Strai barnehage. Slik vil vi ha det slik gjør vi det Årsplan for

Transkript

1 Slik vil vi ha det slik gjør vi det Årsplan for Strai barnehage Et godt sted å være et godt sted å lære. Lekne, rause barn med god selvfølelse. 1

2 INNHOLD Forord..3 Nytt formål for barnehagen..4 Kristiansandsbarnehagen.. 5 Kristiansandsbarnehagen og Strai barnehages egne verdier.. 6 Presentasjon av barnehagen og Være sammen prosjektet.. 8 Strai barnehagens mål og satsningsområder...9 Omsorg og oppdragelse i Strai barnehage..11 Barns medvirkning i Strai barnehage...12 Inkludering og likeverd i Strai barnehage...12 Likestilling i Strai barnehage...14 Lek i Strai barnehage Progresjon.15 Hvordan vi i Strai barnehagen jobber med de syv fagområdene?...17 Kommunikasjon, språk og tekst..18 Kropp, bevegelse og helse 19 Kunst, kultur og kreativitet..19 Natur, miljø og teknikk...20 Etikk, religion og filosofi...21 Nærmiljø og samfunn 21 Antall, rom og form 22 Planer for overgang Strai barnehage skole 22 Foreldresamarbeid i Strai barnehage.23 Andre samarbeidspartnere...24 Hvordan vi i Strai barnehage dokumenterer og vurderer egen praksis..25 Generell informasjon i Strai barnehage..26 Personalet i Strai barnehage..28 Strai barnehagens styre og samarbeidsutvalg..29 Kontaktinfo for Strai barnehage 30 Avdeling Melkebarten.31 Avdeling Sokkelesten.40 Avdeling Neglespretten.47 2

3 Forord Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er en forskrift til Lov om barnehager og kom første gang i Den er senere revidert i 2006 og Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat, og innholdet skal synliggjøres i årsplanene til barnehagene. For å sette rammeplanen ut i livet, utarbeidet Kristiansand en kompetanseplan; SKUP, som er førende for arbeidet med kvalitet og utvikling. Følgende områder er prioritert i Kristiansandsbarnehagen: Kultursatsing i Kristiansandsbarnehagen Pedagogisk ledelse Språkmiljø og språkstimulering Mangfold og inkludering De yngste barna Alle barnehager er pålagt å skrive årsplan, og den skal presentere barnehagen på en slik måte at det tydelig kommer fram hvordan personalet jobber med alle områdene i rammeplanen. I denne årsplanen er kapitlene bygd opp slik: o Først en beskrivelse av hvordan vi skal, bør og ønsker å ha det. o Så en beskrivelse av hvordan vi vil gjennomføre dette i praksis her hos oss. I Kristiansand er det utarbeidet en felles verdiplattform for alle de kommunale og private barnehagene, der begrepet Kristiansandsbarnehagen er etablert. Dette skal gi en større bevissthet om hvem man er og hvor man vil. Barnehagen har mange samarbeidspartnere som barnevern, Pedagogisk psykologisk tjeneste, helsestasjon, skoler, Universitetet i Agder etc. Foreldre vil bli informert og involvert i saker som gjelder deres barn. Alle som jobber i barnehagen er pålagt taushetsplikt og må skrive under på et taushetsløfte i forhold til informasjon vedrørende barna, foresatte og personalet. Videre må alle som ansettes legge fram politiattest ved tiltredelse. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep. 3

4 Nytt formål for barnehagen Barnehage og skole har fra 2011 endret formål som er mer i samsvar med hverandre. Den nye formålsparagrafen ivaretar vår kulturelle tradisjon og mangfold og uttrykker felles verdier slik disse kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, ulike religioner og livssyn, slik de er forankret i menneskerettighetene. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. Med den nye formålsbestemmelsen har barnehagens samfunnsmandat blitt mer omfattende og tydelig og det stilles høye krav til barnehagepersonalet som skal praktisere disse verdiene i daglig samspill med barna og i samarbeid med foreldrene. Formålet lyder slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg, lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Vi ønsker at: # Barn skal få respons fra de voksne i barnehagen på en slik måte at deres holdninger blir akseptert uansett livssynsbakgrunn. # De voksne hjelper barna med å utvikle toleranse for ulike livssyn, også barna imellom. # Det synges bordvers. # Det synges enkle kristne sanger, og også sanger fra andre kulturer og religioner. # Det blir fortalt fortellinger/historier med kristent innhold. # Det kan på linje med andre religiøse bøker ligge fremme enkle kristne barnebøker. # Vi forbereder de kristne høytider som jul og påske. # Barnehagen deltar på barnehagegudstjeneste. Vi bestreber oss på å ta hensyn til det enkelte barn og deres familie, slik at det ikke oppstår konflikt for barnet. 4

5 Kristiansandsbarnehagen Vår barnehage er en av de mange barnehagene i Kristiansand kommune. Sammen er vi Kristiansandsbarnehagen! Vår felles visjon er: Skal vi lykkes med å bli enda bedre, må vi samles om et felles grunnlag for arbeidet vårt. Derfor har vi utviklet noen felles verdier: Kristiansandsbarnehagen er et trygt og tilpasset læringsmiljø som utvikler lekne og rause barn med en god selvfølelse. Kristiansandsbarnehagen er mangfoldig. Og det skal den være! Samtidig vil vi samles om en grunnleggende filosofi: For å skape et godt sted å være og et godt sted å lære, tror vi på den levende og fargerike kraften i kunst og kultur. Fra allsang, fingermaling og historiefortelling til å gå helt nye, spennende veier innenfor et utvidet kulturbegrep. Kulturopplevelser gjør barna til åpnere og rausere mennesker gjennom å utfordre fordommer og stimulere til undring og refleksjon. De fleste kulturelle uttrykk springer dessuten ut fra noe vi kjenner godt til i barnehagene kreativitet og lek. Kristiansandsbarnehagen skal være et sted hvor vi tar lek på alvor. Lek er glede, begeistring og fantasi. Lek gir trygghet til å gå inn i andre roller og oppdage verden på nye måter. Sist, men ikke minst, lek er en viktig arena for samspill og mestring. Gjennom kulturopplevelser vil vi stimulere barnas lek. Og dermed skape rom for de små, magiske øyeblikkene som gjør oss mennesker litt åpnere, litt klokere og litt varmere. Dette lover vi til foreldrene: o Barns aktive medvirkning påvirker hverdagen. o Trygt og tilpasset læringsmiljø som inviterer til lek og utfoldelse. o Engasjerte, rause og dyktige medarbeidere. o Stort mangfold av kulturelle opplevelser. En felles kompetanseplan for Kritiansandsbarnehagen, SKUP, er utarbeidet. Det overordnede målet med SKUP er å bidra til at Kristiansandsbarnehagen utvikler seg som en lærende organisasjon med en felles verdiplattform. Sammen med pedagogisk leder, har enhetsleder/ styrer et særlig ansvar for at målene i rammeplanen realiseres og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. SKUP er et verktøy i dette arbeidet. Hver barnehage må selv definere hva de trenger av kompetansetilførsel. SKUP prioriterer fem satsingsområder for Kristiansandsbarnehagen som de viktigste i årene fremover. Planen likestiller satsingsområdene. (se modell) 5

6 Kristiansandsbarnehagen og Strai barnehages egne verdier Alle barnehager i Kristiansand har kommet frem til en egen visjon og verdier knyttet til visjonen. Dette gjelder både private og kommunale barnehager i hele Kristiansand kommune. Et godt sted å være et godt sted å lære lyder som tidligere nevnt visjonen, og verdiene som er knyttet opptil dette er: Trygghet og nærhet Vi gir LØFTE om at barn, foreldre og personal blir SETT og HØRT i våre barnehager. De voksne legger vekt på samspill og god dialog i sitt arbeid. Vi tar vare på og bryr oss om! Respekt og ærlighet Vi gir LØFTE om at vi respekterer hverandres likheter og ulikheter. Vi er rause og romslige. Vi gir konstruktive tilbakemeldinger og legger vekt på åpen og ærlig kommunikasjon. Humor og glede Vi gir LØFTE om å legge vekt på det positive. Et godt smil eller en god latter har stor verdi for oss. 6

7 Undring, læring og utvikling Vi gir LØFTE om at våre barnehager er en læringsarena for små og store. Barna utvikler seg gjennom undring, lek, samspill og tilrettelagte aktiviteter. Vi gir mangfoldige og varierte opplevelser. Barnehagens egne verdier Vi arbeidet mye med dette barnehageåret 2003/2004, med blant annet en storsamling med Ingebrigt Steen Jensen. Personalet leste også da Ona fyr som et ledd i visjonsarbeidet. Verdiene vi har valgt er fleksibilitet, humor og glede, tradisjon og engasjement. Selv om dette arbeidet ble gjort for noen år siden, synes vi disse verdiene er riktige for oss i Strai barnehage og det ønsker vi skal gjennomsyre vår praksis! Fleksibilitet Vi skal være fleksible i forhold til barnas ønsker i hverdagen, vi skal være fleksible i forhold til foreldrenes behov og vi skal være fleksible i forhold til hverandre. Vi skal være så fleksible som vi kan, uten at det går ut over vårt grunnleggende behov for struktur og forutsigbarhet i hverdagen. Humor og glede Vi ønsker å spre humor og glede i det daglige. Vi vil være en arena der barna, personalet og foreldrene liker å komme der latteren sitter løst, og personalet fremelsker humoren hos barna. Tradisjon Vi er stolte av vår 22 år lange barnehagetradisjon her i bygda! Vi ønsker å ta vare på en del tradisjoner som vi føler gir oss identitet, og fyller vårt behov for kontinuitet i arbeidet. Ved å lage slike tradisjoner øker vi forventningene i barnegruppen. Barna elsker denne forutsigbarheten i hverdagen, og gir Strai barnehage en identitet vi voksne kan kjenne oss igjen i. Vi skal være tro mot våre tradisjoner, uten at det går ut over vårt behov og ønsker om å prøve ut nye ideer. Engasjement Vi er engasjert i arbeidet vårt, og vil at dette skal være en god, trygg og utfordrende arbeidsplass for små og store. Vi ønsker å være slik at barna, personalet og foreldre føler seg velkommen og inkludert hos oss. Vi vil vise at vi er interessert og bryr oss om. Dette synes vi beskriver oss, det er slik vi ønsker å være. Vi evaluerer oss selv kontinuerlig, og måler vår barnehagepraksis opp mot disse verdiene. Er vi fleksible? Inspirerer vi barna med humor og glede? Hvordan kan vi forbedre oss? Dette er spørsmål vi tar opp på personalmøter, og diskuterer jevnlig. Vi er lydhøre ovenfor deres ønsker og behov, og vårt ønske er å gjøre en best mulig jobb for dere foreldre og selvfølgelig barna deres. 7

8 Presentasjon av barnehagen og Være sammen prosjektet Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs og læringsmiljø som er til barns beste. Den skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Foreningen Være sammen har i oppgave å utvikle et program for å fremme inklusjon og aggresjons mestring. Dette er igjen for å motarbeide mobbing, både som mobber og offer, senere i skoleløpet. Høsten 2010 ble vi spurt om å bli med i prosjektet Være sammen sammen med 21 andre barnehager i Aust og Vest Agder. Prosjektet har fått midler fra Kunnskapsdepartementet og de ulike samarbeidspartnerne er Eyvind Skeie (mannen bak blant annet Portveien 2 og trafikkopplæringsprogrammet Tarkus ), Universitetet i Agder, Senter for Adferdsforskning i Stavanger, Kristiansand kommune ved fagutvikler Marianne Godtfredsen og barnehagefaglig ansvarlige i de kommunene som er med. I tilegg er det 21 barnehager og personal med. Det er fylkesmannen i Vest Agder, ved Bodil Fjelde, som er oppdragsgiver og Torhild Roland Vetvik som er prosjektleder. Barnehagene har, i løpet av barnehageåret , samlet inn informasjon og dette resulterer i et program som vi fikk utlevert i barnehagen høsten 11. Vi har jobbet mye med dette nye pedagogiske opplegget som innebærer tydelige, varme voksne og medvirkende barn! Programmet er delt i en voksen del og en del rettet mot barna. Dette medfører en kompetanseheving hos oss voksne i barnehagen der vi har jobbet mye med vår voksen rolle. Eget opplegg som går på samlingsstunder i forhold til barna er selvsagt inne i programmet, dette ligger i Regnbuekisten og det er her Regnbueløven har en stor rolle! Barnehagen vår er nå blitt en LØVEBARNEHAGE. Og løveloven er en viktig del av dette arbeidet med barna. Loven er slik: Kan du løveloven? Jeg kan være meg Men gi plass til andre, Slik at de blir seg Bry meg om en annen, Hjelpe når jeg kan. slik blir livet bedre For barn i alle land. Evivind Skeie Barnehageåret 2012/13 jobber vi videre med dette programmet, for å styrke vår voksenrolle ytterligere, være varme og tydelige samt jobbe for en trygg og forutsigbar hverdag for våre barnehagebarn. Vi jobber med å få invitert fagpersoner til Kristiansand slik at både personalet og dere foreldre blir med på et foredrag på kveldstid. Mer om Være sammen kan du/dere lese om på nettsiden: 8

9 Barnehagens mål/ Barnehagens satsingsområder Hovedmål for Strai barnehage Barnet: Hvert barn i barnegruppen opplever at voksne og barn i barnehagen bryr seg om og er interessert i det. Hvert barn styrker sin selvtillit og har et godt selvbilde. Hvert barn opplever tilhørighet til et fellesskap i tillegg til familien. Hvert barn opplever vennskapsforhold, og får hjelp av en voksen hvis dette er vanskelig. Barn løser konflikter ved hjelp av ord. Den voksne: Vi tilstreber en voksenrolle hvor anerkjennelse av barnet er et bærende prinsipp. I den anerkjennende holdning ligger blant annet dette at den voksne tar barnets opplevelser på alvor. Vi er lydhøre ovenfor de signaler barnet sender ut, og svarer barnet på en bekreftende måte, slik at barnets selvbilde styrkes. I dette arbeidet har vi tidligere brukt programmet steg for steg, men vi skal nå bruke vårt nye verktøy som vi har fått gjennom Være sammen prosjektet. Pedagogiske metoder Være sammen prosjektet Regnbuekisten Gjennom dette prosjektet har Eyvind Skeie, på bakgrunn av opplysninger fra oss 21 barnehager som er med, utarbeidet er program. Dette programmet er laget for å fremme inkludering og hindre negativ aggressiv adferd, samtidig som voksen rollen også blir gjennomgått.. Dette er et prosjekt som omhandler voksenrollen i like stor grad som barnegruppen. Programmet består av 5 fortellinger i 4 bilder hver, til sammen 20 enkeltbilder. I tillegg en bildeflate som brukes som bakgrunn der 7 figurer med ulike typer uttrykk til hver figur plasseres på den magnetiske flanellografen. I tillegg kommer manuskripter til disse fem fortellingene, for å trene barna i empatisk tenkning og perspektivtaking. Utstyret er plassert i en kiste Regnbuekisten, og regnbueløven er prosjektets maskot. Dette programmet var nytt i fjor, og vi har lært oss å bruke verktøyet. Vi ser at dette fenger barna, og det har en god effekt på barnegruppen og er gøy! Vi opplever at dette er et godt verktøy for oss i barnehagen for å meddele verdiene og utvikle sosial kompetanse hos barna. Dette er den viktigste jobben for oss i barnehagen. 9

10 TRAS registrering Språket og utvikling av sosial kompetanse henger nøye sammen. Språket og begrepene trenger vi for nettopp å kunne beskrive situasjoner og verden rundt oss. Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Ved hjelp av språket lærer barnet å forstå seg selv og omverdenen, noe som er avgjørende for barnets videre utvikling, både intellektuelt, sosialt og emosjonelt. Derfor arbeider vi også med å registrere språkutviklingen. I dette arbeidet bruker vi TRAS registreringsskjemaer, og dette står for Tidlig Registrering AV Språkutvikling. Vi jobber med dette på denne måten at vi fyller ut et skjema for hvert barn, har samtale med dere foreldre, setter inn eventuelle tiltak der barnet har behov for det. Områdene vi registrerer her omfatter samspill, kommunikasjon og oppmerksomhet språkbevissthet og språkforståelse, og uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon. Registreringen begynner fra barna er 2 3 år, det vil si de eldste på Melkebarten, og ellers alle i barnehagen. Dette skjemaet følger barnet i hele barnehagetiden, til barnet slutter hos oss. Gjennomgående innhold i barnehagedagen Innhold Målsetting Arbeidsmåter Måltid selvstendighet modell, læring oppleve et fellesskap positiv forsterkning Rydding føle ansvar fordeling av ansvar Garderobe hjelpsomhet de store hjelper de små selvstendighet klare å kle seg selv Toalett bli renslig vask av hender lære god hygiene Samlingsstund lyttetrening gruppefortellinger konsentrasjon høytlesning fellesskapsopplevelse sang, rim, regler, samtale trivsel, glede øke forestillingsevnen utvide ordforrådet lære å vise hensyn drama, musikk, bevegelse visuelle hjelpemidler bøker, bilder, tegninger lytte på hverandre Formings stimulere til skapende aktiviteter arbeid individuelt arbeid arbeid i små grupper finmotoriske ferdigheter, bruke 3 D materiell estetiske verdier som leire, trolldeig, sand kjennskap til/ bruke 2 D materiell erfaring med som tegne, male, lime o.l 10

11 ulikt materiale stimulere følelser, fantasi og tanke bruk av stoff, garn, perler, naturmateriale Bevisst bruk av form/farge Tur å oppleve naturen bruke turdagen, og området vårt aktivt like å være ute i allslags bruke lavvo, og området rundt vær bli glad i og ønske å ta mye ute i skog og mark vare på naturen Omsorg og oppdragelse Hvordan arbeider barnehagen med omsorg og oppdragelse? Trygghet og omsorg er av den aller største betydning i de første leveårene. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Muligheten for å kunne gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Voksne er rollemodeller med alt vi sier og gjør. Oppdragelsen er en prosess, og skal skje i nært samarbeid med hjemmet. Barn trenger å oppleve en sammenheng i tilværelsen for å kunne føle seg trygge. Forutsetningen for at vi skal kunne klare dette er at foreldre og personale bygger opp et gjensidig tillitsforhold. Personalet må være tydelig tilstede og engasjert i barnets trivsel og utvikling. Personalet har diskutert seg frem til følgende leveregler for dannelse i vår barnehage: 1. Vi sier hei/god morgen når vi kommer. 2. Vi spør Kan du? når vi trenger hjelp. 3. Vi sier Takk for maten når vi går ifra bordet. 4. Vi sier Unnskyld eller Beklager når vi er uheldige. 5. Vi rydder etter oss. 6. Vi hjelper hverandre. 7. Vi sier nei på en fin måte. 8. Vi avslutter leken når vi skal hjem. 9. Vi venter rolig på vår tur. 10. Vi sier takk for i dag når vi går. Disse reglene ønsker vi at barna lærer seg, og vi ønsker også at dere foreldre ser til at de blir fulgt i for eksempel hentesituasjonen. Vi jobber også mye med å styrke vennskapsrelasjoner og barnas forhold til hverandre. Mobbing er generelt et utbredt problem og med fokus på vennskap og hvordan vi behandler hverandre, ønsker vi å aktivt motarbeide slike holdninger. Strai Barnehage ønsker å skape en motkultur til slike holdninger, og opprettholde det gode holdningene vi har etablert for hvordan vi behandler hverandre. 11

12 I løpet av våren har vi innført vennskapsuker der vi fokuserer på vennskapsrelasjoner og hvordan vi oppfører oss med hverandre. Barns medvirkning Hvordan arbeider barnehagen med barns medvirkning? Barns medvirkning er nedfelt gjennom FN s barnekonvensjon og i lov om barnehager ( 3) Medvirkning rommer mer enn medbestemmelse. Begrepet kan forstås som å gjøre noe sammen. En måte å oppfatte barns rett til medvirkning, er å si at hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning i fellesskapet. En vid forståelse inkluderer barns rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlige og ha en virkning i sosial sammenheng. Barna skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering. Videre må barnehagen organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns innspill og at de blir motivert til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barns medvirkning og innflytelse på egen hverdag er, som sagt, nedfelt i barnehageloven 3. Her står at Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. I barnehagen blir barna oppmuntrer til å uttrykke seg, og personalet må lytte, tolke og tyde deres kroppsspråk, estetiske uttrykk og selvfølgelig også verbal språk. I barnehagen vil vi bestrebe oss på at barna blir hørt og tatt på alvor. Og barna innspill blir tatt opp til vurdering i forhold til deres alder og modenhet. Under hver avdeling står det beskrevet hvordan avdelingen helt konkret jobber med barnas medvirkning i hverdagen. Inkludering og likeverd Inkludering er fundamentet i barnehagens verdigrunnlag. Barnehagen skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet i forhold til funksjonsnivå, alder, kjønn, kultur/ språk og familiebakgrunn. Rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Personalet har ansvar for at alle barn får oppleve at de selv og alle i gruppen, er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Inkludering betyr at man må endre helheten, slik at alle finner en plass der. Miljøet må tilpasse seg barnet, ikke motsatt. Inkludering er en kontinuerlig prosess, som man aldri blir ferdig med. Barn skal være inkludert ikke bare plassert i en barnehage. I barnehagen møter vi barn med ulike forutsetninger i forhold til sin kulturelle, etnisk og sosiale bakgrunn. Også i forhold til funksjonsnivå, kjønn og barnas alder møter vi et mangfold hver dag. Barnehagen plikter å skape et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn med de iboende ressurser barnet har. Derfor har vi til tider flere forskjellige yrkesgrupper representert i barnehagen. Spesialpedagoger, ekstra assistenter, fysioterapeuter og audiopedagoger alle til stede for å skape en best mulig hverdag for våre 12

13 barn. Vi har alle forskjellige utgangspunkt og forutsetninger for å mestre dagen. Vi tar sammen utfordringen der er å lage en best mulig hverdag for alle! Alle barn trenger identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse, og dette bestreber vi i barnehagen: Identitetsbekreftelse: anerkjennelse for barnet og hva det er at barnet opplever gjenkjennelse i barnehagen innhold at barnet får muligheten til å forstå og blir forstått at barnet opplever en meningsfull hverdag at barnet opplever å være en del av fellesskapet Perspektivutvidelse: å utvide barnets forståelse av verden å la barna møte ulike språk og kulturer som en naturlig del av barnehagens hverdag, samt la dem få oppleve at ulike språk, kulturer og religioner er en berikelse. å la barna få oppleve at mangfold og forskjellighet blir anerkjent Vår utfordring blir hvordan synliggjør vi mangfoldet i barnehagen vår? Hvordan vi i Strai barnehage konkret gjør dette, står beskrevet under den enkelte avdeling. FN dag og Forut aksjon I arbeidet med å utvide barnas perspektiv og forståelse for andre land og kulturer har vi i mange år fulgt et opplegg for barnehager gjennom FORUT. FORUT er en bistandsorganisasjon og støttes av NORAD. FORUT driver utviklingsarbeid i blant annet Sri Lanka, India, Nepal, Sierra Leone og Senegal. Organisasjonen driver også et omfattende informasjonsarbeid for å øke kunnskapene om global urettferdighet, økonomisk og sosial undertrykking og ulike kulturers egenart. FORUT lager egne barneaksjoner som retter seg mot barn i barnehage og småskole. Barnehagen har fra tidligere gjennomført 12 slike opplegg, der materiell blir tilsendt, bearbeidet i barnehagen og presentert til barna. Barn og voksne lærer mye om ulike land og kulturer og ikke minst måter å leve på. Opplegget avsluttes med en aksjon der barna selger kaker, kaffe og lagde kunstverk til inntekt for utviklingsarbeid i det konkrete landet. I år lanserer FORUT en helt ny barneaksjon fra Afrika som heter Landsbybarna i Bawatele. Her møter vi flere barn i en liten landsby ikke langt fra Malawis hovedstad Lilongwe. Handlingen er om hverdagen til disse barna, regntiden som gjør at det gror i maisåkeren og spirer i de store mangotrærne. Målet med opplegget er å være solidariske, skape nysgjerrighet, toleranse og forståelse som fremmer empati og fører til vennskap og solidaritet. Metode: FORUT Se bilder fra barn i andre land. Synge sang fra andre land. Høre musikk fra andre land. Snakke om klimaforskjeller, varmt / kaldt. Lære oss å si HEI og HA DET på morsmålet til barn fra andre land i barnegruppa. 13

14 Likestilling Hvordan arbeider barnehagen med likestilling? Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Barnehagens materiell og utstyr må stimulere til allsidig lek. Her kreves en reflektert holdning til kjønnsroller. Barnehagen skal legge til rette for at barn kan opparbeide mot og selvtillit til å være seg selv og velge fritt ut fra hvem de er, mer enn de forventninger som ligger i kjønnsrollene. Likestilling handler om relasjoner og om å se og legge forholdene til rette for pedagogisk virksomhet som ikke reproduserer tradisjonelle kjønnsrollemønster (s.7 i Temaheftet til Rammeplanen om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen). Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring hadde følgende målsetting: læringsmiljøet skal fremme likestilling mellom gutter og jenter kjønnsbalansen blant ansatte skal bedres min. 20% menn innen Hos oss i Strai Barnehage legger vi til rette for at gutter og jenter får samme valg og tilbud i det pedagogiske arbeidet. Aktivitetene er tilrettelagt for begge kjønn og gutter og jenter blir oppfordret til å utføre samme type leker og aktiviteter. Vi har også hatt og har menn som arbeider hos oss. Tidligere har vi vært 4 fast ansatte menn, men nå er andelen dessverre nede i 1 fast ansatt mann (+ en mann i arbeidspraksis). Vi opplever at en personalgruppe med menn og kvinner sammen gir oss bedre perspektiv på barnehagehverdagen, og gjør oss bedre i stand til å håndtere likestilling på en god måte. Vi prøver også å være bevisst på hva vi sier om barn, slik at vi ikke generaliserer deres valg og mennesketyper. Vi prøver å unngå uttalelser av typen hun er en guttejente, da vi opplever at dette setter begrensninger i vår oppfattelse av barnet. Lek Forholdet mellom lek og læring. Leken er et fenomen, på linje med språket, håpet, kjærligheten. Et fenomen er noe som får selve livet til å tre frem. Torben H. Rasmussen Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Lek er glede, begeistring og fantasi. Det er nærmest umulig for barn å la være å leke. Barna har høy kompetanse og viser stort engasjement i leken. I leken foregår det meste på barns premisser og det foregår læring på mange områder. Rolleleken er en viktig arena for å fremme en god språkutvikling og 14

15 legger grunnlaget for en god sosial kompetanse. Barn trenger voksne som støtter, stimulerer og gir utviklende innspill til rolleleken. Barnehagen skal legge til rette for variert lek som gir mulighet for læring, gode opplevelser, glede og mestring. Noen aktiviteter i barnehagen planlegges av personalet i forkant, dette er formell læring. Andre læringssituasjoner, uformell læring, er de som bare oppstår her og nå, fordi barna er opptatt av noe. Begge situasjonene har en pedagogisk hensikt og er like viktige for barns læring. Skal vi leke? Dette er noe av det viktigste barna lærer denne måten å henvende seg til andre på. Leken utvikler seg fra småbarnslek og toodlerkultur til avanserte rolleleker med fargerike rekvisitter. Småbarnsgruppen har derfor en annen type lek, enn de større gruppene. Les mer om dette under Melkebartens avdeling. Leken blir ivaretatt, fremelsket og skjermet alt ettersom hva behovet er! Små lekerom blir innredet og gjort om etter hva som er interessefeltet i barnegruppen. Flyplass, fengsel, legekontor eller kafè personalet tilrettelegger omgivelsene for å møte ønskene og interessene i barnegruppen. Med rekvisitter blir leken utvidet, mer spennende og svært lærerikt! Materiell til konstruksjonslek og byggelek er tilgjengelig for barna store deler av dagen. Her blir nye momenter tilført (eks ulike dyr bondegårdstema) og andre tatt bort slik at valget blir deres eget, innenfor et begrenset område. Lekegrupper og kulturlek blir også benyttet i noen grad, mer om dette står under de aktuelle avdelingene. Progresjon I barnehagen får barn mange opplevelser og lærer daglig noe nytt gjennom lek og aktiviteter. Det de lærer, opplever og skaper vil være forskjellig fra barn til barn. Alt etter modning, alder og barnas egne ønsker. Opplevelser, aktiviteter og utfordringer øker ofte i takt med alder. Antall år et barn er i barnehage før skolestart kan variere, likevel er det naturlig å tenke at noen aktiviteter skal tilpasses og kanskje også forbeholdes de enkelte aldersgrupper. Alle behøver ikke være med på alt. Dermed kan barnehagen skape en naturlig progresjon i aktivitetene og bidra til utfordringer for barna slik at de har noe strekke seg etter. Klubbdag Hver tirsdag er det klubbdag. Da møtes barn som er født samme år, til aktivitet og lek på tvers av avdelingene. 11 barna er i ekornklubben 09/10 barna er i bamseklubben 08 barna er i apekattklubben 07 barna er i løveklubben Målet er å bli bedre kjent med hverandre på tvers av avdelingene, og få et opplegg som er tilrettelagt det årskullet. Barna kommer over i en ny klubb hvert år der opplegget er tilrettelagt for deres alder. 15

16 Fellessamling Den siste tirsdagen i måneden samles alle avdelinger på Neglespretten til felles sangsamling. Da synger vi blant annet månedens sanger, samtaler om årstider/tradisjoner og opptrer for hverandre. Målet er å oppleve fellesskap og ha det gøy! De små ser og lærer av de store og får noe å strekke seg etter! Barn lærer av hverandre. Progresjon i forhold til enkeltbarn er omtalt videre i punktet Hvordan barnehagen dokumenterer og vurderer. Førskolebarna Siste året før skolestart gjøres det en del med og for skolebarna. Å gjøre barna trygge på hverandre sine fremtidige klassekamerater synes vi er en viktig investering. Aktiviteter her er svømmetrening, turer i nærmiljøet, turer til skolen og overnatting i barnehagen. Barna trenger en naturlig progresjon i barnehagetiden, og det skal være stas å bli stor! Etter hvert som årene går blir jo alle store og får ta del i disse tingene. 16

17 Hvordan jobber barnehagen med de 7 fagområdene? Rammeplan for barnehagene er en forskrift til loven. Rammeplanen gir barnehagens personal en forpliktende anvisning for planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeidet vi gjør. Samtidig sikrer rammeplanen at alle barnehager arbeider i retning av de mål som er satt. Planen detaljstyrer ikke arbeidet, men gir rom for lokal tilpasning. Rammeplanen sier at barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. Videre sier Rammeplanen at barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Rammeplanen legger vekt på syv fagområder. Hvert av disse fagområdene dekker et stort læringsområde og vil i stor grad gå i hverandre. På tur i skogen, ulike typer samlinger med musikk og drama vil ofte flere av disse fagområdene være presentert. At barna får rike felles opplevelser samt kunnskap om ulike emner, er en forutsetning for godt samspill og god lek barna i mellom. For hvert fagområde er det formulert mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring og presisering av personalets ansvar. 17

18 Kommunikasjon, språk og tekst All samhandling er kommunikasjon. Å utvikle språket, både verbalt og non verbalt, er av stor betydning. Gjennom språket lærer barn å forstå verden, og får en økende innsikt i seg selv. Språket gir identitet og tilhørighet. Kommunikasjon er avgjørende for den intellektuelle, emosjonelle og sosiale utvikling. De voksne er forbilder for barnas bruk av språk, og må derfor være bevisst på hvordan de kommuniserer med barna. I leken kommuniserer barn og utvikler språket. Personalet i Strai Barnehage skal bidra til at barna: lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. at barna får variert og økt ordforråd, samt videreutvikler sin begrepsforståelse. at barna blir oppmuntrer til å uttrykke sine følelser, ønsker og erfaringer til å løse konflikter og å skape positive relasjoner. 18

19 at barna får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til fabulering, dramalek og inspirasjon til ulike typer samtaler med barn og voksne. at barna lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolig med symboler som tallsiffer og bokstaver. at barna blir kjent med bøker (biblioteket), ulike typer sanger, bilder, media osv. Kropp, bevegelse og helse Barn er fysisk aktive og de utrykker seg mye gjennom kroppen. Grunnleggende motoriske ferdigheter og god helse utvikles i barnehagealder. Gjennom kroppslig mestring utvikler barn en positiv selvoppfatning og bevissthet om kropp og helse. Barnehagen skal bidra til gode vaner og sunt kosthold. Å få klatre og bevege seg fritt er godt for kropp og sjel. Personalet i barnehagen skal bidra til at barna: gjennom kroppslig mestring får en positiv selvoppfatning skaffer seg gode, varierte og allsidige bevegelser og utfordringer videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet. Til dette bruker vi blant annet Friskis og Svetttis opplegg Minirøris, som har spesialisert seg på gode bevegelser til gøy musikk for å bedre motorikk og bevegelighet blant førskolebarna! er mye ute i friluft i all salgs vær og årstider utvikler gleden ved bruk av naturen både som utforskning og som bruk til kroppslige aktiviteter opplever hvordan naturen blir brukt og også tatt vare på (miljøvern) utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og at vi alle er forskjellige får kunnskap om menneskekroppen får en forståelse og betydningen av gode kostholdsvaner Kunst, kultur og kreativitet Kreative aktiviteter er en del av barnehagens hverdag. Et mangfold av kulturutrykk vil gi barn verdifulle inntrykk og lære dem å utrykke seg gjennom de mange kulturelle språk. Barnekulturen utvikles gjennom leken og barnehagens oppgave blir å utvikle, bevare og stimulere barnets nysgjerrighet og forskertrang, så rikt og allsidig som mulig. Kulturelle opplevelser og å skape noe felles, bidrar til samhørighet. Å få lov til å eksperimentere og leke med utrykk og materialer gir skaperglede. 19

20 Personalet i barnehagen skal bidra til at barna: utvikler evnen til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk tar i bruk egen kreativitet, fantasi og skaperevne får utviklet sine evner til å bearbeide samt kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet tør utfolde seg kreativt i ulike former i form av språk, musikk, sang, dans og drama og lærer seg enkle teknikker i forming opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. Natur, miljø og teknikk Hvis vi blir glad i naturen, Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. ønsker vi å ta vare på den. Friluftsaktiviteter og utelek er en del av barnehagens hverdagsliv. Nærmiljøet gir muligheter for ulike erfaringer i forhold til å lære om samspill i naturen og mellom mennesket og naturen. Barnehagen skal bidra til at barn får undre seg, eksperimentere, systematisere og samtale om fenomener i den fysiske verdenen og videre erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Personalet i barnehagen skal bidra til at barna: opplever og undrer seg over naturen og dens mangfold opplever glede ved å være i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og naturens samspill får erfaring med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjonen lære å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet 20

21 Etikk, religion og filosofi Norge er i dag et flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Barnehagen skal gi rom for undring og samtaler og møte barnas spørsmål med respekt. Er blader levende eller døde når de ligger på marka? Personalet i barnehagen skal bidra til at barna: erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved å gi barna anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger opplever samfunnets grunnleggende normer og verdier og tilegner seg dette utvikler toleranse, respekt og interesse for hverandre og hverandres bakgrunn, uansett kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Gjennom barns erfaring med medvirkning i barnehagen får de en første kjenneskap til demokratiske prinsipper. Slik utvikles tillit til egen deltakelse i, og påvirkning av fellesskapet. Barnehagen hører til i en sammenheng i et nærmiljø. Barnehagen skal utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Det innebærer blant annet at vi blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. Personalet i barnehagen skal bidra til at barna: har tro på egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap deltar i samfunnet og nærmiljøet gjennom ulike typer opplevelser og erfaringer opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter 21

22 blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn opplever og har en forståelse for ulike tradisjoner og levesett Antall, rom og form Lek er drivkraften i all læring, også i utviklingen av barns forståelse for matematiske begreper. Barna utforsker disse begrepene i leken, og leken utvider forståelsen. I arbeidet med antall, rom og form får barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Barnehagen skal legge til rette for at barna har tilgang til og tar i bruk ulikt materiell som spill, tellemateriell, klosser, teknologi, etc. Personalet i barnehagen skal bidra til at barna: synes det er gøy og spennende å leke med tall og former lærer seg gode og anvendbare matematiske begreper erfarer, utforsker og leker med form og mønster erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenlikne erfarer plassering samt orientering, og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. Planer for overgang barnehage skole Det skal legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen, og oppleve at det er en god sammenheng mellom barnehage og skole. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for at dette skjer. Dersom det er behov for spesiell tilrettelegging for enkeltbarn, skjer dette i nært samarbeid med barnets hjem.. I Kristiansand kommune jobbes det med å lage overordnede rutiner for overgangen mellom barnehage og skole, siden overgang barnehage skole nå også er blitt et satsningsområde fra Kunnskapsdepartementets siden. Skolesamarbeid med Torridal skole Barnehageåret 2005/2006 inngikk Torridal Skole og Strai barnehage en avtale om et forpliktende samarbeid som gjelder overføring av barn fra barnehagen til skolen. Rektor 22

23 og/eller den aktuelle klasseforstander møter barnehagen ved de pedagogiske ledere, og har samtaler om hvert enkelt barn. Foreldrene får beskjed om denne avtalen, tilbud om å være med på møtet og selvfølgelig kan de bestemme at dette ikke er ønskelig. Skolen og barnehagens mål i forhold til disse samtalene, er å bedre overgangen fra barnehage til skole og la skolen få ta del i den store kunnskapen barnehagen innehar om hvert enkelt barn. En arbeidsgruppe i Kristiansand kommune har utarbeidet et skjema for overføring av barn fra barnehage til skole. Dette skjemaet er alle i kommunen vår pliktig til å fylle ut og levere videre til skolen. I samtalen barnehagen har med skolen, overfører vi også skjemaet. Dette skjer selvfølgelig i samarbeid med og under godkjennelse av foreldrene. Skjemaet ble første gang brukt våren 10, og gjelder alle barnehager i Kristiansand kommune. Samarbeidet mellom barnehage og skole er for å gi barna best og tryggest mulig skolestart. På dette området samarbeid mellom barnehage skole skjer det nok store endringer i årene fremover. Vi gir beskjed og informerer dere ved endringer som berører deres barn! I Kristiansand kommune er det fra høsten 2011 lagt opp til rutiner for overgangen mellom barnehage og skole. I Torridal har vi også et ønske om ytterligere samarbeid mellom barnehagene i bygda og de to skolene Torridal og Mosby. Våren 12 hadde vi i tillegg til ordinær førskoledag, en bli kjent dag, der førskolebarna fra de aktuelle barnehagene i bygda og personalet møttes på skolen for å ha noen spennende timer sammen. Dette opplevdes som svært spennende og vellykket fra barnehagens side, og vi gleder oss til enda tettere samarbeid barnehage skole i året 2012/2013. Foreldresamarbeid Foreldrenes medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til innflytelse gjennom Samarbeidsutvalg, foreldremøter og foreldresamtaler. Oppdragelse er foreldrenes ansvar i følge barnekonvensjonen og barneloven. Barnehagen skal være et supplement til hjemmet. Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Barnehagen må forholde seg til foreldre enkeltvis, og samtidig hele gruppa. Foreldre skal være trygge på at barna deres får omsorg, blir sett og respektert og at de får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Barnehagen ønsker et åpent forhold til foreldrene. For å gi barn og foreldre et best mulig tilbud, trenger vi tilbakemeldinger på hva barna er opptatt av. Vi vil også gjerne få beskjed dersom det er vanskeligheter eller situasjoner som kan få betydning for barnets trivsel i barnehagen. Barnehagepersonalet har kompetanse på barns utvikling og behov generelt, men det er foreldrene som er eksperter på sine barn. Det er derfor viktig å ha god kontakt mellom barnehage og hjem. Vår oppgave er å bistå hjemmene i deres omsorgs og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling. Gjennom den daglige kontakten, dagsnotat, månedsplaner, årsplan og ulike informasjonsskriv blir foreldrene informert om livet i barnehagen. En dag annenhver måned 23

24 har vi også foreldrekaffe (kl ) for å opprettholde et godt samarbeid med hjemmene. Det avvikles også foreldremøte, foreldrekonferanse og årsmøte i løpet av året. Foreldrenes rettigheter og ansvar: a) Rettigheter: Være med å påvirke innholdet og arbeidsmåten i barnehagen. Få orientering om hvordan det går med egne barn. Få informasjon fra barnehagen om hvordan det pedagogiske opplegget fungerer. b) Ansvar: Holde seg orientert om skriv som blir sendt hjem + skriv på oppslagstavle. Overholde avtaler Møte på foreldremøter. Melde fra om eventuelle smittsomme sykdommer. Utføre dugnadsarbeid. Sette seg inn i barnehagens vedtekter. Betale for barnehageplassen til fastsatt tid. Andre samarbeidspartnere Barnehagen var tidligere en bedriftsbarnehage lokalisert i Straitunet sykehjem, og vi har siden den tid hatt samarbeid og kontakt med sykehjemmet. Sykehjemmet stod klart høsten 07, og vi tok da opp igjen kontakten. Vi har tidligere inngått et samarbeid med Kulturrullatoren, og har sammen med Liv Sødal sunget til og med beboerne på sykehjemmet. Liv Sødal kom da til oss i barnehagen og øvde på gamle og kjære sanger og et par dager etterpå gikk vi sammen til Straitunet for å være sammen med, og synge med de eldre der. Dette er også i tråd med barnehageetatens satsningsområde på kultur i kristiansandsbarnehagen. Kulturrullatoren har hatt en pause siden høsten 10, men vi blir med på opplegget igjen når dette kan være aktuelt for kommunen og sykehjemmet. Tverretatlig team Teamet består av helsesøster, fysioterapeut, representant fra barnevernet og pedagogisk psykologisk tjeneste, samt styrere i samtlige barnehager i Torridal. Dette teamet har som mål og fremme et godt oppvekstmiljø for barn. Jevnlige styrermøter, der styrere i de private barnehagene i Kristiansand møtes og diskuterer ulike problemstillinger om drift og innhold. Jevnlige ledermøter med barnehagedirektøren og enhetsledere i private og kommunale barnehager. Studenter UIA Barnehagen har et samarbeid med UIA, der førskolelærerne hos oss er øvingslærere. Det vil si at det hver år, i et visst antall uker, kommer studenter til barnehagen. Vi opplever dette som inspirerende og givende for personalet og barna og positivt for barnehagen. 24

25 Når dette er aktuelt vil dere få beskjed i god tid. Brøvig gård Vi bruker nærmiljøet mye, og har siden tiden i brakker, brukt Brøvig gård jevnlig. Spesielt Melkebartene er mye her, ser på griser og hester og blir kjent med dyrene. Hvordan vi i Strai Barnehage dokumenterer og vurderer egen praksis Barnehagen skal være en lærende organisasjon som har rutiner og metoder for å sikre at man hele tiden lærer av egen praksis. Gjennom dokumentasjon kan vi gi foreldre, lokalmiljø og barnehagemyndighet informasjon om vår virksomhet som gir mulighet til å fornye og forbedre barnehagen. Vi skal dokumentere hva barna opplever, hvordan de trives og hva de lærer i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn når barnehagen dokumenterer barns lek og læring. Barnehagen lager hvert år en utfyllende årsplan som sier hvem vi er og hva vi står for, samt hva vi ønsker å gjøre dette året. På foreldremøtet i september går vi igjennom dette med foreldrene og informerer godt om avdelingenes innhold og målsetting. I en barnehage som vår privat foreldreeid har foreldrene god innflytelse på det som skjer. Og vi som personal etterspør foreldrenes meninger, og ønsker tilbakemeldinger på jobben vi gjør. Vi evaluerer vår praksis fortløpende, og diskuterer på personalmøter og planleggingsdager om våre mål blir nådd, og om vi oppfyller de overordnede målsettingene som står i barnehageloven, i rammeplanen og som er nedfelt i vår egen årsplan. Er dette god barnehagepraksis? Får vi nådd målene? Må vi endre noe? Disse elementene blir tatt opp og diskutert og ved neste årsplan blir endringer gjort. Progresjon, dokumentasjon og vurdering har vi også i forhold til enkeltbarn. Vi bruker Kristiansands kommunes skjema Se meg i observasjon av enkeltbarn. Dette er med foreldrenes samtykke og hvert enkelt barn har slikt skjema. Skjemaet følger barnet og blir fulgt opp og danner grunnlag for foreldresamtalene. Skjemaet har en god oversikt over barnets egenskaper, og sier mye om barnets situasjon i barnehagen. I tillegg har vi et kartleggingsskjema som heter TRAS (tidlig registrering av språkutvikling) og er laget for å kartlegge barnas språklige utvikling. Dette er et nyttig verktøy for personalet der det er oversiktelig og enkelt å se hvor barnet eventuelt trenger ekstra oppfølging. Minoritetsspråklige barn blir ytterligere fulgt opp med et eget skjema Minokart. Dette overføres også til skolen, ved foreldrenes tillatelse. For å nettopp kunne vise til en progresjon hos barna våre, er det oversiktelig og systematisk å følge dem gjennom disse skjemaene. Det er en sikkerhet for foreldrene og oss som personalet. 25

26 Generell informasjon i Strai barnehage Barns sykdom Hvis barnet er sykt eller skal ha en fridag, vil vi gjerne ha beskjed om dette. Barnet skal ikke være i barnehagen dersom det er sykt, herunder vil vi spesielt nevne: har feber/ eller har hatt feber kvelden/natten før. omgangsyke (diarè/oppkast), eller har hatt dette kvelden/natten før influensa/ sterk forkjølelse nedsatt allmentilstand av andre grunner Disse reglene er for å beskytte resten av barnegruppen, samt det syke barnet. Er dere i tvil, ring og hør med personalet. Bursdagsfeiring Når barnet har bursdag får barnet bursdagskrone, vi synger bursdagssanger og tenner lys. Vi gjør ekstra stas på bursdagsbarnet slik at barnet skal føle seg spesiell, og glede seg til sin dag. I slutten av hver måned feirer vi bursdagsbarna den måneden og disse barna planlegger, samt baker sammen med en voksen til bursdagsfest! Foreldrene har ikke med noe kake ol på selve bursdagen vi ordner dette i barnehagen. Måltid Barna får servert lunsj i barnehagen, dette er gjerne et brødmåltid med forskjellige påleggssorter. En gang i uken lager avdelingen varm mat dette kan variere fra enkle småretter til full middag! I barnehagen er vi også bevisste på hvilke påleggssorter vi serverer barna. Agurk, issalat og paprika er en del av de faste matvarene mens syltetøy forekommer sjeldent. Selvfølgelig skal vi innimellom kose oss med syltetøy, kake og is men i hverdagen er vi bevisst på å følge en sunn linje. Barnehagen ønsker å ivareta et sunt kosthold for barna og legge opp til gode matvaner. Vi er fremdeles med på prosjektet gjennom Grønn hverdag der vi får økologisk melk til samme pris som vanlig melk i barnehagen. Turkasse Det er viktig at barna får opplevelser også utenfor barnehagen, og at vi av og til kan kose oss med litt ekstra. Penger til dette inngår stort sett i foreldrebetalingen, men av og til spør vi om litt penger til dyre turer (for eksempel dyreparken). Praktiske opplysninger Alle barn må ha et skift liggende i kurven sin. Det er en stor fordel, både for dere og oss hvis alt tøyet barnet har er merket med navn. Bleiebarna må ha en pakke bleier liggende i barnehagen. Det er også viktig å ha med innefottøy til barna, som de ikke sklir på. Barnehagen åpner kl 0700 og har oppe til Vi ber om at åpningstidene respekteres. Dette er også de ansattes arbeidstid. Skulle noe komme i veien for henting kl 1630 MÅ barnehagen ha beskjed (se barnehagens vedtekter). 26