Lese- og skrivestrategier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lese- og skrivestrategier"

Transkript

1 Lese- og skrivestrategier Høsten 2014

2 Forord Dette heftet skal brukes til skolering i lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter høsten Skoleringen er en del av et treårig prosjekt i, også kalt 3+3. Det er et samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum, og de videregående skolene Sørumsand, Bjørkelangen og Kjelle. Høsten 2014 skal alle lærere som underviser på trinn få et kurs på 3,5 timer i lese- og skrivestrategier. Strategiene er i tråd med Ny GIV-metodikken, som består av et stort spekter av strategier som alle har noen felles kjennetegn som blant annet tydelig instruksjon, tidsstyring og aktive elever. Skoleringen høsten 2014 bygger på skolering i lesing og skriving som ble gjennomført skoleåret 2013/2014. Planen er videre å avslutte skoleringen med ytterligere et kurs våren Kursholderne som har utarbeidet dette heftet er lærere som selv underviser i ungdomstrinnet eller i videregående i 3+3. Disse er Trond Vegard Andersen, Janka Helen Bratli, Anne Emilie Berge, Trine Sætre, Vibeke Nygård, Randi Ransberg og Mette Moseby. Heftet er ment som en videreføring fra forrige kursrunde med nye strategier som kan gi videre inspirasjon til variert undervisning i alle fag. Kjelle videregående skole, 15.september 2014 Per Grahn leder av 3+3 rektor Kjelle vgs 2

3 Innholdsfortegnelse Lese- og skrivestrategier A Kortstokkstafetten s 4 Begreps- og emnedikt s 5 Lesepyramide s 6 Lesquiz s 7 Venndiagram s 8 Stigespillet s 9 Notater s 11 Lese- og skrivestrategier B Leselogg s 15 Ordkart s 16 Fra ord til setning s 17 Perspektivskifte s 18 Ordpuslespill s 19 Femavsnittsmetoden s 20 Notater s 22 Kilder s 26 3

4 Lese- og skrivestrategier, del A høst Kortstokkstafetten Verktøyet har sitt utgangspunkt i faget kroppsøving og går ut på å få fire lag til å sortere en kortstokk raskest mulig i hjerter, kløver, spar og ruter. En nokså meningsløs aktivitet kanskje, men den skaper utvilsomt bevegelse og engasjement i klasserommet. Som leseverktøy kan aktiviteten lett overføres til samtlige fag og brukes som en øvelse for å identifisere, kjenne igjen, sortere og velge ut nesten hva det måtte være. Bare fantasien setter begrensninger og det er bare å prøve seg fram. I matematikk kan man for eksempel sortere geometriske figurer, i naturfag ulike kjemiske symboler og i musikk vil det kunne være behov for å sortere musikkuttrykk og symboler på for eksempel et noteark, for å skape forståelse hos eleven. Slik kan en fortsette i alle fag der målet med sorteringen er å skape en variasjon i arbeidet mot best mulig leseforståelse hos eleven. 4

5 Begreps- og emnedikt Strategien er basert på såkalte biodikt, som lenge har vært en oppgaveform til bruk for personkarakteristikker i norskfaget. Elevene skriver et kort dikt for å forklare et tema eller et begrep de nettopp har lest om eller arbeidet med. Dette kan være en fin måte å oppsummere en time eller et tema på, eller å bruke i forbindelse med leselekser. I begynnelsen er det lurt at elevene har et fast oppsett for hvordan diktet skal skrives, du kan gjerne tilpasse diktet for ditt fag. Denne øvelsen kan brukes etter å ha lest både korte og lange tekster. Eksempel på sjulinjers dikt med fast oppsett: Oppsett: 1. Hva? 2. Når? 3. Tre beskrivende trekk 4. Viktig for 5. Hvor? 6. Bra fordi 7. Konsekvenser? Dikt fra historiefaget: Den industrielle revolusjonen Startet på slutten av 1700-tallet Damp, fabrikker, arbeidere Viktig for utviklingen av moderne teknologi Oppstod først i Storbritannia Bra fordi vi fikk medisiner mot sykdommer En konsekvens er miljøforurensning i verden i dag 5

6 Lesepyramide Strategien egner seg for å øve på temaer og emner, memorere tekster, eller som analyseskisse til ulike tekster i norsk- og engelskfaget. Modellen under er generell og til bruk i alle fag. Den kan fritt tilpasses ettersom hva man ønsker, for eksempel kan den gjøres om til en analysepyramide for skjønnlitterære tekster eller en forklaringspyramide for matematiske formler. 1. Emnets navn 2. To ord som forklarer emnet 3 De tre viktigste fagordene fra emnet 4 Fire ord som utdyper hva emnet handler om 5 Fem ord som beskriver det første avsnittet jeg leste 6 Seks ord som beskriver det andre avsnittet jeg leste 6

7 Lesequiz Quiz vil kunne være et fint verktøy for å stimulere til lesing av lekser eller generelt motivere til lesing som krever en spesiell innsats. Kahoot er et digitalt quizverktøy som virkelig skaper engasjement i klasserommet. Elevenes egne smart-telefoner kan aktiviseres i læringsarbeidet og elevene får umiddelbart respons tilbake i en form som tiltaler mange elever. Å spille Kahoot er både spennende og morsomt. Det er selvsagt ikke noe i veien for å velge en mer tradisjonell papirquiz. Quiz er ofte engasjerende uansett form. Så kan man veksle på å la lærer eller elever lage quizen enten man spiller Kahoot eller velger en mer tradisjonell papirquiz. er nettadressen for å spille Kahoot. er nettadressen for å lage en Kahoot. 7

8 Venndiagram Et venndiagram egner seg godt for å vise likheter og ulikheter mellom to eller flere ulike begreper, personer, hendelser eller noe annet du vil sammenligne. Ved å plassere egenskaper som er felles for de to begrepene i området der ringene overlapper, mens ulike egenskaper plasseres i ringene ellers, får du tydelig fram likheter og forskjeller. Denne strategien er fin å bruke som både gjennomgang og oppsummering på tavla, og den egner seg også godt som elevoppgave. 8

9 Stigespillet Lesegrunnlag: Tekst om Australia Elevene deles i par eller små grupper. De får så utdelt et visst antall blanke kort (anbefalt antall: 20 per gruppe). Lag spørsmål til teksten. Skriv spørsmålet på den ene siden av kortet og svaret på den andre siden. Spill stigespillet i gruppa (se kopieringsoriginal). Du får terning og spillbrett. Finn selv noe du kan bruke som brikke. Spilleregler: Flytt det antall plasser terningen viser. Lander du på et spørsmål, trekker du et kort og svarer på spørsmålet. Svarer du riktig, får du et ekstra kast. Lander du på en stige, klatrer du opp. Treffer du hodet til en slange, sklir du ned. Alternativ til kort med spørsmål og svar: - Begreper + definisjon - Gloser + det norske ordet - Regnestykke + svar 9

10 10

11 Notater: 11

12 Notater: 12

13 Notater: 13

14 Notater: 14

15 Lese- og skrivestrategier, del B høst 2014 Leselogg med kolonnenotat Kolonnenotatet ble presentert i forrige kursrunde i forbindelse med arbeid med ord og begreper. To-kolonneskjemaet brukes til å disponere temaet sitt, og kan være en god strategi for å komme i gang med skriving om et tema (før-strategi). Kolonnen til venstre kan være stikkord, begreper eller korte setninger. Her presenteres det i en annen versjon og med andre eksempler på bruk enn forrige gang. Kolonnenotatet deles ut til elevene som et støtteark. Elevene bruker kolonnenotatet som en LESELOGG, og skriver inn kapittelnummer eller underoverskrifter i venstre kolonne, mens de gjør seg noen notater i høyre kolonne. Elevene setter seg sammen to og to, og deler sine notater med hverandre. De blir enige om hovedinnholdet. (Tidsstyrt aktivitet.) Deretter sammenligner de med et annet par, også denne aktiviteten tidsstyrt. Disse skal igjen velge en talsperson i gruppa som formidler til klassen eller til ei mindre gruppe. Notatet kan så være utgangspunkt for et referat eller for en annen tekst. Eksempel: Engelsk: The little red hen (Jones/Magnuson, (Stone Arch Books 2011) Chapter/pages Keywords, First chapter: p 4-9 house cat, dog and mouse = lazy the hen was working Second chapter: p grains of wheat in the garden no help planted and water Third chapter: p no help she cut the wheat flour, mill Fourth chapter: p big sack of flour no help Fifth chapter: p baking bread herself 15

16 Ordkart til bruk i alle fag! Ordkart er et godt hjelpemiddel til å utvikle elevens ordforråd og forståelse av et ord. Tips: Et ordkart visualiserer og klargjør innholdet i et begrep og det danner grunnlag for tekstskriving. Et ordkart bidrar til å utvide betydningen av et begrep Bruk av ordkart kan/vil øke elevens faglige kunnskap. Velg ut de mest sentrale begrepene (lett å tilpasse den enkelte elev) Tilpass ordkartet til begrepene som skal læres. Bilder, figurer Definisjon av begrepet Hvordan ser det ut, hva er karakteristisk Bakverk av mel, gjær og vann/melk Vanlig å spise til frokost med pålegg BRØD Kan være både grovt og fint Kan bakes hjemme eller kjøpes i butikk eller hos bakeren Brød kan være avlange, runde, store eller små Rugbrød Havrebrød Kneippbrød 16

17 Fra ord til setning Materiell: de 100 mest høyfrekvente ordene, laminert. Målet med denne aktiviteten er å få i gang skriveprosessen. Aktiviteten er enkel å tilrettelegge for ulike nivåer. Eksempler: Trekk et ord og be eleven lage en setning som inneholder ordet. Trekk 2 ord og be eleven lage en setning med to ledd. Trekk et ord og be eleven lage rim Trekk et ord og be eleven lage siste ledd av en allerede påbegynt setning. Trekk et eller flere ord og be eleven lage et dikt. Man kan også bruke Aliaskort for å få i gang skriveprosessen. Man bruker samme fremgangsmåte som over. Man kan la elevene sitte sammen i grupper og la de trekke ord. Ut i fra ordene skal de lage setninger som igjen skal bli til sammenhengende tekst. 17

18 Perspektivskifte I denne oppgaven trener eleven på å bruke ulike synsvinkler. Aktiviteten egner seg i de fleste fag. Nedenfor er eksempler fra norskundervisning, men her kan en bruke fantasien som pedagog og bruke aktiviteten i flere fag. Eksempel 1: Be elevene skrive en tredelt tekst hvor de beskriver sin første skoledag. Fra sitt eget perspektiv Fra lærerens perspektiv Fra en autoral synsvinkel Eksempel 2. Be elevene beskrive skoleveien. Fra sitt eget perspektiv Fra buss sjåførens perspektiv Fra elgen i veikanten sitt perspektiv Eksempel 3. Be elevene beskrive mormors 70 - årslag. Sett fra eget perspektiv Sett fra mormors perspektiv Fra tenåringsfetterens perspektiv 18

19 Ordpuslespill Når man lager et ordpuslespill vil eleven bli presentert for mange ulike ord som hun/han vil møte på underveis i en ny tekst. Elevene kan få en liste som er ferdig utfylt, slik at de kan bruke den som oppslag når de leser teksten, eller de kan få ordene og forklaringene som deler som skal settes sammen. Det passer fint å sette elevene i par og la dem diskutere seg frem til hvilke ord og forklaringer som hører sammen. Kan brukes som strategi både før og etter lesing av tekst. 19

20 Femavsnittsmetoden I det forrige kurset ble SKRIVERAMMER introdusert som en skrivestrategi. Femavsnittsmetoden presenteres her som en skriveramme, hvor poenget er å hjelpe elevene til å strukturere teksten sin. Denne metoden kan være egnet for å komme i gang, samtidig som den kan få fram hovedfokus (og den mye omtalte røde tråden ) helt fra starten av. En setning blir til et avsnitt, og poenget er å komme i gang med skrivinga. Når man har fått en start er det alltid lettere å fylle ut mer og utvikle teksten. Femavsnittsmetoden er en måte å strukturere en fagtekst på. Ved å sette inn de 5 elementene i ei ramme vil det bli tydelig hvordan teksten skal bygges opp. En fagtekst, enten om det er en logg eller en fagartikkel, skal settes opp i dette formatet, og skal være en inndeling i 5 tydelige avsnitt. 1. Temaet for avsnittet (temasetning) 2., 3. og 4. setning utdyper, forklarer, eksemplifiserer, bruker egne erfaringer (kommentarsetninger) 5. setning oppsummerer og leder over til neste avsnitt Gi elevene startsetninger (temasetninger) dersom de er usikre på å skrive, og dersom de skal trene på hvordan setninger bør starte. Husk overskrift. Husk også at elevene må legge ved kildeliste med henvisninger til litteratur de har brukt som kilder til informasjon (avhengig av klassetrinn og krav til dette). 20

21 Eksempel fra SAMFUNNSFAG, 5.-7.trinn, tema OPPDAGELSESREISENDE NORDMENN o Innledning Her vil man innlede til temaet si litt om hva teksten skal inneholde, gi en innføring i temaet det skrives om. Eks: Flere nordmenn har gjennom tidene reist ut i verden for å gjøre oppdagelser. Noen har reist med båt, og noen har kommet seg ut i verden på andre måter. Jeg skal nå fortelle om en av dem som reiste ut i båt, nemlig Leiv Eiriksson som skulle vise seg å oppdage Amerika. o 1.avsnitt (info om personen, hvem)leiv Eiriksson var sønn av Eirik Raude, og det fortelles at han ble født på Island. Han var o 2.avsnitt (kjennetegn/detaljer av betydning). Leiv Eriksson seilte på havet, og det var på en av disse reisene at han skulle ha oppdaget Amerika. Han kalte dette landet for Vinland. Det skulle vise seg at o 3.avsnitt (sammenligning med andre oppdagelsesreisende eller resultat av turen)christoffer Columbus ra en annen europeisk oppdager som også fant Amerika. Hvem av dem som.. o Avslutning/konklusjon (en oppsummering av hele teksten, ingen nye momenter)til slutt vil jeg si at 21

22 Notater: 22

23 Notater: 23

24 Notater: 24

25 Notater: 25

26 Kilder:

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring 2 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 3 Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten

Detaljer

På mellomtrinnet leser vi fagtekster sammen! Vi tenker, snakker og skriver om det vi leser.

På mellomtrinnet leser vi fagtekster sammen! Vi tenker, snakker og skriver om det vi leser. 1 På mellomtrinnet leser vi fagtekster sammen! Vi tenker, snakker og skriver om det vi leser. Denne artikkelen er ment som en idéskisse over det å arbeide systematisk med lesing av tekststykker i elevers

Detaljer

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Holbergprisen i skolen Innhold Innledning 4 1. Valg av tema og problemstilling 5 1.1 Forskning gir deg ny kunnskap.........................................6

Detaljer

Språk i barnehagen. En veileder om. vurdering av språk

Språk i barnehagen. En veileder om. vurdering av språk Språk i barnehagen Mye Utdanningsspeilet mer enn bare prat 2011 Språkstimulering En veileder om Dokumentasjon og vurdering av språk språktilegnelse Forord Jeg er glad for å kunne presentere en veileder

Detaljer

MATEMATIKK I BARNEHAGEN

MATEMATIKK I BARNEHAGEN MATEMATIKK I BARNEHAGEN Idéhefte og erfaringer fra et kompetansehevingsprosjekt 8 NASJONALT SENTER FOR MATEMATIKK I OPPLÆRINGEN www.matematikksenteret.no Karen Omland og Gerd Åsta Bones MATEMATIKK I BARNEHAGEN

Detaljer

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland. SMART inspirerer til entreprenørskap! Kunnskap om lokalsamfunnet og bruk av egen kreativitet utvikler evnen til å bidra til positive forandringer for seg selv og andre! Alle snakker om været, men? Med

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det?

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Masterstudie i spesialpedagogikk Våren 2012 Trine Merete Brandsdal DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i spesialpedagogikk

Detaljer

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark 1. Forord Talenter for framtida er en felles satsing på barn og unge i

Detaljer

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever MED UNDRING SOM DRIVKRAFT Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever O M D E T T E H E F T E T Hensikten med dette heftet er å gi elever i ungdoms- og videregående skole

Detaljer

Det er en stor glede å presentere dette temanummeret. Hun viser eksempler på utenomboklige aktiviteter,

Det er en stor glede å presentere dette temanummeret. Hun viser eksempler på utenomboklige aktiviteter, Det er en stor glede å presentere dette temanummeret som har fokus på matematikkundervisning på småskoletrinnet. Årene på småskolen legger grunnlaget for kunnskaper i og oppfatninger av faget, som ofte

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

Gjør noe med det! Se mulighetene i sosialt entreprenørskap Veilederhefte

Gjør noe med det! Se mulighetene i sosialt entreprenørskap Veilederhefte VEILEDERHEFTE Gjør noe med det! -Se mulighetene i sosialt entreprenørskap Gjør noe med det! Se mulighetene i sosialt entreprenørskap Veilederhefte SE MULIGHETENE! Ungt Entreprenørskap Forlag 2011 1 Gjør

Detaljer

Un d er s ø ken d e mat emat ikkun d er v is n in g i v id er eg å en d e s ko l e

Un d er s ø ken d e mat emat ikkun d er v is n in g i v id er eg å en d e s ko l e Un d er s ø ken d e mat emat ikkun d er v is n in g i v id er eg å en d e s ko l e Ko mmun ik a s j o n - mo t iva s j o n - f o r s t å el s e Anne-Mari Jensen og Kjersti Wæge 2010 Matematikksenteret,

Detaljer

2009 Skolens digitale tilstand

2009 Skolens digitale tilstand 2009 Skolens digitale tilstand ISBN 82-7947-040-9 ITU 2009 Design, layout og produksjon: Gazette Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) ble opprettet i 1997 som en del av KUFs handlingsplan

Detaljer

Fagbok i bruk: Å lese en fagtekst

Fagbok i bruk: Å lese en fagtekst Fagbok i bruk: Å lese en fagtekst Førsteamanuensis Liv Engen og universitetslektor Lise Helgevold En fagtekst, enten den nå er å finne i ei lærebok, et oppslagverk, på nettet eller andre steder, er skrevet

Detaljer

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS.

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS. Lærlinger svarer, Lærlinger svarer En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen Utarbeidet av Oxford Research AS Oktober 2008 Forfatter: Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap

Detaljer

Å skrive seg til kunnskap om Charles Darwin

Å skrive seg til kunnskap om Charles Darwin Å skrive seg til kunnskap om Charles Darwin av oddrun hallås, hilde traavik og anne ørvig Elever på sjette trinn i barneskolen forsker på Darwins liv og vitenskap. Den viktigste innfallsvinkelen er skriving

Detaljer

Muligheter for bruk av ipad som hjelpemiddel for barn

Muligheter for bruk av ipad som hjelpemiddel for barn Muligheter for bruk av ipad som hjelpemiddel for barn Høgskolen i Sør- Trøndelag, avdeling for Helse og sosialfag, bachelor i ergoterapi, BET2010H, modul 17: prosjektrapport, 2013 Skrevet av: Thea Dihle,

Detaljer

småskoletrinnet mellomtrinnet ungdomstrinnet videregående skole

småskoletrinnet mellomtrinnet ungdomstrinnet videregående skole Det er en stor glede å presentere dette temanummeret som for det meste er viet spill og matematikk. Jeg har lagt vekt på å lage det slik at lærere eller lærerutdannere skal kunne bruke det direkte i undervisningen.

Detaljer

HVORDAN KAN BILDEBØKER STIMULERE SPRÅKLIG BEVISSTHET OG LESELYST

HVORDAN KAN BILDEBØKER STIMULERE SPRÅKLIG BEVISSTHET OG LESELYST HVORDAN KAN BILDEBØKER STIMULERE SPRÅKLIG BEVISSTHET OG LESELYST Den første lese- og skriveopplæringen Formidling av bildebøker på storskjerm! Dag Bern og Lise Hellerud INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...

Detaljer

Hva kjennetegner 2. kl assingers leseferdigheter slik dette blir kartlagt i nasjonale kartleggings prøver?

Hva kjennetegner 2. kl assingers leseferdigheter slik dette blir kartlagt i nasjonale kartleggings prøver? Hva kjennetegner 2. kl assingers leseferdigheter slik dette blir kartlagt i nasjonale kartleggings prøver? En analyse Andreas Bråthen Masteroppgave i pedagogikk Ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Detaljer

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Tegn på god praksis Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Forord Dette er et hefte om skolevurderingsmetodikken slik den brukes av det nasjonale Veilederkorpset. Heftet

Detaljer

Teknologi og realfag gir muligheter til utdanningsvalg

Teknologi og realfag gir muligheter til utdanningsvalg Teknologi og realfag gir muligheter til utdanningsvalg Idéhefte til det digitale informasjons-og læremateriellet Muligheter www.utdanningsforbundet.no1 Innhold Forord s. 3 Utdanningsvalg s. 4 Til rådgiver

Detaljer

Modul 1: Pedagogisk bruk av LMS Svend Andreas Horgen

Modul 1: Pedagogisk bruk av LMS Svend Andreas Horgen Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Modul 1: Pedagogisk bruk av LMS Svend Andreas Horgen Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Lærestoffet er utviklet

Detaljer

Veiledning til akademisk skriving ved HiNT

Veiledning til akademisk skriving ved HiNT Veiledning til akademisk skriving ved HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag Steinkjer 2013 Godkjent av studiesjefen med virkning fra 01.08.2013 1 Veiledning til akademisk skriving ved HiNT 2 Forord Heftet «Veiledning

Detaljer

FOR LESEOPPLÆRINGEN GRAN KOMMUNE

FOR LESEOPPLÆRINGEN GRAN KOMMUNE PLAN FOR LESEOPPLÆRINGEN I GRUNN NSKOLEN GRAN KOMMUNE 1 PLAN FOR LESEOPPLÆRINGEN I GRUNNSKOLEN INNHOLD FORORD... 4 INNLEDNING... 5 KORT OM LESING... 6 SKOLE HJEMSAMARBEID... 7 KARTLEGGING... 7 1. ÅRSTRINN...

Detaljer