DEN NORSKE KIRKE Sandnes Kirkelige Fellesråd

Transkript

1 7. Andre områder

2 DEN NORSKE KIRKE Sandnes Kirkelige Fellesråd Storgata SANDNES Tlf.: Sandnes Møtebok Sandnes kirkelige fellesråd Møtedato: Møtetid: kl. 18: Møtested: Storgata 48 Tilstede: Einar Lea, Knut Petter Oftedal, Karin Røyseland Jordal, Torhild Nødland, Hans Lie, Erling Nordland, Øystein Hauge, Bjarte Harbo, Sigmund Stokka, Knut Vegard Fosse, Tore Henriksø, Andreas Eidsaa jr. Meldt forfall: Ludvig Bjerkreim. Saker Sak 33/12 Godkjenning av innkalling og sakliste Sandnes kirkelige fellesråd godkjenner innkalling og sakliste til møtet 29. august. Sak 34/12 Godkjenning av møteprotokoll fra Sandnes kirkelige fellesråd har godkjent vedlagte møteprotokoll fra Sak 35/12 Retningslinjer for bruk av politiattest i Sandnes kirkelige fellesråd Sandnes kirkelige fellesråd vedtar vedlagte retningslinjer for krav om politiattest til visse grupper ansatte. Kirkevergen bes om å lage forslag til oppdatert personalreglement i forhold til dette. Dette drøftes med personalorganisasjonene og legges fram for KADMU som i denne sak får fullmakt til å vedta endringene. Sak 36/12 Økonomiplan for fellesrådet Økonomiplan for Sandnes kirkelige fellesråd vedtas og oversendes Sandnes kommune.

3 Økonomisk oversikt Ekstrautgifter i perioden : Økning av vedlikeholdsbudsjett til kirkene Økning av driftstilskuddet til Bogafjell kirke Reversering av kutt fra 2011 i driftstilskudd Opprettelse av stilling som ungdomsprest i sentrum Sum: Kirkelig bygg i Ganddalen Prosjektering og låneutgifter Kirkelig bygg Austrått/Skaarlia Prosjektering og låneutgifter Nye Sandnes kirke i Vågen mulighetsstudie Nytt orgel til Soma kapell Sum: Historie/nåtid 4 års plan: År Tilskudd til sykevakten Sak 37/12 Regnskapsrapport 1. halvår 2012 Regnskapsrapporter for Sandnes kirkelige fellesråd for 1. halvår tas til etterretning. Sak 38/12 Årshjul for saker til fellesrådet Årshjul for arbeidet i Sandnes kirkelige fellesråd vedtas. Sak 39/12 Kirkeordning etter høring Saken utsettes til neste møte i fellesrådet. Karin Røyseland Jordal og Øystein Hauge forbereder en presentasjon av saken. Sak 40/12 ENØK i Gand kirke og Lura kirke Sandnes kirkelige fellesråd ber om at det jobbes videre for å sette i gang energisparende tiltak i Gand og Lura kirke. Midler til investeringene søkes gjennom Enova, Sandnes kommune og Husbankens rentekompensasjonsordning. Sak 41/12 Storsamling 5. september Fellesrådet finner det naturlig at følgende tema tas opp på Storsamlingen: Visjoner for arbeidet, givertjeneste og tanker fra kirkevekstseminar.

4 Sak 42/12 Skriv og meldinger Sandnes kirkelige fellesråd tar skriv og meldinger til etterretning. Sak 43/12 Eventuelt Neste møte i fellesrådet utsettes med en uke, til onsdag 24. oktober. For Sandnes kirkelige fellesråd Torhild Nødland Leder Andreas E. Eidsaa Jr Kirkeverge

5 Den norske kirke SANDNES KIRKELIGE FELLESRÅD Storgata 48, 4307 Sandnes Økonomiplan for Sandnes kirkelige fellesråd Sandnes kirkelige fellesråd presenterer her sitt forslag til økonomiplan for den kommende 4-års periode. Mål med arbeidet Den norske kirke i Sandnes ønsker å skape møtepunkt mellom himmel og jord, mellom Gud og vanlige folk. Vi vil være en kirke som er til stede i menneskers liv. På vanlige hverdager og på de store festdagene. I møte med sorg og død, gjennom dåp og konfirmasjon. Vi ønsker å være en trygg og sunn arena for barn og unge, med kirker og menighetshus hvor de kan være sprell levende i et mylder av aktiviteter. Kirken er et sted for hele mennesket, for familier og single, for de som må bæres inn og for de som må bæres ut. I et moderne Norge hvor vi lever tett sammen i en multikulturell setting er kirken også med og skaper trygghet gjennom identitet i egen tro og kulturarv. Kirken i Sandnes gir tro og mening, og et håp for morgendagen. Sandnes kirkelige fellesråds hovedoppgave er å legge forholdene best mulig til rette for et aktivt engasjement og en stadig fornyelse i menighetene i Sandnes. Voldsom aktivitet og stor dugnadsiver Kirkene i Sandnes er viktige for veldig mange av innbyggerne. Tall viser at det legges ned hele timer med dugnad i menighetene i DNK i kommunen i løpet av ett år, tilsvarende 40 stillinger. Sandnes ligger i så måte i Norges-toppen når det gjelder engasjement og aktiviteter. Det ble i 2011 samlet inn ca. 11,5 millioner kr til eget arbeid og til støtte for andre frivillige organisasjoner i inn- og utland. Det samlede deltakerantallet på gudstjenestene, utenom skolegudstjenester, var personer. Gudstjenestene og aktivitetene holdes i de 13 kirkene og menighetshusene, men også på skoler og i leide lokaler i områder uten kirkebygg. Prosjekt Nærvær med sine 3 byprester er tydelig til stede i livene til mennesker med rusproblemer, med samtaler, kjærlighet, praktisk hjelp og hverdagsmesser. Kommunen gir driftstilskudd til en byprest, mens kirken selv samler inn til de to andre byprestene. Drift Etter kutt i driftstilskuddet til Sandnes kirkelige fellesråd i 10 av de siste 12 årene er behovene mange og situasjonen svært krevende endte opp i et mindre underskudd som hentes inn ved strykninger. Nye tøffe og smertefulle kutt og innsparinger er foretatt for å balansere mindre inntekter, men situasjonen er ikke bærekraftig på sikt, spesielt med tanke på nødvendig vedlikehold av kirkene. Samtidig vet vi om den utfordrende økonomiske situasjonen som kommunen er i, og foreslår derfor forsiktige og nøkterne, men svært viktige, tiltak innen drift. 1

6 Drift 1. Det årlige vedlikeholdsbudsjettet økes med kr til kr årlig fra Begrunnelse: Vi har nå et budsjett for vedlikehold av de 13 kirkene og menighetshusene og 2 gravkapell som er på kr. På grunn av rehabiliteringsprogrammet med rentekompensasjon har vi klart oss de siste 2 årene, men når dette programmet er slutt på nyåret, vil det ikke være nok til å dekke de nødvendige kostnadene med å ta vare på så mange store bygg. Budsjett kr 2. Økning av årlig driftstilskudd til Bogafjell kirke med kr til kr årlig fra Begrunnelse: Med standard FDV-kostnader basert på nøkkeltal for kommunale bygg og energiberegning fra Sweco Grøner vil Bogafjell kirke på m2 medføre følgende kostnader: Forvaltning 40 kr/m kr Energi 205 kr/m kr Renhold 180 kr/m kr Løpende drift 50 kr/m kr Vedlikehold 125 kr/m kr Sum kr Hvis vi legger til grunn at vi kan spare inn litt på vedlikehold de første årene siden bygget er nytt, og at energinivået kan nedjusteres litt som følge av at det er et moderne bygg, så vil vi kunne klare å drifte den nye kirken og en del av menigheten for kr. Dette vil bety en økning på kr ut fra det tidligere forslaget fra rådmannen til drift av den nye kirken. Det er et stort bygg som skal betjene en bydel i vekst og en sprudlende og voksende menighet. Samtidig skal de inneha en viktig bydelshusfunksjon, slik at det er viktig å ha vilkår til å kunne ta vare på denne flotte kirken. Budsjett: kr 3. Reversering av kutt fra 2011 i driftstilskudd på kr årlig fra Begrunnelse: Selv etter kraftige kutt og innsparinger, ligger vi helt i randsonen av hva som er forsvarlig drift av Sandnes-kirkene. En reversering av kuttet fra kommunen for 2011 vil gi menighetene en større grad av arbeidsro, uten å arbeide med frykt for nye kutt i viktige stillinger. Nye stillingskutt som er gjort i 2012 vil ramme barn og unge og eldre, ved at menighetene må kutte i viktige stillinger. En slik reversering vil også gi fellesråd og menigheter en bedre mulighet til å utføre de lovpålagte oppgavene uten å måtte stenge kirker og å kunne gi et tilbud til enda flere barn og unge i byen. Budsjett: kr 2

7 4. Delfinansiering av 3-årig prosjekt med opprettelse av stilling som ungdomsprest i sentrum kr årlig. Begrunnelse: Byprestene spiller en viktig rolle i Sandnes for mennesker med rusproblemer. Kostnadene er enorme for samfunnet når ungdommer sklir utenfor rammen, og havner inn i misbruk. Det er mange ungdommer i kommunen som trekker til sentrum, og som har forskjellige kjøpesentra som tilholdssted på ettermiddag og i helger. Det er også grunn til å tro at det er en representativ andel av ungdommene som har innvandrerbakgrunn og som ikke har samme tilknytning til det sivile samfunn. Disse har også behov for å bli sett og kanskje kunne bli knyttet opp til lag og foreninger. Vi ønsker å sette i gang et 3-årig prosjekt hvor det ansettes en ungdomsprest, eventuelt en ungdomsdiakon, på heltid som kan knytte kontakter og arbeide preventivt for at ikke ungdommer i risikosonen faller utenfor og havner inn i rusmisbruk. Erfaringer fra Bærum og andre byer er veldig positive etter at de har startet lignende prosjekt på og rundt kjøpesentra eller andre steder hvor ungdommen henger sammen. Mulige samarbeidspartnere for å finansiere halve stillingen er Bethania-stiftelsen, Bispedømmerådet eller Sandnes kirkelige fellesråd/nærvær. Så søker vi Sandnes kommune om midler til inndekning av de resterende 50 % av stillingen. Budsjett: kr 3

8 Investering Sandnes kommune er ikke bare en moderne kommune med en ung befolkning som tar mål av seg å ligge i forkant av utviklingen. Det er også en kommune i sterk vekst, med stadig flere innbyggere og et voksende antall barn og unge. Det gir et naturlig behov for nye kirker som kan dekke innbyggernes behov. Allerede i dag har vi pulserende menigheter som er uten kirkebygg: Ganddalen, Austrått/Skaarlia, Figgjo, Smeaheia og Bymenigheten. 1. Kirkelig bygg i Ganddalen Gand menighet er den desidert største menigheten i kommunen. Her har det i mange år vært holdt gudstjenester på Lundehaugen skole i det som er gitt navnet Ganddalen menighet, som er plantet ut fra Gand menighet. Det er naturlig å dele sognet, og å starte prosjekteringen av et kirkebygg på arealet som er regulert til kirkeformål på Sørbø/Hove, også på bakgrunn av planene om videre utbygging i området. Kirken er en viktig nettverksbygger i nye boligområder, i sammen med idretten. Det er stor fleksibilitet fra både menighet og fellesråd sin side med tanke på utforming av bygget og eventuelt samarbeid for å dekke andre kommunale behov, gjennom barnehage/boas/ungdomstilbud eller det som måtte være relevant i dette området. Det foreslås å bruke samme ordning som i Bogafjell, at fellesrådet tar opp lån og får årlige tilskudd fra kommunen til å dekke låneutgiftene. 2. Kirkelig bygg for Austrått/Skaarlia. Austrått/Skaarlia rommer mange nye boliger, og enda flere er på trappene. Det ble allerede for flere år siden startet opp med menighetsarbeid i leide lokaler hos Sykkelklubben. Dette arbeidet har sterke behov for et kirkelig bygg. Høyland kirke fra 1841 er ikke et adekvat lokale for moderne menighetsarbeid, men kan brukes som en seremonikirke for hele Sandnes. Hele menighetsarbeidet til Høyland menighet kan samles til et nytt kirkelig bygg på Austrått, da dette er et geografisk midtpunkt for nedslagsfeltet. Høyland menighet eier sitt eget menighetshus og tomten ved Høyland kirke. De har allerede meldt inn til kommunen et ønske om å kunne legge til denne tomten med bygg til kommunen som en egenkapital til et nytt kirkebygg. Det vil også kunne senke lånebehovet betraktelig. Menigheten ser også her for seg at man mer enn gjerne kan få til god sambruk av bygget med andre kommunale behov som måtte være i området. Ønsket er her å kunne komme i gang med utpeking av tomteområde, for så å kunne starte en prosess med mål om å få opp et kirkebygg. Det foreslås å bruke samme ordning som i Bogafjell, at fellesrådet tar opp lån og får årlige tilskudd fra kommunen til å dekke låneutgiftene. 3. Mulighetsstudie for bygging av en katedral i Vågen Sandnes trenger signalbygg som er med og former sentrum i de neste 100 årene. Nå er havneområdet i støpeskjeen og vi foreslår at det bygges et signalbygg på et egnet og sentralt sted i Vågen, en kirke eller en katedral som det legges merke til og som samtidig kan bety så mye for så mange i kommunen. Et slikt moderne signalbygg av en kirke sentralt i Sandnes vil kunne bli svært populært i et voksende sentrum med hundrevis av leiligheter i umiddelbar nærhet. Dessuten vil det være et naturlig og attraktivt sted for vielser, for dåp eller for store begravelser for folk i hele kommunen. 4

9 Det har i mange år vært sett på ulike alternative løsninger for å få en kirke i sentrum som møter de moderne behov. En rundt 130 år gammel kirke er naturlig nok ikke i stand til å ivareta aktivitetene som normalt skjer i en nyere kirke og i en aktiv menighet. Dette behovet for fornyelse har bare blitt forsterket av kravet om universell utforming. For å kunne gå videre med dette, søkes det om i første omgang å kunne få midler til å utføre en mulighetsstudie. 4. Nytt orgel til Soma kapell Soma kapell er nå det stedet hvor det holdes mest begravelser og bisettelser i Sandnes kommune. Bygget er relativt nytt og flott, men orgelet som ble satt inn i 1997 skjemmer lokalet med sine ulyder. Det ble opprinnelig bygd for Sviland kapell i Dette orgelet er svært slitt og kantorene sliter med å dekke over for ulyder som kommer av at deler stadig vekk klapper sammen. Vi ønsker å kunne ha en verdig ramme rundt begravelser og bisettelser, og søker midler fra kommunen til å kjøpe et nytt orgel. Tanken er å kunne samle inn 1 million kr blant innbyggerne, samt av kommunen skyter inn 1,5 million kr til nytt orgel. Kostnadene vil ligge rundt 2,5 millioner kroner totalt. Økonomisk oversikt Ekstrautgifter i perioden : Økning av vedlikeholdsbudsjett til kirkene Økning av driftstilskuddet til Bogafjell kirke Reversering av kutt fra 2011 i driftstilskudd Opprettelse av stilling som ungdomsprest i sentrum Sum: Kirkelig bygg i Ganddalen Prosjektering og låneutgifter Kirkelig bygg Austrått/Skaarlia Prosjektering og låneutgifter Nye Sandnes kirke i Vågen mulighetsstudie Nytt orgel til Soma kapell Sum: Andreas E. Eidsaa Jr. 5

10 Økonomiplan for Kirkens sykevakt Kirkens sykevakt betyr mye for mange eldre og pleietrengende i Sandnes. Sykevakten er en avlastningsordning for pårørende i hjem med pleietrengende, slik at pårørende kan få fri en dag, kveld eller natt. Ordningen er også en hjelp for enslige i perioder hvor de ikke klarer seg selv, eller venter på plass i institusjon. Dette er et tilbud til alle beboere i Sandnes kommune. I år 2011 fikk 191 personer hjelp. Flere fikk hjelp over lengre tidsrom, og andre i kortere perioder. Andre igjen fikk følge til lege, tannlege eller sykehus. Sykevakten har også avlastet pårørende på dagtid/kveldstid, slik at de kan få komme seg litt ut, og den har nattevakter, noen ganger i sluttfasen av klientens liv. Sykevakten hadde klienter som ventet på plass i institusjon, og som ikke kunne være alene i sitt hjem på nattestid. Henvendelsene kommer enten fra klienten selv eller pårørende, men de fleste oppdragene kommer likevel fra hjemmetjenesten i kommunen. Vi har også samtaletilbud på Lindrende enhet på Åseheimen. Der har vi en person som er utdannet kreftsykepleier som har samtaler med innlagte. Hun jobber 2 dager i uken, og totalt 44 timer i måneden. Det er nå 9 damer og 2 menn som arbeider ved sykevaktordningen. Tilbakemeldingene er entydig positive fra brukerne. Mange av de eldre sier de ikke vet hvordan de skulle kommet seg til lege eller tannlege uten hjelpen fra Sykevakten, og at tilbudet gir en trygghet i hverdagen som er svært viktig for dem. Tilbudet fra Kirkens sykevakt er et rimelig og fleksibelt tilbud til alle brukerne. Det er derfor en særdeles gunstig ordning for kommunen, som også er med å gjøre det mulig å kunne gi en del eldre opplevelsen av at de ikke trenger å flytte på institusjon. Om dette tilbudet skulle bety en person mindre på institusjon for kommunen, så er allerede driftsmidlene innspart. I tillegg kommer alle de andre gevinstene for de eldre selv, som er det viktigste, men også tryggheten det gir for de pårørende. Økonomisk oversikt: Historie/nåtid 4 års plan: År Tilskudd til sykevakten Inger Jåtten Hetland Andreas E. Eidsaa Jr. 6