Hvis et produkt (apparat, maskin, etc) markedsføres eller tas i bruk, skal produktet ha CEmerking.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvis et produkt (apparat, maskin, etc) markedsføres eller tas i bruk, skal produktet ha CEmerking."

Transkript

1 EMC-direktivet. EU- og EØS-landene. EU: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxemburg, Nederland, Portugal, Spania, Storbritania og Nord Irland, Sverige, Tyskland, Østerrike, Polen, Litauen, Estland, Lettland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Malta og Kypros. EØS: Island, Liechtenstein og Norge. CE-merking. Hvis et produkt (apparat, maskin, etc) markedsføres eller tas i bruk, skal produktet ha CEmerking. CE-merking er et ytre bevis på at de vesentlige kravene - etter fabrikantens oppfatning - er oppfyllt. CE-merkingen er ikke en kvalitets- eller miljø-merking, og den har heller ikke som formål å gi tekniske opplysninger om produktet. CE-merkingen er produsentens synlige tegn på at produktet overholder de vesentlige kravene i EU-direktivene, slik at det fritt kan markedsføres overalt i EU/EØS-området. For forbruker betyr CE-merket:. Produsenten bekrefter produktets samsvar med de direktiver som gjelder.. Samsvarserklæring foreligger. 3. Produktet er garantert fri distribusjon i det åpne marked. Ansvarlig for CE-merking er: For komponenter: Fabrikanten, leverandøren. For systemer: Tavlebygger, installatør, leverandør. For anlegg: Installatør, leverandør. Grunnlaget for CE-merking er å utarbeide en teknisk beskrivelse som dokumenterer at direktivene og de aktuelle harmoniserte normene er oppfylt. Det skal i tillegg utfylles en samsvarserklæring som bekrefter dette. CE-merket er praksis produktets reisepass i det europeiske marked, men må som sagt ikke oppfattes som en garanti for kvalitet, sikkerhet og miljøbeskyttelse. EU/EØS-direktiver. Viktige direktiver for elektroinstallasjon og instrumentering er:. Maskindirektivet (Maskin Sammensatt funksjonsenhet med minst en bevegelig del og eventuelt startapparater, styring og energitilførsel).. Lavspenningsdirektivet (Komponenter, utstyr og systemer). 3. EMC-direktivet som gjelder for alt utstyr/installasjoner som lager eller blir påvirket av elektromagnetiske forstyrrelser. EMC-direktivet lyder:

2 «Rådet for det europeiske fellesskap har under henvisning til traktaten omopprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 0A, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, i samarbeid med Europaparlamentet, under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komite og ut fra følgende betraktninger: Det indre marked (EF/EØS) omfatter et område uten indre grenser, med fritt varebytte og fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital. Medlemstatene har ansvaret for å sikre at radiokommunikasjon, apparater eller systemer der funksjonen kan hindres av elektromagnetiske forstyrrelser fremkalt av elektriske/elektroniske apparater, er tilstrekkelig beskyttet mot de problemer slike forstyrrelser kan forårsake. Medlemsstatene har også ansvaret for å påse at fordelingsnettene for elektrisk energi og utstyr som forsynes fra slike nett, er beskyttet mot elektromagnetiske forstyrrelser. I noen medlemsstater finnes det ufravikelige bestemmelser der det spesiellt fastlegges hvilke nivåer som er tillatt for de elektromagnetiske forstyrrelser disse apparatene kan fremkalle og hvilken motstandsevne apparatene skal ha overfor slike signaler. Disse ufravikelige bestemmelser medfører ikke nødvendigvis ulike nivåer for beskyttelse i medlemsstatene, men de hindrer samhandelen i Fellesskapet fordi de er ulike. Nasjonale bestemmelser om slik beskyttelse må harmoniseres for å sikre fri omsetning av elektriske og elektroniske apparater, men dette må skje uten å senke medlemsstatenes eksisterende og velbegrunnede nivåer for beskyttelse. Som unntak fra en av felleskapets grunnregler, nemlig regelen om fritt varebytte, må hindringer for det frie varebytte innen Fellesskapet som skyldes ulikheter mellom de enkelte staters bestemmelser om markedsføring av produktene, ifølge gjeldende fellesskapsrett godkjennes dersom de kan anses som nødvendige for å oppfylle ufravikelige krav. Harmoniseringen av lovgivningen bør derfor i slike tilfelle begrenses til de bestemmelser som er nødvendige for å oppfylle kravene til beskyttelse i forbindelse med elektromagnetisk kompatibilitet. Disse kravene bør erstatte de nasjonale bestemmelser på området. Harmoniserte europeiske standarder blir utarbeidet av private organer og godkjennes av Den europeiske kommite for elektroteknisk standardisering GENELEC som det kompetente organ til å vedta harmoniserte standarder innenfor dette direktivs område i samsvar med de generelle retningslinjer for samarbeidet mellom Kommisjonen og GENELEC.» Når det gjelder bestemmelser som den enkelte borger skal rette seg etter, er det en selvfølge at de må foreligge på landets offisielle språk og at de er gjennomført (implementert) i landets egen lovgiving. I EMC-direktivets bestemmelser finner vi to forskrifter. For teleutstyr gjelder «Forskrift for elektromagnetisk kompatibilitet for teleteknisk utstyr av.januar 996» og for alle andre apparater gjelder «Forskrift om elektrisk utstyr av.august 995». I hvert land utpeker landets myndigheter et kompetent organ til å vurdere produkter, foreta tester og beregninger og til å utarbeide teknisk informasjon. Kompetente organ er blant annet utstyrsleverandører med godkjente prøvelaboratorier, NEMKO, DNV, etc. Overensstemmelse med EMC-direktivet (samsvarserklæring) skal dokumenteres av produsenten og gis til den som innenfor handelsområdet selger, tilbyr eller på annen måte tar i bruk utstyret, og skal inneholde:. Navn og adresse til produsent/importør.. Typerbetegnelse, modell, navn/nummer, beskrivelse.

3 3. Teknisk dokumentasjon - testrapporter etter harmoniserte Europanormer, teknisk konstruksjonsfil (TCF), teknisk dokument fra kompetent organ, produsentens beskrivelse av EMC-tiltak og bekreftelse poå at montasjeanvisning er etterfulgt. 4. Dato og underskrift av autorisert person. Valg av standard. For å oppfylle EMC-direktivet er det utarbeidet ulike standarder (flere nye er under utarbeiding). For produsent av utstyr/anlegg er anbefalt prosedyre: Start Finnes produkstandarder? Nei Finnes produkt familiestandarder Nei Benytt generiske standarder Ja Ja Benytt produktstandard Benytt produkt familiestandard Skal testes? Nei Benytt egenerklæring Ja Benytt basis standarder Stopp Stopp Produktstandard: Gjelder for et bestemt produkt, f.eks. Analog inngangsmodul i PLS. Angir EMC minimums- og funksjonskrav, hvilken basisstandard som skal benyttes ved EMCtesting. Produktfamiliestandard: Gjelder for produkter med samme funksjoner og sammenlignbare bruksforhold, f.eks. PLSsystemer. Angir EMC minimums- og funksjonskrav, hvilken basisstandard som skal benyttes ved EMCtesting. Generiske standarder: Generelle standarder som beskriver prøvinger av flere produkt i et miljø. De inkluderer prinsipiellt ikke måleteknikk, metoder,etc, men henviser til basisstandarder for slike forhold. Generiske standarder benyttes inntil det foreligger produkt/produktfamiliestandarder og er utarbeidet for miljøklasser:. Bolig, kommersiell sektor og lett industri.. Industrimiljø (Høyere emisjon/imunitets-krav). 3

4 Denne standarden ligger til grunn for det daglige arbeid hos installatør, tavlebygger og industri. Basisstandarder: Beskriver testprosedyrer og angir testnivåer og grenseverdier. Benyttes av kompetente organ eller akkrediterte test/prøveinstanser. Tavleanlegg. Kapsling, skinnesystem og utrekkbare skuffer er omfattet av Lavspenningsdirektivet. Dette vil i praksis si at EN er gjeldende forskrift for tavleanlegg i Norge. Avhengig av komponentbestykning i tavlen og omgivelsen for denne kan EMC-direktivet få anvendelse for tavleanlegget. En tavle oppfattes som et system, men er bare omfattet av EMCdirektivet dersom tavlen inneholder elektroniske komponenter som PLS, regulatorer, effektbrytere m/elektronisk utløsermekanisme, etc. Norm EN 5008-: husinstallasjoner, kontorer, lett industri Norm EN 5008-: Industrimiljø m/betydelige kapasitiv og induktiv last For å ivareta EMC-kravene bør tavleanlegg planlegges etter: - Fysisk adskillelse av energi- og styre-kabler - Vurdere skjermingstiltak mellom energi og styring - Vurdere kapsling med gode EMC-egenskaper - Kabelforlegning nær metallkonstruksjon - Godt jordpotensiale og utjevning - Skjermet kabel (jordet i begge ender) mellom frevensomformer og elmaskin - Skjermet (skjerm forsvarlig jordet i skap), revolvert kabel for styre/signal-kabel - Benytte CE-merkede komponenter - Benytte filtre i styre/signal kabel - Beskytte mot koblingstransienter PLS-anlegg. Direktiv 89/336/EWG Norm EN (For emisjon) Norm EN (For immunitet) For å ivareta EMC-kravene bør PLS-anlegg planlegges etter: - PLS-komponenter skilles fysisk fra energikomponenter - Kortest mulig avstand mellom PLS-jord og jord - Isolasjonsovervåkning for ujordet strømforsyning Kraftelektronikk (Frekvensomformere, etc). For kraftelektronikk på komponentform gjelder CE-merket kun Lavspenningsdirektivet. Generiske normer for EMC-direktivet benyttes på hele installasjonen - frekvensomformer, kabel, kontaktorer, motor. Installasjoner med kraftelektronikk er omfattet av EMC-direktivet og ansvarlig leverandør skal dokumentere løsningene, utstede samsvarserklæring (egenerklæring) og påføre CEmerket. 4

5 Produsent av kraftelektronikk skal stille til rådighet en «EMC-brukerveiledning» som skal belyse alle tekniske tiltak og forutsetninger som må gjennomføres i installasjonen av slikt utstyr. Alarmanlegg. Direktiv CEE 89/336 Norm EN 5008-/EN 5008-/EN 550 På komponentnivå kan CE-merking være utført direkte på produktet, eller på dennes embalasje. Installasjonsanvisning må følges. På systemnivå er det alltid installatørens ansvar å ivareta EMC-direktivets krav. For å ivareta EMC-kravene bør alarmanlegg planlegges etter: - Benytt CE-merkede komponenter - Skjermet (skjerm forsvarlig jordet i skap), revolvert kabel for styre/signal-kabel - God avstand fra støykilder - Benytt overspenningsbeskyttele og filter på signalinnganger Norske elektrotekniske normer relatert til EMC-direktivet. EN : Signalering i elektriske lavspenningsinstallasjoner i frekvensområdet 3kHz til 48,5kHz. Generelle krav, frekvensbånd og elektromagnetiske forstyrrelser. EN 5008-: Elektromagnetisk kompatibilitet. Generisk norm for emisjon i bolig, kommersiell sektor og lett industri. EN 5008-: Elektromagnetisk kompatibilitet. Generisk norm for emisjon i industri. EN 5008-: Elektromagnetisk kompatibilitet. Generisk norm for immunitet i bolig, kommersiell sektor og lett industri. EN 5008-: Elektromagnetisk kompatibilitet. Generisk norm for immunitet i industri. EN 5009-: Avbruddsfrie strømforsyninger (UPS). EMC-krav. EN 550: Dempning av radiostøy, interferens. Grenseverdier og målemetoder for radiostøy fra industrielt, vitenskapelig og medesinsk (ISM) radiofrekvens utstyr. EN 5503: Dempning av radiostøy, interferens. Grenseverdier og målemetoder for radiostøy fra radiomottakere og tilhørende utstyr. EN 5504: Dempning av radiostøy, interferens. Grenseverdier og målemetoder for radiostøy fra elektriske husholdningsapparater, motordrevet håndverktøy og lignende apparater. EN 5505: Dempning av radiostøy, interferens. Grenseverdier og målemetoder for radiostøy fra lysrør og lysarmaturer. EN 5500: Elektromagnetiske immunitetsegenskaper til kringkastingsutstyr med tilleggsutstyr. EN 550: 5

6 Dempning av radiostøy, interferens. Grenseverdier og målemetoder for radiostøy fra ITutstyr. EN 554: Elektromagnetisk kompatibilitet. Immunitetskrav til husholdningsapparater, verktøy og lignende apparater. EN 6069-: Lavspenningssikringer. Generelle krav. EN 608-: Høyspenningssikringer. Strømbegrensende sikringer. EN 605: Klasse 0.5, og vekselstrøm kwh-målere. EN : Forstyrrelser i forsyningsnett forårsaket av husholdningsapparater og lignende elektrisk utstyr. Overharmoniske. EN : Forstyrrelser i forsyningsnett forårsaket av husholdningsapparater og lignende elektrisk utstyr. Hurtige periodiske spenningsvariasjoner. EN : Elektromedisinsk utstyr. Generelle sikkerhetskrav. Tilpasning til elektromagnetiske forstyrrelser. Krav og prøvemetoder. EN 60687: Elektroniske vekselstrøms kwh-målere. Klasse 0,S og 0,5S. EN 60945: Maritimt navigasjonsutstyr. Generelle krav. Prøvemetoder og påkrevde prøveresultater. EN : Lavspennings koblings- og kontrollutstyr. Generelle regler. EN : Elektromagnetisk kompatibilitet. Grenseverdier for utsendelse av harmoniske strømmer (Utstyr med inngangstrøm mindre enn 6A). EN : Elektromagnetisk kompatibilitet. Grenseverdier for spenningsfluktasjoner og flimmer i lavspenning tilførselssystemer (Utstyr med inngangstrøm mindre enn 6A). EN 636: Elektroniske vekselstrøms kwh-målere. Klasse og. EN 637: Elektroniske ripplekontroll mottakere for tariff- og last-kontroll. EN 638: Tidsbrytere for tariff- og last-kontroll. EN 63-: PLS. Utstyrskrav og prøving. Noen viktige Organ. Produkt- og elektrisitets-tilsynet (PE). PE har flere regionale enheter, deriblant De lokale elektrisitetstilsyn tilknyttet energiverkene. PE fører tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Publikasjoner innen PEs saksområde kjøpes hos Norsk elektroteknisk komitte. Statens teleforvaltning (STF). 6

7 STF forvalter konsesjonsgiving for privatradio og er tilsynsmyndighet for bestemmelser hjemlet i Terminaldirektivet, EMC-direktivet og Lavspenningsdirektivet. Typegodkjenning av terminalutstyr og radioutstyr er basert på nasjonale bestemmelser. Nasjonalt fagorgan for standardisering på teleområdet. NEMKO. Teknisk kontrollorgan for EMC. Utpekt av PE for følgende produkter: Radio- og TV-produkter, industriproduksjonsutstyr, husholdningsapparater, medesinsk utstyr, IT-utstyr, etc. Det Norske Veritas (DNV). Teknisk kontrollorgan for EMC. Utpekt av PE for følgende produkter: Elektrisk utstyr til bruk i handel og industri, industriproduksjonsutstyr og husholdningsapparater. COMLAB. Teknisk kontrollorgan for EMC. Utpekt av PE for følgende produkter: Alle typer teleutstyr som er omfattet av felles tekniske forskrifter. Norsk Elektroteknisk komite. Norsk fagorgan for standardisering på det elektrotekniske området. Norsk medlem av GENELEC og IEC. Vedtar og forhandler Norske Elektrotekniske normer (NEK). EMC-Galvanisk støy. Signalvei: Støystrøm - Resistans - støyspenning. I krets ), som har felles returleder gjelder: 7

8 mω Motstand i returleder rl 5[ ] m μv Termoelementspenning Ut [ ] K For i[ma], i4[ma] og i3+45[ma] blir effektiv inngangspenning til buffertrinn: Uinn Ut r l i3 Ut 0, , 005 [ Ut 5][ μ V] l Dersom måleområde er [K] tilsvarer en målefeil på -5[ μ V ]: 5 Målefeil i % av full skala MF[%FS] 0 4, ( ) Benytt egen returleder for sensortilkobling. EMC-Elektrisk felt. Koblingsveg: Spenningsendring - kapasitans - støystrøm Koblingsveg via strøkapasitet Cf(l,/d) Støystrøm if(du/dt, C) Hold kort parallellkabling l og hold god avstand d mellom systemene for å oppnå dårlig kobling mellom systemene Støyspenning over nyttelast u støy Z i Kapasitans C, elektrisk felt E og potensial U. For to plater i avstand d[m] og hver med areal A[ E V Q Q Q [ ] 3, m ε 0 A 885, A A m ] og ladning Q[C] gjelder: 8

9 Q d UV [ ] E d, Q d 3 ε 0 A A Q A A CF [ ] ε 0 885, U d d Generellt gjelder: ZC () s C s UC () s IC () s UC () s Cs Z () s C I t C d dt U t C U C() C() C Strømligningen forteller oss at dersom det skal kunne gå en kapasitiv strøm må spenningen endre seg over tid, altså at det må eksistere en vekselspenning eller en puls på en eller annen form. Endring i spenning, gir endring i elektrisk felt, gir endring i strøm. Strømmen er omvendt proporsjonal med avstanden. du de U E I dt dt For to plater hver med lengde l[m], bredde b5[mm] og plateavstand d3[m] i luft får vi: Q A 0, 005 CF [ ] ε 0 885, 0, 005 [ F] 0, 005[ pf] U d 3 Et slikt system kan representeres av to ledere med diameter på 5[mm] og lengde på [m]. For en platespenning som vist med stigetid t [ S ns ] og amplityde på 3000[V] får vi: t [ ns]: U( t) k t t 3 t U t [ ns]: U( t) 3000 k t 3000 t t U t : IC ( t) C U 0, , 0045[ A] 4, 5[ ma]( sprang) t : I ( t) C U 0, , 0045[ A] 4, 5[ ma]( sprang) C 9

10 Kapasitive koblinger i praktiske system. I systemer, f.eks. ved kabeloverføringer og på kretskort, vil vi ha kapasitive koblinger (E-felt) mellom systemene. Disse koblingene er aldri tegnet inn på skjema, men er allikevel til stede og er jevnt distribuert. For kabler oppgir vi vanligvis kapasitetene C, C og C3 i [F/m,(Farad pr. løpemeter)] og beregner så totalkapasitet når vi kjenner løpemeter tallet. Generellt gjelder for kapasiteter mellom ledersystemer: d C D C F π ε [ ] m D ln d Dersom det inntreffer spenningsendringer for systemene vil E-feltene endres og det vil kunne gå støystrømmer fra System til System og vice verca. Kapasitiv kobling mellom systemene blir dominerende når impedansen Z i den støymottakende delen er høy i forhold til den universelle strålingsimpedansen på 377[ohm]. Kretsen med en støyspenning u vil sette opp støyspenning u: u Uˆ sin ωt Z X C3 du ic( t) C C U ω cosωt dt u( t) i C ( t) Z C U ω cosωt Z π U Z f C cos(π f t) Skal vi bekjempe støyinnflytelsen må vi bestrebe oss på å holde u minst mulig:. Kretsimpedansen Z minst mulig.. Koblingskondensator C minst mulig. a) Stor avstand D mellom støykilde og støyoffer. b) Liten ε verdi (kan gjøres ved å legge skjerm rundt støyoffer)

11 Signaloverføring. I instrumentering er det vanlig å overføre prosesstilstand signaler som strømsignaler med levende nullpunkt [4 0mA]. Spenningsignaler blir benyttet ved digitale signaler. Kraftkabel C u Ru Ri Us Jordplan Is 5 For en overharmonisk gjelder u sin( t )[ V], C [ F] Spenningsoverføring: Ru Ri 4 [ Ω ], Ru / / Ri 4 [ Ω], signalområde [0 V]. 5 u jω C j j Is u Ru Ri + j Ru Ri C+ j ( / / ) ω ( / / ) 0, j + jω C 4 Is 0,[ ma], Støyspenning Us Is ( Ru / / Ri) 0, 3 4 [ V] Målefeil i % av full skala MF[%FS] 0 [% FS] Strømsignaloverføring [4 0mA]: Ru [ Ω], Ri 50[ Ω], Ru / / Ri [ Ω ] 5 u sin( t)[ V], C [ F] 5 u jω C j j Is u Ru Ri + j Ru Ri C+ j ( / / ) ( / / ) 4 ω j + jω C 4 Is 0,[ ma] Støystrøm via Ri: iri Is Ru// Ri 0, 0004, [ ma] Ri 50 0,004 Målefeil i % av full skala MF[%FS] 0 0,05[% FS] 0 4 [% FS] Vi ser i dette tilfelle at målefeil MF[%FS] blir 400 ggr større ved 0,05[% FS] spenningsoverføring enn tilsvarende system ved strømoverføring. Enkle og viktige regler for elektrisk og magnetisk støy.

12 Elektrisk støy. l u3 d C3 a3 u d u a C a C Jordplan Generellt : F ε A r[ ] ε [ ] lm [ ] dm [ ] ε r ε 0 0 CF m F [ ],( ε 0 885, [ ]) a am [ ] m Det er alltid minste delareal som er dominerende beregningsareal A. X [ ] C Ω. rad π f C ω[ ] CF [ ] s Liten C-verdi gir stor X C -verdi og dermed liten kapasitiv kobling mellom systemene. Det er derfor av stor betydning og holde stor avstand a og kort paralelloverføring l for å oppnå liten C-verdi som gir stor X C -verdi og liten avkobling mellom systemene. Beregning av strøkapasitet C : Jordplanarealet er mye større enn prosjektert areal for leder med diameter d. Det er derfor lederdiameter d som inngår i beregning. Det er luft som dielektrikum mellom systemene. F ε C F m lm d m r[ ] ε 0[ ] [ ] [ ] 885, d l [ ] a [ m] a Beregning av strøkapasitet C : Jordplanarealet er mye større enn prosjektert areal for leder med diameter d. Det er derfor lederdiameter d som inngår i beregning. Det er luft som dielektrikum mellom systemene. F ε C F m lm d m r[] ε 0[ ] [ ] [ ] 885, d l [ ] a[ m] a Beregning av strøkapasitet C3 : Lederarealet for d-leder er større enn prosjektert areal for leder med diameter d. Det er derfor lederdiameter d som inngår i beregning.

13 Det er luft som dielektrikum mellom systemene. F ε C F m lm d m r[ ] ε 0[ ] [ ] [ ] 885, d l 3[ ] a3[ m] a3 Støystrøm via en strøkapasitet er gitt av: i Δ C u støy Δt Det er altså bare spenninger som endres over tid (vekselspenninger), som setter opp støystrømmer mellom systemer via strøkapasiteter. Magnetisk støy. l r u støy I r Magnetisk felt I sløyfen vil det bli indusert en støyspenning : ΔI r 7 ΔI r ustøy μr μ 0 l ln l ln Δt r Δt r For at det skal oppstå en støyspenning u støy må støykilde være en strøm som endrer seg over tid ( Δ I Δt vekselstrøm). For at støyspenning u støy skal bli minst mulig må parallelloverføring l være kortest mulig og forholdet r minst mulig. r r 7 ΔI r For r r vil ln ln 0 og ustøy l ln 0 r Δt r Sløyfearealet A l( r r )bør holdes minst mulig, som oppnås med liten parallelloverføring l og stor avstand r mellom støykilde og støyoffer, og lite sløyfeareal ( r r ). 3

14 Kobling av induktiv belastning. Induktiv last er spolen i et dc-rele med data U4[V], L0,[H] og r 40[ Ω]. Kabel har verdien Co[pF/m] og avstand mellom bryter og rele er 0[m]. I stasjonær tilstand for strømførende rele gjelder: U 4 Ir IL 0,[ A] 0[ ma ] r 40 W LI 3 0, 0, 05, [ J W s AV s] pf Kabelkapasitet C Co l [ ] 0[ m] 00[ pf] [ nf] som (selv om den er usynlig) m er jevnt fordelt blitt ladet opp til: W CU , 3 [ J W s AV s] Når vi bryter relestrømmen og regner bryteren som ideell (ingen gnisttap) får vi en svingekrets. Energien W vil pendle mellom C og L og vil etterhvert utlades over tapsmotstand r. Benytter vi superposisjonsprinsippet på kretsen under utkobling av kretsen får vi: Over kondensatoren Co ligger spenningen u og strømbalanse for systemet gir når U initialverdien for kondesatorstrøm I s Co s 9 ( 0) 4 u 9 u 9 u Co s+ I( 0) u s+ 4 r + L s 0, s u [ s+ ] 4 u[ s+ ] 4 u[ 0, s + 40s+ ] 4[ 0, s+ 40] 0, s , s [ 0, s + 40] s u 4 9 0, s + 40s+ s + 400s+ 4 s [ ] s + 400s+ s + 400s s + 400s+ 0 gir: s, ± j 4 00 ± j ω 0 ω 0 og ζ ω ζ 5 0,

15 ω 0 ω 0 ζω 0t f() t L e sin( t s s s 0s ζ ω 0 ) ζω + ω 0 ζ 5 00t 5 f () t e sin( t) s ω 0 d f t L s s s s s dt f t () () ζω 0 + ω 0 d 5 00t t 5 00t 5 f ( t) [ e sin( t)] [ e cos( t) 00e sin( t)] dt 4 s 4, u() t [ ] f t f t () + () s + 400s+ s + 400s+ 00t 5 00t 5 00t 5 u( t) 4e cos( t) 0, 03e sin( t) + 0, 06e sin( t) 00t 5 00t 5 u() t 4e cos( t) + 0, 03e sin( t) Induktansen L0,[H] fører likestrømmen I0,[A]. Når denne brytes vil L indusere, spenningen ul () s sl I() s 0, s 0 00, s 9 I() s u() s Co s su() s 9 8 I()[ s + L s+ r] u() s s[ + 0, s+ 40] u()[ s + s + 4 s] 0, 0 9 s Co s 00, u() s 00, 8 s + 4 s+ s + 400s+ 5 00t 5 00t 5 u() t 0, 0f() t 0, 0 e sin( t) 00e sin( t) Over tilførsel-ledningene ligger spenningen: t t ut () u() t + u () t e cos( t) 00e sin( t) Simulering via Matlab gir: Amplitude Time (secs) x -3 5

16 Dersom spenningen over bryteren blir stor nok og bryteravstand liten nok (i bryter åpningsøyeblikk) vil det oppstå en gnist i bryter luftgap. Luften vil bli ionisert og nå kan spenningen over luftgap reduseres betydelig uten at gnistgapet opphører. Resultatet er at energien over spole L og strøkapasitans C vil forbrukes over resistansene i kretsen. I vårt tilfelle hvor vi har en vekselspenning vil gnisten slukke omkring hver nullgjennomgang og spenningen må derfor nå tennverdien på ny før ny gnist etableres. I en praktisk brytermekanisme øker avstanden raskt ved bryterbetjening, og derfor blir det stort sett bare etablert gnist ved de aller første halvperioder. Gnistgapmekanismer med fast elektrodeavstand er et effektivt beskyttelsestiltak mot overspenninger, og hensikten med disse er raskt å redusere spenningsverdien og å bli kvitt energien som er lagret i spoler og kondensatorer. For kontaktorer/releer i elektroniske driverkretser er det vanlig å koble inn en friløpsdiode D i antiparallell. Denne skal forbruke støyenergien og dermed redusere spenning og utladningstid. 6

17 Tvinnet (revolvert) kabelpar. Nyttesignal I blir overlagret støysignal (i+i). Dersom sløyfeareal for hvert tørn er like og at det er mange tørn pr. kabelmeter vil ii, og dermed vil kapasitivt koblet støysignal bli tilnærmet eleminert. Allerede i dag finnes det supertvinnet (konstant sløyfeareal) kabel på markedet. Utvikling av slik kabeltype går meget raskt og supertvinnet kabel vil innen kort tid gi en konkuransefordel framfor konvensjonelle kabler. Vi skal senere se at supertvinnet kabel gir like god immunitet for elektromagnetisk støy, B- felt generert støy. Skjerming for E-felt. Skjermen er en god leder over et stort frekvensområde og støystrømmen i vil følge skjermen. Innafor skjermen er det elektriske feltet E0 og lederpar vil derfor være upåvirket av E-felt. I likhet med tvinnet kabelpar er kabelskjerm altså et godt EMC-tiltak. 7

18 Kabling av signaler blir derfor praktisert med tvinnet og skjermet kabel. EMC-Elektromagnetisk felt. Koblingsveg: Strømendring - induktans - støyspenning Koblingsveg via gjensidig induktans Mf(l,/d) Støystrøm uf(di/dt, M) Hold kort paralellkabling l og hold god avstand d mellom systemene for å oppnå dårlig kobling mellom systemene Støyspenning over nyttelast u Zi støy Magnetisk felt som induserer støyspenning. I Magnetisk flukstetthet BTesla [ ] μ, mindre verdi dess lengre fra støyleder. π d H A I Magnetisk feltstyrke [ ], mindre verdi dess lengre fra støyleder. m π d Indusert støyspenning i signalkabel u M di. Gjensidig induktans M[H]f(l, /d) dt En strømførende leder setter opp et B-felt etter skruetrekker regel. Unngå paralellføring av kabel over store avstander (l), hold god avstand (d) mellom systemene, system kryssing 90 o. Dersom System (energisystem) kobler magnetisk støy inn i System med verdi u : 8

19 I System System d u u h l Jordplan d+ h d+ h d+ h μ li dr μ l I d + h φ Bldr μ l Hdr π ln( ) r π d d d d di I Isinωt ω Icos ω t: dt dφ d μ l I d + h μ l d h di l d h u + μ [ ln( )] ln( ) ln( + ) ω Icos ωt dt dt π d π d dt π h μ l π f d + h d + h ) u I ln I f μ l ln I f μ l [ln( d + h) ln( d)] π d d Utrykker sløyfe/støy-areal i System : l ln( d + h) Utrykker påvirkning fra System mot System : l ln(d) Støybekjemping betyr å sette i verk praktiske tiltak slik at u minimaliseres:. Minimum strømsløyfeareal (helst tvunnet signallederpar) Alxh.. Paralelloverføring med støykilde l kortest mulig. 3. d + h d Lengst mulig avstand d fra støykilde ( d h: ln( ) ln ln 0 ), og jorde signalet d d bare i ene enden, eller ingen steder. 4. Redusere permeabiliteten μ ved å benytte skjermet kabel. Sender Mottaker u Zu Overføring Zi Jordplan Minimal strømsløyfe(helst tvunnet kabe Ingen strømsløyfe 9

20 Tvunnet parkabel på signalledning. Summerer vi støyspenningene fra a til b får vi: -u-u-u-u+u+u+u+u0 (gjelder eksakt bare for supertvinnet kabel. Skjermer er vanligvis konstruert av μ materiale og vil virke som et Faradays bur, og kan derfor gi god magnetisk dempning. Retningslinjer for Jording/kabelforlegning i automatiseringsanlegg. Kabelforlegning. Skille og god avstand mellom signalkabler og kabler med høyere spenningsnivå er av avgjørende betydning for for støyskjermingen. Hovedregel ved signaloverføring i instrumenterinskretser:. Benytt strømsignaler ([4 0mA], [0 0mA], [ 50mA]) for analog signaloverføring.. Benytt skjermet revolvert kabel. 3. Jord skjerm bare i begge ender. Som grunnlag for EMC-riktig forlegning er det hensiktsmessig å dele kablene i grupper: Gruppe A: Skjermet kabel for dataoverføring. Skjermet kabel for analoge og digitale signaler opp til 400[V]. Uskjermet kabel for signaler opp til 60[V]. Gruppe B: Uskjermet kabel for systemspenninger [V]. Gruppe C: Uskjermet kabel for systemspenninger [V]. Uskjermet kabel fra frekvensomformer. 0

21 Gruppe A Gruppe B Gruppe C Koblingskap Gruppe A Separate kabeltrasseer er best. Gruppe A Gruppe B Gruppe C a a b b Gruppe B Gruppe C Adskilte kabelbunter med acm, min på samme trasse Alltid separate trasseer i ska b30cm skjerm C C M C M signalpar kabelbane Kabel nær jordplan gir god kapasitiv og induktiv avkobling av støysignaler Utenfor koblingskap må vi oppfylle: Kablene legges på metalliske kabelbroer. God galvanisk forbindelse over broens skjøtesteder. Kabelbroene bør kobles til jord for hver 30m løpelengde. På samme bro, i samme rør o.l. kan gruppe A og gruppe B legges på samme bro dersom avstand mellom kabelbunter er minst cm. Gruppe C bør helst legges på egen bro. For analoge signaler brukes alltid skjermet kabel. Uskjermet kabel (til f.eks. signal/strømforsyning) legges lengst mulig bort fra kontaktorer, motordrifter, transformatorer, andre typiske støykilder. Signalkabler og utjevningsforbindelser legges nærmest mulig hverandre og med kortest mulig kabelføring. Bruk av enkeltledere (PN) til signaler og strømforsyning forlegges med minst mulig avstand og gjerne tvunnet. Jording av skjerm.

22 PE Kabel samleskap Elektronikkskap Transmitter a Skjermet kabel b c d Skjermet kabel PLS Rekkeklemmelist Skjermjordskinne Jording av skjerm er fremdeles i dag et stort EMC-faglig stridstema. Tese : I de aller fleste tilfelle er det av så stor betydning å beskytte seg mot høyfrekvent støy at vi jorder skjerm med industri kabelklemme i b, c og d og i a med så kort forbindelse som mulig (unngå «Pigtails»). Ulemper er at skjermene kan påtrykkes store strømmer fra jordnettet fordi det oppstår potensialforskjeller i dette, og at store nærliggende vekselfelt induserer farlige strømmer i sløyfene som dannes av skjerm og jordleder. Installasjonskostnadene blir større ved multipunktsjording av skjerm. Tese : Erfaring fra mange anlegg og berøringsfare til skjerm har vist at enpunktsjording i d med industriklemme er det beste. Jording av skjermer i høystrømsanlegg (lysbueovner lavfrekvent støy) gir best resultat med enpunktsjording. Strømbanene vil være såpass usymmetriske at det i noen titalls meter fra disse vil være store vekselfelt til stede, som vil indusere betydelig strømmer i skjerm. Det samme er tilfelle for større industri anlegg, kjemisk, petroleum, treforedling, etc. Erfaring viser at for disse er høyfrekvens-syndromet et ukjent fenomen. Noe av forklaringen til dette ligger i at signalkablene ligger i «god» jord (god avkobling) og langt fra energikablene. Skjermimpedansen Z er frekvensavhengig: S

23 Zs[ohm/km] Folie skjerm Flettet Cu-skjerm Dobbelflettet Cu-skjerm - -3 Blyskjerm f[mhz] 0,00 0,003 0,0 0,03 0, 0,3 3 Skjermimpedans ZsF(f) 30 0 Ved høye frekvenser blir skjermen mer og mer induktiv. Teoretisk grunnlag for jording av skjerm. For en strømsløyfe skjerm/jordsystem gjelder at skjermstrømmen i skjerm som jordingssystemet setter opp er minst mulig slik at støy ikke kan kobles til signallederne som ligger innafor skjermen: Skjermen jordet i ene enden Skjermen jordet i begge ender R skjerm L skjerm R skjerm L skjerm i skjerm i skjerm Co Zj Ij Zj Ij u u u u u u Jordsystem Jordsystem All støystrøm må gå via jordsystemet mot jord. Vi sløyfer prefikser i ligninger under (R R skjerm, etc) 3

24 Jording av skjerm i ene enden: u iskjerm ( ω 0) u LC s Ls + R + 0 C s u C0s iskjerm ( ω ) u i LC s + Ls + R + 0 C0s Jording av skjerm i begge ender: u u u iskjerm ( ω 0) Ls + R jωl + R R i skjerm ( ω ) u Ls + R 0 u i Ls skjem C0s uc0s 0,( C0s jωc0 0) + RC s + u Lω Skjerm jordet i ene enden - høye frekvenser: Skjerm jordet i begge ender - høye frekvenser: Z 0 skjerm u u i skjerm Z skjerm u i C ω 0 LC ω skjerm 0 skjerm For høye frekvenser er skjermimpedansen størst, og jordingssystemets innflytelse på skjermen minst ved jording av skjerm i begge ender. For lave/midlere frekvenser er skjermimpedansen størst, og jordingssystemets innflytelse på skjermen minst ved jording av skjerm i ene enden. Inntil for ca. år siden var hovedregelen at skjermen i analoge signalkabler skulle jordes i ene enden. I dag er elektronikk så rask at høyfrekvente jordstrømmer blir vanlig. De fleste PLSleverandører anbefaler i dag jording av analoge signalkabler i begge ender. En god anbefaling: Følg PLS-leverandørens jordingsregler. En kompromisskobling er å koble inn en fysisk kondensator C 3,3[ nf]/ 3000[ V ] i den enden av skjermen som ikke er jordet.. Ved høye frekvenser vil C virke som en kortslutning. Vi oppnår jording i ene enden ved lave/midlere frekvenser og jording i begge ender ved høye frekvenser: Lω Lω u Lω Skjermen jordet i ene enden Skjermen jordet i begge ender R skjerm L skjerm R skjerm L skjerm C Co Zj Ij i skjerm C+Co Zj Ij i skjerm u u u u u u Jordsystem Jordsystem 4

25 Lave/midlere frekvenser: Jordet i ene enden (i skjerm liten) Høye frekvenser: Jordet i begge ender (i skjerm moderat) Uansett jordingsstrategi for skjerm er det en fordel at skjermen blir lagt så nær jordleder som mulig. Vi får da god avkobling for støysignaler via strøkapasiteter og lite sløyfeareal for induksjonstrømmer. u R L Skjerm R L u E U I E U I Co d C m Jordsystem f ( ) ΔI f ( C ) f ( ),( d 0: ΔI f 0). d d 0 0 Skjermjordingsmetodens innvirkning på signallederne. Transmitter PLS R Signalledere Zl R u Skjerm Zs C C Zj Uj Jordsystem C Zj C//C R Uj Zl Uj R u Skjerm jordet i en ende Common Mode spenning til hver signalleder:u Normal Mode spenning: UNM u Zs Zl Skjerm jordet i begge ender CM UC R R u 5

26 Ideellt: u( ω) 0 Uj( ω) Skjerm jordet i en ende: u ω 0: 0 Uj u R R ω : ( R R) Uj R + R R Utimpedansen R er svært lav i en transmitter, R50[ohm]. Skjerm jordet i begge ender: u ω 0 : 0 Uj u Zp R Zs ω :, ( Zp Zs / /[( C/ / C) + Zl / /( R+ R)] Zs) Uj Zj + Zp R + R Zj + Zs Zj Zj u Zs For 05,: ω : 067, Zp Zs Uj 05, Zs + Zs Kabler karakteristiske størrelser. Eksakt linjemodell: i R L u C/ C/ u D i C/ C/ C/ C/ h h Jordplan Avstand D[m] mellom ledere er liten: h D 6

27 Forenklet modell for -leder: i R L u C u D i C C h h Jordplan Avstand D[m] mellom ledere er liten: h D Kabelresistans pr lendeenhet: Ω ρ[ Ω m] Ω R[ ] + k [ ] f [ Hz] R m A[ m ] m Hz R Rdc f Ω ρ[ Ω m] For dc-signal (f 0): R dc [ ] m A[ m ] Allerede ved frekvensen f 30[Hz] øker resistansen. Dette skyldes skinneffekten. A i[ A] Etter hvert som frekvensen øker vil strømtettheten J [ ] m A[ m ] lederlaget og avta nærmere sentrum. øke i det ytterste 7

28 Stor strømtetthet Mindre/liten strømtetthet For høyfrekvente (MHz-området) ac-signal beregnes ledningsresistansen etter: Ω d ρ d 4ρ d ρ ρ ρ Rac [ ] Rdc ( + 0,5) ( + 0,5) ( + 0,5) + ( + ) m 4δ A 4δ πd 4δ πdδ πd πd δ d d ledningsdiameter i [mm] 0,066 δ, (relativ konduktivitet σ r for cu-kabel, relativ permeabilitet σ r for σ μ f r r cu-kabel, f frekvens i [MHz]) For cu-kabel: 0,066 δ σ μ f R ac r r 0,066 f Ω d d [ ] Rdc ( + 0,5) Rdc ( + 0,5) Rdc (3,8 d[ mm] f [ MHz] + 0,5) m 4δ 4 0,066 f Linjekapasiteter. r C D Linjekapasitet pr lengdeenhet: F π ε[ ] F C[ ] m m D[ m] ln r[ m] Stor avstand D mellom ledere: F π ε[ ] F C[ ] m 0 m 8

29 r h C Jordplan Kapasitet mellom leder og jord pr lengdeenhet: F C[ ] m F π ε 0[ ] m h[ m] ln r[ m] Stor avstand h mellom ledere og jordplan: F π ε 0[ ] F C [ ] m m 0 r L D Linjeinduktans pr lengdeenhet: H μ0[ ] 7 H D[ m] D H L [ ] m ( + 4ln ) ( + 4ln )[ ] m 8π r[ m] r m Liten avstand (D r) mellom ledere: H L[ ] m 7 ( + 4ln ) 7 H [ ] m R, C og L vil være oppgitt av kabelprodusent. Kapasitet C og induktans L mellom leder og jordplan må vi selv beregne. Datablad for kabelprodusent: 9

30 Parkabel med felles skjerm HKSK Innendørs bruk Flertrådet leder, 0.4 mm²og 0. mm² Selvslukkende HKSK for bruk til svakstrømsinstallasjoner, data/fjern-kontroll anlegg, medisinsk utstyr ol. med PVC isolasjon, fargekode CN-. Par revolvert konstruksjon med flettet kobber skjerm (84% optisk dekning).ytterkappe av PVC. Kabelkonstruksjon Antall Kappemateriale Leder Isolasjons Kabel Vekt par dimensjon diameter diamete [mm] [mm] r [kg/km] [mm] PVC 0.4 KGT 0.95 PVC PVC 0.4 KGT 0.95 PVC PVC 0.4 KGT 0.95 PVC PVC 0.4 KGT 0.95 PVC PVC 0.4 KGT 0.95 PVC PVC 0.4 KGT 0.95 PVC PVC 0. KGT. PVC PVC 0. KGT. PVC PVC 0. KGT. PVC 8.9 Rev.. KGT Kobber, glødet og fortinnet Kabelegenskaper Bøying minste bøyeradius 8 x D Brannklassifisering IEC Temperaturområde under installasjon 0 C til +70 C Maks trekkraft under installasjon 7N x ant. ledere 0,4mm 0, mm N x ant. ledere Elektriske data ved 0 C Frekvens Impedans v/mhz 8 ± ohm Dempning, nominell [db] Induktans 0,64 mh/km 0.4 mm² 0. mm² DC-Resistans, sløyfe khz mm² 55 ohm/km 0 khz mm² 70 ohm/km MHz Isolasjonsmotstand >00 Mohm x km Parkapasitans 5 ± 5 nf/km Prøvespenning 500 V DC 000 V DC Kapasitans ubalanse 000 pf/km Driftsspenning, maksimalt 60 V 60 V Kapasitans leder/øvrige mot skjerm 45 pf/m 30

31 Eksempel for forenklet linjemodell: Velger par X/0,4 med lengde l 0[m] og jordet skjerm i begge ender. Alle ledige par er terminert til skjerm/jord i begge ender. i R L u C u D i Cs Cs h h Skjerm Jordplan Jordet skjerm L 0,64 C [ H km F ] 0,[ km],3 [ ] 0,[ km],5 km 4 9 [ H ] [ F] Uten å ta hensyn til strømfortrengning ved høye frekvenser får vi: Ω R dc 55[ ] 0,[ km] 5,5[ Ω] (sløyfemotstand er oppgitt) km 4A 4 0,4 A 0,4[ mm ] d 0,4[ mm] π π R ac [ Ω] R (3,8 d[ mm] f [ MHz] + 0,5) 5,5(3,8 0,4 f [ MHz] + 0,5) 40,7 f [ MHz] + 6,375 dc Beregninger gir: f[mhz 0 R ac[ω] C S 45 [ F km ] 0,[ km] 4,5 [ F] Dersom u er en støyspenning får vi: 3

32 i i R L C u u D h h Skjerm Jordplan Jordet skjerm Cs Cs a b C S + C S 0,5C ] [ 7,5 4,5 0,5 F S C F C C C S ab + ] [,5 7,5,5 ) //(0,5 9 9 Cs RCs LCs Cs Ls R s Z ) ( ) ( ) ( ) ( s Z s u s i ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( RCs LCs s u Cs RCs LCs Cs s u Cs s Z s u Cs s i s u jω : s,5 3,65 ) ( ) ( R j RCj LCj j u j u ω ω ω ω ω ω 9 3,5 3,65 ) ( ) ( + R j j u j u ω ω ω ω 9 3 ) (,5 ) 3,65 ( ) ( ) ( R j u j u ω ω ω ω + ] : 47[ 6, Ω R f π ω ] 35[ 0,0 47) 6,3 (,5 ) 6,3 3,65 ( ) ( ) ( db j u j u + ω ω ] : 35[ 6, Ω R f π ω ] 75[ 0,000 35) 6,3 (,5 ) 6,3 3,65 ( ) ( ) ( db j u j u + ω ω 3

33 f ω π 6,3 R 43[ Ω] : u ( jω) u ( jω) ( 3,65 3 6,3 6 ) + (,5 9 6,3 8 43) 0, [ db] Lavfrekvente magnetfelt. Nettfrekvent magnetfelt (50Hz) fra noen elektriske apparater. Apparat Avstand apparat/målested [m] Flukstetthet B[uT] Elektrisk ovn 0,3 0,5-0,5 Mikrobølgeovn 0,3 4-8 Håndsirkelsag 0,3-5 Oljeisolert 3-fase trafo,0 4 Oljeisolert 3-fase trafo,0 Tørrisolert 3-fase trafo,0 3 Oljeisolert 3-fase trafo: 50[kVA], kv/40v, 3000A(sek) Tørrisolert 3-fase trafo: 600[kVA], kv/400v, 300A(sek) Magnetfelt rundt runde lange ledere. Bmax a r Hdl I C π rh I μ 0I B r og B μ 0I max π π a 33

34 Noen laboratoriemålinger: Enfase, IA/50Hz 0 B[nT] -I mm +I 0mm 00mm x 0, 0, x[m] Trefase, IA/50Hz I R I S mm I T 0mm 00mm x 0 0, 0,0 0 B[nT] x[m] Trefase, IA/50Hz I T d36mm d0mm leder 0 B[nT] I R I S 0, 0,0 36mm Målt fra kabelsenter x[m] For magnetiske materialer er relativ permeabilitet μ r ikke konstant, men avhengig av den magnetiske feltstyrken ( f(h)). μ r 34

35 u r mymetall Bløtjern H[A/m] Inntrengningsdybden (dybden der feltet er redusert til 0,37H) for mymetall ( , R 6 Ω ): μ r δ 6 R ωμ μ π π r 0 7 0, 0003[ m] 0, 3[ mm] Tilsvarende for et elektrisk materiale, aluminium (, R 003, 6 Ω ): δ 6 R 003, ωμ μ π 504π r 0 7 μ r 0, 0[ m] [ mm] Målinger utført på 3-fase system (I R I S I T 500[A]): B[uT] 50 B[uT] uten skjerm,h h 80cm x 8 6 mymetall, h h 73cm x Skjerm 4 aluminium, h aluminium, h mymetall, h x[m] 0 stål,h aluminium,h x[m] 3-fase system 0,5,0,5,0,5 3,0 0,5,0,5,0,5 3,0 Data skinner:,5cmxcm, avstand mellom skinner8cm, h4cm over skjermplate. Data skjermplate: 3mm tykk, m bred. Måleresultatene viser at elektriske materialer gir bedre skjerming mot svake magnetiske felt. De er billigere (5% av pris mymetall) og er lettere å bearbeide. For lukkede skjermer (rør, kasser, o.l.) vil magnetiske materialer være å foretrekke. Målinger viser bedre resultater når skjermen plasseres nærmere skinnene. Målinger på på 3-fase rundkabler gir bedre skjermingsresultater enn skinneføringer. Fordi ledningsevnen i aluminium er bedre enn i magnetiske materialer vil det settes opp større induserte strømmer i aluminiumsskjermen for å motvirke magnetfeltet. 35

36 B-felt u, R Plate dø/dt i B Edl JRdl t nda ϕ t C C S cintegrasjonsvei sintegrasjonsflate Fordeling av strømtetthet J[A/mm ] i ledere. 3Ro J,0 f0,0hz f50hz J,8 J,4 J0,7 J,4 J0,38 f00hz Ro f[hz] For frekvenser opp til noen khz gjelder: R Ro+ 000, Ro f Magnetisk felt rundt en leder f0,0hz f50hz f00hz Galvanisk og induktiv kobling av støyspenning U støy mellom spenningsystemer: 36

37 IkA/50Hz Un5kV d Un400V Rj U støy km U støy [V] d[m] Rj[ohm] Ledninger og jording. Jord som potensialbegrep er ikke entydig. Jordsystemet er en leder og opptrer derfor som andre ledere under skiftende forhold. parleder plateleder koaxialleder Modellen gjelder for m kabel. 37

38 Ω l r l H μ a c F π ε Parleder: [ ] ρ, [ ] ln [ ] m A m π b m a ln b l r l H a c F b [ Ω μ Plateleder: ] ρ, [ ] [ ] ε m A m b m a Ω l r l H μ a c F π ε Koaxialleder: [ ] ρ, [ ] ln [ ] m A m π b m a ln b Kabelen vil gi spenningsfall, energitap (over r) og faseendring av signalene. Som konstruksjonspostulat bør vi huske at gode ledere og god isolasjon i kabler ikke eksisterer, vi har strømfortrengning ved høye frekvenser overledning ved høye spenninger. En stor elektrisk 3-fase maskin har ved oppstart et stort di/dt-bidrag. Total symmetri for et 3-fase system vil aldri eksistere, men holder vi god avstand mellom signalledere og 3-fase maskinkurser reduseres den magnetiske koblingen betydelig. Frekvensomformere for motor-turtall styring er virkelig noen store EMC-»Bøller». Elektronikken er så ekstrem rask at vi får svært store og kontinuerlige di/dt- og du/dt-bidrag. Derfor er regelen at frekvensomformre fysisk skal plasseres så nær motor som mulig. Det er også å anbefale at vi benytter stålmantlet kabel fram til motor. Denne har god permeabilitet, μ -verdi, og vil kortslutte B-feltet. Kabelbro har samme virkning (reduksjon av B-felt). 38

39 Matespenningsystemer gir også stor EMC-virkning. Enfase envegs likeretting: u + cos ωt+ [ cosωt cos4ωt+ cos 6ωt ] π π Enfase tovegs likeretting: 4 u [ cosωt + cos 4ωt+ cos 6ωt ] π π ω nettfrekvens I mangeleder kabel skal ledige kabelpar termineres til jord i begge ender, slik at vi ungår antenneeffekter. Jording og jordingssystemer. Jording av elektriske systemer er svært viktig ut fra to ulike aspekter:. Sikkerhetsmessig. Systemet skal være slik jordet at utstyret som er tilkoblet dette er berøringsikkert. Fargekode for sikkerhet jordleder er grønn/gul.. Funksjonalitet. Signalmessig riktig jording er helt avgjørende for at et system skal fungere tilfredsstillende i forhold til en gitt spesifikasjon ved at støyproblemet reduseres til et akseptabelt nivå. Siden den måletekniske delen i et integrert elanlegg representerer den mest støyfølsomme delen, må jordingsproblematikken vies stor oppmerksomhet. Fargekode for signaljord er rød/gul. 39

40 Signaljord. Seriejord. Apparat Apparat Apparat 3 i i i3 Z u Z u Z3 u3 Seriejording Seriejording er den enkleste og billigste metoden, men også den mest støyfølsomme. Det faktum at flere systemer sammen deler en jordleder innebærer at jordpotensialene u, u og u3 for de ulike systemene varierer avhengig av deljordstrømmer i, i og i3. Prinsippet benyttes hovedsaklig på elektronikkort for digitale kretser ved høye frekvenser. Parralelljord. Apparat Apparat Apparat 3 i i i3 Z u Z u Z3 u3 Paralelljording Paralelljording eleminerer problemene med fellesimpedans mot jord, men krever egne systemjordledninger (blir dyrere). Koblingen er gunstig ved lave frekvenser (Z,Z,Z3 er lav og ohmsk, strøkapasiteffekter mellom systemene kan negligeres). Jordpotensialet (u, u og u3) for hvert apparat er bestemt av apparatets egen jordleder. 40

41 Hybridjord. Signalbehandlere Pådragsorgan A/D & M Signaljord Chassijord Kraftjord Hybrid jordsystem. I et elanlegg varierer både den jordstrømmen de enkelte enhetene avgir og den følsomheten disse har overfor jordstøy. Utstyret grupperes i jordsystemer avhengig av støy følsomhet (immunitet) og støy produksjon (emisjon). I praksis er det slik at utstyr med stor emisjon har stor immunitet. Signaljord: Denne forbinder enheter med lave signalnivå og stor følsomhet for jordstrømstøy. Kraftjord: Denne forbinder enheter som forbruker, avgir eller bryter store strømmer. Chassijord: Forbinder skap/kabinetter/o.l. Er kraftnett tilkoblet skal chassijord tilkobles PEjord. Jordsystem i trestruktur. A Sone Sone B Zj Jordplan Jordplan Jordtrær med soneinndeling For å unngå jordsløyfer må vi bare ha jordforbindelser i tre og aldri som vist i A og B. 4

42 Atmosfæriske forstyrrelser. Atmosfærisk forstyrrelse Ij Us Ij Apparat Induksjons-sløyfe Ij Ij,max Ij,max/ Rj Rj T T t IT-nett Energinett Direkte nedslag: Parameter Enhet Normal Høy Ij,max ka 0 00 Q,surge As 50 0 W/R MJ/ohm,5 T μ s T μ s Q,lang As 0 00 T,lang ms Δt T s 0,0000 0,0000 ΔIj / Δt Ij,max/ T ka/s Potensialet for avledersystemet er gitt av: U For Rj [ Ω ], Ij,max 0[ ka] får vi: Ij Rj U, max Ij, max Rj 0 0[ kv] du U,max U,max 0[ kv] kv [ ] dt Δt T 0, 0000[ s] s For et normalt direkte lynnedslag får vi store verdier for di/dt og du/dt komponenter og dermed store elektrostatiske og elektromagnetiske støybidrag. 4

43 Empiriske beregninger på støyspenninger: Ij,max0[kA] Us q a [m] sløyfebredde og forlegning tett inntil lynavleder. dij / dt [ A/ s], q 50[ mm ], a [ m] : dij Us,max k, dt 6 6, [ V ] 00[ kv ] Ij,max0[kA] Us q a s [m] sløyfebredde. dij / dt [ A / s], q 50[ mm ], a [ m], s [ m]: Us,max k dij 6 6 0, 4 0, 4 [ V] 400[ kv] dt 43

44 Ij,max0[kA] Us a l s dij / dt [ A / s], q 50[ mm ], a 3[ mm], s [ m], l [ m]: dij Us,max k3l 48, 48, [ V] 480[ V] dt Ij,max0[kA] i a Us s dij / dt [ A / s], a 3[ mm], s [ m], l [ m]: Us,max k a dij 4 4, 0 3, [ V] 0[ V] dt For kabler er impuls (surge)-impedansen tilnærmet lik dc-impedansen. 44

45 Overspenninger i kabeloverføringer. Galvanisk kobling. Ij,maks0[kA] Bygning Bygning Apparat I(skjerm) Apparat U Potensialutligner U Rj l00[m] I(skjerm)5*[kA] Rj Skjerm R(skjerm)3[mohm/m] Ui U Ij Rj Ui I( skjerm) R( skjerm) [ V] Induktiv kobling. Ij,maks0[kA] Bygning Bygning Apparat Induksjonsareal i kabelpar Ui Apparat U Uj Induksjonsareal kabel/jord Potensialutligner U Rj Rj Ui når en verdi på flere [kv], og gi strøm på [ka] Uj når flere [kv], kan slå over og gi strøm på [ka]. 45

46 Kapasitiv kobling. Ij,maks0[kA] Bygning Bygning Apparat Ui Apparat U Uj Potensialutligner U Rj0 Rj Rj Når lynet slår ned et stykke unna bygningene vil potensialet bli svært stor (flere [0kV]). Lynstrøm/spennings-pulsen er svært stor (0[kA]/50[kV]) og svært rask ([us]). du/dt blir svært, svært stor og vi oppnår en kapasitiv kobling mellom lynavleder og kabelpar. Blir Uj stor nok kan vi overslag til kabel og denne vil føre store strømmmer. Avhengig av kabelgeometri og kabeltilpassing kan Ui nå farlige verdier. Spenningsfasthet for elektrisk utstyr: Strømforsyning, Kabinett/jord : Uj 5-8[kV] Teleutstyr, Kabinett/jord : Uj - 3[kV] Diskrete komponenter (motstand, kondensator, etc): Ui 0,5-5[kV] Integrerte kretser : Ui [V] Telekommunikasjon kabel : Uj 5-8[kV] Instrumenteringskabel: Uj 0[kV]I Energikabel : Uj 30[kV] 46

47 Overspenningsbeskyttelse. Nett. PEN L L L3 N L L L3 PE Overspenningsvern PE Overspennings vern TN-nett TT-nett Skjerm som returleder (koax). Apparat L Signalleder L Skjerm PEN Overspenningsvern Apparat L L PEN Parkabel med jordet skjerm i ene enden. Apparat Skjerm L L Signalleder PEN Overspenningsvern Apparat L L PEN Parkabel med jordet skjerm i begge ender. Apparat Skjerm L L Signalleder PEN Overspenningsvern Apparat L L PEN Overspenningsbeskyttelse. 47

48 Uj[kV] 600 Ug[V] Uv[V] Us[V] us 50 0,6us ,4us 5 0,us Uj Z Ug Z Uv Z Us Gnistgap Varistor Suppressor Parametre/Utstyr Gnistgap Varistor Suppressor Impulsstrøm 50[kA] 5[kA] 0,[kA] Responstid Tr 500[ns] 5[ns] [ps] U/I-karakteristikk Symmetrisk Symmetrisk Usymmetrisk Beskyttelsenivå [V] 0-000[V] 6-90[V] Energiavledning opp til 60[J] opp til 800[J] opp til [J] Stasjonær effekt - opp til,[w] opp til [W] Kapasitet - 7[pF] [pF] [pF] Lekkasjestrøm 0,05[mA] 0,[mA] 0,005[mA] Gnistgap. Hensikten med disse er å avlede største delen av energien til jordpotensial. Slik sett representerer gnistgapet første forsvarsverk for overspenningsbeskyttelse. De er enkle i konstruksjon, og avleder store strømmer. Koblingskabel Gnistgap Gnistgap R Koblingskabel L R impuls 0,95[ Ω Et gnistgap med 0,3[m] total koblingskabel : m m ] 03, [ ] 03, [ Ω ] har typisk L0,00[mH]. 48

49 Strøm/spenning forhold i gnistgapet. Terskelspenning Spenning over gnistgap Strøm i gnistgap Strøm i gnistgapfra 50Hz nett pga at luftgap er ionisert us 00us ms Fordi luften/gassen i gnistgapet er blitt ionisert av overspenning vil gnistgapet fortsatt lede i ca halvperiode for normalspenningen, og vil slukke ved første nullgjennomgang. I denne tida vil gnistgapet opptre som en kortslutning for det normale nettet. Varistor. Varistorer tåler stor energi og representerer andre forsvarsverk mot overharmoniske. Strøm/spenning karakteristikk:,0,5,0 I[A] A B 000 U[V] Ohmsk motstand A(varistor) -00 0,5 00 U[V] B(varistor) 00 Arbeidsområde 0 0,0 0,00 0, 0 00 I[A] 000 A Sink-oksyd varistor, B Silica varistor 49

50 α lg I lg I IA KU 0,5 U, α 30 lgu lgu α 5 5 lg I lg I IB KU 6, U, α 5 lgu lgu I, I, U, U avleses fra karakteristikk. For ohmsk motstand er K/R og a. Fremfor alt tåler varistoren store impulsstrømmer og de avleder slike svært raskt. Avhengig av varistor størrelse kan impulsstrømmer i området [A] - [ka] håndteres. Responstida er normalt mindre enn 0,05[ms]. Suppressor dioder.,0 I[A] B U[V],5,0 Stasjonær strøm -0 0,5 U[V] 30 lekkasje strøm Impulsstrøm 0 Arbeidsområde 0,0 0,00 0, I[A] Suppressordioder håndterer impulsstrømmer opp mot flere [ka], og har responstider i [ps]- området. 50

51 Industrielt utstyr. L L L3 N Gnistgap Termisk vern Varistor Industriutførelse Potensialutligner R eller L u Gnistgap u Gnistgap Gnistgap R eller L u Um u Un Industritype Um 3, Un (Unnominell systemspenning) 5

52 u/u,0 Uten filter 0,8 0,707-3dB Med L Med R 0,6 0,4 0, f[mhz] 0, 0, 0,5,0 Med filter R eller L innkoblet demper vi nyttesignalet. Beskyttelsesområde (topologi). Uj,0 t X l A Y Vern d dt Uj t kv Fjernnedslag: () [ ] μ s d dt Uj t kv Direkte nedslag: () 0 00[ ] μ s m Hastighet i luftledninger: vl 300[ ] μ s m Hastighet i kabler: v 50[ k μ s ] Når flanken beveger seg fra X til vernplassering A og reflekteres tilbake til X bruker flanken lm [ ] tida: T[ μ s] v[ m ] μ s Spenning på stedet X er gitt av: U U U T duj X Y A + dt For en luftledning og et vern med U A [kv], v300 og duj/dt gjelder da: UX[ kv] + T 5

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Elektronikk Elektromagnetiske effekter Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Parasittiske effekter Oppførselen til mange elektroniske kretser kan påvirkes av elektriske og elektromagnetiske effekter som kan

Detaljer

Jording og skjerming i elektro og automatiseringsanlegg Gardermoen 2012 Eric Veng Andersen

Jording og skjerming i elektro og automatiseringsanlegg Gardermoen 2012 Eric Veng Andersen Jording og skjerming i elektro og automatiseringsanlegg Gardermoen 2012 Eric Veng Andersen 1 EMC direktiv 2004/108/EC 2 Elektromagnetisk kompatibilitet EMC (electromagnetic compatibility) - eller forenlighet:

Detaljer

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012 UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 RC kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 Spoler, kap. 10, s. 289-304 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator

Detaljer

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

Laboratorieoppgave 8: Induksjon NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk

Detaljer

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen

Detaljer

Skjerming og jording av kabler for digital kommunikasjon. hvorfor og hvordan

Skjerming og jording av kabler for digital kommunikasjon. hvorfor og hvordan Skjerming og jording av kabler for digital kommunikasjon hvorfor og hvordan Hvem er vi? Hva gjør vi? PROFIBUS kompetansesenter (internasjonalt akkreditert) Utstrakt kursvirksomhet innen PROFIBUS og PROFINET

Detaljer

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign INF 5490 L4: Utfordringer ved RF kretsdesign 1 Kjøreplan INF5490 L1: Introduksjon. MEMS i RF L2: Fremstilling og virkemåte L3: Modellering, design og analyse Dagens forelesning: Noen typiske trekk og utfordringer

Detaljer

EMC Elektromagnetisk forenlighet

EMC Elektromagnetisk forenlighet EMC Elektromagnetisk forenlighet v/ Rune Øverland, Trainor Automation AS Dette er andre artikkel i en serie av to. Her tar vi for oss kabelforlegning, nipler og potensialutjevning knyttet til kraft- og

Detaljer

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle

Detaljer

Bølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form

Bølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form Bølgeledere Vi skal se hvordan elektromagnetiske bølger forplanter seg gjennom såkalte bølgeledere. Eksempel på bølgeledere vi kjenner fra tidligere som transportrerer elektromagnetiske bølger er fiberoptiske

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Mer om ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Elektronikk Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Design der EMI er prioritert Inndeling: analoge systemer digitale systemer Elektronikk Knut Harald Nygaard 2 EMI kan reduseres

Detaljer

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Overspenningsvern og hvordan det skal monteres Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Vi har gjennom de siste utgavene av NEK 400 sett en utvikling fra at det skulle vurderes

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s. UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent

Detaljer

AVDELING FOR TEKNOLOGI

AVDELING FOR TEKNOLOGI AVDELING FOR TEKNOLOGI INSTITUTT FOR ELEKTROTEKNIKK Eksamensdato/date: 14. mai 2002/ May 14.th 2002 Varighet/Duration: 4 timer / 4 hours Fagnummer: SV802E Fagnavn/Subject: EMC Vekttall/Credits: 2 Klasse(r):

Detaljer

= 10 log{ } = 23 db. Lydtrykket avtar prop. med kvadratet av avstanden, dvs. endring ved øking fra 1 m til 16 m

= 10 log{ } = 23 db. Lydtrykket avtar prop. med kvadratet av avstanden, dvs. endring ved øking fra 1 m til 16 m Løsning eks.2012 Oppgave 1 a) 3) 28 V rms b) 2) 2V c) 2) 95 db. Beregning av SPL i 16 m avstand ved P o = 200 W når 1 W gir 96 db i 1 m avstand: Økning i db SPL når tilført effekt til høyttaleren økes

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s UKE 5 Kondensatorer, kap. 2, s. 364-382 R kretser, kap. 3, s. 389-43 Frekvensfilter, kap. 5, s. 462-500 kap. 6, s. 50-528 Kondensator Lindem 22. jan. 202 Kondensator (apacitor) er en komponent som kan

Detaljer

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt Kondensator - apacitor Lindem. mai 00 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi si

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

Vern mot dårlig kvalitet

Vern mot dårlig kvalitet Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere

Detaljer

Koaksialkabel for fremtidens Kabel-TV nett. NEXANS KTV/antennekabel 2008

Koaksialkabel for fremtidens Kabel-TV nett. NEXANS KTV/antennekabel 2008 Koaksialkabel for fremtidens Kabel-TV nett NEXANS KTV/antennekabel 2008 Koaksialkabel Oppbygging: Kabel med senterleder, isolasjon (dielektrikum) og ytre leder (skjerm) som består av en eller flere folier

Detaljer

Jording (Ott3) To typer jord: Sterkstrømsjord (sikkerhetsjord) Signaljord

Jording (Ott3) To typer jord: Sterkstrømsjord (sikkerhetsjord) Signaljord Jording (Ott3) To typer jord: Sterkstrømsjord (sikkerhetsjord) Signaljord 1 Jente døde av elektrisk sjokk i sengen Aftenposten Interaktiv 31.08.01 Ei 9 år gammel jente ble fredag funnet død i sengen sin.

Detaljer

Spenningssystemer. Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør. Tema: Foredragsholder:

Spenningssystemer. Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør. Tema: Foredragsholder: Tema: Spenningssystemer Foredragsholder: Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør COWI AS Grenseveien 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon: 21009200 / 9307 Mobil tlf.: 959 48 764 Telefax:

Detaljer

Beregning av gjensidig induktans

Beregning av gjensidig induktans Beregning av gjensidig induktans Biot-avarts lov: B = µ I 2πr Hvor B er magnetisk flukstetthet i avstand r fra en lang leder med strømmen I. Øker med større I Avtar med større r Eksempel: Antar langsidene

Detaljer

Måleavvik og sporbarhet

Måleavvik og sporbarhet Måleavvik og sporbarhet Målefeil/nøyaktighet, beregningsfeil, kalibrering, måleverdiomformere Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Måleavvik og sporbarhet Måleinstrumentets

Detaljer

Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL.

Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL. Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL. 1 Forord: Forskrifter og normer er ikke alltid like enkelt å ta seg frem i. EFA har derfor forsøkt å lage

Detaljer

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 Mandag 19.03.07 Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Likespenningskilde

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 side 1 av 6 sider FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Dato: Tid: Sted: Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene. Oppgave 1 Bestem løsningen av differensialligningen Oppgave 2 dy dx + y = e x, y(1) = 1 e Du skal beregne en kulekondensator som består av 2 kuleskall av metall med samme sentrum. Det indre skallet har

Detaljer

Regulerte motordrifter Jording, skjerming og skapbygging

Regulerte motordrifter Jording, skjerming og skapbygging Regulerte motordrifter Jording, skjerming og skapbygging Tema Mekanisk oppbygging Krav til konstruksjon Kapslingsgrad Varmeavgivelse / Kjølekonsepter EMC-korrekt installasjon Sonekonsept Grunnregler for

Detaljer

Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm].

Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm]. Oppgave 1 Finn løsningen til følgende 1.ordens differensialligninger: a) y = x e y, y(0) = 0 b) dy dt + a y = b, a og b er konstanter. Oppgave 2 Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen

Detaljer

KRAV TIL SIKKERHET...

KRAV TIL SIKKERHET... Kabelanlegg Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV TIL SIKKERHET... 3 2.1 Personsikkerhet... 3 2.1.1 Laserlys... 3 2.1.2 Induserte spenninger... 3 3 ANLEGGSSPESIFIKKE KRAV... 4 3.1 Kabel opphengt

Detaljer

Metodikk for tiltak mot høgfrekvent støy

Metodikk for tiltak mot høgfrekvent støy Kursdagene 2014: Jording og jordingssystemer 2014 Trondheim, 9. og 10. januar 2014. Metodikk for tiltak mot høgfrekvent støy av Nils Arild Ringheim, Statnett SF Innhald Innleiing Definisjonar og terminologi

Detaljer

Tekniske krav - Plusskunde

Tekniske krav - Plusskunde 1. Krav til spenningskvalitet Innledning Den kraft som mates inn på Nettselskapets nett skal overholde de til enhver tid gjeldende krav til spenning og effektflyt som følger av Avtaleforholdet, med mindre

Detaljer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren

Detaljer

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig Eksamensoppgave. Fag: Kraftelektronikk og relévern. Lærer: Even Arntsen (tel. +4799717806) Gruppe: HiG,KaU og HiØ Dato: 2013.12.19 Tid: 4 timer Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10 Hjelpemidler: Egne

Detaljer

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Likestrømskretser med motstander Strøm og spenning er alltid i fase. Ohms lov: V = RI Effekt er gitt ved: P = VI = RI 2 = V 2 /R Kirchoffs lover: Summen av

Detaljer

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Infrastruktur Regler for bygging Utgitt:

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Infrastruktur Regler for bygging Utgitt: Kabelanlegg Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV TIL SIKKERHET... 3 2.1 Personsikkerhet... 3 2.1.1 Laserlys...3 2.1.2 Induserte spenninger...3 3 ANLEGGSSPESIFIKKE KRAV... 4 3.1 Kabel opphengt i

Detaljer

Signalkabel type MEBI 4x2x1,5mm 2 Rev.: 0 Utvendig sikringsanlegg Side: 1 av 5

Signalkabel type MEBI 4x2x1,5mm 2 Rev.: 0 Utvendig sikringsanlegg Side: 1 av 5 Utvendig sikringsanlegg Side: 1 av 5 1 SIGNALKABEL TYPE MEBI 1KV 4X2X1,5MM 2...2 1.1 Parkabel...2 1.2 Merking...2 1.3 Jording...3 1.4 Elektriske data...3 1.4.1 Isolasjonsmotstand...3 1.4.2 Ledermotstand...3

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Dagens temaer Nøyaktigere modeller for ledere, R, C og L Tidsrespons til reaktive

Detaljer

Nr. 46/368 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2000/2/EF. av 14. januar 2000

Nr. 46/368 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2000/2/EF. av 14. januar 2000 Nr. 46/368 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF. av 3. september 1998

KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF. av 3. september 1998 Nr.50/12 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.2000 NORSK utgave KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF av 3. september 1998 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 82/130/EØF

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Generelle ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons

Detaljer

Løsning eks Oppgave 1

Løsning eks Oppgave 1 Løsning eks.2011 Oppgave 1 a) 3) å minske forvrengningen b) 2) 93 db c) 3) 20 d) 2) 100 e) 2) høy Q-verdi f) 2) 0,02 ms g) 1) 75 kω h) 4) redusere størrelsen på R1 i) 1) 19 ma j) 2) minsker inngangs- og

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt Kondensator - apacitor Lindem jan.. 008 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi

Detaljer

En del utregninger/betraktninger fra lab 8:

En del utregninger/betraktninger fra lab 8: En del utregninger/betraktninger fra lab 8: Fra deloppgave med ukjent kondensator: Figur 1: Krets med ukjent kondensator og R=2,2 kω a) Skal vise at når man stiller vinkelfrekvensen ω på spenningskilden

Detaljer

Overspenningsvern i alle installasjoner

Overspenningsvern i alle installasjoner Overspenningsvern i alle installasjoner Et riktig tiltak mot uakseptabel risiko? Valg, installasjon og koordinering av vern Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no

Detaljer

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET ENKELTVS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET VEKSELSTØM ENKELTVS DEELL ESSTANS TLKOPLET VEKSELSTØM Når en motstandstråd blir brettet i to og de to delene av

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser 1 Dagens temaer Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel til serielle RL-kretser

Detaljer

389L0336.NOR. Council Directive of 3 May 1989 on the approximation of the laws of the Member States relating to electromagnetic compatibility

389L0336.NOR. Council Directive of 3 May 1989 on the approximation of the laws of the Member States relating to electromagnetic compatibility 389L0336.NOR Council Directive of 3 May 1989 on the approximation of the laws of the Member States relating to electromagnetic compatibility 389L0336.NOR/1 RÅDSDIREKTIV av 3. mai 1989 om tilnærming av

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL800-4813 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 48V batteri

Detaljer

OVERSPENNINGSVERN SEKUNDÆRVERN (PLUGGVERN)

OVERSPENNINGSVERN SEKUNDÆRVERN (PLUGGVERN) OVERSPENNINGSVERN SEKUNDÆRVERN (PLUGGVERN) TESTSPESIFIKASJONER Utgitt av April 2005 Revidert august 2005 Disse testspesifikasjoner er utarbeidet av Normkomité NK 81 nedsatt av Norsk Elektroteknisk Komité

Detaljer

Eskeland Electronics AS

Eskeland Electronics AS Eskeland Electronics AS Etablert 1993 Adresse: Haugenvn. 10, 1400 Ski Leverandør av: Dataloggere Metalldetektorer Rør og kabelsøkere Lekkasjesøkere Radar for grunnundersøkelser Kurs i ledningsøking og

Detaljer

ELKO Universal Relé er spesielt laget for styring av apparater med kraftige startstrømmer ved innkobling eller høye transientspenninger ved utkobling.

ELKO Universal Relé er spesielt laget for styring av apparater med kraftige startstrømmer ved innkobling eller høye transientspenninger ved utkobling. NB 377 8.1.2009 Rev 1.0 Bruksanvisning for ELKO Universal Relé. RS16 art.nr. 4543 ELKO Universal Relé er spesielt laget for styring av apparater med kraftige startstrømmer ved innkobling eller høye transientspenninger

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Høy spenning i lavspenningsanlegg

Høy spenning i lavspenningsanlegg Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering

Detaljer

41255 Elektroinstallasjoner

41255 Elektroinstallasjoner Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 759 4241 Telefax: 759 4279 41255 Elektroinstallasjoner

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL500-2405 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

EKSAMEN I FAG SIF 4012 ELEKTROMAGNETISME (SIF 4012 FYSIKK 2) Onsdag 11. desember kl Bokmål

EKSAMEN I FAG SIF 4012 ELEKTROMAGNETISME (SIF 4012 FYSIKK 2) Onsdag 11. desember kl Bokmål Side av 6 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 4 43 39 3 EKSAMEN I FAG SIF 42 ELEKTROMAGNETISME

Detaljer

Kurs: EMC leksjon 5 Stein Øvstedal (steino@iet.hist.no)

Kurs: EMC leksjon 5 Stein Øvstedal (steino@iet.hist.no) Kurs: EMC leksjon 5 Lærere: Stein Øvstedal (steino@iet.hist.no) Mønsterkortutlegg og jording (Kapittel 6 i læreboka). INNHOLD: 5 Mønsterkortutlegg og jording...2 5.1 Innledning... 2 5.2 Utlegg og jording...

Detaljer

OPPGAVE 1. u a. Signal. Støy. u b. Instrumenteringsteknikk Øving 5, Løsningsforslag 1

OPPGAVE 1. u a. Signal. Støy. u b. Instrumenteringsteknikk Øving 5, Løsningsforslag 1 Instrumenteringsteknikk Øving 5, Løsningsforslag 1 Fag: TELE 3003 Industriell Automatisering, del 1 Oppgave: Øving 5, Løsningsforslag Leveringsfrist: uke 5 OPPGAVE 1 Signal u s u a Støy u n u b u s : nyttesignal,

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Generelle tekniske krav Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 MILJØ OG SIKKERHET...3 2.1 Elektromagnetisk miljø...3 2.2 Personsikkerhet...3 3 ELEKTROTEKNISK MILJØ I OG VED JERNBANESPORET...4 3.1 Anvendelse

Detaljer

Formålet med jording i elektriske anlegg

Formålet med jording i elektriske anlegg Formålet med jording i elektriske anlegg Arne Petter Brede SINTEF Energi AS Kursdagene 2014 TEKNA-NTNU 9. -10. januar 2014 Trondheim Teknologi for et bedre samfunn 1 Innledningsforedrag "Elkraftjording"

Detaljer

Analyseverktøy. Eltransport Hva trenger vi å vite

Analyseverktøy. Eltransport Hva trenger vi å vite Eltransport Hva trenger vi å vite Spenninger: for lave eller for høye? Tapene: for store? Overlast på linjer? Reaktiv effekt produsert i generatorer Konsekvenser av feil i nettet: for eksempel utfall av

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,

Detaljer

Onsdag isolator => I=0

Onsdag isolator => I=0 Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2008, uke 13 Onsdag 26.03.08 RC-kretser [FGT 27.5; YF 26.4; TM 25.6; AF Note 25.1; LHL 22.4; DJG Problem 7.2] Rommet mellom de

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

ELEKTRONIKK 2. Kompendium del 3 Strømforsyning. Petter Brækken

ELEKTRONIKK 2. Kompendium del 3 Strømforsyning. Petter Brækken 1 ELEKTRONIKK 2 Kompendium del 3 Strømforsyning v. 13.2.2006 Petter Brækken 2 Innholdsfortegnelse ELEKTRONIKK 2... 1 Kompendium del 3... 1 Strømforsyning 2006 Petter Brækken... 1 Lineære strømforsyninger...

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL KONTINUASJONSEKSAMEN I TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 17. august 2005 kl

LØSNINGSFORSLAG TIL KONTINUASJONSEKSAMEN I TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 17. august 2005 kl NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 41 43 39 30 LØSNINGSFORSLAG TIL KONTINUASJONSEKSAMEN I TFY4155

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Regneeksempel på RC-krets Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel

Detaljer

EMC - EMI. EMI er radioamatørenes hovedutfordring. Fortellingen om hvorfor det har blitt slik LA6TP 1

EMC - EMI. EMI er radioamatørenes hovedutfordring. Fortellingen om hvorfor det har blitt slik LA6TP 1 EMC - EMI EMI er radioamatørenes hovedutfordring Fortellingen om hvorfor det har blitt slik LA6TP 1 EMC EMI EMC problem EMC Elektromagnetisk kompatibilitet EMI Elektromagnetisk interferens La oss glemme

Detaljer

Vern for. Overspenning. Brosjyre. Billingstadsletta 97 Postboks 160 1378 Nesbru Tlf. 66 98 33 50 Fax. 66 98 09 55 www.jfknudtzen.

Vern for. Overspenning. Brosjyre. Billingstadsletta 97 Postboks 160 1378 Nesbru Tlf. 66 98 33 50 Fax. 66 98 09 55 www.jfknudtzen. Vern for Overspenning Brosjyre SIVILINGENIØR Billingstadsletta 97 Postboks 160 1378 Nesbru Tlf. 66 98 33 50 Fax. 66 98 09 55 www.jfknudtzen.no Hva er overspenning? Overspenninger er svært raske spenningstopper

Detaljer

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 3. juni 2009 kl

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 3. juni 2009 kl NOGES TEKNISK- NATUVITENSKAPEIGE UNIVESITET INSTITUTT FO FYSIKK Side 1 av 6 Kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 EKSAMEN FY1003 EEKTISITET OG MAGNETISME TFY4155

Detaljer

RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS

RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS STANGE ENERGI NETT AS kommentar (oppdatert 23.03.2017): Punkt 1.2 erstattes

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 3. juni 2009 kl

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 3. juni 2009 kl NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY003 ELEKTRISITET

Detaljer

Brytning av små induktive strømmer

Brytning av små induktive strømmer Brytning av små induktive strømmer 1. Når skjer dette? 2. Hvorfor kan dette være vanskelig? 3. Hvordan håndterer man det? Magne Runde SINTEF Energi magne.runde@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Ved

Detaljer

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata:

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata: Generelt: NL600-2410-36 er en driftssikker nødlyssentral basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Nødlyssentralen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4155 ELEKTROMAGNETISME FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Tirsdag 30. mai 2006 kl

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4155 ELEKTROMAGNETISME FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Tirsdag 30. mai 2006 kl NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4155 ELEKTROMAGNETISME

Detaljer

Av denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg.

Av denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg. ABORATORIEØVING 5 SPOE OG KONDENSATOR INTRODUKSJON TI ABØVINGEN Kondensatorer og spoler kaller vi med en fellesbetegnelse for reaktive komponenter. I Dsammenheng kan disse komponentene ikke beskrives ut

Detaljer

Vestfold Trafo Energi AS. Lokal spolekompensering ute i nettet

Vestfold Trafo Energi AS. Lokal spolekompensering ute i nettet 1 Vestfold Trafo Energi AS Lokal spolekompensering ute i nettet 2 Lokal spolekompensering av jordfeilstrømmer Fasene går fra å være i symmetri med alle fasene til å bli usymmetriske. Jordfeil strømmen

Detaljer

TFXP MR Flex. Fleksibel 90 C PEX-isolert installasjonskabel for innendørs og utendørs bruk.

TFXP MR Flex. Fleksibel 90 C PEX-isolert installasjonskabel for innendørs og utendørs bruk. TFXP MR Flex Fleksibel 90 C PEX-isolert installasjonskabel for innendørs og utendørs bruk. Innholdsfortegnelse Datablad... 3 Sammenlikningstabell - luft... 4 Sammenlikningstabeller pr. installasjonsmetode...

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt Kondensator - apacitor Lindem 3. feb.. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i arad. Som en teknisk definisjon kan vi

Detaljer

Praktisk installasjonstesting med Fluke 1650 serien

Praktisk installasjonstesting med Fluke 1650 serien Praktisk installasjonstesting med Fluke 1650 serien Veiledning for installasjonstest Installatørens fokuspunkter : Jeg må gjøre dette for loven sier det Jeg må følge reguleringene/standardene Jeg må lage/arkivere

Detaljer

Signalkabel type MEBI 4x2x1,5mm 2 Rev.: 1 Utvendig sikringsanlegg Side: 1 av 5

Signalkabel type MEBI 4x2x1,5mm 2 Rev.: 1 Utvendig sikringsanlegg Side: 1 av 5 1 SIGNALKABEL TYPE MEBI 1KV 4X2X1,5MM 2... 2 1.1 Parkabel... 2 1.2 Merking... 2 1.3 Jording... 3 1.4 Elektriske data... 3 1.4.1 Isolasjonsmotstand... 3 1.4.2 Ledermotstand... 3 1.4.3 Kapasiteter... 3 1.4.4

Detaljer

Rev.: 3 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 9

Rev.: 3 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 9 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG 2 2 KRAV TIL ISOLASJON 3 21 Isolasjonsavstander i kontaktledningsanlegget 3 22 Isolasjonsnivå i kontaktledningsanlegg

Detaljer

Utendørs kobberkabel Mai 2004. Nexans Produktsortiment Kobberkabel

Utendørs kobberkabel Mai 2004. Nexans Produktsortiment Kobberkabel Utendørs kobberkabel Mai 2004 Nexans Produktsortiment Kobberkabel Utendørs kobberkabel 3 Leder. 3 Plaststoffer 3 Lederisolasjon. 3 Par/firer/gruppeoppbygging 3 Vann beskyttelse 4 Kappemateriale 4 Skjerming

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner Side: 1 / 7 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering A-Overordnede spesifikasjoner 4. Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) Side: 2 / 7 Innholdsfortegnelse A.4 Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC)...

Detaljer

Øving 13. Induksjon. Forskyvningsstrøm. Vekselstrømskretser.

Øving 13. Induksjon. Forskyvningsstrøm. Vekselstrømskretser. Inst for fysikk 2017 FY1003 Elektr & magnetisme Øving 13 Induksjon Forskyvningsstrøm Vekselstrømskretser Denne siste øvingen innholder ganske mye, for å få dekket opp siste del av pensum Den godkjennes

Detaljer

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Mandag 4. desember 2006 kl

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Mandag 4. desember 2006 kl NOGES TEKNSK- NATUVTENSKAPELGE UNVESTET NSTTUTT FO FYSKK Side 1 av 5 Kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 EKSAMEN FY1003 ELEKTSTET OG MAGNETSME Mandag 4. desember

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 OleMorten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning uke 43, 44, 45 og ved behov. Oppgave 1 Gjør oppgavene fra notatet Introduction

Detaljer

Jording og skjerming i elektro og automatiseringsanlegg Gardermoen 2012

Jording og skjerming i elektro og automatiseringsanlegg Gardermoen 2012 Jording og skjerming i elektro og automatiseringsanlegg Gardermoen 2012 1 AUTOMATISERINGSPRISEN 2008 2 De nominerte, fra venstre Svein Vatland ABB, på vegne av Norske Shell, Eric Veng Andersen Glava og

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Erland S. Østgård Øyvind Bergsrønning Frode Øverby Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB Justis

Detaljer

Styre- og kontrollkabler for krevende industrimiljøer

Styre- og kontrollkabler for krevende industrimiljøer INDUSTRIKABEL RHEYFLEX Styre- og kontrollkabler for krevende industrimiljøer Styre- og kontrollkabler for krevende industrimiljøer Elektrogrossisten, din nærmeste kabelleverandør Nexans tilbyr et meget

Detaljer