bulletinen Årgang 18. Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bulletinen Årgang 18. Nr 1. 2012"

Transkript

1 bulletinen Årgang 18. Nr år år

2 INFORMASJON FRA DAGLIG LEDELSE Innholdsfortegnelse Informasjon fra daglig ledelse... 3 Innlegg STATEN, Institutt for Psykoterapi og Norsk Psykoanalytisk Institutt, Kari Holm... 5 Hjernen er ikke flat, og den står ikke stille Fredrik Dieserud Møte mellom seminarleder og veiledere noen utfordringer og målsettinger Bernt Halvard Sleire Överföringstolkningar och den terapeutiska alliansen Paul Niklas Johansson Referater Ibsen, etikk og kommunikasjon Trygve Nissen Søskenrelasjoner harmløs krangel eller kamp på liv og død? EFPP-konferansen i Krakow Gro Kvittingen Trauma, depression and dreams Neuroscience and psychotherapy Marit Haave Fra Utvalg for etterutdanning Kurs og konferanser Seminarvirksomheten...34 Annen informasjon...34 Bokomtaler...39 Vårt institutt har nå gått inn i sitt jubileumsår, 50 år har gått fra en sped begynnelse. Instituttet har gjennom disse årene utviklet seg til et landsdekkende, aktivt og levedyktig institutt for utdanning og medlemsaktivitet innen psykoanalytisk orientert tenkning og terapi. I dag, som den gang Instituttet så dagens lys, er bredde i pasientbehandling en hjørnesten. Utdanningen skal være tilpasset kandidatenes kliniske hverdag og rettledet av frontlinjen i psykoterapiforskningen. Dette ligger som basis for vår planlagte evaluering av utdanningsplanen. Bred anvendbarhet, geografisk profil og faglig oppdaterthet verdsettes også av helsemyndighetene i den omfattende evaluering av private utdanningsinstitutter som nå foregår. Helsedirektoratet har nå fått inn alle data som vil bli bearbeidet utover i dette året. Vi har foreløpig ikke fått noe konkret informasjon om resultatene av evalueringen. Jubileumsåret gir en rik mulighet til å trekke historiske linjer og bevisstgjøre oss på Instituttets faglige fundament og vesentlige formål. På den annen side gir jubileumsåret mulighet for å tenke nytt og planlegge videre. Gi et løft til sider ved utdanningen eller virksomheten som trenger øket fokus. Et område er veiledning. Det er der terapiene følges tett og kandidatenes spennende utvikling som unike psykoterapeuter virkelig foregår. I en møysommelig og ganske intim situasjon bestående av disse to personene, den erfarne læremester og den nye, nysgjerrige, forsiktig utprøvende kollegaen. Ny forskning viser hvor sensitive disse møtene kan være, hvordan veiledningskandidatens nybegynnerangst ofte gjør seg gjeldende uten å bli tilstrekkelig ivaretatt. Veiledningen er en særdeles viktig del av utdanningen som fortjener både honnør og kvalitetssikring. Bernt Halvard Sleire minner i denne utgaven av Bulletinen om Kontaktinformasjon: Pb 4254 Nydalen, 0401 OSLO Tlf: E-post: Besøk vår hjemmeside på: I redaksjonen: Tulla Grip og Jan Ole Røvik (ansvarlig) Bilder fra Finnmarksvidda: Tulla Grip Design og trykk: borgerne.no 2 3 forts. neste side

3 Innlegg STATEN institutt for psykoterapi og norsk psykoanalytisk institutt Kari K Holm, arb.styreleder/dgl leder ved Institutt for psykoterapi viktigheten av veiledermøtene knyttet til de enkelte seminarforløp. Det årlige veiledningsseminaret har dessverre ikke hatt den oppslutningen vi ønsker, og vi vil gjerne ha tilbakemeldinger på hva dette kan skyldes. I år er det ny mulighet til å delta på veiledningsseminar med Jean White, et seminar som har fått meget god evaluering av tidligere deltakere. I en tid med øket krav til effektivitet og produksjon settes terapeutrollen på prøve. Bevisstgjøring av stressfaktorer, vitaliseringsbehov og egenomsorg er av stor betydning for å opprettholde engasjement, glede og utholdenhet i jobben. Psykoterapiforskningen er entydig på at terapeutens subjektive tilstedeværelse, dvs hvor opplagte, våkne og rimelig behovstilfredstilte vi er, er av stor betydning for resultatet. Mange kan ha nytte av å lese Norcross & Guys manualbaserte bok om self-care for psykoterapeuter, omtalt i denne Bulletinen. Temaet bør mer inn i undervisning og medlemsaktivitet. Utvalg for Etterutdanning skal ha honnør for sin kreativitet når det gjelder kulturelle og åndelige innslag på medlemsmøter og seminarer. Dette trenger vi mer av! Instituttet fikk i fjor et bidrag fra en privat giver på kr med sikte på å støtte skriveprosjekter, forskning og fordypning innenfor psykoanalytisk psykoterapi ved Institutt for psykoterapi. Bidraget var tenkt som en stimuleringspakke over 3-5 år. Det har vært utlysning av midlene september 2011 og januar Søknadene vurderes av vårt forskningsutvalg og andre med forskningserfaring for å kvalitetssikre de prosjekter som tildeles midler. Det ser nå ut til at disse pengene har stimulert til økt aktivitet. Langt flere søknader om skriveprosjekter har kommet inn fra medlemmene enn tidligere. Dette er positivt og instituttet håper og arbeider for at dette kan være starten på et mer permanent skrive- og forskningsmiljø ved instituttet. Instituttet vil markere 50-årsjubileet på forskjellig vis gjennom året. Det vil ganske snart bli utgitt en jubileumsbok med forfattere fra Instituttet. Boken inneholder en klinisk del og en historiskperspektivmessig del. En stor takk rettes til alle bidragsytere og til en meget dyktig og effektiv redaksjon som har klart å få boken ferdig på rekordtid. Hovedfeiringen blir i jubileumshelgen september da det arrangeres seminar med blant andre Lewis Aron fra New York og stor jubileums fest. Her håper vi på stor deltakelse og god omtale. Alle lokalgruppene er oppfordret til å markere jubileet. I dette året må vi sørge for å bli lagt merke til av befolkning, helsepersonell, administratorer, politikere og presse over hele landet! Alle kan bidra! Vi ønsker dere alle et riktig godt jubileumsår! Tove Kjersti Kjølseth og Jan Ole Røvik Hva skjedde politisk og administrativt på 1980-tallet for å sikre driften ved Institutt for psykoterapi og Norsk psykoanalytisk institutt og hvilke tiltak ble iverksatt for å sikre utdanningsbetingelsene for kandidatene ved disse instituttene? Her beskriver jeg hvorfor og hvorledes økonomien til drift av instituttene ble sikret, hovedtrekkene bak prosessen som førte frem til adgangen til å praktisere med trygderefusjon for kandidater og hvorfor og hvorledes Tilskuddsordningen for kandidatene ved instituttene ble opprettet og til slutt tidligere samarbeid mellom instituttene. I et brev av fra de to instituttene til Utvalget til å utrede finansieringsordningen og oppgave- og ansvarsfordeling i Helsetjenesten utenfor institusjon og i sosialtjenesten, i det som da het Sosialdepartementet, fulgte instituttene en oppfordring fra Otto Steenfeldt-Foss, som var Statens overlege i psykiatri. Det var flere grunner til at de to instituttene, etter invitasjon fra årsmøtet ved Norsk psykoanalytisk institutt i 1981; søkte sammen; i hovedsak manglende økonomi til drift og endrede vilkår for kandidatenes egen finansiering av utdanningen. 1. Drift av instituttene Driften av disse instituttene var uten økonomisk sikkerhet. Vi konkurrerte ett år med statlige bevilgninger til kurs for ambulansepersonell, en verdig sak, men instituttene hadde ingen egen plass på Statsbudsjettet. Samtidig var Sosialdepartementet ansvarlig for at det ble utdannet legespesialister, i vår sammenheng spesialister i psykiatri. Disse spesialistene må ha veiledning for å bli utdannet, og utdanningen av veiledere for disse vordende spesialistene, er en utdanning som administreres av Psykoterapi utvalget i Norsk psykiatrisk forening delegert fra Departementet. I regelverket for denne veilederutdanningen stod det at den teoretiske utdanningen kunne disse kommende veilederne få ved å delta i undervisningsopplegget enten ved Norsk psykoanalytisk institutt eller ved Institutt for Psykoterapi. Både spesielt kvalifiserte psykiatere og spesielt kvalifiserte psykologer kan veilede de ferdige spesialistene i psykiatri som selv utdanner seg til å bli veiledere. Slik sett har både leger og psykologer en plass i et regelverk som det daværende Sosialdepartementet hadde delegert til Psykoterapiutvalget. Samtidig var det både underforstått og selvsagt at leger og psykologer i utdanning ved disse to instituttene er likeverdige hva angår rett til å praktisere og rett til trygderefusjon som kandidater. Det var et hasardiøst ansvar forbundet med å lede institutter alle regnet med, uten et betryggende økonomisk fundament. Slik sett var det en klok beslutning av årsmøtet ved Norsk psykoanalytisk institutt i 1981 å invitere Institutt for psykoterapi til regelmessig kontakt etter det vellykkede samarbeidet bak fellesbrevet av til forts. neste side 5

4 Innlegg Departementet. Det som nå er helseregioner, begynte å tegne seg politisk på denne tiden. Ut fra denne planleggingen var ett forslag fra myndighetene at våre institutter skulle få rammebevilgninger fra de fylkene kandidatene kom fra. Dette forslaget ville gitt instituttene en umulig økonomi å administrere, uforutsigbar fra år til år i et kontinuerlig og flerårig utdanningsprogram. Helsedirektoratet opprettet heldigvis et utvalg til å utrede saken ledet av Gerd Vandeskog, mens Astrid Nøklebye Heiberg satt som statssekretær og skulle følge saken politisk i Departementet. I Statsbudsjettet fra 1984/85 under kapittel 782, post 72 (ny) Tilskudd til undervisning i psykiatri stod det så svart på hvitt å lese at Staten gir over post 70 tilskudd til undervisning i psykiatri ved Institutt for psykoterapi og til kurs ved Norsk psykoanalytisk institutt. Som følge av at det ble foretatt en reduksjon i legetakster, ble det finansielle grunnlag for disse to instituttene svekket. På denne bakgrunn vedtok Stortinget ved høstens budsjettbehandling at de to instituttene skulle gis driftstilskudd fra tilskuddet til Fylkeshelsetjenesten. Regjeringen foreslo at det ble gitt en bevilgning til disse to instituttene over dette kapitlet og denne post. Det samlede tilskudd ble foreslått økt med 2 millioner kroner til 2.69 millioner kroner. Senere ble denne økningen gitt i regler formulert i Sosialdepartementet i møter mellom Departementet og instituttenes representanter. Sosialdepartementet var faktisk ansvarlig for instituttenes fortsatte drift. Gjennom komitearbeid og våre møter med Sosialkomiteen i Stortinget fikk Departementet en nødvendig påminnelse om et departementalt ansvar. 2. Kandidatenes økonomi For kandidater, som hittil hadde finansiert sin utdannelse med utdanningsrelaterte behandlinger med refusjon fra Folketrygden, oppstod det en akutt pengemangel. Muligheten til å finansiere egen utdanning var redusert med 40 % av overtidsarbeid i selvstendig praksis. Ikke før var driften av instituttene sikret, før økonomien for kandidatene raknet. Nok en gang ble et besøk i Stortingets Sosialkomite eneste vei å gå. Nok en gang var nå avdøde Gunn-Vigdis Olsen-Hagen, en lydhør leder av Sosialkomiteen. Hun begynte vårt møte i komiteen med å oppsummere hva vi hadde snakket om i møtet året før. Det var betryggende og imponerende. Hun spurte til slutt hvor mange penger det dreide seg om. Det hadde vi ikke tenkt på, av alt vi hadde utredet før møtet. Hun fikk svar over bordet, 2.5 mill kr. Vi trodde da at all refusjon for kandidaters arbeid med pasienter måtte kunne finansieres over en rikspott uavhengig av hele trygdeordningen og driftshjemlene. Adgangen til og mulighetene for utdanning var forhold man ikke hadde tatt i betraktning under utarbeidelsen av den nye organiseringen av spesialist-helsetjenesten. Etter møtet ble vi stanset av han som da var nestleder i komiteen, Stortingsrepresentant og overlege på Sannerud, Christian Erlandsen. Inne på sitt kontor tok han frem en liten diktafon og ba oss høre på en oppsummering. I 10 punkter klargjorde han vårt ærend og våre bekymringer på kandidatenes vegne. Da arbeidet med å formulere en ordning for kandidater og for lærere som ikke allerede var berettiget til driftshjemler, begynte i Sosialdepartementet, var Christian Erlandsen nå å treffe som byråsjef i Sosialdepartementet. Sammen med den nye Statens overlege i psykiatri, Ingrid Lyche- Ellingsen, ble Tilskuddsordningens regelverk etablert og ordningen døpt. Staten var innstilt på å gi hvert institutt en sum til intern fordeling, mens instituttenes representanter fikk det som de foreslo; Et statlig utvalg, oppnevnt av departementet etter forslag fra de to instituttene og med en statlig representant, skulle forvalte Tilskuddsordningen. På denne måten er det synliggjort at Staten har sitt ansvar for at utdanningen i psykoterapi/psykoanalyse, som det står på søknadsskjemaene, består. Og som en bieffekt slapp vi en mulig intern rivalisering mellom de to instituttene om mulige urettferdigheter i statlig tildeling til kandidater. Over Tilskuddsordningens budsjett er det også blitt mulig å sende kvalifiserte veiledere og lærebehandlere som pendlere til deler av landet der fagfolk tidligere måte flytte til Oslo for å fullføre sin utdanning i psykoterapi. 3. Adgangen til å praktisere ble begrenset i 1984/85 etter innføringen av hjemler med fylkeskommunale driftstilskudd til allerede etablerte spesialister. Samtidig var det fra 1985 og utover åpent for enhver spesialist som ville drive en praksis med de nye, reduserte trygdetakstene. Det var såpass mange spesialister som ville etablerte seg slik at adgangen til trygderefusjon ble knyttet til hvor lenge man hadde hatt en slik praksis for å forhindre at stadig nye spesialister opprettet praksis uten driftstilskudd. Både i 1992 og i 1996 ble det innført nye restriksjoner. Det ble gitt deltidshjemler og adgangen til å praktisere innenfor Folketrygden ble samtidig knyttet til det å ha en hjemmel. Igjen hadde innstramninger utilsiktet rammet utdanningsmulighetene ved de to instituttene; til kravene til kandidatene om å utøve psykoterapi/psykoanalyse som ledd i egen utdanning, altså til utdanningsrelaterte behandlinger. Problemet ble endelig løst ved noen telefoner med en departemental jurist som raskt og effektivt utvirket unntak for kandidatene og etablerte den ordningen som eksisterer den dag i dag, nå lokalisert til NAV. Heldigvis var malen til denne ordningen lagt allerede i 1979 da Staten innførte en legereguleringslov. Man kunne ikke nedsette seg og drive praksis hvor som helst i landet, men etter søknad kunne man bli tildelt en praksis der det var mangel på den spesialitet man hadde. Etter et møte mellom Rådet for regulering av legetjenester, representanter for Psykoterapiutvalget i Norsk psykiatrisk forening og representanter for de to institutt ene, gikk Rådet for regulering av legetjenester med på en ordning med begrenset praksistillatelse på maks 12 timer for kandidater i utdanningstiden med skriftlig bekreftelse fra instituttene. Den samme ordningen ble også godtatt for lærene. Slik oppstod de unntakene kandidater kan praktisere under med rett til trygderefusjon. At ordningen er begrenset til 12 timer ukentlig, er et heldig sammenfall med grenseoppgangen til hel eller halvtidspraksis. Underliggende for denne begrensingen er at utdanningsrelatert praksis ikke representerer noen halvdagsstilling. I denne sammenhengen er det viktig å holde klart at adgangen til å etablere praksis er en fagforeningssak i forhold til Departementet. De to instituttene kan bare arbeide for å sikre utdanningen i psykoterapi/ psykoanalyse. 4. Historien om samarbeid Da Institutt for psykoterapi ble etablert i 1962 av tre kandidater i psykoanalytisk utdannelse, oppstod det en anspent situasjon i forhold til Norsk psykoanalytisk forening. Styret i foreningen skrev i brev til det nye instituttet som underviste i psykoanalytisk psykoterapi at en tillater seg å anmode Institutt for psykoterapi å foreta en endring, fra psykoanalytisk 6 forts. neste side 7

5 Innlegg psyko terapi, som ifølge Foreningen var ensbetyd ende med psykoanalyse, til psykoanalytisk orientert psykoterapi. I 1970 og i 1974 finner vi skriv der disse to instituttene proklamerte et visst samarbeid, bl a med noen felles medlemsmøter. Det skulle gi helt til 1979/80 før man virkelig søkte samarbeid og la forholdene til rette for utdanning ved de to instituttene sammen med myndighetene som var gitt en nødvendig påminnelse om sitt ansvar for utdanning i psykoterapi/psykoanalyse. Konklusjon Otto Kernberg(1999) har hevdet at psykoanalysens overlevelse vil kunne bero på at den tar opp i seg og utvikler en egen utdanningsretning innen den psykodynamiske psykoterapi, og at det eksisterer tilbud om praktisk realiserbar egenbehandling for fagfolk bosatt i perifere strøk. I Norge har vi denne bredden representert ved de to instituttene som sikrer utdanning i både psykoterapi og i psykoanalyse der Tilskuddsordingen sammen med fylkeskommunale midler sikrer veiledning og lærebehandling for kolleger i samtlige deler av landet. Samarbeidet med de statlige helsemyndigheter på 1980-tallet viser at få statlige millioner sikrer alle landsdeler utdanning i psykoanalyse/psykoterapi, veiledere for kommende spesialister i psykiatri, lærere og veiledere også for andre yrkesgrupper innen Det psykiske helsevern. Det har vært en liten investering med god avkastning for hele landet at Staten på 1980-tallet ble påminnet og tok sitt ansvar for de to instituttene som nå, nok en gang skal evalueres på oppdrag fra Helsedirektoratet i en Gjennomgang av private institutter og foreninger Etter- og videreutdanningstilbud innen psykisk helse (brev fra Deloitte ). Man får håpe at Staten selv og utrederne har tilgang til nødvendig dokumentasjon av ordningene fra 1980-tallet, slik omtalt her, og til senere brukerundersøkelser Instituttene har besvart. Litteratur Brev til Sosialdepartementet, arkivene, begge institutter, Kernberg, O. (1999): Psychoanalysis and Psychotherapy. Int. J. Psychoanal., 80: Brev fra Deloitte, arkivene, begge institutter, (Publisert i tidsskriftet Psykologi i Kommunen, Nr , årgang 46. med støtte fra stipendmidler fra Stiftelsen Mentalhygienisk Rådgivningskontor) 8 9

6 Innlegg Hjernen er ikke flat, og den står ikke stille Fredrik Dieserud Å komme til full sannhet om menneskesinnet og hva som betyr noe for mennesket lar seg ikke gjøre, men vi kan forsøke å nærme oss, helst med varsomme skritt. For å avsløre hva som er viktig for mennesket kan være både godt og vondt. Å dele det en finner skal en bare gjøre når en mener det er i det godes tjeneste. Jeg ønsker å dele denne artikkelen nå; ikke bare pga artikkelens innhold i seg selv, men også fordi vi i vår tid har våre ubalanser som bør utjevnes eller utdypes. Dette gjelder også målemetoder som benyttes for å måle nytte av behandling av sinnet. Jeg mener at dagens målemetoder står for langt fra en nullstilt sannhet. Den står for langt til venstre eller høyre, for høyt eller lavt, for grunt, sjeldent for dypt. Men det er håp. Absolutt. Så til tankene. For å måle livskvalitet subjektivt må vi gå ut ifra at det enkelte mennesket har en indre referanse for hvordan andre har det, og hvordan det selv har hatt det før. En slik referanse har vi delvis i noen situasjoner; for eks ved en reaktiv depresjon eller ved spontant inntruffet angst, men ikke nødvendigvis ved en endogen depresjon hvor en ofte finner årer tilbake ned i tidlige år, kanskje helt fra fødselen av, eller fra da følelsene tar form. Når en pasient setter en strek på en linje fra 0-7 for å måle livskvalitet, vil altså en femmer kunne innebære forskjellige livskvaliteter. hjernen har et volum som har sin masse. Kvantitativ forskning av menneskesinnet må altså endre struktur på rammen den bruker for sin forskning; den må begynne å ta hensyn til hjernens form. Jeg vil påstå at dagens kvantitative psykiatriske forskning tar utgangspunkt i den samme rammen for forståelse som astronomer gjorde da de trodde jorden var flat. Et godt eksempel på dette er medisinsk forskning. Den er reduksjonistisk i betydelig grad, og klinikere og Helsedirektorat lar seg ofte styre av dette selv når reduksjonismen er for stor i forhold til det en i utgangspunktet burde ha til hensikt å vurdere. Einstein sier at en skal forsøke å redusere et problem så mye som mulig, men ikke mer enn det som er mulig. Om en måler på symptomer og kun det står en i fare for å behandle mennesker ut ifra hva som virker på symptomer og ikke i forhold til hva som gir mennesket et bedre liv. Det kan jo selvsagt ofte være en sammenheng her, men ikke alltid, og sjelden utelukkende. Dette eksempelet må ikke misbrukes mot medisiner som for veldig mange er av uvurderlig betydning for å ha det bra. Jeg nevner dette eksempelet bare fordi det tydeliggjør, på en måte som de fleste forstår, behovet for en annen struktur for hvordan en måler. Mening må i all hovedsak måles i tre dimensjoner; massen rommes av et volum. Volumet måles i m³ en må altså måle langs tre akser; x, y og z. Dagens forskning tar ofte hensyn til bare en akse i kombinasjon med tid: Kan livskvalitet måles objektivt? Bare delvis siden vi er avhengige av svarene fra et subjekt. Vi kan ikke finne fullverdige svar, men hvem var vi om vi ikke forsøkte? Det er viktig å være klar over at en ikke kan finne en fullverdig metode; vi må bare forsøke å finne noe som er bedre enn det vi har i dag. I forskning skal vi søke etter sannheten selv om vi ikke finner den, om vi samtidig tror at det å komme nærmere sannheten kan utgjøre noe godt. Hjernen er ikke flat For å måle må vi først danne oss en ramme for målingen, en slags struktur til å legge data inn i. Hvilke data (hva som er av betydning for mennesket) som skal inn må være et samarbeid mellom en rekke personer; kvinner og menn, leg og lærd, alle slags faggrupper som ansees nyttige, og mange forskjellige personlighetstyper. Syke og friske. Hvilke data som bør inn i strukturen, skal jeg ikke omhandle så mye her; å fylle inn faktorer som gir mennesket mening og glede er et veldig arbeid. Bedre hadde det vært om en hadde tatt hensyn til to dimensjoner, et areal av liv, og fulgt dette over tid: Jeg skal dele noen tanker om hvordan en struktur for innsetting av data om hva som betyr noe for mennesker kan se ut. Den er i utgangspunktet enkel. Den tar utgangspunkt i hjernens form. Den tar det for gitt at tanker, følelser og sanser ligger innenfor hjernen. Den regner med at ikke noe av dette ligger utenfor hjernen. Om religiøse skulle være uenige, eller om det faktisk skulle vise seg at vi er utenfor oss selv, kan strukturen utvides. 10 Det som er helt sentralt for strukturen vi vil danne for å måle livskvalitet/opplevelse av væren, er at hjernen har en masse og et volum. Den er tredimensjonal. Hjernens tilstand kan ikke måles langs én akse, slik mye av forskning i dag baserer seg på. Hjernen kan heller ikke måles som et kvadrat, et flatt integral. Det er nærmere sannhet, men sannheten er at forts. neste side 11

7 Innlegg Men mest sant er det om en finner en masse, et volum av mening og følger dette over tid: prosessere, mens andre som ikke er like sanselig følsomme må lage konflikt for å kjenne liv igjen. Den som er svært følsom og når bredt på x-aksen, når sjeldent høyt på y-aksen da makt ofte er vanskelig for den følsomme. Men de må høres, for de ser ofte de viktige nyansene som kan skille godt og ondt. Den som når bredt når sjelden langt, men den kan oppleve livet som rikt. Den som når bredt og langt kommer ofte veldig langt. Dette er x-aksen. Å måle volum beregnes på en annen måte enn en- eller todimensjonale målemetoder; matematikken er en annen. En kan ikke legge i sammen når en skal finne et volum, en må gange sammen i kompliserte stykker, med faktorer av mange slag. Det tydeliggjør godt hvor vanskelig det blir om en har veldig liten trygghet på en av aksene. Tegning; tre akser. Dybde/høyde/bredde. Hva skal så disse tre aksene bestå av? Det jeg skriver under her er noen foreløpige tanker. Hensikten er å vise at hjernen har tre dimensjoner: Y-aksen Noen mennesker når langt, høyt. Dette gir en opplevelse av mening, en sterk opplevelse etter utrettelig trening for en skiløper; en får resultater en har grunn til å være stolt av. Drift når vel også høyt på denne aksen; evne til å tilfredsstilles seksuelt og evne til å beskytte seg, hevde seg. Dette kan vi kalle y-aksen. Vekst kan kjennes stimulerende og vekke liv. Ambisjoner det å ha ambisjoner, være underveis og få dem tilfredsstilt kan ligge langs denne aksen. Adjektiver knyttet til denne aksen er; sterkt, modig, godt gjort, bra beundrende og bekreftende adjektiver. Mennesket har helt naturlige behov for slik bekreftelse, men når behovet blir for stort skaper det også problemer. Det gir også mennesket problemer når en skammer seg over å slippe til ambisjoner. Denne aksen har med potente verdier å gjøre. Z-aksen Noen mennesker har en sterk evne til å kjenne dybde i relasjoner. Varme, ømhet, nærhet, trygghet og kjærlighet. Dette gir selvsagt mening og gir også ofte en sterk beskyttelse for sinnet i andre situasjoner. Ved mangler langs denne aksen forblir mennesket i savn, bevisst eller ubevisst, og det blir søkende, jagende eller unnvikende. Gode ord langs denne aksen er kjære, fint, koselig, artig og herlig. Gode blikk og kos. Hygge og varme. Men langs denne aksen ligger også menneskets sterkeste smerter ved separasjon, sorg, invasjon og vold. Dybde er z-aksen. X-aksen Noen har et veldig bredt liv; de har sterk evne til å oppleve gjennom sansene de har kanskje sterke sanser, en sterk følsomhet for sansning. Dette kan være sansningens akse en slags naturens akse. Den som merker naturen, fargenes nyanser og menneskestråler bedre enn andre, kan kjenne livet som rikt. Noen kjeder seg aldri fordi sansene alltid gir dem noe å Hjernen står ikke stille E=mc Det jeg skal skrive nå kan virke rart, kanskje litt spekulativt, men jeg tror det er sant hva jeg vil fortelle. Bildene jeg bruker for å beskrive fenomenet, bla med Einsteins tenkning, må bare sees på som bilder som skal gjøre det enklere eller tydeligere å få formidlet saken jeg forsøker ikke å overføre sannhet fra hans. Hvis vi tenker oss at grad av opplevelse av væren er en form for energi, og fant at Einsteins formel(e=mc²) kan benyttes i forståelse av opplevelse av væren, må vi inkludere at sinnet også har en fart, ikke bare en masse (volum og meningstetthet). Tiden I en struktur som måler livskvalitet må en også finne hvilken betydning sinnets forhold til tid har; tiden som påvirker menneskesinnet; hukommelsen som stadig strør minner av hendelser, følelser, tanker og opplevelser. Den påvirker oss her og nå. Hukommelsen strør spor som sår forventning; forventinger som ikke bare har med rammevilkårene her og nå å gjøre. I opplevelse av her og nå måler vi et tverrsnitt i tiden, men så er det samtidig slik at vi er i bevegelse i ethvert øyeblikk; vi kan ikke frigjøre oss fra hastigheten sinnet er til enhver tid i bevegelse. 12 forts. neste side 13

8 Innlegg E=mc² betyr at en forstår energien som massen ganger et areal av hastigheten, for Einstein lyshastigheten. Mennesket har det best om det har et passe hurtig sinn en hastighet på eget sinn som en trives med, kanskje med den farten en kjenner at en opprinnelig naturlig hadde. Eksempler angående fart på sinnet: En traumatisert skytes på et vis ut i bane utenfor sin kjerne; kommer lenger ut i navet, og sinnet oppleves da som om det går fortere; det får ikke fred og ro og samtidig da mindre mulighet til å kjenne på det som er her og nå. Om sinnet har for liten fart, om en for eks er bipolart deprimert, får en ikke opplevelse av mening i samme grad; tanker og følelser henger ikke like godt sammen, og det gir tap av mening, tap av opplevelse av å eksistere; en mister seg selv. Dette er melankoli. En manisk person der alt går fort, får stort utslag på y-aksen, men er ofte grunnere i dybde enn før han ble syk. Tankekjør av forskjellige grunner beskrives ofte det har ikke bare med innhold å gjøre, men også fart. Vi kan si det slik at farten har betydning for her og nå opplevelsen av seg selv fordi vi er i bevegelse. Når vi skal måle opplevelse av væren, eller energien på livet, handler det om massen òg farten på sinnet. Det er mange utfordringer i dette, men en ting må vi ikke glemme; hjernen er ikke flat, den er høy eller lav, bred eller smal, dyp eller grunn, og har sin egen bevegelse. Tiden, sinnets bevegelse Tegning med forskjellige farter Slik kan det kvalitative og kvantitative forenes De er i utgangspunktet ett og kan i grunn ikke utstå å deles. Det vil forenes slik tanker og følelser vil det. Det ville være svært viktig og godt å forene det kvalitative og kvantitative. Dette har ennå ikke vært helt forent innenfor forskning, men vi bør kunne nærme oss dette da det i utgangspunktet ikke er uforenlige størrelser vi snakker om når det gjelder sinnet skulle en tro de var det samme. Full sannhet finner vi ikke; det handler om å komme nærmere. Forskning handler om å forsøke å slutte sirkler, det må være vårt mål. Å endre målemetoder til å være opptatt av høyde, bredde, dybde, meningstetthet, luft og fart som struktur på det en legger inn av data om liv og symptom, i stedet for endimensjonale eller todimensjonale kurver, vil vi gjøre forskningen sannere og mer helhetlig. Om en ikke gjør det, er jorden fortsatt flat, og den står stille. Å bruke en sann struktur på å måle hvordan mennesket har det (, )vil kunne forene det kvalitative og kvantitative i undersøkelser av menneskets opplevelse av væren. Det er grunn til å tro at når menneskene er mer vant med 3D på TV osv, vil det å tenke i tre dimensjoner, også når det gjelder menneskesinnet, være en selvfølge for oss alle. Om det skulle være krevende å lage slike modeller til måling, er det uansett av vesentlig betydning at vi har denne modellen med oss den gjør at vi alltid kan spørre oss om hva som ikke er målt når resultater vises i kun to dimensjoner (vanlige kurver slik vi kjenner det). I terapi kan vi spørre oss hvilken akse vi er på. Vi finner forskjellige motoverføringer om vi er langs høyde-aksen enn langs dybde-aksen osv. Noen har mest nytte av hjelp langs den ene aksen, andre langs en annen. Om en får god hjelp langs en akse, blir det ofte lettere å komme seg langs en annen. Å leve godt er ofte å kjenne at en har et rom å være i, et rom som er stort nok til at en kjenner seg trygg. Trygg til å være stor og trygg nok til å være liten. Trygg i seg selv og trygg med den annen. Separert og ett. Du og jeg. Deg og meg. Ditt og mitt. Vårt. Om en har et rom i seg kan en kjenne glede. Glede er en følelse som trenger plass, rom, for å slippe til. I morgen kan bli en gledens dag

9 Innlegg Møte mellom seminarleder og veiledere noen utfordringer og målsettinger Bernt Halvard Sleire Veilederne møtes sammen med seminarleder og undervisningsleder i løpet av utdanningsseminarene. Det er tre samlinger i løpet av de to undervisningsårene for respektive innføringsseminaret og videregående seminar som dekker oppstartfase, mellomfase og avslutningsfasen. Disse veiledermøtene bidrar til en følelse av tilhørighet til lærestedet (Institutt for psykoterapi) og er med på å stimulere arbeidet med å utvikle kunnskap og ferdighet i psykodynamisk psykoterapi. Veilederne blir underveis ajourført om seminarets teoretiske program og på veiledermøtene orienterer seminarleder om hvordan seminarleder og gruppen fungerer sammen, om hvordan seminargruppen løser utfordringene med gjennomgang av teori og arbeidet med kasuspresentasjonene. Det er nyttig informasjon for veileder å bli orientert om dynamikk og samspill i utdanningsgruppen og om seminarleders erfaring med læring, motsetninger og progresjon i seminaret. Veilederne får tatt en runde med gjennomgang av sine veiledningserfaringer med den enkelte kandidat, og får anledning til å presentere og drøfte problemstillinger fra veiledningstimene i henhold til psykodynamisk teori og teknikk. i forhold til utdanning og veiledning. Spesielt på innføringsseminaret kan dette by på til dels store utfordringer i form av rivalisering og motstand i forhold til ny læring. Møtene mellom seminarleder, veiledere og undervisningsleder kan hjelpe til med å forebygge at en slik utvikling skjer. Det kollegiale møtet med veiledere og seminarleder gir også anledning til å komme med tilbakespill på valg av teoretiske artikler solid forankret i den psykodynamiske tradisjon, men med rom for teoretisk perspektiv fra forskjellige psykoanalytiske skoleretninger. Individuell vekting av teorimodeller i den pluralistiske psykoanalytiske teoriverden leder til ulike måter å se og forstå ting på: ulike begrepsbyggverk som gir psykoanalytiske perspektiver eller former for å forstå og være sammen med sine pasienter på. Samt de etiske implikasjoner i dette. I vår utdanningsprosess i en veiledningsrelasjon får vi høyst personlige samspills-erfaringer som forhåpentligvis med tiden glir ned i våre ubevisste strukturer og blir til en integrert del i oss. 16 Det er gunstig for læring og god terapierfaring at utdanningskandidaten får henvist egnede pasienter til evaluering for psykoterapi. Veiledermøtene er et forum for å drøfte ulike spørsmål vedrørende egnethet for psykoterapi og fremgangsmåter og tiltak for å finne løsninger på dette. Deltagerne på utdanningsseminaret kan ha bakgrunn fra andre terapeutiske skoleretninger enn den psykodynamiske, både 17

10 Innlegg Överföringstolkningar och den terapeutiska alliansen Paul Niklas Johansson En av de stora debatterna i psykoterapiforskning sedan flera decennier är den om huruvida psykoterapi har effekt genom allmänna, ospecifika faktorer som till exempel den terapeutiska alliansen, eller genom de specifika tekniker som överföringstolkningar. I ett polariserat fält har dessa faktorer ställts mot varandra och debatten har handlat om vilka faktorer som förklarar mest av den observerade effekten av terapi. Väldigt få studier har sett på samspelet mellan allmänna och specifika faktorer. Den norska FEST-studien (First Experimental Study of Transference-interpretation) är en randomiserad studie av 100 patienter som gavs ett års psykoterapi antingen med eller utan överföringstolkningar. Patienterna blev följt upp tre år efter avslutad behandling. Studien använder en s.k. dismantling design, som gör det möjligt att studera de specifika effekterna av överföringstolkningar. Tidigare har forskare i FEST-studien rapporterat att det överraskande var patienter med ett livslångt mönster av problematiska mellanmänskliga relationer, mer allvarlig psykopatologi och personlighetsstörningar, som hade bäst effekt av överföringstolkningar. Den effekten höll i sig i hela treårsperioden efter avslutad terapi. Den förändringsmekanism som förklarade det mesta av effekterna var ökad självinsikt. I denna artikel påvisar författarna en trevägsinteraktion mellan objektrelationer, allians och överföringstolkningar. Medan överföringbegreppet har stått centralt i psykoanalytisk teori och praktik i över ett sekel, har den terapeutiska alliansen de senaste decennierna fått alltmer uppmärksamhet, och anses i dag vara en av de faktorer som förklarar mest varians i terapieffekt. Kliniker och cenrala psykoanalytiska teoretiker har länge antagit att effekten av överföringstolkningar har samband både med patientens objektrelationer (kvaliteten på de mellanmänskliga relationerna) och den terapeutiska alliansen. Nu har detta alltså blivit empiriskt undersökt av forskare i FEST-studien. Fynden visar att en god terapeutisk allians, föga överraskande, var associerat med god effekt både i terapi med och utan överföringstolkningar. Men interaktionen mellan alliansen och effekten av överföringstolkningar (skillnaden mellan de två behandlingarna) förändrade sig beroende kvaliteten på patientens relationer. För patienter med ett livslångt mönster av konfliktfyllda relationer, ensamhet och mer patologiskt relationellt fungerande var effekten av överföringstolkningar positiv helt oavsett om alliansen var god eller dålig. För patienter med mer mogna och ömsesidiga relationer var effekten av överföringstolkningar också positiv om alliansen var låg. Men om alliansen var hög var effekten av överföringstolkningar negativ, alltså terapi utan överföringstolkningar hade bättre effekt. Det är ett oväntat fynd som strider mot vedertagna sanningar från den kliniska litteraturen. Det har varit en generell kliniskt vedertagen uppfattning att överföringstolkningar bör ges i första hand till mer välfungerande patienter. Fynden i FEST-studien indikerar tvärtom att det är med patienter vars r elationer upp genom livet har varit konfliktfyllda, knappa eller lite ömsesidiga och tillfredsställande som överföringsarbete har avgörande betydelse, medan för de patienter som har mer avgränsad problematikk, och där alliansen är god var effekten av överföringstolkningar alltså negativ. Det bör betonas att fynden är gjorda i tidsbegränsad psykoterapi, och det är inte säkert att de utan vidare kan generaliseras till terapi av längre varighet. Författarna för fram som hypotes att för relationellt välfungerande patienter, där samarbetet fungerar väl, och där patienten upplever minimala problem med terapeuten, blir överföringstolkningar störande och främmande. Men för de patienter som allra mest behöver arbeta med sin förståelse av sina relationella problem, är de som också profiterar allra mest på överföringsarbete. 18 Referanser: Høglend P, Hersoug AG, Bøgwald KP et al. Effects of transference work in the context of therapeutic alliance and quality of object relations. J Consult Clin Psychol 2011, 79:

11 Referater Innlegg Lørdagsseminar 12. november 2011 Ibsen, etikk og kommunikasjon Trygve Nissen 20 Instituttet bød på lørdagsseminar den 12. november. Ikke i egne lokaler denne gang, men på Radisson Blu i Nydalen. Tema for seminaret var Ibsen, etikk og kommunikasjon og foredragsholder og seminarleder var Tom Eide. Han er dr. philos. i nordisk litteraturvitenskap og professor i ledelse og litteratur ved Diakonhjemmets høyskole. Ellers var det 18 deltakere. En av dem var selvlært Ibsen-kjenner, resten kandidater og medlemmer ved Instituttet. Forsamlingen var således passelig heterogen for å få til en fruktbar utveksling av kunnskap og ytringer. På forhånd var vi anmodet om å forberede oss ved å lese Vildanden. Eide entret lokalet med øreplugger i ørene. Jeg lytter stadig på Ibsens skuespill når jeg går tur. På veien hit nå hørte jeg på Vildanden. Man blir jo kanskje litt sær Men det er sterkt å anbefale. Allerede her åpnet han for tolkningsmuligheter. Sterkt å anbefale å høre på Ibsen? Eller sterkt å anbefale å bli sær? (Jeg holder en knapp på at det var førstnevnte han mente ) Iallfall, Eide viste seg å ha god peiling ikke bare på Ibsen, men også på pedagogikk. Han dro oss gjennom en nærlesning av Vildanden på en engasjerende og lærerik måte. Det skal også nevnes at han fortalte grundig om sin faglige bakgrunn, nærmest en nitid yrkesanamnese ispedd flere anekdoter. (En av dem var om den gang han disputerte på Axel Jensens forfatterskap og forfatteren selv, Axel Jensen altså, overraskende dukket opp under disputasen og opponerte ex auditorio.) Grundighet preget også seminaret videre de fem timene vi holdt på. Mange av de oppmøtte avslørte svært gode kunnskaper om Ibsens dramaer og flere hadde tatt med seg tykke bøker som bar preg av å ha blitt lest flere ganger. Likevel, vi alle lærte kanskje noe nytt: Det er utrolig mye man kan dra ut av teksten. Selv de minste og tilsynelatende uvesentlige detaljer viser seg å ha betydning. Derfor måtte vi dvele ganske lenge ved både selve rollelisten i skuespillet, til og med rekkefølgen av rollefigurene og tablåbeskrivelsene i parentesen før stykkets første akt. Intet var irrelevant eller tilfeldig. (For så vidt analogt til den psykoterapeut iske settingen som vi kjenner bedre.) Når så det var unnagjort, leiet seminarleder oss etter hvert inn i selve handlingen av stykket. Han snakket, han brukte slides og han spilte lydopptak fra en nyere radioteaterversjon av stykket. Det hele gjort i et passlig tempo. Etterhvert som vi ble like engasjerte som han selv, slapp han oss til. Med våre funder inger, spørsmål, synspunkter, påstander og mot slutten også noe bastante meninger. Eller sagt på en annen måte, det ble svært interaktivt. Og det var vel akkurat sånn vi og seminarleder ville ha det. Men selv om deltakerne tok mye plass etter hvert, rakk han å gi mye fra sitt fagfelt. Vi fikk med oss litteraturteori relevant for lesning av Ibsens dramaer. Litteratur kan leses fra tre vinkler sa han: fra verkets opphav (genesen), fra verket i seg selv og ut fra leserens reaksjoner. Men helst fra mer enn en vinkel. Å studere et verk fra bare en vinkel blir mangelfullt på samme måte som monokausale forklaringer vanligvis blir feil. Og naturlig nok ble da også ikke bare Vildanden drøftet; også personen Ibsen ble lagt under lupen. Forklaringen på Ibsens storhet som dikter lå ifølge Eide i at han var ekstremt intelli gent og ekstremt empatisk og derfor var i stand til å leve seg inn i nær sagt ethvert sosialt miljø. Dette synspunktet førte til en ny diskusjon: Var Ibsen empatisk?, Hvordan skal vi egentlig definere empati her? Vi hørte også om diktning som uttrykk for sublimering (Freud), diktning som en utlegging av ens indre objekter (Klein). Videre om Ibsens etisk metode, om showing vs. telling. Showing så vidt jeg fikk med meg er den metoden dramatikeren bruker for å fortelle, og er da forskjellig fra romanens form der det er telling som gjelder. I teateret må tilskueren selv gjøre tolkningsarbeidet. I romanen blir leseren hele tiden gjennom teksten fortalt hva romanfigurenes motiver, tanker og følelser er. Så hva ligner da mest på den kliniske situasjonen? (OK. Jeg ser at det ble et retorisk spørsmål.) Jeg oppfattet at alle ble inspirert og begeistret under seminaret. Vi bruke mye tankekraft på å forstå og fortolke de forskjellige rollefigurene. Vi klarte det nesten uten å sette diagnoser på noen av dem. Men mot slutten var vi nok noe slitne med svekket toleranse for det komplekse. Så derfor helt forståelig og tilgivelig at det da kom et enkelt forslag på diagnose en lite flatterende sådan på Gregers Werle. Takk til Kjartan Thu fra Instituttet som sørget for arrangementet. 21

12 Referater Innlegg SØSKENRELASJONER HARMLØS KRANGEL ELLER KAMP PÅ LIV OG DØD? Referat fra EFPP-konferansen i Krakow v Gro Kvittingen Dagens fødselsannonser oser av idyll; et eksempel kan være: Vår nydelige datter Leah er født. Lukas er stolt og flink storebror. Kanskje er ikke virkeligheten fullt så idyllisk? Konferansen i Krakow går dypere og diskuterer og problematiserer søskenrelasjoner på godt og vondt. EFPP og den polske medlemsforeningen, Polish Society for Psychonalytic Psychotherapy (PTPP), arrangerte konferansen SIBLINGS: RIVALRY AND ENVY COEXISTENCE AND CONCERN i Krakow oktober Konferansen var interessant og velorganisert med deltagere fra hele Europa, i alt 385. Norge hadde 15 deltagere. Konferansen ble avsluttet med festmiddag i Krakows eldste hotell, Hotel Pod Róza. Vi ble underholdt av Aga Zaryan, en internasjonalt kjent polsk jazzsanger. Etter konferanseslutt ble det arrangert utflukt med omvisning til Auschwitz og Birkenau. Hovedforelesere var Franz Wellendorf, tysk professor i psykologi, Angela Joyce, britisk barneanalytiker og Jeanne Magagna, britisk analytiker. I tillegg var det mange interessante presentasjoner og workshops, blant annet ble den danske filmen Brødre vist. Psykiater Randi Ulberg og psykolog Anne Grete Hersoug fra Norge presenterte The First Experimental Study on Transference Work In Teenagers (FEST-IT). Franz Wellendorfs foredrag hadde tittelen: SIBLING RIVALRY PSYCHOANALYTIC ASPECTS AND INSTITUTIONAL IMPLICATIONS. Wellendorfs hovedpoeng var at søskensjalusi har fulgt den psykoanalytiske bevegelsen fra tidenes morgen, og det har gått (og går) hardt for seg. And these battles among sibling are by no means harmless squabble, but tend to be life-and-death struggles. Å få et søsken kan oppleves dramatisk; det kan bety barnets erkjennelse av at triaden (mor-far-barn) kan fortsette å eksistere uten det eldste barnet. Betyr det at det ikke spiller noen rolle om jeg eksisterer eller ikke? Wellendorf mente at det ikke er tradisjon for å analysere søskenrelasjoner innen psykoanalysen. Men dersom disse relasjonene overses og ikke tolkes på i en psykoanalytisk behandling, kan det innebære at analysen stopper opp. Det kan komme til å dreie seg om en systematisk misforståelse av analysanden. Som analytikere er vi vant til å tolke på det vertikale (relasjonen til foreldre), men ikke på det horisontale (relasjonen til søsken) ifølge Wellendorf. Angela Joyces foredrag hadde tittelen: WHY THE UGLY SISTERS AND CINDERELLA? Joyce anførte at de fleste eventyr, og også eventyret om Askepott, handler om intense familierelasjoner. Hun analyserte søskenrelasjonen mellom Askepott og stesøstrene og de manglende generasjonsgrensene; stemoren allierer seg med døtrene sine, faren til Askepott er lite til stede og stiller ikke opp for datteren sin. Eventyret har to avslutninger, i brødrene Grimms versjon blir stesøstrene blindet av fugler som hakker ut øynene på dem, i en annen versjon blir det forsoning. Joyce sa at det er slående hvordan foreldre har vansker med å erkjenne den kompliserte forts. neste side

13 Referater blandingen av hat og kjærlighet mellom søsken. Foreldrenes ønske om at det bare skal være kjærlighet, kan skygge for intenst smertefulle følelser av sjalusi og rivalisering. Videre diskuterte hun Julie Michells (Siblings, Sex and Violence, 2003) påstand om at søskenrelasjoner har vært neglisjert i psykoanalytisk litteratur, selv mente Joyce at så ikke er tilfelle. Mens Michell fokuserer på den horisontale relasjonen (mellom søsken) og ser den som autonom, mener Joyce at den horisontale er bestemt av den vertikale, relasjonen mellom foreldre og barn. Som eksempel ga hun fortellingen om Kain og Abel(!). Og mens Michell mener at det å få søsken etterlater et hull som alltid vil være der, er Joyce mer optimistisk. være skadelig for personlighetsutviklingen. Hun ga eksempler fra Anna Freuds krigsbarnehjem, eksempler fra observasjoner av svært destruktive samspill mellom tre små brødre, ett, tre og fem år gamle, og observasjoner av samspill mellom en storesøster og en lillebror. Det var både trist og skremmende å følge observasjonene av de tre brødrene, og som så ofte ellers tenkte jeg: Hvorfor grep ikke observatøren inn? Og hvorfor fikk ikke moren, som var til stede, veiledning? (Forhåpentligvis fikk hun, og faren, det, selv om det ikke ble nevnt i foredraget). Storesøster og lillebror fikk hjelp til å regulere samspillet, det var en barnepsykolog (?) til stede i familien en gang i uken. Dermed fikk storesøster en alliert som kunne hjelpe henne gjennom lek og samtale. Men familier flest kan jo ikke holde seg med psykolog! Magnana understreket at det å bare skjenne på det eldste barnet kan være destruktivt, det kan gjøre at barnet føler seg forlatt og dermed øke aggresjonen mot det yngste. Det eldste barnet kan komme til å føle seg slemt, det kan bli en del av identiteten. Det er viktig for foreldre, i følge Magnana, å ikke idyllisere søskenrelasjoner, men erkjenne at det også er hat og aggresjon mellom søsken. Men da må foreldre være i stand til å erkjenne og tåle egne aggressive følelser. Magnana pekte på fem problemområder som kan være resultat av destruktive søskenrelasjoner: Problemer med å bli gravid, problemer i svangerskap, kvinnelig frigiditet og mannlig impotens i løpet av et svangerskap, problemer omkring fødsel av første barn og problemer omkring fødsel av andre barn. Vertsbyen for konferansen, Krakow, Polens kulturelle hovedstad, er en mangfoldig og spennende by. Gamlebyen står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Bildene viser Rynekplassen med Tøyhallene i bakgrunnen, Borgen Wawel og Mariakirken (foto Ida Kvittingen). Avslutningsvis sa hun om Askepott : Dette er ikke bare et eventyr for barn, det kan også sees på som en advarsel til foreldre; vær oppmerksom på hatet hos barnet ditt det kan ha konsekvenser både i nåtid og fremtid. Foreldre må akseptere at barn i realiteten kan hate søsknene sine og må hjelpe dem til å forsone seg med virkeligheten i relasjonene mellom dem selv, søsknene og foreldrene. Videre sa hun at det er viktig at begge foreldrene engasjerer seg sterkt i denne prosessen fordi konsekvensene av at en av dem ikke er til stede kan bli destruktive, det ser vi eksempler på både i klinisk arbeid og i samfunnet. Jeanne Magagnas foredrag hadde tittelen: ENVY, JEALOUSY, LOVE AND GENEROSITY IN SIBLING RELATIONSHIPS: THE IMPACT OF SIBLING RELATIONSHIPS ON FUTURE FAMILY RELATIONSHIPS. 24 Magnanas påstand var at søskenrelasjoner kan internaliseres som en kilde til trygghet og bidra til sunn følelsesmessig utvikling og god selvfølelse, men søskenrelasjoner kan også legge grunnlaget for dårlig selvfølelse og 25

14 Referater Trauma, Depression and Dreams Neuroscience and Psychotherapy Marit Haave Seminar januar 2012, på Vika Konferansesenter. Noen tanker etter foredrag med Mark Solms, nevropsykolog og psykoanalytiker, fra Sør Afrika. Tittelen på fredagens foredrag var: Why do we dream? Det var et spennende og engasjerende foredrag om vår forståelse av drøm, og drømmenes betydning for vår psykiske helse. Tanker om hvorfor vi drømmer, samt funn fra nevrologisk forskning på søvn og søvnfaser. Solms åpnet sitt foredag med et sitat fra Freud: dreams occur in order to protect sleep. Vi drømmer, slik at vi kan få sove, istedenfor å handle på impulser fra det ubevisste, som alltid er tilstede. Our libidinal system doesn`t go to sleep, sitat Freud. Men for å la oss få ro til å sove, istedenfor å gå ut i verden og tilfredsstille kravene fra Id, konstrueres drømmer. Ved å konstruere drømmer, arbeider bevisstheten med impulsene som vi i våken tilstand ville være drevet til å handle på grunnlag av. REM søvn er siden 1950 kjent som den biologisk markør for drøm. REM søvn påvises lett fysiologisk, med EEG for eksempel. Hjernen er aktivert, muskulaturen er avslappet. Når en person er i REM søvn fase, drømmer vedkommende. REM søvn påvises hvert 90. min. For å finne hvor i hjernen det foregår aktivitet som kan knyttes til REM søvn, er det gjort undersøkelser på dyr, bl.a. ved å fjerne mer og mer av hjernen og se om det fortsatt forekommer REM søvn. Først når hjernestammen ble fjernet, forsvant REM søvnen. Dermed konkluderte man med at REM søvn skyldes aktivitet i hjernestammen, og i hjernestammen mente man at det bare kan forekomme meningsløse aktiviteter, nonsense dermed ble det i den amerikanske psykiatriske forening i 1975 vedtatt at drømmer ikke kan ha mening. Freuds postulat om drømmenes betydning ble nedstemt. Solms forsket videre på søvn og drømmer og REM faser, og fikk på 1990 tallet omgjort dette vedtaket. Han studerte drømmer hos personer med hjerneskade, og påviste da at personer med skade i hjernestammen, fortsatt kunne drømme. Han fant også personer med REM søvn, som ikke drømte. Altså: REM søvn og drøm skjer samtidig, men det er det ikke samme fenomen! Og drømmer kan ikke lokaliseres til aktivitet i hjernestammen. Han viste at personer med skade i frontallappen, (som ved lobotomi), ikke drømmer. Det er de høyere delene av hjernen som er involvert i drømmeaktivitet. Ved skade i frontallappene, stopper hallusinasjoner, man mister motivasjon og vilje, og slutter å drømme. Hjerneaktivitet som har med drøm å gjøre, er altså lokalisert i frontallappene. Drømmens betydning i arbeidet med å f orstå vårt ubevisste liv, kan dermed få den plass Freud vil gi den. På lørdag fortalte Mark Solms en fascinerende og sann historie om hvordan han gikk i dialog med sine arbeidere på eiendommen i Sør Afrika, som han overtok og flyttet tilbake til etter at apartheid var oppløst. Det viste seg å ikke være så enkelt som han først trodde, og han fortalte da at han brukte de samme prinsipper som i psykoanalytisk behandling; han tenkte seg om, undersøkte historien, sammen med sine arbeidere, og på grunnlag av dette arbeidet, klarte de sammen å skape en ny ordning og fordeling av arbeid og verdier seg i mellom, en ny måte å leve sammen på. Resultatet så ut til å være vellykket, de fant en løsning, og noe av det nye som har oppstått, er at de har begynt å spille og synge sammen, det har oppstått musikk! Og, på bakgrunn av de historiske undersøkelsene, har han grunnlagt et museum, som årlig har besøkende, som studerer historien, og kjøper vin som produseres på gården. Forsamlingen i Vika responderte på foredraget med stående applaus! 26 27

15 FRA UTVALG FOR ETTERUTDANNING INFORMASJON OM MEDLEMSMØTER Alle seminarer med deltageravgift er med bindende påmelding. Møter og seminarer merket med x er åpent for alle kollegaer som er interessert. x Onsdag 28. mars kl Tormod Knutsen Terapeutisk prosess og samtidig bruk av medisiner. Å kombinere medikamentell (psykofarmakologisk) behandling med psykoterapi og psykoanalyse er et vanlig klinisk fenomen, men som her i landet i liten grad er blitt gjort til gjenstand for systematisk analyse eller undervisning ut fra psykodynamisk tenkning. Dette foredraget vil fokusere på en kort historisk oversikt om hvordan dette feltet har utviklet seg, og hvor en står i dag, hvor psykoanalytisk psykoterapi og psykoanalyse tilbys pasienter med til dels alvorlig psykopatologi, og hvor pasienten i kortere eller lengre perioder bør eller er nødt til å bruke psykofarmaka. Problemstillingen vil bli illustrert med kliniske vignetter. Hovedsiktemålet vil være å klargjøre den innvirking slik kombinasjonsbehandling kan ha på den terapeutiske prosessen, at dette kan fortone seg forskjellig om terapeuten er psykolog eller lege, samt å sette det inn i en teoretisk referanseramme. Avslutningsvis vil en skissere konkrete fremgangsmåter når dette spørsmålet ser ut til å bli aktuelt. Tormod Knutsen er psykiater, psykoterapeut og psykoanalytiker, og har lærerfunksjoner ved Institutt for psykoterapi og Norsk psykoanalytisk institutt. Han har tidligere vært administrativ leder ved Institutt for psykoterapi, og er f.t. leder av Norsk psykoanalytisk institutt. Han arbeider i privat praksis (avtalepraksis), og har tidligere arbeidet mye bl.a. innen rusmiddel-behandling. x Onsdag 18. april kl Atle Kittang Psykoanalyse og religion. Høsten 2011 ble boken Sigmund Freud. Mellom psykoanalyse og litteratur gitt ut. Arbeidene er oversatt direkte fra tysk. Dette er en samling av Freuds tekster som har et annet fokus enn det å være tradisjonell naturvitenskapelig lege. Gjennom sykehistorien Lille Hans vises Freud som forteller. I del 2 kommer tekster hvor Freud beveger seg i grenselandet mellom psykoanalyse og litteraturvitenskap. Sorg og melankoli fra 1917 er kanskje den mest kjente av disse tekstene. Bokens 3. og siste del er en samling av tekster der Freud kommenterer på kunst og litteratur. Her er blant annet hans tale i forbindelse med at han mottok Goethe prisen i Atle Kittang er professor i litteraturvitenskap ved universitetet i Bergen. Hans forskingsfelt er allmenn litteraturvitenskap, hermeneutisk og fenomenologisk litteraturteori samt lyrikkteori. Videre fransk og norsk litteratur fra det 19. og det 20. århundret. Sentrale forfatterskap er Balzac, Rimbaud, André Breton, Ibsen, Hamsun og Olav H. Hauge. Han har også skrevet en rekke artikler om psykoanalyse og litteratur. Samt gitt ut en monografi om Sigmund Freud i Kittang har skrevet Etterordet i boken Sigmund Freud. Mellom psykoanalyse og litteratur. I forbindelse med utgivelsen av boka ble det holdt et seminar på Litteratur huset søndag 23.oktober. Han holdt der et innlegg hvor han berørte Freuds tenkning omkring religion med utgangspunkt i bla Moses og monoteismen. Nå har vi vært så heldige at han vil komme til oss for å snakke mer om Psykoanalyse og religion

16 x Onsdag 9. mai kl Martin Svartberg Affektregulering og affektinntoning i psykoterapi. Foredraget vil være todelt; først diskusjon av begrepet affektregulering og deretter det atskilte, men nært forbundne, begrepet affektinntoning. Begge begreper vil belyses med utgangspunkt i empiriske funn fra studiet av mor-spebarn interaksjoner, for så å poengtere visse utviklingspsykologiske forhold og endelig å redegjøre for hvilke implikasjoner dette måtte ha for psykoterapeuters forståelse av og relatering til voksne pasienter. I diskusjonen av affektinntoning, som har blitt mest beskrevet i mor-barn forholdet, vil det bli gitt en detaljert definisjon av begrepet slik det kan forstås i terapi med voksne. Martin Svartberg er psykiater og utdannet psykoanalytiker fra Toronto. Han har utdannelse innen og erfaring med dynamisk korttidspsykoterapi, traume-relatert psykoterapi foruten psykoanalyse og psykoanalytisk langtidsterapi. Han har i tillegg tidligere drevet forskning på prosesser i og effekter av korttidsterapi gjennom mange år og publisert innen disse feltene. Nåværende hovedinteresser omfatter mor-spebarn interaksjonen, relasjonelle traumer og dissosiative tilstander, foruten psykoterapi generelt. Svartberg er i fulltids privat praksis i Oslo, og han er medlem ved Institutt for psykoterapi. Lørdag 2. juni: Veiledning Veiledning og diskusjon Lunsj Veiledning og diskusjon Medlemmer som ønsker å legge fram materiale for veiledning, kan kontakte Mona Semb på for å få White sine retningslinjer for presentasjonen. Seminaravgift for to dager inkl. lunsj lørdag: kr ,-. Påmeldingsfrist: 11. mai, til Max deltagerantall er 16, første man til mølla. Deltakerbevis og kvittering utdeles på seminaret. sommermøte for medlemmer og kandidater Onsdag 6. juni 2012, kl i Instituttets lokaler i Nydalen Jørgen Gaare og Øystein Sjaastad Hva er vitsen? Humor fra Homer til Simpson VEILEDNINGSSEMINAR KUN FOR MEDLEMMER Fredag 1. juni og lørdag 2. juni 2012 i Instituttets lokaler JEAN WHITE Jean White hadde et seminar ved Institutt for psykoterapi i februar 2008, hvor hun foreleste med utgangspunkt i boka Generation. Preocccupations & Conflicts in Contemporary Psychoanalysis (Routledge, 2006). For fyldig bokomtale se nr 2/09 av Bulletinen. Hun hadde veiledningsseminar ved Instituttet i 2009 og 2010, og kommer nå tilbake for et tredje veiledningsseminar. Jean White vil veilede på kasuistisk materiale. Hun vil også veilede på veiledning, og legge spesiell vekt på forskjellene i veiledning av nybegynnere og erfarne psykoterapeuter, hvor det utspiller seg en helt annen dynamikk. Jean White er psykoanalytisk orientert psykoterapeut og veileder, i full tids praksis i London. Med utgangspunkt i Winnicott, Lacan og Bion gjør hun seg til talskvinne for et pluralistisk perspektiv, hvor gjensidig respekt og anerkjennelse av hverandres forskjeller utgjør forutsetninger for å kunne lære av hverandre. Fredag 1. juni: Veiledning Velkommen. Jean White vil snakke om forskjellene i veiledning av nybegynnere og erfarne psykoterapeuter Veiledning og diskusjon Te og kaffepause Veiledning og diskusjon Den engelske renessansefilosofen Thomas Hobbes var en av filosofihistoriens mest profilerte humorteoretikere, på tross av eller kanskje nettopp på grunn av at han så svart på tilværelsen. Livet i naturtilstanden er ensomt, fattigslig, ekkelt, dyrisk og kort. Altså: Livet er uutholdelig, og likevel altfor kort: Det likner en vits! Nå visste Hobbes hvordan man kom seg ut av naturtilstanden: Det var frivillig å underkaste seg en eneveldig despot som holdt fred ved å skremme vettet av folk. Når vi lever musestille i evinnelig frykt for tyrannens neste trekk, er vi så nær lykken som det går an å komme. Enda en vits om menneskelivets elendighet! Da Hobbes kjente det led mot slutten, søkte han ikke som så mange på hans tid de vises sten (the philosophers stone) for å bli udødelig. Tvert imot sammenkalte han sine venner og utlyste en konkurranse om hvem som kunne finne på den beste gravskriften på gravsteinen hans. Følgende forslag vakte den aldrende filosofens munterhet: This is the true philosophers stone. I dag har medisinere, psykologer og filosofer for lengst gravlagt prosjektet om å finne de vises sten for å beseire døden. I den grad den finnes, er den alt annet enn håndfast: Den sterkeste kandidaten er humoren selv. Ifølge en rekke medisinere og terapeuter er latter over en god vittighet helsebringende og kreftforebyggende. Foredragsholderne håper det snart blir mulig for både hypokondere og andre som hangler halvsyke gjennom livet å få deres aktuelle humorbok på blå resept. Deres kåseri kommer til å omhandle alt fra moralsk forargelse over møkkamannhumor, til rosenrøde terapeutiske vyer om en lang og munter tilværelse full av humoristiske høydepunkter. Jørgen Gaare og Øystein Sjaastad er aktuelle med sin muntre fagbok om humor i et filosofisk perspektiv: Hva er vitsen? Humor fra Homer til Simpson, Tell forlag Tidligere har de publisert Pippi og Sokrates. Et filosofisk drikkegilde i Villa Villekulla, Oslo 2000 og Den er oversatt til flere språk, blant annet gresk. De har også publisert Harry Potter. En filosofisk trollmann, Oslo Sjaastad har dessuten publisert en bok om filosofien hos Thorbjørn Egner, og vært medforfatter og medredaktør i humorboka Legemet er en viktig del av kroppen, Oslo Til daglig er Gaare forlagsredaktør i Schibsted forlag med 30 forts. neste side 31

17 filosofi, sosialantropologi og idehistorie som fag. Sjaastad er universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Oslo. The conference venue will be in the centre of the town with short distances to all congress and cultural activities. The program will be announced spring Etter foredraget inviterer Instituttet til sosialt samvær med enkel servering. Påmeldingen som er bindende kan gjøres pr. telefon /telefonsvarer eller senest 11. mai Entré: kr 200,-. For mer informasjon gå til: Working with conflict and alienation, 50 years of ifps 32 x Første møte til høsten er Onsdag 12. september kl Merete Sæbø Torvanger Merethe Sæbø Torvanger er lege, med videre utdanning fra vårt institutt. Nå jobber hun som psykoterapeut og psykoterapiveileder. I tillegg er hun er knyttet til Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen. Der har hun har jobbet med den franske forfatteren Nathalie Sarrautes og den britiske forfatteren Sara Kanes dramatekster i lys av psykoanalytisk teori og metode med hovedvekt på Wilfred R. Bion. Vi oppfordrer alle til å følge med på kalenderen på hjemmesiden vår kurs og konferanser EFPP Conference in Athens Greece May The 30th Nordic Congress of Psychiatry will be held in Tromsø, Norway June 2012 Preannouncement The congress organised by the Norwegian Psychiatric Association and the Norwegian Association for Child and Adolescent Psychiatry on behalf of the Joint Committee of the Nordic Psychiatric Associations and in cooperation with all Psychiatric Associations within the Nordic Zone of the World Psychiatric Association. There will be a separate program for candidates in psychiatric specialisation, young psychiatrists (LIS). The scientific program will have a broad scope. Particular attention will be given to the influence of living conditions, social support and cultural diversities upon the prevalence of psychiatric disorders, stigma and anti-stigma, genetic and epigenetic research, mental health services in primary care, clinical communication and self care. The XVII International Forum of Psychoanalysis It is promoted by the International Federation of Psychoanalytic Societies (IFPS); In order to celebrate the 50thanniversary of its foundation. It will be held in Mexico City from October 10 to October 12, Hosted by the Mexican Institute of Psychoanalysis, founding member of the IFPS in We invite you to reflect upon the following topics during the XVII IFPS Forum Psychoanalysis and Neurosciences Object relationships Contemporary problems: migration, kidnapping, drug trafficking, terrorism, and fundamentalism The psychodynamics of violence Development of the ego Depression as a challenge Constructive and destructive tendencies Etiology and psychodynamics of bullying The tyrant: power, politics, madness The self and virtual reality Psychoanalysis on line.com Invitation to present indivdual papers We invite interested parties to present individual papers, limited each to 20 minutes. Please send abstracts (250-word) before Jan. 30, 2012 to IMPAC by with the following format: Times New Roman font size 12, either in Word 2003 or Word Official languages for forum xvii Spanish and English. (Translation will be Portuguese). Rebeca Aramoni, Gila Jiménez, The Organizing Committee, XVII Forum XXVII Verdenskongressen for International Association for Suicide Prevention (IASP) finner sted i Oslo i tiden september Kongressen organiseres av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo i samarbeid med IASP. Ytterligere informasjon om kongressen finnes på nettstedet: 33

18 SEMINARVIRKSOMHETEN Bokens tittel er Psykoterapi i utvikling og innholdsfortegnelsen er som følger: Planlagte seminarer Det vil i månedsskiftet februar/mars bli utlyst innføringsseminar i Oslo og Bodø samt videregående seminar i Oslo. Disse vil starte etter sommerferien. Det blir også utlyst videregående seminar i Agder med oppstart våren Ord fra ledelsen Ord fra redaksjonen Del I: Ulike behandlingsformer og rammer for terapi: Karsten Hytten og Marit Råbu: Hva skal vi med psykoterapi? Tormod Knutsen: Psykoanalytisk psykoterapi eller psykoterapeutisk psykoanalyse? Per Einar Binder: Før og nå relasjonell psykoterapi og forståelsen av overføring Anne Grete Hersoug: Jeg tror terapeuten liker meg om betydningen av allianse i psykoterapi Anders Zachrisson:Terapeutens indre arbeid;refleksjoner over motoverføring og nøytralitet, metode og etikk Randi Ulberg, Per Høglend: Overføringsarbeid i psykodynamisk psykoterapi Hvorfor virker det, hvordan og for hvem? Lars Christian Opdal: Erotisert overføring og grenseoverskridelser. Rune Johansen: Utvikling; alltid i relasjon.psykodynamisk utviklingspsykologi Geir Høstmark Nielsen:Korttids dynamisk psykoterapi.litt historikk, grunnleggende prinsipper og kliniske tilnærmingsmåter Finn Skårderud: Terapiens essens. Om mentalisering og mentaliseringsbasert terapi Peter Fonagy & Anthony Bateman: Mentalization-based treatment for borderline personality disorder: A brief history of its development and its roots in psychoanalytic theory and practice Rune Johansen: Psykoterapi og hjerne Olaf Rørosgaard: Om drømmen i psykoanalytisk psykoterapi Jan Ole Røvik: Hva gjør det med oss å være terapeuter? Tove Træsdal: Når terapeuten blir alvorlig syk eller dør Kjell-Petter Bøgwald: Er det mulig å forske på psykodynamisk terapi? Tor-Johan Ekeland: Psykoterapi det siste asyl? Om forholdet mellom rammevilkår og psykoterapi. Planer videre for 2013 er innføringsseminar i Oslo, Bergen, Stavanger og Møre & Romsdal, samt et videregående seminar i Oslo. NYE SEMINARER FRA VÅRSEMESTERET 2012 Innføringsseminar i Oslo Seminarleder: Laila Hjulstad Psykolog Thomas K. Amundsgård Lege Roeland Duesterwinkel Psykolog Ingeborg Davik Lege Simone Geier Psykolog Ingvild Hurlimann-Lindseth Lege Goran Maravic Lege Reidar Tyssen Videregående seminar i Oslo Seminarleder: Ingrid Guldvog Psykolog Lars Kristian Groth Lege Ida Gummedal Lege Grete von der Kall Psykolog Cathrine Lima Psykolog Joan Lesley Lege Smiljana Milojevic Psykolog Fredrik Svensson Del II: Institutt for psykoterapi ; utvikling og perspektiv Kari Holm,Egil Hundevadt,Tor Jakob Sandvik,Tove Kjersti Kjølseth : Institutt for psykoterapi bakgrunn og utviklingslinjer Agnar Berle og Tormod Knutsen: Etablering og utviklingen av undervisningsvirksomheten ved Institutt for psykoterpai Per Nerdrum: Pedagogikk, klima og læringsutbytteved utdanning i psykodynamsike psykoterapi: Utdanningen ved Institutt for psykoterapi-kandidatenes erfaringer Tormod Knutsen og Tulla Grip: Institutt for psykoterapi i bilder og tall oppsummering av de første 50 år. Kjell-Petter Bøgwald: Hva gjør egentlig terapeuten i terapitimene? Tor Jakob Sandvik: Samtaler med Carola Mann ANNEN INFORMASJON 2012 Institutt for Psykoterapi er 50 år! Instituttet feirer sitt 50-årsjubileum i Dette blir en stor mulighet for å markere oss både lokalt og nasjonalt; så det er en utfordring for alle til både å markere oss og å være med å feire. Vi har hatt en egen jubileumskomité som jevnt og innsatsfylt har arbeidet med jubileumsmarkeringen gjennom hele Markeringen vil romme tre hovedområder: Jubileumsseminar Seminaret planlegges stort og romslig over to dager: Seminar september 2012 Oslo Kongressenter / Folkets hus 34 Jubileumsbok Det har vært en betydelig velvilje fra forespurte forfattere og høy kvalitet på bidragene. Boken ble sendt forlaget 31.okt. Intensjonen var å få til en spennende og mangfoldig bok med ulike perspektiv og faglige bidrag på kvalifisert nivå. Vårt ønske er at boken vil være av interesse for en bred leserkrets og dertil er godt egnet for ulike undervisningsformål ved vårt eget institutt. Fredag 21. september kl Lørdag 22. september kl Programmet er nærmest klart Lewis Aron fra New York blir hovedattraksjon. Tor-Johan Ekeland (høyskolen i Volda), Håvar F. Nilsen (UiO) og Anne Grete Hersoug, Randi Ulberg og Kjell-Petter Bøgwald fra vårt eget forskningsutvalg og Institutt vil også stå på programmet. Fredag kveld 21. september blir det Åpent hus i Instituttets lokaler i Nydalen. Her blir det enkel servering, kulturinnslag fra medlemmer og eventuelt små orienteringer og/eller hilsener. 35

19 Jubileumsfest Denne blir på lørdag kveld 22. september etter jubileumsseminaret. Det blir stor fest på Hotell Bristol med middag og dans, hvor også ledsagere kan delta. Nærmere opplysninger om stillingens ansvars- og funksjonsområde samt plass i virksom heten kan fås ved henvendelse til styrets leder, Rune Johansen tlf Opplysninger om nåværende arbeids- og ansvarsforhold kan dessuten fås av undervisningsleder Tove Kjersti Kjølseth tlf arb eller administrativ leder Jan Ole Røvik, tlf Skriftlig søknad stiles innen til Styret og sendes Institutt for Psykoterapi. Vi tror dette skal bli en spennende feiring. Jubileumsåret blir en fin mulighet til å markere Instituttet og alle dets aktiviteter. Vi håper så mange som mulig vil være med å markere jubileet og at selve jubileumsseminaret og jubileumsfesten vil favne alle medlemmene fra hele landet. Det blir en flott mulighet for mange bra faglige opplevelser og hyggelig uformell kontakt. Samtidig gir jubileumsåret en mulighet til å markere Instituttet og jubileet bredt i alle regioner av landet. Vi tenker oss muligheten for å knytte an til 50-årsfeiringen i planlagte seminarer, og muligheten til å arrangere særskilte seminarer eller møter med fokus på Instituttets historie og plass i dagens psykiske helsevern. Det spennende vil være om man også får til lokal oppmerksomhet og kanskje pressedekning. GENERALFORSAMLING VIKTIG MELDING! Instituttet avholder ordinær Generalforsamling onsdag 21. mars Vi gjør oppmerksom på at det ikke lenger blir sendt ut sakspapirer til Generalforsamlingen pr post. Innkalling, dagsorden og alle sakspapirer ligger på hjemmesiden. På forespørsel sender vi gjerne pr. post. DELTIDSSTILLING SOM UNDERVISNINGSLEDER LEDIG FRA Undervisningsleder fratrer sin stilling 31. juli 2013 etter år. Undervisningsleder har primært ansvaret for ledelse og drift av Instituttets kandidatutdanning og utgjør sammen med administrativ leder Instituttets daglige ledelse. Det er tradisjon for en fleksibel samarbeidsform mellom undervisningsleder og administrativ leder hvor de begge kan være behjelpelig med hverandres oppgaver ved behov. Undervisningsleder er direkte ansvarlig overfor Styret innen sitt ansvarsområde, saksbehandler for Styret og Utvalg for kandidatutdanning. Undervisningsleder tilsettes på åremål, i første omgang for fire år med adgang til å søke reengasjement for 2+2 år. Stillingen lønnes i lønnstrinn 80 (p.t. kr ,-pr. år). Daglig ledelses totale stillingsprosent er for tiden 60, administrativ leder og undervisningsleder avklarer deling seg i mellom. I tillegg ytes økonomisk kompensasjon for en del av tiden i fb.m. nødvendige tjenestereiser. Vi ønsker to nye medlemmer velkommen! Disse er: lege Fredrik Dieserud, Sandefjord og psykolog Torbjørn Liaaen, Oslo. MEDLEMSLISTE PÅ INSTITUTTETS NETTSIDE Husk at for å stå på medlemslisten på Instituttets nett-side, med navn og kommunetilhørighet, må man gi tillatelse til oss. Husk også at vi må få beskjed om eventuelle feil eller mangler og adresseforandringer, også mailadresser. Frist for innlevering av stoff til neste Bulletin er 4. mai. Nr 2/2012 vil bli sendt fra Instituttet i uke Undervisningsleder må være medlem ved Instituttet og bør ha faglig kompetanse på linje med lærer ved Instituttets seminarer. Det legges vekt på personlig egnethet. Stillingsinnehaveren bør ha kontor ved Instituttet. 37

20 NYE BØKER I BIBLIOTEKET Binder, Per-Einar Freud, Sigmund Et oppmerksomt liv, om relasjoner, kropp og nærvær i eksistensens psykolog Fagbokforlaget, 2011 Mellom psykoanalyse og litteratur Gyldendal forlag 2011 bokomtaler Pragmatisk og integrativ korttidsterapi K Hytten Knox, Jean Lemma, Alessandra Self-Agency in Psychotherapy, attachment, autonomy and intimacy WW Norton & Co, NY 2011 Brief dynamic interpersonal therapy, medforfattere Mary Target og Peter Fonagy Oxford University Press, 2011 Alessandra Lemma Mary Target Peter Fonagy Brief dynamic interpersonal therapy A clinician s guide. 256 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, Pris GBP 20 ISBN McWilliams, Nancy Psychoanalytic Case Formulation The Guilford Press, New York 1999 Quinodoz, Jean-Michel Reading Freud, a cronological exploration of Freud's writings Routledge, NY 2011 Steiner, John Seeing and Being Seen Routledge, New York Theories of Psychotherapy Series The Basics of Psychotherapy, an introduction to theory and practice / Bruce E. Wampold Family Therapy / William J. Doherty & Susan H McDaniel Relational Cultural Therapy / Judith V. Jordan Feminist Therapy / Laura S. Brown Cognitive Behavioral Therapy / Michelle G. Craske Psychotherapy Integration / George Stricker Existential Humanistic Therapy / Kirk J. Schneider & Orah T. Krug Person Centered Psychotherapies / David J. Cain Brief Dynamic Therapy / Hanna Levenson Vi vil rette et hjertelig takk til Eva Wold som har donert et stort antall bøker til biblioteket. I denne perlen av en bok gjør forfatterne det klart at den ikke representerer verken ny teoridanning eller ny teknikk. Terapiformen er utviklet av pragmatiske grunner. Hensikten er å hjelpe psykodynamisk orienterte klinikere til å arbeide i korttidsformat (16 timer) med pasienter med angst og/eller depresjon. De mener at psykoanalysen er et uvurderlig bidrag til den offentlige helsetjenesten, men at det er avgjørende at den tilpasser seg. Forfatterne begynner med å plassere boken teoretisk og teknisk. De bygger på sentral og aktuell psykoanalytisk teori: objektrelasjonsteori, tilknytningsteori og interpersonlig teori. Tidlig presenterer de forskning som dokumenterer effekten av psykodynamisk psykoterapi. Deretter drøfter de evaluering av pasienten og hvordan man kommer frem til det sentrale «interpersonlige affek tive fokus». Dette dreier seg om et utvalgt internalisert, ofte ubevisst relasjonsmønster som står i nær sammenheng med pasientens presenterte problem. I samarbeid med pasienten gjør terapeuten det interpersonlige affektive fokus eksplisitt i løpet av de fire første timene. Det forblir det avgrensede fokus for terapien videre. I de påfølgende kapitlene diskuterer forfatterne teknikker som brukes i midtfasen av terapien. Det arbeides med utforskning av pasientens interpersonlige affektive fokus, refleksjon rundt pasientens indre opplevelse av relasjoner (inkludert terapirelasjonen), stimulering av mentaliseringsevnen samt utfordring til å gjøre endring i relasjoner. Etter hver time fyller pasienten ut et vurderingsskjema. Det er et eget kapittel om når ting går galt, og om avslutningsfasen. Den siste fasen markeres av et oppsummerende avslutningsbrev til pasienten som terapeuten skriver. Dette er en interessant ny type intervensjon innen psykodynamisk terapi som er hentet fra kognitiv analytisk terapi. 38 forts. neste side 39

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling «Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling Anne Helene Nordbø - prosjektansvarlig Anne Brita Thorød - veileder NAPHA oktober 2014 Ole Petter Jupskås

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Tormod Huseby Alene naken Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Å risikere Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Psykoterapi i utvikling

Psykoterapi i utvikling Psykoterapi i utvikling Randi Ulberg, Anne Grete Hersoug og Tormod Knutsen REDAKTØRER Akademika forlag 2012 Akademika forlag 2012 ISBN 978-82-321-0015-6 Det må ikke kopieres fra denne boken ut over det

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Forord... 7. Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9

Forord... 7. Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9 Innhold Forord... 7 I Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9 II Sårede kvinner ser tilbake Rakel gråter... 11 Det gjør vondt å snakke om det... 11 «De» tok avgjørelsen... 12 Atten år og

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene Torkil Berge og Arne Repål Lykketyvene Om forfatterne: Torkil Berge og Arne Repål er spesialister i klinisk psykologi. De har skrevet mange bøker, blant annet selvhjelpsboken Trange rom og åpne plasser.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Høsten 2014

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplan for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplanen beskriver innhold og omfang i spesialistutdanningen for kliniske pedagoger. 1. Målsetting for utdanningen Utdanningen

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte.

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Elsbeth Jacobs, spesialrådgiver /fysioterapeut RVTS Helse-sør/øst T R A U M E R. Når et menneske opplever at noen har krenket ens grenser. Den traumatiserte

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Humanist forlag 2012 Omslag/bokdesign: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2072-1 (epub) ISBN: 978-82-82820-26-4

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...

Detaljer