Ressursbruk og kvalitet i grunnskulen

Transkript

1 Ressursbruk og kvalitet i grunnskulen - Nissedal kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: Telemark kommunerevisjon IKS ii

2 Innhald Samandrag...v 1 Innleiing Bakgrunn og ramme Problemstillingar og revisjonskriterium Avgrensing Metode og kvalitetssikring Problemstilling 1 - leiing Fakta og funn Dagleg verksemd og vidareutvikling i skulen Organisering av skuleleiinga Rektor si rolle Fagleg pedagogisk planlegging og utvikling på kommunenivå Fagleg samarbeid på lærarnivå Skulebasert vurdering for utvikling Revisor sine vurderingar Problemstilling 2 tilpassa opplæring Fakta og funn - Tilpassa opplæring og skulane sin praksis Grendeskulane Tveit skule/nissedal ungdomsskule Revisor sine vurderingar Problemstilling 3 - undervegsvurdering Fakta og funn - Undervegsvurdering og skulane sin praksis Grendeskulane Tveit skule/nissedal ungdomsskule Revisor sine vurderingar Problemstilling 4 psykososialt læringsmiljø Fakta og funn Psykososialt læringsmiljø Grendeskulane Tveit skule/nissedal ungdomsskule Revisor sine vurderingar Problemstilling 5 - Skule-heim-samarbeid Fakta og funn skule-heim-samarbeid Grendeskulane Tveit skule/nissedal ungdomsskule Revisor sine vurderingar Problemstilling 6 - Ressursbruk Fakta og funn Kostnadssamanlikning grunnskule - kommunenivå Grunnskulen i Nissedal kommune samanlikning over tid Kostnader per skule 23 Telemark kommunerevisjon IKS iii

3 7.2 Revisor sine vurderingar Revisor sine konklusjonar og tilrådingar...25 Vedlegg...30 I. Høyringsuttale frå rådmannen/administrasjonssjefen...1 II. Revisjonskriterium...1 III. Metode og kvalitetssikring...1 Telemark kommunerevisjon IKS iv

4 Samandrag Denne forvaltningsrevisjonen vart vedtatt gjennomført av kontrollutvalet i Nissedal kommune etter plan for forvaltningsrevisjon og etter bestilling i sak 14/10. Rapporten rettar fokus mot skuleleiing, tilpassa opplæring, undervegsvurdering, psykososialt læringsmiljø og skule-heim-samarbeid. Ein del av rapporten beskriv og ressurssituasjonen innan sektoren. Vi har fylgjande problemstillingar for prosjektet: 1) I kva grad stimulerar skuleeigar 1 og skuleleiing til kvalitetsarbeid i skulen som fremmar opplæringa? Vi fann: Dei siste to åra med mellombels ordning har grendeskulane mangla forsvarleg fagleg og pedagogisk leiing. Det er rektor og i siste instans skuleeigar som har ansvaret for å sjå til at det er ei forsvarleg fagleg og pedagogisk leiing av skulane. Skuleeigar ved administrasjonen har i same periode mangla tidsressursar og skulefagleg kompetanse til ei kvalitetsmessig god handtering av skuleeigarrolla. Ved tilsetting av skulefagleg ansvarleg (sumar 2010) meinar revisor at føresetnadene for å leie sektoren er betre. Ei lærarundersøking ved Tveit skule / Nissedal ungdomsskule viser at det frå rektor si side trengst tydelegare undervisningsleiing og rettleiing av lærarane ved skulen. Undersøkinga viser og at mange lærarar synest det er vanskeleg å legge til rette læringsarbeidet slik at alle elevar får læringsprogresjon. Skulefagleg ansvarleg har hausten 2010 etablert samarbeid mellom rektorane i kommunen, noko som kan sikre anbefalinga om ei gruppe for fagleg og pedagogisk planlegging og utvikling av sektoren. Kvar einskild skule legg til rette for fagleg samarbeid mellom lærarane om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Fagmiljøa, særleg ved grendeskulane, er små og arenaer for fagleg refleksjon difor få. Nissedal kommune har delar av eit kvalitetssystem i drift, men det er ikkje satt i system til eit heile og bruka til styring av sektoren. At kommunen ikkje har eit slik system er brot på opplæringslova og påverkar styringsevna innan alle områda vi har sett på i denne rapporten. 2) I kva grad praktiserar skulane tilpassa opplæring, og kva plass har utvikling av sosial kompetanse i det arbeidet? 3) I kva grad praktiserar skulane undervegsvurdering og sørgjer skuleigar og skuleleiing for systematisk oppfylging av skulens arbeid på området? Vi fann: Tilpassa opplæring og undervegsvurdering: Skulane i kommunen praktiserar tilpassa opplæring og undervegsvurdering, men dei gjer det i ulik grad og med noko ulikt innhald. 1 Kommunestyret er den formelle skuleeigaren, men administrasjonen har utøvingsansvaret for kvalitetsarbeidet. Telemark kommunerevisjon IKS v

5 Nissedal kommune har som mål at skulane tek omsyn til den einskilde elev sine føresetnader, og at ein skal auke læringstrykket. God kvalitet innan tilpassa opplæring og undervegsvurdering er sentralt for å nå desse måla. Skulane har ikkje skriftlege planar eller prosedyrar som seier noko om korleis ein skal arbeide for å nå måla. Ut frå elev- og foreldreundersøkinga som vart gjennomført ved Tveit skule/ Nissedal ungdomsskule våren 2010 kan det sjå ut til at skulen ikkje i stor nok grad legg til rette for godt nok læringstrykk blant dei teoretisk flinke elevane. Fysiske tilhøve: Skulane melder om fysiske tilhøve som gjev rom for variasjon og tilpassing av undervisninga. Nokre av grupperomma ved Tveit skule / Nissedal ungdomsskule er ikkje lydisolert, noko som avgrensar romma sin bruksmoglegheit dette med omsyn til reglane om teieplikt i forvaltningslova. Sosial kompetanse: Nissedal kommune har som mål at elevane skal utvikle gode sosiale ferdigheiter, men det er ikkje lagt leiande føringar for korleis skulane bør arbeide for å nå dette. Alle skulane har mål eller reglar omkring elevanes sosiale åtferd, men dei har ulik tilnærming til området. Berre Tveit skule / Nissedal ungdomsskule har pedagogisk plattform med mål og tiltak for sosial åtferd og er slik tydlegare på å inkludere dette i si faglege verksemd. Foreldreundersøkinga vår 2010 ved Tveit skule / Nissedal ungdomsskule viser at fleirtalet av dei føresette er nøgde med barnets sosiale utvikling ved skulen. Men eit mindretal av foreldra er mindre nøgde. Tilsvarande undersøking er ikkje gjennomført ved grendeskulane, men revisor har fått opplyst at foreldre ved Fjone skule ynskjer meir samarbeid på elevnivå mellom skulane. 4) I kva grad driv skuleeigar og skulane med systematisk arbeid for eit godt psykososialt læringsmiljø? Vi fann: Nissedal kommune har mål om å førebyggje mobbing i skulen ved å utvikle positivt sjølvbilete og gode sosiale ferdigheiter. Som sagt finst ikkje leiande føringar for korleis skulane skal arbeide for å nå dette målet. Ingen av skulane nemner målsettinga i intervju. Alle skulane har trivselsreglement som vert fylgd opp i elevsamtaler og foreldresamtaler. Alle skulane har nyleg revidert plan mot mobbing som vert tatt i bruk hausten Elevundersøkinga ved Tveit skule / Nissedal ungdomsskule (vår 2010) syner at fleirtalet av elevane ved skulen ikkje vert mobba i det heile. Nokre elevar svarar at dei opplever mobbing ved skulen fleire gonger i veka. Mobbinga skjer hovudsakleg blant elevar i gruppa/klassa og blant andre elevar ved skulen. På spørsmål om elevane sjølv har vore med på å mobbe svarar ingen at dei mobbar fleire gonger i veka. Tveit skule/nissedal ungdomsskule har ikkje inkludert åtferdsreglar for skulevegen i sitt trivselsreglement. Det har Kyrkjebygda oppvekstsenter og Fjone skule. Telemark kommunerevisjon IKS vi

6 5) Føregår skule-heim-samarbeidet i Nissedal kommune etter gjeldande retningsliner? Vi fann: Nissedal kommune har som mål å satse på foreldremedverking i skulen. Det finst ikkje leiande føringar for korleis skulane skal arbeide for å nå målet. Ikkje alle skulane legg godt nok til rette for at dei føresette skal kunne delta i reelle drøftingar om utviklinga av skulen. Fjone skule og Tveit skule/ Nissedal ungdomsskule har ikkje skulemiljøutval som er i drift. Ansvarsforholdet mellom FAU og skulen ved Tveit skule/ Nissedal ungdomsskule er uklart. Informasjonen og kommunikasjonen mellom skulen og FAU er ikkje god nok. Det kjem sjeldan svar frå skuleleiinga når FAU har kome med innspel. Foreldreundersøkinga (vår 2010) ved Tveit skule/nissedal ungdomsskule viser at ikkje alle foreldre veit nok om deira rettigheitar og plikter som foreldre i skulen. Dette gjeld til dømes korleis foreldre kan fremme klager og om saksgangen i klagesaker. 6) Kor mykje ressursar brukar Nissedal kommune på skule, og kor mykje brukar kommunen i forhold til relevante samanlikningskommunar? Vi fann: Totalt sett har Nissedal kommune relativt høge utgifter når det gjeld drift av skule. Ein elevplass i Nissedal kostar gjennomsnittleg kr meir enn den gjer i Åmli kommune som har ein sentralisert skulestruktur. Undervisninga i Nissedal kostar meir enn snittet i kommunegruppe 5 og landsgjennomsnittet, men ligg omtrent jamt med Hjartdal og Vinje som også har ein desentralisert skulestruktur. Små skuleeiningar er kostnadsdrivande. Ein elevplass (undervisning, skulelokale og skyss) ved Felle skule kosta mot ved Tveit skule/nissedal ungdomsskule. Ved ei kostnadssamanlikning mellom Fjone skule og Kyrkjebygda oppvekstsenter ser vi at Fjone skule driv mest økonomisk effektivt. Skulane i Nissedal kommune har høg lærartettleik. Høg lærartettleik gjev grunnlag for å kunne arbeide godt innan tilpassa opplæring og undervegsvurdering. Tilrådingar: Skuleeigar bør etablere eit kvalitetssystem for skulebasert vurdering etter i opplæringslova. Som ein del av kvalitetssystemet bør skuleeigar utvikle felles rutinar for å gjennomføre og å fylgje opp resultata frå elev-, lærar- og foreldreundersøkingar. Samarbeidet mellom rektorane i kommunen bør vidareutviklast, og dei bør utarbeide felles faglege og pedagogiske føringar for skulane i Nissedal. Framgangsmåte for å nå kommunens målsettingar for sektoren bør handsamast. Leiinga i skulesektoren bør legge til rette for auka faglærarsamarbeid på tvers av skulane. Telemark kommunerevisjon IKS vii

7 Skulane bør skriftleggjere eigen praksis innan tilpassa opplæring og undervegsvurdering. Tveit skule/nissedal ungdomsskule bør vurdere tydelegare undervisningsleiing og meir fagleg rettleiing av lærarane innan tilpassa opplæring. Rektorane ved grendeskulane bør sørgje for å finne ut om dette også gjeld dei. Kommunens mål om å førebyggje mobbing i skulen med å utvikle positivt sjølvbilete og gode sosiale ferdigheiter bør koplast inn mot skulane sitt arbeid for eit godt psykososialt læringsmiljø og fyllast med innhald. Skuleeigar bør i større grad sikre kvalitet i skulanes arbeid med utvikling av sosial kompetanse. Tveit skule / Nissedal ungdomsskule bør inkludere åtferdsreglar for skulevegen i sitt trivselsreglement og å fylgje reglane opp. Rektorane ved Fjone skule og Tveit skule / Nissedal ungdomsskule må sørgje for å ha aktive skulemiljøutval. Skulemiljøutvalet ved Tveit skule / Nissedal ungdomsskule bør koma i gang med arbeidet så fort som råd. Tveit Skule / Nissedal ungdomsskule bør avklare ansvaret mellom skulen og FAU sitt arbeid. Informasjonen og kommunikasjonen bør betrast. Tveit skule / Nissedal ungdomsskule bør betre informasjonen om føresettes rettigheitar og plikter som foreldre i skulen. Skulen bør og informere om korleis foreldre kan fremme klager og om saksgangen i klagesaker på ein betre måte. Grendeskulane bør vurdere om dette også er noko dei har behov for Skulane bør samarbeide om å utarbeide fleire felles rutinar. Bø, Telemark kommunerevisjon IKS Telemark kommunerevisjon IKS viii

8 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn og ramme Forvaltningsrevisjon er bestilt av kontrollutvalet i Nissedal kommune. Bakgrunnen for prosjektet er vedtatt plan for forvaltningsrevisjon i kommunen. Det vart i møte med kontrollutvalet våren 2010 ytra ynskje om å fokusere på skuleeigarrolla og skuleleiing. Det var og ynskje om å vurdere skuleeigar og leiing sitt arbeid med det psykososiale miljøet i grunnskulen og samarbeidet mellom skule og heim. Som bakgrunn for utleiing av nokre av problemstillingane har vi bl.a. tatt utgangspunkt i skuleeigarprisen. 2 Formålet med prisen er å stimulere kommunar og fylkeskommunar til å drive eit bevisst arbeid for å utvikle kvaliteten ved sine skular innan område det er viktig å arbeid med kvalitet. Rapporten rettar fokus mot kvalitetsarbeid innan tilpassa opplæring, vurdering, psykososialt miljø, i tillegg til leiing, skule-heim-samarbeid og ressursbruk. Prosjektet er gjennomført som forvaltningsrevisjon. Heimel for forvaltningsrevisjon er gitt i kommunelova 77 nr. 4, jamfør forskrift om kontrollutval kapittel 5 og forskrift om revisjon kapitel Problemstillingar og revisjonskriterium Rapporten handsamar følgjande problemstillingar: 1) I kva grad stimulerar skuleeigar og skuleleiing til kvalitetsarbeid i skulen som fremmar opplæringa? 2) I kva grad praktiserar skulane tilpassa opplæring, og kva plass har utvikling av sosial kompetanse i det arbeidet? 3) I kva grad praktiserar skulane undervegsvurdering, og sørgjer skuleigar og skuleleiing for systematisk oppfylging av skulens arbeid på området? 4) I kva grad driv skuleeigar og skulane med systematisk arbeid for eit godt psykososialt læringsmiljø? 5) Føregår skule-heim-samarbeidet i Nissedal kommune etter gjeldande retningsliner? 6) Kor mykje ressursar brukar Nissedal kommune på skule, og kor mykje brukar kommunen i forhold til relevante samanlikningskommunar? Revisjonskriteria 3 i dette prosjektet er henta frå opplæringslova, forskrift til opplæringslova, læreplanverket, læringsplakaten og relevant litteratur. Kriteria går fram under kvar problemstilling nedanfor, og er nærare utreidde i vedlegg III til rapporten. 1.3 Avgrensing Prosjektet femnar vidt, og søkjer å gje eit bilete av fleire område innan skulen kor det er viktig å arbeide med å ha god kvalitet. Det er vald å sjå på enkelte område innan store felt. 2 Skuleeigarprisen er etablert av Kommunenes Sentralforbund (KS) og Kunnskapsdepartementet (KD). 3 Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de regler og normer som gjelder innenfor det området som skal undersøkes. Revisjonskriteriene er basis for de analyser og vurderinger som revisjonen foretar, konklusjonene som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller svakheter. Telemark kommunerevisjon IKS 1

9 Under tema for undervegsvurdering legg vi ikkje vekt på karaktersystem og sluttvurdering. Spesialpedagogisk undervisning grensar opp til omgrepet tilpassa opplæring. Vi går ikkje inn på rutinar og prosedyrar omkring enkeltvedtak i denne samanheng. Felle skule er nå midlertidig lagt ned, men sidan rapporten har eit noko bakoverskuande perspektiv har vi inkludert informasjon om Felle skule innan ressursbruk. 1.4 Metode og kvalitetssikring Ifølge forskrift om revisjon 7 skal forvaltningsrevisjon gjennomførast og rapporterast i samsvar med god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standardar på området. Denne rapporten er utarbeidd med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon 4. Val av metode, høring og andre tiltak for kvalitetssikring er omtalt i vedlegg II og III til rapporten. Høyringsuttalen frå rådmannen ligg i vedlegg I. Tveit skule / Nissedal ungdomsskule gjennomførte våren 2010 ein elev-, foreldre-, og lærarundersøking ved skulen. Grendeskulane har ikkje gjennomført tilsvarande undersøkingar. Det gjer av rapporten inneheld meir og betre informasjon om Tveit skule / Nissedal ungdomsskule enn ved grendeskulane. Dette pregar rapporten noko. 4 RSK 001 er fastsett av Norges Kommunerevisorforbund sitt styre 23. mai 2005 og er gjort gjeldande som god kommunal revisjonsskikk. Standarden byggjer på norsk regelverk og internasjonale prinsipp og standardar som er fastsett av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og Institute of Internal Auditors (IIA). Telemark kommunerevisjon IKS 2

10 2 Problemstilling 1 - leiing 2.1 Fakta og funn Dagleg verksemd og vidareutvikling i skulen I kva grad stimulerar skuleeigar og skuleleiing til kvalitetsarbeid i skulen som fremmar opplæringa? Revisjonskriterium Rektor skal halde seg fortruleg med den daglege verksemda i skulen og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Kommunen bør ha grupper på kommunenivå som arbeider med fagleg og pedagogisk planlegging og utvikling. Skulen bør legge til rette for fagleg samarbeid mellom lærarane om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Skuleeigar skal ha eit forsvarleg system som sikrar at kravet om skulebasert vurdering vert oppfylt Organisering av skuleleiinga I november 2003 la Nissedal kommune om til to-nivåmodell der skulesektoren vart organisert med rektor/einingsleiar ved grendeskulane og rektor/einingsleiar ved Tveit skule/nissedal ungdomsskule. Det formelle skuleeigaransvaret låg den gong til rådmannen, som hadde noko skulefagleg kompetanse. Resten av skuleeigars oppgåver vart lagt til kommunalsjef administrasjon og utvikling. I 2008 gjekk rådmannen i Nissedal kommune over til ei stilling i ein annan kommune. Kommunalsjef personal og utvikling har sidan den gong fungert som skulefagleg ansvarleg, men har mangla formell skulefagleg kompetanse og tidsressursar til å drive med kvalitetsarbeid i skulesektoren. Det har i same periode gjenge føre seg ein prosess for å avklare skuleeigaransvaret og krav til kompetanse. Februar 2010 vedtok kommunestyret å tilsette kvalifisert skulefagleg ansvarleg. Vedkomande starta opp i jobben hausten Vår/sumar 2010 vart det og tilsett rektorar ved båe grendeskulane. Alle skulane i kommunen har nå eigen rektor. Einingsleiaransvaret er nå organisert bort. Mellombels organisering I 2008 vart rektor/einingsleiar ved grendeskulane sjukemeldt og sektoren oppretta ei midlertidig ordning. Meininga var at denne ordninga skulle vare nokre månader, men den har vara fram til hausten Dei lukkast ikkje å tilsette ein vikar for sjukemeldt rektor/einingsleiar. På eit møte våren 2008 fekk dei (mellombelse) administrativt tilsette lærarane/lagsleiarane valet mellom tre ulike scenarier, der denne vart vald: Johannes Skarperud (rektor ved Tveit/Nissedal skule) tek rolla som einingsleiar i kombinasjon med vidareføring av lokale ressursar på kvar avdeling. Han vil då overta den rolla kommunalsjef økonomi har hatt og kan fylle på med litt fagleg koordinering. Viktig å understreke at dette alternativet på ingen måte vil gje eininga nokon fullverdig Telemark kommunerevisjon IKS 3

11 einingsleiar. Med det vart rektor ved Tveit/Nissedal skule konstituert rektor/einingsleiar ved grendeskulane. Administrative oppgåver i eininga vart fordelt mellom einingsleiar og lagsleiarar, og konstituert rektor/einingsleiar seier at kvar skule fekk administrasjonstid lagt ut på skulen som tilsvara tida til ein rektor på grendeskulane. Ansvaret som faktisk ligg til rektorrolla etter opplæringslova vart i tilsettingsprosessen, under midlertidig ordning, ikkje tydeleggjort av skuleeigar. Det er skuleeigar som er ansvarleg for at ansvaret som ligg hos leiinga vert handtert på lovleg vis Rektor si rolle I intervju med grendeskulane vert det teikna eit bilete av ein rektor og ei leiing som har vore lite til stades dei to siste åra. Grendeskulane gjev uttrykk for at den mellombelse ordninga ikkje har fungert tilfredsstillande, og at det til dels har vore stor misnøye med ordninga. Fleire ved grendeskulane har opplevd samarbeidet og kommunikasjonen med konstituert rektor/ einingsleiar for grendeskulane som vanskeleg. Det vert sagt at det har vore samarbeidsproblem i eininga for grendeskular, og at desse har vore både av organisatorisk og personleg karakter. Kommunalsjefen meiner at mangelfull kommunikasjon mellom einingsleiarnivå og skulenivå, misforståingar omkring ansvar og at ordninga varte langt lenger enn fyrst tiltenkt, til saman vart utfordrande. Under ein vernerunde hausten 2009 vart temaet om belastninga omkring den midlertidige ordninga brakt på banen. Ein tilsett rapporterte at ordninga var ei stor psykisk belastning utan at vedkomande fekk vidare oppfylging eller tilbakemelding på saka. Hausten 2009 vart det gjennomført ei medarbeidarundersøking i heile kommunen. Der kom missnøya med leiinga i skulesektoren fram utan at resultata frå denne vart fylgd opp mot den einskilde skule. Lærarundersøking ved Tveit/Nissedal skule Våren 2010 gjennomførte rektor/einingsleiar ved Tveit/Nissedal skule ein lærarundersøking som tar for seg fleire viktige område i skulen. Undersøkinga syner at lærarane er nøgd på fleire område, men at rektor ved skulen kan verte betre til å leie undervisningsarbeidet og drive fagleg rettleiing av lærarane. I tillegg ser det ut til at rektor ved skulen kan verte enda betre til å styre utviklings- og endringsprosessar. Det ser ut til lærarane er nøgd med rektors evne til intern styring og kontroll Fagleg pedagogisk planlegging og utvikling på kommunenivå Under tonivåmodellen har det ikkje vore fagleg samarbeid mellom dei to einingane; for å sei det med eit av intervjuobjekta sine ord: Det har vore kjemisk reint for felles strategi- og planleggingsamlingar på tvers av dei fire skulane i Nissedal dei siste åra. Ein annan person seier at når skulekontoret vart lagt ned så vart den pedagogiske utviklingsdelen borte. Grendeskulane etablerte fagleg samarbeid seg imellom, men dei to siste åra har mykje av dette samarbeidet smuldra bort. Det har vore noko kontakt, men lite fast. Grendeskulane har i perioden etablert felles kartleggingsrutinar, på eige initiativ. Det siste året vart det av leiinga tatt initiativ til nokre administrasjonsmøte der overordna saker vart diskutert mellom grendeskulane. Grendeskulane har elles hatt noko kontakt over telefon. Telemark kommunerevisjon IKS 4

12 Den gong mellombels ordning vart etablert vart ikkje ansvaret for vidareføring av pedagogisk planlegging og utvikling mellom grendeskulane fordelt. Det har kome lite initiativ frå leiinga på området. Konstituert rektor/einingsleiar meiner dette ansvaret låg ute på skulane hjå lagsleiarane. Revisor finn ingen vedtak eller dokument der dette ansvaret er plassert Fagleg samarbeid på lærarnivå Det er fagleg samarbeid mellom lærarane internt ved den einskilde skule. Det har ikkje vore faglærarsamarbeid på tvers av dei fire skulane. Det faglege samarbeidet på lærarnivå ved grendeskulane var etablert, men det har vore synkande aktivitet dei to siste åra. Alle skulane i Nissedal er etter landsmålestokk små med små fagmiljø. Fagmiljøa ved grendeskulane er særleg små. Det blir ved grendeskulane gjeve uttrykk for ynskje om auka fokus på samarbeid mellom skulane Skulebasert vurdering for utvikling Kommunestyret i Nissedal fekk sumaren 2010 lagt fram tilstandsrapport om skulane i Nissedal kommune. Tilstandrapporten skal bl.a. gje kommunepolitikarar styringsinformasjon om skulane ein har ansvaret for og å auke engasjementet omkring innhaldet i skulen. For at politikarane skal få så god og relevant styringsinformasjon om skulane som råd, er det viktig å ha på plass eit kvalitetssystem som hjelper sektoren til å vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa i skulane fungerar med det kvalitetsmessige innhaldet ein ynskjer. Nissedal kommune fekk etter eit tilsyn av Fylkesmannen i Telemark vinteren 2006 avvik på system etter i opplæringslova. Det har skjedd lite utvikling på dette området på desse åra. Kommunen har ikkje prioritert tid og ressursar til å etablere eit slik system. Tilstandsrapporten kommunen sjølv har utarbeida i 2010, syner at Nissedal kommune har utfordringar når det gjeld elevresultat. Eit fungerande kvalitetssystem kan bidra til å finne ut kvar det trengst endringar for å gjere det betre. Våren 2010 gjennomførte Tveit/Nissedal skule både ein elevundersøking, lærarundersøking og ein foreldreundersøking ved skulen. Dette er delar av kva eit slik kvalitetssystem kan innehalde, der ein handsamar resultata frå undersøkingane som igjen dannar bakgrunnsinformasjon for målsettingsarbeid og vidare retning på drift. Nissedal kommune har altså delar av eit kvalitetssystem i drift, men det er ikkje satt i system til eit heile og bruka til styring av sektoren. 2.2 Revisor sine vurderingar Loven krev at skulen skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Det har dei siste to åra vore eit uavklara ansvarsforhold omkring leiaransvaret i grendeskulane og ansvaret som ligg til rektorrolla blei ikkje tydeliggjort i tilsettingsprosessen under midlertidig ordning. Ansvaret har vore uklart mellom lagsleiarar, konstituert rektor/einingsleiar og skuleeigar, og etter revisors vurdering har grendeskulane dei siste to åra mangla forsvarleg fagleg og pedagogisk leiing. Rektor har ikkje halde seg fortruleg med den daglege verksemda på grendeskulane og arbeid for å vidareutvikle verksemda. Administrasjonen ser ut til å ha mangla ressursar, både når det gjeld skulefagleg kompetanse og tid, til ei kvalitetsmessig god handtering av rolla som skuleeigar. Med tilsetting av ny skulefagleg ansvarleg er skuleeigar tilført ressursar som ein før ikkje hadde, både når det gjeld kompetanse og tid. Telemark kommunerevisjon IKS 5

13 Det er gjennomført undersøkingar blant tilsette under perioden med mellombels ordning. Einingsleiar/rektor har ikkje fylgt opp resultata frå desse godt nok. Dialogen tilbake til grendeskulane har vore dårleg eller fråverande. Rektor ved Tveit skule/nissedal ungdomsskule bør arbeide vidare med resultata frå Tveit skule / Nissedal ungdomsskule og finne ut kva ein kan gjere for å betre leiinga av undervisningsarbeidet og korleis ein betre kan drive fagleg rettleiing av lærarane. Lærande organisasjonar må ha arenaer for refleksjon omkring eige praksisfelt. Revisor meiner at skulefagleg ansvarleg har gjort eit rett grep når ho nå har etablert samarbeid mellom rektorane på tvers av skulane i Nissedal. Revisor meiner at rektorane bør samarbeide (saman med skulefagleg ansvarleg) om å utvikle felles faglege og pedagogiske føringar for skulane i kommunen. Kvar einskild skule i Nissedal legg til rette for at lærarane skal kunne lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Men fagmiljøa ved skulane er små og arenaer for fagleg refleksjon få. Revisor meiner ein bør legge til rette for meir faglærarsamarbeid på tvers av dei tre skulane i kommunen. Revisor vil understreke at samarbeid på tvers av skulane ikkje er eit lovkrav, men peikar på at det ser ut til å vere viktig i arbeidet med å utvikle kvalitet på innhaldet i skulen. Nissedal kommune har delar av eit kvalitetssystem i drift, men det er ikkje satt i system til eit heile og bruka til styring av sektoren. Det påverkar alle områda vi ser på i denne rapporten. At kommunen ikkje har eit slik system er brot på opplæringslova Nissedal kommune har utfordringar når det gjeld elevresultat. Eit fungerande kvalitetssystem kan vera et hjelpemiddel for å sjå kvar det trengst endringar for å gjere det betre. Systemet kan settast i samanheng med kommunens målsettingar for skulesektoren (handlingsprogrammet) 3 Problemstilling 2 tilpassa opplæring I kva grad praktiserar skulane tilpassa opplæring, og kva plass har utvikling av sosial kompetanse i det arbeidet? Revisjonskriterium Skuleeigar skal ha eit forsvarleg system som sikrar at kravet om tilpassa opplæring vert oppfylt. Skulane bør ha mål for arbeidet med elevanes utvikling av sosial kompetanse 3.1 Fakta og funn - Tilpassa opplæring og skulane sin praksis Skulane i Nissedal har som hovudmål at grunnskulen gjev elevane eit godt og trygt læringsog oppvekstmiljø, der ein i undervisninga tek omsyn til den einskilde elev sine føresetnader. Å arbeide godt innan tilpassa opplæring er sentralt for å gje elevane undervisning som tek omsyn til den einskilde elev sine føresetnader. Telemark kommunerevisjon IKS 6

14 Skulens verksemd styrast i stor grad ut frå opplæringslova og nasjonal læreplan i tillegg til lokale prosedyrar og rutinar som skal sikre tilpassa opplæring. Som vi har sett manglar kommunen eit lokalt internkontrollsystem som seier noko om kva verktøy og rutinar skulane skal nytte i arbeidet sitt. Dei har difor ikkje den oversikten ein skal ha over om tilpassa opplæring vert systematisk og forsvarleg handtert ute på skulane. Det å tilpasse opplæringa heng tett i hop med praksis innan undervegsvurdering. Undervegsvurdering kjem vi nærare inn på i kapittel 4. Nedanfor har revisor spurd skulane kva praksis dei har på området tilpassa opplæring Grendeskulane Rutinar Grendeskulane fortel at høg lærartettleik gjev dei godt grunnlag og god kapasitet til å tilpasse opplæringa til kvar einskild elev. Dei seier dei har tid til å gje kvar einskild elev mykje individuell rettleiing og tilbakemelding i løpet av dagen. Mål: Kyrkjebygda oppvekstsenter har som mål å legge til rette for best mogleg utvikling og læring for kvar einskild elev. Fjone skule har som overordna mål at skulen skal vere ein stad der elevane likar seg, slik at dei får så godt utbytte av undervisninga som råd og utnytte eigne føresetnader så godt som mogleg. Skulane har ikkje skriftlege planar eller prosedyrar (pedagogisk plattform) som fortel korleis ein skal nå best mogleg utvikling og læring for kvar einskild elev, eller korleis ein skal arbeide for å utnytte elevanes føresetnader så godt som mogleg. Kartleggingsrutinar: Grendeskulane har felles kartleggingsrutinar for å avdekke fagleg nivå i matematikk og norsk hjå elevane. Skulane nyttar obligatoriske nasjonale prøver og kartleggingar, i tillegg til kapittelprøver og lokale kartleggingsverktøy som t.d. Carlsten. Skulane samarbeider med PPT for vidare utgreiing av eleven når ein ser behov for det. Læringsmål: Skulane arbeider etter måla i Kunnskapsløftet og måla i læreverka. Lærebøkene har eigne læringsmål til kvart kapittel som ein går gjennom saman med elevane. Ved slutten av kvart kapittel vert det gjennomført kapittelprøver. Resultata viser om ein elev har behov for særskild merksemd på eit område. Det vert i så fall lagt til rette for det med å tilpasse oppgåvene eleven skal arbeide med. Skulane nyttar ikkje lokal læreplan, men Fjone skula har utarbeidd lokale læringsmål innan faga kunst- og handverk, musikk, kroppsøving og uteskule. Individuelle arbeidsplanar: Grendeskulane nyttar individuelle arbeidsplanar. Desse vert tilpassa kvar enkelt elev sitt nivå og behov. Kyrkjebygda oppvekstsenter nyttar planane i daglege arbeidsplanøkter. Skulen har særleg merksemd på å tilpasse opplæringa innan norsk og matematikk, noko som også er i tråd med opplæringslova. Skulen seier dei brukar mykje tid på førebuing av timane for å møte kvar einskild elev sine behov. Fjone skule seier at sjølv om skulen er udelt så prøvar lærarane å dele gruppene slik at elevane får undervisning inn mot sitt alderstrinn. Lagsleiar seier at dei Telemark kommunerevisjon IKS 7

15 som treng spesialundervisning og tilpassa opplæring får det stort sett heile tida, ikkje bare i utvalde timar. Lokale Lagsleiarane seier bygningsmassen ved skulane fungerar veldig bra, og at den gjev den fleksibiliteten ein treng i undervisninga. Sosial kompetanse Når det gjeld sosial kompetanse så seier ein av lagsleiarane ved grendeskulane at skulane i Nissedal for ei tid tilbake vart spurt av PPT om å delta i eit program for Læringsmiljø og Pedagogisk analyse (LP) 5. LP- programmet famnar om heile skulens læringsmiljø og var gratis for kommunen å delta på, bortsett frå at kommunen måtte stille tid til rådigheit. Vilkåret for å delta var at alle skulane var interessert. Grendeskulane var interessert i å delta, men ikkje Tveit / Nissedal skule. Programmet vart difor ikkje noko av, noko lagsleiaren synest var leit. På spørsmål om kva Kyrkjebygda oppvekstsenter legg i det å ha sosial kompetanse så svarar lagsleiar at det har med samspel å gjere, og at skulen har som motto trygg, raus og nysgjerrig. Skulen arbeider for at det skal prege kvardagen. Lagsleiar ved Fjone skule meiner sosial kompetanse er å fungere saman med andre menneske på ein konstruktiv og positiv måte. Det er viktig å kunne samhandle på ein god måte med andre menneske. Skulane har målsettingar for sosial kompetanse. Måla er ulike skulane imellom. Fjone skule legg til rette for å trene på samarbeid i større eller mindre grupper, på tvers av alderstrinn. Sosial kompetanse vert ofte diskutert mellom lærarane ved skulen, og særleg korleis ein kan legge til rette for at det sosiale miljøet skal gå så glatt som råd. Lagsleiar seier skulen tradisjonelt har hatt lite problem når det gjeld samspel mellom elevane. Også Kyrkjebygda vektlegg det å lære seg å omgangast på tvers av alderstrinn. Dei bruker klasserådstimane (for storskulen) som arena for sosial trening. Tidlegare (før mellombels ordning) var det også felles aktivitetar som idrettsdag, skidag, joleverkstad osv for grendeskulane. Tema omkring sosial kompetanse har vore diskutert på foreldremøte ved Fjone skule. Foreldre ved Fjone skule har ytra ynskje om større kontakt på tvers av alle skulane i Nissedal. Lagsleiar ser at nokre elevar kan vere litt mykje aleine. Han meiner det er positivt om ungane i Nissedal også kan treffast på arenaer utanfor skulen. Skulane i Nissedal samlar alle elevane til den kulturelle skulesekken, men har elles hatt lite elevsamarbeid på tvers av skulane. Lagsleiar seier at dei ynskjer å utvikle meir elevsamarbeid på tvers av skulane, slik at elevane på sama trinn kan treffast, bli kjent og samarbeide. Lagsleiar meiner det er viktig for elevane å koma saman i større grupper, og ynskjer at skuleeigar kan ta tak i og arbeide for å få til meir elevsamarbeid på tvers av skulane. Elevane på sjuande trinn har relativt gode overgangsrutinar til ungdomsskulen, der dei i løpet av skuleåret treffast fleire gonger på tvers av skulane. 5 Programmets hovudfokus er retta mot den enkelte lærars praksis og utfordringar. Målet er å endre forhold i læringsmiljøet som påverkar og opprettheld problem, og å etablere gode vilkår for sosial og skulefagleg læring hos alle elevar. Telemark kommunerevisjon IKS 8

16 3.1.2 Tveit skule/nissedal ungdomsskule Rutinar Pedagogisk plattform: Skulen har ei pedagogisk plattform med mål om at alle elevane skal ha høve til vekst og utvikling utifrå eigne føresetnader og evner. Undervisninga må vere slik at kvar enkelt elev får lyst til å lære og ta kunnskapen i bruk i varierte arbeidsformer. Skulen har vidare definert i ein tiltaksplan kva som skal vektleggast for å nå dette målet. For ungdomsskulen definerar tiltaksplanen kva variasjon i arbeidsmåtar ein bør bruke. På mellomtrinnet vert det definert korleis det er forventa at arbeidsplanane vert differensiert. Gruppeinndeling: Eit viktig virkemiddel for å tilpasse undervisninga ved skulen er å dele elevane inn i passande grupper. Skulen brukar to-lærarsystem inn i klassene eller så vert klassene delt inn i mindre grupper igjen. Skulen organiserer undervisninga hovudsakleg innan alderstrinna. Men innan småskulen brukar ein noko aldersblanda grupper dette med tanke på at elevane kan hjelpe kvarandre. Det i stor grad opp til den enkelte lærar å legge opplæringa opp i forhold til gruppa ein arbeider med, seier rektor. Læringsmål: Det er opp til kvar einskild lærar korleis ein gjer læringsmåla kjent for elevane, men skulen har eit system med vekeplanar der måla står. Læringsmåla og vekeplanane vert og lagt ut på Fronter slik at føresette og elevar kan skaffe seg oversikt der. Differensierte vekeplanar: Frå mellomtrinnet og oppover nyttar skulen seg av vekeplanar i læringsarbeidet. Desse vert differensiert ut frå eleven sine føresetnadar. Skulen legg i utgangspunktet ikkje individuelt til rette opplæringa for kvar einskild elev slik grendeskulane gjer, men differensierar på nivå. Det vil sei at ein i større grad femnar om grupper av elevar etter nivå og ikkje enkeltindivid. Skulen har eit relativt høgt tal på spesialundervisning, og er nå i den situasjonen at ein ikkje har ressursar til å gje styrking i den ordinære undervisninga. Elev-, lærar og foreldreundersøking vår 2010: Ut frå lærarundersøkinga som vart gjennomført ved skulen våren 2010 varierar det blant lærarane kor mykje ein brukar vekeplanane i læringsarbeidet. I undersøkinga kjem det og fram at lærarane synest det er vanskeleg å legge til rette slik at alle elevar får auka læringsprogresjon. Våren 2010 gjennomførte skulen ein elevundersøking for alle elevar mellom femte og tiande trinn. Der kjem det fram at fleirtalet veit kva ein skal lære i dei aller fleste fag. Det varierar noko kor ofte elevane brukar vekeplanane på skulen, men fleirtalet gjer det ofte. Undersøkinga viser og at nokre elevar ofte opplever at skulearbeidet ikkje gjev nok utfordring. På spørsmålet om elevane synest undervisninga/opplæringa er tilpassa sitt nivå, svarar fleirtalet at det i mange fag er det. Mindretalet svarar at undervisninga/opplæringa er tilpassa sitt nivå i alle eller i dei fleste fag. Foreldreundersøkinga (vår 2010) viser at mange foreldre, men langt frå alle er einig i at skulen har gjort dei kjent med kva tilpassa opplæring er for sitt barn. Fleirtalet av foreldra svarar at barnet deira får tilrettelagt opplæring i tråd med evner og føresetnader, men det er og nokre foreldre som er delvis ueinig eller heilt ueinig i dette. På spørsmålet om Telemark kommunerevisjon IKS 9

17 arbeidsoppgåvene barnet får på skulen i fleire fag er for lite utfordrande, seier relativt mange av foreldra seg heilt einige eller delvis einige i at det er dei. Fleirtalet er heilt einige eller delvis einig i at måten lærarane legg til rette for læring, fungerar bra for deira born. Elles seier rektor at skulen nok blir drive ganske tradisjonelt. Skulen har ikkje tatt til seg nye pedagogiske strategiar. Rektor meiner det er utfordrande å få alle tilsette til å ta til seg nye måtar å gjere ting på, særleg med ein godt vaksen arbeidsstokk. Det er betre å ikkje sette i gang med nye metodar enn å gjere det halvveges, meiner han. Rektor har tru på ei tradisjonell skuledrift. Lokale Skulen har for få grupperom og nokre av dei har dårleg lydisolasjon noko som kan vere eit problem. Om det føregår samtaler av personleg karakter i grupperomma, er dette omfatta av reglane om teieplikt i forvaltningslova. Det er og litt langt frå ungdomsskulen til nokre av grupperomma. Delar av ungdomsskulen er nedsliten, og rektor prøvar å få til noko renovering. Elles fungerar skulen bra melder rektor. I lærarundersøkinga og elevundersøkinga våren 2010 kjem det fram at eit stort fleirtal både av lærarane og elevane er missnøgd med temperaturen i klasseromma. Sosial kompetanse Rektor ved Tveit skule / Nissedal ungdomsskule seier sosial kompetanse går på det å ha folkeskikk det å vere eit gangs menneske. Det er viktig å kunne vere blant folk på ulike arenaer, og vite korleis ein skal oppføre seg. Skulen har trivsel, læring og ansvar som motto. Under ansvar står det at: Elevar og vaksne saman har eit ansvar for at skuledagen blir god. Skulen ynskjer aktive og ansvarsfulle elevar, der dei får meir ansvar etter kvart som dei vert eldre. Det står vidare at: Skulen skal vere med å byggje opp elevane sin sosiale kompetanse slik at dei kan ta ansvar for eigne val og handlingar. Vidare vert det og definert og tydeleggjort i ein tiltaksplan kva som er venta åtferd. Skulen nyttar seg av forskingsbaserte program som skal utvikle sosial kompetanse og førebyggje utvikling av uheldig åtferd hjå barn og unge. Eit slik program heiter Steg for Steg 6 som skulen nyttar i småskulen og på mellomtrinnet. Hausten 2010 skal skulen i gang med Zippys venner 7 i fyrste klasse. På åttande trinn er skulen medarrangør av Kjærleik og Grenser som er eit program retta mot ungdom og foreldra deira. Programmet arbeider for å førebygge rus blant tenåringar og å styrke familiane. I ungdomsskulen vert det arrangert prosjekt der ein prøver å aktivisere alle ungdomane på tvers av alderstrinna. Skulen samarbeider med ekstern fagkompetanse for å finne passande tema. Eit år hadde dei til dømes musikal og eit anna år hadde dei eit prosjekt som handla om kroppen. Det vert og kjørt prosjekt nedover på klassetrinna, men ikkje av ein slik størrelse som på ungdomsskulen. På foreldreundersøkinga (vår 10) svarar eit fleirtal av foreldra at dei er nøgd med barnets sosiale utvikling på skulen. Eit mindretal svarar at dei ikkje er nøgd med barnets sosiale 6 Steg for Steg er eit program som har som mål å førebyggje adferdsproblem og negative konfliktar gjennom å redusere impulsiv og aggressiv åtferd hjå barn og forbetre deira sosiale kompetanse. 7 Zippys venner er eit program som vektlegg tidlig intervensjon og styrking av motstandskraft og stressmeistring. Programmet tar mål av seg til å førebygge emosjonelle vanskar ved å stimulere til betre meistring og takling av dagliglivets problem og utfordringar, slik som sosiale ferdigheitar; betre kommunikative evner, følelsar, venskapsrelasjonar og aktivt lære å støtte andre barn som har det vanskeleg. Telemark kommunerevisjon IKS 10

18 utvikling. Elevundersøkinga og lærarundersøkinga viser at mange lærarar og elevar synest ein må bruke lang tid for å få ro i klassa. Lærarundersøkinga viser at lærarane (låg svarprosent her) i stor grad er nøgd med foreldras oppfølging av elevanes sosiale utvikling i skulen. 3.2 Revisor sine vurderingar Det varierar noko mellom skulane i kor stor grad opplæringa vert tilpassa den enkelte elev. Det ser ut til at grendeskulane i større grad individualiserar opplæringa enn det Tveit/Nissedal skule gjer. Ein kan tenke at jo større grad av individuell tilrettelegging, jo betre. Men individuell tilrettelegging er også ressurskrevjande og noko skular med større elevgrupper i mange høve ikkje har rom til å gjennomføre. Alle skulane har mål om legge opplæringa til rette i høve elevanes føresetnader. Det er bare Tveit/Nissedal skule som har ei pedagogisk plattform, og som beskriv korleis skulen søker å gjennomføre dette. Dei nasjonale føresegnene innan tilpassa opplæring er ikkje klinkande klare, og revisor meiner at alle skulane bør skriftleggjere eigen praksis innan eit så omfattande og viktig område som det tilpassa opplæring er. Det vil kunne vere bevisstgjerande for dei tilsette i skulen, og ikkje minst for nytilsette og vikarar på korleis skulane arbeider. Skulesektoren bør og sjå på kva rolle lokal læreplan skal ha i høve til bruken av læreverk og læringsmåla der. Ingen av skulane nemner bruk av lokal læreplan. Lærarundersøkinga ved Tveit/Nissedal skule viser at mange lærarar synest det er vanskeleg å skulle legge til rette læringsarbeidet slik at alle elevar får læringsprogresjon. Skuleleiinga bør her vurdere om det trengs tydelegare undervisningsleiing og meir rettleiing på området. Det er ikkje gjennomført liknande undersøking ved grendeskulane, men skuleleiinga bør undersøke om det same er tilfelle der. Kommunen har mål om å auke læringstrykket, og dette temaet er sentralt for å få til det. Skulane har eigne rutinar for oppfylging av dei svakare elevane, men kva med dei flinke? Det er viktig at skulane også er bevisst på måtar å legge til rette på for dei teoretisk flinke elevane. Ved Tveit/Nissedal skule er der både elevar og føresette som meiner at barnas arbeidsoppgåver ikkje er utfordrande nok. Skuleleiinga bør og undersøke om dette også gjeld ved grendeskulane. Skulelokala ser ut til å gje rom for variasjon og tilpassing av undervisninga. Tveit/Nissedal skule bør vere varsam med kva samtaler som blir førd i desse romma dette med omsyn til reglane om teieplikt i forvaltningslova. Kommunen har mål om at elevane i Nissedal kommune skal utvikle gode sosiale ferdigheiter. Læringsplakaten seier at for å utvikle den sosiale kompetansen til elevane skal skulen legge til rette for at dei i arbeidet med faga får øve seg i ulike former for samhandling og problem - konflikthandtering 8. Utviklinga av sosial kompetanse må integrerast i heile skulens faglege verksemd og arbeidast med parallelt på skulenivå, gruppe- / klassenivå og individnivå. Alle skulane har mål omkring sosial utvikling (enten i trivselsreglar eller som Tveit/Nissedal skule i pedagogisk plattform) men ulik tilnærming til området. Spørsmålet blir då om skuleeigar ynskjer at skulane skal halde fram med ulik tilnærming, eller om arbeidet skal koordinerast. Revisor meiner at skuleeigar i større grad sikrar kvalitet i tilnærminga på 8 Utvikling av sosial kompetanse, veileder for skolen; 6-9 Telemark kommunerevisjon IKS 11

19 området, om koordinering og utvikling innan feltet vert lagt til rektorsamarbeidet og/eller skulefagleg ansvarleg. Foreldre ved Fjone skule har etterlyst meir samarbeid på elevnivå mellom skulane. Revisor meiner at auka samarbeid mellom elevane fagleg og sosialt på tvers av skulane gjev større moglegheit til øve seg på sosial samhandling. 4 Problemstilling 3 - undervegsvurdering I kva grad praktiserar skulane undervegsvurdering og sørgjer skuleigar og skuleleiing for systematisk oppfylging av skulens arbeid på området? Revisjonskriterium Skuleeigar skal ha eit forsvarleg system som sikrar at kravet om undervegsvurdering vert oppfylt 4.1 Fakta og funn - Undervegsvurdering og skulane sin praksis Kommunen har ikkje eit internkontrollsystem, og med det ikkje oversikt over om undervegsvurdering vert systematisk og forsvarleg handtert ute på skulane. Revisor har intervjua skulane om kva praksis dei har på området. Nissedal kommune har som mål å auke læringstrykket i skulane Grendeskulane Rutinar Kartleggingsrutinar: Kartleggingsrutinane og kapittelprøvene gjev grunnlag for å sjekke progresjon opp mot læringsmåla. Resultata vert nytta til å fylgje eleven ytterlegare opp der det er behov for ekstra merksemd. Kartleggingsrutinane gjeld norsk og matematikk. Elevsamtale: Grendeskulane gjennomfører planlagde elev- og foreldresamtaler minst to gonger i året vår og haust. I forkant av samtalene får elevane med eit skjema heim der dei evaluerar eige fagleg og sosial utvikling. Eigenevalueringa er grunnlag for elevsamtala, i tillegg til ei oppsummering av aktuelle tema som kontaktlærar har førebudd. Resultata frå kartleggingsprøvene som skulen gjennomfører vert tatt opp i elev- og foreldresamtalene. Grendeskulane fortel og at dei elles har ein tett og god kommunikasjon med elevane og deira føresette i det daglege. Vurderingskriterium (å gjere elevane kjend med kva grunnlag dei vert vurdert etter): Kyrkjebygda oppvekstsenter seier dei ynskjer meir kompetanse på området, og meiner at skulen ikkje er flink nok til å gjere eleven kjent med kva kriterium ein blir målt eller vurdert etter i faga. Lagsleiar ved Fjone skule seier at skulen er liten og at mykje vert gjort undervegs, og dette gjer at skulen manglar ein del system. Lagsleiar seier at faren med å mangle system er at kvaliteten blir veldig individavhengig, og at veldig mykje er opp til den enkelte lærar. Vidare er faren med å mangle system også at ein ser seg blind på ting ein kan tru at ting Telemark kommunerevisjon IKS 12

20 fungerer bra, men så manglar ein system for å avdekke manglane. Å samarbeide på tvers av skulane er viktig for å bli bevisst på ting i eit litt større perspektiv, seier lagsleiar. Eigenvurdering: Elevane ved grendeskulane vurderar eige arbeid i elevsamtalene som vert gjennomført to gonger i året. Kyrkjebygda oppvekstsenter seier dei er opptekne av å inkludere eleven i vurderinga av eigen prestasjon, men skulen treng kompetanseheving på området. Undervegsvurdering i orden og åtferd Grendeskulane har trivselsreglar som beskriv korleis skulen ynskjer å ha det for at alle skal trivast. Elevens åtferd er tema i elev- og foreldresamtalene. På evalueringsskjemaet som vert levert ut før samtalene vert eleven bedt om å vurdere eigen åtferd. Skjemaet vert så grunnlag for samtale i elev-foreldresamtala. Elles vert det gjennomført samtaler med elevane i løpet av skuleåret, når ein ser det er behov for det. Grendeskulane har innlemma åtferdsregel for skulevegen i sine ordensreglement Tveit skule/nissedal ungdomsskule Rutinar Kartleggingsrutinar: Tveit/Nissedal har eigne kartleggingsrutinar, og har som grendeskulane samarbeid med PPT i sine rutinebeskrivingar. Det vert gjennomført kontrollprøver etter kvart kapittel i matematikk for å sjekke progresjon opp mot læringsmål. Elevsamtaler: To gonger i året gjennomfører skulen planlagde og førebudde elevsamtaler. Skulen gjennomfører også to foreldresamtaler i året der elevane i stor grad er med. Elevsamtalene føregår etter ein fast mal og oppsummerar både fagleg og sosial stode og progresjon. I tillegg til dei to faste samtalene er det mange lærarar som gjennomfører fleire elevsamtaler. Det same gjeld foreldresamtaler. Elevane som får spesialundervisning har systematisk undervegsvurdering ut over dei to samtalene i året. For dei andre elevane blir det vurdert meir undervegs etter behov. På spørsmål om undervegsvurdering i elevundersøkinga svara fleirtalet av elevane at dei får tilbakemelding på det faglege arbeidet ein gjer gjennom samtale med læraren ein gong i veka. Mange elevar får slik tilbakemelding ein til tre gonger i månaden. Vurderingskriterium (å gjere elevane kjend med kva grunnlag dei vert vurdert etter): Det er opp til kvar einskild lærar å formidle kva som vert vektlagt i vurderinga av deira arbeid. Lærarundersøkinga ved skulen viser at lærarane svarar i noko grad eller i liten grad at dei lar elevane vere med å bestemme kva som skal leggast vekt på når arbeidet deira skal vurderast. Eigenvurdering: Rektor trur at eigenvurdering vert vektlagt i elevsamtalene. Korleis eigenvurdering elles vert gjennomført er opp til kvar einskild lærar. Lærarundersøkinga viser at dei i noko grad spør elevane korleis dei vurderar eige arbeid. Telemark kommunerevisjon IKS 13

21 Undervegsvurdering i orden og åtferd Skulen har trivselsreglar som er grunnlag for vurdering i orden og åtferd. Skulen har ikkje inkludert reglar for god åtferd på skulevegen. Orden og åtferd er tema i elevsamtalen på alle trinn. Elles gjennomfører skulen elevsamtaler undervegs når det oppstår episodar (ref. del 5 om psykososialt miljø). 4.2 Revisor sine vurderingar Revisor meiner at skulesektoren i kommunen kan arbeide for å betre kvaliteten på undervegsvurdering som verktøy for tilpassing av opplæringa på alle meistringsnivå. God kvalitet på undervegsvurderinga som vert gjennomført ved skulane er etter revisor si vurdering heilt sentralt for å auke læringstrykket i skulen. Undervegsvurdering skal brukast som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin. I det ligg at undervegsvurdering skal ha læring og utvikling som mål. Det betyr at den skal gje eleven informasjon som ein kan bruke i eige læringsarbeid undervegs i opplæringa. Eleven har krav på å få vite kva ein meistrar og kva ein må få betre til for å auke kompetansen sin. Undervegsvurderinga skal føregå løypande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Vurderingsarbeidet skal ikkje vere tilfeldig og det skal fylgjast opp. Nissedal kommune har som mål å auke læringstrykket i skulen. Det er etter revisors vurdering svært sentralt med god kvalitet innan undervegsvurdering for å få til det. På same vis som ved tilpassa opplæring meiner revisor at skulane bør skriftleggjere eigen praksis innan undervegsvurdering og korleis ein nyttar undervegsvurderinga til å tilpasse opplæringa. Dette kan bidra til å bevisstgjere tilsette samstundes som det er viktig informasjon å få som vikar eller nytilsett i skulen. Fjone skule meiner samarbeid på tvers av skulane på dette området er viktig for å lyfte dette temaet opp. Kyrkjebygda oppvekstsenter ynskjer seg meir kompetanse på området. Revisor er einig med båe skulane. Revisor meiner at dette er eit viktig tema for rektorsamarbeidet, og revisor vil anbefale at temaet vert berørt i utarbeiding av faglege og pedagogiske føringar for skulane i kommunen. Vurdering av elevane sin åtferd er tema i elev- og foreldresamtalene ved alle skulane. Grendeskulane har inkludert skulevegen i sine ordensreglement. Det har ikkje Tveit/Nissedal skule gjort. 5 Problemstilling 4 psykososialt læringsmiljø I kva grad driv skuleeigar og skulane med systematisk arbeid for eit godt psykososialt læringsmiljø? Revisjonskriterium Skuleeigar skal arbeide kontinuerleg og systematisk for eit godt psykososialt læringsmiljø 5.1 Fakta og funn Psykososialt læringsmiljø Skulane i Nissedal har som hovudmål at grunnskulen gjev elevane eit godt og trygt læringsog oppvekstmiljø, der ein i undervisninga tek omsyn til den einskilde elev sine føresetnader. Telemark kommunerevisjon IKS 14