt. Deltakelse i aktivitet kan ikke bare fremme læring, men gir også bedre forutsetninger for deltakelse i sosiale fellesskap, sikrer inkludering og bidrar til reduksjon av mobbing. Med 1 time fysisk aktiv læring i skolen har Drammen kommune satt seg i førersetet nasjonalt, og organisatorisk og pedagogisk jobbes det systematisk med å utvikle et didaktisk metoderepertoar bl.a. gjennom et nært samarbeid med idretten. Dagens kunnskapsintensive arbeidsliv vil bli enda mer kunnskapsintensivt, og et velferdssamfunn slik vi har i dag forutsetter (høy)kompetente arbeidstakere. Kjerne- og dybdekompetanseområdene er viktige bestanddeler i kompetansegrunnmuren til Læringsløp Drammen, og med de fire livsmestringskompetanseområdene å lære å lære, lære å gjøre, lære å være sammen og lære å leve er byggeklossene i kompetansegrunnmuren på plass. De fire livsmestringskompetanseområdene er sentrale innsikter for å utvikle robuste og hele mennesker som har evnen til å løse oppgaver, mestre sosiale omgivelser og løse komplekse utfordringer med konsekvenser for seg selv og andre. Kjerne-, dybde-, og livmestringskompetanseområdene må ses på som en sammenvevd helhet mer enn som isolerte kompetanseområder. Kompetanse betyr at barn og unge skal kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger, og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger. 8 MED 1 TIME FYSISK AKTIV LÆRING I SKOLEN HAR DRAMMEN KOMMUNE SATT SEG I FØRERSETET NASJONALT, OG ORGANISATORISK OG PEDAGOGISK JOBBES DET SYSTEMATISK MED Å UTVIKLE ET DIDAKTISK METODEREPERTOAR BL. A. GJENNOM ET NÆRT SAMARBEID MED IDRETTEN. Kompetansegrunnmur En solid kompetansegrunnmur er grunnlaget for å stå godt rustet for deltakelse i læringsløpet fra barnehage til videregående. Kompetansegrunnmuren må ikke mistolkes som ferdigheter på et «elementært» nivå, men skal ses på som ferdigheter som er grunnleggende og nødvendige redskaper for all læring. Arbeidet med kompetansegrunnmuren starter allerede i barnehagen, på barnehagens premisser, og utvikles videre gjennom hele læringsløpet. Parallelt med utviklingen mot et samfunn som krever barn, unge og voksne som mestrer det digitale og egen helse, vil det også blir større etterspørsel etter entreprenørskapsånd, innovasjon og kreativitet. Et kunnskapsintensivt og teknologidrevet velferdssamfunn vil ha behov for skapende ideer og gründervirksomhet som kan utvikle fremtidige arbeidsplasser. 8 Ibid.

10 10 l LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET SPRÅKLIG KOMPETANSE SPRÅKLIG KOMPETANSE Språklig kompetanse forstås som evnen til å lese, skrive, tale, lytte og tenke kritisk for å kunne forstå skriftlig, visuell og teknologisk basert informasjon. 9 Språklig kompetanse handler om evnen til å kunne forstå det som blir sagt og lest, å kunne bruke språket funksjonelt og kritisk og å kunne uttrykke seg relevant muntlig og skriftlig i ulike situasjoner. Språk er et viktig sosialt samhandlingsverktøy og et viktig verktøy for kommunikasjon og kunnskapstilegnelse. Forskning viser at språkutvikling henger sammen med motoriske, sosiale og kognitive ferdigheter som utvikles i barnets første leveår. Videre viser forskningen at barns ordforråd ved skolestart i stor grad predikerer ordforrådet ved utgangen av grunnskolen. 10 FOR BARN UTEN ET NORSKSPRÅKLIG HJEMMEMILJØ ER SPRÅKMILJØET I BARNEHAGEN OG SPRÅKOPPLÆRINGEN I SKOLEN SÆRSKILT VIKTIG Barn som ikke snakker godt norsk ved skolestart preges ofte av dette gjennom resten av læringsløpet. Barnehagen spiller derfor en viktig rolle for den enkeltes språkutvikling, gjennom å legge til rette for gode språkmiljøer og stimulere språkutvikling. God sammenheng i barns/elevers språkutvikling krever et nærmere samarbeid mellom barnehagene og skolen. For å fortsette styrkingen av språkmiljøet i barnehagene er det nødvendig med større grad av systematikk i barnehagenes aktiviteter for språkstimulering, med blant annet observasjon som grunnlag for tiltak og dokumentasjon for å vise barnets læring og avdekke vekstområder. Videre bør kjernekompetansen som språk utgjør, videreutvikles i skolen ved i større grad å knytte lesing og skriving sammen og anvendelse av dette i alle fag. Alle lærerne har et ansvar for lese- og skriveopplæring, selv om lærere i norsk og språkfag har et spesielt ansvar for slik opplæring. Kompetanseheving for alle ansatte (virksomhetsbasert kompetanseutvikling) blir dermed viktig. Det fremstår som sentralt å styrke de ansattes kompetanse innen språk knyttet til særlig fire områder, begrepslæring, lesing i alle fag, skriving og flerspråklighet som en ressurs. Det vil også være sentralt å styrke de ansattes kunnskap om ulike metodiske tilnærminger som vil øke alle elevenes språkkompetanse. 11 For barn uten et norskspråklig hjemmemiljø er språkmiljøet i barnehagen og språkopplæringen i skolen særskilt viktig. Barnehage og skole må anerkjenne og bygge på kjennskap til barnas morsmål i utviklingen av andrespråket, og for minoritetsspråklige barn og unge har gode læringsmiljøer en særlig positiv effekt. 12 Høy kompetanse blant lærerne innenfor vurdering, vurderingspraksis med hyppige og konkrete tilbakemeldinger og det at språksvake barn møter voksne i barnehagen og skolen som er gode språkmodeller, er viktig for å lykkes med læringsløpet for denne gruppen. MATEMATISK KOMPETANSE MATEMATISK KOMPETANSE Grunnlaget for matematisk forståelse legges tidlig i livet. Å bruke matematiske begreper helt fra barna er små legger viktige premisser for barns/elevers utvikling gjennom læringsløpet, og med konsekvenser for både dagliglivet og arbeidslivet. 13 Barnehagen understøtter ulike former for matematikk som allerede er en naturlig del av barns aktiviteter, og dekomponerer matematikken i leken. BARN OG UNGE TRENGER Å HA ET POSITIVT FORHOLD TIL MATEMATIKK, OG ET POSITIVT FORHOLD UTVIKLES BEST GJENNOM POSITIVE MESTRINGSOPPLEVELSER I den andre enden av læringsløpet er et hovedfunn fra forskningen at grunnleggende kompetanse i matematikk fra grunnskolen er viktig for gjennomføring i videregående opplæring. 14 Barn og unge trenger å ha et positivt forhold til matematikk, og et positivt forhold utvikles best gjennom positive mestringsopplevelser. Å mestre stadig mer kompleks matematikk krever i tillegg evnen til å arbeide hardt og mye. 9 Skrivesenteret.no 10 Aukrust, V. (2005): Tidlig språkstimulering og livslang læring en kunnskapsoversikt.rapport utarbeidet for Utdannings- og forskningsdepartementet. Pedagogisk forskningsinstitutt: Universitetet i Oslo; Aukrust, V. og Rydland, V. (2009): Barnehagens kvalitet og skolefaglig læring: en kunnskapsoversikt. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN (3), s ; Dickinson, D. K., og Tabors, P.O. (Eds.) (2001): Beginning literacy with language. Baltimore, MD: Brookes Publishing; Storch, S. A. og Whitehurst, G. J. (2002): Oral language and coderelated precursors to reading: Evidence from a longitudinal structural model. Developmental Psychology, Vol. 38(6), Nov. 2002, ; 11 Metodikk: Veiledet læring, Strukturert begrepslæring, NEIS-modellen, Digitale hjelpemidler i språkopplæringen 12 Brunstad, E., Helland Gujord, A-K., og Bugge, E. (red.) (2014): Rom for språk. Nye innsikter i språkleg mangfald. Oslo: Novus forlag; Utdanningsdirektoratet (2014): Hva kjennetegner gode skoler for minoritetsspråklige elever?; Bunting, M. (red.) (2014): Tilpasset opplæring - i forskning og praksis. Oslo: Cappelen forlag; Holen, Solveig og Berit Lødding (2012): Intensivopplæringen i Ny GIV for 10. trinnselever våren 2012, Rapport 42/2012, NIFU. 13 Størksen, I., & Mosvold, R. (2013). Assessing early math skills with tablet computers: Development of the Ani Banani Math Test (ABMT) for young children. Paper presented at the Utdanning2020, The Norwegian Research Council, Oslo.

11 LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET l 11 REGNEFERDIGHETER OG VERKTØY BEGREP OG SPRÅK INNSTILLING OG TANKESETT ANVENDELSE Tradisjonell matematikkundervisning har i stor grad basert seg på undervisning knyttet til regneferdigheter og verktøy. I kommende kvalitetsplanperiode skal man i større grad vektlegge anvendt matematikk. Dette krever at barnehage og skole legger til rette for undersøkende matematikk som metode. Det er den aktive problemløsningen, der barn og elever ikke umiddelbart kan støtte seg på kjente prosedyrer i oppgaveløsningen, som best utvikler begrepsmessig kunnskap. Her dreier det seg om å utvikle matematiske dialoger, resonnere og drøfte matematiske løsninger for å skape. Dette stiller høye krav til ansatte i barnehage og skole og et nærmere samarbeid mellom barnehagene og skolene om barn og unges utvikling av regneforståelse. Språkutvikling og utvikling av regneferdigheter er gjensidig avhengig av hverandre. Dette gjelder ikke minst for minoritetsspråklige elever, som kan ha vansker med norske fagbegreper i regning selv om regneferdighetene i seg selv kan være gode. Dette innebærer at lærere som jobber med barn og unges matematiske kompetanse parallelt må ta hensyn til deres språkutvikling. 15 Kompetanseheving innenfor den matematiske samtalen blir sentralt med vekt på innhold, gjennomføring og implementering. Utover dette er det nødvendig å utvikle en ny lokal læreplan i matematikk, og derigjennom tydeliggjøre at undersøkende matematikk utvikles som en felles metode blant ansatte i Drammen. Planen må ivareta fagspesifikke og fagovergripende kompetanser slik som problemløsing, kreativitet, samhandling og evne til refleksjon. 14 Falch, T., O. H. Nyhus og B. Strøm (2011): Grunnskolekarakterer og fullføring av videregående opplæring. Trondheim, Senter for økonomisk forskning 03/11 Falch, T., O. H. Nyhus og B. Strøm (2014): Causal effects of mathematics. Labour Economics, vol. 31, s Falch, T., L.-E. Borge, P. Lujala, O. H. Nyhus og B. Strøm (2010): Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring. Trondheim, Senter for økonomisk forskning 03/

12 12 l LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE Studier viser at det er klar sammenheng mellom sosiale lekeferdigheter, språkferdigheter og intellektuelle ferdigheter. 16 Sosial og emosjonell kompetanse frem- heves også som særlig sentralt for å redusere barn og unges sosiale risikofaktorer og utjevne sosiale forskjeller. Samtidig er særlig språkferdigheter viktig for å sikre sosial kompetanse og trivsel blant barn i barnehage og skole. Å bli sosialt kompetent er en krevende læringsprosess som blant annet handler om å ta vare på egne behov uten at det går på bekostning av andres. 17 Barn og unge må lære å sette navn på grunnleggende følelser. De må oppdage hvordan følelser kommer til uttrykk hos seg selv og andre og hvordan tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre gjensidig. Barn og unge lærer sosial kompetanse gjennom samspill og interaksjon med andre, og barn som tidlig lærer selvregulerende atferd får positive gevinster i form av mer læring og økt sosial mestring. 18 Tid og mulighet til å leke, utforske og eksperimentere sammen med andre barn, er sentralt for å utvikle og ivareta vennskapsrelasjoner og derav opplevelse av trivsel, læring og medvirkning. 19 BARN OG UNGE LÆRER SOSIAL KOMPETANSE GJENNOM SAMSPILL OG INTERAKSJON MED ANDRE, OG BARN SOM TIDLIG LÆRER SELVREGULERENDE ATFERD FÅR POSITIVE GEVINSTER I FORM AV MER LÆRING OG ØKT SOSIAL MESTRING. voksne kan navigere, beherske og sette premissene for hvordan teknologirike arbeids- og læringsmiljø kan stimulere til læring, utvikling og innovasjon. Et gjennomdigitalisert samfunn stiller krav om at barn og unge kan navigere i en stadig mer kompleks digital virkelighet både i læringsløpet og på fritiden. Ansatte og ledere i barnehage og skole må gi den digitale utviklingen en tydelig læringsinnramming. Teknologi kan representere økt mulighet for læring, men det forutsetter kompetente voksne som tar regi, er lærende og som anerkjenner barn og unges digitale hverdag. Teknologi kan forsterke læring. Økt fysisk aktivitet kan også gjøre det. Forskningspubliseringer viser i økende grad positiv sammenheng mellom aktivitet og positiv læringseffekt. Deltakelse i aktivitet fremmer ikke bare læring, men gir også bedre forutsetninger for deltakelse i sosiale fellesskap, inkludering og reduksjon av mobbing. Med en time fysisk aktiv læring i skolen har Drammen kommune satt seg i førersetet nasjonalt, og organisatorisk og pedagogisk jobbes det systematisk med å utvikle et didaktisk metoderepertoar gjennom et nært samarbeid med idretten. Parallelt med utviklingen mot et samfunn som krever barn, unge og voksne som mestrer det digitale og egen helse, vil det også blir større etterspørsel etter entreprenørskapsånd, innovasjon og kreativitet. Et kunnskapsintensivt og teknologidrevet velferdssamfunn vil ha behov for skapende ideer og gründervirksomhet som kan utvikle fremtidige arbeidsplasser. Dagens kunnskapsintensive arbeidsliv vil bli enda mer kunnskapsintensivt, og et velferdssamfunn slik vi har i dag forutsetter (høy)kompetente arbeidstakere. Forskning fremhever særlig relasjoner, voksenrollen og positive forventninger som spesielt viktig for barn og unges sosiale utvikling. 20 FREMTIDENS KOMPETANSE (DYBDEKOMPETANSER) Kjernekompetanse er viktige byggeklosser, men ikke nok for å møte samfunnets forventninger. 21. århundrets kompetanse (fremtidens kompetanse) innvarsler et kompetansebehov som forutsetter at barn, unge og 16 Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal forlag. 17 Nissen, P. (1978): Involveringspædagogik. Vækst i skolen gennem klassemøder med børn og voksne. Gyldendal. 18 Bronfenbrenner, U. (1979). The ecology of human development: Experiments by nature and design. Cambridge, MA: Harvard University Press. 19 Greve, A. (2007). Vennskap mellom små barn i barnehagen. Unipub forlag; Ytterhus, B. (2002): Sosialt samvær mellom barn: inklusjon og eksklusjon i barnehagen. Abstrakt forlag. 20 Nordahl, T. (2010): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

13 LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET l 13 DIGITAL LÆRING DIGITAL KOMPETANSE Teknologi er en naturlig del av hverdagen for barn/elever, og skal utnyttes for å skape gode, stimulerende læringsmiljøer. Digital kompetanse, det å tilegne seg kunnskap og behandle informasjon, produsere og bearbeide, kommunisere og ha digital dømmekraft, er viktige deler av kompetansegrunnmuren som må dannes i løpet av læringsløpet for at barna/ elevene skal mestre sine liv videre og lykkes på arbeidsmarkedet. TEKNOLOGI KAN REPRESENTERE ØKT MULIGHET FOR LÆRING, MEN DET FORUTSETTER KOMPETENTE VOKSNE SOM TAR REGI, ER LÆRENDE OG SOM ANERKJENNER BARN OG UNGES DIGITALE HVERDAG. Digitale verktøy og tjenester skal mestres i seg selv, men de skal også brukes som en naturlig og integrert del av læringsarbeidet for øvrig. Bruk av teknologi gir barn og unge evnen til innovasjon, nytenking og omstilling. Digitale verktøy og tjenester vil ikke av seg selv endre didaktikken. Derfor er det viktig å legge til rette for at pedagogene skal kunne stimulere og veilede barns teknologibruk i barnehage og skole. Kompetanseheving av ansatte og innføring av standarder eller minstekrav til ansattes kompetanse, er nødvendig. Videre bør det vurderes å opprettes stillinger som lærerspesialister på digital læring. «Mer undervisning rettet mot teknologi i skolen. Jeg har bygget pc hjemme, flere slike oppgaver i skolen. Teknologi har kommet for å bli.» ELEV FRA BØRRESEN SKOLE Teknologien gir muligheter for tilpasset opplæring, og til å utvikle barna og elevenes fagspesifikke og fagovergripende ferdigheter og kompetanser. Vi må utstyre hver enkelt med et personlig tilpasset verktøy for å gi mestring, økt motivasjon og muligheter for læring. I barnehagene brukes teknologi som en integrert del av den pedagogiske praksisen i forbindelse med barns lek, læring og utforsking.

14 14 l LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET «Når jeg får lov til å løpe med bokstavene husker jeg dem.» ELEV FRA 1. KLASSE FYSISK AKTIV LÆRING FYSISK KOMPETANSE Gode opplevelser med fysisk aktivitet i ung alder gir en fysisk aktiv livsstil livet ut, og all læring starter med kropp og bevegelse. 21 Barns fysiske aktivitetsnivå i barnehage holder et bra nivå, særlig for gutter, men synker med økende alder for begge kjønn. For en stor og økende andel synker aktivitetsnivået til et så lavt nivå at verdens helseorganisasjon hevder at fysisk inaktivitet er framtidens store helseutfordring. Mer fysisk aktivitet av god kvalitet gir bedre fysisk og psykisk helse, men flere og flere enkeltstudier viser at det er en positiv sammenheng mellom aktivitetsnivå og læringsutbytte i fag. Den allerede vedtatte satsingen på daglig fysisk aktivitet i skolen bygger på det utvidede helsebegrepet og et helhetlig læringssyn. Med det utvidede helsebegrepet menes at helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom og lyter (WHO). Med helhetlig læringssyn menes at læring skjer på mange måter og på mange arenaer. «Embodied cognition» og «embodied pedagogy» vektlegger at læringen blir dyp og varig når kroppen og hodet er påkoblet. 22 Ved å ta kroppen og leken tilbake inn i forståelsen av hvordan grunnleggende læring og undervisning skjer, sikres det at en naturlig bevegelsestrang videreutvikles gjennom læringsløpet og det totale læringsutbyttet forsterkes samtidig som det gir god helse. Sentralt i satsingen på daglig fysisk aktivitet i skolen, er et kroppsøvingsfag med livslang bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger som formål. I tillegg kommer fysisk aktiv læring som pedagogisk virkemiddel i alle fag. Det bør særlig jobbes med kroppsøvingsfagets opplærings- og vurderingspraksis inkludert svømmeopplæringen som har fått definert nye kompetansemål. For å øke bredden i satsingen på fysisk aktivitet, vil det være ønskelig at også barnehage inkluderes i arbeidet på samme måte som for skole. Videre satsing skal ta utgangspunkt i kompetanseutvikling, støtteressurser, deling av god praksis i barnehage og skole og et utvidet samarbeid med idretten. 21 Merleau-Ponty.Phénoménologie de la perception (Paris: Gallimard, 1945)/ Phenomenology of Perception (Routledge & Kegan Paul, 1962, alt (new English translation) 22 Lakoff & Johnstone (1999): Philosophy in the Flesh: the Embodied Mind & its Challenge to Western Thought. New York: Basic Books; van Manen, M. (1990): Phenomenology of Practice. Phenomenology & Practice, Volume 1 (2007), No. 1, pp ; van Manen 2012 Ethical responsivity and pediatric parental pedagogy. Phenomenology & Practice, 6, 5 17;

15 LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET l 15 INNOVASJON, ENTREPRENØRSKAP OG KREATIVITET KOMPETANSE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG KREATIVITET En stor andel av arbeidsplassene til dagens barn og unge er yrker som ennå ikke eksisterer. For å ruste barn og unge til å møte det endrede samfunnet, må vi gi dem evnen til å være omstillingsdyktige. Dette kan skje gjennom å utvikle entreprenørielle ferdigheter, evne til problemløsing og omstillingsevne. Videre lever vi i et stadig mer globalisert og flerkulturelt samfunn som utfordrer våre evner til samhandling, kommunikasjon, og ikke minst demokratiforståelse. De utfordringene vi blir stilt overfor i framtidens samfunn, vil vi ikke være i stand til å løse alene, men sammen med mennesker i andre land, i andre yrkesgrupper og i andre kulturer. Å mestre eget liv krever en robusthet som sikrer både lærekraft, handlekraft og værekraft, og disse kompetanseområdene kan uttrykkes som å lære å lære, å lære å gjøre, å lære å være sammen og å lære å leve. Ikke minst det siste er viktig i en tid der ensomhet og psykiske lidelser blant barn og unge øker i omfang. Globalisering, miljøutfordringer og det flerkulturelle samfunn krever miljømessig, kulturell og global bevissthet. Siden samfunnet endrer seg så raskt vil barn og unge trenge å se på seg selv som mennesker som skal lære livet ut. De vil trenge strategier for å løse utfordringer, gjennomføringskraft, eksempelvis evne å jobbe hardt og ha god innsats, og evne til å vurdere eget arbeid slik at de kontinuerlig kan forbedre seg. Til sist vil framtidens samfunn trenge robuste og modige mennesker med kritisk sans, intuisjon og forventninger til seg selv, men også evne til å lede seg selv og andre til et liv i balanse. Kort sagt å utvikle et lærende tankesett. Å MESTRE EGET LIV KREVER EN ROBUSTHET SOM SIKRER BÅDE LÆREKRAFT, HANDLEKRAFT OG VÆREKRAFT. LIVSKOMPETANSE Summen av kompetanse kan forstås som det du gjør og får til i møte med utfordringer (DeSeCo). Kompetanse betyr at barn og unge skal kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger, og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger. 23 Den optimale læringssituasjonen for barn og unge er å bygge på det som er kjent fra før kombinert med det som er mulig å strekke seg etter med tilpasset veiledning og støtte. Læring skjer best i sosiale fellesskap, og i undersøkende miljøer gjennom problembasert arbeid, lek og bevegelse med bruk av fantasi og kunstnerisk virksomhet. Abstrakte kunnskaper, kritisk og kreativ tenkning levendegjøres når barn og unge kan praktisere det man har lært. For å vise kompetanse må barn og unge anvende ulike kunnskaper, ferdigheter og holdninger i sammenheng og reflektere over egen læreprosess opp mot egne og andres forventninger. Gjennom å identifisere barn og unges styrker og bygge på disse, vil barnehage og skole bidra til økt mestringsfølelse og fremme motivasjon og deltakelse i egen læreprosess. Tidlig intervensjon og innsats i ung alder lønner seg både for individ og samfunn. 24 Å utvikle kompetanse er en prosess gjennom hele læringsløpet 25, og i Drammen skal barn og unges kompetansegrunnmur hvile på kjernekompetanse, dybdekompetanse og livsmestringskompetanse. Engelsrud, G. (2006): Hva er kropp? Oslo: Universitetsforlaget; Østern, T.P. & Engelsrud, G. (2014). Læreren-som-kropp. Kontakt, kommunikasjon og ledelse som lærer-kropp. In A-L. Østern (Ed.), Dramaturgi i didaktisk kontekst, (pp ). Bergen: Fagbokforlaget. 23 NOU 2014:7: Elevenes læring i fremtidens skole. 24 NOU 2014:7: Elevenes læring i fremtidens skole. 25 NOU 2015:8: Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

16 16 l LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET Kvalitetsstandarder gjennom Fremragende læringsmiljø, Fremragende profesjonsutvikling og Fremragende ledelse Sentralt i alt kvalitetsarbeid er at det finnes normer for ønsket kvalitet. I barnehage- og skolesektoren er kvalitetsbegrepet krevende å innramme for det fanger så mange dimensjoner som er knyttet til enkeltindivider, organisasjon, ansatte og forventninger fra omgivelsene. Av den grunn er det sentralt å rette sin oppmerksomhet på kvalitetsforventninger som har størst betydning for barn og unges læring og utvikling. Med dette som en underliggende premiss må det viktigste arbeidet i Læringsløp Drammen rette seg mot læringsmiljøet i barnehager, i skoler, pedagogers profesjonsutøvelse og ledere som utøver sin ledelse for å sikre mest mulig læring hos barn og unge. Kort sagt rette oppmerksomheten mot å etablere ønsket praksis for å realisere hvert enkelt barns fulle potensial. SENTRALT I ALT KVALITETSARBEID ER AT DET FINNES NORMER FOR ØNSKET KVALITET. Katalysatorene for å utvikle barn og unges kompetansegrunnmur skal være et kunnskapsdrevet og ambisiøst kvalitetsrammeverk med konsekvenser for læringsmiljø, profesjonsutvikling og ledelse. Engasjement, entusiasme og empati er viktige premisser for hvordan ansatte og ledere skal understøtte barns læring og utvikling, men dette er ikke tilstrekkelig. Det som kommer i tillegg er supplerende ingredienser hvor de ansatte og ledere må ha strategier for å styrke barn og unges læringsutbytte. Å utvikle felles kvalitetsstandarder for å utvikle bedre læringsmiljø, understøtte profesjonsutvikling og læringsfokusert ledelse skal være strategien for å lære å bli bedre. Historisk sett har det vært utfordrende å utvikle gode tilbakemeldingskulturer i barnehager og skoler. Manglende tilbakemeldingskulturer gjør det krevende å utvikle felles beste profesjonspraksis og mange ansatte kan oppleve å stå alene med egne utfordringer. Fremragende læringsmiljø, Fremragende profesjonsutvikling og Fremragende ledelse skal være de viktigste kvalitetsstandardene for å lykkes med å utvikle barn og unges kompetansegrunnmur. Graden av utviklingssuksess i barnehage og skole vil i stor grad avgjøres av hvordan barnehager, skoler og oppveksttjeneste klarer å realisere Fremragende læringsmiljø, Fremragende profesjonsutvikling og Fremragende ledelse. I kvalitetsplanperioden skal alle barnehager, skoler og oppvekst arbeide med å realisere dette kvalitetsrammeverket, og tiltak for felles forståelse, kompetanseutvikling og metodikk skal utvikles i nært samarbeid mellom kompetansesenteret og de ulike virksomhetene. I den videre fremstillingen er kvalitetsrammeverket brutt ned i delområder med tydelige beskrivelser av kjennetegn. Gjennomføringsplanen vil legge vekt på operasjonalisering og konkretisering helt ut i møtet mellom barn, unge og voksne. Fremragende læringsmiljø Et godt læringsmiljø er opprettholdt av menneskelig aktivitet og dermed alltid mulig å endre. Høy kvalitet i læringsmiljøet er ofte avgjørende for læringsutbyttet til barn og unge. Motivasjon for læring vises ofte i den innsatsen barn og unge legger ned, det engasjementet de uttrykker og den tilfredsstillelsen måloppnåelsen skaper. Faktorene som har størst betydning for kvaliteten i læringsmiljøet kan alle analyseres, bearbeides og utvikles, og nedenfor er en kortfattet presentasjon av disse delfaktorene som i sum utgjør kvalitetsstandarden Fremragende læringsmiljø. Fremragende læringsmiljø inkluderer følgende områder: 1. Inkludering, likeverd og tilpasset opplæring. 2. Struktur, trygghet, trivsel og mestringsopplevelser. 3. Kunnskap om barn og unges kompetansenivå og læringspotensial 4. Utfordringer og høye ambisjoner for alle 5. Vurdering for læring. 6. Dybdelæring og tverrfaglighet. Viktige forutsetninger for gode tilbakemeldingskulturer er tillit, felles ambisjonsnivå og kunnskapsgrunnlag og ledere som går foran som gode rollemodeller.

17 LÆRINGSLØP DRAMMEN. Å LYKKES I HELE LÆRINGSLØPET l 17 FREMRAGENDE LÆRINGSMILJØ INKLUDERING, LIKEVERD OG TILPASSET OPPLÆRING KUNNSKAP OM OG IDENTIFISERING AV BARN OG UNGES KOMPETANSENIVÅ OG LÆRINGSPOTENSIAL STRUKTUR, TRYGGHET, TRIVSEL OG MESTRINGSOPPLEVELSER UTFORDRINGER OG HØYE AMBISJONER FOR ALLE VURDERING FOR LÆRING DYBDELÆRING OG FLERFAGLIGHET INKLUDERING, LIKEVERD OG TILPASSET OPPLÆRING Inkludering og likeverd handler om at alle barn og elever skal oppleve å bli faglig, sosialt, kulturelt og organisatorisk inkludert. Likeverd er ikke likhet, og tilpasset opplæring skal gi alle barn og unge læring som er tilpasset evner og forutsetninger. Kjennetegn ved barnehager og skoler som lykkes med inkludering, likeverd og tilpasset opplæring er en positiv læringskultur hvor alle barn og unge møtes med positive holdninger og tilpasset profesjonskunnskap for å imøtekomme ulike behov. ET GODT LÆRINGSMILJØ ER OPPRETTHOLDT AV MENNESKELIG AKTIVITET OG DERMED ALLTID MULIG Å ENDRE. STRUKTUR, TRYGGHET, TRIVSEL OG MESTRINGSOPPLEVELSER Struktur og trygghet realiseres gjennom profesjonstydelighet som vektlegger relasjoner, klasseledelse/ læringsledelse og samarbeid med barnehage/skolehjem. Trygghet og trivsel utvikles best når barnehage og skole ser hele barnet. Mestringsopplevelser utvikles gjennom å bygge på barnas kunnskapsnivå og læringspotensial. Kjennetegn ved barnehager og skoler som lykkes med struktur, trygghet, trivsel og mestringsopplevelser er forutsigbarhet, raushet og en styrkebasert tilnærming til læring og utvikling. KUNNSKAP OG IDENTIFISERING AV BARN OG UNGES KOMPETANSENIVÅ OG LÆRINGSPOTENSIAL Å kunne identifisere og forstå barn og unges kompetansenivå og læringspotensial, er en forutsetning for tilpasset opplæring. Dette gjelder alle barn og unge, og ansatte og ledere skal åpne dører for læring. En inkluderende barnehage og skole er en mangfoldig barnehage og skole. Pedagoger må ha kompetanse knyttet til barn og unges tradisjonelle utviklingsmønster generelt, og kompetanse knyttet til barn med stort læringspotensial og barn som blir hengende etter naturlig læringsprogresjon spesielt. Kjennetegn ved barnehager og skoler som lykkes med identifisering av barn og unges kompetansenivå og læringspotensial er aksept og kunnskap av mangfoldet, evne til å møte barna og unge «der de er» og legge til rette for en profesjonssystematikk som er tilpasset forskjellighet.