OFFENTLEG STYREMØTE I HELSE FONNA HF KL SCANDIC MARITIM HOTEL HAUGESUND

Transkript

1 OFFENTLEG STYREMØTE I HELSE FONNA HF KL SCANDIC MARITIM HOTEL HAUGESUND

2 INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE FONNA HF STAD: Scandic Maritim Hotel Haugesund MØTETIDSPUNKT: Kl GÅR TIL: Styremedlemmer Brian Bjordal Nina Budal Solfrid Borge Kjetil Andre Våge Gunnar Birkeland Helge Espelid Hilde Christiansen Pål Osjord Midbøe Liv Kari Eskeland Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Styremøte er ope for publikum og presse Haugesund Helse Fonna HF Kjell Arvid Svendsen Styreleiar

3 SAKLISTE UNDERLAG Sak 036/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 037/16 Godkjenning av protokoll Vedlagt Sak 038/16 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 039/16 Rapportering frå verksemda Vedlagt Sak 040/16 Gjennomgang av styrande dokument for Helse Fonna HF Vedlagt Sak 041/16 Fellesmøte mellom brukarutvalet og styret i Helse Fonna HF Kl Kl Kl Kl Kl Brukarmedverknad ved samhandlingssjef Kari Ugland Spørsmål og dialog Informasjon «Bygg Haugesund» ved Prosjektdirektør Laila Nemeth Spørsmål og dialog Eventuelt Saker til orientering: Sak 042/16 Rapportering styringsdokument 1.tertial 2016 Vedlagt Sak 043/16 Oppfølging av Plan somatikk Vedlagt Sak 044/16 Oppfølging av Plan for psykisk helsevern Vedlagt Sak 045/16 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt Møte med brukarutvalet er planlagd frå kl Lunsj er planlagd frå kl

4 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE FONNA HF STAD: Valen sjukehus, Gamle kantine MØTETIDSPUNKT: kl Styremøte var ope for publikum og presse DELTAKARAR FRÅ STYRET Kjell Arvid Svendsen Styreleiar Brian Bjordal Nestleiar Solfrid Borge Medlem Gunnar Birkeland Medlem Deltok på telefon fom sak 030/16 punkt 5 Hilde Brit Christiansen Medlem Nina Budal Medlem Kjetil Andre Våge Medlem Pål Osjord Midbøe Medlem Helge Espelid Medlem FORFALL FRA STYRET Liv Kari Eskeland Medlem DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Olav Klausen Margareth H. Langebro Ingebjørg Kismul Jan Håvard Frøyland Anne Hilde Bjøntegård Administrerande direktør Kommunikasjonssjef Administrasjonssjef Økonomidirektør Klinikkdirektør klinikk for medisinsk service og beredskap

5 SAKLISTE UNDERLAG Sak 028/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 029/16 Godkjenning av protokoll Vedlagt Sak 030/16 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 031/16 Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 032/16 Overordna beredskapsplan for Helse Fonna HF Vedlagt Sak 033/16 Langtidsbudsjett med investeringsbudsjett Vedlagt Sak 034/16 Risikorapportering 1.tertial 2016 Vedlagt Saker til orientering: Sak 035/16 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt Sak 028/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden ble godkjent Sak 029/16 Godkjenning av protokoll frå styremøte Vedtak [samrøystes] Styret godkjente og signerte protokoll frå styremøte Sak 030/16 Administrerande direktør si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Viste til vedlagt notat

6 2. Oversikt over aktuelle høyringar Viste til vedlagt notat 3. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Viste til vedlagt notat 4. IKT hendingar Administrerande direktør orienterte 5. Bygg Haugesund 2020 Administrerande direktør orienterte om styrevedtak i Helse Vest RHF og at kontrakt med OEC for forprosjektfase er signert. Forprosjektfasen er starta. Prosjektet ligg føre tidsplan for gjennomføring. Kostnadane til forprosjekt vil bli ført som investering. Administrerande direktør gjorde greie for estimat for timeomfang for 2016 og Administrerande direktør vil på neste styremøte leggje fram forslag til endringar på investeringsbudsjettet for 2016 som følgje av dette. 6. Status prosjekt for Stord og Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helseog sjukehusplan( ) Administrerande direktør orienterte. 7. Spesialeining Valen sjukehus Administrerande direktør orienterte Vedtak [samrøystes] Styret tek meldingane til orientering Ad.punkt 7 Spesialeining Valen sjukehus Styret understreket at etableringen av tilbudet skjedde i en akutt og særskilt situasjon. Styret legger til grunn at premissene for etablering av tilbudet nå er under endring. Styret støtter administrerande direktør si vurdering Sak 031/16 Rapport frå verksemda Oppsummering Akkumulert er det økonomiske korrigerte resultatet på 10,3 millionar kroner mot budsjettert overskot på 13,3 millionar kroner. Dette gir eit negativt budsjettavvik på 3,0 millionar kroner.

7 Inntektene totalt denne månaden viser eit positivt avvik på 7,7 millionar kroner. Rekneskapet for månaden syner at kostnadane til kjøp av varer og tenester gjev eit samla budsjettmessig negativt avvik på 2,7 millionar kroner. Personalkostnadane inkludert innleie av personell frå byrå viser denne månaden eit positivt avvik på 0,2 millionar kroner. Andre driftskostnadar viser denne månaden samla sett eit negativt avvik på 5,1 millionar kroner. Pr april månad synar rekneskapen at det er gjennomført investeringar for totalt 13,6 millionar kroner. Det utgjer 13,13 % av det samla budsjettet for Likviditetsoversikten ved utgangen av månaden viser ein disponibel likviditet på 547,1millionar kroner, noko som er ei forbetring på 79,7 millionar kroner i forhold til førre månad. Behandlingsaktivitet og kvalitet, somatikk Tal DRG poeng, sjukehusopphald, dagbehandling og polikliniske konsultasjonar noko høgare enn plan. Ventetid Det var 7 ventande pasientar med fristbrot i perioden. Totalt var det 45 pasientar (ventande og behandla) med fristbrot (1 prosent, ventande og behandla), dei fleste innan somatikken. Føretaket er på god veg til å rydde vekk alle fristbrot. Ventetida for alle behandla pasientar var i perioden 59 dagar, noko som er innanfor målkravet på 65 dagar. Ventetida for alle behandla pasientar er 56 dagar, som er innanfor målkravet på 65 dagar. Epikrisetid 4 av 5 epikriser blei sendt innan fristen. Korridorpasientar Talet på korridorpasientar var 3,4 prosent i perioden. Utskrivingsklare pasientar I april månad var det 32 pasientar som var melde utskrivingsklare frå sjukehusa i føretaket og som blei liggande i påvente av eit kommunalt tilbod. Pasientane låg til saman 148 døgn. 17 av pasientane var heimehøyrande i Stord kommune, og dei låg til saman 113 døgn. Øvrige kommunar hadde låge tal for utskrivingsklare pasientar og liggedøgn i april. Behandlingsaktivitet og kvalitet, psykisk helsevern Tal døgnbehandling og polikliniske konsultasjonar for vaksenpsykiatri (VOP) er lågare enn plan. innan BUP er polikliniske konsultasjonar og lågare enn plan. Sjukefråvær Sjukefråvær pr. mars er 7,3 % HMS

8 I mars 2016 var det meldt 355 saker til meldesystemet Synergi og i april 356 saker. Pr april er 39% av sakene pasientretta og 11% HMS/ tilsettskadar. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar rapport frå verksemda til etterretning Sak 032/16 Overordna beredskapsplan for Helse Fonna HF Oppsummering Styret i Helse Fonna HF stadfesta i sak 100/12 beredskapsplan for Helse Fonna. Regional beredskapsplan blei handsama av styret i Helse Vest RHF i september 2015 i sak 83/15. Beredskapsplanen for Helse Fonna frå 2012 er no revidert. Bakgrunn for revisjon er forskriftskrav om jamleg oppdatering av planverk samt nye føringar i nasjonalt og regionalt planverk. Klinikkdirektør Anne Hilde Bjøntegård orienterte om arbeidet med revidering av beredskapsplan for Helse Fonna HF og om innhaldet i den overordna beredskapsplanen. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF vedtek overordna beredskapsplan for Helse Fonna Sak 033/16 Langtidsbudsjett med investeringsbudsjett Oppsummering Økonomidirektør Jan Håvard Frøyland orienterte Styret i Helse Vest behandla i møte den sak 061/15 B Langtidsbudsjett Det blei i denne saka fatta vedtak om at rullering av nytt langtidsbudsjett skal gjerast våren 2016 med basis i Helse 2020 og føringane gitt i samhandlingsreforma. Helse 2020 dokumentet og føringane gitt i samhandlingsreforma ligg difor til grunn for langtidsbudsjettet i Helse Fonna. For å sikre lik tilnærming til langtidsbudsjett ber Helse Vest om at helseføretaka nyttar felles mal for talgrunnlaget og styresak både overfor eige styre og ved rapporteringa til Helse Vest. I budsjettprosessen har føretaket lagt stor vekt på involvering og forankring i organisasjonen, både av dei med resultatansvar og av tillitsvalde. Prosessen er gjennomført med fleire behandlingar i klinikkane for å sikre god og bred forankring av dei prioriteringane som er gjort. Helse Vest RHF har hatt langtidsbudsjett med investeringsbudsjett for Helse Fonna HF til gjennomgang.

9 Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF vedtek langtidsbudsjett med investeringsbudsjett, med dei endringane som kom fram i styremøtet. Sak 034/16 Risikorapportering 1.tertial 2016 Oppsummering Føretaksgruppa i Helse Vest har etter pålegg i oppdragsdokument og styringsdokument sidan 2009 gjennomført regelmessig, systematisk overordna risikostyring. Risikostyringa er gjennomført i tråd med retningslinjer for risikostyring i Helse Vest som blei utforma i 2008, og som har blitt jamleg etter dette. Styret i Helse Vest RHF vedtok i styremøte den reviderte retningslinjer for risikostyring i sak 134/13 B. Helseføretaka skal rapportere på risiko til føretaksstyret tertialvis, ved årsslutt skal dei gjere greie for arbeidet med risikostyring i årleg melding til Helse Vest RHF. Styret i Helse Vest RHF vedtok , i sak 116/15, tre felles styringsmål med delmål for risikostyring for sjukehusføretaka i Helse Vest for For første tertial 2016 er det 1 risikoelement i grøn sone, 21 risikoelement i gul sone og 1 risikoelement i raud sone. Administrerande direktør vil arbeide for å redusere risikoen i dei områda kor risikoen er for høg, og vil i arbeidet leggje retningslinjene for risikostyring i Helse Vest til grunn. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar risikorapportering for første tertial 2016 til etterretning. Saker til orientering Sak 035/16 Eventuelt Skriv og meldingar Følgjande skriv og meldingar var sendt ut til styret: 1. PROTOKOLL FRÅ FØRETAKSMØTE I Helse Fonna HF Året 2015 for Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus AS 3. Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF

10 Ref. Ingebjørg Kismul Kjell Arvid Svendsen Styreleiar Brian Bjordal Nestleiar Sett:Liv Kari Eskeland Medlem Hilde Brit Christiansen Medlem Gunnar Birkeland Medlem Solfrid Borge Medlem Nina Budal Medlem Pål Osjord Midbøe Medlem Kjetil Andre Våge Medlem Helge Espelid Medlem

11 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering ARKIVSAK: STYRESAK: 038/16 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek meldingane til orientering OPE DEL 1. Rapportering tilsynssaker Vedlagt 2. Oversikt over aktuelle høyringar Vedlagt 3. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Vedlagt 4. «Samarbeid med familier rammet av Huntington s sykdom». PhD Merete Røthing Vedlagt, orientering i møtet 5. Plan for budsjettprosessen 2017 Vedlagt 6. Rapportering bierverv Vedlagt

12 7. Status bygg Haugesund 2030 Vedlagt 8. Status prosjekt for Stord og Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan( ) Vedlagt 9. Arbeidsgruppe samhandling kommunar Helse Fonna Vedlagt 10. Leiarstruktur i medisinsk klinikk og for Bygg Haugesund Orientering i møtet

13 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering Rapportering tilsynssaker fom tom ARKIVSAK: STYRESAK: 038/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt. 1 Nye saker og aktivitetar i perioden er merka med raud skrift. 1

14 HELSETILSYNET: HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Helse Fonna HF 15/4326 Tilsyn med håndtering av blod, blodkomponenter,celler og vev samt aktivitet knyttet til organdonasjon febr.16 Det ble avdekket ett avvik under tilsynet. Helse Fonna følger ikke opp at etablerte kontrollrutiner for identitetssikring av pasient i forbindelse med blodoverføring blir fulgt ved alle kliniske avdelinger Helsetiølsynet ber om: Helseforetakets handlingsplan for korrigerende tiltak Beskrivelse av hvordan Helseforetaket skal følge opp at iverksatte tiltak fungerer som planlagt. Sendt Handlingsplan for korrigerande tiltak etter tilsyn Som et ledd i videre oppfølging etter tilsynet ber Helsetilsynet om å få tilsendt kopi av internrevisjonsrapportene ved Haugesund sjukehus, Stord sjukehus og Odda sjukehus samt revisjonsplan for 2017 så snart dette foreligger og senest 1.mars Helsetilsynet avslutter tilsynet. ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN: 2

15 MYNDIGHEITS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Statens legemiddelverk (16/105) Helse Fonna HF Legemiddelverket s tilsyn med blodbanken, Helse Fonna HF februar Det ble påvist 2 avvik fra referansedokument er. 1. Det er enkelte mangler i kvalitetsstyringssys temet. 2. Dokumentstyringen og utfylling av dokumentasjon er enkelte steder mangelfull. Det ble gitt 3 anmerkninger. Avvik skal lukkes innen 6 måneder etter mottatt rapport. Innen 7.åpril skal det sendes fremdriftsplan som viser tiltak som planlegges gjennomført med tilhørende tidsfrister. Tilsynsrapport mottatt Fremdriftsplan for lukking av avvik er sendt til Statens legemiddelverk. Direktoratet for samfunnssikkerh et og beredskap(dsb) (11/487) Helse Fonna HF DSB gjennomførte tilsyn Hensikten med tilsynet var å få inntrykk av virksomhetens forebyggende arbeid og etterlevelse av regelverk på utvalgte områder Det ble avdekket 1 avvik. Opplæring og sikker bruk av medisinsk utstyr er mangelfullt dokumentert. Frist for lukking av avvik er Innen 30 april skal det fra Helse Fonna sendes oversikt over tiltak for lukking av avvik. Tilsynsrapport mottatt i Helse Fonna Sendt svar til DSB med oversikt over tiltak for å lukke avviket Brev fra DSB: DSB aksepterer virksomhetens tiltak, men avviket lukkes ikke. DSB vil følge opp dette ved fristens utløp samt ved senere tilsyn. Odda kommune Brannvesenet 08/693 Helse Fonna HF Branntilsyn ved Odda sjukehus En anmerkning ble gitt Frist for tilbakemelding på tiltak som sletter anmerningen er Handlingsplan for lukking av anmerkning er sendt Odda kommune 3

16 MYNDIGHEITS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Odda kommune Brannvesenet 08/693 Helse Fonna HF Branntilsyn ved Odda sjukeheim Ett avvik: Noen branncellebegrense nde dører tilfredstiller ikke funksjonskrav. Det ble gitt 2 anmerkninger Odda kommune bruker deler av bygget som hadde branntilsyn. Brannvernleder Odda sjukehus tar kontakt md Odda kommune som disponerer deler av bygget og avvklarer avvik/anmerkninger knyttet til sjukeheimen Handlingsplan for lukking av avvik er sendt Odda kommune Odda kommune Brannvesenet 08/693 Helse Fonna HF Branntilsyn ved Elevheimen Odda sjukehus En anmerkning ble gitt Handlingsplan for lukking av anmerkning er sendt Odda kommune Brev fra Odda kommune Brannsjefen ber Helse Fonna vurdere plassering av brannslangeskap på nytt Brev fra Helse Fonna Ny plassering av brannskap er innarbeidet i handlingsplan for lukking av avvik. 4

17 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Besvarte høyringar i perioden ARKIVSAK: STYRESAK: 038/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.2 1 vedlegg DATO FOR BREV SAKA GJELD HØYRINGSFRIST Helsedir 16/982 Høring Forslag om ny spesialitet knyttet til akuttmottakene i sykehus Høringsfrist Via Helse Vest

18 Klausen, Olav Godtfred Fra: Kismul, Ingebjørg Sendt: 7. juni :38 Til: Kismul, Ingebjørg Emne: VS: Høring - ny spesialitet knyttet til akuttmottakene Fra: Lier, Haldis Johanne Økland Sendt: 30. mai :06 Til: 'Helse Vest RHF' Emne: Høring - ny spesialitet knyttet til akuttmottakene Sakstittel: Høring - ny spesialitet knyttet til akuttmottakene Saksnummer: 2016/982 Saksdato: Høring - ny spesialitet knyttet til akuttmottakene Vi viser til epost motteken Helse Fonna har hatt utkastet til læringsmål i ny spesialitet i akuttog mottaksmedisin på høyring i eigen organisasjon. Vi ser behovet for ein slik spesialitet. Ein vil ha meir trong for breddekompetanse for å gi gode helsetenester til pasientar med samansette sjukdomsbilete. Vi har følgjande innspel til dei ulike punkta ein ber om tilbakemelding på. 1. Generelle synspunkter på anvendeligheten av spesialiteten Akutt- og mottaksmedisin med den angitte innrettingen Ny spesialitet kan vera anvendeleg i mange akuttmottak/obs-postar. Helse Fonna meiner det må følgje ei klargjering av ansvarsforhold med den nye spesialiteten. Dette for å minimere risiko for svikt og pasientskade i overføring mellom fagspesialitetar og vaktlag. Det kan virke uklart kven som har behandlingsansvar for pasientane med den nye spesialiteten si inntreden i akuttmottaka. Slik vi forstår det har AMM-spesialisten berre ansvar for pasienten i Akuttmottak, og ikkje vidare under pasienten sitt sykehusforløp. Dette har vore eit stort problem i mellom anna Danmark, der denne spesialiteten er innført ved enkelte sjukehus. Døme på scenario der det kan bli uklart kven som er ansvarleg: - Vurdering av trombolysebehandling for apoplexi: AMM-spesialisten eller nevrologen? - Avgjerdsle om pasienten skal til PCI i Stavanger for sitt AMI: AMM-spesialisten eller kardiologen? - Avgjerdsle om ein pasient med akutt buk skal bli operert eller ikkje: AMM-spesialisten eller kirurgen? - Intubering av pasient med langtkommet KOLS: AMM-spesialisten eller Intensivlegen? Det blir i Helse Fonna reist bekymring for om uklarheter som desse kan føre til forseinka oppstart av akutt behandling. Helse Fonna vil også peike på at etablering av denne nye spesialiteten ikkje må erstatte trykket på kompetansebygging i primærhelsetenesta (legevakt, kommunale akutte døgnplassar, sjukeheimslegar etc), jmf måla i samhandlingsreforma. 2. Skal en spesialitet rettet inn mot akuttmottakene innrettes mot det store grosset av pasienter av indremedisinsk karakter eller skal den også inkludere problemstillinger som går i egne pasientforløp (pediatri, gynekologi, ØNH og øye) ved mottak? Helse Fonna meiner det er viktig at denne spesialiteten har brei kompetanse på mottak av pasientar av indremedisinsk karakter. 3. Skal en spesialitet innrettet mot behovene i akuttmottak kunne håndtere avanserte livreddende prosedyrer innen luftveishåndtering? Det er ikkje naudsynt med ein ny spesialitet med fagområdet luftveishandtering. Anestesileger er allereie i mottakelsene når dette trengs. Alle sjukehus har alarmsystem som innkallar anestesilege umiddelbart. Snarare vil dette kunne medføre ei unødig forseinking for pasienten, fordi vedkommande lege blir usikker på utføring og indikasjon, og ventar på hjelp. Ein veit frå andre land med «emergency doctors» at 1

19 anestesilege ofte blir tilkalt når problema med luftveiene er blitt veldig komplisert i staden for tidleg i prosessen. 4. Utgjør forslaget tilstrekkelig ivaretakelse av behovet for at LIS går inn i ordinære vakter? Helse Fonna ser at innføring av den nye spesialiteten kan gje utfordringar med organisering, og at dette ikkje er gjort godt nok greie for i høyringsnotatet. Dette viser fleire innspel frå eigen organisasjon, der det blir stilt spørsmål ved/kommentert at: - om det kan bli A- og B-lag i akuttmottak med innføring av spesialitet i AMM? - om ein tenker at ein skal bygge opp et fullt vaktlag med AMM-spesialister eller ikkje, og kven som skal ha leiinga dersom AMM-legane ikkje skal vera tilstades til ei kvar tid? - skal ein bygge opp en egen AMM-spesialitet må det vera i 24/7 perspektiv om det skal heve kvaliteten i akuttmottak -kor mange legar med denne spesialiteten ein ser for seg i kvart sjukehus? - dersom AMM skal vere portvakt, kva medfører dette for andre vaktteam? I tillegg vert det i tilbakemeldingar reist bekymring frå fleire på ressursbruken ved å etablere fleire vaktlag eller tilsette fleire legar, samt kva konsekvensar ein ny spesialitet vil ha å seie for dekning av det eksisterande behovet i legespesialistrekruttering. Helse Fonna har i tillegg desse tilbakemeldingane til innhaldet i læringsmål for den nye spesialiteten. I. Læringsmål knytta til diagnostisering og handtering av psykiske lidingar og ruslidingar er mangelfull: Opptil 20% av alle pasientar innlagt akutt grunna somatisk tilstand har samtidig skadeleg bruk av rusmidlar der bruk av rusmidlar er årsaka til eller ein medverkande årsak til somatisk sjukdom. Utifrå dette bør det vera eit klart læringsmål at legar under spesialisering skal kunne nytte enkle dianostiske verktøy som AUDIT og DUDIT kortversjon for å identifisere skadeleg rusbruk og sikre vidare oppfølging av desse enten hos fastlege eller spesialisthelsetenesta. Psykose, affektive lidingar, rus eller alvorleg personlegdomsproblematikk er ofte underliggjande årsak til at pasientar vert innlagt med sjølvpåførte skader enten som resultat av eit suicidforsøk eller villa eigenskade utan suicidal intensjon. Etter at pasienten er ferdig akuttbehandla er det ikkje uvanleg at pasienten går frå avdeling eller skriv seg ut på eige ansvar. Det er vesentleg at lege i spesialisering kan identifisere korvidt det dreier seg om ein psykose eller alvorleg affektiv liding og kan gjere ein initial suicidal vurdering. Ved å sikre kompetanse på vurdering av suicidalitet vil ein og kunne raskare avklare kva pasientar som treng vurdering og vidare oppfølging i psykisk helsevern samt sette i verk naudsynte sikringstiltak i høve pasienten i påvente av vurdering av spesialist i psykisk helsevern. Lov om psykisk helsevern. Pasientar i akuttmottak som vert innlagt som eit resultat av sjølvpåført skade jmf punktet over vil kunne ha behov for vidare døgnbehandling i psykisk helsevern. Ved manglande samarbeid rundt behandling og samtykkekompetanse hos pasientar med alvorleg sinnsliding kan det vere aktuelt med innleggelse på tvungent psykisk helsevern. Kjennskap til kriterier for innlegging på tvungent psykisk helsevern må inngå som eit læringsmål då det vil vere lege i mottak som begjærer desse pasientane inn på tvungent psykisk helsevern. Kunnskap om alvorleg underernæring/ernæringssvikt må vera eit læringsmål, som minimum kjennskap til og vurdering av risiko for refeeding syndrome Vennleg helsing Haldis Økland Lier, haldis.johanne.okland.lier@helse-fonna.no Helse Fonna HF Fag og føretaksutvikling 2

20 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Lucie Christensen Berge SAKA GJELD: Lover, forskrifter og myndigheitskrav ARKIVSAK: STYRESAK: 038/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.3 Oversikt over aktuelle nye lovar og lovendringar Lov Ikraftredelse Kva lova/endringa gjeld Lov om endringer i psykisk helsevernloven mv. (rettigheter og bruk av tvang på rusfeltet) Kongen bestemmer Mellom anna, rutinemessig kontroll ved ankomst til institusjon, rusmiddeltesting av biologisk materiale. Ny forskriftshjemmel.

21 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Haldis Lier SAKA GJELD: Presentasjon av PhD Merete Røthing ARKIVSAK: STYRESAK: 038/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.4 Merete Røthing disputerte 12. februar 2016 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga: «Towards improved partnerships between health professionals and family caregivers in Huntington s disease: a qualitative study» «Samarbeid med familier rammet av Huntington s sykdom» Huntington s sykdom (HS) er en arvelig og sjelden nevrologisk sykdom. Personer som er rammet utvikler gradvis et bredt spekter av symptomer, inkludert bevegelsesforstyrrelser og kognitiv svikt. Det medfører et gradvis tap av daglige funksjoner og økende behov for assistanse og helseog omsorgstjenester. Pårørende har en viktig rolle og kunnskap om deres behov er avgjørende for et godt samarbeid mellom pårørende og helsepersonell. Røthing har intervjuet voksne pårørende med omsorgsoppgaver i familier med HS. Resultatene viser at sykdommen påvirker handlingsmønsteret i familien. Pårørenderollen formes ved at familiemedlemmers funksjon og ansvar gradvis endres og påvirker det enkelte familiemedlems daglige liv og forholdet mellom familiemedlemmene. Pårørende opplever at det kan være vanskelig å håndtere omsorgsoppgaver og samtidig ivareta egne behov. Dette er særlig tydelig når barn og ungdommer får ansvar for omsorgsoppgaver som normalt vil være voksnes ansvar. Opplevelser

22 av tap og krevende atferdsendringer gjør familier sårbare for splittelse og sosial isolasjon. Pårørendes strategier for mestring utfordres etter hvert som sykdommen utvikler seg og behovet for omsorg øker. Pårørende opplever mangel på kunnskap om HS hos helsepersonell og koordinerte helsetjenester og sosial støtte. Pårørende ønsker anerkjennelse for sin kompetanse og å bli involvert i omsorgsarbeidet i et tett samarbeid med helsepersonell. Å anerkjenne pårørende sin kompetanse og skape gjensidig forståelse av rammer for omsorgsforløpet er en forutsetning for samarbeid. Tydelig fordeling av roller og ansvar er nødvendig for god samhandling. Det er viktig at helsepersonell i en tidlig fase etablerer et partnerskap med pårørende. Personalia: Merete Røthing, f Utdanna sjukepleiar med spesialisering innan psykiatri og rehabilitering. Mastergrad i helsefag, sjukepleievitskap frå UIB (2007). Arbeidet med doktorgraden er utført ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UIB, og Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF.

23 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Jan Håvard Frøyland SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering Plan for budsjettprosessen 2017 ARKIVSAK: STYRESAK: 038/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.5 Føringar i budsjettarbeidet Dei fire kjerneoppgåvene til spesialisthelsetenesta er: Pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forsking og opplæring av pasientar og pårørande (jf. 3-8 i spesialisthelsetenestelova). Følgjande dokument gir sentrale føringar for utvikling av spesialhelsetenesta og utarbeiding av budsjettet for 2017: Statsbudsjettet gir sentrale overordna føringar Nasjonal helse- og sjukehusplan Intensjonane i samhandlingsreforma vil fortsatt gi viktige føringar for omstilling, oppgåve- og funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta Helse 2020 (2030) - Helse Vest sitt overordna strategidokument Plandokumentet for Helse Vest og helseføretaka i årleg melding Styringsdokumenta til helseføretaka

24 Måla i Helse 2020 og i Helse Fonna sitt strategidokument er: Trygge og nære helsetenester Heilskapleg behandling og effektiv ressursbruk Ein framtidsretta kompetanseorganisasjon Desse satsingsområda, saman med overordna lokale og regionale føringar, skal ivaretakast i budsjettarbeidet. I tillegg skal lokale planverk i Helse Fonna leggjast til grunn for budsjettarbeidet. Budsjettmetode og prosess For å kunne tilby gode helsetenester innanfor gitte rammer må ein ha kontinuerlig fokus på å utvikle føretaket vidare. Dei siste åra har ein hatt fokus på bemanningsplanar og kor mange som skal være på jobb til ein kvar tid. For årets budsjettprosess vil ein i større grad enn tidligare år, legge bemanningsplanane opp etter variasjonar i aktivitet mellom veke dagar og gjennom året. Sidan personalkostnadane utgjer omlag 70 prosent av driftskostnadane i føretaket vil budsjettarbeidet fortsatt ha sterkt fokus mot dette området. Føretaket må optimalisere bruken av ressursane for å ta dei aukande kostnadane med kostnadskrevjande legemiddel, satsing innan IKT og oppretthalde investeringsevna. Samstundes må også budsjettarbeidet avstemme prognoserte endringar i aktivitet og andre behov som vert synleggjort innan den budsjettramma som føreligg. Budsjettprosessen for 2017 startar opp i juni og føretaket legg opp budsjettarbeidet etter budsjettkalender vist nedst i saka. Det er lagt til grunn at leiarar, tillitsvalde og verneombod skal vera med i prosessen. Der er fokus på forankring i organisasjonen for å skape eigarskap til budsjettet. I budsjettprosessen vil ein vurdere dei største risikoelementa som ligger i budsjettet pr. klinikk med innspel frå seksjonane. Gjennom desse vurderingane vil ein underveis i prosessen kunne ta ned mykje av den potensielle risikoen og få ein god oversikt over den resterande risikoen i det endelege budsjettet. Klinikkdirektøren er ansvarleg for å planlegge, forankre, koordinere og drive budsjettprosessen i sin klinikk. For at ein skal kunne nå vedtekne målsetjingar på føretaksnivå er det viktig at dei ansvarlege på det lågaste nivået i organisasjonen har eigarskap til budsjettet og dei endringane det fører til. Budsjettprosessen for 2017 må sjåast i samanheng med budsjettprosessen for langtidsbudsjett , og det rapporteringsregimet som er etablert i Helse Fonna i alle ledd. Langtidsbudsjettet og lærdom frå rapporteringsregimet er lagt til grunn for rammefordelingane mellom klinikkar. Føretaket har lagt opp til ein prosess med fleire budsjettversjonar som beskrive nedanfor i figur 1 med møtepunkt på direktørnivå.

25 Handsaminga av budsjettet i styret i Helse Fonna HF vil avhenge av når administrasjonen motteke endeleg budsjettramme frå Helse Vest, men administrerande direktør tek sikte på å leggje fram budsjettet for styret på styremøte i november Figuren nedanfor syner tidslinja for budsjettprosessen og milepelane som gjeld.

26 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Helga Stautland Onarheim SAKA GJELD: Oppfølging av styresak internrevisjon Helse Vest revisjon av bierverv. ARKIVSAK: 59/15 STYRESAK: 038/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt. 6 Oppsummering Internrevisjon av arbeidet med bierverv våren 2015, tilrådde 9 tiltak for oppfølging i føretaka i Helse Vest. Internrevisjonsrapporten og anbefalte tiltak for oppfølging vart handsama i styra i føretaka hausten Føretaka har etter dette innlemma tiltaka i sitt arbeid med bierverv. Sjå tabell med oversikt over tiltak og oppfølging i Helse Fonna HF, vedlegg 1. Fakta Våren 2015 vart det gjennomført internrevisjon av arbeidet med bierverv i føretaka i Helse Vest i samsvar med vedtatt revisjonsplan. Hovudkonklusjonen frå revisjonen var at Helse Vest har retningslinjer og system for praktisering av regelverk for bierverv, men at intensjonen om å ha eit system for registrering av bierverv som sikrar ei fullstendig, gjennomsiktig og lik behandling av bierverv ikkje var realisert. Internrevisjonen tilrådde 9 tiltak for oppfølging i føretaka.

27 Internrevisjonsrapporten og tilrådde tiltak for oppfølging i føretaka vart handsama i styret i Helse Vest RHF, sak 086/15 og i styra i føretaka i Helse Vest. Styret i Helse Fonna HF slutta seg til føreslått oppfølging av revisjon bierverv i sak Føretaket har etter dette innlemma tiltaka i sitt arbeid med bierverv. Kommentarar Oppfølging av tiltaka fram går av tabell i vedlegg 1. HR-området har i april 2016 sendt ut rapport til direktørar om registrerte bierverv ved alle einingar i klinikk/område, med spørsmål om dette gir eit rett bilde av status for bierverv. I tillegg ba vi direktørane om å gjere greie for om det er behov for tiltak for å følgje opp bierverv i eigne einingar. Direktørar skulle på bakgrunn av denne påminninga vurdere om det er behov for å følgje opp medarbeidarar, og om det er behov for bistand frå HR-området i arbeidet. Etter utsending av rapportar og påminning frå leiarar, har tal medarbeidarar som har meldt bierverv auka. Frå april til mai 2016 har tal medarbeidarar som har meldt bierverv i elektronisk verktøy for bierverv registrering auka frå 83 til 95. Samla tal melde bierverv har i same periode auka frå 116 til 131 bierverv. Kategorisering av bierverv N= 131: Andre helseføretak 10 Andre verksemder i Helse Vest 1 Verksemder med driftstilskott frå Helse Vest 6 Ikkje helseretta verksemder 13 Leverandør/legemiddelindustri 2 Offentlig/ privat ikkje helseretta verksemder 15 Primærhelsetenesta 14 Private ideelle/kommersielle helseretta verksemder 26 Privat legekontor med allmennpraksis 1 Universitet/ høgskule 11 Anna 32 Registreringar frå arbeidstakar i meldings- og sakshandsaming systemet gir ikkje eit godt nok grunnlag for kategorisering av bierverv i alle høve.

28 Konklusjon Innlemming av tiltaka 1 9 i rapporten frå internrevisjonen og styresak gir eit godt grunnlag for det vidare arbeidet med bierverv i føretaket. Oppfølging av tiltaka blir gjennomført etter oppsett plan. Vedlegg - Tabell med oversikt over tiltak og oppfølging av tiltaka i føretaket.

29 Vedlegg 1: Oppfølging av tiltak frå internrevisjon bierverv og styresak IR si tilråding AD si vurdering Tiltak Tidsfrist Ansvar 1. Gjennomføre systematiske Anbefalingane frå Vidareutvikle og bruke hjelpemiddel og rutinar for å HR-område risikovurderingar, og etablere rutinar for overvaking, registrering, vurdering, kontroll og oppfølging av retningsliner for praktisering av retningslinjer for bierverv og supplerande arbeidsforhold, som er tilpassa dei spesifikke utfordringane som knyter seg til bierverv. internrevisjonen er viktige og må bli følgt opp. Helseføretaka vil prioritere dei hovudpunkta frå revisjonsrapporten som er felles for helseføretaka i Helse Vest. sikre god sakshandsaming, oppfølging og kontroll for leiarar som skal handsame bierverv, tilpassa dei spesifikke utfordringane knytt til bierverv. Oppfølging: Rutinar er implementert og vert brukte i oppfølginga av bierverv. Eventuell endring i bierverv blir tema i samband med årleg medarbeidarsamtale. Kontinuerleg arbeid Alle leiarar Oppfølging: Spørsmål om bierverv er lagt inn i Kompetanseportalen sin modul for medarbeidarsamtale. Arbeidsavtalane er f.t. til revisjon, og ei av presiseringane er at den nye medarbeidaren vil underteikne på at vedkommande har gitt opplysningar om eventuelle bierverv. Bruke skjema for vurdering av bierverv.

30 Oppfølging: Skjema for vurdering av bierverv er lagt inn på informasjonssida om bierverv på intranett og i Personalhandboka. Blir minna om i årlig utsending av rapportar til leiarane i føretaket, samt i biervervkampanjar/oppslag om bierverv i medarbeidar- og leiarportalen Alle leiarar 2. Årleg legge fram for styra eit samla oversyn over bierverv i føretaka. 3. Vurdere å leggje godkjenning av bierverv til nivå 2 leiarar, eventuelt til biervervutvala. Må bli følgt opp. Godkjenning av bierverv bør følgje tilsvarande fullmaktstruktur som øvrig medarbeidaroppfølging i helseføretaket og ligge hos næraste leiar. Næraste leiar er den som best kan vurdere om type bierverv og omfang kan sameinast med arbeid i helseføretaket. Dersom biervervet reiser prinsipielle spørsmål kor leiar er i tvil, kan leiar vurdere saka i samråd med overordna leiar, eventuelt at dei kontaktar føretaket sine stabsavdelingar for råd i saka. Oversikt over bierverv vil inngå i ordinær driftsrapportering til styret. Oppfølging: Rapportar frå Agresso bierverv er sendt leiarane for oppfølging - april Presisere at fullmakt og ansvar for å handsame bierverv ligg hos nivå 2 leiar, og at nivå 2 leiar på same måte presiserer fullmakt og ansvar når nivå 2 leiar delegerer fullmakt vidare til nivå under seg. Oppfølging: Presiseringa er lagt på informasjonssida om bierverv på intranett, i Personalhandboka, og i fullmaktmatrise for leiarar. Juni kvart år HR-området HR-området og nivå 2 leiarar 4. Vurdere om det er Omfang er eit viktig Omfang av bierverv er tema i skjema for vurdering av Alle leiarar

31 nødvendig å gje klarare føringar til kva som er øvre grense for samla omfang av stillinga ved føretaket og biervervet. 5. Gjennomgå mandata for biervervutvala og vurdera om utvala bør få ansvar for overordna oppfølging av bierverv i føretaka, herunder gjennomføre analysar av typar og omfang av bierverv, vurdere risikoforhold, tiltak og prioriteringar i arbeidet med bierverv. 6. Utvikle rapporteringsfunksjonen i biervervsmodulen slik at vurderingstema når det gjeld bierverv. Det er likevel ikkje ei felles oppfatning i helseføretaka at omfang er eit problem. Det store fleirtal av biervervsaker er knytt til habilitet i henvisningspraksis og føretaket sitt omdømme. Søknader om bierverv må bli behandla konkret og individuelt og det vil vere utfordrande og lite hensiktsmessig med konkrete terskelverdiar for omfang. Biervervsutvala har hatt ei viktig rolle, mellom anna for avklaring av prinsipielle spørsmål knytt til gjennomgangen av bierverv etter oppdrag i føretaksprotokollen frå Dette er ikkje lengre naudsynt. Retningsliner og prosedyrar for bierverv blir drøfta med føretakstillitsvalde på dei etablerte arenaene for samarbeid. Leiarar kan pr. i dag få ut rapportar frå biervervsmodulen for eigne bierverv. Oppfølging: Skjema for vurdering av bierverv er lagt inn på informasjonssida om bierverv på intranett og i personalhandboka. Tema blir minna om i årlig utsending av rapportar til leiarane i føretaket, samt i biervervkampanjar/oppslag om bierverv i medarbeidar- og leiarportal. Retningsliner og prosedyrar for bierverv blir drøfta med føretakstillitsvalde på dei etablerte arenaene for samarbeid. Partssamarbeidet styrkast for å skape auka forståing og etterleving av retningslinene. Arbeidsgivar og føretakstillitsvalgte samarbeider om rådgjeving til leiarane og dei tilsette. Biervervsutvala blir lagt ned. Oppfølging: Bierverv er drøfta i møte med føretakstillitsvalde (FTV) 7. juni Nivå 2 leiarar har fått halvårleg rapport med oversikt over bierverv i eiga eining for klinikk/område. Biervervsutvalet er lagt ned HR-området april 2016 Alle leiarar

32 leiarar på alle nivå i organisasjonen kan ta ut rapportar som omfattar registreringar på alle underliggjande organisasjonsnivå. 7. Etablere rutinar for jamleg oppdatering av hjelpetabellane for bierverv, slik at endringar i kategoriar og eventuelle nye kategoriar blir fanga opp. medarbeidarar. Føretaka kan nytte tilgjengeleg rapporteringsfunksjon for samanfatning av halvårleg rapportering til nivå 2 leiarar. Må bli følgt opp. Oppfølging: Sjå over. Etablere rutinar for jamleg oppdatering av hjelpetabellane for bierverv, slik at endringar i kategoriar og eventuelle nye kategoriar blir fanga opp. Oppfølging: Hjelpetabellar/tabellar i Agresso bierverv blir oppdatert i regional samanheng. Juni kvart år HR-området HR-området 8. Etablere fleire samhandlingsarenaer mellom føretaka der tema knytt til bierverv blir handsama. 9. Setje krav til årleg evaluering av retningsliner og praksis knytt til bierverv. Ein må nytte allereie etablerte samhandlingsarenaer til temaet bierverv. Må bli følgt opp. Nytte allereie etablerte samhandlingsarenaer mellom føretaka til temaet bierverv. Oppfølging: Styresak i juni månad blir samordna mellom føretaka. Samarbeid om jamleg oppdatering av hjelpetabellar. Føretaket gjennomfører jamleg evaluering av retningsliner og praksis knytt til bierverv. Oppfølging: Utsending av rapportar og tilbakemelding frå leiarane i føretaket om behov for oppfølging og tiltak i eiga eining, blir oppsummert i god tid før styresak kvar juni månad. Sak i direktørmøte kvar juni månad. Halvårleg i personalog organisasjonsdirektørmøta. Juni kvart år HR-området

33 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Laila Nemeth SAKA GJELD: Bygg Haugesund 2020 ARKIVSAK: STYRESAK: 038/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt. 7 Orientering om mobilitetsplan og parkering Overordna teknisk program(otp) som blei utarbeida i konseptfasen tilhøyrande Bygg Hgsd 2020 bygger på nasjonale, regionale og lokale føringar knytt til blant anna parkering. Spesielt gjeld dette rapport for «Miljø- og klimatiltak innan bygg og eiendomsforvaltninga i spesialisthelsetenesta Prosjektrapport II 2012» med revisjonar, som er vedteken i styret i Helse Vest. Det er på bakgrunn av dette lagt følgjande føringar for parkering i overordna teknisk program (OTP): Ved tilrettelegging av parkering skal pasienter og pårørende som er avhengig av bil som transportmiddel prioriteres Parkeringsdekning for ansatte skal tilstrebes begrenset i henhold til miljøkrav om redusert klimagassutslipp. Det skal være et tilstrekkelig antall merkede HC-plasser ved de mest sentrale inngangene. Inn- og utkjøring til parkeringsareal må ikke øke risiko for kryssende trafikk og/eller fotgjengerskader i forhold til offentlig transport og ambulansetrafikk. Parkering for ansatte må tilrettelegges på en slik måte at den blir tildelt etter behovsvurdering, og at en tilrettelegger for «grønne» transportalternativ. Det skal etableres låsbart og overdekket sykkelparkerings areal nær hovedinngang og hensiktsmessig plassert sykkelparkering for tilsette Det skal etableres garderobeforhold som møter økt behov for sykkeltransport for ansatte

34 I samband med planlegging av ombygging av Haugesund sjukehus skal det utarbeidas ein reguleringsplan for sjukehustomta. Det er og krav til utarbeiding av ein mobilitetsplan i samband med dette arbeidet. Føremålet med ein mobilitetsplan kan defineras som «å fremme innsats som blir gjort for å tilby byggets brukarar fleire reisealternativ, for å unngå at brukarane blir avhengige av reisemåter med størst miljøbelastning» (BREEAM NOR). Mobilitetsplanlegging handlar om organisatoriske og enkle fysiske tiltak for å avgrense bilbruken for å påverke holdningar og reiseåtferd. Som ein del av arbeidet med mobilitetsplan er det gjennomført ein reisevaneundersøking (RVU) for sjukehuset som er ein del av grunnlaget for mobilitetsplanen for framtidig transport til og frå sjukehuset. Her vert presentert nokre hovudfunn frå reisevaneundersøkinga: 61% av dei tilsette (49 % om sommaren) køyrer bil til jobb ved Haugesund sjukehus Mange tilsette har kort reiseveg til sjukehuset. 40 % oppgjer at dei bor mindre enn 5 km frå sjukehuset og ca. 66 % har 10 km eller kortare til jobb. 40 % av dei som bor mindre enn 4 km køyrer bil til jobb/bilpassasjer,28 % går,29 % syklar. Når avstanden er mellom 5 og 10 km er det 80 % som køyrer bil/bilpassasjer, 9 % tar buss og 10 % syklar. 60% av dei tilsette har mindre enn 0,5 km til næraste busstopp 50% brukar min med buss, 29 % har aldri tatt buss til jobb. Dei som køyrer bil, forklarer valet av transportmiddel med at det er raskaste og enklaste løysing, at det er manglande kollektivtilbod ved bustad, og at dei er avhengige av å køyre familie. Eit fleirtal av dei tilsette er positive til å køyre mindre bil til jobb (63 %). Berre 15 % seier at dei er negative til å køyre mindre bil til jobb. 22 % er verken for eller imot Punkta ovanfor syner at det ligger godt til rette for å endre dagens reisevaner til meir miljøvennlege transportformer. For å få til ein nødvendig endring i reisevaner må det fokusurast på holdningar og bevisstgjering, samstundes som det må gjerast enklare å velje eit miljøvennleg alternativ. Organisasjonsutviklingsprosessar blei starta opp vinteren 2016 som ein del av konseptfasen, mellom anna «prosjektgruppe OU parkering». Dei har levert sin rapport frå arbeidet. Det har vært ei brei samansett gruppe med representantar frå dei tilsette, verneombod, tillitsvalde, brukarrepresentant, HR og kommunikasjonseininga. Gruppa har i sin rapport anbefalt fleire tiltak på kort og lengre sikt, som vil sikre at føringane knytt til parkering vil kunne oppfyllast. Nedanfor er ei oppsummering av dei tiltaka som er anbefalt:

35 Omfordeling av parkeringsplassar frå tilsette til pasientar og besøkande ved at heile parkeringshuset i nord vert reservert pasientar og besøkande allereie i Dette vil saman med tilgjengelege plassar for bevegelses hemma framfor hovudinngang dekke behovet lagt i mobilitetsanalysen fram til Det må sikras god informasjon om tiltaket til dei tilsette og ein forutsigbar prosess. Det er lagt forslag om resten av parkeringskabalen (vakthavande, ambulant, eksterne, taxi med fleire) Auke i talet på sykkelparkeringsplassar til nivå med behov lagt i mobilitetsanalyse. Helse Fonna gjennomfører ei motivasjonskampanje for å auke talet på gåande /syklande. Prosjektgruppa har utarbeida nokre historier som syner fordeler for Helse- Økonomi-Miljø dersom en vel meir gange/sykkel/buss som ein kan nytta i kampanjen. Kampanjen bør gjelde for heile Helse Fonna Helse Fonna forhandlar fram gunstige prisar for Helse Fonna tilsette på syklar, regntøy, treningstøy, joggesko mm. Tiltaket bør omfatte heile Helse Fonna Helse Fonna går i dialog med Kolumbus for å få billigare busskort til dei tilsette som bor utanfor nærsonen Helse Fonna sikrar at busstilbodet i distriktet vert gjort kjent for dei tilsette. Helse Fonna sikrar at samkjøringsapp,sykkelapp og bussapp vert gjort kjent for dei tilsette og tilrettelegg for enkel oppstart. Helse Fonna arrangerer sykkeldagar og konkurransar som stimulerer til auka sykling. Tiltaket bør gjelde heile Helse Fonna Det bør bli vurdert tilbod om leiesykkel frå sentrale parkeringsplassar ved overgangar til nærsona Dei nye garderobefasilitetane i nybygg vert tilrettelagd for dei som går og syklar. Dette omfattar tilstrekkeleg dusj og garderobar samt tørkeskap for vått tøy. Det vert innført behovskriterier for parkeringskort ved Haugesund sjukehus/bup. Gruppa anbefaler at desse vert innført frå januar 2017 Prisen for parkeringskort ved Haugesund sjukehus/bup vert auka til 350 kr pr måned. Gruppa anbefaler at dette vert innført frå januar Gruppa anbefaler ei evaluering av effekt av dei ulike tiltaka etter eit år. Behovskriterier: Helse Fonna har i dag ingen kriterier ved tildeling av parkeringskort ved Haugesund sjukehus. Gruppa har sett på praksis ved andre helseføretak, og ser at det ved for eksempel Helse Stavanger og Helse Bergen er innført strenge kriterier for tildeling av parkeringskort. Gruppa anbefaler at følgjande behovskriterier vert lagt til grunn ved tildeling av parkeringskort ved Haugesund sjukehus/bup: 1. Medarbeidere med legeerklæring om behov for å kjøre bil til jobb.

36 2. Medarbeidere med barn som er 8 år eller yngre (gjelder ut det kalenderåret barnet fyller 8 år). 3. Medarbeidere som bor utenfor bynær sone (se kart) som ikke har tilpasset kollektivtransport til arbeidstid eller har over 30 min reisetid med kollektiv transport. 4. Kjøp av parkeringskort er likevel ingen garanti for ledig parkeringsplass. Prosjektgruppa sin rapport vart gjennomgått i styringsgruppa 08.juni 2016,og administrerande direktør ynskjer å følgje opp prosjektgruppa si anbefaling om å resevere heile parkeringshus i nord til pasientar og besøkande hausten Administrerande direktør har difor gått i dialog og drøfting med foretakstillitsvalde, hovudverneombod og informert AMU om dette. Tiltaket vil bli iverksett frå Det vil verta utarbeidda ein plan for iverksetting av dei andre tiltaka i rapporten.

37 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Haldis Lier SAKA GJELD: Status prosjekt for Stord og Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan( ) ARKIVSAK: STYRESAK: 038/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt. 8 Stord sjukehus: 30.mai var det siste møtet i prosjektet som skal kome med tilrådingar for utviklinga ved Stord sjukehuset, i lys av den nasjonale helse og sjukehusplanen. Prosjektet skal no sluttføre arbeidet med dei endelege tilrådingane. Prosjektet legg før sommaren fram rapport og anbefalingar for prosjekteigarane, dei administrerande direktørane i Helse Fonna og Helse Vest. Prosjektrapporten skal også leggast fram for styret i Helse Fonna og styret i Helse Vest. Prosjektet skal gi ei innstilling i fire punkt, Stord som akuttsjukehus, sjukehus i nettverk, stadleg leiing og forbetringspotensiale. Når det gjeld Stord som akuttsjukehus, har dette skapt stor debatt. Prosjektgruppa vil tilrå å halde fram med tilbodet. Det same gjeld spørsmålet om stadleg leiing. Prosjektgruppa peiker likevel på at ein må arbeide vidare med organisering og samarbeid mellom sjukehusa i føretaket og mellom sjukehus og kommunane. Odda sjukehus: 31. mai sa prosjektgruppa seg einig i å utvide prosjektet som skal kome med tilrådingar for utviklinga ved Odda sjukehuset. Denne utvidinga inneber at det blir meir tid til utgreiing og diskusjon knytt til det samla tilbodet ved sjukehuset og fleire skal delta i arbeidet (to deltakarar frå Odda sjukehus, ein frå prehospital teneste, i tillegg til arbeidsgrupper i kommunane og føretaket). Denne utvidinga av prosjektet er gjort i samråd med prosjekteigarane. Prosjektet ynskjer blant anna å kome med tilrådingar når det gjeld modellar for å betre samhandlinga med kommunane. Denne samhandlinga er ein føresetnad for sjukehustilbodet i eit område med eit

38 mindre befolkningsgrunnlag. Vidare vil prosjektgruppa utgreie akuttfunksjonar, samarbeid, organisering og rekrutteringsutfordringar. Mandatet til prosjektet blir no justert og møteplan for hausten sett opp.

39

40 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Forslag til mandat samarbeid kommunar og Helse Fonna ARKIVSAK: STYRESAK: 038/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt. 9 Arbeidsgruppe samhandling kommunar Helse Fonna Det er i dag to KAD-senger (kommunale akutte døgnplassar) lokalisert ved Odda sjukehus som ein del av eit samarbeid mellom kommunane Jondal, Ullensvang og Odda. Alle kommunar i landet er gjennom samhandlingsreforma pålagt å opprette denne form for helsetilbod til innbuarane. I møte mellom varaordførar i Jondal kommune, ordførar i Ullensvang herad, ordførar i Odda kommune og administrerande direktør i Helse Fonna den var det semje om å forlenge den eksisterande avtalen om drift av interkommunale KAD-senger ved Odda sjukehus inntil vidare. I møtet mellom partane blei det òg semje om å opprette ei arbeidsgruppe med representantar frå dei tre kommunane og Helse Fonna for å vurdere utviklingsmoglegheiter og synergiar innan legevaktssamarbeid og drift av dei kommunale KAD-sengene i Odda. Mandat for arbeidsgruppa Arbeidsgruppa skal drøfte moglegheiter for å utnytte KAD-sengene betre og kome med forslag til vidare driftsform. Arbeidsgruppa skal vurdere lokalisering av interkommunal legevakt og eventuelt legesenter ved Odda sjukehus eller sjukeheimen i Odda og kome med forslag til vidare driftsform.

41 Det må for begge områda vurderast konsekvensar for sjukehusdrift, andre leietakarar, tilgang for pasientar, tilgang for ambulanse og løysningar for parkering. Vurderingane må grunngjevast med bakgrunn i gjeldande Lov og forskrift, nasjonale og regionale føringar som samhandlingsreforma, akuttmeldinga, nasjonal helse- og sjukehusplan og utgreiingar som følgje av denne. I vurderingane skal omsynet til pasienten stå i sentrum. Pasienttryggleik, arbeidsmiljø, kvalitet og kompetanse må ivaretakast i endeleg forslag frå arbeidsgruppa. Vidare skal samarbeid om pasientbehandling i kommune og helseføretak innan somatiske helsetenester, psykisk helsevern og rus vektleggjast i arbeidet. Arbeidet skal ferdigstillast innan Tilrådingar frå prosjektet og eventuelle endringar i samarbeidsavtalar skal handsamast politisk i kommunane og av styret i Helse Fonna HF. Forslag til samansetjing av styringsgruppe Rådmann i Jondal kommune Rådmann i Ullensvang herad Rådmann i Odda kommune Adm. dir. i Helse Fonna Forslag til samansetjing av arbeidsgruppe 2 representantar frå Jondal kommune 2 representantar frå Ullensvang herad 2 representantar frå Odda kommune Tillitsvald frå Den norske legeforening frå kommunane Seksjonsleiar somatikk ved Odda sjukehus Seksjonsleiar internservice ved Odda sjukehus Tillitsvald frå Helse Fonna Representant frå vernetenesta i Helse Fonna

42 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Rapport frå verksemda ARKIVSAK: STYRESAK: 039/16 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF tar rapport frå verksemda til etterretning.

43 Rapport frå verksemda mai 2016

44 Innhald 1 Økonomisk resultat Økonomisk resultat Inntekter Kostnader Investeringar Likviditet Behandlingsaktivitet og -kvalitet Aktivitet Kvalitet Ventetid Fristbrot Epikrise Utskrivningsklare pasientar Korridorpasientar Medarbeidar Bemanning (Månadsverk, overtid og meirarbeid) Månadsverk Overtid og meirarbeid Sjukefråvær Sjukefråvær fordelt på klinikkar/område og kort- og langtidsfråvær Deltid Juridisk og korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent HMS

45 Denne Periode ((Flere elementer)) Hittil i år Hele Året Resultat-Avvik-rapporten Regnskap Budsjett Avvik budsjett Regnskap Budsjett Avvik budsjett Budsjett Siste låste prognose Basisramme Kvalitetsbasert finansiering ISF egne pasienter ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykeh Gjestepasienter Polikliniske inntekter Utskrivningsklare pasienter Øremerkede tilskudd "Raskere tilbake" Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige tjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft Fast lønn Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr. arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Ordinært resultat Ekstraord inntekter Ekstraord kostnader Skattekostnad (Års)resultat Herav økte pensjonskostnader utover forutsetninger i Prop Resultat justert for økte pensjonskostnader

46 1 Økonomisk resultat 1.1 Økonomisk resultat Korrigert resultat for perioden syner eit overskot på 3,196 MNOK mot eit budsjettert overskot på 3,333 MNOK. Dette gir eit negativt budsjettavvik på 0,137 MNOK. Akkumulert er det økonomiske korrigerte resultatet på 13,472 MNOK, mot budsjettert overskot på 16,665 MNOK, som igjen gjev eit negativt budsjettavvik på 3,193 MNOK. 1.2 Inntekter Inntektene totalt denne månaden viser eit positvit avvik på 5,887 MNOK. Inntektene frå den aktivitetsbaserte aktiviteten (ISF og poliklinikk) viser for perioden eit samla positivt avvik på 3,037 MNOK. Inntekter knyttet til kostnadskrevende legemidler viser denne måneden eit positivt avvik på 0,379 MNOK. Sjukepengeprosjektet raskare tilbake viser eit negativt avvik på 0,071 MNOK denne perioden. Utskrivingsklare pasientar bidrar også negativt med 0,122 MNOK. Andre øyremerka tilskot og andre driftsinntekter viser eit positivt avvik på 2,889 MNOK. I positiv retning bidrar tilskot knyta til finansiering av prosjekter der Helse Fonna deltar.

47 1.3 Kostnader Varekostnader Rekneskapen for månaden syner at kostnadane til kjøp av varer og tenester gir eit samla budsjettmessig negativt avvik på 4,562 MNOK. Varekostnadene knyta til vår eigen aktivitet viser eit negativt avvik på 2,516 MNOK. Kjøp av offentlige helsetjenester viser denne månaden eit negativt avvik på 2,441 MNOK, som skyldes gjestepasienter somatikk, og kjøp av private helsetjenester viser positivt avvik på 0,394 MNOK. Personalkostnadar Personalkostnadane inkl. innleige av personell frå byrå viser denne månaden eit negativt avvik på 2,740 MNOK. Avviket skyldes overtid og ekstrahjelp, og innleie fra byrå. Andre driftskostnadar Andre driftskostnadar viser denne månaden samla sett eit positivt avvik på 0,953 MNOK. Finans Rekneskapen syner eit positivt budsjettavvik på 0,325 MNOK for perioden. Sysselsettingsmidlar Helse Vest har tildelt Helse Fonna HF 28,2 millionar kroner av dei statlige sysselsettingsmidlane på 190 millionar kroner. Desse midlane skal nyttast til vedlikehaldstiltak. Sysselsettingsmidlane er fordelt på fleire tiltak. Dei viktigaste tiltaka er som følgjer: Stord sjukehus - fasade sjukehusbygg, herunder vindu, murfasade og tak. I tillegg skal ein utbetre lekkasje i atrium og rive skorstein på teknisk bygg. Skorsteinen har vore verna, men Riksantikvaren har no godkjent riving. Haugesund sjukehus renovering og maling av leilegheitene i Vinjesgt 12/14, skifte av tak samt utvendig maling Gamle vaskeriet, renovering av kirurgisk poliklinikk, etablering av BIM modell, rehabilitering fasade G-blokk Hgsd samt ferdigstilla forvaltning, drift og vedlikehalds (FDV) dokumentasjon for prosjekt gjennomført i perioden Valen sjukehus skifte vindu, male og utbetre tak på Søsterheimen. Odda sjukehus utbetring av lekkasje i kulvert mellom sjukehusbygget og sjukeheimen. Tiltaket ved Odda sjukehus er ferdigstilt. 5

48 Arbeidet med å renovere dei 6 første leilegheitene i Vinjesgt ble ferdigstilt ultimo mai. Ein har til hensikt å utløysa opsjon på renovering av ytterlegare 6 leilegheiter med oppstart i september og ferdigstilling før årsskiftet. Utvendig maling av Vinjesgt 12 og 14 er satt i bestilling og skal gjennomførast i perioden juni august Ein har også prosjektert utbetring/skifte av tak på Gamle vaskeriet samt maling av bygget. I følgje planen skal oppdraget kunngjerast på DOFFIN primo juni Målsetjinga var å kunngjøre dette oppdraget tidligare, men ein har blitt forsinka som følgje av manglande prosjekteringskapasitet hos rådgjevande ingeniør (rammeavtale). Det er også planlagt rehabilitering av fasade på G-blokk Hgsd sjukehus. Tiltaket ble ferdig prosjektert primo mai 2016 og kunngjort på DOFFIN. Tilbod er motteke og evalueringsarbeidet er påbyrja. Forhandlingar skal i følgje planen gjennomførast medio juni Det er god framdrift i arbeidet med å ferdigstilla forvaltning, drift og vedlikehaldsdokumentasjon. I følgje planen skal tiltaket ferdigstillast september Når det gjelde etablering av BIM modell ble arbeidet påbyrja av OEC AS i april og har tilfredsstillande framdrift. Primo juni 2016 ble det inngått kontrakt på skifte av vindu samt utbetring av betongfasade ved Stord sjukehus. Ein hadde også som målsetjing å skifte av tak, men ved tilbodsfristen forelå det ingen tilbod. Etter ein nærmare vurdering har ein valt å utsetja taktekkinga til 2017 og ein vil heller vurdere å løyse ut opsjon på skifte av fleire vindu og ytterlegare betongutbetring. Arbeidet med å utbetring av vasslekkasje i atriet ved Stord sjukehus er påbyrja og mykje av arbeidet er allereie gjennomført. I tillegg har ein kome godt i gong med planlegging av riving av skorsteinen ved Stord sjukehus. For fasade prosjektet på Stord er det engasjert ekstern byggeleiar. Det er inngått avtale med lokal entreprenør om skifte av omkring 55 vindu på Søsterheimen Valen samt utvendig maling. I følgje planen skal arbeidet med å skifta vinduga påbyrgjast ultimo juni Målsetjinga er å gjennomføre alle tiltaka i løpet av Investeringar Pr mai månad synar rekneskapen at det er gjennomført investeringar for totalt 22,466 MNOK. Det utgjer 21,6 % av samla budsjettet. Planlagde investeringar for 2016 ligg etter plan. Administrerande direktør tilrår å redusere prognosen for investeringar i Det er føretatt ein gjennomgang kor ein tilrår at ein reduserer med 10 millionar kronar i investeringar i

49 Startstidspunktet for Forprosjekt ByggHaugesund2020 er framskynda i høve til plan. Det fører til at ein større del av kostnadane til forprosjektet må takast i 2016 i staden for 2017, noko administrerande direktør gjorde greie for i sak 30/16 den (administrerande direktør si orientering). Administrerande direktør vil avklare om kostnadane til forprosjektet kan førast som investering i dialog med eigar. Investeringar i bygg 1 Brannsikring Brannsikring Odda sjukehus Det vil bli gjennomført arbeid i korridor til operasjonssalar i sommar. Det er inngått avtale med entreprenørar og brukar er orientert. Brukar har satt tiltak slik at dette kan gjennomførast. Arbeid med utskifting til godkjent brannglass er nær føreståande. Brannsikring Stord sjukehus Dører er satt i bestilling, utføres i nær framtid. 2 - Mindre bygningsmessige ombyggingar Det er avsett investeringsmidlar til å skifte ut vindu på Gamle Føden Stord sjukehus. Det er innhenta priser for nye vindauger. 3 - Reinvestering i bygningar Det er sett av budsjettmidlar til renovering av kjøkkenlokala ved Haugesund sjukehus. Målsetjinga er blant anna å skifte ut vinduga, innvendig rehabilitering samt skifte av gryter. Første trinn er skifte av vinduga, og dette oppdraget ble kunngjort på DOFFIN ultimo mai De to øvrige oppdraga vil bli kunngjort i juni Det er også sett av budsjettmidlar til å totalrenovere to anretningskjøkken ved Valen sjukehus. Arbeidet med å prosjektere løysinga er påbyrja og planen er å renovera kjøkkenet på Post C (Nye Valemon) i juni og kjøkkenet på Post I (Nye Hordabu) i september. I opphavleg budsjett var det avsett midlar til å renovere ytterlegare leilegheiter i Vinjesgt 12/14. Dette tiltaket utgår i 2016 som følgje av at ein har valt å omprioritere det meste av midlane til anna formål dei resterande midlane er nytta til utskifting av inventar til dei leilegheitene som er renovert ved bruk av sysselsetjingsmidlar. 4 - Ombyggingar MTU installasjonar Arbeidet med å leggje til rette for nytt mammografiapparat i Haugesund er ferdigstilt. 7

50 Ultimo 2015 ble det inngått ein avtale om kjøp av nye autoklaver til Haugesund sjukehus. Desse autoklavane skal erstatte eksisterande autoklaver ved sterilsentralen. Det er naudsynt å gjennomføre eit større ombyggingsarbeide i sterilsentralen i samband med utskifting av autoklavane. Oppdraget skal gjennomførast i perioden juni august Dette for at ein skal kunne halde delvis drift (50%) av anlegget i den lågfrekvente perioden. Oppdraget har vore kunngjort på DOFFIN og kontrakt ble inngått ultimo mai Helse miljø og sikkerheit Ingen tiltak påbyrja. Investeringar i tekniske anlegg 1 Reinvesteringar i tekniske anlegg Oppdraget knytt til utskifting av ventilasjonsaggregat i M og V Blokk Hgsd ble kunngjort på DOFFIN i mai 2016 og tilbodsfristen er sett til medio juni Arbeidet med å oppgradere/rehabilitere eksisterande SD anlegg ved Haugesund sjukehus vidareførast i Prosjekt kjøl/frys Stord sjukehus har god framdrift, og skal i følgje framdriftsplanen ferdigstillast medio juni Prosjekt spisslast trinn 2 kjøling omfattar utviding av eksisterande kjøleanlegg i M-blokk. Kjøleutstyret ble sett i drift i mars Det er sett av budsjettmidlar for å løyse ut opsjon på 3 stk akkumulatortankar. Opsjonen ble løyst ut medio mai med planlagt ferdigstilling ultimo juli Andre investeringar anskaffingar 1 - Ambulansekjøretøy og administrative kjøretøy Føretaket har sett i bestilling fire nye ambulansekjøretøy. To av ambulansekjøretøya ble levert og sett i drift i mai mens dei to siste skal leverast primo juni. Det er også levert tre administrativ kjøretøy som er sett i ordinær drift. I tillegg er det sett i bestilling ytterlegare eit administrativt kjøretøy. Fleire administrative kjøretøy vil bli vurdert sett i bestilling i tida framover. 2 Anna utstyr Det er sett i bestilling eit tal barnesenger ytterlegare senger (pasientsenger) vil bli satt i bestilling i tida framover. MTU investeringar 8

51 Av ramma for 2016 på 45 millionar kroner er det bestilt medisinsk teknisk utstyr for 21,377 millionar kroner. 11,414 millionar kroner av dette er ferdig levert og dermed bokført som investeringar. 1.5 Likviditet Likviditetsoversikten ved utgangen av månaden viser ein disponibel likviditet på 522,075 MNOK, noko som er ei forverring på 25,072 MNOK i forhold til forrige månad. Prognosen for 2016 viser ein gjennomsnittleg disponibel likviditet på 494,801 MNOK. Dette er 85,940 MNOK høgare enn i

52 2 Behandlingsaktivitet og -kvalitet 2.1 Aktivitet DRG-poeng Somatikk Tal på sjukehusopphald Somatikk 10

53 Dagbehandling Somatikk Polikliniske konsultasjonar Somatikk 11

54 Tal på sjukehusopphald VOP Polikliniske konsultasjonar VOP 12

55 Tal på sjukehusopphald BUP Polikliniske konsultasjonar BUP 13

56 2.2 Kvalitet Administrerande direktør si vurdering. Det var 8 ventande pasientar med fristbrot i perioden. Totalt var det 27 pasientar (ventande og behandla) med fristbrot (0 prosent, ventande og behandla). Det var ingen fristbrot for ventande pasientar innan psykisk helsevern. Føretaket er på god veg til å rydde vekk alle fristbrot òg for somatikken. Ventetida for alle behandla pasientar var i perioden 58 dagar, noko som er innanfor målkravet på 65 dagar. I styringsdokumentet for 2016 har eigar krevd at ventetida innan vaksenpsykiatrien skal vere under 45 dagar, innan barne- og ungdomspsykiatrien under 40 dagar og innan rusfeltet under 40 dagar. For vaksepsykiatrien og rusområdet er føretaket innanfor målkravet. Sju pasientar på ventelistene i heile føretaket har venta meir enn eitt år. Fire av fem epikriser blei sendt innan fristen. Talet på korridorpasientar var 3,0 prosent i perioden (223 av 7425 sengedøgn). Det er framleis for mange koridorpasientar. Administrerande direktør og klinikkdirektørar følgjer tiltaka tett og vurderer løypande å sette inn fleire virkemiddel. Det er tilsett ein ny medisinsk koordinator i akuttmottak og det er starta eit prosjekt for å kunne ferdigbehandle enda fleire pasienter i mottaket slik at dei ikkje trnger å leggjast i seng. 29 pasientar som var ferdig behandla låg i snitt tre dagar på sjukehuset før dei reiste heim, eller til institusjonsplass. Talet på pasientar og liggetid har gått ned frå førre månad. 14

57 2.2.1 Ventetid Ventetid for behandla Alle Ventetid for behandla Somatikk 15

58 Ventetid for behandla VOP Ventetid for behandla Rus 16

59 Ventetid for behandla BUP Ventetid for ventande Alle 17

60 Ventetid for ventande Somatikk Ventetid for ventande VOP 18

61 Ventetid for ventande Rus Ventetid for ventande BUP 19

62 Ventetidskategoriar 20

63 2.2.2 Fristbrot Fristbrot Alle Fristbrot Somatikk 21

64 Fristbrot VOP Fristbrot Rus 22

65 Fristbrot BUP 23

66 2.2.3 Epikrise Epikrisetid Fonna Epikrisetid Kir 24

67 Epikrisetid Med Epikrisetid PH 25

68 Epikrisetid Stord 3 Utskrivningsklare pasientar Tal på utskrivingsklare pasientar i mai månad var det lågaste så langt i år. 29 pasientar låg tilsaman 87 døgn etter at det var melde utskrivingsklare frå sjukehusa i føretaket. Det er framleis Stord kommune som har den største utfordringa med utskrivingsklare pasientar, og kommunen hadde 43 utskrivingsklare døgn i mai. Det er allikevel ei monaleg betring frå april månad der talet på utskrivingsklare døgn var av kommunane hadde ikkje utskrivingsklaret pasientar i mai. Utskrivningsklare pasientar 26

69 Antall liggedøgn for utskrivningsklare pasientar 4 Korridorpasientar Korridorpasientar 27

70 5 Medarbeidar Tal frå styringsportalen per 7. juni Bemanning (Månadsverk, overtid og meirarbeid) Månadsverk Brutto månadsverk og netto månadsverk Helse Fonna HF Månadsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Brutto månadsverk Brutto månadsverk Netto månadsverk Netto månadsverk Overtid og meirarbeid Overtid og merabeid i timer siste 13 månader Helse Fonna HF mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 Overtid og utrykning i timar Lineær (Overtid og utrykning i timar) Meirarbeid i timar Lineær (Meirarbeid i timar) 28

71 5.2 Sjukefråvær Utvikling sjukefråvær Helse Fonna HF 8,5 8,5 8,0 8,0 Fråværprosent 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 6,6 7,3 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 Gjennomsnittleg fraværprosent 3,5 3,5 3,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 3,0 sjukefråvær 2016 Sjukefråvær 2015 Måltal sjukefråvær Gjennomsnittleg sjukefråvær 2016 Gjennomsnittleg sjukefråvær 2015 Utviking sjukemeldt fråvær Helse Fonna HF 7,0 7,0 6,5 6,5 Fråværprosent 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 5,8 6,0 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 Gjennomsnittleg fråværprosent 3,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 3,0 Sjukemeldt fråvær 2016 Sjukemeldt fråvær 2015 Måltal sjukemeldt fråvær Gjennomsnittleg sjukemeldt fråvær 2016 Gjennomsnittleg sjukemeldt fråvær

72 5.2.1 Sjukefråvær fordelt på klinikkar/område og kort- og langtidsfråvær Sjukefråvær % 2016(mai månad) Korttid (1-16 dg) Langtid (17 dg +) Sjukefråvær % 2015(mai månad) Korttid (1-16 dg) Langtid (17 dg +) Helse Fonna HF 6,6 2,8 3,8 6,4 3,0 3,4 Føretaksleiinga/Fag og føretaksutvikling 6,2 1,2 5,0 1,7 0,6 1,1 Økonomi området 9,0 3,7 5,3 11,9 6,1 5,8 HR området 3,3 2,5 0,8 4,7 1,3 3,4 Medisinsk klinikk 6,2 2,7 3,5 5,6 2,8 2,8 Kirurgisk klinikk 4,8 2,0 2,8 3,9 1,7 2,2 Klinikk for psykisk helsevern 6,7 3,6 3,1 6,7 3,7 3,0 Klinikk somatikk Stord 6,8 2,8 4,0 8,0 2,8 5,2 Kl. for medisinsk service og beredskap 6,4 1,8 4,6 7,0 2,9 4,1 Intern service området 11,7 4,7 7,0 10,2 5,5 4,7 5.3 Deltid Juridisk og korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent 91,0 % 90,0 % 89,0 % 88,0 % 87,0 % 86,0 % 85,0 % 84,0 % 83,0 % 82,0 % 81,0 % Juridisk og korrigert stillingsprosent Helse Fonna HF 90,1 % 90,0 % 89,5 % 89,5 % 89,7 % 89,7 % 89,8 % 89,7 % 89,7 % 89,7 % 89,6 % 89,6 % 86,9 % 87,1 % 86,4 % 86,3 % 85,8 % 85,8 % 86,0 % 86,1 % 86,2 % 86,2 % 86,2 % 86,2 % 86,0 % 86,1 % 86,2 % 86,1 % apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 korrigert gjennomsnittlig stillingsprosent for tilsette i fast stilling - sp og Agresso Juridisk gjennomsnittleg stillingsprosent for tilsette i fast stilling - Agresso Måltal gjennomsnittleg stillingsstørrelse (87,7%) Måltal 20% reduksjon i differansen 100% og korrigert gjennomsnittleg stillingsprosen (89,3%) Endring i tal «korrigert stillingsprosent» frå april månad har samanheng med oppgradering av «Heiltidsmodul». Ved oppgradering er det gjort ein gjennomgang og kvalitetsikring av tidlegare registreringar i gamal løysing, og ein har fjerna feil registeringar, dublikatar etc. Dette gjer utslag i tal frå april månad. 30

73 5.4 HMS Månadleg rapportering I mai 2016 var det meldt 296 saker til meldesystemet Synergi. Pr. mai er 40% av sakene pasientretta og 10 % HMS/ tilsettskadar. Uønska hendingar Helse Fonna pr. mai 2016 Tabell 1: Uønska hendingar i Helse Fonna pr. mnd. i Alle registrerte saker. 31

74 Uønska hendingar Helse Fonna pr. mai 2016 sakstype Uønska hendingar Helse Fonna pr mai 2016 Tal Registrerte hendingar %-del av totalt registrerte hendingar Sakstype UH med konsekvens - Pasientrelatert ,8 % UH med konsekvens - HMS/Ansattskade 81 4,5 % UH med konsekvens - Driftsrelatert 135 7,5 % UH med konsekvens - IKT/Informasjonssikkerhet 8 0,4 % UH uten konsekvens - Pasientrelatert ,1 % UH uten konsekvens - HMS/Ansattskade 96 5,4 % UH uten konsekvens - Driftsrelatert ,9 % UH uten konsekvens - IKT/Informasjonssikkerhet 17 0,9 % Forbedringsområder ,3 % Frekvente hendelser 2 0,1 % Klager / NPE - Klagesaker skriftlig/muntlig 38 2,1 % Tabell 2: Prosentvis fordeling av uønska hendingar pr mai Når sakene er ferdig handsama, er dei påførd hendingstype. Dei uønska hendingane som gjeld HMS/tilsetteskadar i mai og som er påførd hendingstype, fordeler seg slik: Sum av tal registreringar UH med konsekvens - HMS/Ansattskade 9 Ansattskade - Forflytning/løft - skyv/dra - Av pasient 1 Ansattskade - Klemt/fanget - Maskiner 2 Ansattskade - Trussel om vold/verbal sjikane 1 Ansattskade - Voldsskade - Slag 2 HMS - Kjemikalier - Eksponering - Farlig støv/røyk/gass/damp 1 HMS - Smitte/Biologiske faktorer - Prosedyre/retningslinje/rutine 1 HMS - Smitte/Biologiske faktorer - Stikkende/skjærende utstyr 1 UH uten konsekvens - HMS/Ansattskade 6 Ansattskade - Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient 1 Ansattskade - Voldsskade - Kasting av gjenstand 1 HMS - Brannvern - Annet 2 HMS - Organisatorisk arbeidsmiljø - Oppgavefordeling ift ressurser 1 HMS - Psykososialt arbeidsmiljø 1 Totalsum 15 Tabell 3: HMS/tilsetteskadar i mai 2016, fordelt etter hendingstype. Merk at kvart område vert summert oppover i Synergi. 32

75 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Årleg gjennomgang av styrande dokumenter for Helse Fonna HF ARKIVSAK: STYRESAK: 040/16 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret er kjend med og tar til etterretning følgjande dokument: a. Vedtekter for Helse Fonna HF, sist endra i føretaksmøte 20.februar 2014 b. Instruks for styret i Helse Fonna HF c. Instruks for administrerande direktør i Helse Fonna HF d. Etiske retningslinjer for Helse Vest

76 Oppsummering Bakgrunn for saka Styret i Helse Vest RHF etablerte i 2013 ein praksis med å få seg førelagt styrande dokument ein gong årleg. Styret i Helse Fonna HF har gjennomført den same ordninga Vedtekter for Helse Fonna HF Fastsatt i stiftelsemøte 5.desember 2001 Vedtektene for Helse Fonna HF blei sist endra i føretaksmøte Styreinstruks for Helse Fonna HF Instruks for styret er endra i 2015 med bakgrunn i endring i samansetting av styret i Instruks for administrerande direktør i helseføretak Instruks for administrerande direktør blei revidert i Etiske retningslinjer for føretaksgruppa i Helse Vest Dei etiske retningslinjene i Helse Vest kjem i tillegg til gjeldande lovgiving, og er overordna interne og eksterne regler innan mellom anna forsking og innkjøp. Som vedlegg til dei etiske retningslinjene er det ei omfattande samling av dokument som kvar for seg gir ei nærare etisk tilnærming til avgrensa område. Dei etiske retningslinene blei sist endra av Helse Vest RHF med verknad frå Vedlegg 1. Vedtekter for Helse Fonna HF 2. Styreinstruks for Helse Fonna HF 3. Instruks for administrerande direktør i helseføretak 4. Etiske retningslinjer for føretaksgruppa Helse Vest 2

77 Vedtekter for Helse Fonna HF Fastsatt i stiftelsesmøte 5. desember Navn Helseforetakets navn er Helse Fonna HF 2 Eier Helse Fonna HF eies fullt ut av Helse Vest RHF. 3 Hovedkontor Helse Fonna HF har sitt hovedkontor i Haugesund kommune. 4 Formål Helse Fonna HF skal drives med sikte på å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning. Helse Fonna HF skal bidra til at spesialisthelsetjenestens målsetting blir oppfylt innen Helse Vest RHF sitt område. 5 Hovedoppgaver Helse Fonna HF skal drives innenfor de helsepolitiske, utdanningspolitiske og forskningspolitiske mål, resultatkrav og rammer som fastsettes gjennom vedtekter, beslutninger truffet i foretaksmøtet, avtaler med Helse Vest RHF, tildelte bevilgninger og vilkår knyttet til bevilgningsvedtakene. Hensynet til brukerne skal legges til grunn for foretakets samlede virksomhet. Hovedoppgavene som Helse Fonna HF skal bidra til å utføre faller innenfor: pasientbehandling utdanning av helsepersonell forskning opplæring av pasienter og pårørende utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseutvikling samarbeidsrelasjoner- og rutiner med kommuner og fylkeskommunale samarbeidspartnere. Hvilke oppgaver som skal ivaretas av Helse Fonna HF og omfanget av disse defineres av Helse Vest RHF i den årlige bestillingen, og vil blant annet innbefatte: somatisk helsetjeneste psykisk helsevern tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk laboratorie- og radiologiske tjenester syketransport, ambulansetjeneste og nødmeldetjeneste helsefremmende og forebyggende arbeid helsemessig og sosial beredskap rehabilitering og habilitering Helse Fonna HF er forpliktet å levere det den årlige bestillingen fra Helse Vest RHF foreskriver innenfor de inntektsrammer som avtalen setter. Helse Fonna HF skal ikke Sist endret 20.februar 2014

78 utføre oppgaver som vesentlig avviker fra de som er spesifisert i bestillingen. Helse Vest RHF fastsetter de vurderingskriterier som skal benyttes for evaluering av vesentlige endringer i behandlingsmetoder. Helse Vest RHF beslutter hvem som skal være avtalepart ved levering av helsetjenester fra eksterne. Vesentlige avtaler med private serviceleverandører og større investeringer som ikke fremgår av vedtatte budsjetter og planer, skal godkjennes av Helse Vest RHF. Helse Fonna HF skal bidra til samarbeid i regionen, slik at det totalt sett oppnås hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. Helse Fonna HF skal også bidra til samarbeid med andre regionale helseforetak og helseforetak eiet av disse når dette er egnet til å fremme formålet til Helse Vest RHF. Helse Fonna HF skal, innenfor sitt ansvarsområde, søke nødvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene, både administrativt og klinisk, slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud. Det samme gjelder i forhold til samarbeidspartnere som blant annet det statlige barne- og familievern, samt øvrige aktuelle statlige ansvarsområder. 6 Foretaksmøte i Helse Fonna HF Det skal avholdes foretaksmøte innen utgangen av juni måned hvert år for behandling av årsregnskap og årsberetning, jf. helseforetaksloven 43, jf. regnskapsloven 3-1, og for behandling av årlig melding som omtalt i helseforetaksloven 34, jf. 13 i vedtektene for Helse Fonna HF. Ytterligere foretaksmøter besluttes av Helse Vest RHF. 7 Styrende organer Helse Fonna HF ledes av et styre. Styret skal ha ti medlemmer. Seks medlemmer oppnevnes av foretaksmøtet som velger styrets leder og nestleder. I tillegg velger de ansatte 4 styremedlemmer med varamedlemmer. Med utgangspunkt i de partsforhold som da vil gjelde, deltar styremedlemmer som er valgt av de ansatte ikke i behandling av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. Styret ansetter daglig leder. Helseforetakets daglige leder kan ikke sitte i styret. Daglig leder i Helse Vest RHF har gjennom forvaltning av avtalen mellom Helse Fonna HF og Helse Vest RHF rett til innsyn og oppfølging av foretaket også ved direkte kontakt med administrasjonen i helseforetaket. 8 Vedtak som skal treffes av foretaksmøtet Foretaksmøte i Helse Vest RHF skal treffe vedtak i alle saker som antas å være av vesentlig eller prinsipiell betydning helsepolitisk, forskningspolitisk, utdanningspolitisk eller samfunnsmessig, jf. helseforetaksloven 30. Det gjelder blant annet saker som: utskilling av større deler av virksomheten deltakelse i omfattende samarbeid eller vesentlige endringer i dette Sist endret 20.februar 2014

79 3. omfattende endringer i tjenestetilbudet Det samme gjelder salg av sykehusvirksomhet, jf. helseforetaksloven 32. Styret skal innen rimelig tid oversende saker som nevnt i første og annet ledd til Helse Vest RHF. 9 Salg av foretakets faste eiendommer Vedtak om å pantsette eller avhende fast eiendom treffes av foretaksmøtet i Helse Fonna HF etter forslag fra styret. Når foretaksmøtet i Helse Fonna HF skal fatte vedtak etter denne bestemmelsen, skal saken legges frem for foretaksmøtet i Helse Vest RHF før vedtak fattes, jf. Helseforetaksloven 31 annet ledd. Foretaksmøtet i Helse Fonna HF kan beslutte salg av fast eiendom uten at dette forelegges Helse Vest RHF når eiendommen er verdsatt til 10 mill kroner eller mindre med mindre lov, andre bestemmelser eller rettigheter er til hinder for det. 10 Låneopptak Helse Fonna HF kan ikke oppta lån fra andre enn Helse Vest RHF. Eventuelle låneopptak skal godkjennes av styret i Helse Vest RHF. 11 Universitetenes og høyskolenes oppgaver Styret skal, innenfor sitt ansvarsområde, bidra til at universiteters og høyskolers rettigheter og interesser i tilknytning til undervisning og forskning blir ivaretatt. Helse Fonna HF skal videreføre de rettigheter og plikter som universiteter og høyskoler hadde mot de virksomheter som ble lagt under Helse Fonna HF ved dets etablering. Dette omfatter alle rettigheter som universiteter og høyskoler har til å bruke foretakets faste eiendom, utstyr og andre formuesgjenstander, både rettigheter som fremgår av avtaler, vilkår for bevilgninger og lignende. Ved nåværende avtalers utløp, eller innen rimelig tid, skal det etableres nye avtaler som presiserer omfang, art, ansvar og evt. kompensasjon. Alle vesentlige avtaler skal godkjennes av Helse Vest RHF. 12 Medvirkning fra pasienter og pårørende Styret skal påse at pasienters og pårørendes rettigheter og interesser blir ivaretatt, blant annet gjennom et fast samarbeid med deres organisasjoner. Styret skal også påse at samiske organisasjoner, nasjonale minoritetsorganisasjoner og innvandrerorganisasjoner i helseregionen blir hørt i arbeidet med planlegging og drift av tjenestene. Styret skal også påse at erfaringer, behovsvurderinger, prioriteringer og synspunkter som innhentes fra pasienter og pårørende og deres organisasjoner, gis en sentral plass i arbeidet med planleggingen og i driften av virksomhetene. Det skal også fremgå av oversendelsen av årlig melding at brukerutvalg har fått forelagt meldingen før denne Sist endret 20.februar 2014

80 sendes Helse Vest RHF, jf. 13. Melding fra pasientombudene skal legges ved meldinga til Helse Vest RHF. 13 Rapportering til Helse Vest RHF Årlig melding Styret skal hvert år sende en melding til Helse Vest RHF som omfatter: styrets plandokument for virksomheten styrets rapport for foregående år Plandokumentet skal være av strategisk og overordnet karakter og vise hovedtrekkene i virksomhetens fremtidige drift innenfor de rammebetingelser som er gitt av Helse Vest RHF som eier. Denne delen av plandokumentet vil inngå i Helse Vest RHF sitt plandokument som igjen vil inngå i vurderingsgrunnlaget for behandlingen av de enkelte års statsbudsjett. Plandokumentet skal videre, med utgangspunkt i vurderinger av eksisterende drift, gi beskrivelse av forventede endringer i befolkningens behov for helsetjenester og i den helsefaglige utviklingen på fagområdene, vise behovet for utvikling og endring av tjenestene og driften av virksomheten og styrets vurdering av ressursbruken for de nærmeste årene, med forslag til finansiering. Rapporten om virksomheten fra foregående kalenderår skal vise hvordan pålegg og bestemmelser som er gitt i foretaksmøtet eller satt som vilkår for økonomisk kompensasjon, er fulgt opp. Rapporten skal også vise virksomhetens utvikling i forhold til Helse Fonna HF's plandokument. Kvartalsvis rapportering Helse Fonna HF forplikter seg til å rapportere kvartalsvis til Helse Vest RHF etter den rapporteringsstruktur og i det omfang som Helse Vest RHF har definert. Rapporteringen skal omfatte økonomisk status, resultater og forbruk vs. budsjett, leveranser vs. avtaler, effektivitetstall, kvalitet/servicenivå, kapasitetstall og - kostnader samt forhold vedrørende personalet. Styret plikter straks å melde fra til Helse Vest RHF dersom det foreligger vesentlige avvik eller kan forventes å oppstå vesentlige avvik vs. avtalen med Helse Vest RHF mht. produksjon av tjenester, kvalitet, servicenivå ol. Videre plikter styret straks å melde fra til Helse Vest RHF ved faktiske eller forventede budsjettoverskridelser av betydning, brudd på lover og regler, eller dersom egenkapitalen blir eller forventes å bli uforsvarlig lav. 14 Arbeidsgivertilknytning Helse Fonna HF skal være medlem av arbeidsgiverforeningen Spekter. 15 Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår Helse Fonna HF skal utarbeide en årlig erklæring om ledernes ansettelsesvilkår. Denne skal tas inn som en note i årsregnskapet. Erklæringen skal ha et innhold som angitt i allmennaksjeloven 6-16a, og skal behandles på tilsvarende vis i foretaksmøtet som avholdes i Helse Fonna HF innen utgangen av juni hvert år. Det vises til allmennaksjeloven 5-6 tredje ledd. Sist endret 20.februar 2014

81 16 Endring av vedtektene Endringav dissevedtektenevedtasav foretaksmøteti HelseFonnaHF,jf. helseforetaksloven 12. Styretvurdererog tar eventueltopp endringeri vedtektenedersomdetteer nødvendig for å ivaretahelsefonnahf sitt formålog hovedoppgaver. Sist endret 20.februar 2014

82 Styreinstruks for Helse Fonna HF 1.Formål med instruksen Instruksen trekkjer dei ytre rammene for styret sitt arbeid og byggjer på lova om helseføretak og vedtektene for Helse Fonna HF. Formålet med instruksen er å klargjere form, innhald og gjennomføring av styrearbeidet samt sikre at styre og administrasjon har same oppfatning av dei ulike rollene desse har og ansvaret som knyter seg til rollene. Instruksen er ikkje ei fullstendig opplisting av styret sine oppgaver og ansvar, men må supplerast med dei lover, forskrifter og myndigheitsvedtak som gjeld for spesialisthelsetenesta samt dei styrande dokument som er utarbeidde for verksemda. 2. Samansetjinga av styret Styret skal tilsaman ha 10 medlemmer. 6 medlemmer blir oppnemnde av føretaksmøtet. Dei tilsette vel 4 medlemmer med varamedlemmer. Føretaksmøtet vel leiar og nestleiar. (For Sjukehusapoteka ref. vedtektene). Styret må vere samansett slik at minst 40% frå kvart kjønn er representert i samsvar med kravet i likestillingslova. 3.Overordna rolleavklaring Det følgjer av helseføretakslova 1 at føremålet til helseføretaka er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetenester samt å legge til rette for forskning og undervisning. Helse Vest RHF har som regionalt helseføretak etter lova eit overordna ansvar for å legge til rette for desse tenestene i regionen ved å planlegge og organisere spesialisthelsetenesta og legge til rette for forskning og undervisning. Helse Vest RHF er eigar av Helse Fonna HF og utøver eigarstyring gjennom dei styringsdokumenta som blir fastsette i føretaksmøte og elles gjennom den styringsstrukturen som er lagt i helseføretaksgruppa. 4. Styret sine rettigheiter og plikter. Habilitetskrav Styremedlemmane skal i vervet som styremedlem ivareta dei interesser som tener Helse Fonna på beste måte. Styremedlemmane verken kan eller skal representere interessegrupper i styrearbeidet, men møter som individuelle

83 personar med same ansvar for alle saker. Styremedlemmane har plikt til å avgi stemme i alle saker som blir behandla av styret. Unntak frå plikta til å behandle alle saker gjeld bare dersom styremedlemmet må tre frå behandlinga av enkeltsaker på grunn av manglande habilitet eller på grunn av partsforholdet som oppstår for styremedlemmer valde av dei tilsette i saker som nemnt i vedtektene 7, 2.avsnitt. Dette omfattar saker som omhandlar arbeidsgivar si førebuing til forhandlingar med tilsette, arbeidskonfliktar, rettstvistar med arbeidstakarorganisasjonar eller oppseiing av tariffavtalar. Alle styremedlemmane har dei same rettigheitene og pliktene med unnatak av det som særskilt er fastsett for styreleiar. Kvart styremedlem har plikt til å leggje fram all informasjon som har betydning for styret si behandling av den enkelte saka. Dette gjeld også administrerande direktør. 4.Habilitetskrav. Habilitetskrava i forvaltningslova 6 gjeld for styremedlemmane. Dette inneber mellom anna at den som har klare personlege eller økonomiske interesser i ei sak eller nære slektningar eller familie med slike interesser, er inhabil til å ta del i behandlinga av saka. Styremedlemmane er pliktige til å opplyse om forhold som kan ha betydning for deira habilitet til å delta i behandlinga av enkeltsaker. Det er styret som avgjer om eit medlem er innhabil til å delta i behandlinga av ei sak og den som habilitetsspørsmålet gjeld kan ikkje delta i behandlinga av habilitetsspørsmålet. 5. Styret sine oppgåver 5.1.Overordna føringar Forvaltninga av føretaket høyrer under styret som også har ansvar for ei tilfredsstillande organisering av den samla verksemda i føretaket, jfr. 28 i helseføretakslova. Styret skal behandle alle saker som etter lov eller vedtekter høyrer under styret sitt ansvar. Andre saker kan styret behandle når styreleiar eller andre medlemmer av styret finn at det er nødvendig. Også administrerande direktør kan krevje at enkeltsaker blir styrebehandla.

84 5.1.1.Samfunnsansvaret. I tillegg til det spesifikke samfunnsoppdraget har helseføretaka eit meir generelt samfunnsansvar. I staten sin eigarskapspolitikk er det formulert forventningar om samfunnsansvar innanfor 4 hovedområde knytta til menneskerettigheiter, arbeidstakarrettigheiter, forebygging av korrupsjon samt klima og miljø. Helseføretaka har ansvar for korleis verksemda påverkar desse områda både gjennom kjøp av varer og tenester eller som direkte effekt av eiga verksemd. Styret må sørge for at det vert etablert gode rutinar og retningslinjer for å ivareta samfunnsansvaret Etikk. Helseføretaka forvaltar sentrale velferdsgoder i samfunnet og det er viktig at både tilsette og styremedlemmer har den nødvendige tilliten i offentlegheita. I styringsdokumentet til helseføretaka for 2011 er det i samsvar med staten sin eigarskapspolitikk stilt krav om at helseføretaka legg felles etiske retningslinjer til grunn for verksemda og sikrar at desse er gjort kjent og er tilgjengelege for alle. Dei etiske retningslinjene gjeld for alle tilsette og så langt dei passar også for styremedlemmer og andre som representerer føretaket. 5.2.Styret sine hovedoppgåver Styret sine hovedoppgåver går fram av kapitel 7 i helseførtakslova og 5 i vedtektene. Hovedoppgåvene omfattar følgjande område: - strategi og mål - helsefagleg kvalitet og tenesteinnhald - organisasjon og leiing - kontroll av drift Styret har dessutan ansvar for årleg evaluering av sitt eige arbeid og arbeidsform. Styret tilset administrerande direktør og fastset løna hans. Styret gjer vedtak om å seie opp eller avskjedige administrerande direktør. Styret har ansvar for å føre tilsyn med administrerande direktør og evaluere arbeidet hans og rolleutøvinga som dagleg leiar for helseføretaket Strategioppgåver Styret har ansvar for den strategiske utviklinga i føretaket. Dette omfattar mellom anna: - utvikle og vedta målsetjingar og følgje desse opp

85 - utvikle og vedta strategiske planar og følgje desse opp - fastsetje styringsfilosofi - fastsetje område for verksemda og oppgåvefordeling - evaluere investeringsbehov og finansiell styrke - fastsetje budsjett - godkjenne avtalar av vesentleg, strategisk betydning med andre samarbeidspartar - Styret må sørge for at arbeidet med strategioppgåvene i helseføretaket skjer innanfor rammene som er trekte opp i dei styrande dokumenta for helseføretaket og innanfor rammene fastsette av Helse Vest RHF Utvikling av helsefagleg kvalitet og tenesteinnhald Styret skal med basis i lova om helseføretak, vedtektene for Helse Fonna og øvrige styrande dokument for helseføretaket yte best mogleg helsetilbod i helseføretaket ved bruk av tildelte ressursar. Slike oppgåver inkluderer mellom anna: - utvikling av god helsefagleg praksis - oppfølging av pasienttilfredsheit - oppfølging av medarbeidartilfredsheit - effektivisering av ressursbruk - kompetanseoppbygging - rekrutteringsfremjande tiltak Organisering og leiing Styret har eit løpande ansvar for ei tilfredsstillande organisering og leiing av den samla verksemda i helseføretaket. Dette innkluderer mellom anna: - å etablere ein overordna organisasjonsmodell for helseføretaket. - å definere ansvars- og myndigheitsfordeling mellom styret og dagleg leiar i helseføretaket innafor den ramma som er fastsett i lova om helseføretak og vedtektene. - å etablere og vedlikehalde instruks for administrerande direktør i helseføretaket - foreta ressursvurderingar på tvers av helseføretaket - sikre rett leiarskap og kompetanseutvikling innan helseføretaket - fastsetje funksjonsfordeling innan helseføretaket og vurdere relasjonar til primærhelsetenesta. - samarbeide med kommunane i helseregionen om utvikling av samhandlingsreforma og målsetjinga om at pasientar og brukarar mottek eit heilheitleg tilbud om helse- og omsorgstenester i samsvar med lova om helse- og omsorgstenester.

86 Oppgåvene må utførast innanfor rammene fastsette i styrande dokument for helseføretaket og av Helse Vest RHF Kontrolloppgåver Styret skal, mellom anna gjennom administrerande direktør si rapportering, halde seg orientert om føretaket si verksemd og økonomiske stilling. Styret skal føre tilsyn med at verksemda vert driven i samsvar med dei måla som er nedfelte i 1 i helseføretakslova, vedtektene til helseføretaket, vedtak i føretaksmøtet samt vedtekne planar og budsjett, jfr. 28 i helseførtakslova. Styret har plikt til å iverksette undersøkingar der styret finn dette nødvendig. Det enkelte styremedlem kan ikkje iverksette eigne undersøkingar. Styret skal sørge for at bokføring og formueforvaltning skjer under betryggande kontroll, jfr. 28 siste ledd i helseføretakslova. Styret skal sørge for at føretaket har ein eigenkapital som står i forsvarleg forhold til verksemda i føretaket, jfr. 14 i helseføretakslova. Styret skal varsle og føreslå tiltak ovafor eigar dersom storleiken på eigenkapitalen ikkje er forsvarleg. Kontrolloppgåvene innkluderer også: - Sikre medisinsk forsvarleg beredskap og behandling - Sjå til at føretaket har etablert tilfredsstillande intern kontroll - Vurdere helseføretaket sin økonomi og likviditetssituasjon - Sikre etterleving av lovverk som regulerer verksemda i helseføretaket Andre oppgåver Styret skal kvart år utarbeide ein møteplan. Styret har ansvaret for at føretaket utarbeider ei årleg melding til Helse Vest RHF og kvartalsvis rapportering slik dette nærare er omtala i 13 i vedtektene. 6.Begrensningar i styret si myndigheit 6.1. Vedtak som høyrer under føretaksmøtet

87 Føretaksmøtet skal treffe vedtak i alle saker som er av vesentleg eller prinsipiell betydning helsepolitisk, forskningspolitisk, utdanningspolitisk eller samfunnsmessig, jfr. 30 i helseføretakslova og 8 i vedtektene. Vedtak om salg og pantsetjing av fast eigedom og salg av sykehusverksemd skal treffast av føretaksmøtet i samsvar med helseføretakslova 31 og 32 og vedtektene 9, medmindre styret benyttar fullmaktsramma i vedtektene 9 for eigedommar verdsett opp til 10 millionar kroner. Disponering av midlane i føretaket (overføring av verdiar til anna verksemd) skal føretaksmøtet beslutta etter forslag frå styret eller med styret sitt samtykke, jfr. 15 i helseføretakslova Lån og garantiar Helseføretaket sin adgang til å ta opp lån er regulert i 10 i vedtektene. Eventuelle låneopptak må godkjennast av styret i Helse Vest RHF. Det følgjer av 33 i helseføretakslova at helseføretak ikkje kan stille garanti eller pantsetje sine eigedelar til sikkerhet for andre sine økonomiske forpliktelsar. Det er styret sitt ansvar å sjå til at desse bestemmelsane blir etterlevd. 7.Om styrearbeidet 6.1. Krav til vedtaksførheit for styret Styret har vedtakskompetanse når meir enn halvparten av samtlige styremedlemmer er til stades, jfr. 27 i helseføretakslova. Styret kan ikkje gjere vedtak med mindre alle medlemmer av styret så vidt mogleg er gitt moglegheit til å delta i behandlinga av saka. Har eit styremedlem forfall og det er valt varamedlem, skal varamedlemmet gis moglegheit til å møte. Som styret sitt vedtak gjeld det som fleirtalet av dei møtande har stemt for. Ved stemmelikheit er møteleiar sin stemme avgjerande. Ved val og tilsetjing er den vald eller tilsett som får flest stemmer. Styret kan på førehand bestemme at det skal haldast ny avstemming dersom ingen får fleirtal av dei avgitte stemmene Styremøta

88 Sakene til styret blir behandla i møte av eit samla styre.styret utarbeider møteplan for året. Utover fastlagt møteplan kan styreleiar innkalle til ekstraordinære møte ved behov. Også medlemmer av styret og administrerande direktør kan krevje at styret blir kalla inn til møte, jfr. 26 i helseføretakslova Styreleiar har ansvar for at styret blir kalla inn til møte. Styremøta blir leia av styreleiar og i hans fråvær av nestleiar. Er ingen av desse til stades vel styret sjølv ein møteleiar. Med mindre styret i den enkelte sak fastset noko anna, har administrerande direktør rett og plikt til å vere til stades på styremøtet og rett til å uttale seg. Det skal førast protokoll for møtet. Dersom eit vedtak ikkje er einstemmig, skal stemmegjevinga gå fram av protokollen. Styremedlemmer eller administrerande direktør som ikkje er einig i eit vedtak, kan krevje si oppfatning innført i protokollen. Styret skal ha sekretær som er til stades på styremøta og fører møteprotokollen. I samarbeid med styreleiar og administrerande direktør sørger styresekretær for dei praktiske oppgåvene rundt styret sitt arbeid. Administrerande direktør peikar ut styresekretær. 7. Informasjon og åpenheit 7.1. Forvaltningslova og offentlegheitslova Forvaltningslova og offentlegheitslova gjeld for verksemda i helseføretaka, jfr. 5 i helseføretakslova. Alle dokument for styret er som hovedregel offentlege. Dersom det føreligg dokument som kan unntas frå hovedregelen, krev prinsippet om meiroffentlegheit at det likevel skal vurderast om dokumentet bør vera offentleg. Styremøta er åpne, jfr. helseføretakslova 26a. Styret kan beslutta å lukka behandlinga av ei sak dersom det føreligg eit reelt og sakleg behov og eitt eller fleire av vilkåra nevnt i 26a er oppfylte Informasjonshandtering

89 Styreleiar uttalar seg på vegne av styret dersom ikkje anna er avtalt. Tilsette som eit styrevedtak har betydning for, må informerast på hensiktsmessig måte snarast mogleg etter at styremøtet er avslutta.

90 Instruks for administrerande direktør i helseføretak 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter. Instruksen byggjer på lova om helseføretak og vedtektene for Helse Fonna HF. 2. Overordna rolleavklaring Styret fastset strategiar og rammer for Helse Fonna HF. Administrerande direktør si rolle er å utvikle og iverksetje strategiar og handlingsplanar på lang og kort sikt i samsvar med styret sine beslutningar og instruksar, samt å følgje desse opp, jfr. 37 i helseføretakslova. Styret tilset administrerande direktør, fastset lønna og andre tilsetjingsvilkår. Styret skal føre tilsyn med administrerande direktør sitt arbeid. Styret gjer vedtak om å seie opp eller avskjedige administrerande direktør, jfr. 36 i helseføretakslova. Administrerande direktør deltek på styremøta med mindre særlege grunnar tilseier noko anna. Administrerande direktør har tale- og forslagsrett i styremøtet. 3. Administrerande direktør si myndigheit. Administrerande direktør utøver den daglege leiinga av Helse Fonna HF og skal følgje dei retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Den daglege leiinga omfattar ikkje saker som etter forholda i føretaket er av uvanleg art eller av stor betydning. Administrerande direktør pliktar å føreleggja saker av slik natur for styret. Dersom det vil medføre vesentleg ulempe for føretaket si verksemd å avvente vedtak i styret, kan dagleg leiar avgjere slike saker. Styret må i slike tilfelle bli underretta om saka snarast råd. Den nærmare avgrensinga av myndigheita til administrerande direktør i forhold til styret, kan fastsetjast i eigen fullmaktsmatrise. Administrerande direktør representerer føretaket utad i saker som fell inn under hans myndigheit, jfr. helseføretakslova 39. Dette inneber at dagleg leiar representerer føretaket utad i saker som høyrer inn under den daglege leiinga i føretaket. 4. Administrerande direktør sine oppgåver 4.1. Overordna føringar Administrerande direktør skal arbeide for at Helse Fonna HF utfører sine hovedoppgåver slik det går fram av vedtektene, føretaksprotokollar, styringsdokument, overordna føretaksplan for Helse Vest og strategidokument vedtatt av styret i Helse Fonna HF. Administrerande direktør har ansvar for at regionale oppgåver,mål og strategiar som fylgjer av dokumenta nevnt ovanfor blir kommunisert og etterlevd i helseføretaket sin organisasjon. Det er administrerande direktør sitt ansvar å sørge for at helseføretaket sin eigen visjon, verdigrunnlag, mål og strategiar blir kommunisert og etterlevd i organisasjonen. 1

91 4.2. Hovedoppgåver Administrerande direktør sine hovedoppgåver følgjer naturleg av rolla som dagleg leiar av Helse Fonna HF. Nedanfor er ei oversikt over hovedoppgåver som inngår i ansvaret til administrerande direktør Strategisk planlegging, samordning av oppgåver og budsjettering Administrerande direktør skal innan rammene fastsett av styret sørgje for at det i helseføretaket vert gjennomført langsiktig strategisk planlegging, samordning av oppgåver og budsjettering. Dette arbeidet skal utførast i samsvar med dei rammer for samarbeid og samhandling i regionen som er trekte opp av Helse Vest RHF, jfr. 5 i vedtektene Regnskap Administrerande direktør skal sørgje for at føretaket si registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysningar er i samsvar med lov og forskrifter og at formueforvaltninga er ordna på betryggande måte, jfr. helseføretakslova 37,siste ledd Rapportering a) Informasjon til styret Administrerande direktør har plikt til å informere styret om føretaket si verksemd, stilling og resultatutvikling. Minst kvar 4. månad (tertial) skal administrerande direktør gi styret skriftleg rapport om situasjonen i Helse Fonna HF, jfr. 38 i helseføretakslova. Rapporten skal innehalda både økonomiske og ikkje-økonomiske forhold, herunder eit spesielt fokus på helsefagleg kvalitet og innhald samt effektivitet. Særleg må det gjerast greie for føretaket si stilling og utvikling i forhold til vedtatte planar og budsjett. På kvart styremøte skal det orienterast om selskapet sin økonomiske og driftsmessige situasjon. Styret har til eikvar tid rett til å krevje at administrerande direktør gir styret informasjon både av generell art og i saker av særskilt interesse. Tilsvarande har administrerande direktør ansvar for å halde styret informert om vesentlege forhold så vel internt som eksternt. b) Årsmelding og årsrekneskap Administrerande direktør skal utarbeide forslag til årsmelding og årsrekneskap til styret. Administrerande direktør har ansvaret for at årsmelding og årsrekneskap blir sendt føretaksregisteret. c) Rapportering til Helse Vest RHF Administrerande direktør har ansvar for å førebu rapportering til Helse Vest RHF slik som styret er pålagt etter 13 i vedtektene for Helse Fonna HF. Dette omfattar årleg melding og kvartalsvis rapportering i samsvar med dei krava som er stilte i 13 i vedtektene Saksførebuing Styremøter Styreleiar har det formelle ansvaret for styrebehandlinga av sakene. Saksliste vert sett opp av styreleiar i samråd med administrerande direktør. Administrerande direktør førebur sakene til styremøtet i samråd med styreleiar. Administrerande direktør føretek innkalling til styremøta i samråd med styreleiar. 2

92 Administrerande direktør kan krevje at styret vert samankalla. Styreprotokollen skal førast i tråd med offentlegheitslova og krava til meiroffentlegheit Føretaksmøtet Administrerande direktør pliktar å møte i føretaksmøtet og har rett til å uttale seg i møtet. Ved lovleg forfall møter stedfortredar Leiarfora Administrerande direktør skal delta i det etablerte leiarfora (direktørmøtet) i Helse Vest. Administrerande direktør skal sørge for at helseføretaket er representert i dei andre leiarfora i Helse Vest. Administrerande direktør har ansvar for at det vert etablert effektive leiarfora og drive gode leiarutviklingsprosessar i helseføretaket. Administrerande direktør skal ha eiga leiargruppe i Helse Fonna HF Samarbeidsprosjekt i Helse Vest Administrerande direktør skal sørge for at helseføretaket deltek i regionale samarbeidsprosjekt som Helse Vest RHF tek initiativ til. Dette omfattar også nasjonale eller interregionale prosjekt som Helse Vest RHF ber om at helseføretaket deltek i Samarbeid med andre Administrerande direktør skal bidra til at det vert etablert nødvendig samarbeid med og rettleiing ovafor kommunane både administrativt og klinisk, slik at pasientane vert sikra eit heilskapeleg helsetilbod. Det same gjeld i forhold til fylkeskommunale samarbeidspartar og i forhold til andre aktuelle statlige ansvarsområde. Administrerande direktør skal medverke til at det vert etablert samarbeid med komunane i helseregionen om utvikling av samhandlingsreforma og målsetjinga om at pasientar og brukarar får eit heilheitleg tilbud om helse- og omsorgstenester i samsvar med lova om helseog omsorgstenester. Administrerande direktør skal bidra til at det vert etablert nødvendig samarbeid med universitet og høgskular i samsvar med eigen instruks om samarbeid med helseføretaka. Administrerande direktør skal gjennom samarbeid og dialog med pasient- og brukarorganisasjonar sikre brukarmedverknad i samsvar med 35 i helseføretakslova og vedtektene Kommunikasjon og openheit Administrerande direktør har ansvar for at det vert utvikla system, rutinar og haldningar som tilrettelegg for openheit og innsyn og er eigna til å byggje tillit til og styrke omdømmet til verksemda. I dette arbeidet skal lov om offentlegheit og krava til meiroffentlegheit leggjast til grunn Personal og organisasjon Administrerande direktør har ansvaret for at Helse Fonna HF er rett organisert og har ein samla kompetanse som sikrar at oppgavene blir ivaretatt på ein god måte. 3

93 Administrerande direktør har ansvaret for at det vert etablert fullmaktsstrukturar som sikrar at det er klarheit omkring fullmaktsforhold i verksemda Administrerande direktør har ansvar for at det vert utvikla system, rutinar og haldningar som sikrar at krava til helse, miljø og sikkerheit vert ivaretatt og at det blir tilrettelagt for eit sunt og godt arbeidsmiljø Samfunnsansvar og etikk I staten sin eigarskapspolitikk er det formulert forventningar om samfunnsansvar innafor 4 hovedområde knytta til menneskerettigheiter, arbeidstakarrettigheiter, forbygging mot korrupsjon samt klima og miljø. Administrerande direktør har ansvar for korleis den samla verksemda påverkar desse områda både gjennom kjøp av varer og tenester og som direkte effekt av eiga verksemd og må difor sørge for at det er etablert gode rutinar og retningslinjer for å ivareta dette ansvaret. Det er uttrykt klar forventning til at statleg eigde verksemder har etablert etiske retningslinjer som del av samfunnsansvaret sitt. Helseføretaka forvaltar sentrale velferdsgoder i samfunnet og det er viktig at leiing og tilsette har tillit i offentlegheita. Administrerande direktør har ansvar for at verksemda har etablert etiske retningslinjer som er kjende og som alle tilsett føreheld seg til. 5. Resultatkrav og evaluering av administrerande direktør Styret skal ein gong årleg gjennomføre evaluering av administrerande direktør. Styret kan fastsetje årlege resultatkrav til administrerande direktør. Styreleiar skal kvart år ha ein leiarsamtale med administrerande direktør. 4

94 Etiske retningslinjer for føretaksgruppa Helse Vest 0 Generelt Vi i føretaksgruppa Helse Vest (heretter kalla Helse Vest) 1 har ansvar for å yte spesialisthelsetenester til befolkninga på Vestlandet. Dei etiske retningslinjene tek utgangspunkt i verdiane våre og i gjeldande lov- og regelverk. Verksemda vår skal vere kjenneteikna av høg etisk standard. Dei etiske retningslinjene skal vere til hjelp i vanskelege situasjonar som vi kan møte i arbeidet vårt i Helse Vest. Det kan vere i situasjonar som gjeld oss som fagperson, kollega eller leiar. Dersom vi er i tvil, skal vi ta opp spørsmål om etiske dilemma med leiaren eller kollegaer. Vi vil ofte ha nytte av å bruke tid på vanskelege avgjerder. Dei etiske retningslinjene gjeld for alle medarbeidarar i Helse Vest. Dette omfattar mellombels tilsette og personar som utfører oppdrag på vegner av helseføretaka eller Helse Vest IKT AS. 1 Vi som arbeider i Helse Vest Vi skal kjenne verdiane til Helse Vest og leggje dei til grunn for arbeidet vårt. Vi opptrer profesjonelt og med respekt, og vi er høflege og opne. Vi avstår frå handlingar som klart kan svekkje tilliten til helsetenestene. Vi er bevisste på etiske problemstillingar i helsetenestene generelt og pasientbehandlinga spesielt, både faglege problemstillingar og problemstillingar som gjeld menneskerettar, arbeidslivsstandard, miljø og korrupsjon. Det er vårt ansvar som leiar, medarbeidar og kollega å medverke til å halde ein høg etisk standard, òg i høve til samarbeidspartnarar. Som medarbeidarar i Helse Vest har vi lovpålagd teieplikt og skal signere teielovnaden til føretaka. Lovnaden gjeld òg ved all bruk av IKT-systema. Vi behandlar sensitiv informasjon med aktsemd og lojalitet, òg i situasjonar der vi ikkje har teieplikt. Vi følgjer IKT-sikkerheitsinstruksen for Helse Vest. I Helse Vest melder vi frå om uønskte hendingar og avvik til leiaren og registrerer dei i datasystemet Synergi. Teieplikta er ikkje eit hinder for å melde frå om forsømingar og andre uhaldbare eller lovstridige forhold. 1 Føretaksgruppa Helse Vest består av Helse Førde HF, Helse Bergen HF, Helse Fonna HF, Helse Stavanger HF, Sjukehusapoteka Vest HF, Helse Vest IKT og Helse Vest RHF

95 1.1 Møtet med kollegaer og leiarar Som medarbeidarar i føretaksgruppa Helse Vest skal vi bidra til eit godt arbeidsmiljø og behandle kollegaene våre med respekt og omtanke. 1.2 Lojalitet Lojalitet betyr at vi opptrer etisk, lovleg og i tråd med verdiane våre. Vi skal opptre slik at vi bidreg til å ivareta føretaket sine interesser og omdømme. I lojaliteten ligg òg at vi melder frå om kritikkverdige forhold til rette instansar. 1.3 Rapporterings- og varslingsplikt Vi pliktar å melde frå til arbeidsgivaren om forhold vi blir kjende med som kan påføre pasientar, arbeidsgivar, medarbeidarar eller omgivnadene tap eller skade, slik at det kan setjast i verk tiltak for å unngå eller avgrense tapet eller skaden. Dersom vi oppdagar svikt i tenestene eller i behandlinga og pleia av pasientar, pliktar vi å ta det opp med den nærmaste overordna og elles følgje dei etablerte rutinane som gjeld for verksemda. Vi skal følgje reglane om plikt til fråhald. Bruk av alkohol eller andre rusmiddel er ein trussel for kvaliteten på arbeidet som skal utførast, for pasientbehandlinga og tryggleiken mellom kollegaer. Vi skal varsle nærmaste overordna dersom vi oppdagar at ein kollega er påverka av alkohol eller andre rusmiddel i arbeidstida. Mobbing eller trakassering av kollegaer skal ikkje skje. Vi pliktar å melde frå til leiar eller verneombod om kollegaer blir utsette for trakassering eller diskriminering. 1.4 Bierverv Vi pliktar å informere den nærmaste overordna dersom vi har lønna eller ulønna arbeid utanfor helseføretaket, har styreverv eller eigarskap i ei anna verksemd eller har oppdrag for andre / ei anna verksemd. Vi treng ikkje å registrere bierverv som er utan betyding for forsvarleg tenesteutøving i helseføretaket, og der det ikkje er tvil om habiliteten vår. Vi pliktar å halde opplysningar om rollene vi har utanfor helseføretaket, oppdaterte i føretaket sitt system for registrering av bierverv. Leiaren skal godkjenne eventuelle bierverv innanfor rammene av dei regionale retningslinjene og tilhøyrande rettleiing. 1.5 Opplæring og etterutdanning Spesialisthelsetenestelova 3-10 seier at opplæring, etterutdanning og vidareutdanning for helsepersonell er arbeidsgivaren sitt ansvar. Vi skal ikkje ta imot støtte frå leverandørar eller andre

96 kommersielle aktørar som kan påverke vår habilitet i forbindelse med kurs, konferansar og kongressar. 2. Møtet med pasienten Som medarbeidarar i Helse Vest skal vi utføre arbeidet vårt i samsvar med dei krava til fagleg forsvarlegheit og omsorgsfull hjelp som vi kan vente ut frå kvalifikasjonane våre, arbeidet sin karakter og situasjonen elles. Vi skal behandle alle pasientane våre med medmenneskelegheit og respekt. Vi skal opptre profesjonelt og ikkje involvere oss personleg med pasientane, og vi skal heller ikkje ta imot gåver eller andre fordelar for oss sjølve eller andre som er eigna til å påverke handlingane våre. Vi kan i vanskelege etiske problemstillingar knytt til pasientbehandlinga kontakte den kliniske etikkomiteen for å få råd. 2.1 Rettane til pasienten Pasienten har rett til å få informasjon om si eiga helse, og han eller ho skal kunne vere trygg på at vi held teieplikta vår. Pasienten har rett til å medverke ved si eiga behandling og skal samtykkje til denne, jf. reglane i pasient- og brukarrettslova. Vi har alle ansvar for å leggje forholda til rette for ei verdig avslutning på livet for pasientar i livets sluttfase. Det inneber at behandling og pleie skal leggjast opp slik at pasienten unngår unødig smerte, og at dei psykiske og åndelege behova kan bli dekte på ein best mogleg måte. 2.2 Prioritering Dei daglege prioriteringane er ein del av etikken. Retningslinjer, rettleiarar og refleksjon skal sikre at vi bruker ressursane rett på alle områder slik at det verkeleg er dei sjukaste pasientane og dei som vil ha mest nytte av helsehjelpa som blir prioriterte (jf. Prioriteringsforskrifta). Korleis prioriterer vi når nye og spennande behandlingsmetodar eller medikament står klare til å bli tekne i bruk i staden for andre tiltak? I Helse Vest skal vi sikre ein etisk forsvarleg bruk av dei ressursane samfunnet har sett oss til å forvalte på best mogleg måte for pasientane. 3. Forsking Som forskarar i føretaksgruppa Helse Vest har vi plikt til å verne om livet, helsa, privatlivet og verdigheita til personar som deltek i forskingsprosjekt. Vi må vurdere risikoen i prosjekta på ein realistisk måte

97 Ingen skal starte medisinsk eller helsefagleg forsking utan godkjenning frå Den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskingsetikk vest (REK vest), og vi skal følgje retningslinjene REK fastset. Velferda til dyr som blir brukte i forsking, skal òg respekterast. Retningslinjene til dei nasjonale forskingsetiske komiteane gjeld for all forsking i Helse Vest. 4 Tillit til helsetenestene Som medarbeidar i Helse Vest er vi bundne av habilitetsreglane i forvaltingslova (forvaltingslova kapittel II, 6 f.). Vi skal ikkje ta imot gåver, tenester eller økonomiske fordelar som kan påverke forholdet til leverandørane. Mindre gåver som blomar, og andre mindre gåver, for eksempel i samband med høgtider, kan aksepterast så lenge dei ikkje er knytte til direkte innkjøpsavtalar. Vi viser til samarbeidsavtalen mellom Helse Vest RHF og Leverandørforeningen for Helsesektoren (LFH) og til samarbeidsavtalen mellom Helse Vest RHF og Legemiddelindustriforeningen (LMI). 4.1 Innkjøp Det er etablert etiske retningslinjer for innkjøp som gjeld alt arbeid med innkjøp innanfor Helse Vest. Retningslinjene for innkjøpsarbeidet skal skape tillit og tryggje omdømmet til verksemda. 4.2 Initiativ for etisk handel Føretaksgruppa Helse Vest er medlem av IEH (Initiativ for etisk handel) og har plikt til å følgje prinsipperklæringa og retningslinjene til IEH. Formålet til IEH er samarbeid for handel som sikrar menneskerettar, arbeidstakarrettar, utvikling og miljø. 4.3 Miljø og klima Helse Vest har eit spesielt ansvar innanfor miljøsatsing i kraft av å vere blant dei største verksemdene på Vestlandet. Vi arbeider for å oppfylle dei nasjonale miljø- og klimamåla. Vi skal vere bevisste på kva konsekvensar åtferd og avgjerder kan få for miljøet. Miljøvurderingar og miljøkostnader skal inkluderast i alle avgjerder. 4.4 Etisk rekruttering Føretaksgruppa Helse Vest følgjer dei globale retningslinjene til WHO for internasjonal rekruttering av helsepersonell. WHO tilrår ikkje å rekruttere helsepersonell frå utviklingsland som har kritisk mangel på helsepersonell. Helse Vest ventar at alle samarbeidspartnarar og leverandørar legg tilsvarande etiske standardar til grunn

98 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Rapportering styringsdokument første halvår 2016 ARKIVSAK: STYRESAK: 042/16 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF tar rapportering på styringsdokumentet for første halvår 2016 til orientering.

99 Matrise for halvårleg rapportering til Helse Vest RHF på utvalte mål i styringsdokumentet Rapport sendast til postmottak i Helse Vest RHF (helse@helse-vest.no) innan 15. juni 2016 Referanse Sak Mål 2016 Kommentar 3.1 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga Gjennomsnittleg ventetid skal vere under 65 dagar. Krav til ventetider for behandla pasientar skal i 2016 vere: BUP: under 40 dagar TSB: under 40 dagar VOP: under 45 dagar Somatikk: under 65 dagar Kravet gjeld gjennomsnittstal for kvar kalendermånad. Ingen fristbrot Prosentdelen av kreftpasientar som blir registrerte i eit definert pakkeforløp skal vere minst 70 prosent. Prosentdelen av pakkeforløp som er gjennomførte innanfor definert standard forløpstid, uavhengig av type pakkeforløp, skal vere minst 70 prosent. Redusere variasjon i effektivitet og kapasitetsutnytting mellom helseføretaka samanlikna med 2015 målt ved utvalde indikatorar, jf. andre oppgåver. Redusere variasjon i gjennomsnittleg liggetid innanfor utvalde fagområde samanlikna med 2015, jf. andre oppgåver. Redusere variasjon i prosentdelen av dagbehandling 1 Gjennomsnittleg ventetid for behandla var i 2016: BUP: jan: 41dg, feb: 39 dg, mars: 38 dg og april: 38 dg TSB: jan: 41dg, feb: 46 dg, mars: 25 dg og april: 21 dg VOP: jan: 41dg, feb: 39 dg, mars: 38 dg og april: 38 dg For alle i Helse Fonna: jan:62dg, feb:59dg, mars:56dg, april: 58dg Gjennomsnittleg ventetid samla sett har vore under 65 dagar alle månadane i For BUP og VOP har ein nådd målkravet for ventetid i tre av fire månader i 2016 og for TSB for to av fire månader. I 2016 har det vore fristbrot for 1% av pasientar som har starta behandling. Det har vore reduksjon i fristbrot samanlikna med Ein vil framleis ha fokus på tiltak for å oppnå målkravet om ingen fristbrot ved å sikre rett registrering, melde komande fristbrot til HELFO, nytte kapasitet på tvers av sjukehusa og hente gevinstar frå prosjekt som «Alle møter». Prosentdelen av kreftpasientar som blei registrert i eit definert pakkeforløp i perioden januar til april 2016 var 78 prosent i Helse Fonna. Prosentdelen av pakkeforløp som er gjennomførte innanfor definert standard forløpstid, uavhengig av type pakkeforløp, var i perioden januar til april prosent i Helse Fonna. Ikkje naudsynt å rapportere, jamfør epost frå Ingeborg Aas Ersdal dagsett Ikkje naudsynt å rapportere, jamfør e-post frå Ingeborg Aas Ersdal dagsett Ikkje naudsynt å rapportere, jamfør e-post frå Ingeborg Aas Ersdal dagsett

100 Referanse Sak Mål 2016 Kommentar Andre oppgåver i Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling innanfor utvalde fagområde samanlikna med 2015, jf. andre oppgåver. Ha gode rutinar for vidare tilvising av pasientar til private leverandørar og avtalespesialistar, slik at desse blir nytta godt ut frå avtalt kapasitet og for å redusere ventetidene. Dette inneber mellom anna at helseføretaka går regelmessig og systematisk igjennom ventelistene med tanke på kven som skal tilvisast vidare. Det skal vere høgare vekst innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Distriktspsykiatriske senter og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriterast. Veksten skal målast i gjennomsnittleg ventetid, kostnader (kostnader til avskrivingar, legemidlar og pensjon skal synleggjerast, men haldast utanfor), årsverk (helseføretak og "private institusjonar med oppdragsdokument") og aktivitet (polikliniske konsultasjonar). Redusere talet på tvangsinnleggingar for vaksne (per 1000 innbyggjarar i opptaksområdet) samanlikna med Helse Fonna har nyleg inngått avtale med avtalespesialist i psykisk helsevern om samarbeid knytt til pasientar med kronisk utmattingssyndrom, (CFS/ME). Helse Fonna har hatt gode rutinar og godt samarbeid med privat leverandør av radiologitenester, dette har gitt god utnytting av avtalen. Både ved Stord sjukehus og Haugesund sjukehus er samarbeidet med avtalespesialistar godt, det er etablert møtearenaer kor samhandling blir drøfta mellom anna innan auge- øyre-nase-hals-, urologi-,kardiologi-, og gastroenterologifaget. Veksten innanfor psykisk helsevern og TSB har vore lågare enn innanfor somatikk i Helse Fonna HF både for kostnadar, talet på polikliniske konsultasjonar, sjukehusopphald og årsverk. Kostnadsfordeling mellom psykisk helsevern og somatikk var på høvesvis 29,3% og 70,7% i 1 tertial 2016 mot 29,8% og 70,2% i 1 tertial Ser vi på aktivitetsparametrane har døgnopphald innan psykisk helsevern auka med 9,0% mot 2,9% i somatikk. For poliklinisk og ambulant verksemd har psykisk helsevern ikkje hatt nokon auke i 1 tertial 2016, men somatikk har hatt ein auke på heile 8,1%. I forhold til årsverk var den prosentvise veksten innan psykisk helsevern og TSB på 0,4%, medan den for somatikk var på 2,2%. Klinikk for psykisk helsevern har utarbeidd ein eigen handlingsplan for redusert bruk av tvang. Frå 2013 til 2015 er delen tvangsinnleggingar redusert frå 20% til 14,9%. Til samanlikning er det nasjonale gjennomsnittet på 18,1%. 1 tertial 2016 ser ut til å liggje på omtrent same nivå som tertial 2015: 3.2 = 4,4% 3.3 = 10,5% 2

101 Referanse Sak Mål 2016 Kommentar Andre oppgåver i 2016 Auke prosentdelen av årsverk i distriktspsykiatriske senter i forhold til sjukehus innan psykisk helsevern for vaksne, samanlikna med Styrke desentralisert behandlingstilbod (ambulant/poliklinikk/samarbeid førstelinja) innanfor psykisk helsevern og rus For 1. tertial 2016: 3.2 = 5,4% 3.3 = 10,7% Netto årsverk pr. 1. tertial 2016: DPS 49,7 % / Sjukehus 50,3 % Netto årsverk for heile 2015: DPS 48,5 % / Sjukehus 51,5 % Samanliknar vi 1. tertial 2016 med 1. tertial 2015 ser vi at netto årsverk DPS har ein auke på 1,5%, mens Sjukehus har ein reduksjon på 1,7%. Klinikk for psykisk helsevern har etablert ambulante tilbod ved både DPS, sjukehus og BUP: Folgefonn DPS: Starta opp FACT team i 2014 med målgruppe pasientar med Psykose og alvorleg psykisk liding. Samhandlingsteam Hardanger som arbeider etter C-Flex modellen vart starta opp Målgruppe er personar med rusliding er målgruppa. DPS har faste utedagar i kommunane Kvinnherad og Odda. Haugesund og Karmøy DPS: Akutt ambulant team vart etablert i Dette er eit lågterskel akutt tilbod for menneske med akutte kriser, tilpassingsforstyrrelsar og forverring av psykisk liding. I 2014 etablerte ein ACT team i samarbeid med Haugesund kommune. DPS-et har etablert faste utedagar i Ølen. Vidare har ein fast vegleiingstilbod til Karmøy, Haugesund, Tysvær, Suldal og Sauda kommune. Ruspoliklinikk ved KDPS har samarbeidsavtale med helsestasjon for rusmisbrukarar i Karmøy kommune. Ruspoliklinikk HDPS tilbyr kurs til både fengsel og kommunehelsetenesta. Spesialisert behandling Valen sjukehus: Det er etablert ambulant sikkerheitsteam Stord DPS: Det er etablert felles akutt ambulant team mellom SDPS og BUP Stord. Utover dette har Rehabiliteringsteamet fast månadleg vegleiing ute i kommunane knytt til pasientar med psykose og/eller rusliding. I tillegg gir DPS vegleiing til bufellesskap for pasientar med rus og psykiske lidingar i distriktet. 3

102 Referanse Sak Mål 2016 Kommentar Sikre vidare drift av OCD-teama 1, mellom anna nødvendig implementering og opplæring Etablere fleire tilbod innanfor psykisk helsevern i norske fengsel BUP Stord: Det er etablert utekontor i Kvinnherad kommune. I tillegg har BUP faste utedagar i Odda for pasientar frå Odda og Ullensvang. Vidare er det inngått samarbeidsavtale med BUF-etat og Jentespranget AS. I forhold til mindreårige flyktningar har BUP Stord samarbeid med mottak der ein tilbyr vegleiing og helsehjelp. BUP Haugesund: Det vert tilbydd faste utekontordagar to dagar i veka i Ølen for pasientar frå Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal. Vidare har ein etablert 2 kontordagar på KDPS for barn/unge frå Karmøy. På system-nivå er KIDSA-team etablert med eit tett samarbeid med førstelinjetenesta/haugalandsløftet. Det er utarbeidd samarbeidsavtaler med BUF-etat og lokal barnevernsinstitusjon. Spesialisert Behandling Haugesund: Seksjonen har fleire foretaksovergripande funksjoner i Helse Fonna. For å sikre god tilgjenge til disse tenestene har ein etablert eit desentralisert tilbod innanfor fleire av tenestene. Poliklinikk for psykisk utviklingshemma har etablert eit poliklinisk ambulant tilbod med vegleiing til førstelinjetenesta og pasient/pårørande arbeid i heimen. Nevropsykologisk eining tilbyr desentraliserte kliniske konferansar. Innanfor Alderspsykiatri jobbar ein etter SAMSA manualen i tett samarbeid med fleire kommunar for å overføre kompetanse. Det er etablert faste utedagar i Odda. LAR Har tett samarbeid med alle aktuelle kommunar og utedagar i Odda for møter. OCD-team i Klinikk for psykisk helsevern er lagt til BUP Haugesund og Haugaland og Karmøy DPS. Det er stabil drift ved OCD team ved BUP Haugesund, medan ein ved DPS-a har ein hatt utfordringar med omsyn til utskifting av personell. Haugaland DPS har etablert samarbeid med høvesvis Haugesund fengsel og Sandeid fengsel i form av fast veilevegleiingsavtale. 1 Obsessive Compulsive Disorder 4

103 Referanse Sak Mål 2016 Kommentar 3.3 Betre kvalitet og pasienttryggleik Andre oppgåver i 2016 Prosentdel av sjukehusinfeksjonar skal vere mindre enn 4,7 prosent ved prevalensundersøkingar. Ikkje korridorpasientar. Sikre likeverdige og forsvarlege helsetenester til asylsøkjarar, flyktningar og innvandrarar. Dette krev mellom anna god tverrkulturell kompetanse. I samband med dette skal helseføretaka: o Bidra med nødvendige spesialisthelsetenester og rettleie kommunane, slik at dei kan greie ansvaret sitt for helsetilbod til asylsøkjarar og flyktningar. 5 Kvalitetsindikatoren som måler prosentdelen av sjukehusinfeksjonar blant alle innlagte pasientar (november 2015) viser ein prevalens på 0.9% i Helse Fonna. Det har vore mange korridorpasientar i somatiske sengepostar ved Haugesund sjukehus. Den overordna rutinen for førebygging av korridorpasientar er gjennomgått. Det er jobba med tiltak for å redusere talet på innleggingar, samt rutinar for å redusere liggetid ved å vere meir konsekvente på å legge pasientane på tilhøyrande fagområdar. Det har vore meir jamt belegg på sengepostane etter det, men diverre framleis korridorpasientar. Kirurgisk klinikk har hatt mest korridorpasientar. I ortopedisk sengepost var det ei opphoping i februar medan gastrosengeposten hadde flest korridorpasientar i mars. Klinikkdirektør og administrerande direktør har gått korriodorpasientvisitt tidleg om morgonen. Klinikkdirektør følgjer tett opp med å krevje rapportering om korridorpasientsituasjonen kvar dag. Eit tiltak har også vore ein avtale om å kunne legge pasientar inn i ØHJ sengane i Karmøy. Det har vore ei avlasting for sjukehuset sidan mars. Ved Stord sjukehus er det korridorpasientar enkelte dagar i periodar med stor pågang. Det vert jobba med å betra rutinane for samarbeid mellom sengepostane for å unngå at pasientar må liggast på korridor. Det er i tillegg starta ein prosess der framtidig løysing for mottak og undersøking av pasientar i akuttmottak og ved obs-post vert vurdert. Målsettinga er å redusera tal innlegging av pasientar som kunne vore behandla i primærhelsetenesta og/eller ved poliklinikk. LMS teamet knytt til FOUSAM arrangerer 1. og 2. desember seminar om migrasjonshelse. Dette er eit tverrfagleg og tverretatleg seminar. Radiologisk eining har god kontakt med mottak i periodar når det kjem større grupper med asylsøkarar samstundes.

104 Referanse Sak Mål 2016 Kommentar Spreie alle innsatsområde i det nasjonale pasienttryggleiksprogrammet til alle relevante einingar/avdelingar. Sjå vedlegg 3, tabell 2. Dette inkluderer å implementere og følgje opp alle tiltak og målingar i det regionale pasienttryggleiksprogrammet. Resultat etter GTT-undersøkinga skal registrerast kontinuerleg i det nasjonale pasienttryggleiksprogrammet sitt Extranett. Sikre at det er tilsett sosialpediatrar i alle barneavdelingar. Overgrepsutsette barn som blir avhøyrde ved Statens barnehus skal få tilbod om medisinsk undersøking. Ha ansvar frå 1. januar 2016 for tilbod til vaksne og barn som har vore utsette for seksuelle overgrep. Dette inneber mellom anna å ha inngått avtalar med vidareførte robuste kommunale overgrepsmottak. Bidra til forbetring og vidareutvikling av den nasjonale naudmeldetenesta gjennom tverretatlege program for forbetring av naudmeldetenesta. Helde seg oppdaterte om, og sette i verk, avgjerder som er tekne i «System for innføring av nye metodar». Til Helse Bergen: Regionalt kompetansesenter for smittevern er lokalisert i Helse Bergen. Helse Bergen skal etablere eit regionalt antibiotikastyringsprogram i sjukehus, i tråd med Helseog omsorgsdepartementet sin handlingsplan mot antibiotikaresistens Alle relevante einingar arbeider med aktuelle innsatsområde i pasienttryggleiksprogrammet. Det er noko variasjon i grad av implementering. Helse Fonna har generelt god måloppnåing når det gjeld trygg pleie, trygg kirurgi og sjølvmordsførebygging. Det er større variasjon i måloppnåing når det gjeld førebygging av overdosedødsfall. GTT talla for 2015 er registrert i Extranett og årsskjema er sendt Helsedirektoratet. Det er framleis ikkje tilsett eigen sosialpediater i Helse Fonna. Det blir arbeidd med at ein av barnelegane tek på seg ansvaret som sosialpediater og blir oppfordra til å ta dei kurs som blir etablert for å få naudsynt kompetanse. Helse Fonna fortsett å drive voldtektsmottak for vaksne over 16 år slik føretaket har gjort i fleire år. Det er eit godt samarbeid med politiet som er utvikla og rutinar er skriftleggjort. Det er overlegar innan gynekologi, sjukepleiarar, jordmødrer og sekretær som inngår i beredskapen. Ordninga får gode tilbakemeldingar i evalueringar. Når det gjeld barn under 16 år, sendast desse til Helse Stavanger. Helse Vest sin representant i dette arbeidet er frå Helse Fonna. Det er dialog om arbeidet med leiarar for naudmeldetenesta i alle føretak samt med Helse Vest RHF og med Rakos. Arbeidet går no inn i sluttfase rapport skal leverast august Informasjon om avgjerder blir sendt ut via klinikkoverlegane i føretaket. Dei er også tema i dei månadlege møta mellom fagdirektør og klinikkoverlegar. 6

105 Referanse Sak Mål 2016 Kommentar Styret i Helse Vest (sak 109/15) Personell, utdanning og kompetanse Helseføretaka skal bidra til vidareutvikling og bruk av nasjonal bemanningsmodell som eit verktøy for strategisk planlegging av personell- og kompetansebehov i regionen og nasjonalt. Helseføretaka skal synleggjere utdanningsaktivitet i sjukehusa, og gi RHF-et årleg innspel på dimensjonering av utdanningskapasitet, aktivitet og behov innanfor området. Helseføretaka skal sørgje for at kompetansetiltak (spesialist-, vidare- og etterutdanning) blir realisert gjennom mellom anna å gjere relevante kurs tilgjengeleg i læringsportalen. Helseføretaket skal delta i tverregional ordning for å sikre nasjonal, samordna spesialistutdanning, og planlegge for å sette i verk læringsaktivitetar av del 1 av spesialistutdanninga etter ny ordning, for oppstart i Styret i Helse Vest ønskjer å få ein fagspesifikk oversikt over talet på eigne lærlingar per helseføretak i Helse Vest Styret ønskjer også ein fagspesifikk oversikt over talet på tilsette fagarbeidarar per helseføretak i Helse Vest Føretaket har dedikert person som har fått opplæring i bruk av verktøyet/modellen og som deltek i samarbeidet som skjer på tvers av føretaka. Helse Fonna rapporterer årleg til RHF-et via «Kunnskapsinnsatsen». Denne dokumenterer omfang av all utdanningsaktivitet i føretaket, samt stipulerte kostnader knytt til dette. Dimensjonering av utdanningskapasitet og behov for kompetanse vert årleg gått gjennom i samarbeidsmøter med aktuelle høgskular / universitet. Det blir inngått avtalar om omfang av studentar kommande studieår. Føretaket sitt behov for kompetanse innan grunnutdanningar, etter og vidareutdanningar vert kartlagt årleg. Føretaket nyttar læringsportalen til publisering av relevante interne opplærings-/kompetansetiltak (klasseromskurs). All e-læring blir publisert via e-læringsteamet i Bergen, og Helse Fonna sin ressursperson for læringsportalen har tett dialog med dette miljøet. Føretaket tek del i det regionale prosjektretta arbeidet for å samordne ny spesialistutdanning. Helse Fonna har eigne lærlingar innan dei tre faga ambulanse, helsefagarbeider og institusjonskokk. Talet på lærlingar som i dag har lærekontrakt fordeler seg slik: Helsefagarbeider: 15 (1. og 2. årslærlingar) Ambulanse: 18 (1. og 2. årslærlingar) Inst. Kokk : 1-2 (1. og 2. årslærlingar) Forsking og innovasjon Helseføretaka skal vurdere og implementere relevante tiltak i HelseOmsorg21-strategien. Det bør takast omsyn til sentrale målsetjingar for helseforskinga. HelseOmsorg21 strategien er lagt til grunn for strategi for forsking og innovasjon utarbeida hausten 2015, gjeldande for Ein finn dette blant anna igjen i visjon og mål: Forsking i Helse Fonna skal vere 7

106 Referanse Sak Mål 2016 Kommentar Til Helse Stavanger og Helse Bergen Styrke infrastruktur for utprøving av nye innovasjonar ved universitetssjukehusa gjennom etablering av eit testmiljø/lab der det er mogeleg å kombinere IT, medisinsk utstyr, kompetanse og utnytting av eksisterande infrastrukturar som biobankar og registre, med formål om å betre diagnostikk og behandling. I årleg melding skal det rapporterast på: o Tal på etablerte testmiljø o Aktiviteten i testmiljøet/miljøa 4.1 Bemanning Helseføretaka skal vidareføre arbeidet for å betre pasienttryggleiken og sjå dette i samanheng med arbeid med helse-, miljø- og tryggleik. Helseføretaka skal fortsatt ha merksemd på bruk av faste stillingar, heiltid og vikarar, og at bemanninga må bli tilpassa aktiviteten og pasientens behov. innovativ, praksisdriven og brukaridentifisert for å møte morgondagens utfrodringar i helsevesenet. Forskingsmiljøet skal rustast for deltaking i større regionale, nasjonale og internasjonale prosjekt og til samarbeid med kommunane, næringsliv og innovasjonsmiljø. Helseføretaket sitt kvalitetsutval går kvar månad gjennom meldingar om uønskte pasientrelaterte hendingar. I 2016 har ein hatt ekstra fokus på at tiltak som blir skisserte er egna til å redusere risiko. Seksjon for kvalitet og pasientsikkerhet hjelp klinikkane med kompetanse på årsaksanalyse ved alvorlege hendingar. Det er oppretta samarbeid mellom eining for kvalitet og pasientsikkerhet og HMS-eininga for å leggje plan for det vidare arbeidet med å integrere Helse-, miljø- og sikkerheitsarbeid (HMS) som del av kvalitets- og pasienttryggleiksarbeidet. Vidare ser føretaket viktighetene av å kople saman områda pasientsikkerhet og HMS i oppfølgingsarbeidet knytt til revisjonen «Handtering av uønskte hendingar i helseføretaka 2015». Føretaket har rutinar som sikrar at det som hovudregel vert tilsett i faste stillingar, og avgrensar bruken av midlertidige stillingar og vikariat. Det vert arbeid for at fleire skal få tilbod om heiltid. Det skjer blant anna gjennom auka stillingsbrøk for fast tilsette og gjennom traineeordning og heiltidsstilling i bemanningssenteret. 8

107 Referanse Sak Mål 2016 Kommentar 4.2 Informasjonsteknologi og digitale tenester (ehelse) Helseføretaka skal bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelege leiarar, spesielt på toppleiarnivå. Helseføretaka skal bidra gjennom regional Felles EPJ og regionalt utval for informasjonssikkerhet til å etablere og revidere regionale og lokale rutinar som sikrar oppfølging og lukking av avvika som er påpeka i Riksrevisjonen sin rapport om helseføretaka si handtering av informasjonstryggleik. Helseføretaka skal bidra til å etablere og revidere regionale og lokale rutinar som sikrar at alvorlege hendingar i EPJ, PAS og medisinsk-teknisk utstyr blir informert om til alle helseføretak og leverandørar. Helseføretaka skal i samarbeid vurdere organiseringa av einingar for medisinsk-teknisk utstyr, og einingar innanfor IKT for å sikre ei samla tilnærming og kompetanse på informasjon og personvern i sjukehusa sine system. 9 Ny heiltidsmodul er implementert, der alle medarbeidarar, faste og midlertidige, kan registrera sine ønskjer i modulen. Det vert kontinuerleg arbeid med å ha ei aktivitetsretta bemanning der pasienten sine behov er i fokus. I toppleiargruppa er seks av ti kvinner i Helse Fonna. Kvinnelege medarbeidarar vert i stor grad rekruttert til deltaking i det nasjonale toppleiarprogrammet. Regionalt utval for informasjonstryggleik arbeider med revisjon av regionalt styringssystem for informasjonstryggleik. Styringssystemet inneheld rutinar og prosedyrar som vil være gjeldande regionalt og lokalt. Avvik som Riksrevisjonen har påpeika i sin rapport vil bli ivaretatt i revidert styringssystem. Generelt vert dette ivaretatt i regional og lokal beredskapsplan. Det vert også ivaretatt i Service Level Agreement (SLA) mellom føretaka og Helse Vest IKT. Ved alvorlige hendingar som fører til større tenesteavvik for kritiske system og løysingar, vil involverte partar (føretakets beredskapsleiing, IKT-sjef og eventuelt systemansvarlige) bli varsla og aktivt delta i hendingsforløpet. Når det gjeld PAS og EPJ og alvorlige hendingar, vert dette tatt opp og kommunisert regionalt. Feil i programvaren som kan føra til alvorlege hendingar for pasient vert kommunisert frå helseføretak til Helse Vest IKT og helseføretaka i føretaksgruppa. Helse Vest IKT melder vidare til leverandør. I Helse Vest sin Teknologiplan for står mellom anna dette om forholdet mellom IKT og MTU: «Betre koordinering av IT-,MTU- og tele- og audio- /videoløysingar» «Det må organiserast ei sterkare regional og samordna tilnærming til medisinsk utstyr og teknologi» (Helse 2020). Realisering av intensjon og mål i teknologiplanen er avhengig av

108 Referanse Sak Mål 2016 Kommentar Helseføretaka skal samarbeide med Direktoratet for e- helse om felles IKT-tiltak. Helseføretaka skal bidra i arbeidet med utvikling av Nasjonalt senter for e-helseforskning. 4.3 Beredskap Helseføretaka skal vidareføre arbeidet med å gjennomføre risikoanalysar og sikre god beredskap for kritisk infrastruktur som vann, strøm og IKT, sikre at planane og systema er koordinerte mellom dei som er omfatta av planane, og gjennomføre øvingar regelmessig. 4.4 Etablering av ungdomsråd Til Helse Stavanger og Helse Bergen: bidra i redningsleiinga i lokale redningssentralar. Helseføretaka skal sikre at det i felles retningsliner for brukarmedverking for regionale helseføretak og helseføretak blir tatt inn at alle helseføretak skal etablere gode tiltak her. I fokusområde står mellom anna: «Ta konsekvens av konvergerande teknologi innanfor IKT, MTU, tele, signal og video» Koordineringa mellom IKT og MTU er blitt betre. Overføring av informasjon mellom ny generasjon av multimonitorar i ambulansar og sjukehusa er eit godt døme på eit vellukka prosjekt i regional regi, kor samhandling mellom IKT og MTU var særdeles naudsynt for å få til eit godt resultat. I Helse Fonna etablerer me prosjekt ved større MTUanskaffingar med deltaking frå MTU-miljøet, IKT-eininga, Bygg og brukarorganisasjonen. Dette sikrar ein koordinert og god gjennomføring. Det er i tillegg gjort arbeidsdeling internt i medisinsk teknisk eining slik at det er fordelt kven som inngår i kva IKT prosjekt. Kompetanseheving på IKT området for ingeniørar i medisinsk teknisk eining er prioritert når det gjeld bruk av kompetanseutviklingsmidlar Samarbeidet med Direktoratet for e-helse skjer i regional regi. Helse Vest deltar aktivt på fleire nasjonale arenaer. Helse Fonna har ikkje vore involvert i dette arbeidet. Overordna beredskapsplan for føretaket er revidert og vedteken av styret i Helse Fonna HF I samband med dette er ROS analysar gjennomgått og oppdatert. For kritisk infrastruktur er det gjort særleg detaljerte risiko analysar og det er sett inn risikoreduserande tiltak. Arbeid med revisjon av delplanar for hendingar knytt til særleg risiko er i gong og vil bli ferdigstilt til hausten. Øvingsplan vil bli gjennomgått og revidert slik at relevante øvingar kan skje frå andre halvår Helse Fonna har starta arbeidet med dette og planlegg etablering av ungdomsråd i

109 Referanse Sak Mål 2016 Kommentar 6.2 Investeringar og lån 6.3 Måling av kostnad pr. pasient ungdomsråd. Helseføretaka skal kartlegge tilstandsgraden for sjukehusbygg i 2016, og kartlegginga vert oppdatert kvart fjerde år Helseføretaka skal evaluere sjukehusprosjekt etter at bygga er tatt i bruk Helseføretaka skal i samarbeid med Helse Vest RHF bidra i arbeidet med KPP-spesifikasjon for psykisk helsevern og rus og nasjonale KPP-data. I 2011 ble det gjennomført ein kartlegging av tilstandsgraden til føretakets bygg. Ein har som målsetjing å gjennomføre ein ny kartlegging av bygnings massen hausten/vinteren Multimap metoden vil bli lagt til grunn for kartlegginga. Det vil i framtida bli gjennomført evaluering av sjukehusprosjekt etter at nybygg er tatt i bruk. Føretaket har ikkje etablert nytt sjukehusbygg dei siste 8-10 åra. Helse Fonna har i to år levert KPP-data til helsedirektoratet som grunnlag for DRG-vektene. Helse Fonna deltek i det regionale arbeidet med felles system og metode for KPP og utarbeiding av KPP-spesifikasjon for psykisk helsevern. 11

110 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Oppfølging av Plan somatikk ARKIVSAK: 66/10 B 41/11 O 58/11 O 36/12 O 98/12 O 51/13 O 111/13 O 51/14 O 46/15 O STYRESAK: 043/16 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF tek saka til orientering

111 Bakgrunn for saka Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF (Plan Somatikk) strekk seg fram i tid til Målet med planen er å sikre trygge og nære spesialisthelsetenester for alle som bur i regionen. Endringane på sjukehusa i Helse Fonna skal gå føre seg innanfor dei til ei kvar tid tilgjengelege økonomiske rammene. Plan Somatikk gir ikkje fullstendig oversikt over Helse Fonna sitt totale tenestetilbod, men viser retning for sentrale behandlingsforløp og innhaldet i sjukehusa fram mot Planen er utarbeidd ut i frå kjente føresetnader i Planen blei vedteken av styret i Helse Fonna HF i september 2010 i sak 66/10 B. På styremøte i sak 41/11 O blei styret orientert om oppfølginga av planen. Administrerande direktør la fram oversikt over oppfølginga av planen i oktober 2011 i sak 58/11 O, i mai 2012 i sak 36/12 O, i desember 2012 i sak 98/12 O, i juni 2013 i sak 51/13 O, i desember 2013 i sak 111/13 O og i juni 2014 i sak 51/14 O. Styret blei orientert sist om oppfølginga av planen i styremøte Ei oversikt over status og framdrift for dei enkelte måla og tiltaka ligg ved saka. Vedlegg Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF

112 Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF Overordna tiltak og føresetnader Mål: Styrkje samarbeidet med primærhelsetenesta A Byggje vidare på og utvikle eksisterande samarbeidsavtalar med kommunane og nye samarbeidsløysingar for tenestetilbod innanfor ramma av Helsetorgmodellen B Utvikle serviceerklæringar Det er inngått samarbeidsavtalar med alle kommunar. Servicegrad og samarbeid er regulert i desse avtalane C Etablere fagleg kompetansenettverk for behandlarar i kommunar og spesialisthelseteneste Pågåande møteserie med fastlegar og Helse Fonna i Haugalandskommunane og i Sunnhordland. Det blir arbeid med å legge til rette for at fastlegar kan følgje "fredagsundervisinga" via helsenettet D Vurdere å opprette felles nettportal med dei kommunane Helse Fonna samarbeider med, for å dele informasjon og publisere standardiserte opplæringspakkar for helsepersonell Felles nettsted med kommunar/høgskule innanfor FOUSAM. AHB: Ambulansetjenesta i Helse Fonna har saman med praksiskonsulentane starta med "nyhetsbrev" der nytt frå prehospitale tenester formidlas til fastlegar via praksisnytt og via internettsida til føretaket E Vurdere kva for polikliniske kontrollar i spesialisthelsetenesta som kan overførast til primærhelsetenesta Medisinsk klinikk har starta samarbeid med fastlegar om å avslutte kontrollar og overføre behandlingsforløp til fastlegane. Somatisk klinikk Stord har hatt dialog med fastlegar om fordeling av kontrollar på nettverksmøte. Tiltaket er ferdig Tiltaket er påbegynt Tiltaket er ikkje påbegynt Revidert juni 2016

113 Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF Mål: Utvikle vidare samarbeid på tvers av einingar og sjukehus A Koordinering av tilvisingar Urologisk seksjon har sentralisert vurdering av tilvisingar. Overlegane i Urologisk seksjon vurderer tilvisingar. Poliklinisik utgreiing og behandling skjer både ved Haugesund sjukehus og ved Stord sjukehus. Det same gjeld pasienter tilvist til ØNH seksjonen. Overlegane her vurderer tilvisingar sentralt, medan utgreiing og behandling no skjer ved alle tre sjukehusa i Helse Fonna. Øye seksjonen gjer det same, men har 2 lokalisasjonar for utgreeing og behandling; Haugesund og Odda. Lungeavdelinga ved Haugesund sjukehus hjelper Stord sjukehus med henvisningar i periodar der fast lungespesialist her ferie/lengre fråvær. I samband med Helse Vest sine prosjekt knytt til Odda og Stord sjukehus i lys av føringane frå Nasjonal Helse og sjukhusplan vert ei ordning for koordinering av tilvisingar vurdert B Etablering av felles bookingsystem for poliklinikk og planlagd pasientbehandling C Det skal vurderast å lage felles utdanningsforløp for legar i utdanning i Helse Fonna D Det skal vere ein samla gjennomgang og harmonisering av den kirurgiske verksemda i føretaket i tråd med varsla plan for kirurgi i Helse Vest RHF E Innarbeide fleksibilitet i tilsetjingsforhold på tvers av enkelteiningar og sjukehus I samband med innføringa av DIPS vart det lagt opp til felles prioritering av søknader mellom anna mellom Stord og Haugesund Sjukehus Det vert koordinert utdanningsforløp mellom Stord sjukehus og Haugesund sjukehus. Ein av LIS legane innan generell kirurgi har hatt ein 2 års stilling på Stord - er nå tilsett vidare i Haugesund i ein 5 års stilling. Gynekologisk seksjon i Haugesund har og tilsett ein LIS lege som kjem frå Stord, og som no har 1 dag i veka på Stord i sin praksis. Ein endokrinolog er nett ferdig utdanna, med praksis både ved Stord sjukehus, Haugesund sjukehus og Haukeland. Kirurgisk klinikk har godt samarbeid med SUS om gruppe 1 teneste for gastroenterologisk kirurgi. Klinikken har nett fått tilbake den 3.legen frå gruppe 1 teneste ved Helse Stavanger. Har også nett no fått tilbake ein overlege i Øyefaget som har tatt gr.1 teneste i Stavanger. 2 ØNH legar, 2 anestesi legar og 2 gynekologar er på Haukland for gr.1 teneste. Ortopedisk seksjon samarbeider med både SUS og Haukeland om gr.1 teneste. I Medisinsk klinikk er det hovedsakleg Helse Bergen, HUS, som brukes til gruppe 1 teneste. Nokre få går til SUS og enkelttilfeller utenom Helse Vest. I samband med ny spesialiststruktur for legar er det etablert ei prosjektgruppe som har i oppdrag å etablere regionalt utdanningssenter for føretaksgruppa Helse Vest. Dette med utgangspunkt i dei overordna føringane nasjonalt og i tråd med premissane som er lagt i styringsdokumentet for I samband med overgang til fast tilsetting av legar i spesialisering ( ) vert det arbeid med å få på plass planlagde individuelle utdanningsløp for spesialistutdanningar. Det vil bli arbeid for å få gjennomført mest mulig av utdanningsløpet i eige føretak Etter vedtatt Plan kirurgi, har helseføretaket jobba aktivt med dei anbefalingane som kom frå Helse Vest styret. Særleg er det jobba med faga gastroenterologisk kirurgi,mammaekirurgi, urologi og ortopedi. Den gjennomgongen føretaket har hatt i anledning innføring av pakkeforløp har ført med seg eit betre samarbeid mellom seksjonar i Helse Fonna og mellom føretak i regionen. I 2015 ble det tilsett både plastikk kirurg og onkolog, noko som komplementerar behandling av kreftpasientar. Helse Fonna har no starta med primær rekonstruksjon av brystkreftpasientar. Samhandlinga mellom radiologitenesta, patologitenesta og kirurgiske fagområder er utvikla gjennom arbeidet med innføring av pakkeforløp. Ny fordeling av operasjonsressursar og auka aktivitet i poliklinikkane har medført at ventetida for kirurgiske pasientar er i tråd med styringskrav og at dei faga som tidlegare hadde lang ventetid no har ventetid som er akseptable. Forhaldet mellom nytilviste : kontroll er i Kirurgisk klinikk som anbefalingane i Plan kirurgi 60:40, med unntak av øyefaget. Frå blir den fjerde urologen tilsett og bærekraften i behandlingstilbodet blir styrka.betre oppgåvedeling og Det er b tilsett id radiologar ll j k med h krav i om ambulering ål tti i arbeidsavtalen. i H l V t itt I Medisinsk j kt k klinikk tt til Odd er det starta St d eit j arbeidet k h med en felles bruk av lagerressursar på tvers av sjukehus. Nevrolog, hematolog, barnelege,endokrinolog, mammaespesialist, karkirurg, plastikk kirurg, og ØNH lege ambulerer frå Hgsd til Stord. Lungelege, ØNH spesialist, øyelege, nefrolog, plastikk kirurg og nevrolog ambulerer frå Hgsd til Odda. Nefrologane frå Medisinsk klinikk har også det medisinsk faglege ansvaret for pasientar som får dialysebehandling i Sauda.Det er etablert internt bemanningssenter som sikrar breddekompetanse hos dei tilsette og dermed ivaretek fleksibilitet i ressursdisponeringa - dei tilsette arbeider på tvers av einingar/klinikkar. Det er etablert 2-årig trainee program for nyutdanna sjukepleiarar. Programmet skal bidra til auka fleksibilitet og breddekompetanse gjennom vidare spesialopplæring over ein toårs periode. Det er tilsett 5 trainee sjukepleiarar som startar gjennomføring av programmet juni Det har vore ei vidareutvikling av tilsetjingsforhold på tvers av enkelteiningar og sjukehus. Nytilsatt onkolog har jobba på tvers av enkelteiningar. Det har også plastikk kirurg gjort. Denne har og jobba både på Odda sjukehus og Haugesund sjukehus og det er planlagd enkeltdagar med arbeid på Stord sjukehus. Augelegane har også starta arbeid på Odda sjukehus. 2 dagar pr.månad gjer pasientar frå Hardanger mindre reiseveg til spesialistkompetanse for augesykdommar F Etablere og utvikle vidare felles faglege læringsarenaer Leiaropplæringa i føretaket vert no vidareutvikla gjennom målretta satsing på leiarutvikling av funksjonsleiarar på tvers av klinikkar/sjukehus og fagområde - første gruppe vert gjennomført hausten Sjukepleiarar som tek vidareutdanning i operasjon, anestesiog jordmorfaget har praksis både på Haugesund - og på Stord sjukehus. Det vert systematisk gjennomført undervisning/fagdagar for ulike yrkesgrupper i klinikkar/einingar. Det vil bli arbeid for i større grad å få til felles fagundervisning for legar på tvers av sjukehusa. Det er etablert felles læringsarenaer for tilsette i bemanningssenteret og for traineeordninga for å vidareutvikle kompetanse og fleksibilitet. Det same gjeld også for lærlingar innan ambulanse - og helsefagarbeider faget. Det er stor aktivitet på simulatorsenteret, der ein øver på ulike scenario med tverrfaglege team G Innarbeide ambulering og eventuelle rotasjonsordningar BH:Det er innarbedd ambulering for følgjande fagområdar til Stord: Barnemedisin, nevrologi, hematologi, auge, ØNH, karkirurgi, mammaekirurgi, urologi og plastikk kirurgi. Følgjande ambuleringsordning er etablert frå klinikkane i Haugesund til Odda: Augefaget, ØNH faget, ortopedi, nefrologi, lungefaget og plastikk kirurgi. Dette gjeld ambulering, i første omgang for å driv spesialistpoliklinikkar, men også nokre kirurgisk verksemd, eks. plastikk kirurgi ved Odda og Stord og ØNH og urologi ved Stord sjukehus H Sikre at Helse Fonna HF set i verk tiltak for å hente ut positiv synergi i organisasjonen ved styrkt fagleg samhandling og samhandling med tillitsvalde og vernetenesta på tvers av geografi I Rapportere om kapasitet og ventetider på tvers av sjukehusa 1.3 Mål: Arbeide for auka grad av involvering i fagmiljø i avgjerds- utviklings- og endringsprosessar, med særleg fokus på legar A Det skisserte utfordringsbilete blir teke vare på i ein eigen organisasjonsprosess B Det skal etablerast ei eining for Forsking og utvikling for å styrkje arbeidet med forsking, kvalitet, kompetanseutvikling og evaluering. Eininga vil sikre involvering av fagmiljøa i Helse Fonna og samarbeidet med regionale nasjonale og internasjonale forskingsmiljø 1.4 Mål: Sikre einskapleg behandling og føreseielege pasientforløp A For å sikre einskapleg behandling uavhengig av bu- og behandlingsstad skal det etablerast standardiserte pasientforløp Ambulansetenesta og laboratorietenesta er døme på fagområder der ein har kome langt med fagleg samarbeid på tvers av geografi. Legane reiser til dei ulike lokasjonane for undervisning og for å sikre utvikling av like faglege prosedyrar Dei ulike fagområda har eit tett samarbeid mellom sjukehusa, og hjelper kvarandre m.a. med fristbrot. Verksemdstal og rapportering vert nytta til å styre aktivitet dit kor kapasiteten er best. Månadlege møter avdekker kapasitetsutfordringar og den daglege kontakten mellom dei som planlegger er blitt utvikla. Det er spesielt innan gynekologi og generell kirurgi for den elektive verksemda. For ortopedi har det vore samordning spesielt av bruddpasientar som venter på operasjon. Eit samhandlingsmøte innan ortopedi mellom seksjonane ved Stord og Haugesund avdekka ulike rutinar for vurdering av tilvisingar. Det gjerast eit arbeid for å lage eins rutinar og betre samhandling for å redusere fristbrot. Frå februar har Kirurgisk klinikk også fått ein representant frå Odda sjukehus i leiarmøta - for å kunne betre samhandling mellom einingane. Røntgen einingane har no same system på alle sjukehus i føretaket. Ved kapasitetsutfordringar ved Stord og Haugesund sjukehus får pasientane tilbod om å reise til Odda der det er god kapasitet og korte ventetider Dei somatiske einingane på Stord sjukehus blei samla i eigen klinikk frå Hensikten er å styrkje lokal leiing og lokalt samarbeid. Det vert lagt til grunn at fagleg gjennomgåande samarbeid og ambulering av fagfolk mellom lokasjonar skal halde fram. Radiologi og laboratoriemedisin vil på grunnlag av faglege vurderingar framleis vere organisert gjennomgåande. FoU-eining oppretta i Helsetorgmodellen, er nå gått over i ordinær drift og endra namn til FOUSAMhelsetorgmodellen. Styres av samhandlingsutvalet blei forsking og innovasjon samla i ein seksjon, organisert i Eining for fag og føretaksutvikling. Helse Fonna deltar i regionale, nasjonale og internasjonale forskingsmiljø. Eit eksempel er eit postdoktor prosjekt i den tverregionale studien om implementering av retningslinje for psykosebehandling BH:Det er etablert standardisert pasientforløp for hjerneslag, KOLS, dialysepasientar, hjartepasientar og fedmepasientar. Gjennom arbeid med innføring av pakkeforløp er det også innført standardisert pasientforløp for kreftpasientar i Helse Fonna. Revidert juni 2016

114 Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF Faglege mål og tiltak 2.1 Mål: Sikre god kvalitet, effektiv samhandling og rett ressursbruk i alle ledd av pasientbehandlinga 2.2 Indremedisin A Det indremedisinske tilbodet skal styrkjast ved dei tre somatiske sjukehusa Har rekruttert inn indremedisinarar i fleire faste overlegestillingar i Odda. For å styrkje det polikliniske tilbodet ved alle sjukehusa, er det etablert ein ambulerande ordning. Legekompetansen er blitt styrkja i akuttmottak ved Haugesund sjukehus og Stord sjukehus. Innan indremedisin er det hematologi, infeksjon, gastromedisin og endokrinologi som er sårbare fagområder. Her har det vore nødvendig å leie inn spesialister i perioder. Ved Stord sjukehus er det indremedisisinske tilbodet styrka ved oppretting av ny overlegestilling generell indremedisin i 2016 og at ein har lukkast å tilsetta fast i stilling som har vore vakant over lengre tid B Utnytte totalkapasiteten ved sjukehusa i Helse Fonna HF Følgjande indremedisinske fag har auka samhandlinga for å utnytte totalkapasiteten i føretaket: Gastromedisin, hjartemedisin og lungemedisin. Innafor hematologi og endokrinologi har det vore mangel på totalkapasitet som har vore ei utfordring C Redusere ventetid for pasientar med rett til nødvendig helsehjelp og fjerne brot på ventetidsgarantien D Styrkje samarbeidet med kommunane i tråd med Helstorgmodellen Kardiologi A Vurdere utvikling av det spesialiserte implantasjonstilbodet av pacemaker innan kardiologi ved Haugesund Sjukehus B Sikre korrekt dimensjonering av poliklinisk tilbod ved alle sjukehusa C For PCI-verksemd, sjå punkt D Lungesjukdommar A Betre dei akutte, subakutte og kroniske fasane av behandlingsforløpet for pasientar med KOLS B Primær diagnostikk kan utførast ved alle sjukehusa forutsatt lungemedisinsk kompetanse, retningsliner skal utarbeidast C Kapasitet og kompetanse innan lungesjukdomar med spesialist ved sjukehusa i Haugesund og på Stord, og ambulant poliklinisk spesialisttilbod i Odda. Medisinsk klinikk er innafor styringskravet i når det gjeld fristbrot og ventetider. Det har vore ei auke i poliklinisk verksemd. Det skuldast i hovedsak innarbedde rutinar som følgje av "Alle møtar" programmet. Meir systematikk, tiltak for å auke oppmøte for pasientar og vurdering av tilvisingar er suksessfaktorar. Ved somatisk klinikk Stord har ein no fått ned den lange ventetida som var knytt til kardiologi og lunge Ulike samarbeidsløysningar innanfor Helsetorgmodellen, som ø-hjelp senger, heimerehabilitering, interkommunale rehabiliteringssenger, læring og meistring, helseteam for eldre, KOLS, palliasjon. Felles FOU eining. Kontakt med Hardangerkommunane og Sunnhordalandskommunane om felles, interkommunal legevakt Felles FOU-eining er nå gått over i fast drift og styrast av samhandlingsutvalet Det blir implantert pacemakerar ved Haugesund sjukehus. I periodar med mykje fråver hender det at opningstida i poliklinikkane må utvidast i ein periode eller at det må handterast med innleie av spesialistar. Kardiologisk poliklinikk i Haugesund slit med å gje pasientar som skal til kontroll timar til ønska tidspunkt. Ved Stord sjukehus er det og kapasitetsutfordringar knytt til å gjennomføra kontrollar i rett tid. Det er innført standardisert forløp for KOLS pasientar i Helse Fonna. I den akutte fasen er det avduka behov for tiltak i forhold til å gje fleire pasientar NIV behandling. Det arbeidast med ein endring i behandlingskotyme. I tillegg er saka tatt opp i budsjettprosessen. Opplæring av tilsette og pasientar i behandlingsforløpet har hatt stor fokus i eit såkornprosjekt som blei gjennomført i Lungelege har vore tilsett ved Stord sjukehus sidan Har hatt gjennomgang på spesialistnivå kva som kan utgreiast og behandlast på Stord, i Haugesund og i Odda. Lungelege frå Hgsd ambulerer til Odda. Det er starta pakkeforløp for lungekreftpasientar i Helse Fonna. I den anledning samhandling med diagnostiske seksjonar gjennomgått. Ved Stord sjukehus er det no ikkje fristbrot knytt til lunge. Då det berre er ein fast lungelege ved sjukehuset er tilbodet sårbart i samband med fråvær. Det har over tid vore ei utfordring å få pasientar inn til kontrollar i rett tid D Diagnosestasjon for tuberkulose blir lokalisert til Haugesund Sjukehus Nefrologi A Dialysetilbod tilgjengeleg ved alle sjukehusa Nytt rom for dialyse sto klart sommaren 2014 ved Odda sjukehus og gir auka kapasitet Auke i kapasitet ved Haugesund sjukehus under vurdering. Dialysetilbod er tilgjengeleg ved alle sjukehusa. 6 behandlingsstasjonar/stolar for dialyse er tatt i bruk ved Odda sjukehus. På grunn av auken av pasientar vurderes no ei utviding av dialyseeininga ved Haugesund sjukehus og Stord sjukehus. Det har vore ei gjennomgong av dialysetilbodet i Sauda kommune. Innført rutinar for enda tettare oppfølging av nefrolog og sykepleiere frå medsinsk klinikk B Spesialisert poliklinikk på Stord og i Haugesund og ambulant poliklinisk spesialisttilbod i Odda C Systematisk oppfølging av pasientar med risiko for nyresvikt med mål om utsetjing av dialysestart D Samarbeide med kommunehelsetenesta om primærførebuing av diabetes for å unngå nyresjukdom Endokrinologi (indresekretoriske sjukdommar) A Sikre kapasitet og kompetanse innan det endokrinologiske tilbodet Ambulerande nefrolog frå Haugesund til Odda. Nefrolog frå Haugesund har poliklinikk og oppfølging av pasientar i Odda 1 gong kvar veke. Sjukepleiarpoliklinikk for diabetes ved sjukehusa legg til rette for samarbeid med primærhelsetenesta. FOUSAM har hatt et prosjekt i samarbeid med Vindafjord, Etne, Suldal og Sauda angåande diabetespasientar. Der har Helse Fonna vore med også. Det er no 2 endokrinologar i Helse Fonna, ein ved Haugesund sjukehus og ein ved Stord sjukehus. Etterspørsel av tilbod gjer at det er behov for fleire. Det er nok eit av dei indremedisinske fagfelta Helse Fonna lekkjar til Helse Bergen.Har berre ein endokrinolog i Helse Fonna. Det vert arbeidd for å sikre endokrinologkompetansen ved Stord Sjukehus, samt auke til to ved Haugesund sjukehus B Sikre tilbod til pasientar med sjukeleg overvekt i Helse Fonna HF C Etablere tverrfagleg diabetesteam ved kvart lokalsjukehus Tverrfagleg team er under oppbygging ved Haugesund og Stord sjukehus. Framleis er det grunnlag for oppbygging av sykepleierressurar og ernæringsfysiolog. Medisinsk klinikk treng meir diatbetessykepleiarressursar. Revidert juni 2016

115 Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF Medisinsk gastroenterologi (fordøyelsessjukdommar) A Sikre medisinsk gastroenterologisk tilbod ved alle sjukehusa B Endoskopitilbodet i Helse Fonna HF bør styrkjast med prosedyrerepertoar og lokalisering etter fagleg konsensus Ved Odda Sjukehus er det ikkje fast tilsett spesialist i medisinsk gastroenterologi, men ein gastrokirurg gjer nødvendige tilbod. I smaband med pakkeforløp er det nytta felles kreftkoordinator mellom gastromedisin og gastrokirurgi og gastro Odda,. Faglig prosedyrerepetoar er utarbeidd. Tett samarbeid mellom Stord og Haugesund Sjukehus. Ei formell vaktordning for sjukepleiarar og legar er etablert for handtering av øvre GI blødingar C Vurdere å samlokalisere deler av den medisinske dagbehandlinga ved kvart av sjukehusa Infeksjonsmedisin A Det må utgreiast om det kan vere formålstenleg å etablere Planlegg rekruttering av infeksjonsmedisinar 2017 ein egen infeksjonsmedisinsk sengepost ved Haugesund Sjukehus B Rekruttere grenspesialistar i infeksjonssjukdommar Planlegg rekruttering av infeksjonsmedisinar C Behandling av pasientar med HIV-sjukdom skal fortsatt skje ved Haugesund Sjukehus D Diagnosestasjon for tuberkulose skal etablerast ved Haugesund Sjukehus E Isolat og sputumrom ved sjukehusa må vurderast for oppgradering 2.3 Geriatri A I Haugesund bør det vurderast å omgjere nokre ortopediske senger til ortogeriatriske senger, med lokalisering nær dei andre ortopediske sengene B Talet på generelle geriatriske senger må aukast og fagområdet bør styrkjast ved rekruttering Medisinsk dagbehandlingseining er etablert ved Haugesund sjukehus. Avlastar obspost, onkologisk dageining samt sengepostane. Sjå punkt D Det har vore eit oppgradering av alle sputumrom i Medisinsk klinikk. Dette er vurdert og ein har bestemt seg for å ikkje samlokalisere, men å ha et tettare samarbeid for å identifisere ortopediske pasientar akutt i geriatrisk seksjon. Vil bli vurdert på nytt i samband med nybygg, og samarbeid med alderspsykiatri vil bli vurdert C Utoverretta verksemd mot kommunane på Haugalandet Ein har i ein periode på fleire år hatt opplæring ut mot kommunane. Nå er det rekna med at kommunehelsetenesta må bygge kompetansen vidare D På Stord bør det vurderast å omgjere nokre ortopediske senger til ortogeriatriske senger Er vurdert tidlegare, men det har vore utfordringar knytt til kapasitet. Vil bli vurdert på nytt i samband med budsjett E Det skal etablerast eit tett samarbeid med Rehabiliteringseininga ved Stord sjukehus har per i dag ikkje spesialist geriatri. rehabiliteringseininga knytt til utnytting av tverrfaglege ressursar F Utoverretta verksemd mot kommunane i Sunnhordaland Det blei starta eit samhandlingsprosjekt gjennom Helsetorgmodellen, interkommunalt ambulerande rehabteam saman med spesialisthelsetenesta. Etter prosjektperioden har ikkje spesialisthelsetenesta vore ein del av ambulante team G I Odda skal geriatriske pasientar liggje på generell medisinsk post, med nærvær av geriater ved ambulant teneste og/eller praksiskonsulentar som arbeider i delte stillingar i 1. og 2. linjetenesta. Tilsvarande ordningar kan også vurderast for andre yrkesgrupper, som til dømes fysio- og ergoterapeutar 2.4 Onkologi og hematologi (kreft- og blodsjukdommar) A Helse Fonna må vurdere behovet for eigen onkolog som ein vidareutvikling av det eksisterande nettverkssamarbeidet med Haukeland Universitetssjukehus B Det vil vere nødvendig å auke kapasiteten innan onkologisk dagbehandling C Det hematologiske tilbodet skal framleis vere lokalisert til Haugesund med ambulant poliklinisk teneste på Stord. Det skal og vurderast ambulant poliklinisk teneste til Odda Sjukehus Fortsetter samarbeidsavtalen med HUS. Det er tilsett ein onkolog i Helse Fonna fra blei den andre onkologstillinga lyst ut i Helse Fonna. Det ser ut som det kan vere vanskeleg å rekruttere onkolog. Om mogleg må onkologen søkast rekruttert ved hjelp av rekrutteringsbyrå. Det har det siste året vore ei auke i talet på pasientar for onkologisk dagbehandling. Det har samanheng med at nokre av pasientgruppane i større grad for heile behandliinga i Helse Fonna, at behandlingsprosedyrar er endra og at stadig fleire pasientar for tilbod om behandling med kreftmedisin. Det sist gjeld særleg den palliative pasientgruppa. Arealet for onkologisk dagbehandling ved Haugesund sjukehus blei aukai 2016 ved at gymsalen i 5.etasje ble omgjort til behandlingsarealet. Ved Stord sjukehus er det i 2016 opna ny onkologisk dagstove med 2 fleire behandlingsplassar enn det ein hadde før. Nokre lungekreftpasientar får no cellegift ved Odda sjukehus. Det er uheldig at desse pasientane må reise den lange vegen til Haugesund for å få behandling. Lungelegen frå Haugesund har det medisinsk faglege ansvaret for dette. Revidert juni 2016

116 Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF Nevrologi A Nevrologisk eining blir samla ved Haugesund Sjukehus, med ambulant verksemd til Stord og Odda Sjukehus B Betre dei akutte, subakutte og kroniske fasane av behandlingsforløpet for pasientar med nevrologiske lidingar ved felles standardisert program og prosedyrar C Pasientar med hjerneslag skal få akutt hjelp ved kvart av sjukehusa i Haugesund, Odda og på Stord. Det skal setjast i verk trombolysebehandling etter felles retningslinjer, forutgåande CT og verifisert diagnostikk via "Teleslag" (telefon, webkamera og overført biletdiagnostikk) D Ved Stord Sjukehus tas slagpasientar imot på overvåkingseininga for initial behandling, med oppfølging på generell sengepost. Ved behov for tettare nevrologisk oppfølging, eller meir avansert utgreiing, skal pasientane overflyttast til Haugesund Sjukehus E Ved Odda Sjukehus blir det nytta senger ved indremedisinsk eining til kombinert slageining med tilsyn av nevrolog kvar veke. Ved behov for nevrologisk oppfølging eller meir avansert utgreiing, skal pasientane overflyttast til Haugesund Sjukehus F Ved sjukehuset i Haugesund vidareutviklast nevro/slageininga til å oppfylle kriterier til ein kombinert eining, jamfør nasjonale retningsliner. Eininga vil kunne tilby meir avansert utgreiing og dagleg nevrologitilsyn G Vidareutvikle tilbod om nevrofysiologisk utgreiing ved Haugesund Sjukehus Har hausten 2012 og våren 2013 hatt ein total gjennomgang av pasientforløp ved hjerneslag, rapport føreligg juni En rekke tiltak er iverksatt ved de enkelte sjukehus, og Helse Fonna deltar nå våren 2014 i Helse Vest sin store informasjonskampanje for å sikre at befolkninga og fastleger kjenner til det nye pasientforløp der pasienten nå skal rett inn på sjukehus. Vinteren 2015 har det vore ny informasjonskampanje om hjerneslag. Pasientforløp er standardisert, legar opplært og Helse Fonna hadde siste tertial 2014 betre resultat for gitt trombolyse for pasientar med hjerneslag. Alle sjukehus er rustet til å gi akutt behandling ved hjerneslag ihht nasjonale og regionale retningslinjer. Teleslag innført og er knytt opp mellom Stord og Odda sjukehus og nevrologar ved Haugesund sjukehus.(haukeland kan også koblast på) Nye retningslinjer utarbeidd etter totalgjennomgang av forløp. Nye retningslinjer utarbeidd etter totalgjennomgang av forløp. Egne rutinar utarbeidet der Odda sjukehus samarbeider tett med nevrolog i Hgsd. Naudsynte tiltak lagt inn i handlingsplan og planleggast inn i budsjett Hjerneslag er tatt inn i revidert utgåve av plan for habilitering og rehabilitering i Helse Fonna Frå mai 2014 ivaretakast nevrofysiologiske tenester for Helse Fonnas befolkning ved SUS. Vi arbeider saman med SUS og HUS for å finne gode permanente løysningar. 2.6 Habilitering (medfødt skade/tilstand) A Barnehabilitering skal samordnast og samlokaliserast med barneavdelinga og vurderast samorganiserast med barneog ungdomspsykiatriske tilbod B Vaksenhabilitering bør samorganiserast med barnehabilitering C Habiliteringstenesta vil bli utvikla i samarbeid med kommunane 2.7 Fysikalsk medisin og spesialisert rehabilitering (erverva skade/tilstand) A Spesialisert rehabiliteringseining, storleik senger skal lokaliserast til Stord Sjukehus som ei utbygging av eksisterande rehabliteringseining B Rehabiliteringstilbodet skal utvidast til å gjelde fleire pasientgrupper for å ta vare på behovet for spesialisert rehabilitering til befolkninga 2.8 Læring og meistring (LMS) A Helse Fonna skal støtte kommunane i etablering av lærings- og meistringsarenaer B Erfaringar som er gjort i helseføretaket skal delast med kommunane i den vidare samhandlingsprosessen C Dei største pasientgruppene (kronikarar) skal vurderast overført til kommunane D Helse Fonna skal gje LMS-tenester til mindre og spesialiserte pasientgrupper E Det skal etablerast ein funksjon som sikrar koordinering av LMS-ressursar og eit velfungerande og samordna nettverk F I 2012 skal LMS omorganiserast, jamfør plan for habilitering og rehabilitering Habilitering og barneseksjon lagt i same klinikk. Barnelege har faste poliklinikkdagar i habiliteringseininga. Vaksenhabilitering og barnehabilitering er i same seksjon, med felles leiar på 3.nivå. Har teke i bruk telemedisinsk utstyr m.o.t. vegleiing til kommunane Det er 9 senger ved eining for spesialisert rehabilitering. Det er ikkje konkrete planar om auka kapasitet, men dette blir vurdert frå år til år i forhold til aktivitet ved dei andre sengepostane ved Stord sjukehus. Plan for habilitering og rehabilitering i Helse Vest blei revidert våren Det er lagt overordna føringar knytt til ambulant verksemd og auka kapasitet som det må vurderast i samband med budsjett. Felles LMS team flyttast til felles FOU eining januar Fleire LMS kurs er nå starta opp i regi av kommunane i samarbeid med LMS teamet. Dette gjelder bla hjertekurs og diabeteskurs. FOU eining arrangerer erfaringskonferansar, Works hops samt har etablert en analyseeining for å dele erfaringar. Fleire LMS kurs er nå starta opp i regi av kommunane i samarbeid med LMS teamet. Dette gjelder bla hjertekurs og diabeteskurs. KOLS prosjekt fase 3 er starta opp. Helse Fonna har opprettheldt pasient og pårørande opplæring for nydiagnostiserte, samt noen gruppebaserte startkurs for nydiagnostiserte. Felles LMS team flytta til felles FOU eining januar Det er i tillegg oppretta eit regionalt nettverk kor Helse Fonna er ansvarleg og pådrivar i Helse Vest Felles team for LMS ( både psykiatri og somatikk) flytta til FOUSAM Revidert juni 2016

117 Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF Prehospitale tenester og akuttmedisin 2.9 A Utarbeida plan for prehospitale tenester i Helse Fonna HF Plan for akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus vart utarbeid og vedteke hausten Framdrift og status for tiltak vert fulgd opp internt i klinikken 2.9 B Vurdere tilpassing av akuttfunksjonane til lokalsjukehus i tråd med den rettleiande standarden Alle sjukehusa har akuttfunksjon 2.10 Akuttmottak A Det skal planleggjast for å nytta spesialistar i vakt i akuttmottak for å kvalitetssikra mottak og innleggingar B Behovet for akuttpost i tilknyting til akuttmottak skal greiast ut C Ved Haugesund Sjukehus skal det startast eit prøveprosjekt kor barn blir innlagt direkte på eige mottak på barneposten D Noverande lokalisering av legevakta ved Stord Sjukehus blir vidareført E Det skal etablerast eit pilotprosjekt for eventuell etablering av FAM i Odda, som omtalt i Helsetorgmodellen 2.11 Anestesiologi (akuttmedisin, anestesi, intensivmedisin og smertebehandling) A Det skal etablerast eit prosjekt for å vurdera ei eventuell endra organisering av intensiv- og overvakingseiningane ved Haugesund sjukehus B Det skal gjennomførast ei differensiering (gradering) av intensiv-/overvakingseiningane i Helse Fonna HF C Det skal utarbeidast ein eigen plan for smertebehandling i Helse Fonna HF 2.12 Kirurgiske behandlingstilbod til barn A Barnekirurgiske behandlingstilbod skal i hovudsak vere lokalisert til Haugesund Sjukehus B Tilbodet skal avgrensast til høgvolumtilstandar innanfor ØNH, gastro/generell kirurgi og ortopedi 2.13 Gastroenterologisk kirurgi A All kreftkirurgi innan mage og tarm skal gå føre seg ved Haugesund Sjukehus B Pasientar med smerter i buk og bekken skal leggjast inn ved nærmaste sjukehus, vurdering i akuttmottak og eventuell vidare observasjon skal gjerast av sjukehuset sine legar i tett dialog med gastrokirurgisk miljø i Haugesund C Det skal etablerast standardiserte pasientforløp for pasientar som blir lagde inn med akutte smerter i buk og bekken D Større abdominalinngrep skal utførast ved Haugesund Sjukehus, det skal vere vurderingskompetanse ved sjukehusa på Stord og i Odda Legekompetanse ( indremedisin) i akuttmottak er styrka ved Hgsd. og Stord sjukehus. Det er gjort ein gjennomgang av drift og fagleg samarbeid i akuttmottaka i føretaket, utfordringar knytt til ventetider er identifisert særleg ved mottaket i Haugesund. Tiltak er styrka medisinsk fagleg rådgjeving og faste samarbeidsmøter mellom yrkesgrupper.det er tilsett ny medisinsk fagleg rådgjevar for akuttmottak Haugesund. Status for tiltak vert fulgd opp i eingen handlingsplan Forprosjekt gjennomført hausten Utbygging av akuttpost er foreløpig ikkje aktuelt. Ein har våren 2013 gjennomgått bruk av obspost, kor ein avdekker at denne nyttast i større grad til elektive innleggingar.ahb: Nytt felles akuttmottak vert planlagd i nybygg Det er førebels ikkje aktuelt å endre rutinane. Akutt sjuke barn vert difor framleis innlagd via akuttmottak. Sunnhordland interkommunale legevakta flyttar ut frå lokala i Stord sjukehus i november/desember 2017, til nytt bygg på sjukehusområdet. Tilbodet vert samlokalisert med KAD-senger. Det er ikkje avklart om kommunane framleis ønskjer å kjøpa tenester fra Helse Fonna for å bemanna legevaktstelefon. Prosjektgruppe starta opp gjennom Helsetorgmodellen, søknad om kommunale ø-hjelp senger i tilknyting til dette er levert HOD, og oppstart er no satt til desember Sengene etablerast inne på sjukehuset saman med interkommunal legevakt. Vidare arbeid med å utgreie felles akuttmottak vil fortsette i 2014 I forbinding med planlegging av nybygg har det vore ei vurdering av intensiveiningane. Medisinsk intensiv og lunge planleggast for tettare samhandling. Intensiv/Kirurgisk intensiv blir etablert som ei eige eining. Ved Odda sjukehus er intensiveininga nå omdømt til overvaking som er den rette beskrivinga. Smertetilbod ved Odda sjukehus følgjer plan Karkirurgi A Perifer karkirurgi, aortakirurgi, carotiskirurgi og det endovaskulære tilbodet blir vidareført ved Haugesund Sjukehus i samarbeid med dei karkirurgiske miljøa i Helse Vest 2.15 Mamma- (bryst) og endokrinkirurgi A Helse Fonna HF vidarefører brystkreftkirurgien I samband med overtaking av all mammografi frå privat aktør vart det hausten 2012 etablert eit brystdiagnostisk senter ved Haugesund Sjukehus. Det er oppretta ei felles tilvisingsadresse, alle tilvisingar vurderast av spesialist i mammo endokrin før tilvising til utgreiing. Dei ulike fagfolka som deltek i utgreiinga har faste tverrfaglege møter for planlegging av heilskapleg diagnostikk og behandling til den einskilde pasient. Det er planlagt for overtaking av screeningen av pasientar frå opptaksområde frå Helse Stavanger og Helse Bergen Det vil gje eit større pasientgrunnlag for operasjon Sannsynlegvis frå hausten B Sikre at brystkrefttilfella som er påviste ved screening i Hordaland og Rogaland får tilbod om behandling i Helse Fonna HF C Thyreoideakirurgi held fram ved Haugesund Sjukehus som i dag i tett samarbeid med Haukeland Universitetssjukehus Det er starta eit arbeid med å greie dette ut i tråd med føringar i styringsdokument 2013 og regional plan for behandling av brystkreft. Helse Fonna har utarbeida ein plan for integrering av mammaescreening og utvikling av brystdiagnostisk senter. Planen blei lagt fram for styret i Helse Fonna HF og sendt til Helse Vest i mars Venter på avklaring frå Helse Vest Revidert juni 2016

118 Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF Ortopedi A Protesekirurgi skal i dei nærmaste åra skje i Haugesund og på Stord som i dag, men i eit 2020 perspektiv rår ein til at større delar av den planlagde ortopedien blir samla ved Stord Sjukehus B Den forventa auken i behandling av brot blant eldre skal fordelast mellom Haugesund og Stord etter kapasitet C Spesielle prosedyrar bør samlast ved eitt av sjukehusa D Det bør etablerast eit ryggsenter ved Stord Sjukehus som eit samarbeid mellom fagmiljøa i fysikalsk medisin, rehabilitering og ortopedi E Ryggkirurgiske inngrep skal tilvisast frå ryggsenteret på Stord Sjukehus til Haugesund Sjukehus F Brotskadar skal vurderast og stabiliserast ved nærmaste sjukehus G Når det er tilgjengeleg kompetanse, kan akutt ortopedi opererast ved Odda og Stord Sjukehus 2.17 Urologi (kirurgiske sjukdommar i urinsystemet) A Samle gastrokirurgi, urologi og gynekologisk kreftkirurgi ved Haugesund Sjukehus B Styrke det urologisk-operative tilbodet som i dag er lokalisert til Haugesund Sjukehus C TUR-P skal framleis utførast ved Stord Sjukehus D Radikale prostatektomier skal kanaliserast til universitetssjukehus E Poliklinikk i Haugesund og ambulerande poliklinisk verksemd i Odda og på Stord Det er etablert samarbeid mellom fysikalsk medisinsk rehabilitering og ortopedisk seksjon i Kirurgisk klinikk. Tilvisingar vert sendt til Haugesund sjølv om ryggsenter ikkje er oppretta Den samla auken i tilvisingar av pasientar og øyeblikkeleg hjelp pasientar er så stor i Helse Fonna at fordelinga av pasientar stor sett gjer seg sjølve. Det føreligg kommunikasjon mellom sjukehusa/einingane der pasientar blir fordelt etter kapasitet. Frå august 2016 er det tilsett fast urolog i 3,75% stilling. Behovet for vikarstafettar er redusert og planlagt avvikla i løpet av året. Seksjonsleiar og overlege i urologisk seksjon vurderer alle tilvisingane og styrer tilbodet både ved Haugesund sjukehus og Stord sjukehus. Urologar tilsett i urologisk seksjon i Haugesund organiserer og driver all poliklinikk innan urologi ved Haugesund og Stord sjukhus. Det er inga ambulering frå Urologisk seksjon til Odda sjukehus Øyre-nase-halssjukdommar A Helse Fonna opprettheld og utviklar vidare det kirurgiske ØNH-tilbodet i Haugesund B Poliklinisk tilbod i Haugesund og Odda Det polikliniske tilbodet på Stord vert i dag teke vare på av avtalespesialistar. Det er ambulerande teneste for ØNH-spesialistar til Odda. Frå blir alle søvnregistreringar for pasientar i Helse Fonna utført ved Odda sjukehus. Kontrollar skjer hos ØNH legane i Haugesund C Høyrselsomsorga må styrkjast ved at det blir oppretta desentrale polikliniske tilbod D For å oppnå ei meir samordna formidling av høyreapparat bør det inngåast samarbeidsavtaler med kommunane 2.19 Augesjukdommar A Helse Fonna opprettheld det kirurgiske og polikliniske tilbodet som er knytt til augesjukdommar ved Haugesund Sjukehus 2.20 Kirurgisk tilbod ved Odda Sjukehus A Odda sjukehus blir vidareført som eit lokalsjukehus med tilpassa lokalfunksjonar B I perioden opprettheld ein døgnkontinuerleg kirurgisk beredskap og elektiv og dagkirurgisk verksemd som i dag C Innan 2012 skal planlagd kirurgi som krev innlegging og kirurgisk døgnberedskap vurderast opp mot plan for kirurgi i Helse Vest. Ved endring må det etablerast alternative standardiserte pasientforløp og gis opplæring til legar og anna fagpersonell i naudprosedyrar, slik at alvorleg skadde eller sjuke pasientar kan stabiliserast før vidare transport til sjukehus Det er oppretta eit desentralt tilbod på Stord i samarbeid med avtalespesialist. Etablering av desentralt tilbod om tilpassing av høyreapparat ved Odda sjukehus er utreda men førebels ikkje oppretta. Det er òg oppretta ei ambuleringsordning til Odda sjukehus. Målsetjinga er å avgrense lange reiser til sjukehus for dei eldste pasientane som treng spesialisthelsetenester. Det er i anledning ny nasjonal sykehusplan starta eit arbeid med å se på organisering og tilbod ved Odda sjukehus. Arbeidet med regional plan for kirurgi er ferdig. Det er stort sett dagkirurgi som utførast i Odda. Galleoperasjonar blir framleis hovudsakeleg utført inneliggjande. Revidert juni 2016

119 Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF Pediatri A Barn kan leggjast inn på Odda Sjukehus etter konsultasjon med barnelege ved Haugesund Sjukehus, avgrensa inn til eit døgn B Barn kan leggjast inn på Stord Sjukehus etter konsultasjon med barnelege ved Haugesund Sjukehus C Barn under eit år skal leggjast inn ved barneavdelinga ved Haugesund Sjukehus D Fagmiljø arbeidar etter felles prosedyrar for barn i sjukehus og fastset felles kriterier for behandling/innlegging av barn i sjukehus i Helse Fonna 2.23 Fertilitet A Drifta ved Haugesund Fertilitetssenter blir vidareført ved Haugesund Sjukehus i same omfang som i dag 2.24 Fødselshjelp A Utarbeide ein fleirårleg heilskapleg og lokalt tilpassa plan for fødetilbodet, svangerskaps- og barselsomsorga i opptaksområdet saman med kommunane Det blei i samråd med kommane i 2010 utvikla ein fleirårleg heilskapeleg plan som skal reviderast B Utarbeide plan for følgjetenesta for fødande med lang reiseveg i samarbeid med kommunane C Helse Fonna utgreier eit alternativt fødselstilbod med jordmorstyrt fødestove ved Odda Sjukehus. Utgreiinga må byggje på erfaringar frå tilsvarande fødetilbod i landet 2.25 Gynekologi A Ein rår til at kreft i livmor stadie 1 framleis blir behandla ved Haugesund Sjukehus etter protokoll frå Haukeland Universitetssjukehus, og at behandlinga av eggstokk-kreft blir sentralisert til Haukeland Universitetssjukehus i løpet av B Den gynekologiske verksemda ved sjukehusa i Haugesund og på Stord må samordnast for å få ei betre utnytting av ressursar og tilgjengeleg operasjonskapasiten. Dette gjeld: Innføring av felles prosedyrar. Koordinering av pasientinntak. Endre behandling frå inneliggjande til dagkirurgi (Stord). Disponering av personellressursar på tvers av lokalisering. Kompetanseutvikling og kompetanseoverføring Biletdiagnostikk A Oppgradere CT for å dekkje dei diagnostiske behova i akuttsituasjonar Det er etablert avtaler med kommunar om følgjeteneste i tråd med krav i samhandlingsreforma Fødestova ved Odda sjukehus er lagt ned og det er oppretta eit tilbod i tråd med God Start modellen Gynekologisk verksemd ved sjukehusa Haugesund og Stord er samordna i forhold til at alle krefttilfelle behandlast i Haugesund. Det er i tillegg kontakt mellom dei som planlegg dei enklaste inngrepa. Særleg for pasientar som kan få avkorta si ventetid ved å la seg operere på Stord. Frå 2014 er 3 av 4 overlegestillingar ved Stord sjukehus besatt. Ein LiS-lege arbeidar både ved Haugesund sjukehus og Stord sjukehus. Dette betrer samhandlinga mellom seksjonane. Gjennomført på Stord og i Odda. Ny CT i Haugesund er teken i bruk hausten Ventetid på CT er låge samanlika med andre stader i landet B Samordne radiologiressursane i Helse Fonna Haugesund bidreg med radiolog ressursar til Stord og Odda. Felles røntgensystem i heile føretaket er innført. Radiologisk verksemd er samla i Medisinsk service klinikk - òg etter reorganiseringa frå C Auke kapasiteten for MR/CT i 2010 Ventetidene for MR og CT er redusert kraftig siste åra. Skuldast i all hovudsak oppretting av MR på Stord samt avtale om direktetilvising frå Sjukehuslegar til privat røntgen institutt D Ved endra føresetnader vurdera etablering av PCIverksemd Er vurdert. Ikkje aktuelt på det noverande tidspunkt 2.28 Laboratorietenester A Laboratoria sin servicegrad oppretthaldast overfor eksterne og interne rekvirentar B Utarbeide diagnostiske "pakkeløysingar" og gode prøvetakingsfunksjonar C Prøvetaking må vurderast overført til personale på sengeeining for at prøvesvara skal liggje føre så tidleg som mogleg D Tilbodet innan mikrobiologi skal vidareførast og vidareutviklast 2.29 Terapeutiske støttetenestar A Tenestetilbodet må vidareførast og utviklast i tråd med dei val og prioriteringar som blir gjort i Plan for somatiske helsetenester B Bidra i ein prosess saman med dei somatiske klinikkane for å utvikla standardiserte behandlingsopplegg for aktuelle pasientgrupper 2.30 Medisinsk teknikk og fysikk A Tenestetilbodet skal vidareførast og utviklast i trå med dei val og prioriteringar som blir gjort i Plan for somatiske spesialisthelsetenester, og for å sikre krav i lov og forskrift B Eininga skal bidra i ein prosess saman med dei somatiske klinikkane for å utvikle tilgjenge av medisinsk teknisk utstyr og delta i opplæring av brukarar Nyleg hatt gjennomgang av service grad og konkludert med å oppretthalde dagens analysespekter til interne og eksterne rekvirentar Elektronisk rekvirering frå fastlegekontor er gjennomført for fleire legekontor. Planlegg å få alle legekontora på elektronisk plattform innan utgongen av 2015 Pakkeløysningar vurderast fortløpande og innførast kor det er aktuelt. Eksisterande pakkar reviderast Særleg fokus på akuttmottaka og innkomstprøvar Gradvis auke i tal på blodprøvar på inneliggande pasientar. Vert utarbeid handlingsplan for å ta ned tal på prøvetakning og analysar for inneliggande Tilsett mikrobiolog nr 2 i Nytt datasystem for mikrobiologi innførd. Er behov for vidareutvikling og utviding av tenestetilbod i takt med infeksjonsmedisinsk utvikling. Mål om å innføre PCR teknologi i 2016 Medisinsk teknisk eining har kontinuerleg fokus på gjennomføring av periodisk vedlikehald på medisinsk teknisk utstyr. Samstundes vert tal på reparasjonar registrert, slik at ein kan følje med på om auka førebyggjande vedlikehald fører til færre reparasjonar. Det er òg sett i verk eit arbeid for å styrkje IKT sikkerheit knytt til fjerntilkobling til utstyr - risiko for uautorisert uthenting av informasjon Pågår kontinuerleg Revidert juni 2016

120 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Oppfølging av Plan for psykisk helsevern ARKIVSAK: 71/12 B 99/12 B 14/13 O 26/13 O 35/13 O 52/13 O 69/13 O 82/13 O 96/13 O 112/13O 52/14 O 45/15 O 88/15 A STYRESAK: 044/16 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF tar saka til orientering.

121 Bakgrunn for saka Plan for psykisk helsevern for Helse Fonna blei vedteken i styremøte i Helse Fonna , i sak 71/12 B. Innanfor mange av behandlingslinjene er mange av tiltaka som planen beskriv starta eller sluttførte. Det er lagt opp til at ein tek for seg behandlingslinje for behandlingslinje i løpet av 2013 og 2014 og at hovudtyngda av skisserte tiltak i planen blir implementerte i denne perioden. Administrerande direktør rapporterte på gjennomføringa av planen til styret i Helse Fonna HF juni 2013 i sak 52/13 og desember 2013 i sak 112/13. Styret handsama i møte (sak 99/12) ei sak om endringar i Klinikk for psykisk helsevern som følgje av Plan for psykisk helsevern. Styret er informert om oppfølginga av denne avgjerda i etterfølgjande styremøte. Styret handsama vidare ei sak om endring i BUP Stord/Kvinnherad som oppfølging av planen i august 2013 i sak 69/13. Styret er informert om endringane i styremøta etter dette handsama styret i Helse Fonna HF i sak 88/15 endringar ved 5-døgnsposten i Odda. Styret i Helse Fonna HF blei orientert om oppfølging av planen i styremøte i sak 52/14 O og i sak 45/15 O. Endringane frå førre rapportering i juni 2015 er markerte i raudt. Vedlegg Oppfølging av Plan for Psykisk helsevern

122 Tiltak Rapportering på gjennomføring juni 2016 Tiltaket er ferdig Tiltaket er påbegynt Tiltaket er ikkje påbegynt 7.2 Barne- og ungdomspsykiatrien Status Merknader Ein seksjon for BUP i Helse Fonna som tilbyr poliklinikk og døgnbehandling Lokal leiing på dei ulike geografiske lokasjonane Sjå svar på punkt Eksisterande døgndrift samla i Haugesund Omstillingsprosess gjennomført Poliklinikkar på Stord/Kvinnherad og i Haugesund Omstillingsprosess gjennomført Styrkje/ruste opp poliklinisk verksemd, samt jobbe meir ambulant. Omstillingsprosess gjennomført Kompetanseutjamning og styrking av BUP-feltet på Stord/Kvinnherad med omsyn til spesialistkompetanse For å leggje til rette for større grad av stadeleg leiing ved Stord Sjukehus har ein vald å slå samen BUP Stord/Kvinnherad og Stord DPS til ein seksjon. Dette vil og føre til moglegheit for utnytting av faglege ressursar på tvers av BUP/VOP. Ansatt fleire psykologspesialister og LIS. Det er utfordringar knytta til rekruttering av psykiatere ved BUP Stord og psykologspesialister. God rekruttering av LIS gjer at psykiater situasjonen vil betre seg monaleg i løpet av den neste 3-5års perioden Fordele ressursar etter regionale føringar Målsetning om 20% nådd i 2016-budsjett. I langtidsbudsjett er det lagt opp til ein reduksjon til 18%. Dette heng saman med planlagt avvikling av spesialeining Barn og Unge Valen Frå døgnpost til dagtilbod på Stord/Kvinnherad - kanalisere frigjorte ressursar til styrking av poliklinikken Omstillingsprosess gjennomført Felles løp for legeutdanning Klinikken har ein felles overordna utdanningsplan. Det er etablert felles legeundervisning. Alle einingar er godkjent som utdanningsinstitusjon og ein kan no tilby heile spesialistløpet i Helse Fonna HF innanfor BUP.

123 7.3 Allmennpsykiatri Robuste allmennpsykiatriske postar (døgnavdeling kombinert med poliklinikk) på alle fire DPS'a Alle DPS har etablert robuste allmenpsykiatriske poster Intermediær teneste på alle DPS-nivå Alle DPS er godkjent for LIS utdanning. HDPS er godkjent for tre års teljande teneste, KDPS er godkjent for 1 års teljande teneste, FDPS godkjent for to års teljande teenste, mens SDPS har inne søknad om godkjenning for to år. Det er planlagt å søkje KDPS godkjent som utdanningsinstitusjon innan den nye spesialiteten Rusmedisin Auka fokus på førebygging JobbResept, Skuleresept og Individuell jobbstøtte er etablert på HDPS. HDPS har etablert lavterkseltilbod i form av informasjonstelefon og akutt ambulant team. Poliklinikk ved FDPS tilbyr lavterskeltilbod med hurtig time. VIP er starta opp ved SDPS samt at det er etablert ambulant team For enkelte allmennpsykiatriske tilstandar vel ein å funksjonsfordele mellom DPS der dette er tenleg Funksjonsfordelt transseksualisme, OCD (tvangsliding) og spiseforstyrring ECT-tilbod på Stord Ikkje aktuelt utifrå behov og tilbodets kompleksitet Alle DPS-a vert godkjende i høve til tvang. Der dette ikke er mogleg, kan ein sjå føre seg samdrift/samorganisering mellom DPS Justere kapasiteten på dei enkelte DPS-a i høve til normtal på poliklinikk og døgn 7.4 Alderpsykiatri Alle DPS er godkjent for tvang. Det er sendt søknad for fornying av Godkjenning for tvang ved HDPS og KDPS. Ved SDPS har ein kun oppfølgjing av pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern utanfor institusjon. Dette skuldast at ein ikkje har greidd å iverksetje vaktordning med leger. Døgntilbudet vert ivareteke av FDPS. Starta arbeidet gjennom omstilling våren Fortløpande arbeid med å dimensjonere tenestene i forhold til befolkningas behov for og bruk av helsetenester.

124 Psykose Ambulant poliklinikk som reiser ut i kommunane og som tilbyr polikliniske vurderingar og rettleiing Styrking av alderspsykiatrisk kompetanse på DPS i høve til psykiske lidingar hjå eldre Pilot ved Stord sjukeheim der ein nyttar SAMSA-manualen. Fokus på veiledning og opplæring av kommunalt personell. Utover dette tilbyr ein ved alderpsykiatrisk poliklinikk vurdering/behandling ambulant i dei sakene der dette er hensiktsmessig Alderspsykiatri som tema vil bli tatt opp i internundervisning ved DPS. Det er lagt til rette for hospitering ved alderspsykiatrisk avdeling Lågterskel psykosetilbud på alle DPS-a Brukarstyrte senger er etablert ved alle DPSa Det er etablert akutt ambulant team ved HDPS, KDPS og SDPS. Tidlig intervensjonsarbeid som ein integrert del av dagleg drift i poliklinikk på DPS SDPS har etablert VIP tilbud ut mot skular. Ved HDPS har ein starta opp Jobbresept, skuleresept og Indviduell jobbstøtte Spesialsierte sjukehuspostar Funksjonsfordeling er gjennomført Sikre godkjenning for tvang på alle DPS og samdrift/samorganisering mellom DPS der dette ikkje går Sjå svar Sikre at mottaksapparat står klart når pasient er ferdig behandla på dei ulike behandlingsnivåa (kommunehelsetenesta og DPSnivå) Psykosebehandling på sjukehusnivå for ikkjeaffektive psykosar med lågt funksjonsnivå i behov av lukka avdeling. Behandlingstilbodet må omfatte eit tilbod for nysjuke og pasientar med etablerte psykoseliding. Tenkt funksjonsfordelt til eksisterande psykosemiljø ved Valen. Må sjåast i samanheng med funksjonsfordeling av rusbehandling på sjukehusnivå til Haugesund Det er utarbeidd felles tenesteavtaler for somatikk og psykisk helsevern mellom helseforetaket og kommunane. Tenesteavtalane er implementert. Funksjonsfordeling er gjennomført 2013

125 7.5.7 Etablere fagnettverk med fokus på pasientflyt, prosedyrar, retningslinje og implementering av ny rettleiar Det er etablert fagnettverk innan akuttpsykiatri for både Nord- Rogalands regionen og Sunhordalandsregionen. Vidare er det etablert fagnettverk med faste spesialistmøter innan psykosekjeden i Nord-Rogalands regionen YSS/ACT på alle DPS-a Det er etablert ACT HDPS, FACT FDPS samt ambulant team SDPS. Vidare er det etablert Samhandlingsteam i Hardanger etter C- flex modellen. 7.6 Sikkerhet Sikkerhetspost lokalisert på Valen Ambulant team frå Valen Kontinuerlig utvikling Rettleiingsteneste Kontinuerlig utvikling Pasientar er på sikkerhetspost til dei er klar til å bli overført til DPS eller kommunen 7.7 Nevro og PU Nevro: Ei sentral eining i Haugesund som gjer nevropsykologiske utgreiingar på sjukehusnivå for både BUP og VOP Nevro: Oppfølging av pasientar og samarbeid med relevante instansar Nevro: Rettleiingsteneste PU: Eitt team på sjukehusnivå i Haguesund ; ein poliklinikk PU: Sengekapasitet på sjukehsunivå Etablert rettleiingsteneste ut i mot DPSa Etablert eigen poliklinikk Nedsatt arbeidsgruppe som skal komme med anbefaling. Ein nyttar sengekapasitet ved eksisterande døgnavdelingar avhengig av aktuell problemstilling.

126 7.7.6 PU: Rettleiingsteneste på DPS-nivå 7.8 Akuttpsykiatri To akuttpostar Akuttenester på DPS-nivå Kombinasjonsløysing Sjå Etablering av fellesordning som består av AAT og vaktsystem integrert i kvarandre Etablert ved Haugaland/Karmøy DPS og SDPS. Etablert på dagtid ved Folgefonn DPS. Inga teneste ut over ordinær opningstid ved FDPS. Alle DPS tilbyr innleggelse akutt på dagtid samt har tilbud om brukerstyrte senger og krisesenger. Vaktsystem på Haugalandet og akutt ambulant team er integrert i kvarandre og lagt til HDPS. Tilsvarande er akutt ambulant team ved SDPS og DPPSet sin eigne vaktordning for inneliggande integrert i kvarandre. 7.9 RUS Rusteam med polikliniske tenester på alle DPS-a og spesialisert rusbehandling på eitt sjukehus Det er etablert rusteam ved Folgefonn DPS, KDPS og HDPS.. Klinikken har utarbeidd eigen handlingsplan for rusfeltet med tilhøyrande milepælsplan.det er lagt opp til å overføre deler av LAR poliklinikk ved Hgsd sjukehus til DPSa i løpet av Oppretthalde og utvikle samarbeid med Haugaland A-senter Desentraliserte poliklinikkar i form av rusteam (PUT) som er lokalisert under DPS og med øyremerka ressursar Har eigen samarbeidsavtale med Haugaland A-senter. Ser på mogelegheit for godkjenning av Helse Fonna og Haugaland A-senter som utdanningsinstitusjon innen rusmedisin. Dxet vert arbeidd med søknad om spes godkjenning. Sjå pkt Styrkje poliklinisk og ambulant verksemd Utarbeidd eigen handlingsplan for rusfeltet med tilhøyrande milepælsplan.

127 7.9.5 Større fokus på tidleg intervensjon Etablere samarbeidsfora mellom BUP og rusfeltet for å ta vare på unge rusmisbrukere/debuterande rusmisbrukarar frå 12-årsalder og oppover. På sikt vurdere eit felles rusteam Spesialiserte døgnbehandlingstilbod og polikliniske tenester funksjonsfordelt til Haugesund. -Avrusing -Komplisert rus og psykisk liding, diagnostisering og rehabilitering -Etablere LAR som eigen poliklinikk med utstrakt ambulant verksemd. På sikt bør LAR desentraliserast og bli ein integrert del av rusteam på DPS Deltar i interkommunale prosjekter. Sluttført prosjekt med kartlegging og tilbud om behandling for pasientar innlagt i somatisk avd. ved Hgsd sjukehus. Dette er tenkt vidareført i eity konsultasjon liason team som er under planlegging. Etablert familieambulatorium.vidare er det etablert samhandlingsprosjekt for pasientar med alvorleg psykisk liing og rus mellom Haugesund kommune, ROP post og Haugaland DPS (ACT team). FACT team etablert ved FDPS. Akuttambulant team ved HDPS og SDPS. Etablert kontaktperson ved BUP. Fokus på kartlegging av evt rusproblematikk. Planlagt poliklinisk tilbud på tvers av VOP og BUP ved KDPS. Etablert ambulant team på tvers av BUP og VOP ved SDPS der målgruppa og er pasientar med rusproblematikk. Har funksjonsfordelt avrusing og komplisert og psykisk liding m.v. LAR er etablert som eigen poliklinikk. LAR-utdeling etablert ved KDPS Overordna tiltak Ein Sjukehusseksjon Valen Etablert To sjukehusseksjonar Haugesund Handlingsplan for rusfeltet anbefaler at ein ikkje oppretter eigen seksjon for rusfeltet. Vidarefører ein seksjon for akutt, alders og TSB på sjukehusnivå i Haugesund Vurdere talet på seksjonar på DPS-nivå Har vurdert talet på seksjonar på DPS-nivå. Slått saman BUP Stord/Kvinneherad og Stord DPS

128 Utarbeide handlingsplan for reduksjon av tvangsbruk Det er arbeidd ut eigen handlingsplan. Eiga arbeidsgruppe som skal sikre operasjonalisering av denne. Utarbeidd milepælsplan. Iverksatt november Dei fleste tiltak er påbegynt eller sluttført.

129 OFFENTLEG SKRIV OG MELDINGAR 1. Revidert langtidsbudsjett med investeringsbudsjett 2. Brev fra Odda kommune datert Førespurnad om kjøp av helsetenester 3. Brev til Odda kommune datert Førespurnad om kjøp av helsetenester 4. Brev frå RHF Presisering av brev datert Oppfølging av styresak mål på aktivitet i psykisk helsevern 5. Styresak RHF 067/16 Mål på aktivitet i psykisk helsevern barn og unge og vaksne

130

131 Odda kommune Opheimsgata Odda Att. Ordførar Roald Aga Haug Dykkar ref: Vår ref: 2016/ /2016 Sakshandamar: Olav Klausen tlf Dato: Førespurnad om vidare kjøp av helsetenester Viser til brev frå Odda kommune datert «Varsel om oppsigelse av samarbeidsavtale» og brev datert «Førespurnad om vidare kjøp av helsetenester» Helse Fonna synar til: «Samarbeidsavtale mellom Odda kommune og Helse Fonna HF om kjøp av helsetjenester» og «Særavtale til tenesteavtale 4 mellom Odda kommune og Helse Fonna HF» Helse Fonna bekreftar at avtalane blir vidareført slik dei føreligg. Vennleg helsing Olav Klausen administrerande direktør Postadresse: Helse Fonna HF Postboks Haugesund Elektronisk adresse: post@helse-fonna.no Besøksadresse: Karmsundsgt. 120 Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

132 Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Stavanger HF Deres ref: Vår ref: 2016/ /2016 Saksbehandler: Pål Iden Dato: Presisering av brev datert Oppfølging av styresak - Mål på aktivitet i psykisk helsevern Vi viser til brev fra Helse Vest av , hvor det heter: «Helse Vest RHF ber på bakgrunn av dette, helseforetakene om å følge opp den «gylne regel», da spesielt i forhold til kostnader og årsverk. Helse Vest ber helseforetakene sende en plan for hvordan nå målene, innen 1. september Helse Vest RHF ber styrene i helseforetakene om å behandle styresaken tidlig høst 2016.» Etter spørsmål fra et av HF-ene om hva som ligger av forventninger i siste setning, vil Helse Vest komme med følgende presisering av avsnittet over: Helse Vest RHF ber på bakgrunn av dette, helseforetakene om å følge opp den «gylne regel», da spesielt i forhold til kostnader og årsverk. Helse Vest ber helseforetakene sende en plan for hvordan nå målene, innen 1. september Vi ber i første omgang Helseforetakene orientere sine styrer om den saken som har vært behandlet i styret i Helse Vest RHF. En oppfølgende sak vil bli framlagt for styrebehandling i Helse Vest til høsten, og det vil bli nærmere presisert hvilke forventninger Helse Vest har til oppfølging i HFene etter dette. Vennlig hilsen Pål Iden Assisterende fagdirektør Postadresse: Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 Stavanger Elektronisk adresse: post@helse-vest.no Besøksadresse: Nådlandskroken Forus Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr: