a:men Kirkens klokker Les om: side 5 Askøy Menighetsnytt nr.5 - oktober / november 2007

Transkript

1 a:men Askøy Menighetsnytt nr.5 - oktober / november 2007 Kirkens klokker Les om: side 5

2 innhold Sid e 3 Sid e 4 Sid e 5 Sid e 6 Sid e 8 : Te o l o g i : Tu r ti l Kr a ko w : Ki rk e n s sk ik k e r : En g l e r : Do a n Tr u n g Tin Sid e 10 : Familieside Sid e 11 : Di ako n i Sid e 12 : Gudstjenester Sid e 13 : Sl e k t e r s ga n g Sid e 14 : Pl a k at e r Sid e 15 : An n o n s e r Sid e 16 : BU - ov e r s i k t a:men ASKØY MENIGHETSNYTT Redaktør: Sokneprest Øystein Skauge e-post: oystein.skauge@askoy.kommune.no Redaksjon: Tor Dag Kjosavik Johannes Kyte Tove Sneås Skauge Layout: Creo-x AS lars@creo-x.no Foto framside: Øystein Skauge Kasserer: Sissel Larsen Giro: Mitt bibelvers Øystein Skauge Sterke røster hevder at Den norske kirke er i krise i disse tider. Hovedårsaken er splittelsen og uroen og smerten som er en realitet med bakgrunn i homofilispørsmålet. Andre årsaker er at mange opplever at kirken styres utilbørlig av politikere som ikke har noen kompetanse i teologiske og åndelige spørsmål. Også utvannet forkynnelse som er lite tro mot nedarvede oppfatninger av det som skulle være kirkens lære er i søkelyset. Dette er problem som alle er reelle. Spørsmålstegnet som er satt etter overskriften på disse linjer kan nok tas bort. Vår kirke gjennomlever en krise, og mange spør: Hva skal vi gjøre? En gruppe prester har sendt ut et opprop der det tas til orde for å bryte med biskoper som har et liberalt syn i homofilistriden. En ønsker å si fra seg biskoppelig tilsyn og kun opprettholde arbeidsrettslige forbindelser med biskoper som står på dette synet. Oppropet tar også til orde for det som kalles alternativt tilsyn. Det innebærer at prester og menigheter kan forholde seg til en annen biskop som står for et annet teologisk syn i de kontroversielle saker. Noen går enda lenger og oppfordrer til helt å bryte med Den norske kirke. Melde seg ut og gå inn i andre kirkesamfunn, evnt. i noen av de mest konservative organisasjonenes aktiviteter på bedehusene rundt om i landet. Personlig synes jeg dette er å gå for langt. Derfor ble jeg glad for en velskrevet kronikk i Vårt Land den 24.september. Forfatter er min gamle biskop, Fredrik Grønningsæter. Er utmelding noen løsning? er biskopens spørsmål, satt som overskrift. Grønningsæter argumenterer sterkt for at den kirken man er døpt inn i, den går det, dypest sett, ikke an å melde seg ut av. Man kan bli ført inn i en protokoll over utmeldte av et kirkesamfunn. Men, sier biskopen: - er man da egentlig utmeldt av Kirken, det troens fellesskap som konstitueres ved dåpen og som har sitt livssentrum i feiringen av Jesu oppstandelse..? Grønningsæter argumenterer videre for at der kirkens arv er truet, og en likevel vil ha kirken nær og høre den til, så må vi alle bidra til at det kan feires høymesse på det stedet der hver og en av oss bor. - Enhver som deltar i høymessen på søndag får ikke bare oppbygget sin egen tro. De bidrar også til at Kirken er på stedet og hva mer er: De gjør en stedfortredende tjeneste for alle som ikke er der, ved å bidra til at Kirken forblir innen rekkevidde og gir de andre en ny sjanse. Grønningsæters poeng er at kirkens høymesse i seg selv inneholder bibelsk hovedsubstans uansett om menighetens prest gjør en dårlig jobb. Gjennom skriftlesing, trosbekjennelse, Fadervår og nattverd etter innstiftelsens ord, eier kirken et eksistensminimum som det er mulig å overleve på til man gjenvinner livskraft og vitalitet, sier den pensjonerte Bodø-biskopen. Likevel: Heller ikke Fredrik Grønningsæter utelukker at det kan komme en tid for nødløsninger om krisen blir alt for stor. Jeg deler hans syn, men tror at vi lokalt her hos oss ennå ikke opplever en krise som er så stor at vi ikke fremdeles kan leve sammen i Den norske kirke på Askøy og samle oss til høymesse i våre lokale kirker. Neste nummer av a:men kommer i uke 50/51. Frist for innlevering av stoff: Onsdag 5.desember Romerne 1,16 Dette ble et favorittvers for meg da jeg ble oppmerksom på den andre setningen der. Før har jeg ofte hentet oppmuntring fra den første setningen som handler om det å være stolt over budskapet om Guds rike og Jesu liv. Denne oppmuntringen tar jeg jo fremdeles med meg, men jeg er blitt mer bevisst Paulus begrunnelse for å være stolt. Evangeliet er nemlig ikke én historie blant mange, eller én religion blant mange. Det er den eneste Gud sitt foretrukne redskap å frelse med. Det er mer enn en historie, så spennende den enn er som det. Det er mer enn den vestlig kulturs basis. Evangeliet er en kraft til frelse. Evangeliet når det fortelles og erfares har i seg en kraft som strekker seg gjennom våre intellektuelle forsvarsmurer, følelser og tanker, og skaper tro på Gud. For meg er det et fantastisk perspektiv på troen jeg har vært heldig nok til å få del i. REDAKTØREN HAR ORDET Kirke i krise? For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker Vidar Haldorsen TEOLOGI Apostlenes gjerninger. Del II Evangeliet et godt budskap for hele verden Tekst: Tor Dag Kjosavik Mer enn halvparten av stoffet i Ap.gj. handler om Paulus. Fra kapitel 13 til 28 er det bare det meste av kap 15 som ikke dreier seg om Paulus reiser og om det han og Lukas opplevde der. Men det er mer stoff om den største av alle misjonærer. Vi møter ham først som en som forfulgte de kristne og vi får høre om hans dramatiske omvendelse. Også dette viser fram mot Guds misjon (sendelse) til verden. Guds plan for verden Allerede i Det gamle testamente viser Gud at han ikke utvalgte det jødiske folket som sitt eiendomsfolk fordi han hovedsakelig brydde seg om jøder. Utvelgelsen av Abraham viser at Guds velsignelse skulle nå fram til alle folkeslag gjennom ham. Selv om Jesus var jøde, forteller han det samme til sine disipler. Han sender sine disipler ut på den første misjonsreisen med en beskjed om at de bare skulle gå til det jødiske folket (Matt 10,5-6), men før han dro opp til himmelen ga han dem en befaling med en ny ordlyd. Det er den vi kaller dåpseller misjonsbefalingen (Matt 28,18-20). Paulus hadde forstått dette. Han gikk alltid til synagogen først når han kom til et nytt sted. Han skriver også i Rom 1,16: For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. Utfra en slik praksis og slike ord er det vanskelig å forstå når noen sier at det ikke skal drives misjon overfor jøder. Den vanskelige virkeligheten Alt så ut til å ligge til rette for en stor offensiv for verdensmisjon etter den mektige pinsedagen i Jerusalem. Men slik var det ikke. Det var til å begynne med en stor hindring i veien for en slik virksomhet. Hindringen var så stor at vi som lever i dag knapt aner rekkevidden av den utfordringen den første kristne kirken kjempet med. Spørsmålet var i grunnen ganske enkelt: At Gud ville at folkeslagene skulle bli frelst ble ikke diskutert, men måtte de gå veien om jødedommen for å bli det? Det gjaldt både omskjærelse og forholdet til Moseloven. Saken var så vanskelig at den holdt på å splitte hele kirken. Filip og Peter Mer enn halvparten av stoffet i Apostlenes gjerninger handler om apostelen Paulus. Bildet er et glassmaleri i Ask kirke. Det første spørsmålet som måtte avklares var forholdet til samaritanerne. De hadde Mosebøkene, men ikke mer og ble bare betraktet som halvt jødiske. Men Filip som var en av de første diakonene, var også evangelist. Han dro til samaritanene og forkynte for dem, og han ble overveldet av det store resultatet. Hva skulle han gjøre med alle som bekjente troen? Han døpte dem, men våget ikke å gi dem håndspåleggelse. Det måtte klareres med apostlene først. De fullførte dåpen gjennom håndspåleggelse og de døpte fikk Den Hellige Ånd. Det som skjedde kan ses på som et kirkehistorisk unntak. Det normale var at Den Hellige Ånd ble gitt gjennom dåpen. Men dette viser usikkerheten. Filip døpte også den etiopiske hoffmannen som nok ikke var etioper etter vår tankegang, men som kom fra det nordlige Sudan eller Nubia som det het den gangen. Her var det ingen problemer. Mannen var proselytt, altså en som hadde gått over til jødedommen. Peter fikk det enda vanskeligere enn Filip. Først fikk han et budskap i et syn om at alt det Gud hadde skapt var rent å kunne spises. Det gikk helt på tvers av jødiske renhetsforskrifter. Så ble han sendt av gårde til en romer som het Kornelius og opplevde at han tok imot evangeliet. Men kunne han døpe en ikke-jøde? Igjen måtte Gud gripe inn og gi Kornelius Den Hellige Ånd slik at både Peter og andre kristne jøder skulle forstå at hedninger kunne bli døpt og bli kristne uten å gå veien om jødedommen. Apostelmøtet i Jerusalem Ennå var ikke alle problemer løst. De jødekristne og de hedningekristne skulle være sammen i et menighetsfellesskap og hadde helt ulike tradisjoner på rent og urent og på hva som kunne spises og ikke spises. Krisen tilspisset seg og i år 48/49 etter at Paulus hadde opplevd at mange jøder og ikke-jøder var kommet til tro, samlet apostlene seg i Jerusalem og vedtok at omskjærelse ikke var nødvendig når hedninger kom til tro og at de heller ikke trengte å forplikte seg på å holde hele Moseloven. Av hele loven ble bare fire ting stående igjen: Slakt fra avgudsofrene, kjøtt av dyr som ikke har fått strupen skåret over, blod og hor. Det siste gjelder sannsynligvis ekteskap mellom så nære slektninger at jødene anså det for å være blodskam. Dette betyr at alle fire forbudene har med jødisk oppfatning av renhet å gjøre, og ikke at alle moralske bud oppheves. Senere anklager Paulus Peter for hykleri fordi han ikke ville spise sammen med de hedningekristne (Gal 2). Selv virker det som han har et avslappet forhold til forbud mot å spise offerkjøtt, men han gjør det ikke av hensyn til de jødekristne (1 Kor 8). Det er vel heller ikke helt riktig å si at Paulus ikke bryr seg om annet i Moseloven enn de ti bud, for når det gjelder dem, er han ikke svært opptatt av lovens bokstav. Men i Rom 13 regner han opp noen av budene som klart gir uttrykk for Guds vilje og avslutter slik. Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven. Når vi leser kirkehistorie og misjonshistorie oppdager vi fort at det ofte har vært syndet mot prinsippene fra apostelmøtet i Jerusalem. Det har vært altfor lettvint å sette likhetstegn mellom egen kultur og ekte kristen livsstil. Evangeliet kom til Norge uten en jødisk ballast og vi må gi det videre uten å pakke det inn i norsk kultur, seder og skikker. Apostelens gjerninger lærer oss at evangeliet kan gi alle mennesker som tar imot det, del i kristen frihet. 2 3

3 KIRKENS SKIKKER Kyrkjetilsette på tur til Krakow Tekst: Harald Gjøsæter Kim, alle klokker Samtale med sokneprest i Tveit, Egil Hjortland, om bruk av kirkeklokkene Tekst: Tor Dag Kjosavik Siste helga i august drog dei tilsette i kyrkja på Askøy til Krakow på stabstur. Turen strekte seg over eit tidsrom dekka av det utvida helgeomgrepet (fredag til tysdag), og var ingen ferietur for andre enn a:men sin utsende. Turen inneheldt ei høveleg blanding av seminar, omvisningar og utflukter, men heldigvis var det også tid til å nyta det rike kulturlivet i byen som før var Polen sin hovudstad. Turen var godt planlagd av ei nemd, og lite var overlate til slump og uvisse. Staben på Askøy er så heldige å ha organist Jolanta Ravnanger i sin midte, som opphavleg kjem frå Polen og framleis er prega av kjærleik til fedrelandet. Både under planlegginga og ikkje minst under turen, var dette svært nyttig. Ho var både tolk og reiseleiar, og det er heilt sikkert at utbyttet av denne turen ikkje hadde vore like stort om det ikkje var for Jolanta. Aucshwitz Laurdagen drog følgjet til Aucshwitz, ein halvannan times busstur frå Krakow. Den berykta fangeleiren er gjord om til eit gigantisk museum, ein overveldande dokumentasjon på menneskeleg vondskap. Her fekk «problemet» med alle slags uønskte individ, enten det var Staben frå Askøy etter messa i Mariakyrkja. jødar, sigøynarar eller andre som ikkje høvde inn i det reine, ariske nazisamfunnet, si endelege løysing. Skremande å sjå, men kanskje endå meir skremande å tenkja på at det menneskesynet som låg bak desse utrenskingane skil seg lite frå det som i dag gjer det mogeleg å reinska bort stendig fleire uønskte individ i vårt «siviliserte» samfunn! Gudstenester Søndagen byrja med at den same prestestudenten som generøst let oss bruka ei kyrkje i nærleiken til morgonandaktane våre, kom på vitjing til hotellet og heldt ei orientering om Mariakyrkja i Krakow, vidgjeten mellom anna for sitt altar frå rundt Her tok han oss også med til messe, og han hadde fått reservert plassar til gjestene heilt framme i koret. Den eine messa avløyste den andre, og den store kyrkja var fylt til trengsel kvar gong. Litt av ein kontrast til gudstenestevitjinga ein vanleg søndag heime på Askøy! I det heile er det mykje som skil polsk og norsk kyrkjeliv. Interessant var det å leggja merke til kor stor kjærleik til og respekt for det heilage som kom til uttrykk hjå dei som kom til kyrkja, og korleis ungane, frå dei var små, vart førte inn i dette religiøse uttrykket som ein sjølvsagt og naturleg del av livet. Saltgruver At det religiøse livet også i farne tider har vore ein integrert del av kvardagen fekk vi eit inntrykk av dagen etter, då det på nytt vart gjennomført ein ekskursjon ut av byen til saltgruva i Wieliczka. Denne over 700 år gamle gruva er den eldste saltgruva i verda, og ei av dei få der det framleis er drift. Dei drivverdige laga består av opp til 90% salt, blanda med grus. Gruvegongane ligg i ni nivå mellom 60 og 330 m under overflata. Dei eldste delene av gruva er gjord om til museum, og vert vitja av ca turistar årleg! Det som gjer desse gruvene så interessante, er at arbeidarane har utforma ulike «byggverk» og skulpturar i saltsteinen. Her er mellom anna fleire fint utsmykka kapell. I det eldste av desse kapella, oppkalla etter gruvearbeidarane sin helgen St. Antonius, vart det allereie frå 1698 halde messer. Det største kapellet, oppkalla etter hertuginne Kinga, er frå Det er eit over 50 meter langt og 12 meter høgt kyrkjerom, rikt utsmykka med skulpturar og relieff, alt forma i salt. Til og med prismelysekrunene er av salt! For alle med unnatak av underteikna, var ikkje turen til Polen ein ferietur. Det var stabssamlingar med både lokale og internasjonale kyrkjespørsmål på - Vi hører stadig ringing fra kirkeklokkene i de fem kirkene på Askøy. Hvorfor ringer vi egentlig? - Kirkeklokkene er utviklet for at de skal tjene det liturgiske livet, og vi kan derfor si at ringingen er en del av gudstjenesten, selv om de første ringingene er for å kalle folk til gudstjeneste. Det ringes ved alle gudstjenestelige handlinger. Ved en vanlig gudstjeneste er det to forringinger, for eksempel kl og Så er det en sammenringing ca. 5 min. før gudstjenesten begynner. Ved gudstjenestens slutt ringes 3x3 slag. Det er litt ulike tolkninger av disse slagene, men det vanligste er å se på disse slagene som et symbol på treenigheten. Ringingen skal også forkynne Guds ære. - Hvor gammel er tradisjonen med å utstyre kirkene med klokker? - Vi kjenner til at det ble brukt klokker fra ca. 500-tallet. I middelalderen utviklet det seg rike tradisjoner og symbolbruk ved ringingen. Kirkeklokkene fikk navn, ofte etter en apostel og det var egen vigsling av klokkene. Nesten alle kirkeklokker har inskripsjon, gjerne et skriftsted. programmet. Ei av samlingane hadde som tema «Svenska kyrkan 7 år etter skiljet frå staten. Same kyrkja - endra relasjonar.» Krakow er eit kultursenter, der ein alle stader er omgjeven av rik arkitektur, biletkunst og musikk. Vêret var i tillegg varmt og fint, så det var ingen grunn til å sitja å stura på eit hotellrom på fritida. Dei mange kyrkjene vart flittig vitja, og turdeltakarane fann vegen til dei mange konsertane i kyrkjer og andre konsertlokale. Alt i alt tyktes dette vera ein nyttig tur for staben, både som danningsreise og som fagseminar. Og ein skal heller ikkje undervurdera verdien av at eit arbeidslag er saman innanfor ei anna sosial ramme enn den som pregar arbeidskvardagen. På ei slik reise kan ein verta kjend med sine kollegaer på nye måtar, som kan styrkja banda og auka trivselen innan staben når hausten og kvardagen no står for døra. - Ringer ikke klokkene ofte på ulik måte? Kan du forklare litt om dette? - Jo, vil skiller mellom ringing, kiming og klemting. På vanlige søn- og helligdager ringes det, og hvis det er flere klokker ringer en med den største. Ringing betyr at klokken svinger fra side til side slik at den treffer kolven. På høytidsdager kimes det. Det betyr at en slår med kolven mot klokken i rask takt. Elektriske ringeanlegg har en hammer som slår mot klokken fra utsiden. Kiming brukes ved fest og høytid. Om aftenen før de tre store kirkelige høytider, jul, påske og pinse ringes og kimes det vekselvis mellom kl. 17 og 18. Klemting er også slag mot klokken, men i langsom takt. Klemting brukes ved sorg. - Hva slags regler har vi for ringing? - Gudstjenesteboken vår gir detaljerte regler for bruken av kirkeklokkene. Samtidig gir den rom for lokale tradisjoner og ringemåter. Men mange av disse tradisjonene forsvinner når det innføres elektrisk ringing. På Askøy har vi en lokal tradisjon ved begravelser ved at det slås 3x3 slag etter senkning av kisten, mens gudstjenesteboken egentlig foreskriver at det skal ringes når handlingen ved graven er avsluttet. Men det står også i retningslinjene: Annen bruk av klokkene bør fortsette etter gammel sedvane. - Hvordan foregår ringing i andre kirkesamfunn enn Den norske kirke? - Jeg vet ikke om frikirker i Norge som har kirkeklokker, men i Den romersk katolske kirke bruker en for eksempel små håndklokker i gudstjenesten. Ellers er det vel Den anglikanske kirke som best har ivaretatt ringetradisjoner. Der ringes det i enkelte kirker lange serieringinger, ofte etter et svært innviklet mønster som bare fagmannen forstår. - Er det ikke også noe som heter klokkespill? - Opprinnelig var kirkeklokken et musikkinstrument. Noen større kirker har gjerne flere klokker. Disse styres av et elektronisk anlegg og kan brukes til å spille melodier, for eksempel salmer. Også Oslo rådhus har et klokkespill som er ett av de mest kjente i landet. Polskfødde Jolanata Ravnanger gjorde lukke som tolk. Her i lag med guiden i saltgruva i Wieliczka. 4 5

4 Hebreerbrevet blir det beskrevet at vi må vise gjestfrihet for plutselig så kan vi ha en engel på besøk, vi vet bare ikke om det. Spesielt i barnesammenhenger har det vært beskrevet at vi har en engel som passer på oss. Men egentlig er dette lite beskrevet i Bibelen. Vi kan finne det i Matteusevangeliet der vi som voksne får beskjed om å ikke se med forakt på barna fordi de har engler i himmelen som ser Gud. Engler og nyreligiøsitet Tekst: Johannes Kyte Märthas engleskole - Men hva er det ved prinsesse Märthas engleskole som bryter med Bibelen? - I engleskolen hos Märtha så er det blandet elementer fra flere religioner, sier Rune Øystese. Bare det at de har kalt engleskolen for Astarte sier litt om hva dette handler om. Astarte var en av de største fristerinnene i Det gamle testamentet. I mye av beskrivelsen på deres hjemmeside på nettet vises det til reinkarnasjon, finne guddommen i seg selv og få hjelp fra engler for å få dette til. Dette er typisk nyreligiøsitet. Bibelens engler kommer ofte med et budskap. De er ofte knyttet til dommen og til de store begivenhetene i Bibelen. Men hva er den store forskjellen mellom englene slik de er beskrevet i Bibelen og englene som blant annet engleskolen til prinsesse Märtha underviser om? Rune Øystese er klokker i Herdla kyrkje og akademilektor på Norsk Lærerakademi. Vi spør Rune Øystese som er akademilektor ved Norsk Lærerakademi, bosatt på Berland. Han har blant annet jobbet i en ressursgruppe i Bjørgvin bispedømme for å se på konfirmantenes forhold til okkultisme og nyreligiøsitet. Troen på engler - Hvorfor blir troen på engler kalt for nyreligiøsitet eller okkultisme? Engler er jo ikke noe nytt? - Nei, det er riktig, og det blir vel feil å kalle det for nyreligiøsitet. Men på grunn av at mange ønsker å styre englene med visse teknikker så får troen på engler et visst okkult preg. Englene blir hjelpere. Bibelen lærer oss at vi kan møte guddommen via bønn, men i okkultismen eller nyreligiøsiteten handler det om å få kontroll på guddommen. I nyreligiøsiteten så er det om å gjøre å få kontakt med hjelpere som igjen kan få kontakt med guddommen og dette kan blant annet være engler. Men i Det nye testamentet beskrives det en mye bedre vei. Vi mennesker kan gå rett til guddommen, det vil si rett til Jesus. Engler som budbærere Bibelens engler er ofte beskrevet i skremmende situasjoner kan Rune Øystese fortelle. De er ofte knyttet til dommen. Den dagen Gud skal komme igjen for å dømme sammen med sine engler står det om flere plasser i Bibelen, som for eksempel i Paulus andre brev til tessalonikerne. Ellers så er det veldig vanlig at vi hører om englene som kommer med et budskap, de er med andre ord budbærere. I Det gamle testamentet så får for eksempel Abraham beskjed om flere store begivenheter. I Det nye testamentet så er vel julefortellingen det mest kjente fortellingen der englene varsler hyrdene om at en stor frelser er født. Men legg merke til at også der må englene roe ned gjeterne for de blir skremt av det de ser og opplever. Engler som passer på Rune Øystese forteller også at vi kan få besøk av engler som kan opptre i et menneskes skikkelse. I Nyreligiøsitet - Hva er egentlig nyreligiøsitet? - Nyreligiøsitet er et samlebegrep på alt som er søkende mot en guddom utenom de etablerte religionene. Typisk for disse retningene er at de tror på reinkarnasjon, utvikle sin egen personlighet, søke etter guddommen i seg selv og troen på skjebnen. - Vi hadde flere undersøkelser for noen år siden blant konfirmantene i flere menigheter på Vestlandet der vi så hva konfirmantene opplevde av okkultisme og hvor mye de opplevde, forteller Rune Øystese. Om lag en tredjedel av konfirmantene hadde vært borte i okkultisme, med andre ord det er rimelig utbredd. Rune Øystese forteller at mye av det som konfirmantene holdt på med er det som han vil kalle underholdningsokkultisme, slik som glass som flytter seg, ringen som går i et hårstrå og svarte Maria der du ser en person i et speil i et mørkt rom. Noen få gikk også så langt at de begynte med ofringer. - Finnes det ingen positive sider ved nyreligiøsiteten? - Nyreligøsiteten er på en måte motstykke til den materialistiske tankegang som spesielt vår vestlige verden er preget av, forteller Rune Øystese. Livet har mange positive verdier som verken kan veies eller telles og nyreligiøsiteten er på mange måter et svar på dette. Blant de menneskene som søker i den retning finnes det mange fine mennesker som tar livet på alvor. Problemet er at de søker etter guddommen i seg selv og ikke utenfor seg selv, etter den Gud som har skapt og frelst verden. Denne engelen finner vi i Herdla kyrkje 6 7

5 Han satt 7 år i fengsel for sin tro Stefanusprisvinneren pastor Doan Trung Tin møtte Erdal menighet Tekst: Tove Sneås Skauge Foto: Øystein Skauge En høstlig onsdagskveld i september fikk en liten flokk i Erdal menighet et spennende møte med den vietnamesiske pastoren Doan Trung Tin og hans kone. Pastor Tin hadde dagen før fått overrakt Norsk Misjon i Østs Stefanuspris for sin kamp for trosfriheten i Vietnam. Sterk historie Pastor Tin fortalte en gripende sterk og personlig historie til tilhørerne i Erdal kirke. Han fortalte hvordan han hadde valgt å være tro mot kallet om å tjene Gud, selv om myndighetene i hjemlandet hadde nedlagt forbud mot å forkynne Guds ord. Mange av hans medkristne valgte å flykte fra Vietnam, men pastor Tin ble. I syv år satt han fengslet på grunn av sin tro! Isolert, og uten verken tilgang på Bibel eller annet lesestoff satt han på en liten celle år etter år. Første gang han ble fengslet satt han i fire år. I denne perioden ble også hans kone fengslet fordi fengselsmyndighetene mente at hun oppfordret sin mann til å bli en martyr for sin tro. Kona slapp imidlertid ut av fengselet etter kort tid, og hun kunne derfor hjelpe ham gjennom tiden han satt fanget. Selv etter fire års fornedrelse i fengsel ville ikke pastor Tin gi opp sin tro og sitt arbeid for Guds rikes vekst i Vietnam. Han forstsatte å tjene Gud på mange måter, blant annet med bibelspredning i kristne undergrunnsbevegelser. Etter 2 år på frifot ble han igjen kastet i fengsel. Etter det andre fengselsoppholdet ble han invitert til en konferanse om menneskerettigheter i USA. De vietnamesiske myndighetene forsøkte å nekte ham å snakke om menneskerettigheter, men han bestemte seg for å fortelle sannheten om de kristnes kår i Vietnam. Han dro av gårde på ordet fra Ester: Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven. Må jeg dø, så la meg dø. Ester 4,16b. Disippeltrening I dag arbeider pastor Tin blant en gruppe på ca kristne. Planen er å nå ut til flere av de folkegruppene i Vietnam som ennå ikke har hørt evangeliet. Han underviser små grupper av mennesker, slik at ikke myndighetene skal merke det. Det dannes såkalte huskirker rundt på landsbygda. Folket er glade for å vise sin tro, og det er i dag vekkelses- og innhøstningstider i Vietnam, kunne pastor Tin fortelle. Stor menneskemengder skal være kommet til tro på Jesus, blant annet gjennom kristne radiosendinger. Det er imidlertid ikke lett å være kristen i Vietnam, spesielt i Nord-Vietnam må de kristne tåle forfølgelser. De blir systematisk fratatt rettigheter og goder som de andre i befolkningen har, blant annet muligheten for å bygge seg egne hus. Det er heller ikke alle steder at huskirkene får mulighet til å registrere seg hos myndighetene. Hva hendte i Bergen? Møtet med denne Gudsmannen fra Vietnam gjorde et dypt inntrykk. Hvor utsatt hans situasjon som kristen er, fikk vi et slående eksempel på dagen etter møtet i Erdal: Norsk Misjon i Øst, Raftostiftelsen og Norsk lærerakademi arrangerte da et seminar over temaet trosfrihet og menneskerettigheter. Her var også pastor Tin satt opp på programmet, men han meldte avbud på kort varsel. I avisen Vårt Land kunne vi lese følgende om dette: Avisen spør Ed C. Brown, menneskerettighetsrådgiver i norsk Misjon i Øst, om hvorfor pastor Tin meldte forfall. Dette vil Brown ikke kommentere, men han uttrykker bekymring over at en journalist fra Kinas største avis, Folkets Dagblad, møtte opp på seminaret i Bergen. Brown sier: - Jeg lurer på hva journalisten gjør med informasjonen han får her. Jeg er urolig, ikke for egen sikkerhet, men kanskje for arbeidet vårt. Det er kanskje ikke så vanskelig å se årsaken til at Norsk Misjon i Øst sammen for de forfulgte Norsk Misjon i Øst (NMØ) er en misjons- og menneskerettighetsorganisasjon med særlig fokus på trosfrihet. Under mottoet Sammen for de forfulgte arbeider NMØ for å formidle støtte, omsorg og praktisk hjelp til mennesker og kirker verden over som forfølges eller undertrykkes på grunn av sin kristne tro. NMØ ble startet i 1967 under navnet Misjon bak Jernteppet. Intensjonen var å hjelpe kristne i Øst- Europa og Sovjetunionen som hadde det svært vanskelig under kommunistperioden. På grunn av det som hendte rundt 1990 med Jernteppets fall, ble navnet endret til Norsk Misjon i Øst. Muligens tenkte noen at vi som organisasjon ville bli overflødige etter disse hendelsene, men slik ble det dessverre ikke. Det viser seg at kristne lider på grunn av forfølgelse mange steder i verden. Aggressive muslimske grupperinger vokser fram flere steder. Forholdene i de tidligere sovjetstatene er heller ikke enkle. Flere av dem har etterhvert innført restriktive religionslover hvor minoritetskirkene diskrimineres. en som har sittet syv år fengslet for sin tro holdt seg vekke fra offentligheten denne dagen Mer om Vietnam i Strusshamn Norsk Misjon i Øst deltar på en temakveld i Strusshamn menighet om situasjonen for kirken i Vietnam. Temakvelden blir torsdag 8.november kl Søndag 11.november, som i år markeres som Søndag for de forfulgte, deltar organisasjonen på nytt i ved høymessen i Erdal kirke kl KORSBØNN Jesus Kristus, du som ble korsfestet, bind sammen ditt folk i hele verden. Beskytt dem som forfølges, og vær nær hos dem som lider. Du som er de rettsløses forsvarer og som hører de forfulgtes rop: Gi oss vilje og visdom til å hjelpe, og gjør oss trofaste i bønnen. Hold din kirke oppe ved korsets kraft, og styrk oss alle i den tro som seirer. Amen. 8 9

6 FAMILIESIDEN DIAKONI Tekst: Anne Helene Gjengedal Har du et navn fra Bibelen? Det kan godt hende, for i listen over døpte i a:men finnes det hver eneste gang noen navn som har sitt opphav fra Bibelen. Jeg husker en gang det ble døpt både en Mathias (Matteus), en Markus, en Lukas og en Johannes på samme søndag i Strusshamn kirke! Dette nummeret av bladet er ikke noe unntak. Se etter om du kjenner igjen noen navn fra bibelhistorien, enten fra det gamle eller det nye testamentet. Du kan gjerne skrive til oss og fortelle hva du vet om denne personen fra Bibelen, eller om du vet hva navnet betyr. I så fall blir du også med i trekningen om en bokpremie. DASKS HJØRNE Jeg er løven! løven, det er meg! Gå til side apekatt, for her kommer jeg. Jeg er konge, kongen det er meg. Kongen kommer, kongen er og kongen går sin vei. Dåpsløven Dask ønsker små og store en fin høst! Er ikke dette en flott sang! Den er diktet av Torbjørn Egner til boka om Doktor Dyregod. Jeg synes det er moro å lese ting om meg selv og se på bilder av flotte og farlige løver. Til og med i Bibelen står det masse om løver. Folk har nok alltid sett på dem med både frykt og beundring. Kong Salomo, som var rikere enn alle andre konger på jorda, fikk laget seg en tronstol av gull og elfenben. Ved siden av armlenene sto det to løver på hver side, og på alle de seks trinnene sto det løver på begge sider. Maken til tronstol har aldri vært laget i noe annet kongerike, står det i Bibelen. Den som kunne ha vært der og sett! Det blir ikke lagt skjul på at løven er farlig, men noen steder står det også noe om at den en gang skal bli et fredelig dyr som ingen behøver å være redd for. Det må være når Guds nye fredsrike skal bli virkelighet. Du vet sikkert at jeg, løven DASK, er et kjennetegn for dåpsopplæringen på Askøy. Bak på a:men denne gangen forteller jeg om mange aktiviteter for barn og unge, som har med kirken å gjøre. Kanskje du finner noe som du har lyst til å være med på. Nå vil jeg at dere som leser a:men, skal fortelle meg noe nytt om løver. Du kan - finne på en løvefortelling, eller fortelle noe du har hørt eller lest om løver. - skrive fakta-setninger om løver (kanskje du greier å finne ut noe som du ikke visste fra før). - lage et dikt eller en sang. - fortelle en løve-vits eller gåte. - lage en løvetegning. Så kan du sende dette til Askøy menighetsnytt, Askøy kirkekontor, Florvågvn. 6, 5300 Kleppestø eller på e-post til anne.gjengedal@askoy.kommune.no Send det innen 1. november, og ikke glem ditt navn og adresse. Så lager vi en skikkelig løve-side i a:men over jul. Vi trekker ut en eller flere premievinnere. Kanskje du blir den heldige! Et av navnene vi høre ofte i Bibelen er Peter. Dette bildet av ham kan du se i Ask kirke. Kanskje heter du Peter eller Petter eller Per eller Petra?? Jeg er farlig, farlig det er jeg! Alle skogens folk og dyr er veldig redd for meg. Jeg er løven. Løven det er jeg. Løven kommer, løven er og løven går sin vei. Feiret 70-års konfirmantjubileum på eldretreff Hver annen uke samles en flokk med eldre til treff på Follese bedehus. Programmet er enkelt sang, åpning, tale, bevertning, referat og mer sang. Bortsett fra talen som ofte blir holdt av en i staben ved kirkekontoret på Askøy, står de eldre selv for resten av opplegget. Onsdag 26. september var undertegnede på bedehuset for å holde tale. Men det var en hyggelig opplevelse for meg å sitte ved bordet og lytte til åpningsordene som ble holdt av 85 år gamle Birgit Soltvedt. Hun kunne fortelle at det akkurat denne dagen var nøyaktig 70 år siden hun og venninnen Konstanse Honningsvåg (f. Kristiansen) ble konfirmert i Strusshamn kirke. Birgit hadde velvagte ord i dagens anledning, og Konstanse som satt nede i salen kunne smilende nikke til alt som ble sagt. Hun fortalte om vegen konfirmantene måtte gå fra Follese til kirken for 70 år siden. Hun snakket om fine dager sammen med andre konfirmanter og sokneprest Osnes. Og ikke minst minnet hun forsamlingen om det dramatiske som hendte sommeren 1937 da en av de som skulle blitt konfirmert, Ragnar Rasmussen, druknet i en kanoulykke sammen med sin noe eldre bror. Birgit avsluttet med frimodig vitnesbyrd om Jesus og hvordan han hadde bevart henne i troen gjennom alle år helt siden konfirmasjonen for 70 år siden. Vi gratulerer de velvoksne konfirmantene med jubileet, og gleder oss sammen med dem over fellesskapet på Follese bedehus. Øystein Skauge Vi ser Konstanse Honningsvåg og Birgit Soltvedt stående foran resten av forsamlingen på eldretreffet i Follese. Hvordan har du det EGENTLIG? Krisetelefon Epost-tjeneste: ET MENNESKE Å PRATE MED NÅR LIVET ER SOM VERST 10 11

7 Vi gratulerer de hjem som har fått sine barn døpt. Vi ønsker de nygifte til lykke. Vi lyser fred over dem som har gått bort. Gudstjenester 28. okt des Bo t s - o g b e d e d a g Sokneprest Øystein Skauge. Offer: Menighetsarbeidet Herdla kyrkje kl. 11:00. Haugland. Offer: Kystradioen Strusshamn kirke kl. 11:00. Offer: Menighetsarbeidet Al l e h e l g e n s d a g Ask kirke kl.11:00. Haugland. Nattverd. Offer: Menighetsarbeidet. Sokneprest Egil Hjortland. Tveit kirke kl.11:00. Erdal kirke kl.17:00. Herdla kyrkje kl. 17:00. Haugland. Nattverd søndag etter pinse Sokneprest Trond Tveit Selvik. Dåp. Søndag for de forfulgte. Offer til Norsk Misjon i Øst. Preken ved Vigdis Bjorå fra NMiØ. Herdla kyrkje kl.11:00. Haugland. Dåp. Offer: Kyrkjelydsarbeidet. Sokneprest Egil Hjortland. Storfamiliegudstjeneste. Koret på sporet. Offer KFUK/M søndag etter pinse Ask kirke kl. 11:00. Sokneprest Øystein Skauge og soknediakon Jannicke Monstad Hana. Diakoniens dag. Dåp og nattverd. Offer: Menighetsarbeidet. Tveit kirke kl.17:00. Sokneprest Egil Hjortland og soknediakon Jannicke Monstad Hana. Diakoniens dag. Dåp. Offer: Menighetsarbeidet Si s t e s ø n d a g i k i r ke å re t. Do m s s ø n d a g e n Avskjedsgudstjeneste for kapellan Trond Egill Moe. Husk at det er en plass for deg i din kirke på Askøy hver gang klokkene kaller til gudstjeneste! Prost Erling Kopperud deltar. Nattverd. Offer: Menighetsarbeidet. Herdla kyrkje kl.11:00. Haugland. Nattverd. Offer: Kyrkjelydsarbeidet. Sokneprest Øystein Skauge. Dåp. Offer: Menighetsarbeidet søndag i advent Ask kirke kl.11:00. Seniorprest Lars Tolo. Nattverd. Offer: Menighetsarbeidet. Haugland. Dåp og nattverd. Offer: Sjømannskirken. Tveit kirke kl.11:00. Sokneprest Egil Hjortland. Nattverd. Familiegudstjeneste. Søndagskolens dag. Offer: Bergen Søndagsskolekrets søndag i advent Sokneprest Egil Hjortland og soknediakon Jannicke Monstad Hana. Familiegudstjeneste. Diakoniens dag. (Menneskerettighetssøndagen). Dåp. Offer: Menighetens misjonsprosjekt i Thailand Herdla kyrkje kl.11:00. Familiegudsteneste. (Menneskerettssøndgen). 4-årsbok. Dåp og nattverd. Offer: Bergen Søndagsskolekrets Sokneprest Øystein Skauge. Storfamiliegudstjeneste. Diakoniens dag. (Menneskerettighetssøndagen). Dåp. Offer: Menighetsarbeidet søndag i advent Ask kirke kl.11:00. Haugland. Dåp. Offer: Menighetsarbeidet. Tveit kirke kl. 11:00. Sokneprest Egil Hjortland. Dåp. Offer: Menighetsarbeidet. Sokneprest Øystein Skauge. Strusshamn kirke kl.19:00. Julekonsert KIRKEKONTORET Man - Fre kl Florvågvn. 6, 5300 Kleppestø Telefon Telefaks KIRKENE Strusshamn Ask Erdal Herdla Tveit KIRKEGÅRDENE Pb. 77, 5302 Strusshamn Telefon Faks Oppsynsmann Torstein Berntsen Mobil SLEKTERS GANG Døpte 33 Leander Trujillo Lavik Noah Leander Ingvaldsen Serine Eriksen Isabell Haga Torkelsen Nicholas Storhaug Gundegjerde 34 Theodor Hus Olsen Jenny Koubkum Johannessen Siril Helland Eirik Wisnes Søreng 35 Hanne-Sofie Haugland Margaret Grane Grov Sofie Kathrine Fromreide Emil Andersen 36 Natalia Hetlevik Lucas Skogen Persson Lucas Hjertøy Madeleine Kolseth 38 Sindre Mathias Holtan Remes Leon André Mjøs Brede Alpen Sunnarvik Stine Espeland Johanna Kveldstad Ingrid Schønberg Vislie Lotte Skare Dale Elisabeth Sienna Lilleskare Joakim Haraldsen Utkilen Marina Ariel Hovd Karoline Helle Lura Jonas Urhaug Benjamin Mikal Hovland Fabian Emil Edvardsen 39 Ole Magnus Hårajuvet Villanger Karoline Breivik Nesheim Elias Lerum Thorsen Endre Romarheim Aasebø Daniel Gjerde Elias Hjartåker Gina Indresøvde Moe Nathaniel August Linton-Solli Vigde 33 Kjersti Berntsen og Kenneth Steinfeld VELSIGNELSE av inngått ekteskap: Bente Bjørnevoll og Raymond Hæggernæs 34 Maria Sæther og Svein Erik Kro Mona Helen Tveit og Rune Andre Haugland 36 Iselin Berland og Knut Ingve Berland 37 Torill Beathe Nilsen og Jan Erik Træet Lisbeth Kleppestø og Bjarne Johnsen 38 Vivian Tangen og Tor Olav Eriksen Renate Wingaard og Espen Håpoldøy 39 Veronika Helen Ådlandsvik og Trond Nilsen Gravferd DUGNAD I STRUSSHAMN KIRKE Kirkegjester i Strusshamn vil oppleve betydelige forbedringer i kirkerommet heretter. En solid dugnadsinnsats var nødvendig for å fullføre installering av et helt nytt og mye bedre høytaleranlegg enn kirken har hatt til nå. Bildet viser noen av de som tok et tak til langt over midnatt en tirsdagskveld i oktober. Kirkerommet er fra nå av også langt bedre opplyst ved at det er satt inn spotlights i taket som belyser alterparti, prekestol og døpefont på en veldig god måte. Vi takker for vel utført arbeid! Ø.S. 33 Martin Kristoffersen f Agnes Gustavsen f Norvald Kåre Skråmestø f Vilhelm Berg f Alf Martin Clausen f Anne Mathilde Andersen f Helga Oleanna Rosvold f Birgit Maria Pedersen f Erna Ninni Smedhaug Solli f Anskar Per Hansen f Knut Alvheim f Solveig Hansen f Jan Kåre Vikøyr f Elise Eriksen f Anna Odlaug Eliassen f Vivi-Ann Garmann f Einar Tungesvik f Elna Mary Karlsen f Asmund Berg Nilsen f Alf Lorentz Larsen f Reinhard A. Fauskanger f Magnar Johan Rong f Alfrida Malene Annaniassen f Telefonliste - Askøy kirkekontor PRESTER: Sokneprest, Strusshamn Øystein Skauge Kontor: Mobil: Privat: Sokneprest, Tveit Egil Hjortland Kontor: Mobil: Privat: Sokneprest, Erdal Vikarprest Vidar Haldorsen Kontor: Mobil: Privat: Sokneprest, Herdla og Ask Astrid Marie Haugland Kontor: Mobil: Privat: KIRKEKONTORET Administrasjonssjef Oddmund Sagstad Kontor: Mobil: Privat: Driftsleder Håkon Andersen Kontor: Mobil: Sekretær/Sentralbord Gro O. Nielsen Sentralbord: Undervisningsprest Arve Hansen Haugland Kontor: Mobil: Privat: Soknediakon Jannicke Monstad Hana Kontor: Mobil: Privat: Ungdomsdiakon Kontor: Mobil: Privat: Dåpsopplæringskonsulent Anne Helene Gjengedal Kontor: Privat: Kantor/Organister Gerd Inger Eide Yddal Kontor: Mobil: Privat: Jolanta Ravnanger Mobil: Privat: Anne Gurine Folgerø Gjøsæter Mobil: Privat: Terje Haugom Privat:

8 PLAKATER TEMAKVELDER I STRUSSHAMN KIRKE Torsdag 18.oktober kl.19.00: Bibeltime ved Audun Mosevoll Torsdag 8.november kl.19.00: Norsk Misjon i Øst ved John Victor Selle, tidligere generalsekretær. Tema: Kirken i Vietnam. Det skjer i Tveit kirke TEMAKVELDER HØSTEN 2007 Tirsdag 16.oktober kl.1900: Koranen og Bibelen v/høyskolelektor Jan Rantrud Tirsdag 13.november kl.1900: Vil dere at barnet skal døpes til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og oppdras i den kristen forsakelse og tro? v/ akademilektor Rune Øystese VELKOMMEN TIL ASKØY SENTER 8-20 (18) Bevertning og samtale på temakveldene Enkel servering på begge arrangement Formiddagstreff i Tveit kirke. 15.oktober. Soknediakon Jannicke Monstad Hana 19.november. Vikarprest Vidar Haldorsen 17.desember. Sokneprest Egil Hjortland Avdelingskontor Bergen vest Laksevåg Damsgårdsveien 210 tlf.: Ove J. Steffensen privat tlf.: Vennligst ring for å avtale samtaletid. Tveit menighet har basar i kirkens menighetssal søndag 21. oktober kl Misjonsmesse ORD OG TONAR TIL TRU OG ETTERTANKE Herdla kyrkje søndag 21.oktober klokka Inngunn Maria Berland Espedal syng, akkompagnert på orgel/synth av Terje Haugom og Geir Kvinge som også saman spelar musikkstykke. Ingrid Marie Berland les dikt og bibeltekstar. Kollekt til TV-aksjonen. VELKOMEN! Kvernøy & Nikolaisen Mekaniske verksted Lindhaugen, 5303 FOLLESE TLF: , MOB: ANDERSEN & SØNN RØRLEGGERFORRETNING AS POSTBOKS KLEPPESTØ STRUSSHAMN SENTER TELEFON: Fotograf Kleppestø Senter Kleppestø FAGFOTOGRAFEN PÅ ASKØY ASKØY MØBLER KLEPPESTØ MØBLER: GARDIN: Misjonsmesse for første gang i november Askøy NLM forbereder misjonsmesse også i høst. For første gang siden man startet med disse messene tidlig på 90-tallet, er denne lagt til en dag tidlig i november; konkret lørdag 3. november. Kanskje det dermed blir litt førjulspreg? Opplegget ellers blir neppe særlig ulikt de foregående årene. Man starter kl 1100 og holder på til ca tiden. Innimellom blir det to møtesamlinger. Stedet er som før grendahussalen i Ravnanger ungdomsskole. Det er kloss ved der det store ungdomsarrangementet UL ble arrangert i fjor. Vi er så heldige i år å få med oss Linn Merethe U. Peducassé, som har vært misjonær i Bolivia, og som nå, sammen med familien, bor og arbeider ved Kongshaug musikkgymnas. Også barnekor og voksne sangkrefter skal det bli til messedagen. Allerede fra midten av september er misjonsmessen synlig rundt om på butikksentrene. Loddsalget gir både viktige salgsinntekter og god PR for messedagen. Misjonsvennene har også en god del loddbøker ute for salg. Inntekten fra messen har de siste årene ligget rundt kroner. Messen er det enkelt-arrangementet som gir høyest inntekter gjennom året, og som også samler godt med folk; og der Guds ord får lyde til både misjonsvenner og folk som ikke så ofte kommer i kirke og bedehus. Vi har fått varer fra Japan og Indonesia. Det blir håndarbeid, matvarer; fisk, saft og syltetøy og markens grøde. Brød og kaker, lefser og mer til. Det trengs både gevinster og gaver og varer til årerundene, varer for salg; og ellers og folk til mange slags oppgaver. Meld gjerne til en av oss i komiteen det du kan bidra med!! Har du nye ting å foreslå som vi ikke har gjort, eller ikke solgt før? Det vil være flott. Kom med det! Komiteen i år består av Kirsten Kristiansen. Roald Viksund, Sigrunn Rob og Paul Odland. Vel møtt til både en festdag og stormønstring for misjonen! TELEFON DIN LOKALAVIS PÅ ASKØY a:men trenger gaver for å kunne gis ut. Benytt kontonr: ALT I STØP OG MURARTIKLER RØRLEGGERFORRETNING 5305 FLORVÅG Vi utfører alle typer oppdrag innenfor elektroinstallasjon: el-kontroll av bolig elverks utbygging veilys utbygging installasjon av tele /data energiøkonomisering Ta kontakt for en hyggelig EL-Prat - når kun det beste er godt nok Kontor: Florvågveien 6, 5300 Kleppestø Telefon: Faks: post@nettpartner.no Den norske kirke Askøy kirkekontor Tlf: Vil du være med å lage menighetsblad? Redaksjonskomiteen for a:men består av fire personer. Det er stort behov for å utvide den til fem. Hvis du har ideer om hvordan vi kan få et enda bedre blad, ber vi deg melde fra til kirkekontoret. Vi vil gjerne ha med en ungdom som kan lage en ungdomssside og en person a:men til, som gjerne kan være en kvinne. a:men

9 BARNEARBEID PÅ ASKØY La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Navn på laget Møtested Møtetid Kontaktperson Tlf.nr. Aldersgruppe HERDLA Træet søndagsskule Træet Krets bedehus 2.kvar tirs Birthe Kjellevold Fra ca. 4 år Skråmestø sønd.skule Skråmestø bedehus Søn Lars Haukeland Fra ca. 4 år Nordre Haugland YA Træet Krets bedehus 2.kvar man Oddlaug Berland Fra 4. klasse YA på Fauskanger Fauskanger bedehus 2.kvar man Magnar Ådlandsvik Fra 4. klasse Ungdomsklubben Såkornet Træet Krets bedehus 2.kvar fre Leif Johnny Kjellevold ASK Småbarnsgruppa til Stjernegnisten Barnekoret Stjernegnisten Ask menighetshus 2.hver ons Marianne Tveten Ask menighetshus 2.hver ons Kjersti Haaland Hanevik 0 6 år, med følge Fra ca. 6 år Ten-sing-koret Teasing Se Erdal Fra 8. klasse KRIK Ask Fre Følger skoleruten Jon Magne Sønstabø klasse STRUSSHAMN Barnesamling ved gudstjenester Strusshamn kirke Søndag i gudstjenesten Linda Guttormsen Onsdagsklubben Kleppe bedehus 2.hver ons Koret på Sporet Follese bedehus Tirs Småsporene (Follese søndagsskole) Berit Bratli Eli Haugland Karl Johan Tangset Ann Heidi Leine Barn i alle aldre Fra 4. klasse Follese bedehus Tirs Nina Follesøy år Barnelaget Lilja Hetlevik bedehus Man Solfrid Ramberg Fra ca. 6 år Familiekoret Strusshamn kirke Fre Herborg Anna Sygnabere år Kleppe Yngste røster Kleppe bedehus 2.hver tirs Marion Ytre-Arne Kvamme år 2. klasse Kormax Kleppe bedehus 2.hver tirs Marion Ytre-Arne Kvamme klasse Ten-kafe Kleppe bedehus Fre Terje Torsvik år KRIK på Follese Follese skole/bedehus 2. hver fre Henriette Sivertsen Ungd.skolen Ten-sing-koret Teasing Se Erdal Kansha ungdomskor Kleppe bedehus Tirs Britt Ingunn K. Randall Fra 8. klasse Småbarnstreff Kleppe bedehus Tors Følger skoleruta Hege Klausen år TVEIT Tveit søndagsskole Tveit kirke, menigh.sal Ti rs Johanna Almelid år Breivik søndagsskole Breivik bedehus Søn Kjell Jakobsen år Barnelaget«Solstrålen» Haugland bedehus Tors Rollaug Waaler år Tveit barneforening Romlehaugen 44 Man Eva J. Haugland år Småbarnstreff Tveit kirke menh.sal Ons Følger skoleruta Breivik YA Breivik bedehus 2.hver fre Magni Revheim år Magnar ådlandsvik Norunn Andreassen Fra 4. klasse Alfa ungdomsklubb Haugland bedehus Annenhver fredag Steven Rob Fra 6. klasse ERDAL Barnekoret Miniglimt Erdal kirke Man Giske Bratli (3)4 6 år KFUK-KFUM-speiderne på Askøy Erdal kirke underetasjen Tors Erlend Borge Trond Andersen Helge Andersen Stifinnere (ulv) Helge Andersen klasse Vandrere (speider) Erlend Borge klasse Rover Ten-sing.koret Teasing Erdal kirke Tirs Magnus Kråvik Eirik Minde Fra 10. klasse Fra 8. klasse