Detaljregulering Kirkemyr

Transkript

1 RAPPORT Detaljregulering Kirkemyr OPPDRAGSGIVER Jonas Jakobsen og Lillesand kommune EMNE Undersøkelser i sulfidholdig grunn rapport og tiltaksplan DATO / REVISJON: 21. januar 2016 / 00 DOKUMENTKODE: RIGm-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIGm-RAP februar 2016 / 00 Side 2 av 13

3 RAPPORT OPPDRAG Detaljregulering Kirkemyr DOKUMENTKODE RIGm-RAP-001 EMNE Undersøkelser i sulfidholdig grunn rapport og tiltaksplan TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Jonas Jakobsen og Lillesand kommune OPPDRAGSLEDER Alf Petter Mollestad KONTAKTPERSON Jonas Jakobsen UTARBEIDET AV Anne Guri Weihe Steindal GNR./BNR./SNR. 43 / 14 og 44, Lillesand kommune ANSVARLIG ENHET 2335 Kristiansand Samferdsel og Infrastruktur Åpen SAMMENDRAG Gnr. 43, bnr. 14 og 44 på Kirkemyr i Lillesand kommune ønskes detaljregulert for utvikling av boligtomter. Opparbeidelse av boligtomter på området kan komme til å involvere sprengning, og da området ligger innenfor sone for mistanke om sulfidholdig berggrunn, har Lillesand kommune krevd at omfanget av slik sulfidholdig berggrunn skal undersøkes før detaljplanen kan godkjennes. Det ble ved undersøkelser funnet et gjennomsnittlig svovelinnhold på 0,71%, som tilsvarer klasse «lav/moderat fare for forurensning». I henhold til bestemmelser til Lillesands kommuneplan , må det derfor utarbeides en tiltaksplan som beskriver tiltak og disponering av sulfidholdige masser. Dette dokumentet inneholder en rapport fra undersøkelser gjort i henhold til nevnte retningslinjer, og en tiltaksplan for håndtering av sulfidholdige sprengsteinsmasser, samt anleggsvann og overvann. Generelt bør massene benyttes innenfor planområdet, og legges tett, slik at de ikke kommer i kontakt med oksygenrikt vann. Eventuelt anleggsvann må overvåkes og overvann må føres utenom sprengsteinsfyllinger Undersøkelser i sulfidholdig grunn rapport og tiltaksplan AGWS TD/AOEA ALPM REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Rigedalen KRISTIANSAND Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Resipientbeskrivelse Regelverk Virkninger av svovel Forekomster av sulfidholdige bergarter i Lillesand Planlagte tiltak Utførte undersøkelser Resultater Visuelle observasjoner Analyseresultater Konklusjon Tiltaksplan Før sprengningsarbeider Under sprengning og anleggsarbeider Anleggsvann / vann fra byggegrop Massehåndtering Oppfølging og kontroll under anleggsarbeidene Sluttrapport VEDLEGG: A Analyserapport RIGm-RAP februar 2016 / 00 Side 4 av 13

5 Kirkemyr 1 1 Innledning Innledning Gnr. 43, bnr. 14 og 44 på Kirkemyr i Lillesand kommune ønskes detaljregulert for utvikling av boligtomter med tilhørende lekeplass og parkering. Opparbeidelse av boligtomter på området kan kreve utsprengning, og da området ligger innenfor en sone med mistanke om sulfidholdig berggrunn (se fig. 1), har Lillesand kommune krevd at omfanget av slik sulfidholdig berggrunn skal undersøkes før detaljplanen kan godkjennes. I den forbindelse har Multiconsult ASA undersøkt området ved befaring og prøvetaking av berggrunnen. Dette dokumentet inneholder rapport fra undersøkelsene og tiltaksplan for håndtering av eventuelle sprengsteinsmasser. Figur 1. Utsnitt fra kart over sulfidholdig grunn i Lillesand kommune, fra Planbeskrivelse til kommuneplan Hentet fra Lillesand kommunes nettsider Den røde ringen markerer det berørte området. 1.1 Resipientbeskrivelse Planområdet drenerer sannsynligvis både til Langedalsvannet (mesteparten av området) og Kaldvellfjorden, som begge tidligere har vært utsatt for avrenning fra utsprengning og deponier med sprengstein fra sulfidholdig berggrunn (jf. Hindar, 20131). Begge resipientene har stort fortynningspotensial for en eventuell avrenning, men regnes som sårbare på grunn av problemer med sur, metallholdig avrenning tidligere. Langedalsvannet og Kaldvellfjorden ligger begge ca. 500 m sør/sørøst for planområdet. Imidlertid vil omfanget av utsprengte masser innenfor planområdet være svært beskjedent sammenlignet med mengdene som tidligere har skapt problemer i resipienten. Ut fra avstanden til resipienten, og dersom massene fra planområdet i tillegg legges slik at oksygen ikke kommer til, anses ikke det planlagte tiltaket å påvirke resipienten negativt. 1 A. Hindar, E18 Grimstad-Kristiansand gjennom sulfidholdige bergarter syreproduksjon og effekter på avrenningsvann, Vann 01/ RIGm-RAP februar 2016 / 00 Side 5 av 13

6 2 Regelverk Figur 2. Planområdets beliggenhet i Lillesand kommune. Planområdet er merket med rød firkant. 2 Regelverk Lillesand kommune utarbeidet i 2011 retningslinjer til kommuneplan , for tiltak innenfor områder med potensielt sulfidholdig berggrunn (jf. R3 i bestemmelser til kommuneplanens arealdel). Disse retningslinjene ble imidlertid tatt ut av kommuneplanen ved revideringen i 2015, for at retningslinjene skulle kunne utvikles i takt med nasjonalt regelverk. Miljødirektoratet har i 2015 publisert to veiledere for syredannende bergarter, men da disse stort sett tar utgangspunkt i alunskifer og dens egenskaper, mener vi at Lillesands retningslinjer fremdeles er det beste grunnlaget for å vurdere mulige skadevirkninger av de sure gneisene i Lillesandområdet. Disse er derfor lagt til grunn for vår undersøkelse. I følge Lillesands veileder bestemmes håndteringen av utsprengte steinmasser av totalt innhold av svovelforbindelser (tot. S) målt ved analyse av prøver av borestøv, etter følgende inndeling: RIGm-RAP februar 2016 / 00 Side 6 av 13

7 3 Virkninger av svovel Tabell 1. Tabell over prosentvis svovelinnhold i bergarter og tilhørende krav, fra Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel Hentet fra Lillesand kommunes nettsider Virkninger av svovel Faren ved svovelholdige bergarter av typen som finnes i Lillesandsområdet, er at sulfidmineralene, primært magnetkis (FeS) og svovelkis (FeS2), reagerer med oksygen (oksiderer) og sammen med vann danner svovelsyre. Denne sterke syren løser igjen opp andre mineraler som ikke tåler syre, og fører til at det løses ut aluminium, jern og andre tungmetaller som også finnes i berggrunnen. Vann som kommer i kontakt med forvitret stein blir surt og metallholdig, og fisk og annet dyre- og planteliv i vassdrag som påvirkes av surt sigevann får skader og kan i verste fall dø ut. Særlig vil åpne steinfyllinger/sprengsteinsdeponier hvor det ligger knust stein med stort overflateareal kunne gi miljøskadelig avrenning. Hvis oksygentilgangen til de utsprengte massene hindres, vil oksideringen av svovel stanses. Dersom sprengsteinsmassene legges under grunnvannsstand hvor diffusjonsraten til oksygen er svært lav, vil forurensningspotensialet fra massene dermed minimeres (ref. NGI/Miljødirektoratet 2015). Kontakt med oksygenrikt (rennende) vann vil øke oksidasjonen samtidig med at transporten av syre og oppløste salter øker. 4 Forekomster av sulfidholdige bergarter i Lillesand De mest sulfidholdige, syredannende bergartene i området er tidligere vist å opptre som sørvestnordøstgående soner av varierende bredde, gjerne med flere parallelle sulfidbelter. Graden av problemer henger sammen med mengden av svovel, hvilke mineraler svovel er bundet til (magnetkis er generelt mer reaktiv enn svovelkis), samt teksturen av og hvordan sulfidmineralene fordeler seg i bergarten. Mineralkorn som særlig opptrer langs sprekkeplan og andre svakhetssoner vil lettere bli frilagt og utsettes for oksidasjon enn korn som opptrer mer jevnt fordelt i en massiv bergart. Graden av nedknusing av berget når det sprenges ut vil derfor ha stor betydning. Hvis massene inneholder mye finstoff ved utsprengningen vil forvitringen skje raskere pga. av det økte overflatearealet av små partikler. Lokale forhold, mektighet av lagene med sulfidholdig gneis og hvordan anleggsarbeidene utføres kan derfor få stor betydning for om det vil oppstå et avrenningsproblem. Utsprengning som fører til at det dannes store blokker er derfor å foretrekke fremfor pigging som gir en svært stor andel av fraksjoner med småstein, grus og sand RIGm-RAP februar 2016 / 00 Side 7 av 13

8 5 Planlagte tiltak 5 Planlagte tiltak Det planlegges opparbeidelse av boligtomter, lekeplass, vei og parkering i planområdet (se fig. 3). Det er ikke avklart hvor mye som skal sprenges på kommunens eiendom (gnr. 43, bnr. 44). I tilbudsgrunnlaget ble det anslått at 8 prøver på kommunens del ville være nok, noe som skulle tilsvare ca m 3 utsprengt masse (jf. tabell 2). På Jonas Jakobsens eiendom (gnr. 43, bnr. 14) er det anslått at mengden av utsprengte masser vil ligge godt under 500 m 3, noe som krever 2 prøver (jf. tabell 2). Tabell 2. Tabell over minimumskrav til prøvetakingsfrekvens, fra Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel Hentet fra Lillesand kommunes nettsider Figur 3. Planområdet, Multiconsult planutkast av RIGm-RAP februar 2016 / 00 Side 8 av 13

9 6 Utførte undersøkelser 6 Utførte undersøkelser Det ble utført en befaring av miljøgeolog fra Multiconsult og entreprenør BL anlegg. Den ble 11 punkter merket opp og boring utført. Boreprøvene ble deretter oppbevart på et tørt sted hos BL anlegg til over nyttår 2016, før de ble sendt til analyse. Analysen bestemmer totalt svovelinnhold i prøven, og det er ingen fare for at dette kan endre seg ved tørr lagring av prøvene. Ved befaring og prøveutsetting ble synlig berggrunn undersøkt visuelt for rustutfelling og mineralinnhold. Rust på overflaten indikerer at jernsulfider er til stede i berget og at det har skjedd forvitring. Borepunktene ble plassert for å dekke mest mulig av området hvor sprengning kan bli aktuelt, for å favne ulike deler av berggrunnen og for å avklare sulfidinnholdet i mistenkelige områder. Det ble boret i 8 punkter på kommunens del og 3 punkter på Jakobsens del av planområdet, på bakgrunn av observasjoner i felt. Det ble boret ned til 2-2,5 m dybde. Da vi ikke hadde GPS tilgjengelig i felt og det var vanskelig å orientere seg nøyaktig i skogen, kan noen av prøvepunktene ha havnet høyere opp i terrenget enn planlagt, og dermed litt utenfor grensene til planområdet. Siden borestøvanalysene gir et gjennomsnitt av sammensetningen av bergartene det er boret gjennom, og det må ventes å være tilsvarende variasjoner i undersøkelsesområdet anser vi at undersøkelser i totalt 11 borepunkter gir et representativt bilde av geologien i området. Prøvene ble pakket i plastposer og analysert for totalinnhold av svovel (tot-s), som grenseverdiene i Lillesand kommunes veileder er fastsatt for. Det var planlagt å analysere videre for sulfid, Ca og Mg dersom det ble påvist høyt innhold av tot-s. Analyser av sulfat/sulfid vil kunne avklare hvor mye av svovelen i massene som er reaktiv, mens særlig høyt innhold av Ca og Mg indikerer økt evne til å nøytralisere (bufre) svovelsyre i de stedlige massene. Grunnet god avstand til resipient, begrensede mengder planlagt utsprengt masse og relativt moderate verdier av tot-s, ble det valgt å ikke analysere videre for disse stoffene da det trolig ikke ville få særlig praktisk betydning. 7 Resultater 7.1 Visuelle observasjoner Gneisbergartene i området er beskrevet av NGU som båndgneis, med vekslende lag av lyse og mørke bergarter. Selv om de visuelle observasjonene ble begrenset av mye vegetasjon og lite berg i dagen, tyder observasjonene på at dette stemmer også innenfor planområdet. Det ble funnet partier der lyse mineraler (feltspater og kvarts) dominerer, mange steder med relativt store krystaller av rosa eller hvit feltspat og noen steder grå kvarts på overflaten (se fig. 4). Parallelt med de lyse sonene var soner av mørkere bergarter, enkelte steder med tydelig rustutfelling på overflaten. For eksempel ble det i PG 2 og PG 10 observert store mengder feltspat, mens i PG 1 og PG 11 ble det observert rustutfelling på bergoverflaten. I PG 1 var overflaten i tillegg tydelig preget av forvitring og var relativt lettknuselig (se fig. 5) RIGm-RAP februar 2016 / 00 Side 9 av 13

10 7 Resultater Figur 4. Berggrunnen nord for planområdet. Mye feltspat og områder med rustutfelling (røde partier). Figur 5. Fra berggrunnen nær P1. Mørkere bergart med rustutfelling. Lettknuselig bit som løsnet da boreriggen passerte over den. 7.2 Analyseresultater Grenseverdien for rene masser (0,18 % S) var overskredet i alle de undersøkte prøvepunktene. Grenseverdien for masser med høyt S-innhold (1,25 % S) ble overskredet i to av punktene; P1 og P8. Av punktene som ligger mellom 0,18 og 1,25 % S, har P7 og P11 høyest verdier. P2 og P5 har lavest verdier. S- innholdet øker litt for hvert punkt mellom P2 og P RIGm-RAP februar 2016 / 00 Side 10 av 13

11 8 Konklusjon P6 P2 P1 P11 P9 P3 P4 P10 P5 P8 P7 Figur 6. Plankart med ca. plassering av prøvepunkter. Noen av prøvepunktene kan ha havnet noe høyere opp i terrenget enn inntegnet her. Fargen på prøvepunktet viser påvist mengde S i prøven. Gul farge: 0,18-1,25 % S. Rød farge: over 1,25 % S. 8 Konklusjon Det er påvist totalinnhold av svovel som overstiger 0,18 % i alle de undersøkte punktene, og det må derfor utarbeides en tiltaksplan, jf. Lillesand kommunes veileder (tabell 1) samt forurensningsforskriften, kap. 2. Alle utsprengte masser som kan inneholde sulfider må så langt som mulig benyttes inne i planområdet (jf. tabell 1), og håndteres slik det er beskrevet i tiltaksplanen (kap. 9). Helt lyse bergarter av kvarts og feltspat, uten synlig innhold av sulfider /rustbelegg vil likevel kunne fraktes ut (hvis det er praktisk mulig å sortere massene). Da analyseresultatene ikke gir grunnlag for noen klar inndeling av planområdet i soner med ulikt S-innhold, mener vi det er riktig å bruke en gjennomsnittsverdi for hele området ved vurderingen av faren for sur avrenning. S-innholdet i berggrunnen i planområdet blir da 0,71% og karakteriseres da som «lav/moderat fare for forurensning» (mellom 0,18 og 1,25 % S). Det kan imidlertid være behov for befaring av geolog når bergoverflaten er blitt blottlagt, før sprengning utføres, for en mer nøyaktig vurdering av omfanget av hvor det er fare for sulfidholdig berggrunn. Ut fra befaringen må det vurderes om det også er aktuelt med befaring og prøvetaking undervegs i sprengningsarbeidene. Se tiltaksplanen (kap. 9) for plan for massedisponering og oppfølging RIGm-RAP februar 2016 / 00 Side 11 av 13

12 9 Tiltaksplan 9 Tiltaksplan I Lillesand kommunes retningslinjer står det at dersom det påvises tot.-s-innhold over 0,18 % i berggrunnen, kan massene disponeres på tomta, og det må i tillegg utarbeides en tiltaksplan som beskriver håndtering av utsprengte masser, før sprengning kan tillates (jf. tabell 1). Fylkesmannen har i tillegg bestemt at dersom det påvises tot.-s-innhold over 1,25 %, skal det etableres et spesialdeponi for sulfidholdige utsprengte masser innenfor planområdet (ref. saksbehandler i Lillesand kommune). Gjennomsnittsverdien i det undersøkte området ligger, som nevnt i kap. 8, mellom 0,18 og 1,25 % S. 9.1 Før sprengningsarbeider Når jordsmonnet er fjernet, må miljøgeolog/miljøkonsulent kontaktes for inspeksjon og evt. supplerende prøvetaking før sprengning kan starte. Ved førbefaringen bør det også vurderes om det er nødvendig med videre oppfølging undervegs i sprengningsarbeidet. 9.2 Under sprengning og anleggsarbeider Det skal etterstrebes at utsprengte masser blir eksponert minst mulig i alle faser av prosjektet; også i sprengnings- og anleggsfasen. Dette betyr at de ikke blir liggende åpent lenge slik at det kan føre til oksidasjon av kis. Mens sprengnings- og anleggsarbeidene pågår, bør det derfor finnes en løsning for å dekke til massene slik at minst mulig regn kommer i kontakt med sprengsteinen. Så snart som mulig bør sprengsteinen plasseres på steder der den kan tildekkes og ikke utsettes for utvasking. Sprengnings- og anleggsarbeidene bør pågå over så kort tidsrom som mulig. Det bør velges sprengning framfor pigging. 9.3 Anleggsvann / vann fra byggegrop Ut fra terrengforholdene er det ikke sikkert at det vil samle seg vann i anleggsområdet, og at det vil bli behov for lensing, og vannhåndtering. Hvis dette imidlertid skjer, og lensevann må ledes til avløp eller vil kunne nå vassdrag, må det foreligge en plan for å hindre skader på resipient. Under anleggsarbeidene (sprengning, planering og bygging, etc.), må ev. utslippsvann kontrolleres ved å måle ph 3-4 ganger pr. uke. ph i utslippsvannet bør helst ligge mellom 6 og 8. Dersom ph ligger under 6, må utviklingen følges nøye og måles 1 gang i døgnet slik at tiltak kan settes inn. Dersom måleverdien blir lavere enn ph 5, må det gjøres tiltak for å heve ph i vannet før det slippes videre. Tilsetning av kalk kan da være et godt virkemiddel. Utslipp av anleggsvann til resipient eller kommunalt ledningsnett, forutsetter at dette er søkt om og godkjent av kommunen. Dersom det er mulig å infiltrere anleggsvannet i stedegne masser, er dette en bedre løsning enn direkte utslipp til resipient. 9.4 Massehåndtering Sprengsteinsmassene må gjenbrukes innenfor planområdet, som beskrevet her: - Det må unngås at sulfidholdige masser blir eksponert for luft i kombinasjon med fuktighet. Stein med rustutfelling på overflaten indikerer at bergarten inneholder sulfider. Slike masser kan legges under grunnvannsnivå, på steder der det er liten vannutskiftning og derfor lite oksygen i vannet. Deponering i myr vil derfor kunne være en god løsning, forutsatt at myra ikke vil bli drenert senere. - Alternativt kan massene legges over grunnvannsnivå og tildekkes med tette masser, eksempelvis cm med leire. - Dersom det ikke finnes egnede naturlige tildekkingsmasser må massene som kan gi sur avrenning tildekkes med andre typer tetningsmaterialer. På kjøreareal vil asfalt kunne brukes, og under grøntområder kan det legges en membran av plast eller svelleleire (bentonitt). Overflaten av tetningslaget bør helst ha et visst fall, slik at det ikke blir stående vann over. - Massene bør i tillegg legges slik at det ikke kan skje direkte avrenning fra dem til bekkeløp eller andre resipienter RIGm-RAP februar 2016 / 00 Side 12 av 13

13 9 Tiltaksplan - For å begrense tilførsel av vann til steder der det er lagret sprengstein med potensial for syredannelse må vann fra tak og asfalterte flater ledes utenom fyllinger med sprengstein. - Dersom det ved oppfølging oppdages at omfanget av berggrunn med S-innhold over 1,25 % er vesentlig større enn estimert, må det vurderes om supplerende tiltak er nødvendig. 9.5 Oppfølging og kontroll under anleggsarbeidene Ut fra førbefaringen avklares det om miljøgeolog/miljøkonsulent også skal utføre kontroll av sprengsteinsmasser undervegs i sprengningsarbeidet. Dersom det påtreffes berggrunn som er markant forskjellig fra det som er prøvetatt, skal miljøgeolog kontaktes for inspeksjon og eventuelt supplerende prøvetaking. 9.6 Sluttrapport Det må etter utførte arbeider utarbeides en sluttrapport som beskriver tiltakene som er utført og som dokumenterer hvordan massene er disponert, jf. 2-9 i forurensningsforskriften RIGm-RAP februar 2016 / 00 Side 13 av 13

14 VEDLEGG A

15 Rapport Side 1 (3) N GN69AXO1M8 Registrert :20 Multiconsult AS Utstedt Anne Guri Weihe Postboks 265 Skøyen 0213 Oslo Norway Prosjekt Detaljregulering for Kirkemyr, Lillesand kommune Bestnr Analyse av material Deres prøvenavn Kirkemyr 1 N Tørrstoff (E) % 1 1 JIBJ S-total mg/kg TS 1 1 JIBJ Deres prøvenavn Kirkemyr 2 N Tørrstoff (E) % 1 1 JIBJ S-total mg/kg TS 1 1 JIBJ Deres prøvenavn Kirkemyr 3 N Tørrstoff (E) % 1 1 JIBJ S-total mg/kg TS 1 1 JIBJ Deres prøvenavn Kirkemyr 4 N Tørrstoff (E) % 1 1 JIBJ S-total mg/kg TS 1 1 JIBJ Deres prøvenavn Kirkemyr 5 N Tørrstoff (E) % 1 1 JIBJ S-total mg/kg TS 1 1 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

16 Rapport Side 2 (3) N GN69AXO1M8 Deres prøvenavn Kirkemyr 6 N Tørrstoff (E) % 1 1 JIBJ S-total mg/kg TS 1 1 JIBJ Deres prøvenavn Kirkemyr 7 N Tørrstoff (E) % 1 1 JIBJ S-total mg/kg TS 1 1 JIBJ Deres prøvenavn Kirkemyr 8 N Tørrstoff (E) % 1 1 JIBJ S-total mg/kg TS 1 1 JIBJ Deres prøvenavn Kirkemyr 9 N Tørrstoff (E) % 1 1 JIBJ S-total mg/kg TS 1 1 JIBJ Deres prøvenavn Kirkemyr 10 N Tørrstoff (E) % 1 1 JIBJ S-total mg/kg TS 1 1 JIBJ Deres prøvenavn Kirkemyr 11 N Tørrstoff (E) % 1 1 JIBJ S-total mg/kg TS 1 1 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

17 Rapport Side 3 (3) N GN69AXO1M8 * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Bestemmelse av S-total. Metode: Deteksjon og kvantifisering: ISO modifisert Coulometri JIBJ Godkjenner Jan Inge Bjørnengen Underleverandør 1 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av