Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling."

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Toralf Åge Røen Leiar AP Frode Pletten Nestleiar H Bente Karin Isdahl Medlem H Dagfinn Brekke Medlem KRF Grete Marit Veka Maraas Medlem SP Varamedlemar Funksjon Representerer Britt Lise O. Volden Varamedlem AP Bjørg Karin Tislevoll Varamedlem H Solfrid Sandvik Bø Varamedlme KRF Geir Arne Solbakken Varamedlem SP Konrad Westvik Varamedlem FRP Toralf Åge Røen Leiar Side 1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 55/12 Godkjenning av protokoll PS 56/12 Saker handsama etter delegering PS 57/12 Plan for den kulturelle skulesekken PS 58/12 Tilstandsrapportering 2012 for grunnopplæringa i Fitjar PS 59/12 Budsjett oppvekst og omsorg PS 60/12 Ymse Side 2

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2012/58 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 55/12 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Protokoll frå Samandrag: Saksopplysningar: Vurdering: Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner protokoll frå sist møte. Atle Tornes Rådmann Side 3

4 Side 4

5 Side 5

6 Side 6

7 Side 7

8 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2012/58 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Saker handsama etter delegering Utval sak Utval Møtedato 56/12 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Samandrag: Følgjande saker er handsama etter delegering: PS 92/12 Vedtak om vederlag for kommunale helse- og omsorgstenester PS 93/12 Vedtak og svar på søknad om spesialundervisning skuleåret og skuleåret Saksopplysningar: Vurdering: Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek delegeringssakene til vitande. Atle Tornes Rådmann Side 8

9 Fitjar kommune Arkivkode: 234 Saksmappe: 2008/166 Sakshandsamar: Anne Lene Ø Jordåen Dato: SAKSFRAMLEGG Plan for den kulturelle skulesekken Utval sak Utval Møtedato 57/12 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Plan for den kulturelle skulesekken Samandrag: Plan for den kulturelle skulesekken er ei vidareføring av dei tidlegare planane. Planen er laga fleksibel, slik at ein til ei kvar tid kan nytta seg av dei tilbod/framsyningar som kjem. Ein fleksibel plan opnar opp og gjer arbeidet lettare for å få til lokale tiltak. Saksopplysningar: Når det gjeld saksopplysningar skulle vedlagte plan for den kulturelle skulesekken , gje god og tilstrekkeleg informasjon om bakgrunn og innhald i saka. Fitjar kommune har vore ein del av den kulturelle skulesekken sidan Gjennom dette tilbodet får grunnskuleelvane tilbod om ulike kunst og kulturaktivitetar i skuletida. Finansiering av den kulturelle skulesekken skjer ved stønad frå Hordaland fylke (Den kulturelle skulesekken, Hordaland) og Fitjar kommune. Fitjar kommune har følgjande målsetjing for dette arbeidet: Fitjar kommune vil utvikla den kunstneriske og kulturelle dimensjonen i læringsarbeidet i skulen. Alle born skal i løpet av skultida si få oppleva kunst og kultur av høg kvalitet. Dei skal også bli kjent med kunst og kultur i nærmiljøet sitt. Elevane skal vera aktive i læringsprosessen. Vurdering: Planen som ligg føre er variert og legg opp til gode tilbod til elevar på alle trinn. Planen er laga med tanke på å få god variasjon og mangfald i tilbodet. Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner planen slik han ligg føre. Atle Tornes Rådmann Side 9

10 Plan for den kulturelle skulesekken Foto: Helga Rimmereid Side 10

11 PLAN FOR DEN KULTURELLE SKULESEKKEN FITJAR KOMMUNE 1. BAKGRUNN Den kulturelle skulesekken er eit samarbeid mellom skule- og kultursektoren. I Kunnskapsløftet vektar ein den kulturelle dimensjonen. I den generelle delen har ein særleg to avsnitt som omhandlar dette; det skapande menneske og det almendanna menneske. Skulen skal i større grad enn tidlegare vera formidlar av kunst og kultur og elevane skulle vera aktive deltakarar. Det skal vera eit tett samarbeid mellom skulen og lokalt kunst og kulturliv. I Stortingsmelding 38, 2.1 kan ein lesa: Den kulturelle skulesekken er ei viktig kulturpolitisk satsing, som har til mål å gje born i grunnskulen ein kulturell kapital og ein kulturell kompetanse Denne nye planen tek utgangspunkt i innhaldsmomenta nedteikna i St.mld 38: Musikk Visuell kunst Scenekunst Litteratur/bibliotek Kulturarv/kulturminne Film 2. OVERORDNA MÅL Hordaland fylkeskommune har vedteke følgjande mål for Den kulturelle skulesekken: Å medverka til at elevar i grunnskulen får eit profesjonelt kulturtilbod. Å leggja til rette for at elevar i grunnskulen skal få tilgang til, gjera seg kjende med og få eit positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Å medverka til å utvikla ei heilskapleg innlemming av kunstnarlege og kulturelle uttrykk i realiseringa av skulen sine læringsmål. Å gje born oppleving av kunst og styrkja deira eiga skaparevne. Fitjar kommune sitt mål: Fitjar kommune vil utvikla den kunstnariske og kulturelle dimensjonen i læringsarbeidet i skulen. Alle born skal i løpet av skuletida si få oppleva kunst og kultur av høg kvalitet. Dei skal bli kjent med kunst og kultur i nærmiljøet sitt. Dei skal vera aktive i læringsprosessen. Denne planen er ei revidert utgåve av førre plan og er å rekna som ein minimumsplan. Planen er inndelt etter steg i staden for klassar. Dette vil gje meir fleksibilitet til å ta i mot tilbod etterkart som dei vert tilbudt. Planen er bindande og ein forventar at aktørane føl planen opp. Under finn ein kva for tiltak som er aktuelle på dei ulike stega og kva for samarbeidspartnarar som kan vera aktuelle. Side 11

12 Innhald i planen Visuell kunst Scenekunst Litteratur/bibliotek Kulturarv/kulturminne Småskulesteget/Barnehage* (1.-4.klasse) Vandreutstillingar i regi av DKS. Andre utstillingar lokalt. Innkjøp av ei til to førestilling pr. år frå DKS. Besøk på biblioteket Forfattarbesøk på skulen/biblioteket. Bokbåten Tradisjonar rundt feiring av høgtider, Jul i gamle dagar Sunnhordland folkemuseum Ekskursjon til kyrkja og evt. Steinriket på Bømlo. Mellomsteget (5.-7.klasse) Vandreutstillingar i regi av DKS. Andre utstillingar lokalt. Innkjøp av ei til to førestilling pr. år frå DKS. Forfattarbesøk på skulen/biblioteket. Vikingtida og kristninga av Noreg, sjå Mostraspelet på Bømlo. Besøkja ein historisk stad i nærmiljø t.d. Baroniet i Rosendal, Vikinggarden på Avaldsnes. Ungdomssteget (8.-10.klasse) Vandreutstillingar i regi av DKS. Andre utstillingar lokalt. Besøke Den nasjonale scene i Bergen, sjå førestilling. Innkjøp av ei førestilling frå DKS pr år. Forfattarbesøk på skulen/biblioteket. Næringsstruktur i lokalsamfunn, bedriftsbesøk. Sjå Håkonarspelet Tur til Smedholmen og båtur med Seladon Aktuelle samarbeidspartnarar DKS Hordaland Lokale aktørar som har utstillingar. DKS Hordaland Hordaland teater Haugesund teater Bibliotekar DKS sine turnèar. Lokale forfattarar. Sunnhordland folkemuseum, Mostraspel/Håkonarspel Bedrifter i Fitjar Kultursjef Film/video/animasjon Filmframsyning av kvalitetsfilmar på Storskjerm eller i Fitjar kultur og idrettsbygg. Kultursjef Musikk Rikskonsertane Rikskonsertane Rikskonsertane Ein konsert i Fitjar kultur og idrettsbygg m profesjonelle musikarar Regionale tiltak Ulike tilbod vil variera Ulike tilbod vil variera Ulike tilbod vil variera Besøkja Museum i Bergen + Kultursjef Forum for oppvekst, Sunnhordland Side 12

13 «Vil Vite senteret». Eigne tiltak: Konsert/framsyning med Konsert/framsyning med Konsert/framsyning med Kulturskulerektor musikarar/lærarar frå kulturskulen musikarar/lærarar frå kulturskulen musikarar/lærarar frå kulturskulen *Barnehagen vert invitert til å delta på arrangement for småskulesteget dersom dei høver også for denne aldersgruppa. Side 13

14 Korleis nytta planen: Turnètilbod: Desse pakkeløysingane vert administrert anten frå fylke, regionalt eller kommunalt. Desse tilboda varierer frå år til år. Tilboda bør vera utfyllande i høve til tilbod ein ikkje har lokalt. Regionale tilbod: tilbod som regionen tilbyr. Døme: Eg vil byggja meg ein båt, Mostraspelet m.m Lokale kulturinstutisjoner: Dette er permanente tilbod i kommunen eller regionen, der verksemdene sjølv tek kontakt og avtaler tid og opplegg. Når opplegget er gjennomført og dokumentert, vert kostnadane dekka etter avtale med Skulekontor. Pengestønad til eigenproduksjon. Her kan den einskilde verksemda søkja Skulekontor om pengestønad. Produksjonen skal ta utgangspunkt i eit eller fleire tema i planen og kan gå på tvers av klassar eller steg. Kriteria er: o Relevans med tanke på plan o Profesjonalitet, utøvar som ev blir leigt inn må ha kompetanse som ikkje verksemda har sjølv Økonomi: Når det gjeld finansiering av Plan for Den kulturelle skulesekken i Fitjar, vil Fitjar kommune prioritera midlar til dette innafor eige budsjett. I tillegg får me ekstern finansiering frå DKS Hordaland. Dei siste åra har me fått om lag Fitjar kommune går inn med om lag like mykje. Desse midla vert nytta til innkjøp av tilbod, skyss av born og liknande Nettportalen: Nettportalen er i regi av Hordaland DKS. Her finn ein informasjon om: Skular og barnehagar i regionen Kommunale planer og ressursar Leverandørar og aktørar Turnear Side 14

15 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2012/58 Sakshandsamar: John Karsten Raunholm Dato: SAKSFRAMLEGG Tilstandsrapportering 2012 for grunnopplæringa i Fitjar Utval sak Utval Møtedato 58/12 Utval for Oppvekst og omsorg Kommunestyret Vedlegg: 1. Tilstandsrapport 2012 for grunnopplæringa i Fitjar kommune (prenta vedlegg) Samandrag: Rapporten viser at det i grunnskulen i Fitjar er mange svært positive resultat dette skuleåret. Ein ser vidare at det på nokre område er eit visst utviklingspotensiale. Det er nok viktigare å følgja ei utvikling over tid, enn å sjå på enkeltresultat. Skulane må bruka eigne resultat og denne tilstandsrapporten som ein del av sitt grunnlag og utgangspunkt for utviklingsarbeid og satsingsområde. Det same gjeld for skuleadministrasjonen og politisk nivå. Gjennom og andre resultat har ein no etter kvart fått eit relativt breitt grunnlag for m.a. resultatvurdering i grunnskulen. Tidleg innsats, eit sterkt fokus på basisfaga og dei grunnleggjande ferdigheitane er nødvendig for ei målretta satsing vidare. Saksopplysningar: Opplæringslova seier i 13 m.a.: Ansvarsomfang Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. 13 i Opplæringslova er utforma og vedteken slik at styringsorgana i kommunen skal ha eit informert tilhøve til kvaliteten i grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å fylgja opp utviklinga på sektoren på ein god måte. Dette krev at fagutvalet og kommunestyret har rapporten til handsaming. Saman med annan informasjon, saker og dokument om grunnopplæringa vil denne rapporten vera viktig i det politiske arbeidet. Både fagutval og kommunestyre har interesse både av rammefaktorar, innhald og resultat i grunnopplæringa. Innhaldet i den rapporten som vert lagt fram her, er i all hovudsak henta frå opne opplysningar som er å finna på og byggjer på skuleåret som hovudgrunnlag. Vurdering: I rapporten om tilstanden i grunnopplæringa i Fitjar 2012, er det teke med dei moment som Opplæringslova krev skal vera med. Ein må stadig vurdera både form og innhald på rapporten slik at den kan vera eit stadig betre grunnlag for kommunestyret til å ta utgangspunkt i når dei drøftar kvaliteten i grunnopplæringa. Tilstandsrapportering må også ha innverknad på innhald og utforming av neste skulebruksplan. Tilstandsrapporten kjem ikkje i staden for kommunen og skulane sine årsmeldingar, men er eit supplement og tillegg til dei. Rapporten skal omhandla læringsmiljø og læringsresultat ut frå gjennomførte undersøkingar og innhenta resultat. Det er ikkje alt som kan teljast i ein god skule, men noko både kan og bør målast og talfestast. Det er i rapporten føreteke samanlikningar mellom Fitjar kommune og fylke- og nasjonalt nivå. Side 15

16 Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: 1. Kommunestyret tek tilstandsrapport 2012 til vitande. 2. Kommunestyret tek rapporten med i sitt grunnlag for vidare arbeid med utvikling av grunnskuletilbodet i Fitjar kommune Atle Tornes Rådmann Side 16

17 Tilstandsrapport for grunnskulen i Fitjar krme Fitjar kommune Side 17

18 Tilstandsrapport Fitjar kommune Tilstandsrapport for grunnopplæringa Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er komen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigar meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og ev. vaksne. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne tilstandsrapporten er skriven på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, kan likevel vere på bokmål. Side 1 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 18

19 Tilstandsrapport Fitjar kommune Innhold 1. Samandrag Hovedområder og indikatorer Elevar og undervisningspersonale Lærerttleik Trivsel med lærarane Mobbing på skulen Faglig rettleiing Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøvar lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungdomsteget Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungdomsteget Nasjonale prøvar engelsk 5. steget Nasjonale prøvar engelsk ungdomsteget Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll)...21 Side 2 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 19

20 Tilstandsrapport Fitjar kommune 1. Samandrag Fitjar kommune har god lærartettleik. Antal årsverk i skulen er uendra. Lærarane i Fitjar er godt kvalifiserte og ein greier enno å få tak i lærarar med godkjend utdanning når ein lyser ut nye stillingar. Ved skulestart hausten 2011 hadde lærarane som vart tilsett godkjent utdanning. Dei elevane som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbyte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervising etter Opplæringslova 5.1. I Fitjar utgjer dette om lag 6 % av elevmassen. Dette er ein nedgong frå sist år. Gjennom ei kartlegging og ein statusrapport har alle skulane blitt godkjente etter forskrift om miljøretta helsevern. Målingar av inneklima, lys, lyd og CO2 vil bli gjort i løpet av skuleåret Resultata i elevundersøkinga viser at elevane i Fitjar kommune trivst godt sosialt på skulen og har same eller høgare score enn på landsbasis. Trivselen med lærarane har gått noko ned sjølv om ein framleis ligg over landssnittet for ungdomssteget. Elevane opplever god fagleg veiledning og dei får gode faglege utfordringar. Elevane er ikkje nøgd med det fysiske miljøet kring seg og scorar godt under land-, fylkesnitt på dette. Dette har nok ein del med tilhøva på Rimbareid skule å gjera. Desse resultata finn ein når ein går inn på skoleporten og analyserer tala nærmare. Framleis er det elevar i Fitjar som kjenner seg mobba. Tala ligg no om lag på fylke og nasjonalt nivå. Sjølv om ein ligg på fylke / nasjonalt nivå så vil ein intensivera fokuset på førebygging. I høve til elevundersøkingane ser me at det er ein del felt me må ha særleg fokus på. Her må den enkelte skulen evaluera resultata sine og setja i gong tiltak, slik at resultatet kan bli betre ved neste måling. Førebygging og tiltak i høve til mobbing skal ha høg grad av prioriterig. Resultata i nasjonale prøvar viser stundom store svingingar etter kva elevgrupper me har. Variasjonane vil vera større i Fitjar grunna små elevgrupper, enn det vil vera i kommunar med store elevgrupper. Likevel er det viktig å gje elevane best mogeleg undervisning, slik at me får heva kompetansen til elevane. Resultata i lesing på 5. trinnet har forverra seg dei tre siste åra. Det er derfor svært gledeleg at resultatet dette året har betra seg kraftig. I år er me oppe på nasjonalt nivå. Resultata på dei nasjonale prøvane i engelsk og matematikk på 5. trinnet vart ikkje gjennomført på ein skikkeleg måte. Lokale og nasjonale datautfordringar må ta skulda for dette. På 8. trinnet er leseresultata gode og me ligg over landssnittet Det same gjeld for matematikkfaget. I engelsk har me derimot ein liten tilbakegang. Det er no også innført nasjonale prøvar på 9. trinnet i norsk og matematikk. Her ligg me markert over landssnittet. Årets karakterer på den skriftlege eksamen var svært gode. Me kom ut over landssnittet både i norsk hovudmål, matematikk og engelsk. Fitjar sine standpunktkarakterer ligg også over det dei gjer på fylke og landsnittet. Desse positive resultata må me bruka til å intensivera fokuset på læring. Elevkulla frametter vil vera ulike og me må forventa at det vert svingingar. Skulane må halda fram med å vidareutvikla seg i høve til læring med fokus på god kompetanse hos personalet, elevaktive arbeidsmetodar, oppdaterte læremiddel og god klasseleiing I Fitjar er alle elevar som gjekk ut av grunnskulen registrert i vidaregåande utdanning hausten etter at dei avslutta grunnskulen. NY GIV satsinga på 10. trinnet frå skuleåret vil gjera elevane enno betre rusta til overgangen til vidaregåande opplæring Side 3 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 20

21 Tilstandsrapport Fitjar kommune 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn Lærerttleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skulenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skulenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Fitjar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge ge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Samanlikna med Hordaland fylke og nasjonalt nivå har Fitjar kommune god lærartettleik (tal elevar pr lærar) både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Dette skuldast m.a at kommunen har to mindre skular, men det heng og saman med at kommunen har satsa på lærarressursar i grunnopplæringa. Auke og Side 4 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 21

22 Tilstandsrapport Fitjar kommune betre fordeling i seinare år på delingstimar/pedagogressurs har og ført til ei nedgang i spesialundervisning. Fleire får dekka sine behov innafor ordinær undervisning Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skuleeigarar og skuleleiarar har pålegg om å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget. Eit utval av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i Skoleporten. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: trivsel mobbing på skolen fagleg rettleiing Lokale mål 1. Skulen i Fitjar skal medverka til at elevane blir fagleg og sosialt kompetente menneske som er førebudde til å leva og arbeida i framtidssamfunnet. (Frå skulebruksplan) Trivsel med lærarane Indeksen syner elevane sin trivsel med lærarane knytt til fag og i kva grad elevane opplever at lærarane er hyggelege. Skala: 1-5. Høg verdi betyr positivt resultat. Fitjar kommune mune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 5 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 22

23 Tilstandsrapport Fitjar kommune Fitjar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Elevane i Fitjar trivast generelt godt. Dette er ein viktig del av born og foreldre si oppleving av ein god skule. Årets undersøking syner ein nedgang i trivsel med lærarane på 7.trinn. På 10. trinn trivast ein framleis over snitt også med lærarane Mobbing på skulen Indikatoren syner andel elevar som oppgjev at dei har blitt mobba de siste månadane. Skala: 1-5. Låg verdi vil seia liten forekomst av mobbing. Lokale mål Kvar skule vel eitt eller fleire program for utvikling av elevane sin sosiale kompetanse. Kvar skule utarbeider ein plan for førebygging og handtering av mobbing, og det vert sett av midlar til kompetanseutvikling og ev. deltaking i særskilde anti-mobbing-program. Frå skulebruksplanen vedteken Side 6 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 23

24 Tilstandsrapport Fitjar kommune Fitjar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Fitjar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 7 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 24

25 Tilstandsrapport Fitjar kommune Vurdering Antal elevar som kjenner seg mobba ligg no på fylkesnivå og nasjonalt nivå.slik sett er det ikkje verre eller betre i Fitjar en andre stader. Likevel er det slik at nokre kjenner seg mobba på skulen. Dette skal ikkje vera slik. Ein lyt framleis halda fokus på arbeid mot mobbing. Både det førebyggjande arbeidet og arbeidet med konkrete saker. Her ser ein variasjon i tala frå år til år. Skulane er i desse dagar i gang med å vurdera ulike tiltak i høve til sosial kompetanse og vil i løpet av våren 2013 vera klar for å setja i verk eit heilskapleg tiltak Faglig rettleiing Indeksen viser i kva grad elevane føler at dei får god rettleiing av skulane. Denne indeksen inkluderer i kor stor grad dei får vite korleis dei kan forbetre seg, og kor ofte dei får fagleg tilbakemelding. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat.. Fitjar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 8 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 25

26 Tilstandsrapport Fitjar kommune Fitjar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Elevane i Fitjar opplever at dei får betre fagleg rettleiing enn det dei gjer på nasjonalt nivå. Dette heng truleg saman med den kursendringa me no har fokus på i høve programmet vurdering for læring. Side 9 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 26

27 Tilstandsrapport Fitjar kommune Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Fitjar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Fitjar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering På 7.trinn er spørsmålet i undersøkjinga endra denne våren, så ein har kun tal frå årets undersøkjing. Elevane svarer på om dei meiner dei får faglege nok utfordring. I Fitjar svarer elevane som i landet for øvrig. Dette gjeld også 10.trinn. Rimbareid skule deltek i Utdanningsdirektoratet si satsing «Vurdering for Læring». Denne satsinga har særleg fokus på det som føregår i klasserommet og korleis læraranegjer elevane kjende med kva som skal til for å få auka læring. Side 10 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 27

28 Tilstandsrapport Fitjar kommune 2.2. Resultater Om resultat Alle elevar som går ut av grunnskulen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. steget Når ein ser resultat frå dei nasjonale prøvane, må ein ha med at Fitjar er ein liten kommune, med få elevar. For å kunna lesa ut ei utvikling treng me å sjå resultata over mange år. Frå sidene til utdanningsdirektoratet: Når det gjelder små utvalg (for eksempel en skole eller en liten kommune), må det utøves forsiktighet når man sammenligner resultatene fra år til år. Her vil det kunne være stor variasjon i resultatene fra ett år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg fra år til år. I tillegg vil resultatene i små utvalg i større grad påvirkes av tilfeldigheter enn ved større utvalg. All sammenligning av resultater fra ett år til et annet på lokalt nivå må relateres til det skolene ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene Nasjonale prøvar lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 11 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 28

29 Tilstandsrapport Fitjar kommune Fitjar kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Leseresultata på 5.trinn er svært gledlege. Ein har færre elevar på nivå ein og ein tilsvarande auke på nivå to og tre. Hausten -12 auka me andel elevar på nivå to og tre markant, medan antalet elevar på nivå 1 gjekk ned. Fitjar kommune ligg på nasjonalt nivå i lesing i år, etter å ha lagt under fleire år på rad Nasjonale prøver lesing ungdomsteget Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 8. steget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 12 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 29

30 Tilstandsrapport Fitjar kommune 8.steget: Fitjar kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole er hentet fra Skoleporten Illustrasjonen Vurdering: Rimbareid skule ligg på 3,2 i resultat mot 3,1 på fylke- og landsnivå. Det er gledleg at ein har fått ein auke på nivå 5 i år. 9.steget: Fitjar kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Side 13 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 30

31 Tilstandsrapport Fitjar kommune Vurdering Nytt i år er at ein har hatt to år med nasjonal prøve i lesing på 9.trinn. Her har Fitjar svært gode resultat med eit snitt på 3,8 mot 3,4 på fylke og 3,5 i landet. Same tendens ser me også på nasjonal prøve i rekning på 9.steget Nasjonale prøver rekning 5. steget I år har me ikkje teke med resultata på nasjonale prøver i rekning. Grunna datatrøbbel fekk elevane i Fitjar ikkje svart på ein stor del av oppgåvene og resultatet syner såleis ikkje kompetansen til elevane Nasjonale prøver rekning ungdomsteget Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande dugleiken rekning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 8. steget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 14 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 31

32 Tilstandsrapport Fitjar kommune 8.steget: Fitjar kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Fitjar er framleis inne i ei god utvikling når det gjeld matematikkfaget. Ein ser at det stadig vert fleire elevar på meistringsnivå tre og fire og at ein har fortsatt tilbakegang på dei to lågaste nivåa (ein har halvert antal elevar på dei to lågaste nivåa). Fitjar ligg over landsnitt i rekning der landet ligg på 3,1 medan Fitjar ligg på 3,2 totalt sett. Side 15 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 32

33 Tilstandsrapport Fitjar kommune 9. steget: Fitjar kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Vurdering: Også i rekning har ein kort historie med nasjonale prøver på 9.steget. Resultata er også her gledelege. Totalt sett ligg Fitjar sitt resultat godt over snitt nasjonalt 3,7 mot 3,4 på fylke- og nasjonalt. Ein ser også at andelen elevar på meistringsnivå 1 og 2 er svært lågt Nasjonale prøvar engelsk 5. steget Det fins ikkje nye resultat i engelsk på nasjonale prøvar. Då prøva skulle gjennomførast fekk Utdanningsdirektoratet datatrøbbel og prøva vart såleis ikkje gjennomført i Noreg. Skulane fekk tilbod om å ta prøva på nytt, men utan at resultata vart offentleggjort Nasjonale prøvar engelsk ungdomsteget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i Kunnskapsløftet. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for 8. steget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i Side 16 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 33

34 Tilstandsrapport Fitjar kommune forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på 8. steget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå ivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Fitjar kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering I år har Fitjar hatt ein tilbakegang i engelskfaget. Samla sett ligg resultatet frå Fitjar på 2,9 i mot 3,0 på landsnitt. Dette kan vera ein naturleg variasjon Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget Side 17 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 34

35 Tilstandsrapport Fitjar kommune 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Fitjar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering: Årets resultat i både eksamen og standpunkt er gledleg. Elevane ligg på snitt eller over snitt i alle faga. Resultata syner også at det er ein skilnad mellom elevane sine standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Elevane får jamt over dårlegare karakter på eksamen enn i standpunkt. Elles er det naturleg nok variasjonar i resultat frå år til år, og analyse av resultat må vera på skulen sidan elevgruppa i kvart einskild fag er relativt liten. Side 18 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 35

36 Tilstandsrapport Fitjar kommune Grunnskolepoeng Grunnskulepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskulepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Fitjar kommune mune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering: Talet på grunnskulepoeng har auka kraftig dette året. Det er svært gledeleg og skuldast at det har vore eit svært godt kull l på 10. trinnet. Dette viser igjen på eksamenskarakterane i dei skriftlege faga der elevane gjorde det svært godt. Eksamensresultata ligg langt over nasjonalt nivå. Side 19 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 36

37 Tilstandsrapport Fitjar kommune 2.3. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Fitjar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Fitjar kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Hordaland fylke 100,0 97,6 97,5 96,6 Nasjonalt Fitjar kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering: Tabellen viser at alle elevane frå 10. trinn er registrert som elevar ved opptak til vidaregåande skule hausten Det er flott at me her ser at det er 100 % overføring til vidaregåande skule. Her skal me likevel passa oss litt for det er ikkje til å leggja sjul på at det mest kvart år er elevar på10. trinn som slit med motivasjon og meistring. Korleis det går med desse utover i den vidaregåande opplæringa veit me ikkje. Frå skuleåret har Rimbareid skule meldt seg på den nye storsatsinga som heiter NY GIV. Her skal me gje dei elevane som slit med skulearbeidet (om lag 10 %) ein ny mogelegheit til å kunna opparbeida seg gode grunnleggjande ferdigheiter som vil koma dei til gode når dei skal over i vidaregåande opplæring. Dette håpar me vil gjera dei betre rusta til den vidaregåande opplæringa enn det dei er i dag. Side 20 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 37

38 Tilstandsrapport Fitjar kommune 3. System for oppfølging (internkontroll) Følgjande er å lesa i Skulebruksplan for Fitjar: 2-1.Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Fitjar kommune sitt system for kavlitetsvurdering vert vidareført og vidareutvikla. Fitjar kommune har lagt grunnlaget for eit system for kvalitetsvurdering i skulen. Grunnstrukturen i dette er på plass. Systemet må utviklast slik at både elevar, foreldre, lærarar, administrasjon og politikarar vert aktørar i arbeidet. Hovudområda i kvalitetsvurderingssystemet er HMT(helse-miljø-tryggleik), arbeid med utviklingsplan, utviklingssamtale mellom rektor og skulesjef, årsmelding samt skulebesøk/tilsyn. Skulevurderingsarbeidet vert skriftleggjort gjennom årsmeldingar og årleg tilstandsrapport. På denne måten vil Fitjar kommune kunne oppfylla si forplikting til å etterspørja skulane når det gjeld både skuleutvikling og skulevurdering. Dette vil verta gjort gjennom hjelp, støtte og oppfylging i eit system som sikrar kontinuitet og set fokus på kvalitet. Den einskilde skule må driva skulebasert vurderingsarbeid som ein viktig del av si verksemd. Med bakgrunn i Kunnskapsløftet vert det særleg viktig å arbeida med elevvurdering og leseopplæring i åra framover. Skuleutvikling og skulevurdering saman med foreldre og elevar, sikrar brukarmedverknad. Innhald og fokusområde i utviklings- og vurderingsarbeidet vil endra seg over tid, men ein funksjonell grunnstruktur er på plass. Ved å byggja på denne grunnstrukturen, kan systemet utviklast vidare. Skulane i Fitjar er ulike i storleik, organisering og har ulike behov for utvikling. Det er viktig å utvikla og vurdera den einskilde skule innafor eit kommunalt system som gjev naudsynt fridom for den einskilde skule men samstundes tek i vare på heilskapstenking i kommunen Nettverksarbeid Fitjar kommune deltek i FOS (Forum for oppvekst i Hordaland). Gjennom denne organisasjonen vert det utvikla kurs og vidareutdanningar for lærarar i regionen. Det vert også danna nettverk for andre grupper t.eks rådgjevarnettverk, nettverk for lærarar som underviser framandspråklege m.fl. Via FOS får lærarane i Fitjar dekka nokre av behova for etter- og vidareutdanning som kommunen ikkje hadde fått til aleine. For ein liten kommune er det viktig å oppretthalda kontakta med nabokommunane for å sikra deling av kompetanse og høve til å gjennomføra tiltak som Fitjar ikkje greier gjennomføra aleine. I tillegg får ein samarbeid på kommunenivå som lettar arbeidet og syt for uformell kompetanseheving. Side 21 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2012 Side 38

39 Fitjar kommune Arkivkode: 150 Saksmappe: 2012/621 Sakshandsamar: Trond Salmo Dato: SAKSFRAMLEGG Budsjett oppvekst og omsorg Utval sak Utval Møtedato 59/12 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: 1. Menyliste innsparingar frå Skulesjefen 2. Mulige innsparingstiltak på helse frå Helse- og sosialsjefen Utykte vedlegg: 1. Formannskapssak 101/12 2. Formannskapssak 86/12 Samandrag: Fitjar formannskap handsama budsjett 2013 og langtidsplan i møte i sak 101/12 med slikt vedtak: «Formannskapet tek LTP til vitande og sender over saka «Budsjett 2013 og langtidsplan » til Utval for oppvekst og omsorg og Utval for plan og miljø for uttale. Formannskapet ser for seg at budsjettet må reduserast med 2 mill. og ber om at hovudutvala tek omsyn til dette ved handsaming av saka. Budsjettutfordringa blir fordelt slik: 1 mill. på oppvekst og omsorg, 0,5 mill. på plan og utvikling og 0,5 mill. på formannskapet sine område.» Saksopplysningar: Saka vert no sendt Utval for oppvekst og omsorg for drøfting / innspel til formannskapet for vidare budsjetthandsaming. Vurdering: Framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram utan tilråding Atle Tornes Rådmann Side 39

40 SKULE OG OPPVEKST MENYLISTE INNSPARINGAR Tiltak Innsparing Konsekvens av tiltaket Endra dei lokale retningslinjene av Det vert berre opptak av barn til barnehagane ved opptaket til hausten. Teljedatoane vert og Opptak går ut. Dette vil føra til for tilskot ikkje-kommunale - kr ,- at det er ein del 1 åringar som ikkje får plass våren Dei har ingen rett til barnehagar i Fitjar kommune. plass. Endra teljetidspunkta. Reduksjon av 1 lærarårsverk frå Kr ,- * 5/12 Redusera læremiddelkostnadane med kr ,-. Dette tilsvarar ein reduksjon på kr 159,- pr elev. Fitjar, 21. november John Karsten Raunholm - kr ,- - kr ,- Rimbareid - kr 9.063,- Øvrebygda - kr 4.293,- Sælevik Kr ,- Dette medfører at antalet delingstimar vert redusert. Styrkingstiltak i hovudfaga vil bli borte. Dette kan i neste omgang føra til behov for spesialundervisning. Då vil det fort bli ei auka utgift for kommunen. Reduksjon i antalet delingstimar kan også føra til manglande deling i kunst og handverk og mat og helse. Reduksjon av kvaliteten i skulen. Dette går ut over dei hjelpemidla som personalet har i det daglege arbeidet med elevane. Det vil føra til reduksjon i innkjøp av materiell til dei praktisk estetiske faga. Ein generell reduksjon i lærebok- og læremiddelinnkjøpa. Reduksjon av kvaliteten i skulen. Side 40

41 Mulige innsparingstiltak på helse- og omsorg. I samband med budsjettarbeidet vart det i første omgang redusert frå 2 st. til 1,35 st. på tiltak for personer med rusproblem. Dette fordi Opptrappingsplanen for rusfeltet er avslutta, og midlane er lagt inn i rammetiltskotet frå For Fitjar sin del er tilskotet redusert til 60 %. Den eine stillinga som me har fått midlar til er fast, den andre ei prosjektstilling ut 09/12. For midlane kan ein føra drifta vidare med 35 % stilling. I rådmannen sitt framlegg til budsjett vart det tilbakeført kr det tilsvarer 30 % st. Stillinga er no inne med 35 % + 30 %. Innsparingstiltak: Redusera drifta, ta bort den tilbakeførte stillinga på 30 %. Dette vil sjølsagt få store konsekvensar for rusarbeidet, og den viktige førebyggjande delen, viser til info frå NAV både i Utval for oppvekst og omsorg, samt Formannskap om den vanskelege stoda med mange unge som NAV har kontakt med, og som er i risikosona for å utvikle rusproblem. Stillinga er også svært viktig i forhold til LAR gruppa medisinering/bu-oppfølgingstiltak som er heilt naudsynte om me skal kunne ha litt kontroll med den delen i framtida. I rådmannen sitt budsjettforslag ligg der og ny stillingsressurs til auka reinhald på FBB med kr , utgjer årseffekt 50 % stilling. Tiltaket vart vurdert som særs viktig, då FBB med utvida drift, fleire plassar og fløyar, har fått veldig mykje meir areal og halde reint, utan at reinhaldstenesta har vore styrkt. Det er også no mykje meir inn- og utskriving i korttidsopphald, som medfører auka krav til reinhald. Innsparingstiltak: Ta ut igjen denne reinhaldsstillinga på 50 %. Dette vil føra til at slitasjen på personalet held fram. Det er i dag ein del langtids-sjukemelde på dette feltet, og folk gjev uttrykk for at det er alt for lite ressursar, og i tillegg klarer dei lite å førebyggja med tilstrekkeleg tiltak for å letta arbeidet, nok boning etc. Vidare så har administrasjonen vurdert å reversera nye tiltak som er starta i Dagaktivitetstilbod for heimebuande demente har vore i gong sidan ferien. Ein kom smått i gong, men no er talet på brukarar aukande. Ein ser at dei trivast, og litt større grupper er betre enn små, for få god gruppesamansetjingar. Tilbodet skal gje ei viktig avlasting til slitne pårørande, samt gje ein avveksling ved stimulering, og dermed utsetja behov for heildøgns omsorg. Med så stor pågong på plassane som ved FBB pr. i dag, vert dette eit viktig supplement til heimebuande. Dagtiilbod vil og truleg bli lovfesta i løpet av eit par år. Det er budsjettert med statstilskot for 3 plassar mot 2 i Mogeleg tiltak: Ei innsparing vil gje ein reduksjon i stilling på lønsutgifter kr Kommunen får stat tilskot til drift og ikkje løn. Aktivitørstillinga på FBB er no tilsett i frå , etter ei tid med vakanse. Den skal gå inn i drifta på dagsenteret - også vera ein del av demensavdelingane slik opphaveleg plan var. Mogeleg tiltak: Ei reversering av stillinga, kan gje ei innsparing på om lag kr Stillinga må event. nyttast andre stader på sektoren i vakanser. Side 41

42 For ikkje å ramme dagsenteret som no er i ein oppbyggingsfase der kontinuitet/stabilitet er viktig, har ein vurdert alternative innsparingar. Innsparingstiltak. Innsparing kr fagarbeidarstilling på demensavdelinga. Denne reduksjonen vil føra til at det blir helgebemanning gjennomsnitt 4,5 dager i veka. Det vil sjølsagt verta eit større press på tilsette, og ein vil ikkje rekke over alle oppgåver som bading av pasientar og slike ting ein må vera 2 personell om. Det vil truleg også bli meir uro, pasientane ser mindre til personalet. Det er mange avviksmeldingar frå FBB, mykje som går på bemanning kontra oppgåver som ikkje vert utførde. Helse- og sosialsjefen minner elles om at det elles i budsjetter er føreslegne ein del reduksjonar også på ansvar 4000 på helse -og sosialområdet, og der er lite å hente vidare. Når det gjeld «heimesjukepleien» så er det ei teneste på minimum, som ein har hatt i mange år, og det ein må ha for å møte brukarane ute i bygda. Når det gjeld heimebaserte tenester elles, så har ein mange einskildbrukarar med høg bemanningsfaktor, og her er ikkje lett å redusera utan å gå på akkord med sikkerheit både for brukar og personale. Behov for nye tiltak på helse- og omsorg. Når det gjeld samhandlingsreforma, så har kommunen i stort mon teke imot «utskrivingsklare» pasientar for rehabilitering og oppfølging i kommunen i Det har siste tida vore eit stort press på institusjonen og heimebaserte tenester, og sjukehuset er lite innstilt på å halde pasientar i sjukehus 1-2 dagar ekstra. Det blir berre peika på kommunen sitt ansvar for rehabilitering som ein treng og må ha ressursar til. Ved aktiv rehabilitering kan ein utsetja behov for auka hjelp. I helse- og sosialsjefen sitt utkast til nye tiltak i 2013, hadde ein også lagt inn og synleggjort behovet for ei ny stilling 50 % for ergoterapeut. Men den er ikkje med i rådmannen sitt framlegg. Kostnad 50 % stilling ergoterapeut årseffekt kr Tenesta er svært viktig når det gjeld totaltilbodet innafor tverrfagleg rehabilitering. Kommunen er med i eit prosjekt heimerehabilitering og ei slik stilling vil vera viktig. Rehabilitering og aktiv fokus på det er førebyggjande til at brukaren vert sett i stand til å klare seg lengst mogeleg heime. Heimerehabilitering er det mest effektive. Ergoterapeutar har bl.a. stor kunnskap om kognitive funksjonar, samt tilrettelegging og hjelpemiddel. Fitjar kommune Anne Berit Hovstad Johansen Side 42

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeida ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Innkalling av Formannskapet

Innkalling av Formannskapet Masfjorden kommune Innkalling av Formannskapet Møtedato: 10.02.2015 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: 10:00 ADM-utval startar kl 09.00 Det vert servert lunch Ettersending av saker: - Skredsikring Andvik

Detaljer

kulturskule grunnskule Aurland kommune

kulturskule grunnskule Aurland kommune UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule Aurland kommune driftsåret 2011-12 Føreord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule

UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule i Aurland kommune AURLAND KOMMUNE driftsåret 2013 2014 Krav om årleg rapportering Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty. uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Tilstandsrapport for grunnskulen i wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1

Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1 Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1 INNLEIING Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Lagt fram: Luster kommune

Lagt fram: Luster kommune Lagt fram: Luster kommune Luster kommune INNHALD 1. Samandrag 3 2. Hovudområde og indikatorar 4 2.1 Elevar og undervisingspersonale 4 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk 4 2.1.2. Lærartettleik 5 2.2.

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

MØTEINNKALLING Tysnes kommune

MØTEINNKALLING Tysnes kommune 1 : OPPVEKST/OMSORG Møtestad : : 24.10.2011 Tid : MØTEINNKALLING SAKLISTE: saknr. Arkivsaknr. Tittel PS 43/11 11/800 FRAMLEGG TIL ENDRING AV VEDTEKTENE I BARNEHAGANE PS 44/11 11/802 TILSTANDSRAPPORTEN

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I SURNADAL

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I SURNADAL TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I SURNADAL Rådmannen sitt framlegg til vedtak april Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fræna kommune - Nasjonale prøver 2011

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fræna kommune - Nasjonale prøver 2011 Fræna kommune Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/2789-4 Sakshandsamar: Solgunn O. Hoem Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Driftsutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Tilstandsrapport for grunnskulen

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Tilstandsrapport. Grunnskulen i Meland 2014-2015

Tilstandsrapport. Grunnskulen i Meland 2014-2015 Tilstandsrapport Grunnskulen i Meland 2014-2015 Side 1 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune 2014-15, 03.09.2015 1. Innleiing Den årlege tilstandsrapporten er ein del av Meland kommune

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Plan for den kulturelle skulesekken Fitjar kommune 2004 2007

Plan for den kulturelle skulesekken Fitjar kommune 2004 2007 Plan for den kulturelle skulesekken Fitjar kommune 2004 2007 Bilete er frå ein barnekonsert med Harmonien i Kultur- og idrettsbygget, 2001 Planen skal handsamast i utval for oppvekst og omsorg 14.04.04.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 Sakshandsamar: Margit Drivenes Kløvfjell Arkiv: K2-C00, K2-A10 Objekt: Arkivsaknr 12/848 KULTURPROGRAM

Detaljer

Balestrand kommune Sagatun skule

Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Oppvekst 30.10.2012 BUDSJETT 2013 Skulen la fram i første omgang fram eit utkast til budsjett innafor reduserte rammer på 600 000 kr. Dette inneber ein

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport Skulane i Stord kommune 2013

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport Skulane i Stord kommune 2013 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport Skulane i Stord kommune 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsett i opplæringslova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Tirsdag 19. oktober, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tilstandsrapport for:

Tilstandsrapport for: Vik kommune Oppvekst Tilstandsrapport for: Kulturskule Barnehage Grunnskule i Vik kommune driftsåret 2010-2011 Innhald 1. Innleiing... 4 2. Samandrag... 5 3. Barnehage... 6 3.1. Barn og tilsette... 6 3.1.1.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1. MØTEINNKALLING Utval: Komite for Helse og omsorg Møtestad: Herøy rådhus, formannskapssalen Dato: 16.05.2013 Tid: 12:00 Melding om forfall til tlf. 70081300. Forfall til møter i kommunale organer skal vere

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13) SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE

Detaljer

Kvalitetsmelding for 2014

Kvalitetsmelding for 2014 Kvalitetsmelding for 2014 Oppvekstsektoren i Gulen kommune Gulen oppvekst kvalitet og mangfald Visjon: Samarbeid for utvikling OM KVALITETSMELDINGA UTARBEIDING Kvalitetsmeldinga for 2014 er det som opplæringslova

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Arne Prestbø Medlem H. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Terje Træet Arne Prestbø H

Forfall: Namn Funksjon Representerer Arne Prestbø Medlem H. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Terje Træet Arne Prestbø H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 18.05.2016 Tid: 14:00 18:20 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane Forord Skuleeigar skal ha oversyn over tilstanden i dei vidaregåande skulane, ha kapasitet til å gjere nødvendige endringar

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Kviteseid kommune. Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid

Kviteseid kommune. Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid Kviteseid kommune Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid Vedteke i Hovudutval for Oppvekst og Omsorg (HOO), den 28.01.2015 1. Eigartilhøve Kviteseid kommune eig, driv og fører tilsyn med desse

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer