HØY- VS. LAVDOSE APROTININ (TRASYLOL) TIL CABG- PASIENTER SOM STÅR PÅ CLOPIDOGREL (PLAVIX). FORELØPIGE RESULTATER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØY- VS. LAVDOSE APROTININ (TRASYLOL) TIL CABG- PASIENTER SOM STÅR PÅ CLOPIDOGREL (PLAVIX). FORELØPIGE RESULTATER"

Transkript

1 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 327 HØY- VS. LAVDOSE APROTININ (TRASYLOL) TIL CABG- PASIENTER SOM STÅR PÅ CLOPIDOGREL (PLAVIX). FORELØPIGE RESULTATER Øvrum, E, Tangen, G, Tølløfsrud, S, Ringdal, MAL, Øystese, R, Istad, R. Rikshospitalet-Radiumhospitalet.HF, Hjerte-lungeklinikken, Hjertesenteret i Oslo, Postboks 2684 St.Hanshaugen, 0131 Oslo. Stadig flere pasienter som henvises til koronarkirurgi behandles med clopidogrel (Plavix), enten etter PCI og/eller ved ustabil angina og NSTEMI. Studier har vist at clopidogrel øker risikoen for postoperative blødning. Aprotinin (Trasylol) reduserer blø-ning etter hjertekirurgi. Medikamentet er kostbart og har bivirkninger. Målet for studien er å evaluere kliniske effekter av aprotinin gitt som høydose per- og postoperativt versus en lav postoperativ dose. Materiale og metoder: Alle pasienter som henvises til koronarkirurgi og som får clopidogrel +/- acetylsalicylsyre siste 7 dager før operasjon inkluderes i studien. Eksklusjonkriterier er annen platebehandling og/eller samtidig antikoagulasjon. Heparincoating av CPB utstyr er standard. Pasientene randomiseres prospektivt til KIU/Kg aprotinin gitt per-og postoperativt (full heparindose, ACT > 480 sek) eller KIU/Kg aprotinin etter reversering av heparin med protamin (lav heparindose, ACT > 250 sek.). Resultater: De første 225 randomiserte pasienter i studien viser at gruppene (høydose n=112, lavdose n=113) er sammenlignbare i alle relevante kliniske variable. Median blødning i høydosegruppen var 443 ml og 515 ml i lavdosegruppen (p=0,02). Reoperasjon for blødning var lik i begge grupper (2,7 %) og andel pasienter som fikk blod eller blodprodukter var den samme (høydose 19,6 %, lavdose 18,6 %). Det var ingen forskjell i nevrologiske utfall, myokardinfarkt eller mortalitet. Blødningen var signifikant lavere i begge grupper i forhold til hos 835 koronarpasienter operert i samme tidsrom utenom studien (median 670 ml). Konklusjon: Lav postoperativ dose aprotinin kombinert med lav heparindose ser ut til å gi samme kliniske resultater som høy perioperativ aprotinindose kombinert med full heparinisering. Både lav- og høydose gir redusert blødning i forhold pasienter som ikke får aprotinin.

2 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 328 HEPARIN RESISTENS OG PLATEAKTIVERING HOS KORONAR-PASIENTER BEHANDLET MED LAVMOLEKYLÆRT HEPARIN Wahba A 1, Pleym H 1, Videm V 2, Åsberg A 3, Amundsen T 4, Bjella L 1, Dale O 5, Stenseth R 1 1 St. Elisabeth, Avdeling for Hjerte- og Lungekirurgi, 2 Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, 3 Avdeling for medisinsk biokjemi, 4 Lungeavdelingen St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim og 5 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk NTNU Trondheim Bakgrunn: Pasienter med ustabil koronarsyndrom viser tegn til aktivering av det hemostatiske systemet og behandles ofte med lavmolekylært heparin inntil operasjon. Vår hypotese er at den hyperkoagulable tilstanden av disse pasienter vedvarer gjennom operasjonen til tross for heparin behandling. Metoder: 32 pasienter med ustabilt koronarsyndrom behandlet med lavmolekylært heparin (enoxaparin) preoperativt og 32 kontroll pasienter uten enoxaparin ble inkludert. Alle pasienter sto på Albyl-E inntil operasjonsdagen og fikk Tranexamsyre før start av HLM. Blodprøver ble tatt preoperativt, etter 30 minutter på HLM og etter 30 minutter, 3 timer og 20 timer postoperativt. Vi undersøkte koagulasjonsaktivering (protrombin fragment 1+2, thrombin-antithrombin kompleks, antithrombin), fibrinolyse (plasmin-antiplasmin kompleks, D-dimer) og blodplatefunskjon (thrombocyttall, neutrofil aktiverende peptid (NAP-2), thrombocytt-monocytt aggregater). Resultater: Sammenlignet med kontrollgruppen, trengte pasienter i enoxaparin gruppen mer heparin (48100±7500 vs 42800±7300, p=0,007) for å holde ACT over 480 sek, hadde høyere heparinkonsentrasjoner (p<0,001), og lavere antithrombinverdier (p=0,001). Preoperative hemoglobinverdier var signifikant lavere i enoxaparin gruppen (13,8±1,2 vs 14,4±1,1, p=0,038). Enoxaparin pasienter fikk flere transfusjoner med SAG (61 vs 15, p=0,037), selv om total blødning ikke var signifikant forskjellig. NAP-2 konsentrasjoner (p<0,001) og % thrombocytt-monocytt aggregater (p=0,092) var høyere i enoxaparin studien. Diskusjon: Pasienter behandlet med enoxaparin før koronarkirurgi viste tegn på heparinresistens intraoperativt. Enoxaparin behandlete pasienter hadde en økt perioperativ blodplateaktivisering. Det er uklart hvilken mekanisme er ansvarlig for dette.

3 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 329 KAPILLÆRE BLØDNINGER OG MIKROTROMBOSE INDIKATORER PÅ DÅRLIG PROGNOSE VED ECMO? Wester T 1, Kvernebo TS 2, Ilias M 3, Salerud G 3, Kvernebo K 1 1 Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, 2 Sjukhuset i Torsby, 3 Institutionen för medicinsk teknik, Universitetet i Linköping Målet med ECMO er å sørge for adekvat vevsnutrisjon ved lunge eller sirkulasjonssvikt. Parametere som blodtrykk og syre/base status brukes til å styre minuttvolum, volumfyll og vasoaktive medikamenter. Vi har satt opp et mobilt mikrosirkulasjonslaboratorium, der vi bed-side kan måle kapillær densitet (videomikroskop), mikrovaskulær perfusjon (laser Doppler flowmetri, LDF) og oksygenmetning i mikrovaskulære erythrocytter (spektroskopi). Laboratoriet er brukt til å vurdere to pasienter på ECMO. Kasus 1: Mann f SLE med organ-affeksjon. AS + MS og VV hypertrofi ga indikasjon for AVR + MVR. Forløp: Sviktende VVfunksjon ved maskinavgang, initialt behandlet med IABP. Etter få timer kardiogent sjokk, lagt på VA-ECMO. Klinisk vurdering: Hjertet, sentral hemodynamikk og klinikk ble på dag 3 og 6 bedømt som tilfredsstillende og ga grunnlag for prognostisk optimisme. Mikrosirkulasjon: Målinger 3 og 6 dag: Nesten totalt fravær av synlige nutritive kapillærer i hud. Uttalte perikapillære blødninger i hud og munnslimhinner. Perifer hud var varm med høy LDF målt perfusjon. Funn forenlig med stor kapillærskade og mikrovaskulær av-shunting ga grunn for bekymring. Diskusjon: Høy sentralvenøs O 2 metning og vektøkning på vel 50 kg over 9 døgn var forenlig med de mikrovaskulære funn. Pasienten døde 9 dager postoperativt av sepsis og sjokk. Kasus 2: Mann f Tidligere AMI og ICD grunnet VT. Forløp: A-disseksjon med EF på 15-20%. VVsvikt ved maskinavgang, behandlet med VA- ECMO. Klinisk vurdering: 2. po dag, kritisk ischemi v. underekstremitet (lyskekanylering), forøvrig god perifer sirkulasjon. Betydelig kapillær lekkasje. Positiv væskebalanse liter daglig. Mikrosirkulasjon: Målinger 2 dag. Makroskopiske småblødninger i hud og utbredte mikrotromber i nutritive hudkapillærer. Intravasal trombose i v ben. Sublingualt: Redusert antall arterioler og store kapillærer? Små kapillærer med høye perfusjonshastigheter og tilsynelatende opphevet vasomosjon. Totalt opphør av sirkulasjon sekunder etter reduksjon av ECMO fra 4 til 2 liter, med reversering når ECMO igjen økes. Diskusjon: Liten funksjonsbedring av VV 2 dag (ecco) og betydelig patologi ved mikrovasmkulære funn. ECMO avvikles 3 dag. Diskusjon. Perikapillære blødninger tyder på stor kapillær (endotel) skade irreversibelt sjokk ved ECMO oppstart? Fenomenet er beskrevet ved bindevevssykdommer,og v Willebrand. Mikrotromboser er grov patologi indikator på irreversibilitet ved sjokk eller utvikling av DIC? Normalt varierer mikrovaskulær perfusjonshastighet (vasomosjon). Hos pasient nr. 2 var det konstante høye perfusjonshastigheter, et patologisk funn. Høye LDF verdier kombinert med redusert kapillær densitet (pas. 2) indikerer perifer mikrovaskulær arteriovenøs shunting. Varm hud og høy sentralvenøs metning var altså ikke tegn på adekvat vevsoksygenering. Hypotese: Kvaliteten av vevsperfusjon under ECMO kan vurderes ved mikrovaskulære undersøkelser. Parametrene kan brukes til å styre volumfyll og bruk av vasoaktive medikamenter, i tillegg til å gi prognostisk informasjon.

4 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 330 ENDOGEN CELLEPROTEKSJON VED POSTKONDISJONERING BLIR UTSLÅTT NÅR NA CA PUMPEN BLOKKERES Kaljusto M-L., Rutkovsky A., Stensløkken K-O., Vaage J. Thoraxkirurgisk avdeling, Institutt for Eksperimentell Medisinsk Forskning og Kirurgisk klinikk,ullevål universitetssykehus Bakgrunn. Postkondisjonering, korte episoder av reperfusjon og ischemi i det første reperfusjonsminuttet, reduserer ischemi-reperfusjonsskaden. Na-Ca pumpen pumper Ca ut fra cellen og tar inn Na. I slutten av en ischemiepisode går Na-Ca pumpen over i revers modus og akkumulerer Ca + inn i cellene. Dette bidrar i stor grad til utvikling av ischemireperfusjonsskade. Det er tidligere vist at blokkering av denne revers modus for Na-Ca pumpen også reduserer ischemi-reperfusjonsskaden. Formål. Å undersøke om kombinasjon av de 2 forskjellige teknikker for celleproteksjon, postkondisjonering og blokkering av intracellulær Ca- akkumulering ved å blokkere revers modus av Na-Ca pumpen, har en additiv proteksjon ved ischemi-reperfusjonsskade. Metode. Isolerte, perfunderte musehjerter ble benyttet og infarkt ble indusert med minutters global ischemi. En blokker av Na-Ca pumpen, KB-R7943, ble benyttet som anført nedenfor. Reperfusjonsperioden var 60 minutter. Studien var delt i 3 serier og musehjerter ble randomisert i følgende grupper: 1.1 Kontrollgruppe uten intervensjon 1.2 Postkondisjonering med 3 sykler av 10 sekunder reperfusjon og 10 sekunder ischemi. 1.3 DMSO, oppløsningmiddel for KB-R7943, ble gitt i perfusatet 5 minutter før ischemi 2.1 Kontroll 2.2 KB-R7943 (1 µm) ble gitt i perfusjonsvæske 1 minutt før ischemi KB-R7943 ble gitt før ischemi og hjertet ble postkondisjonert. 3.1 Kontroll 3.2 KB-R7943 gitt i perfusatet 5 minutter før reperfusjonsstart. 3.3 KB-R7943 gitt i reperfusjonen kombinert med samtidig postkondisjonering. Venstre ventrikkels systoliske og diastoliske trykk og hjertefrekvensen ble målt. Venstre ventrikkels utviklede trykk, dp/dt max og dp/dt min ble beregnet. Infarktstørrelse ble beregnet. Materiale ble bevart for immunhistokjemiske studier. Resultater. Postkondisjonering reduserte infarktstørrelsen med 52 % i forhold til kontroller, p=0.02. Venstre ventrikkels utviklede trykk (p=0.053) samt dp/dt max (p=0.037) og dp/dt min (p=0.043) viste bedre kontraktilitet og relaksasjon i postkondisjoneringsgruppen. KB-R7943 gitt både før (p=0.016) og etter (p=0.045) ischemi reduserte infarktstørrelsen. Kombinasjonen av KB-R7943 og postkondisjonering, uansett tidspunkt, eliminerte enhver protektiv effekt. Immunhistokjemiske resultater blir videre presentert på høstmøte. Konklusjon. Postkondisjonering beskytter musehjerter etter ischemisk skade, det samme gjør blokkering av revers modus av Na-Ca-pumpen. Kombinering av de to teknikkene slår ut all proteksjon. Våre molekylærbiologiske analyser kan forhåpentligvis forklare noen mekanismer bak dette overraskende funn, og forhåpentligvis gi noen svar på mekanismene bak postkondisjonering.

5 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 331 ANAFYLAKTISK SJOKK I FORBINDELSE MED PROTAMINBEHANDLING VED CORONAR BY-PASS KIRURGI. Fosby B, Fiane A. Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet Kasuistikk En 56 år gammel mann med diabetes utviklet anafylaktisk sjokk umiddelbart etter at han fikk en liten dose protamin i forbindelse med at man skulle gå av hjerte/lunge maskinen. Preoperativ undersøkelse viste en stor mitral insuffisiens, sannsynelig på bakgrunn av dilatert cardiomyopati. Hypokinetisk venstre ventrikkel med ca. 30 % i EF. Han hadde forøverig diabetes type 1 og var HCV-positiv. Nylig oppstartet dialyse pga diabetes nefropati. Han sto å på behandling med Insulin, Triatec, Burinex og Selo-Zok. Ingen kjent allergi. Pasienten ble operert med mitralplastikk med innsetting av Physioring str.26. Ved normotermi gikk man greit av hjerte/lungemaskin. I forbindelse med dekanylering og protaminisering ble trykket helt borte, ingen økning i venetrykk og man komprimerte hjertet uten effekt. Adrenalin ga heller ingen effekt. Man gikk på maskin igjen og etter ca ½ time steg trykket spontant igjen. Man gikk deretter av hjerte/lunge maskinen uten vansker. Unnlot å gi protamin. Det ble tatt blodprøve av pasienten i forbindelse med episoden med tanke på utvidete analyser ved Haukeland Sykehus (Nasjonalt nettverk for anafylaktiske reaksjoner under narkose (NARA)). Pasienten måtte revideres for blødning samme kveld og ble revidert igjen for tamponade 14 dager senere. Diskusjon: Alvorlig reaksjon på protamin har vært kjent i mange år, med en incidens som i forskjellige materialer varierer fra 0.06 % til 10.6 %. Forløpet hos vår pasient tyder på en anafylaktisk reaksjon på protamin. Pasienten hadde hatt diabetes type 1 gjennom en årrekke og sannsynligvis blitt behandlet med protamininneholdende insulin. Kommersielt protamin lages av lakse-sperm og man antar at pasienter med fiske allergi eller som har brukt medikamenter som inneholder protamin er mer utsatt for å reagere allergisk. Behandlingen av pasienter som får en anafylaktisk reaksjon på protamin består først og fremst i å få stabilisert pasienten sirkulatorisk, og om mulig å minske frigivelsen av vasoaktive og bronkoaktive mediatorer. Rask volum tilførsel vil kunne være nødvendig. Adrenalin vil kunne øke vaskulær motstand, har inotropisk effekt og minske histamin frigivelse fra mast-celler og basofile celler. Adrenalin og antihistamin (Deksklorfeniramin) kan også reveresere bronkospasme. Ved manglende effekt bør behandling med beta-2 agonist (Terbutalin) legges til. Steroider (Metyprednisolone) kan også ha effekt på persisterende bronkospasme. Pasienter som står på beta-blokker behandling kan være resistent for adrenalin og bør få glukagon 1 mg intravenøst. Hvis det er respons på dette bør det startes infusjon. H 2-blokker kan være nyttig ved å inhibere effekten av protamin på myocard og perifert vaskulært vev. Ofte vil det være nødvendig å gå på maskin igjen en periode, slik som i vårt tilfelle. Pasienter som har økt risiko for allergisk reaksjon på protamin bør trolig forbehandles med steroider og histamin-blokkere (H 1 og H 2 ) og få protamin-infusjon langsomt under svært nøye overvåking selv om dokumentasjon for et slikt regime fortsatt mangler.

6 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 332 DET LIKNER PÅ MARFANS SYNDROM, MEN DET ER NOE ANNET. LOEYS DIETZ SYNDROM OG ANDRE SYNDROMER MED THORACAL AORTA ANEURISME OG DISSECTION (TAAD). Rand-Hendriksen, S; Tjeldhorn,L; Paus, B; Geiran, O.R. TRS kompetansesenter for sjeldne syndromer, Sunnaas sykehus HF; Avd. for med. Genetikk, Ullevål Universitetssykehus; Thoraxkirurgisk avdeling, Fakultetsdivisjonen Rikshospitalet - Radiumhospitalet. Bakgrunn: Økt viten om mennesker med Marfans syndrom og om mutasjoner i genet for fibrillin 1, FBN1, har vist at det finnes flere differensialdiagnoser ved Thoracal Aorta Aneurism and Dissektion, TAAD. Siden 1993 har man diskutert forekomsten av Marfan syndrom type 2 (Boileau et al. 2005), og nylig er Loeys-Dietz syndrom type 2 (Loeys et al. 2006) presentert. Loeys-Dietz syndrom type 1 og 2 skyldes begge mutasjoner i genene Transforming Growth Factor Reseptor 1 og 2 (TGFBR1 og 2). For TAAD er det funnet mutasjoner i flere områder (Pannu, Tran-Fadulu, and Milewicz 2005). Metode: I forbindelse med en studie av 105 individer med antatt Marfans syndrom, identifiserte man to norske familier uten mutasjon i genet FBN1. Medlemmer av begge familier har vært diagnostisert som Marfans syndrom og andre medlemmer av den ene familien har vært diagnostisert som Ehlers-Danlos syndrom. Representanter for begge familier har vært undersøkt for alle relevante organsystemer for genetiske bindevevssykdommer og med genanalyser. Resultater: Mutasjoner i genet TGFBR2 er funnet i begge familier. De kliniske funnene passer med beskrivelsen av Loeys Dietz syndrom type 2, som i tillegg til aortasykdom også har mange felles trekk med vaskulær Ehlers-Danlos syndrom. Diskusjon: Den vanskelige differensialdiagnostikk vil bli illustrert. Presis diagnostikk har praktiske konsekvenser, dels fordi mennesker med LDS synes å dissekere på mindre diameter enn mennesker med Marfans sydrom, og dels fordi utvidelser og disseksjon ved LDS oppstår overalt i de store arteriene i bolen og iblant også intracranielt, mens aortasykdommen ved Marfans syndrom som regel starter i aorta ascendens. Så langt har man ikke funnet løse linser hos mennesker med Loeys-Dietz syndrom. Rutiner og metoder for kontroll og behandling må tilpasses diagnosen. Boileau C et al (2005) Molecular genetics of Marfan syndrome. Curr.Opin.Cardiol. 20 (3): Loeys BL et al (2006) Aneurysm syndromes caused by mutations in the TGF-beta receptor. N.Engl.J.Med. 355 (8): Pannu H, Tran-Fadulu V, and Milewicz DM (2005) Genetic basis of thoracic aortic aneurysms and aortic dissections. Am.J.Med.Genet.C.Semin.Med.Genet. 139 (1):10-16.

7 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 333 ER HØYE NIVÅ AV ASYMMETRISK DIMETYLARGININ (ADMA) RELATERT TIL TIDLIG GRAFTSVIKT VED KORONARKIRURGI? Hermansen SE, Muller S, Hansen M, Myrmel T Avdeling for Hjerte-, Lunge- og Karkirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9037 Tromsø Bakgrunn: Sirkulerende endoteliale progenitorceller (CEP) er involvert i reparasjon av endotelskade og dermed vedlikehold av den vaskulære homeostasen. Disse cellene spiller derfor sannsynligvis en rolle ved hjertekirurgi som kilde til endotelial re-generasjon. Asymmetrisk dimetyhylarginin (ADMA) er en endogen hemmer av nitrogenmonoksid (NO) syntesen og en markør for kardiovaskulær risiko. Dette skyldes sannsynligvis at ADMAindusert NO-blokkade gir redusert mobilisering av endoteliale progenitorceller fra beinmarg. Vi har undersøkt om høye ADMA-verdier under koronarkirurgi er relatert til redusert mobilisering av beinmargsderiverte CEP og dermed reparasjonspotensialet for nylig implanterte venegraft. Metode: Blodprøver fra 14 pasienter ble tatt dagen før og dagen etter hjerteoperasjonen (koronarkirurgi, n = 11, Klaffekirurgi, n = 3). Alle ble operert med bruk av hjertelungemaskin. ADMA ble målt ved bruk av ELISA. For bestemmelse av CEP-nivå, ble mononukleære celler isolert og dyrket i 7 dager før kvantitering. Adherente celler med endotelial fenotype som inkorporerer Dil-Ac-LDL og binder lectin (UEA-1) ble definert som CEP. Resultat: Hos 12 av 14 pasienter var det et fall i CEP første postoperative dag sammenlignet med preoperativt nivå. Det var en tydelig relasjon mellom preoperativt ADMA-nivå og det relative fallet i CEP (Høye ADMA-verdier relatert til lavt postoperativt CEP-nivå). Denne relasjonen var tilstede også etter korreksjon for andre potensielle faktorer med virkning på CEP nivået. Konklusjon: Denne observasjonen viser en relasjon mellom høyt ADMA-nivå og redusert mobiliseringen av regenerative endoteliale progenitorceller fra beinmarg under hjertekirurgi. Et redusert CEP-nivå kan potensielt være kritisk for tidlig graftfunksjon.

8 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 334 LEVOSIMENDAN (SIMDAX ) BEDRER KONTRAKTILITETEN I POSTISKEMISKE GRISEHJERTER UTEN ØKNING I OKSYGENFORBRUKET Müller S, Myrmel T Avd. for hjerte/lunge/karkirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Bakgrunn Inodilatoren Levosimendan antas å bedre hemodynamikk og kontraktilitet i sviktende hjerter uten å øke det relative O2-forbruket. In vivo data som viser dette finnes ikke. Vi har undersøkt effekten av Levosimendan på hjertets mekano-energetiske profil (O2 relatert til total mekanisk energi) og sammenlignet denne med effekten av en annen inodilator (Dobutamin) i postiskemiske grisehjerter. Metode 16 gris ble instrumentert med koronare blodstrømsmålere, trykk-volumkateter i venstre ventrikkel, aortatrykk, Swan-Ganz kateter og oksygenmåling i aorta og Sinus coronarius. Hjertets kontraktilitet ble målt som dp/dtmax og preload- recruitable stroke work (PRSW). Myocardielt oksygen forbruk (MVO2) ble kalkulert fra koronarflow og arteriovenøs oksygen differanse. Venstre ventrikkel ble utsatt for en ischemi-reperfusjonsskade (stunning, total ischemi-tid 20 min). Etter stunning fikk 8 gris en bolus på 24µg/kg Levosimendan fulgt av en kontinuerlig infusjon (0.04 µg/kg/min). Kontrollgruppen (n=8) fikk en kontinuerlig infusjon med 1.25µg/kg/min Dobutamin. Målinger ble gjennomført etter etablert stunning og gjentatt 40 min etter start av medikament infusjon. Den hemodynamiske og mekanoenergetiske profilen av de to inodilatorene ble så sammenlignet. Resultater Postiskemisk kontraktilitet var redusert i alle 16 grisene. Den hemodynamiske effekten var tilnærmet lik for de to inodilatorene med øket kontraktilitet, redusert perifer motstand og øket hjerte-minuttvolum. Dobutamin økte oksygenforbruket signifikant (stigningskoeffisient for MVO2/total mekanisk energi øket 2,3 ganger), mens Levosimendan hadde en uendret mekanisk effektivitet (uendret stigningskoeffisient) Konlusjon Dette er den første studien som viser uendret mekanoenergetisk profil (ingen O2-sløsing) for et inotropt medikament (Levosimendan).

9 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 335 TRANSIT-TID BLODSTRØMSMÅLING AV MULTIPLE VENØSE SEKVENSGRAFT VED KORONAR BYPASSKIRURGI Nordgaard HB, Vitale N, Haaverstad R Klinikk for hjerte- og lungekirurgi, St. Olavs Hospital og Det Medisinske Fakultet, NTNU, Trondheim Bakgrunn: Det er antatt at sekvensgraft gir økt revaskularisering av myokard sammenlignet med separate graft. Målet med studien var å undersøke blodstrømmen ved dobbel og trippel sekvensgrafting med vene under koronar bypasskirurgi samt å analysere pulsatility index (PI = [max. flow - min.flow]/mean flow) ved ulike typer graft. Materiale og metode: I alt 278 pasienter (220 menn, 56 kvinner) fortløpende koronaroperert med bruk av hjerte-lungemaskin og av samme kirurg ble inkludert i studien. Vena saphena magna ble høstet med konvensjonell teknikk. En registrerte transit-tid blodstrømsmåling og PI med bruk av MediStim flowmeter. Ni pasienter hadde 1-kar-sykdom, 49 hadde 2-kar, 211 hadde 3-kar-sykdom og sju hadde venstre hovedstamme-stenose. Antall anastomoser/pasient var gjennomsnittlig 3,9±0,9. Blodstrømsmåling ble utført etter avgang av hjerte-lungemaskin og med proben plassert nær den proksimale anastomose. Resultat: Det var ingen postoperativ mortalitet. Gjennomsnittlig blodstrøm og PI i LIMA- LAD og venøse graft til hhv. venstre og høyre side av hjertet er vist i tabellen: KOR. ART. TYPE GRA FT: LIMA /VEN E single /sekve ns MENN N Mean flow ± SD ml/min Mean PI ± SD KVINNER N Mean flow ± SD ml/min Mean PI ± SD Venstre Høyre VENE - Single - Dobbel - Trippel VENE - Single - Dobbel ± ± ± ± ± 38 2,1 ± 1,3 2,0 ± 1,0 2,0 ± 0,7 2,8 ± 2,0 2,4 ± 1, ± ± ± ± ± 35 1,7 ± 0,4 2,2 ± 1,2 2,0 ± 0,7 2,6 ± 2,0 2,6 ± 1,2 LAD LIMA (single) ± 21 2,4 ± 1, ± 16 2,3 ± 0,1 Konklusjon: En kan forvente gjennomsnittlig høyere blodstrømsmåling ved venøse sekvensgraft i forhold til separate graft, mest uttalt hos menn og i venstre koronararterie (til circumflex og diagonal). PI var gjennomsnittlig <3 uansett type graft og styrket dokumentasjonen av god funksjon i bypass-årene.

10 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: ÅRS ERFARING MED MEDTRONIC-HALL VENTILEN I AORTAPOSISJON. Svennevig JL, Abdelnoor M, Nitter-Hauge S. Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo. 816 pasienter som fikk operert inn aortaventil ved vår avdeling i perioden , er fulgt opp ved hjelp av spørreskjema, telefonintervjuer og eventuelt polikliniske kontroller. 25 års overlevelse fra hele gruppen var 24%, best for unge pasienter under 18 år (87,8%) og dårligst for pasienter over 70 år. Overlevelsen var bedre for menn (27,7%) enn for kvinner (17,8%). Overlevelsen var også signifikant redusert for pasienter med samtidig koronarsykdom, som trengte bypass kirurgi (11,0 vs 27,7%), mens det ikke var signifikante forskjeller i overlevelsen for pasienter som pga aneurisme eller disseksjon samtidig fikk skiftet ut aorta ascendens. Overlevelsen var redusert for den gruppen pasienter som fikk de minste ventilstørrelsene (20-21 mm), men når man i multivariat analyse korrigerte for at de fleste i denne gruppen var eldre kvinner fant man at ventilstørrelsen pr se ikke var en signifikant risikofaktor. 79% av pasientene var på oppfølgingstidspunktet i NYHA funksjonsgruppe I-II og lineariserte rater av komplikasjoner var sammenlignbare eller bedre enn det som oppgis for tilsvarende andre typer hjerteklaffer. Det ble i løpet av oppfølgingsperioden ikke påvist noen form for mekanisk ventilsvikt. Konklusjon: Dette er en av de studiene som har fulgt ventilpasienter lengst. Den viser at den norske hjerteventilen, som ble utviklet ved vår avdeling på midten av 70-tallet og for første gang implantert ved Rikshospitalet i 1977 fortsatt er en solid og god ventil.

11 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 337 BRUK AV HTK-KARDIOPLEGI HAR POTENSIALE FOR FORBEDRINGER Haaverstad R 1,2, Sørensen E 2, Münter Sellevold OF 1,2 1 Klinikk for hjerte og lungekirurgi, St.Olavs Hospital og 2 Det Medisinske Fakultet, NTNU, Trondheim Bakgrunn: Kjemisk induksjon av hjertestans og lokal nedkjøling for å redusere metabolisme har sammen med protektive medikamenter vært hovedprinsippene bak moderne myokardproteksjon under hjertekirurgi. Ulempen ved metodene har vært at kardioplegiløsningen må injiseres hvert min for å sikre proteksjon, noe som gir avbrudd i operasjonen. Retrograd infusjon av kardioplegi via sinus coronarius kan gi dårlige proteksjon spesielt av høyre hjerte-halvdel. Bretschneider kardioplegi baseres på bl.a. bufring av det iskemiske hjertet med histidin. Eksperimentelle og kliniske studier har indikert at reinfusjon skal være unødvendig. Ekvilibrering av myokardiet mot kardioplegi-væsken er essensielt og derfor synes store volum og lang infusjonstid (ca ml/6-8 min) å være optimalt. Na + innholdet i væsken er 25mM og bør derfor om mulig fjernes fra sirkulasjon. Vi har gjort en feasibility studie med den kommersielle histidin-tryptofan-ketoglutarat (HTK) kardioplegi (Custodiol). Materiale og metode: Inntil 8/2006 er 15 pasienter behandlet med HTK-kardioplegi under ulike typer akutte og elektiv klaffe-, aorta- og kombinert kirurgi. Kardioplegi ble injisert via aorta, mens mest mulig av kardioplegivæsken ble aspirert via sinus coronarius kateter (SCC). Volumstyrt infusjon fra pumpe ga best pålitelighet mht infusjonstid og dermed ekvilibrering mot vev. Data er presentert som gjennomsnitt ± SD eller median (variasjon). Resultater: Alle hjertene gikk i diastolisk arrest ved infusjon av 1987±135 ml HTKkardioplegi etter 122±82 sek (hos fire via ventrikkelflimmer). Det ble aspirert 405 ± 199 ml fra SCC hos 10 pasienter. Aorta avklemmingstid: var 95 ± 36min. Mekanisk aktivitet under avklemming ble observert hos to pasient og supplerende kardioplegi ble da infundert. Ved declamping av aorta startet hjertet i rytme hos sju pasienter, mens det oppsto ventrikkelflimmer (VF) hos åtte pasienter. Disse ble gitt kalium (23±5 mmol), mens fire pasienter krevde DC-sjokk. Fire pasienter krevde temporær pacemaker etter avgang fra hjertelungemaskin. Enzymverdier 1. postoperative dag var akseptable hos denne til dels komplekse pasientgruppen med median CKMB 25,4 µg/l( µg/l) og Troponin-T 0,530 µg/l (0,194-25,0 µg/l). En pasient med aortaklaffe-endokarditt fikk asystole først etter 360 sek under induksjon, men de postoperative enzymverdier var allikevel lave. En pasient med disseksjon i aorta ascendens fikk injisert HTK direkte i venstre coronarostium og hadde et tilfredsstillende forløp med lave enzymutslipp. En pasient operert under pågående infarkt etter PCI-havari hadde som forventet høye postoperative enzymverdier. Konklusjon: Vår foreløpige erfaring viser at HTK-kardioplegi er anvendelig og trygt ved ulike typer hjertekirurgi. Det foreligger ikke sammenlignende analyser der denne metoden er brukt til kompliserte prosedyrer, men slike studier er under arbeid.

12 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 338 MINIMALINVASIV MITRALPLASTIKK. Rein KA, Lundblad R, Lingaas PS, Halvorsen S, Fosse E, Andersen K, Offstad J, Karlsen H, Geiran O, Svennevig JL. Thoraxkirurgisk avdeling, Intervensjonsenteret, Rikshospitalet, Oslo. Forskjellige minimal-invasive teknikker for å reparere mitralklaffen er blitt gjorttilgjengelig gjennom nytt utstyr. Vanligvis gjøres en mini-thoracotomi, og hensikten er å få godt innsyn og tilgang til mitralapparatet, og derved gjøre rekonstruksjonen lettere. Likeledes miniseres det hjertekirurgiske traumet og forkorter rekonvalesentperioden. Denne teknikken kan være et skritt på veien til å gjøre klaffereparasjoner om til enda mindre invasive prosedyrer og i fremtiden til rene percutane operasjoner veiledet med et videokamera. Fra tidligere har man Port Access teknologien. For å forenkle prosedyren og unngå femoral perfusjon gjøres en mini-direkte teknikk med en 5 cm lang høyresidig thoracotomi i 4. intercostalrom, sentral aortakanylering og direkte aortaavklemming med en fleksibel, spesialkonstruert aortatang. Det trengs lange instrumenter, men standard klaffereparasjons prinsipper anvendes. Plasseringen av intracardiale kanyler (vene fra lysken og sinus coronarius kateter), gjøres under transøsofagus-ekko (TEE) overvåkning. I alt er 7 pasienter med mitralprolaps ( en konvertert til sternotomi) blitt vellykket behandlet med denne minimal-invasive teknikken ved Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet siden mai menn og 2 kvinner, gj.snittsalder 61 år, er fulgt fra 3 til 12 måneder postoperativt. En pasient hadde prolaps av fremre seil, resten av P2 eller P3 segmentet av bakre seil. 3 pasienter hadde paroksysmal atrieflimmer som samtidig ble behandlet med monopolar RF-ablasjon. Pasientmaterialet presenteres. Resulatet av behandlingen og tilgangen ved denne teknikken vil bli diskutert. Metoden (MIVS) presenteres på en kort videofilm.

13 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 339 TIDLIGE ERFARINGER MED PUCA (PULSATILT CATHETER) LVAD FOR HJERTESVIKT A E Fiane, T Tønnessen *, J Offstad, S Halvorsen, H Karlsen, J L Svennevig, O Geiran Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, * Ulleval Universitetssykehus, Oslo Bakgrunn: Det fins flere typer venstre ventrikkel assist (LVAD) systemer for korttids behandling ved alvorlig hjertesvikt. Vi har startet utprøving av et nytt, billig og kommersielt tilgjengelig pulsatilt pumpekateter (PUCA) som kan koples til et standard tilgjengelig aortaballongpumpe (IABP) konsoll. Metode: PUCA kateteret føres inn via en kort karprotese på a.subclavia eller aorta ascendens. Pumpen består av et kateter med et innløp plassert retrograd i venstre ventrikkel og et utløp i aorta over aortaklaffen, koblet til en membranpumpe utenfor kroppen som blir aktivert og styrt av IABP konsollen. En enveisventil styrer utløpet til aorta fra det enløpede kateteret. Rett posisjon av kateteret dokumenteres ved transøsofageal ekko og eventuell røntgengjennomlysning. Resultater: Vi har utført griseforsøk der pumpen ga blodstrøm ut av venstre ventrikkel på opptil 3L/min. I tillegg har vi klinisk erfaring fra to pasienter en med kardiogent sjokk etter AMI og en med hypoperfusjon etter reoperativ hjertekirurgi. Begrensede erfaringer fra disse to pasienter vil bli meddelt. Konklusjon: PUCA pumpen er enkel å betjene og kan ha en indikasjon for korttids venstre ventrikkel support hos pasienter hvor inotropi og IABP ikke er nok til å avlaste og også styrke venstre ventrikkel effektivt. Konseptet må imidlertid testes ytterligere ved a sammenligne effekt med IABP og andre typer enkle pumper. Blodstrøm (effekt) må kunne måles bedre, og den industrielle produktkvaliteten må vare upåklagelig.

14 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 340 OBSTRUERENDE MYXOM I HØYRE VENTRIKKELS UTLØPSTRACTUS HOS GRAVID KVINNE. EN KASUISTIKK Busund R 1, Schive B 2, Bjørsvik G 3, Ladehoff P 4, Busund L-T 5. Avd for hjerte, lunge og karkirurgi 1, Hjertemedisinsk avdeling 2, Anestesiavdelingen 3, Kvinneklinikken 4, Patologis anatomisk avdeling 5. Universitetssykehuset i Tromsø Sykehistorie En 36 år gammel kvinne, gravid i 36 uke, ble innlagt lokalsykehuset etter å ha synkopert hjemme sittende i stol. I etterkant forbigående respiratorisk besvær. Ekkocardiografi ved lokalsykehuset viste en stor tumor i høyre ventrikkel og pasienten ble overflyttet UNN til videre diagnostikk og behandling. Ved innkomst var pasienten besværsfri. Ved innkomststatus fant man en systolisk bilyd. Innkomstprøver viste lett leucocytose, lett forøket D-dimer og ALP og normale blodgasser. Øsofagusekkokardiografi viste pendulerende tumormasser som fylte store deler av høyre ventrikkel og som partielt obstruerte høyre ventrikkels utløpstractus med en beregnet middelgradient på 35 mm Hg. Ultralyd abdomen viste et upåfallende og vitalt foster i hodeleie. Etter en konsensuskonferanse mellom kardiolog, obstetriker og thoraxkirurg ble det besluttet å operere henne påfølgende dag ved først å forløse fosteret ved sectio, for deretter å fjerne tumor med standard teknikk (Ekstrakorporal sirkulasjon med fullheparinisering). Behandling Pas ble operert påfølgende dag hvor det først ble gjort sectio med forløsning av en levende velskapt pike. Uterus ble lukket i to lag og nedre fremre del av peritonealcaviteten ble pakket med kompresser. I samme narkose ble pasienten tilkoblet ekstrakorporal sirkulasjon med bicaval kanylering og tilgang til høyre ventrikkel via høyre atrium og tricuspidalklaffen. To separate tumores ble identifisert. Den største med tre stilkede tilheftninger, en til myocard nær høyre ventrikkels utløpstractus og to til cordae tilhørende tricuspidalklaffens septale seil. Den andre tumoren var tilheftet to av det septale seils mediale cordae. Alt tumorvev ble resesert og det ble gjort tricuspidalplastikk. Frysesnitt fra tumor og reseksjonsflater viste sannsynlig myxom, og det ble gjort utvidete reseksjoner. Etter problemfri avgang av hjerte lungemaskin ble det gjort ny runde med hemostase i abdomen. Pasienten ble extubert på bordet og kunne legge sitt barn til brystet etter få timer. Det postoperative forløpet var ukomplisert. Ekko kontroll viste en patent tricuspidalklaff og mor og ble overflyttet lokalsykehuset i velbefinnende åttende postoperative dag. Endelig patologisk vurdering bekreftet myxom diagnosen. Diskusjon Myxomer utgående fra høyre ventrikkel er meget sjelden. I et materiale på 114 pasienter med myxomer i hjertet ble det kun påvist i to tilfeller utgående fra høyre ventrikkel mot 22 utgående fra høyre atrium 1. En av to med myxom i høyre ventrikkel fikk recidiv, mens ingen med myxom i høyre atrium fikk recidiv. Pasienter med myxom utgående fra høyre ventrikkel bør derfor følges med ecco kontroller. Gravide tiltrengende hjertekirurgi på hjerte lungemaskin utgjør en spesiell utfordring grunnet blødningsfare og risiko for skade på fosteret. I de tilfeller hvor fostret er levedyktig, anbefaler litteraturen forløsning ved sectio før påfølgende hjertekirurgi. Referanse: Bruke AP, Virmani R. Cardiac myxoma. A cliniopathologic study. Am J Clin Pathol 1993;100:671-80

15 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 341 IMPLANTERBAR LVAD SOM BRO TIL HJERTETRANSPLANTASJON. ETABLERING AV VAD-KOORDINATORFUNKSJON. Sørensen S, Fiane AE, Geiran OR, Svennevig JL, Thoraxkirurgisk avdeling,rikshospitalet-radiumhospitalet HF, Oslo Bakgrunn: Hjertetransplantasjon har vært et etablert tilbud ved RRHF siden Årlig blir ca 30 pasienter behandlet. De fleste som venter på transplantasjon er hjemme, men en gruppe på ca 15% er avhengig av intensivbehandling. Felles for de former for sirkulasjonsassistanse vi har brukt til nå, er at pasienten i praksis er lenket til sengen på intensivavdelingen med invasiv monitorering og begrenset mulighet til mobilisering. Denne livreddende behandlingen er ressurskrevende og ingen ideell situasjon sett i lys av at pasienten skal være best mulig rehabilitert og mentalt forberedt på transplantasjon. RRHF er ett av to europeiske sentre som er delaktig i en internasjonal multisenter prospektiv studie for utprøving av VentrAssist. Målet er at pasientene skal bli effektivt rehabiltert ut av organsvikt, være mobile, flytte ut av intensiv, evt ut av sykehuset og vente hjemme på transplantasjon. Videre mål er at disse kritisk syke pasienter skal få optimal mental forberedelse til transplantasjon. Pr har 60 alvorlig syke hjertesviktpasienter, derav 3 norske, fått denne behandlingen. Prosjektet involverer flere avdelinger og yrkesgrupper, og det derfor et betydelig koordineringsbehov. Metode: VAD-koordinator ble ansatt ut ifra kriteriene: intensivsykepleier, kompetanse ift sirkulasjonsasssistanse og transplantasjon. Oppgavene har vært mangesidige i prosessen frem mot å etablere et nytt LVAD-program: 1) utvikle intensivmanual for pasientgruppen, 2) administrere all opplæring og praktisk undervisning, 3) samarbeid med hjertemedisinsk avdeling vedrørende aktuelle pasienter. 4) preoperativ informasjon til pasient og pårørende, 5) praktisk arbeid og veiledning i intensivavdelingen postoperativt, 6) opplæring av pasient og pårørende ift hvordan håndtere hjertepumpen, 7) oppfølging av pasient og pårørende i alle praktisk spørsmål rundt tilværelsen med hjertepumpe utenfor sykehuset, 8) veiledning og tilgjengelighet for personalet på hjertemedisinsk avdeling, 9) oppfølging av selve prosjektet med datainnsamling/-registrering. Resultater: Tre pasienter er behandlet, to kun i intensivavdelingen. Pasient nr tre var ca 3 uker i avdelingen før hun flyttet over til medisinsk avdeling. Hun bor i dag delvis hjemme, delvis på sykehushotellet og følger undervisning på videregående skole. Hun har vært gjennom opplæringsprogram med skriftlig test for å kunne administrere LVAD selv. Hennes nærmeste pårørende har vært gjennom samme opplæring. I tillegg til prosessen med å mestre livet som kritisk syk avhengig av LVAD, blir hun parallelt forberedt på livet etter hjertetransplantasjon. VAD-koordinators oppgaver er omfattende er utvidet og forandret etter hvert som en har fått erfaringer Konklusjon: Program for VentAssist LVAD er etablert ved RRHF. For å sikre kontinuitet i et behandlingsprogram som involverer mange avdelinger og yrkesgrupper, er det fordelaktig for sykehuset å ha en koordinator ansatt. Erfaringene så langt gjør det aktuelt å diskutere en utvidelse av oppgavene til også å gjelde andre typer sirkulasjonsassistanse, tilsvarende som for transplantasjonskoordinatortjenesten.

16 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 342 IMPLANTERBAR LVAD SOM BRO TIL HJERTETRANSPLANTASJON OG FOR VARIG BEHANDLING VED ALVORLIG HJERTESVIKT. ETABLERING AV ET NYTT NASJONALT PROGRAM VED RIKSHOSPITALET-RADIUMHOSPITALET HF Arnt E. Fiane, Jan L. Svennevig, Gro Sørensen, Jon Offstad, Kai Andersen, Odd R. Geiran, TKA; Einar Gude, Lars Gullestad, Arne Andreassen, Knut Endresen, Bjørn Bendz, Lars Aaberge, Svein Simonsen, HMA; Arne J. Petersen, Jan F. Bugge, ANE; Vinod Mishra, Stein Vaaler, Leif A. Steffensen, Morten Reymert, ADM Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, Oslo Bakgrunn: Antallet pasienter med alvorlig hjertesvikt øker. Tidligere studier har vist at mekanisk venstre ventrikkel pumper (LVAD) er overlegen optimal medisinsk behandling for pasienter med terminal venstre ventrikkel hjertesvikt. Mange av disse hjertesviktpasientene har også svikt av andre organsystemer. LVAD kan reversere slik svikt. En implanterbar LVAD muliggjør tilnærmet normal mobilisering.ventrassist LVAD (Ventracor) er en ny type implanterbar pumpe som vil stabilisere og optimalisere slike pasienter i påvente av hjertetransplantasjon (HTx), eller kunne være et varig alternativ til HTx, enten pga mangel på organer til HTx, eller pga kontraindikasjoner mot HTx. Pumpen er elektromagnetisk drevet, kan gå på batteri, er preload avhengig og afterload sensitiv, og krever kun Albyl-E160 mg og Marevan til INR som antikoagulasjon. Norge har tidligere ligget etter andre sammenlignbare land mhp avanserte, implanterbare pumper for venstre ventrikkelsvikt.rikshospitalet-radiumhospitalet HF (RRHF) har særlige faglige og logistiske forutsetninger for å kunne etablere et nasjonalt LVAD program. Nye nettverk, samt bedre økonomiske, administrative og koordinerende forutsetninger har muliggjort satsning og etablering av et nytt nasjonalt behandlingstilbud for svært syke hjertesviktpasienter. Materiale: RRHF ble høsten 2005 sammen med Papworth Hospital, UK, som eneste europeiske sentre, delaktig i en internasjonal multisenter prospektiv studie for klinisk utprøving av en ny type tredjegenerasjons LVAD. Pr 1/8-06 har 60 alvorlig syke hjertesviktpasienter, hvorav tre norske, fått denne behandlingen. Resultater: En pasient, som hadde iskemisk kardiomyopati, hadde Ventrassist LVAD i fire uker før han ble vellykket hjertetransplantert. Pasient no. 2 hadde uttalt dillatert kardiomyopati. Han var svært syk preoperativt med uttalte organdysfunksjoner, ødemer og ascites, før han fikk implantert Ventrassist LVAD, som han hadde i 40 dager. Pasienten døde før HTx av flerorgansvikt utløst av uttalt høyre ventrikkel sviktunderkjent preoperativt. Ved obduksjon var alle forhold knyttet til implantasjonen av LVAD uten anmerkning.den tredje pasienten var en livstruende syk 16 år gammel jente med kardiomyopati. Hun har pr. 31/8 hatt sin LVAD i to måneder, er fullt mobilisert, sendt hjem og har nylig begynt på videregående skole. Forløpet så langt har vært ukomplisert. Hun venter på HTx. De internasjonale resultater og våre pasienterfaringer vil bli presentert. Økonomiske og administrative forhold vil også bli kommentert. Konklusjon: Nye behandlingsmuligheter med mekanisk venstre ventrikkel støtte (LVAD) for pasienter med alvorlig hjertesvikt gir gode resultater. RRHF har etablert et nytt nasjonalt program for denne pasientgruppen.

17 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 343 REKONSTRUKTIV KLAFFEKIRURGI VED HØYRESIDIG ENDOKARDITT MED AFFEKSJON AV TRICUSPIDAL- OG PULMONALKLAFF HOS NARKOMAN. Rynning S.E., Andersen K. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen. Bakgrunn: Optimal kirurgisk håndtering av endokarditt hos narkomane er omdiskutert. Ventilimplantasjon har dårlige resultater p.g.a. ofte vedvarende misbruk og reinfeksjon av ventil. Rekonstruktiv klaffekirurgi bør foretrekkes om mulig. Kasuistikk: En 27 år gammel mann med kjent forhistorie på i.v. heroinmisbruk presenterte seg med feber og dyspne. Det ble påvist massive vegetasjoner både på tricuspidalklaffen og pulmonalklaffen og multiple lungeabcesser. Blodkultur viste oppvekst av Stafylococcus aureus. Etter 2 uker med iv. antibiotikabehandling ble pasienten henvist Haukeland sykehus til evt. kirurgi. Pasienten var i dårlig klinisk forfatning med tachycardi, dyspne og anemi. Vedvarende febrilia og CRP stigning på tross av adekvat antibiotikabehandling. Preoperativ ekko viste en vegetasjon på 2x5 cm på tricuspidalklaffen og stor T.I. Lett pulmonal hypertensjon. To vegetasjoner på ca. 2 cm på pulmonalklaffen og en mindre PI. Aorta- og mitralklaff uten anmerkning. Pasienten ble operert 3 uker etter primær sykehusinnleggelse. Pasienten var infeksjonspreget med febrilia, leucocytter 34 og CRP 150. Den preoperative strategi var å rekonstruere tricuspidalklaffen om mulig og erstatte pulmonalroten med ett Freestyle-graft. Peroperativt fant man en stor vegetasjon og destruksjon av septale seil. Dette ble recisert og erstattet med bovint perikard. I tillegg implantert en Edwards tricuspidal ring nr. 34. Ved inspeksjon av pulmonalklaffen var 2 seil destruert av vegetasjoner og disse ble recisert. Man beholdt ett nativt seil og rekonstruerte ett stort seil med bovint perikard. Ukomplisert postoperativt forløp. Postoperativ ekko viste velfungerende tricuspidalklaff med liten sentral lekkasje. Pulmonalklaffen hadde ingen lekkasje men litt høy hastighet på 2,4 m/s tilsvarende trykk på 24/14 mmhg. Pasienten ble overflyttet primærsykehus 12. p.o.d. Han var da afebril med normaliserte hvite og CRP 80. Konklusjon: Narkomane har økt risiko for reinfeksjon etter bakteriell endokarditt. Rekonstruktiv klaffekirurgi bør foretrekkes fremfor ventilimplantasjon. Ved høyresidig endokarditt kan både tricuspidalklaffen og pulmonalklaffen rekonstrueres ved bovint perikard.

18 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 344 EN PSYKOSOSIAL OPPFØLGINGSSTUDIE AV BARN SOM ER BEHANDLET MED EXTRACORPOREAL MEMBRANE OXYGENERING (ECMO) Wagner K,¹Risnes I²,Rasmussen M³,Berntsen T, Skarbø AB,Ramberg B,Vanvik IH,Nome T, Olsen KB,Svennevig JL². Anestesiavd.¹,Thorakskirurgisk avd.², Pediatrisk avd.³,seksjon for Barne og Ungdomspsykiatri, Radiologisk avd.,nevrologisk avd.,rikshospitalet, 0027 Oslo. Bakgrunn. Alvorlig hjerte og lungesykdom kan bli behandlet med ekstracorporeal membran oxygenering (ECMO) når annen behandling har feilet. ECMO behandling innebærer en risiko for hjerneskade. Hensikten med denne oppfølgingsstudien var ved hjelp av ulike undersøksmetoder å vurdere barnas resultater og følgetilstander etter at de hadde overlevd ECMO behandling ved Rikshospitalet i perioden 1991-feb Pasienter og metoder. 22 barn, i gjennomsnitt 1,2 (0,1-7,8) år da ECMO ble initiert. Ved oppfølgingsstudien var gjennomsnttsalderen 7,2 (1,8-13,9) år. 13 barn var blitt behandlet for cardial sykdom og 9 barn for pulmonal sykdom. ECMO ble utført med veno-arteriell (VA) bypass hos 21 og med veno-venøs (VV) bypass hos en pasient. Oppfølgings-protokollen inkluderte gjennongang av pasientjournalene, klinisk (fysisk, nevrologisk, nevropsykologisk) undersøkelser, radiologiske undersøkelser (CT, MRI, ultralyd), EEG registrering og intervju med en av foreldrene. Resultatene av undersøkelsene ble kategorisert som: normal/ubetydelig, moderat eller alvorlig svekkelse. Resultater. 16 barn (72,7%) hadde moderat eller alvorlig svekkelse ved minst en av de kliniske undersøkelsene; av disse ble 3 behandlet for epilepsi, 5 hadde cerebral parese og 15(68,2%) hadde moderat eller alvorlig nedsatt kognitiv funksjon. 9 av 18 barn (50%) hadde patologiske radilogiske funn (CT, MRI). Patologisk EEG ble funnet hos 11 pasienter (50%), inkludert 4 (18,2%) med epiletisk aktvitet. Barna som hadde radiologiske funn, hadde noe mer alvorlig kognitiv svekkelse enn barna uten radiologiske funn. Det var ingen assosiasjon mellom EEG funn og nevropsykologiske ferdigheter eller radiologiske funn. Basert på foreldre intervjuene var det kun 4 barn som ble kategorisert til å ha klinisk nedsatt funksjon. Konklusjon.Cerebrale sekveler ble hyppig funnet i oppfølgingsstudien av barn som var litt behandlet med ECMO. Disse barna trenger tverrfaglig oppfølging av fysisk, nevrologisk, nevropsykologisk og sosial funksjon. Tiltak for å kartlegge behov for behandling og støtte er nødvendig for å optimalisere barnas fysiske og psykososiale funksjon i et livstidsperspektiv.

19 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 345 EPICARDIELL PACEMAKER ELEKTRODE SOM LEDD I KARDIELL RESYNKRONISERINGSTERAPI (CRT). ERFARINGER VED RIKSHOSPITALET-RADIUMHOSPIALET. Dahle, G *, Aarønæs, M **, Kongsgård, E**,Fiane, A*, Seem,E*, Geiran, O*. Thoraxkirurgisk avdeling, ** Hjertemedisinsk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Sognsvannsveien 20, OSLO Bakgrunn: Kardiell resynkroniseringsterapi (CRT) reduserer mortalitet og morbiditet hos pasienter med hjertesvikt (NYHAIII og IV), bredt QRS kompleks og optimal medikamentell behandling. Vanligvis blir den venstre elektroden lagt inn transvenøst via sinus coronarius. Hos noen pasientgrupper velger man å legge elektroden epicardielt : 1) Barn, pga små anatomiske forhold 2) Hos pasienter der det ikke er egnete CS vener 3) Peroperativt hos pasienter der man forventer en dårlig og evt forverrelse av ventrikkelfunksjonen videre i forløpet Formål: Beskrive de første erfaringen vi har ved RH med pasienter med implantasjon av epicardielle ledninger. Metode: Pasientene får anlagt epikardiell elektrode på venstre ventrikkel via venstresidig thoracotomi. Høyre elektrode via venesystemet. Materiale: Ved Rikshospitalet har 12 pasienter fått implantert epicardielle elektroder som ledd i biventrikulær pacemakerterapi. Av disse var fire barn, tre pasienter fikk anlagt elektrode(r) peroperativt for fremtidig BiVPM og fem fikk anlagt epicardiell elektrode via thoracotomi. Resultater: En pasient vil bli lagt fram for å illustrere uegnet CS anatomi og vise respons etter implantasjon. Tre av barna fikk bedring av EF.( FU 4-24 mnd ). Alle ble klinisk bedre. Barnet uten endring av EF hadde TGA. Av de tre voksne som fikk peroperative elektroder, fikk en to eletroder (TGA) og paces med klinisk bedring. Den ene av de to andre planlegges transvenøst innlagt elektrode i hø ventrikkkel og atrium og start av biventrikulær pacing. Av de fem som ble operert med thoracotomi er to nonrespondere hvorav den ene er død. To har markant bedring av hemodynamikken (forbedring av EF, redusert LVEDd og reduksjon av QRS bredde). Hos en pasient løsnet elektroden 4. postoperative dag og det planlegges anlagt ny. (FU 0-12 mnd.). Konklusjon: Kardiell resynkroniseringsterapi kan gi bedre livskvalitet og klinisk funksjon hos utvalgte pasienter med alvorlig hjertesvikt. Implantasjon av epikardielle elektroder via thoracotomi kan i noen tilfeller være nødvendig. Materialet vårt er for lite til å uttale seg om resultater. I større materialer er det påvist reduksjon i mortalitet og bedret funksjonsnivå hos % av pasientene. Fremtid: Det foreligger nå devicer som lettere skal kunne implanteres thoracoskopisk. Man har da bedre oversikt over epicard og kan lettere finne et egnet sted for plasseringen. Samtidig er dette kanskje en raskere metode enn den transvenøse og en mindre traumatisk metode enn thoracotomi. I tillegg slipper pasientene kontrast- og strålebelastningen som det blir under den transvenøse prosedyren. Foreløpig er dette ikke utført i Norge.

20 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 346 KIRURGISK BEHANDLING AV ATRIFLIMMER MED BRUK AV HØYINTENSIVT FOKUSERT ULTRALYD (HIFU) Rein KA, Amlie JP, Dahle G, Geiran O, Svennevig JL. Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo. Ved Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet har man siden 2001 gjort kirurgisk ablasjon av atrieflimmer (AF) hos 78 pasienter sammen med annen samtidig hjertekirurgi. Behandlingsformen har økt de siste år i takt med bedring av ablasjonsutstyret. Vi har anvendt ulike energikilder for denne type behandling. Siden begynnelsen av desember-05 har vi for det meste benyttet høyintensivt fokusert ultralyd-hifu, (Epicor, St. Jude Medical) som energikilde for våre ablasjoner. Dette er en epikardiell form for ablasjon som utføres på bankende hjerte. Utstyret består av tre komponenter, Ultra Cinch, Ultra Wand samt en drivenhet. Førstnevnte er et bånd med ultralydkrystaller som appliseres rundt venstre forkammer foran lungeveneinnmunningene. Båndet leveres i forskjellige størrelser avhengig av hvor stort pasientens forkammer er. Ved hjelp av en guide-lignende målestokk tres den under v. cava sup., gjennom sinus transversus, lateralt rundt ve. aurikkel, og deretter ned og under v. cava inf. Endene forenes vha to spesielle forankringstråder. Båndet kobles til systemets drivenhet med en spesiell algoritme som utfører selve ablasjonen uavhengig av kirurgen. Ablasjonstiden er ca min. Tilslutt appliseres Ultra Wand på baksiden av hjertet, en stav med to ultralydceller for å legge istmuslinjen ned til mitralannulus. Dette tar ca. 2 min. Så langt har 12 pasienter (8 kvinner/4 menn, gj.snittsalder 67 år) blitt beghandlet med denne teknikk ved vår avdeling. Halvparten av dem hadde paroksysmal atrieflimmer, resten mer permanent AF, varighet av AF i underkant av to år. Alle gjennomgikk annen samtidig hjertekirurgi (koronarkirurgi, aorta-eller mitralklaffe kirurg, aortarot kirurgi). Hos de fleste ble ultralyd-bånd nummer 9 eller 10 brukt for å isolere lungevenene. Postoperativt fikk alle behandling med amiodarone i avtrappende doser, antikoagulasjonsbehandlingen ble kontinuert frem til etterkontrollen, og de fleste sto på betablokkade. Postoperativt etterkontrolleres pasientene etter 3 og 6 måneder. De gjennomgår en nøye klinisk undersøkelse, standard 12 avlednings EKG, arbeidsbelastnings EKG, 24 timers Holter-monitorering og en transtorakal ekko undersøkelse. Resultatet er så langt oppløftende. Av 8 etterkontrollerte pasienter har alle 8 (100%) fravær av atrieflimmer 3 måneder etter HIFU-ablasjonen. Dette er en ny og kostnadskrevende teknologi i behandlingen av AF, men effekten av behandlingen er så god at den i fremtiden vil ha sin berettigelse, evt. også som en såkalt stand alone prosedyre for AF.

Hjertekirurgi Norge 2014

Hjertekirurgi Norge 2014 Hjertekirurgi Norge 214 i samarbeid med Thoraxkirurgisk Forening Bakgrunn (NHKiR) er et nasjonalt kvalitetsregister hjemlet i «Hjerte- Kar forskriften» og finansiert av Helse og Omsorgsdept. via Helse

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD- behandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD Implantable cardioverter- defibrillator Hjertestarter De første implantasjonene skjedde på slufen av 70- tallet Elektrodene ble sydd

Detaljer

Kardial ultralyd bare for kardiologer?

Kardial ultralyd bare for kardiologer? Kardial ultralyd bare for kardiologer? Takk for invitasjonen, en ære å få delta som eneste ikke-kardiolog. Spørsmålet arrangøren av symposiet har stilt er åpent og vidtfavnende. Som anesteesiolog er det

Detaljer

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet Teknisk utvikling LVAD Pulsatile LVAD Store Mye lyd Kirurgisk traume Infeksjon Fysisk

Detaljer

Aorta og mitralinsuffisiens

Aorta og mitralinsuffisiens Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken Erik Gjertsen Drammen sykehus Kasuis3kk Kvinne, f. 1963 Nedreveggs infarkt i 2007 PCI med to stenter i CX Senere, samme år:hjertestans Vellykket

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Overlege ZEIAD AL-ANI

Overlege ZEIAD AL-ANI HELSE NORD NORDLANDSSYKEHUSET BODØ STUMP MILTSKADE Overlege ZEIAD AL-ANI 12 år gammel gutt som ble henvist øyeblikkelig hjelp etter at han falt på ski. Han slo venstre skulder og venstre hemithorax, ikke

Detaljer

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt Hjelpeark - registrering av NIRopphold MRS se mal for Pasient-ID: forklaringer Har pasienten ligget > 24 t i? 1 = Ja 2 = Nei Har pasienten fått mekanisk respirasjonsstøtte 1 = Ja 2 = Nei noen gang i løpet

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Møtesaksnummer 55/08. Saksnummer 08/09. 4. november 2008. Dato. Ånen Ringard. Kontaktperson

Møtesaksnummer 55/08. Saksnummer 08/09. 4. november 2008. Dato. Ånen Ringard. Kontaktperson Møtesaksnummer 55/08 Saksnummer 08/09 Dato Kontaktperson Sak 4. november 2008 Ånen Ringard Implanterbar hjertepumpe (LVAD) som bro til hjertetransplantasjon og for varig behandling ved hjertesvikt Bakgrunn

Detaljer

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Hans Torp Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Det medisinske fakultet NTNU 1 Koronarsykdom

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16 Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk

Detaljer

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Inndeling Patofysiologi Klinikk Diagnostikk Behandling Monitorering Utfall Patofysiologi The Host Response in Severe Sepsis. Angus DC, van der

Detaljer

Barn med hjertefeil på Agderbehov for habiliteringsbistand Status og utfordringer. Leif Eskedal Barnelege, SSHF

Barn med hjertefeil på Agderbehov for habiliteringsbistand Status og utfordringer. Leif Eskedal Barnelege, SSHF Barn med hjertefeil på Agderbehov for habiliteringsbistand Status og utfordringer Leif Eskedal Barnelege, SSHF Barn med hjertemisdannelser Pasientpopulasjon i Agder Behov for habiliteringsbistand Status

Detaljer

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT EIVIND HUSTAD VINJEVOLL ALNSF fagkongress 5.september 2015 Ålesund HEMODYNAMIKK KASUISTIKK KASUISTIKK Mann, 50 år. Tidligere frisk. Preoperativt BT 110/75 (MAP 87) Planlagt

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre

Detaljer

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09 Akutt hjertesvikt Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 Bakgrunn Prevalens 2%, sterkt økende med alder 15-40% av pas. i med. avdeling har hjertesvikt

Detaljer

Ekkokardiografi i vaktsammenheng

Ekkokardiografi i vaktsammenheng Ekkokardiografi i vaktsammenheng Henrik Schirmer Department of Clinical Medicine Faculty of Health Sciences Department of Cardiology, Univ. Hospital of Northern Norway Du tilkalles på vakt til dårlig

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom. Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre

10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre Hjerteklaffer Klaffesykdom; Årsaker, behandling og rehabilitering 4 klaffer i hjertet Aortaklaffen Mitralklaffen Pulmonalklaffen Trikuspidalklaffen Ellen H. Julsrud, lege v/rehab.avd. Feiringklinikken

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14 Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:

Detaljer

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

STERIL KUN TIL ENGANGSBRUK IKKE-PYROGEN

STERIL KUN TIL ENGANGSBRUK IKKE-PYROGEN 0086 TM Leveringssystem for legemidler til embolisering BRUKSANVISNING DC Bead Leveringssystem for legemidler til embolisering STERIL KUN TIL ENGANGSBRUK IKKE-PYROGEN Norsk BRUKSANVISNING DC Bead Leveringssystem

Detaljer

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Ann Helen Kristoffersen Laboratorielege/PhD Noklus og Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Hva 1 http://www.noklus.no/aktuelt/tabid/132/id/292/skal

Detaljer

Anafylaksi: Patofysiologi og behandlingsprinsipp. Av Per Johan Lans LiS Aku;medisinsk avdeling, Levanger

Anafylaksi: Patofysiologi og behandlingsprinsipp. Av Per Johan Lans LiS Aku;medisinsk avdeling, Levanger Anafylaksi: Patofysiologi og behandlingsprinsipp Av Per Johan Lans LiS Aku;medisinsk avdeling, Levanger Disposisjon KasuisAkk. Patofysiologi. Immunmediert. HypersensiAvitet. Type 1 reaksjon. Andre mekanismer.

Detaljer

TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital

TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital Trombelastografi Reviewartikkel ACTA 2010; 54: 1039-1049 Management of major blood loss: An update, P.I Johansson et.al,

Detaljer

Preeklampsi når skal vi forløse?

Preeklampsi når skal vi forløse? Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)

Detaljer

TRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE

TRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE TRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE Bjørn Lien Seksjon for transplantasjonskirurgi Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Organisering av transplantasjonsvirksomheten i Norge Nasjonalt transplantasjonssenter

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Hjärtstopp Före och e0er ROSC. Gunnar Farstad 2013

Hjärtstopp Före och e0er ROSC. Gunnar Farstad 2013 Hjärtstopp Före och e0er ROSC Gunnar Farstad 2013 Hva skal man med anestesiologer? Vitenskap sier at kun Fdlig oppstart av skikkelige brystkompresjoner og Fdlig defibrillering gir entydig økt overlevelse

Detaljer

Transplantasjonskoordinator-tjenesten. Foreningen for PSC og PCB 13.11.2013

Transplantasjonskoordinator-tjenesten. Foreningen for PSC og PCB 13.11.2013 Transplantasjonskoordinator-tjenesten Foreningen for PSC og PCB 13.11.2013 Käthe Meyer Stein Foss Per Arne Bakkan Morten Budal Urs Christen Ingebjørg Kvangarsnes Hva/hvem er en organdonor? en person med

Detaljer

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER Fagseminar 8. november, Gjøvik Nils Einar Kløw INNHOLD Avgrensing av faget Endringer i radiologien Eksempel Hjerte-karradiologisk UUS Endringer

Detaljer

Intensivtransport av nyfødte med kritisk organsvikt

Intensivtransport av nyfødte med kritisk organsvikt Intensivtransport av nyfødte med kritisk organsvikt Jan Erik Nilsen SAM 2013 (Deler av teksten og noen bilder er oversendt fra seksjonsoverlege Liv Berit Stenseth, LA avdeling, OUS) Utvikling av spesialiserte

Detaljer

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014 Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst

Detaljer

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008 Hjertes impulsledning 1 EKG og EKG tolkning Sykepleier Gustav Østerberg Øverli MIA8 hjertetsimpulsledning.gif ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Huskeregel Alle

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid PAKNINGSVEDLEGG 1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette

Detaljer

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter

Detaljer

Tiaminbehandling. Geir Bråthen

Tiaminbehandling. Geir Bråthen Tiaminbehandling Geir Bråthen 1 Læringsmål Etter denne forelesningen håper jeg at dere: Vet hva tiamin er Forstår hvorfor det er viktig Kan gjenkjenne risikopasienter Kjenner symptomene på akutt tiaminmangel

Detaljer

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012 1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende

Detaljer

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010 Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,

Detaljer

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDS SVK VOKSEN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK voksne To ulike

Detaljer

Veksthemning i svangerskapet

Veksthemning i svangerskapet Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

Norsk forening for intervensjonsradiologi

Norsk forening for intervensjonsradiologi Norsk forening for intervensjonsradiologi Månedens casus desember 2012 Rune Andersen, overlege Intervensjonsenheten Radiologisk avdeling Rikshospitalet KDI, OUS Pulmonal PTA ved kronisk lungeembolisme

Detaljer

PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus

PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON Eva Søgnen spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus Kva må ein ta omsyn til? korleis skal vi hantere dette? operasjon, sengeleie,underliggande

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011 Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet 2 Transport av O 2 og CO 2 Energikrevende konveksjon energipassiv diffusjon 3

Detaljer

Hemodynamikk. Stein Samstad. Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

Hemodynamikk. Stein Samstad. Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Hemodynamikk Stein Samstad Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Gustava Apelfjær, 78 år Brystsmerter Nitroglycerin Syncope Systolisk bilyd Venstre ventrikkel hypertrofi

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter Pasienthåndbok for Celsite -porter Innhold Innhold Informasjon om min Celsite -port 3 Innledning 4 Ordliste 4 Celsite -port - Hvorfor trenger jeg en port?

Detaljer

Tx- Til hvem og når?

Tx- Til hvem og når? Tx- Til hvem og når? Norsk sosialdemokrati Likevekt, dvs at alle skal ha samme mulighet for å få organer Prioritere de med dårligst prognose ubehandlet? Prioritere de med best prognose behandlet? Hvilket

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig?

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Johan Ræder Avd for Anestesiologi Oslo Universitets sykehus, Ullevål Oslo mail: johan.rader@medisin.uio.no «Vi har fått henvist en pasient til dagkirurgi

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012 Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,

Detaljer

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Svein Arne April 2016 Fødselsomsorgen i Helse Nord En analyse av kvalitet og vurdering av risiko. Vi ønsker at det stilles krav til også denne delen

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland

Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland Universitetssjukhus, Bergen, Norge Oppfölgningsstrategier

Detaljer

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC) 1 Umiddelbar vedlikeholdsbehandling med pemetrexed versus observasjon etterfulgt av andrelinjes behandling med pemetrexed ved progresjon av avansert ikke-småcellet lungekreft en nasjonal fase III studie

Detaljer