S L A L Å M UTVIKLINGSTRAPP FOR DRAMMEN SLALÅMKLUBB

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "S L A L Å M UTVIKLINGSTRAPP FOR DRAMMEN SLALÅMKLUBB"

Transkript

1 DR AMMEN D SL Å S L A L Å M LAM K LUBB UTVIKLINGSTRAPP FOR DRAMMEN SLALÅMKLUBB

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 Hvorfor bør en benytte utviklingstrapper i arbeid med unge utøvere?... 4 Hvordan skal en utviklingstrapp utformes? Hovedelementer i utviklingstrappen... 4 Rammebetingelser... 4 Miljøprofiler / miljøkjennetegn... 4 Tekniske utviklingsprofiler og tekniske standarder... 4 Fysiske utviklingsprofiler og fysiske standarder... 4 Generelle prestasjonsbestemmende elementer (ernæring, restitusjon, livsstil, hygiene) Treningsetappene... 5 Testsystemer og systemer for utviklingskontroll... 5 Rollekjennetegn for trenere på de ulike treningsetapper Trinn 1: < 10 år... 5 Rammebetingelser:... 5 Miljøkjennetegn:... 5 Tekniske utviklingsprofiler og tekniske standarder:... 6 Bør beherske på ski etter trinn 1:... 6 Fysiske utviklingsprofiler og fysiske standarder... 7 Ferdigheter å lære i trinn 1:... 7 Generelle prestasjonsbestemmende elementer:... 8 Treningsetappene:... 8 Testsystemer og systemer for utviklingskontroll:... 8 Rollekjennetegn for trenere på trinn en: Trinn 2: år, «Lær å trene»... 9 Rammebetingelser:... 9 Miljøkjennetegn: Tekniske utviklingsprofiler og tekniske standarder Fysiske utviklingsprofiler og fysiske standarder: Ferdigheter å lære i trinn 2: Generelle prestasjonsbestemmende elementer: Treningsetappene: Testsystemer og systemer for utviklingskontroll: Rollekjennetegn for trenere på de ulike trinn:... 16

3 6. Trinn 3: år, «Trene for å trene»...17 Rammebetingelser: Miljøkjennetegn: Tekniske utviklingsprofiler og tekniske standarder: Fysiske utviklingsprofiler og fysiske standarder: Ferdigheter å lære i trinn 3: Generelle prestasjonsbestemmende elementer: Treningsetappene: Testsystemer og systemer for utviklingskontroll: Rollekjennetegn for trenere på de ulike trinn:

4 Innledning En utviklingstrapp er ment som et verktøy for sportskomite, trenere, foreldre og utøvere. Utviklingstrappen vil være et styringsverktøy for følgende: - Aktivitetsmengde for ulike alderstrinn - Innholdsbeskrivelse av treningen på alle grupper - Lærings- og utviklingsmål for utøverne Olympiatoppen benytter følgende beskrivelse/definisjon på en utviklingstrapp: En utviklingstrapp er et redskap som beskriver et hensiktsmessig, langsiktig utviklingsforløp fra første treningsår til toppidrettsnivå. Hvorfor bør en benytte utviklingstrapper i arbeid med unge utøvere? Utviklingstrappene skal sikre at unge utøvere får utfordringer og kunnskap som trinn for trinn fører til utvikling av toppidrettslig prestasjonsnivå Trening i samsvar med prinsipper og metoder i særidrettens utviklingstrapp øker mulighetene for at flere unge utøvere får oppleve en idrettshverdag preget av utviklingsfokus og økende grad av mestring Hvordan skal en utviklingstrapp utformes? Utviklingstrapper har tverridrettslig gyldighet, men innholdet i utviklingstrappene må være spesifikt for den enkelte idrett Innholdet i utviklingstrappene må bygge på nøyaktig kunnskap om og analyser av hva som kreves for å nå internasjonalt toppnivå innen den enkelte idrett Utviklingstrappene må beskrive helheten i treningsprosessen på de ulike etapper en langsiktig prestasjonsutvikling og sikre at de unge i sin idrett møter miljøer som søker å utvikle hele utøveren 1. Hovedelementer i utviklingstrappen Rammebetingelser Beskriver ytre rammer som kan bidra til å skape hensiktsmessig utvikling over tid. Dette omfatter treningsarenaer, anlegg, utstyr, utdanningsmuligheter, boligforhold, tilgang på trenere og treningsmiljø. Miljøprofiler / miljøkjennetegn Beskriver hovedtrekk som skal særprege treningsmiljøene unge utøvere møter på ulike trinn i ei utviklingstrapp - for eksempel utviklings- og mestringsfokus framfor resultatfokus. Tekniske utviklingsprofiler og tekniske standarder Beskriver motoriske elementer og ferdigheter unge utøvere må utvikle og mestre på ulike nivåer. Fysiske utviklingsprofiler og fysiske standarder Beskriver fysiske kvaliteter unge utøvere må utvikle og mestre på ulike nivåer. Generelle prestasjonsbestemmende elementer (ernæring, restitusjon, livsstil, hygiene) Beskriver livsstilelementer unge utøvere må utvikle og mestre på ulike nivåer. 4

5 2. Treningsetappene Beskriver den treningsprogresjonen som skal skape grunnlag for utvikling av hensiktsmessig motorisk, fysisk og mental mestringsutvikling på ulike nivåer. Testsystemer og systemer for utviklingskontroll Beskriver tester som benyttes for å måle utvikling av mestring på ulike nivåer. Rollekjennetegn for trenere på de ulike treningsetapper Beskriver hovedkjennetegn for trenere til unge utøvere på ulike trinn i utviklingstrappene. Vi deler utviklingstrappen i 5 trinn, hvor hvert trinn betegner et nytt nivå. Trinnene bestemmes av alder. Men på en måte er det ferdigheten som også er med på å bestemme hvilket trinn man er på. Vi velger derfor å beskrive en utviklingstrapp som er aldersbestemt. En nybegynner på 12 år vil derfor mest sannsynlig ha mangler i ferdighet i forhold til de som startet som 7 åringer. Trinn 1: < 10 år Lek og moro, grunnleggende bevegelseserfaring, begynne å konkurrere Trinn 2: år Lære å trene Trinn 3: år Trene for å trene Trinn 4: år, Trene for å konkurrere Trinn 5: 20 år+ Trene for å vinne. Denne utviklingstrappen tar for seg trinn Trinn 1: < 10 år Dietrich Martin (1980) har utarbeidet en modell der en flerårig oppbygging av barne- og ungdomstreningen er inndelt i tre etapper. Han sier følgende om første treningsmål: «allsidig psykomotorisk grunnskolering» Delmål 1: Lekbetont og allsidig bevegelsesopplæring og samling av bevegelseserfaring fra ulike idretter Delmål 2: Begynne å lære idrettsteknikker i grovkoordinert form Rammebetingelser: Bosted: Skole: Trener: Sommertrening: Spesifikk skitrening Hjemme med foreldre Barnehage/grunnskole Klubbtrenere Sommerski i Norge, barmark utendørs eller inne. Lokale skianlegg Andre idretter: Svært gunstig å drive andre idretter ved siden av, det bør oppfordres til at utøver i trinn 1, driver med minst 2 idretter i tillegg til alpint. En kombinasjon av allsidig generell bevegelseserfaring og læring av grovkoordinerte tekniske grunnformer fra mange ulike idretter vil normalt gi et godt grunnlag for utvikling i en eller noen få spesialidretter senere. Miljøkjennetegn: Det er viktig i trinn 1 at utøverne opplever glede, mestring og sosial tilhørighet for å kunne utvikle seg motorisk og sosialt. Både forskning og erfaring gir holdepunkter for å hevde at allsidighet bør være et viktig krav til innholdet i barneidretten. Et variert og allsidig tilbud av aktiviteter som imøtekommer barnas fysiske og psykiske behov og deres behov for lek, samvær, mestring og spenning, vil normalt virke positivt på utviklingen både med hensyn til 5

6 helse, trivsel og idrettslige prestasjoner. Fokuset på treninger må være rettet mot mestring, utvikling av ferdigheter og ikke mot prestasjoner. Barn i trinn 1 trenger (fra Skiforbundets utviklingstrapp): - Varierte bevegelsesutfordringer for å utvikle grunnleggende motorikk, koordinasjon, balanse og evne til å skape bevegelsesløsninger - Varierte fysiske utfordringer for å utvikle grunnleggende utholdenhet, kraft, hurtighet og bevegelighet - Stabile og varige sosiale relasjoner for å utvikle vennskap, samhold og samarbeidsevne-sosial kompetanse - Idrettsfaglig veiledning, grenser og krav i forhold til alder og utviklingsnivå - Idealer, gode og nære rollemodeller Som en oppsummering av krav til miljøet ser vi at miljøet er av stor betydning for hvordan barna utvikles. Tekniske utviklingsprofiler og tekniske standarder: Krav eller mål om skiteknisk utvikling og mål for hva utøverne bør mestre i løpet av trinn 1 samsvarer med dokumentet Plan for skitrening DSK. Her finnes en grundig beskrivelse av hva målene er og hvordan treningen bør organiseres for å skape allsidig og optimal utvikling. Mål for skitreningen for trinn 1 utøvere: 1. Balanse frem/bak (midtbelastet ski) 2. Balanse over ytre ski 3. Lære seg å bruke knærne Dette innebærer at all skitrening på trinn 1 skal være rettet mot utvikling av en av disse tre målene. Mål 1 balanse frem/bak er det mest grunnleggende utviklingsmålet og danner grunnlaget for resten av den tekniske utviklingen. Trening av teknikk: Når man snakker om teknikk er det viktig å skille mellom egenskaper og ferdigheter. Egenskaper er grunnleggende for ferdigheter, under begrepet egenskaper finner vi bla koordinasjon, behendighet, smidighet. Treningen på trinn 1 bør i størst mulig grad være rettet mot utviklingen av egenskaper som gir et godt grunnlag for videre utvikling av ferdigheter. Aktivitetsprinsippet (høyt aktivitetsnivå) og situasjonsstyrt læring (ikke instruksjon) er å anbefale for trinn 1 utøvere. Variasjon i terreng og oppgaver gir god utvikling av egenskaper. Bør beherske på ski etter trinn 1: Ferdighet Ytre/ytre, korte og lange svinger En ski kjøring Beherske hopp varianter Kanting ved hjelp av kneet Armene frem Forskjellige modeller, korte svinger, hesjer, lange svinger, rytmeskift, hinderløyper, skogkjøring Piruetter, baby step Tekniske element som utvikles, egenskaper Balanse sideveis og frem/bak Balanse Balanse, «tøffhet» Støtte fra underlaget vha knærne Balanse, posisjon Balanse, behendighet Behendighet Øvelser å bruke: Se vedlegg 1 «Øvelser som kan brukes til å lære de tekniske elementene» fra Kompendium Alpint, Hovden Skigymnas. 6

7 Fysiske utviklingsprofiler og fysiske standarder Utvikling av motorikk står sentralt for fysiske utvikling trinn 1. Med motorisk ferdighet menes bevegelsesferdighet og vises i måten man løser gitte bevegelsesoppgaver på. Motoriske ferdigheter er et resultat av utviklingsnivået og samspiller mellom fysiske, psykiske og koordinative egenskaper. Målet for den fysiske treningen for trinn 1 utøvere bør derfor være å utvikle motoriske ferdigheter og motoriske egenskaper (koordinasjon) best mulig. Med gode motoriske ferdigheter og egenskaper vil grunnlaget for teknikk-utvikling og videre utvikling av motorikk, samt andre fysiske kvaliteter (styrke, hurtighet, utholdenhet) være optimalt. Motorisk læring dreier seg om tilegning av motoriske egenskaper og ferdigheter. I denne sammenheng snakker vi om å lære nye bevegelser/teknikker for deretter å bedre kvaliteten på bevegelsene. I 6-8 års alderen har barna utviklet seg slik at motoriske styringen, balansen og koordinasjonen er blitt bedre. Kombinasjonen av et nesten fullt utviklet nervesystem i 6-8 årsalderen og en liten og lett kropp gir gode forutsetninger for innlæring av vanskelige bevegelsesmønstre som, stift, hjul, salto, hoppe høyde, stupe, hoppe på ski osv. En bred, omfattende og variasjonsrik bevegelseserfaring i denne perioden vil være viktig for videre utvikling og læring av spesialteknikker. Perioden 5-8 år kalles gjerne «motorisk gullalder», men dette forutsetter en allsidig og fyldig stimulering. Mangelfull stimulering i denne perioden er vanskelig å rette opp senere i utviklingen. Utviklingstrekk: I trinn 1 kan vi si at følgende egenskaper utvikles og kan påvirkes i særlig grad: - Reaksjonsevne, fra 7-10 år - Rytmefølelse, fra 7-11 år - Balanseevne, fra 6-11 år - Romorienteringsevne, fra 8 år - Hurtighet, fra 7 år - Bevegelighet, fra 7 år Disse utviklingstrekkene bør gi forutsetninger for innhold i treningene for utøvere i trinn 1. Ferdigheter å lære i trinn 1: Innholdet i treningen bør bla ta sikte på spesielt å utvikle de koordinative egenskapene, disse læres først og fremst gjennom læring av ferdigheter. Øvelsesutvalget bør spenne over bredest mulig spekter av bevegelsesmomenter som : - Balanse - Rytme - Reaksjon - Romorientering - Bevegelsesflyt - Smidighet - Tilpasset kraftinnsats - Muskulær spenningsutvikling - Bevegelsesendringer - Øye-hånd koordinasjon - Opplæringen bør foregå på ulike arenaer som sal, bane, skog, snø, is osv Ferdigheter som bør læres i trinn 1: - Rulle fremover, inntil 5 etterhverandre i serie - Bakover rulle - Slå hjul begge veier, en og en og i serie 7

8 - Stå på hodet - Stå på hendene - Rytmiske hink i serie, begge ben, fremover og bakover (minst 5 i serie) - Rytmiske hopp fremover, bakover og sideveis med samlede ben (minst 5 i serie) - Balansere på bom - Kaste, fange liten ball med begge hender - Balansere på bom, kaste og fange liten ball - Piruetter, 180 graders vendinger med balanserte landinger på 2 ben - Balansere slak line - Beherske basis alpin bevegelser på rollerblades (svinge balansert i utforkjøring). Generelle prestasjonsbestemmende elementer: Ikke relevant i trinn 1 Treningsetappene: Utøvere i trinn 1 bør være i generell aktivitet flere timer pr dag. Selvfølgelig ikke i form av organisert trening men i form av uorganisert lek og egenmotivert aktivitet. Når det gjelder treningsmengden i trinn 1 bør det være organisert trening 1-2 ganger pr uke. 1 barmarktrening og min 1-2 skiøkter pr uke. Dersom det er 1 organisert ski økt i uken, bør de også være på ski med familie og venner i vinterhalvåret. Utøvere i trinn 1 oppfordres på sterkeste å delta i flere idretter, spesielt anbefalte idretter er: turn, friidrett, terrengsykling, kampsport (karate, tae kwondo el). Men all allsidig aktivitet er bra for motorisk utvikling. Treningsplanlegging/periodeplaner for trinn 1 utøvere: Barmarktrening: trinn April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars 1 Stor mengde, lav intensitet, mye variasjon Ingen spesiell fokus på barmark, men variert aktivitet Skitrening: trinn April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars 1 Ingen skikjøring Grunnleggende skiferdighet, stor mengde og variasjon Testsystemer og systemer for utviklingskontroll: Ikke relevant i trinn 1 Rollekjennetegn for trenere på trinn en: Det er særdeles viktig at treneren har det gøy på trening sammen med utøverne. Treneren må: - Ha kunnskap om sine «kunder» - Må kjenne særtrekk ved barneidrett 8

9 - Må kjenne grunnleggende kriterier for valg av aktiviteter og organisering av idrett for barn Barn trenger: - varierte bevegelsesutfordringer for å utvikle grunnleggende motorikk, koordinasjon, balanse og evne til å skape bevegelsesløsninger - varierte fysiske utfordringer for å utvikle grunnleggende utholdenhet, kraft, hurtighet og bevegelighet. - stabile og varige sosiale relasjoner for å utvikle vennskap, samhold og samarbeidsevne - sosial kompetanse. - Idrettsfaglig veiledning, grenser og krav i forhold til alder og utviklingsnivå - idealer, gode og nære rollemodeller Sentrale kvaliteter hos trenere i den helhetlige barneidrettsmodell : - kunnskaper om barns grunnleggende behov, vekst, utvikling og modning og evne til å anvende slike kunnskaper i praktisk trenervirksomhet - kunnskaper om samfunnsforhold som er med på å prege barns oppvekstvilkår - han/ hun legger vekt på å være tilrettelegger og aktivitetsleder - skaper tilgang til ulike aktivitetsarenaer - legger vekt på å skape varige jamnaldringsgrupper - kan skape grunnlag for at barn kan oppleve mestring i ulike aktiviteter/ sammenhenger - har gode kunnskaper om generelle fysiske og mentalt utviklende aktiviteter - legge vekt på par- og gruppeaktiviteter - har kunnskaper om utvikling av grunnleggende spesialferdigheter, kjenner til og kan anvende viktige øvelser som stimulerer til og forsterker innslag av fri leik- - sørger for mulighet til nærhet til gode rollemodeller - er bevisst på sin egen betydning som rollemodell 4. Trinn 2: år, «Lær å trene» En modell for progresjon i treningsmål utarbeidet av Dietrich Martin i 1980, sier dette om trinn 2: «Begynnende spesialisering i idretten»: Delmål 1: Lære spesialidretettens teknikker Delmål 2: Utvide bevegelseslæringen ved nærliggende idretter og flerkamp trening (variasjon). Delmål 3: Anvende spesielle øvingsformer til utvikling av egenskaper som utvikler teknikkgrunnlaget. Delmål 4: Begynne konkurransevirksomhet. Som vi kan se av modellen er konkurransemomentet tonet noe ned i forhold til hva vi er vant til i alpint i dag. «Begynne konkurransevirksomhet» er et delmål i trinn 2 i følge denne modellen, mens det for mange unge alpinister i dag er konkurranse det altoverskyggende målet i denne perioden. Dersom målet er å utvikle utøvere som kan prestere på senior nivå vil det være fornuftig å følge en modell som er mer lik D. Martin s modell fra 1980 og som også trinn 2 i Skiforbundets utviklingstrapp legger opp til: «lære å trene». Rammebetingelser: Bosted: Skole: Trener: Sommertrening: Hjemme med foreldre Grunnskole Klubbtrenere Sommerski i Norge, barmark utendørs eller inne. 9

10 Spesifikk skitrening : Lokale skianlegg, skianlegg i Norge Andre idretter: Svært gunstig å drive andre idretter ved siden av, det bør oppfordres til at utøver i trinn 2, driver med 1-2 idretter i tillegg til alpint. En kombinasjon av allsidig generell bevegelseserfaring og læring av grovkoordinerte tekniske grunnformer fra mange ulike idretter vil normalt gi et godt grunnlag for utvikling i en eller noen få spesialidretter senere. Miljøkjennetegn: Det er viktig i trinn 2 at utøverne opplever glede, mestring og sosial tilhørighet for å kunne utvikle seg motorisk og sosialt. Både forskning og erfaring gir holdepunkter for å hevde at allsidighet bør være et viktig krav til innholdet i barneidretten. Et variert og allsidig tilbud av aktiviteter som imøtekommer barnas fysiske og psykiske behov og deres behov for lek, samvær, mestring og spenning, vil normalt virke positivt på utviklingen både med hensyn til helse, trivsel og idrettslige prestasjoner. Fokuset på treninger bør fortsatt være rettet mot mestring, utvikling av ferdigheter og ikke mot prestasjoner selv om fokuset på prestasjoner for mange begynner å bli viktig i trinn 2. Hovedmålet i trinn 2 er «lær å trene» dette setter krav til miljøet slik at utøverne lærer seg riktige treningsrutiner og utvikler arbeidskapasitet: - Varierte bevegelsesutfordringer og relativt stor treningsmengde for å videreutvikle grunnleggende motorikk, koordinasjon, balanse og evne til å skape bevegelsesløsninger er viktig - Varierte fysiske utfordringer og relativt stor treningsmengde for å videreutvikle grunnleggende utholdenhet, kraft, hurtighet og bevegelighet - Høyt aktivitetsnivå med relativt store mengder organisert trening og store mengder aktiviteter på eget initiativ - Et miljø som stimulerer og motiverer og legger til rette for at utøverne tar ansvar for egen utvikling - Stabile og varige sosiale relasjoner for å utvikle vennskap, samhold og samarbeidsevne-sosial kompetanse - Idrettsfaglig veiledning, grenser og krav i forhold til alder og utviklingsnivå - Idealer, gode og nære rollemodeller - Mer organisert trening og strammere organisering enn trinn 1, men fortsatt fokus på trivsel og sosial tilhørighet. Tekniske utviklingsprofiler og tekniske standarder (Fra Olympiatoppens utviklingstrapp alpint, om skitrening) «På dette trinnet skal det legges opp til at utøverne lærer seg riktige treningsrutiner og utvikler arbeidskapasitet. I det ligger å utikle evne til å tåle mye og hard trening. Det skal være et høyt aktivitetsnivå, med mye organisert trening og store mengder aktiviteter på eget initativegentrening. Sentralt på dette trinnet er å motiver utøvere til å ta ansvar for egen utvikling og innarbeide sunne holdninnger til trening». «Skiteknisk er dette trinnet å se på som et grunnleggende trinn der man skal utfordre de grunnleggende ferdighetene på ski og tilpasse til nye ytre forhold.» Det er fortsatt fokus på grunnleggende skiferdighet, dvs stor mengde og variasjon i den skispesifikke treningen. Krav eller mål om skiteknisk utvikling og mål for hva utøverne bør mestre i løpet av trinn 2 samsvarer med dokumentet Plan for skitrening DSK. Her finnes en grundig beskrivelse av hva målene er og hvordan treningen bør organiseres for å skape allsidig og optimal utvikling. 10

11 I alpint søker man etter utvikling innen følgende tre tekniske elementer: - Balanse, opprettholde tilstrekkelig likevekt og beredskap til å kunne agere hensiktsmessig (pkt 1, 2 og 6 under) - Støtte, med støtte menes å kunne ha tilstrekkelig kontakt med underlaget til å gjøre hensiktsmessig/ønsket retningsendring(pkt 3-5, 6 under) - Gli, evnen til å skape minst mulig friksjon mellom ski og underlag i den gitte situasjonen. I begrept glid legges også evnen til optimal luftmotstand. (pkt 3-5, 7 under) Mål for skitreningen for trinn 2 utøvere: 1. Balanse frem/bak (midtbelastet ski) 2. Balanse over ytre ski 3. Lære seg å bruke knærne 4. Store kantregulator (hofte) 5. Dynamisk arbeid 6. Stavisett 7. Timing I trinn 2 legges det også opp til mer grenspesifikk trening i SL, SSL og Fart (SG/Utfor). Hovedmengden børe helt klart være på SL, SSL. Grunnteknikken som utvikles videre i trinn 2 fra trinn 1 skal utfordres og tilpasses nye forhold, utøverne vokser, blir sterkere og i stand til å kjøre råere på ski. Fortsatt meget viktig å trene variert, generelt og allsidig på ski i trinn 2. Øvelser å trene på å beherske i trinn 2: Øvelse Tekniske element som utfordres Kommentarer 360 grader skjæresving Balanse, støtte, gli Kjør vanlig svinger på SL ski i kupert terreng, gjennomfør 360 graders balanserte skjærende svinger i overgang til flatt terreng. Begge veier. Banansving/halvsving Balanse, støtte, gli SL og SSL ski. «slippe skia» Dobbelt stavisett Balanse Enkelt stavisett Balanse En ski Balanse En ski uten staver Balanse Fotvridninger flate ski Balanse, støtte Skli sideveis på to flate ski, vri fra side til side. Slappe av i ankel. Girlander Balanse, støtte 2 sving innsatser pr sving, trykk, slipp opp og trykk på nytt. Følelse for trykk Helsving Balanse, støtte, Hele svinger, bruke bredden på bakken, på tvers av fallinjen i overgang. Setter store krav til balanse både i startfasen av buen (komme ut over ny ytterski) og i slutten av buen. Korte/lange svinger med Balanse Stabilisere overkropp uten hjelp fra armer hender på hofte Hoppe korts ving Støtte, balanse Hoppe fra ytre/ytre Løftet indre ski Balanse, støtte Løftet indre ski gjennom hele buen. Hoppe over på ny ski i overgang. Aldri på 2 ski Indre indre Balanse Halvsving, stavisett Knekanting Støtte Halsving, flatt terreng, stå og kjenn at kun kneet på ytterbenet kanter skiene 11

12 Parallell omsteg Støtte, balanse Gjøre et parallelt omsteg i overgang. Skape rom, ny «høyde». Uavhengig benarbeid Plogsving Støtte Uavhengig benarbeid, vri bevegelser av ben Klappe øvelse Balanse Kortsving, klappe foran, bak, over hodet, snu piruett Slidesvinger Balanse, støtte Slidende svinger, uten rent skjær Smurfekortsving Balanse, støtte Kort sving i dyp posisjon, hold litt under midt på staven, kortsving med stavisett Splitt omsteg Balanse, støtte, gli Omtrent som parallell omsteg men skiene skal splittes i omsteget (v stil) Div stav øvelser Balanse, støtte Staver rett opp, staver foran bryst, staver på tvers bak ryggen/hofta Tråkke girlander Balanse, støtte Sving, gjør deretter 3 raskt påfølgende steg opp i bakken, ny sving Baby step Balanse Steg opp gjennom hele svingen og overgangen Ytre ytre hopp kortsving Balanse, støtte Halvsving på skjær, hopp fra ytre til ytre Åpne spenner Balanse Gjør forskjellige øvelser som er nevnt over med åpne spenner. Utfordrer posisjon og balanse spes. frem bak Fysiske utviklingsprofiler og fysiske standarder: Hovedfokus (fra Olympiatoppens utviklingstrapp, alpint): - Lære riktige treningsrutiner - Moderat mengde og moderat intensitet. Trene timer pr uke - I tillegg kommer aktivitet på eget initativ (egentrening) - Generell trening - Motiver utøvere til å ta ansvar for egen utvikling og innarbeide sunne holdninger til trening. Innhold i den fysiske treningen: Generelt: - Lære om de ulike treningsmetoder (utholdende styrke, aerob trening, bevegelighet, koordinasjon, spenst, hurtighet). - Tilegne seg gode rutiner for trening (kontinuitet, drikke, uttøying, restitusjon osv.). - Fokus på generell trening, stor variasjon, lekbetont - Progresjon i treningsmengde - Kontinuitet i treningen (trene hele året) - Gjennomføre egentrening Styrke: - Innlæring av riktig løfteteknikk i alle sentrale øvelser (knebøy, vending, frontknebøy, utfall, markløft, benkpress, nedtrekk ) samt buk/rygg - Trene styrke min 2x pr uke - Krav til enkle styrketester med egen kropp som belastning Utholdenhet: - Trene utholdenhet minst 2 x pr uke (lystbetont og variert bevegelsesform; løpe, sykle, rollerblades osv) 12

13 - Minimumskrav til utholdenhet- 3000m løp - Introduksjon av anaerob trening Bevegelighet: - Innlæring av riktig teknikk for trening av bevegelighet - Fokus på nødvendigheten av bevegelighetstrening, fokuser på svake sider Koordinasjon og balanse: - Trene koordinasjon og balanse, kontinuerlig. Legg inn koordinative aspekter i all annen trening, for eksempel styrke: balanseputer, utholdenhet: rollerblades, buk/rygg: stor ball osv) - Sørg for progresjon av koordinative ferdigheter tilegnet på trinn 1 - Utvikle grunn ferdigheter inne turn - Evaluering av koordinasjon/hurtighet; hexagonal obstacle test Evaluering av fysiske kapasitet, trinn 2: Ironman jr; 3000m, hexagonal obstacle test,lengde uten tilløp, dips, kroppsheving, brutalbenk, kassehopp og evaluering av teknikk i knebøy. Trinn 2 «lære å trene» har mer fokus på utvikling av de fysiske kapasitetene enn trinn 1. Dette henger sammen med at utøverne er kommet lenger i den fysiske utviklingen og er i stand til å «ta til seg» fysisk trening på en annen måte enn tidligere. Man vil allikevel kunne se store variasjoner i utviklingsnivå innen trinn 2 utøvere. Selv om treningen rettes mer mot utvikling av fysikk så bør det fortsatt være et stort fokus rettet mot egenskapstrening/koordinasjon, både generelt og med intro av mer spesifikk koordinasjonstrening. Utviklingen av grunnleggende motorikk i trinn 1 bør følges opp med videre utvikling i trinn 2. Mange utøvere vil, i løpet av trinn 2 bli mer «ukoordinerte» som følge av en kraftig lengdevekst. Det kan virke som at utøvere med god allsidig bakgrunn i yngre alder og god allsidig trening gjennom ungdomsårene blir mindre påvirket av dette. Utviklingstrekk: I trinn 2 kan vi si at følgende egenskaper utvikles og kan påvirkes i særlig grad: - Reaksjonsevne, store muligheter fra 11 årsalder - Rytmefølelse, bør vektlegges frem til 15 år - Balanseevne, veldig påvirkbar fra 8-11 år, men også fra 11 år og eldre - Romorienteringsevne gode utviklingsmuligheter fra 8, men spesielt fra år - Hurtighet, fra 7 år - Bevegelighet, fra 7 år - Styrke, fra 10 år og spesielt fra 13 år - Aerob utholdenhet, fra 9, men spesielt fra 12/13 år - Anaerob utholdenhet, i liten grad fra 14 år Disse utviklingstrekkene bør gi forutsetninger for innhold i treningene for utøvere i trinn 1. Ferdigheter å lære i trinn 2: Innholdet i treningen bør bla ta sikte på spesielt å videreutvikle de koordinative egenskapene og ferdighetene som er tilegnet i trinn 1. Egenskaper utvikles først og fremst gjennom læring av ferdigheter. Øvelsesutvalget bør spenne over bredest mulig spekter av bevegelsesmomenter som (samme som trinn 1): - Balanse 13

14 - Rytme - Reaksjon - Romorientering - Bevegelsesflyt - Smidighet - Tilpasset kraftinnsats - Muskulær spenningsutvikling - Bevegelsesendringer - Øye-hånd koordinasjon - Opplæringen bør foregå på ulike arenaer som sal, bane, skog, snø, is osv Ferdigheter som bør læres i trinn 2: - Rulle fremover, inntil 5 etterhverandre i serie med 180- og 360 graders piruett mellom rullene. Piruettene bør beherskes begge veier (V og H) - Bakover rulle i serie eller kombinasjoner med andre øvelser for eksempel fremover rulle 180 piruett rett i baklengs rulle - Slå hjul begge veier på balansebom/benk, en og en og i serie - Gå på hendene - Rytmiske hink i serie, begge ben, fremover, bakover, sideveis og igjennom løype(minst 15 i serie) - Rytmiske hopp fremover, bakover, sideveis og i løype med samlede ben (minst 15 i serie) - Kaste, fange liten ball med begge hender - Balansere på bom, kaste og fange liten ball - Piruetter, 180 graders vendinger med balanserte landinger på 1 ben - Balansere slak line - Forlengs og baklengs salto på trampoline eller stupebrett - Ski imitasjoner på rollerblades, fritt og i løype - Skape hastighet i svinger på rollerblades fremover og bakover, flatt og oppover - Sykle etthjulsykkel - Hoppe lengde, satse begge ben (ett og ett) - Hoppe 3 steg - Hoppe høyde, satse begge ben (ett og ett) - Beherske relativt vanskelige hinderløyper, som setter krav til både spenst/hurtighet, forflytninger i alle retninger, over, under, klatring osv - Hoppe hekke løyper, satse ett og ett ben og begge ben Generelle prestasjonsbestemmende elementer: Denne delen av utviklingstrappen tar for seg flere viktige og sentrale faktorer som er av betydning for prestasjon: - Ernæring - Restitusjon - Livsstil - Hygiene Alle disse faktorene er av stor betydning og blir mer og mer viktig etter hvert som utøverne blir eldre. Gode rutiner og kunnskap om emnene bør læres og innarbeides i trinn 2. 14

15 Ernæring: Utøverne bør i løpet av trinn 2 lære seg hva som er bra treningsmat og drikke og hva som ikke er det. Det bør legges vekt på at utøverne lærer seg å spise frokost, lunsj, middag og kveldsmat hver dag. I tillegg kommer det mellommåltider og mat/drikke i forbindelse med trening: - Det bør legges vekt på at utøverne lærer seg å spise 1-2 timer før trening slik at de er i god næringsbalanse når treningen starter. - Det skal drikkes på alle økter både på ski og barmark. - Spise rett etter trening Det bør legges vekt på at man spiser variert kosthold med matvarer fra alle kategorier hver dag: - Brød, kornvarer (grovt) - Kjøtt, fisk, fugl, egg - Frukt og grønnsaker - Melk og melkeprodukter - Poteter, pasta, ris Restitusjon: Gode rutiner på ernæring viktig for optimal restitusjon, i tillegg er søvn og hvile viktig. En av de store utfordringene for dagens unge er å få god nok kvalitet på restitusjonen. Mange tror de hviler mens de i virkeligheten bruker energi (spesielt under pc bruk, dataspill osv). Utøverne bør læres opp til at når man skal hvile evt sove må alle slike forstyrrende elementer legges vekk. PC bruk bør begrenses på samlinger. Det brukes enormt mye tid på PC som kunne vært brukt på andre faktorer som er av betydning for prestasjonen. Skal kvaliteten på restitusjonen være god må også hodet slappe av. Alpint er en krevende idrett og spesielt skidager på samlinger er meget energikrevende og krever at man er 100% konsentrert for å fordøye treningen. Filip Gartner (mangeårig sjefstrener for WC herrer) hadde følgende regler for restitusjon på skitreninger: - Aldri lengre økter enn 2 t - Alltid ta av støvlene i pausen (føttene trenger hvile) - Drikke for hver ski tur - Hvile i pausen, ikke TV, PC På skisamlinger bør det legges vekt på innarbeiding av barmarktrening/restitusjonstrening hver dag. Denne treningen/restitusjonen bør alltid inneholde uttøyning/bevegelighet. Sørg for at utøverne lærer seg faste rutiner for uttøyning som de kan lære seg å bruke på egenhånd. Uttøyning etter hver økt på barmark også bør innarbeides som faste rutiner på trinn 2. Treningsetappene: Utøvere i trinn 2 bør være i generell aktivitet flere timer pr dag. Selvfølgelig ikke bare i form av organisert trening men også i form av uorganisert lek og egenmotivert aktivitet. Når det gjelder treningsmengden i trinn 2 bør det være organisert trening 2-4 ganger pr uke. 2-3 barmarktreninger og 2-4 skiøkter pr uke. I tillegg bør de også være på ski med familie og venner i vinterhalvåret. Når det gjelder skitrening oppfordres det på det sterkeste å ha hele skidager og ikke bare 2 timers økter på kvelden. Utøvere i trinn 2 oppfordres på sterkeste å delta i flere idretter, spesielt anbefalte idretter er: turn, friidrett, terrengsykling, motocross, fotball/håndball/basket, racket idretter, klatring, kampsport (karate, tae kwondo el). Men all allsidig aktivitet er bra for motorisk utvikling. 15

16 Treningsplanlegging/periodeplaner for trinn 2 utøvere: Barmarktrening: trinn April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars 2 Stor mengde, lav intensitet, mye variasjon Spesifikk og funksjonell styrke, liten mengde, høy intensitet Rutineplaner, vedlikehold, liten mengde, høy intesitet Skitrening: trinn April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars 2 Ingen skikjøring Grunnleggende skiferdighet, stor mengde og variasjon. Grenspesifikk trening og grunnleggende skiferdighet, stor mengde og variasjon Testsystemer og systemer for utviklingskontroll: Ironman jr; 3000m, hexagonal obstacle test, lengde uten tilløp, dips, kroppsheving, brutalbenk, kassehopp og evaluering av teknikk i knebøy. Ironman test system er et testsystem som er standarisert slik at alle alpinklubber, skigymnas og landslag i Norge bruker samme testsystem. Ironman Jr er tilpasset yngre utøvere og evaluerer både utholdenhet, koordinasjon, hurtighet, spenst, styrke ben, styrke overkropp, styrke mage og anaerob kapasitet. Rollekjennetegn for trenere på de ulike trinn: Det er særdeles viktig at treneren har det gøy på trening sammen med utøverne. Treneren må: - Ha kunnskap om sine «kunder» - Må kjenne særtrekk ved barneidrett - Må kjenne grunnleggende kriterier for valg av aktiviteter og organisering av idrett for barn - Ha god nok kjennskap om idretten - Ha kunnskap om hvordan man skal trene både fysisk og skiteknisk Utøverne trenger: - varierte bevegelsesutfordringer for å utvikle grunnleggende motorikk, koordinasjon, balanse og evne til å skape bevegelsesløsninger - varierte fysiske utfordringer for å utvikle grunnleggende utholdenhet, kraft, hurtighet og bevegelighet. - stabile og varige sosiale relasjoner for å utvikle vennskap, samhold og samarbeidsevne - sosial kompetanse. - Idrettsfaglig veiledning, grenser og krav i forhold til alder og utviklingsnivå - idealer, gode og nære rollemodeller - en trener som kjenner idretten, følger med i utviklingen og som kan formidle dette på en måte som gjør at utøverne synes det er gøy å drive med alpint 16

17 Sentrale kvaliteter hos trenere i den helhetlige barneidrettsmodell : - kunnskaper om barns grunnleggende behov, vekst, utvikling og modning og evne til å anvende slike kunnskaper i praktisk trenervirksomhet - kunnskaper om samfunnsforhold som er med på å prege barns oppvekstvilkår - han/ hun legger vekt på å være tilrettelegger og aktivitetsleder - skaper tilgang til ulike aktivitetsarenaer - legger vekt på å skape varige jamnaldringsgrupper - kan skape grunnlag for at barn kan oppleve mestring i ulike aktiviteter/ sammenhenger - har gode kunnskaper om generelle fysiske og mentalt utviklende aktiviteter - legge vekt på par- og gruppeaktiviteter - har kunnskaper om utvikling av grunnleggende spesialferdigheter, kjenner til og kan anvende viktige øvelser som stimulerer til og forsterker innslag av fri leik- - sørger for mulighet til nærhet til gode rollemodeller - er bevisst på sin egen betydning som rollemodell 5. Trinn 3: år, «Trene for å trene» Dietrich Martin s modell som ble omtalt i trinn 1 og 2, sier følgende om trinn 3: «Fordypning i den spesifikke idretten» eller «grundigere idrettspesifikk trening»: Delmål 1: Konstant utvikling av motoriske grunnegenskaper Delmål 2: Stabilisering av teknikk Delmål 3: Gradvis stigning i treningsbelastning Delmål 4: Regelmessig konkurransevirksomhet Som vi ser av modellen øker fokuset nå på en spesifikk idrett, man bør velge en hoved idrett som man satser på men kan gjerne trene andre idretter i tillegg. Det å drive med en eller to idretter i tillegg til alpint er bare en fordel, men det vil være vanskelig å satse fullt ut på mer enn to i denne perioden. Skiforbundet kaller trinn 3 for «trene for å trene». I dette ligger det et fokus på at treningen har en verdi i seg selv, man må lære seg at det er trening som gjør at man utvikler seg. Rammebetingelser: Bosted: Hjemme med foreldre Skole: Grunnskole/skigymnas Trener: Klubbtrenere Sommertrening: Sommerski i Norge/utlandet, barmark utendørs eller inne. Spesifikk skitrening : Lokale skianlegg, skianlegg i Norge/utlandet Andre idretter: Gunstig å drive andre idretter ved siden av, det bør oppfordres til at utøver i trinn 3, driver med 1-2 idretter i tillegg til alpint. Det vil være gunstig å finne idretter som enkelt lar seg kombinere med alpint og hvor man har fokus på noe av de samme fysiske egenskapene. For eksempel friidrett vil være en idrett som kan ha en gunstig overføringsverdi til alpint (sprint, mellomdistanse, hopp, hekk). Miljøkjennetegn: Det er like viktig i trinn 3 som tidligere trinn at utøverne opplever glede, mestring og sosial tilhørighet for å kunne utvikle seg motorisk og sosialt. Hovedmålet i trinn 3 er «trene for å trene» dvs utvikle arbeidskapasitet og tilnærming til spesifikk trening. Følgende krav settes til miljøet: - riktig treningsmengde 17

18 - krav til innhold i treningen - progresjon i mengde utover i trinn 3 - sette krav til egentrening - mer målrettet trening - gode rollemodeller fra eldre utøver/trenere Tekniske utviklingsprofiler og tekniske standarder: (Fra Olympiatoppens utviklingstrapp alpint, om skitrening) «det skal legges opp til stor treningsmengde med progressiv økt intensitet. Også på dette er det viktig å motivere utøvere til å ta ansvar for egen utvikling og innarbeide sunne holdninger til trening. Vedlikeholde og utfordre de grunnleggende skiferdighetene, samtidig som man utfordres på og utvikler flere grenspesifikke skiferdigheter. «Skiteknisk er dette trinnet å se på som et grunnleggende trinn der man skal utfordre de grunnleggende ferdighetene på ski og tilpasse til nye ytre forhold.» Det er fortsatt fokus på grunnleggende skiferdighet, dvs stor mengde og variasjon i den skispesifikke treningen. Krav eller mål om skiteknisk utvikling og mål for hva utøverne bør mestre i løpet av trinn 3 samsvarer med dokumentet Plan for skitrening DSK. Her finnes en grundig beskrivelse av hva målene er og hvordan treningen bør organiseres for å skape allsidig og optimal utvikling. I alpint søker man etter utvikling innen følgende tre tekniske elementer: - Balanse, opprettholde tilstrekkelig likevekt og beredskap til å kunne agere hensiktsmessig (pkt 1, 2 og 6 under) - Støtte, med støtte menes å kunne ha tilstrekkelig kontakt med underlaget til å gjøre hensiktsmessig/ønsket retningsendring (pkt 3-5, 6 under) - Gli, evnen til å skape minst mulig friksjon mellom ski og underlag i den gitte situasjonen. I begrept glid legges også evnen til optimal luftmotstand. (pkt 3-5, 7 under) Mål for skitreningen for trinn 3 utøvere: 1. Balanse frem/bak (midtbelastet ski) 2. Balanse over ytre ski 3. Lære seg å bruke knærne 4. Store kantregulator (hofte) 5. Dynamisk arbeid 6. Stavisett 7. Timing Som man kan se er målene for skitreningen de samme uansett trinn. Det vil allikevel være en forskjell i utstyr, tilnærming og krav til utførelse. I trinn 3 trener man alle grener, men hovedmengden børe helt klart være på SL, SSL. Grunnteknikken som utvikles videre i trinn 3 fra trinn 2 skal utfordres og tilpasses nye forhold, utøverne vokser, blir sterkere og i stand til å kjøre enda råere på ski. Fortsatt meget viktig å trene variert, generelt og allsidig på ski i trinn 3. For videoer av øvelser innen de ulike grenene (SL, SSL og DH), se /trinn3/ferdigheter/ Øvelsene i tabellen under er de samme som i trinn 2. Det er viktig å beherske disse for å kunne utvikle teknikken videre. Dersom man ikke behersker noen av disse øvelsene når man er trinn 3 utøver må det legges vekt på beherske disse før man trener mer spesifikt. 18

19 Øvelse Tekniske element som utfordres Kommentarer 360 grader skjæresving Balanse, støtte, gli Kjør vanlig svinger på SL ski i kupert terreng, gjennomfør 360 graders balanserte skjærende svinger i overgang til flatt terreng. Begge veier. Banansving/halvsving Balanse, støtte, gli SL og SSL ski. «slippe skia» Dobbelt stavisett Balanse Enkelt stavisett Balanse En ski Balanse En ski uten staver Balanse Fotvridninger flate ski Balanse, støtte Skli sideveis på to flate ski, vri fra side til side. Slappe av i ankel. Girlander Balanse, støtte 2 sving innsatser pr sving, trykk, slipp opp og trykk på nytt. Følelse for trykk Helsving Balanse, støtte, Hele svinger, bruke bredden på bakken, på tvers av fallinjen i overgang. Setter store krav til balanse både i startfasen av buen (komme ut over ny ytterski) og i slutten av buen. Korte/lange svinger Balanse Stabilisere overkropp uten hjelp fra armer med hender på hofte Hoppe korts ving Støtte, balanse Hoppe fra ytre/ytre Løftet indre ski Balanse, støtte Løftet indre ski gjennom hele buen. Hoppe over på ny ski i overgang. Aldri på 2 ski Indre indre Balanse Halvsving, stavisett Knekanting Støtte Halsving, flatt terreng, stå og kjenn at kun kneet på ytterbenet kanter skiene Parallell omsteg Støtte, balanse Gjøre et parallelt omsteg i overgang. Skape rom, ny «høyde». Uavhengig benarbeid Plogsving Støtte Uavhengig benarbeid, vri bevegelser av ben Klappe øvelse Balanse Kortsving, klappe foran, bak, over hodet, snu piruett Slidesvinger Balanse, støtte Slidende svinger, uten rent skjær Smurfekortsving Balanse, støtte Kort sving i dyp posisjon, hold litt under midt på staven, kortsving med stavisett Splitt omsteg Balanse, støtte, gli Omtrent som parallell omsteg men skiene skal splittes i omsteget (v stil) Div stav øvelser Balanse, støtte Staver rett opp, staver foran bryst, staver på tvers bak ryggen/hofta Tråkke girlander Balanse, støtte Sving, gjør deretter 3 raskt påfølgende steg opp i bakken, ny sving Baby step Balanse Steg opp gjennom hele svingen og overgangen Ytre ytre hopp kortsving Balanse, støtte Halvsving på skjær, hopp fra ytre til ytre Åpne spenner Balanse Gjør forskjellige øvelser som er nevnt over med åpne spenner. Utfordrer posisjon og balanse spes. frem bak 19

20 Fysiske utviklingsprofiler og fysiske standarder: Hovedfokus: (fra Olympiatoppens utviklingstrapp, alpint): - Stor treningsmengde, progressivt økt intensitet - Trene timer pr uke - I tillegg kommer aktivitet på eget initativ (egentrening) - Fortsatt fokus på generell trening, i tillegg kommer spesifikk trening i periode - Motiver utøvere til å ta ansvar for egen utvikling og innarbeide sunne holdninger til trening. Innhold i den fysiske treningen: Generelt: - Lære om de viktigste treningsprinsipper - Lære om periodisering - Føre treningsdagbok\ Styrke: - Dokumentere riktig løfteteknikk i alle sentrale øvelser (knebøy, vending, frontknebøy, utfall, markløft, benkpress, nedtrekk ) samt buk/rygg - Trene styrke min 2x pr uke - Krav til utholdende styrke - Ekstra fokus på buk og rygg Utholdenhet: - Trene utholdenhet minst 3 x pr uke (kontinuerlig og fartslek) - Minimumskrav til utholdenhet- 3000m løp - Anaerob trening i spesifikke blokker Bevegelighet: - Tren bevegelighet! Alpin spesifikk koordinasjon: - Trene alpinspesifikk koordinasjon og balanse. - Legg inn balanse og koordinasjon i annen trening Evaluering av fysiske kapasitet, trinn 3: Ironman jr; 3000m, hexagonal obstacle test,lengde uten tilløp, dips, kroppsheving, brutalbenk, kassehopp og evaluering av teknikk i knebøy. Vi ser nå viktigheten av å gå gjennom trinnene i utviklingstrappen. Utvikling i trinn 3 forutsetter at man har gjort jobben man skal på trinn 2. I trinn 3 øker treningsmengden både generelt og spesifikt. Hvis man ikke har tilegnet seg gode og riktige treningsrutiner under trinn 2 «lære å trene» vil man få problemer når kravene settes høyere. Alternativet vil da måtte være å holde seg på trinn 2 mengde og innhold en periode istedenfor å gå over på trinn 3. Det er viktig at trenerne på dette nivået har evne til å se dette og tilpasse individuelt. Selv om treningen rettes mer mot utvikling av fysikk så bør det fortsatt være et stort fokus rettet mot egenskapstrening/koordinasjon, både generelt og mer spesifikk koordinasjonstrening. 20

21 Utviklingstrekk: I trinn 3 kan vi si at følgende egenskaper utvikles og kan påvirkes i særlig grad: - Reaksjonsevne, store muligheter fra 11 årsalder - Rytmefølelse, bør vektlegges frem til 15 år - Balanseevne, veldig påvirkbar fra 8-11 år, men også fra 11 år og eldre - Romorienteringsevne, gode utviklingsmuligheter fra 8, men spesielt fra år - Hurtighet, fra 7 år - Bevegelighet, fra 7 år - Styrke, fra 10 år og spesielt fra 13 år - Aerob utholdenhet, fra 9, men spesielt fra 12/13 år - Anaerob utholdenhet fra 14 år De som er uthevet i er de egenskapene som er særlig påvirkbare i trinn 3. Som man kan se er det de typiske fysiske egenskapene som styrke og utholdenhet. Ferdigheter å lære i trinn 3: Innholdet i treningen bør bla ta sikte på spesielt å videreutvikle de koordinative egenskapene og ferdighetene som er tilegnet i trinn 2. det vil fortsatt i trinn 3 være viktig å lege til rette for å lære nye ferdigheter/bevegelser. I tillegg vil mye av ferdighetene bli mer idrettspesifikke dvs de ligner mer på bevegelsene og muskelbruken i alpint. Dette forutsetter selvsagt at man har tilegnet seg ferdighetene fra trinn 2. Egenskaper utvikles først og fremst gjennom læring av ferdigheter. Øvelsesutvalget bør spenne over bredest mulig spekter av bevegelsesmomenter. Treningen bør være både generell og spesifikk: - Balanse - Rytme - Reaksjon - Romorientering - Bevegelsesflyt - Smidighet - Tilpasset kraftinnsats - Muskulær spenningsutvikling - Bevegelsesendringer - Øye-hånd koordinasjon - Opplæringen bør foregå på ulike arenaer som sal, bane, skog, snø, is osv Ferdigheter som bør læres i trinn 3: Istedenfor å sette opp en liste her vil det være naturlig å videreutvikle ferdighetene fra trinn 2. Utøverne skal bli alpinister ikke turnere slik at ferdighetene som er tilegnet i trinn 1 og 2 skal danne gode forutsetninger for utvikling av teknikk i senere trinn. Ferdigheter som er lært i tidligere trinn må vedlikeholdes og settes sammen for eksempel i hinderløyper/koordinasjonsløyper som inneholder mange av ferdighetene fra trinn 2. På den måten kan man gjøre treningen mer spesifikk mht varighet og muskelbruk. Generelle prestasjonsbestemmende elementer: Denne delen av utviklingstrappen tar for seg flere viktige og sentrale faktorer som er av betydning for prestasjon: - Ernæring - Restitusjon 21

22 - Livsstil - Hygiene Alle disse faktorene er av stor betydning og blir mer og mer viktig etter hvert som utøverne blir eldre. Gode rutiner og kunnskap om emnene bør læres og innarbeides i trinn 2. I trinn 3 bør det være en selvfølge, men vi ser allikevel at det er viktig å jobbe med de samme tingene: Ernæring: Utøverne bør i løpet av trinn 3 lære seg hva som er bra treningsmat og drikke og hva som ikke er det. Det bør legges vekt på at utøverne lærer seg å spise frokost, lunsj, middag og kveldsmat hver dag. I tillegg kommer det mellommåltider og mat/drikke i forbindelse med trening: - Det bør legges vekt på at utøverne lærer seg å spise 1-2 timer før trening slik at de er i god næringsbalanse når treningen starter. - Det skal drikkes på alle økter både på ski og barmark. - Spise rett etter trening Det bør legges vekt på at man spiser variert kosthold med matvarer fra alle kategorier hver dag: - Brød, kornvarer (grovt) - Kjøtt, fisk, fugl, egg - Frukt og grønnsaker - Melk og melkeprodukter - Poteter, pasta, ris Restitusjon: Gode rutiner på ernæring viktig for optimal restitusjon, i tillegg er søvn og hvile viktig. En av de store utfordringene for dagens unge er å få god nok kvalitet på restitusjonen. Mange tror de hviler mens de i virkeligheten bruker energi (spesielt under pc bruk, dataspill osv). Utøverne bør læres opp til at når man skal hvile evt sove må alle slike forstyrrende elementer legges vekk. PC bruk bør begrenses på samlinger. Det brukes enormt mye tid på PC som kunne vært brukt på andre faktorer som er av betydning for prestasjonen. Skal kvaliteten på restitusjonen være god må også hodet slappe av. Alpint er en krevende idrett og spesielt skidager på samlinger er meget energikrevende og krever at man er 100% konsentrert for å fordøye treningen. Filip Gartner (mangeårig sjefstrener for WC herrer) hadde følgende regler for restitusjon på skitreninger: - Aldri lengre økter enn 2 t - Alltid ta av støvlene i pausen (føttene trenger hvile) - Drikke for hver ski tur - Hvile i pausen, ikke TV, PC På skisamlinger bør det legges vekt på innarbeiding av barmarktrening/restitusjonstrening hver dag. Denne treningen/restitusjonen bør alltid inneholde uttøyning/bevegelighet. Sørg for at utøverne lærer seg faste rutiner for uttøyning som de kan lære seg å bruke på egenhånd. Uttøyning etter hver økt skal gjennomføres som en naturlig del av treningen. Treningsetappene: Utøvere i trinn 3 bør være i generell aktivitet flere timer pr dag. Selvfølgelig ikke bare i form av organisert trening men også i form av uorganisert lek og egenmotivert aktivitet. Når det gjelder treningsmengden i trinn 3 bør det være organisert trening 2-5 ganger pr uke

23 barmarktreninger og 2-6 skiøkter pr uke (avh av periode og tid på året). I tillegg bør de også være på ski med familie og venner i vinterhalvåret. Når det gjelder skitrening oppfordres det på det sterkeste å ha hele skidager og ikke bare 2 timers økter på kvelden. Utøvere i trinn 3 oppfordres på sterkeste, som trinn 2, å delta i flere idretter, spesielt anbefalte idretter er: turn, friidrett, terrengsykling, motocross, fotball/håndball/basket, racket idretter, klatring, kampsport (karate, tae kwondo el). Men all allsidig aktivitet er bra for motorisk utvikling. Alpin treningen tar mer tid enn tidligere men allikevel viktig i perioder på året (vår, sommer, høst) å legge inn andre idretter. Treningsplanlegging/periodeplaner for trinn 3 utøvere: Barmarktrening: trinn April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars 2 Stor mengde, lav intensitet, mye variasjon Spesifikk og funksjonell styrke, liten mengde, høy intensitet Rutineplaner, vedlikehold, liten mengde, høy intensitet Skitrening: trinn April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars 2 Ingen skikjøring Grunnleggende skiferdighet, stor mengde og variasjon. Grenspesifikk trening og grunnleggende skiferdighet, stor mengde og variasjon Testsystemer og systemer for utviklingskontroll: Ironman jr; 3000m, hexagonal obstacle test, lengde uten tilløp, dips, kroppsheving, brutalbenk, kassehopp og evaluering av teknikk i knebøy. Ironman test system er et testsystem som er standarisert slik at alle alpinklubber, skigymnas og landslag i Norge bruker samme testsystem. Ironman Jr er tilpasset yngre utøvere og evaluerer både utholdenhet, koordinasjon, hurtighet, spenst, styrke ben, styrke overkropp, styrke mage og anaerob kapasitet. Rollekjennetegn for trenere på de ulike trinn: Det er særdeles viktig at treneren har det gøy på trening sammen med utøverne. Treneren må: - Kunnskap om sine «kunder» - Må kjenne særtrekk ved barneidrett - Må kjenne grunnleggende kriterier for valg av aktiviteter og organisering av idrett for barn - Ha god nok kjennskap om idretten - Ha kunnskap om hvordan man skal trene både fysisk og skiteknisk Utøverne trenger: - varierte bevegelsesutfordringer for å utvikle grunnleggende motorikk, koordinasjon, balanse og evne til å skape bevegelsesløsninger - varierte fysiske utfordringer for å utvikle grunnleggende utholdenhet, kraft, hurtighet og bevegelighet. 23

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen Barmark i alpint Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen OVERSIKT Skal man trene likt barmark gjennom hele karrieren? Hva skal du fokusere på i treningen din nå?

Detaljer

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utvikling av unge utøvere i svømming Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utviklingstilpasset trening o Dersom barne- og ungdomstrening reduseres til en kopi av elitetrening, tar vi ikke hensyn

Detaljer

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Idretter utvikler seg hvert år med 5-7% Treningsmetodikk Ernæring Mental trening Prestasjonskulturer Fysisk trening Sunne holdninger Restitusjon Skadeforebygging 16.02.12

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN

RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN Innledning I Vikersund IF langrenn bygger vi opp trening og innhold i trening på bakgrunn av Norges Skiforbund sine retningslinjer, som igjen

Detaljer

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet 6. Januar 2010 Anders Skjeset Innledning Utarbeidet av Erlend Slokvik, Egil Johansen, Jan Arild Johnsen og Bjørnar Valstad med bakgrunn

Detaljer

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Grunnleggende Online Kurs Trener 1 Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i NSFs utviklingstrapp for svømming. Trener 1-kurset vil gå i dybden på første

Detaljer

Treningslære NIAK. Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening. Av: Espen Tønnessen

Treningslære NIAK. Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening. Av: Espen Tønnessen Treningslære NIAK Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening Av: Espen Tønnessen Prestasjonsbestemmende faktorer Balanse Koordinative egenskaper Rytme Dynamikk Øye/fot Øye/hånd Romorientering Tekniske ferdigheter

Detaljer

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling Jeg jobber med...mange som sier at motorikk er viktig...hvilke konsekvens medfører det...norsk idrett har hatt fokus på fysisk kapasitet...for å utvikle fysisk Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

Detaljer

Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1

Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1 Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen Olympiatoppen 1 Hva er basistrening? Bakgrunn: De siste 10-20 år har det skjedd en kraftig endring innen toppidretten: Økt fokus på konkurranser, seirer og prestasjoner

Detaljer

Veien mot toppen. Hva betyr det å være toppidrettsutøver? - OLT s utviklingsfilosofi for unge utøvere

Veien mot toppen. Hva betyr det å være toppidrettsutøver? - OLT s utviklingsfilosofi for unge utøvere Veien mot toppen Hva betyr det å være toppidrettsutøver? - OLT s utviklingsfilosofi for unge utøvere Bakgrunnsinformasjoner Flere nasjoner konkurrerer. I karate VM hvor Stein Rønning vant VM-gull deltok

Detaljer

FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT

FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT Åke Fiskerstrand FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT DU MÅ FOREDLE DINE FORUTSETNINGER MED FOKUS PÅ UTVIKLING

Detaljer

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor

Detaljer

F j e r d e g i r E n k e l d a n s

F j e r d e g i r E n k e l d a n s Fjerde gir Enkeldans I «enkeldans» brukes stavene på annethvert beinskyv som i padling. Stavtaket utføres under hengskiens glidfase. Denne teknikken brukes mest på flate partier og slakt nedover, men også

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 5 beskriver testbatteriene for kvalitetssikring

Detaljer

Ironman Testbatteriene

Ironman Testbatteriene Ironman Testbatteriene Versjon 4.0, 30. mai 2011 Norges Skiforbund Olympiatoppen Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON...2 BAKGRUNN...2 NY TIL VERSJON 4...2 TESTBATTERIENE...3 TEST REKKEFØLGE...4 3000 M...5

Detaljer

http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx

http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx Barneidrett Bestemmelser om Barneidrett: Barneidrettsbestemmelsene omfatter alle barn til og med 12

Detaljer

Norgeshus skiskole. www.skiskole.teamnorgeshus.no

Norgeshus skiskole. www.skiskole.teamnorgeshus.no Norgeshus skiskole www.skiskole.teamnorgeshus.no Velkommen til Norgeshus Skiskole Vi i Team Norgeshus setter stor pris på å kunne få spillerom og en hjelpende hånd fra NSF til å vise at også eliteaktivitet

Detaljer

Dette skal alle kjenne til ettersom det brukes mye på barmark.

Dette skal alle kjenne til ettersom det brukes mye på barmark. Øvelsesbank gr. A/Fis: Generell styrke: Mage/rygg program: - 10 x 5 situps. 1) Rette ben, helt opp. 2) Bena inntil rompa, normal løft. 3) Bena 90grader, normal løft. 4) Bena rett opp, normal løft. 5) Bena

Detaljer

BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT med utfyllende kommentarer Revidert pr. 1. april 2000 Vil du vite mer: www.nif.idrett.no (Punktene som er uthevet er bestemmelsene om barneidrett vedtatt på Idrettstinget i

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

ALPINT SKILØPER FOR LIVET

ALPINT SKILØPER FOR LIVET 3 Langsiktig utviklingsplan ALPINT SKILØPER FOR LIVET TRENE FOR Å VINNE TRENE FOR Å KONKURRERE TRENE FOR Å TRENE LÆRE Å TRENE FUNdament AKTIV START 3 4 INNHOLDSFORTEGNELSE LANIKTIG UTVIKLINPLAN SKIVOLUM

Detaljer

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016 Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016 «Utvikling og læring fra ung utøver til toppidrettsutøver» Kl 1000 1010 Tore Øvrebø, Toppidrettssjef OLT: «Årets tema i et utvidet perspektiv». Kl 1010

Detaljer

6) Sitte på bakken, beina oppe fra bakken, strekke og bøye beina: 20 rep

6) Sitte på bakken, beina oppe fra bakken, strekke og bøye beina: 20 rep Øvelsesbank gr. B Styrke overkropp I: Mage: 1) Sit-ups: 100 rep 2) Sit-ups med beina rett opp 30 rep 3) Skrå sit-ups: 50 rep på hver side 4) Ta på anklene med beina rett opp, diagonalt: 100 rep 5) Ta på

Detaljer

H Vognild Oppdal Alpin 2011

H Vognild Oppdal Alpin 2011 Grunnteknikk Alpint TEMA Hva er grunnteknikk Hvorfor grunnteknikk Grunnteknikk Alpint Utg.punkt i: -Balanse -Støtte -Gli Grunnleggende innlæring mest gjennom mye og variert skikjøring over flere år i ung

Detaljer

Fra vanntilvenning til startpallen. Per Osland Hovedtrener TSLK Jr.landslagstrener (utviklingsgruppen)

Fra vanntilvenning til startpallen. Per Osland Hovedtrener TSLK Jr.landslagstrener (utviklingsgruppen) Fra vanntilvenning til startpallen Per Osland Hovedtrener TSLK Jr.landslagstrener (utviklingsgruppen) Agenda: Utviklingstilpasset trening 16 år Læreprosesser, fysisk trening, teknikk, taktikk, mentalt

Detaljer

Retningslinjer for teknikkarbeid i klubber i Norge Aldersgrupper: 11 16 år

Retningslinjer for teknikkarbeid i klubber i Norge Aldersgrupper: 11 16 år Retningslinjer for teknikkarbeid i klubber i Norge Aldersgrupper: 11 16 år For trenere med en viss erfaring Forfattere: Jørund Li Einar Witteveen Arne Olsen Svein Erik Owesen Kristoffer Bergenhov Tor Schjetne

Detaljer

Trenerhåndbok. Sarpsborg IL Håndball

Trenerhåndbok. Sarpsborg IL Håndball Trenerhåndbok Sarpsborg IL Håndball Innhold: 1. Trenerens rolle 2. Treningen, forberedelse, gjennomføring etc 3. Rød tråd Sarpsborg IL håndball 4. Fysisk trening prosjekt den gode vane 5. Øvelses bank.

Detaljer

Ironman Testbatteriene

Ironman Testbatteriene Ironman Testbatteriene Versjon 4.2, 15. aug 2013 Norges Skiforbund Olympiatoppen Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON... 2 BAKGRUNN... 2 NY TIL VERSJON 4.1... 2 TESTBATTERIENE... 3 TEST REKKEFØLGE... 4 3000

Detaljer

AKTIV BEVEGELSE NÆRME SNØEN

AKTIV BEVEGELSE NÆRME SNØEN SLALÅM Når en analyserer teknikk på video, må vi se utelukkende på hva som gir god tid - er effektivt, og ikke bare plukke ut teknikk fra stjerne-alpinistene (etter navn): Bein/ knearbeid: AKTIV BEVEGELSE

Detaljer

Ironman Testbatteriet. Norges skiforbund Olympiatoppen

Ironman Testbatteriet. Norges skiforbund Olympiatoppen Norges skiforbund Olympiatoppen Oversikt Bakgrunn Hensikten med Ironman test batteriene Arbeidskravsanalyse alpint Utvalg av tester Testprotokoller Scoring systemet Standarder Bakgrunn: Hva er Ironman,

Detaljer

Anaerob kapasitet 300 meter 36.50 35.50 34.50 33.50 500 meter 66 64 62 60 400 meter i konkurranse 50.50 49.25 48.00 46.75

Anaerob kapasitet 300 meter 36.50 35.50 34.50 33.50 500 meter 66 64 62 60 400 meter i konkurranse 50.50 49.25 48.00 46.75 Arbeidskrav på - 400m hekk Tabell 1: Arbeidskrav på 400m hekkeløp for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 400m hekk (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 60.50sek 58.50sek 56.50sek* 54.50sek 30% Teknikk*

Detaljer

Sportslig plan. Mål og ambisjoner. Mål

Sportslig plan. Mål og ambisjoner. Mål Sportslig plan. Mål og ambisjoner Vang Skiløperforening Alpin sine mål er stadfestet i klubbens vedtekter. Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité

Detaljer

KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.)

KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.) KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.) Norsk Friidrett - 2009 1 1. Forord Aktivitetslederkurs barnefriidrett Vi mennesker er skapt for å røre oss, være i bevegelse og stimulere kroppens

Detaljer

SKIIDRETT OG BARn - BESTEMMELSER OG RETTIGHETER

SKIIDRETT OG BARn - BESTEMMELSER OG RETTIGHETER SKIIDRETT OG BARn - BESTEMMELSER OG RETTIGHETER Vi må ta vare på hver eneste jente og gutt, fra de spenner skiene på bena og tar sine første, prøvende tak. Vi må ta vare på alle barn som i ren og utilslørt

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN 10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN Vikingen For å kvalitetsikre og skape en internasjonal forståelse av landslagsvirksomheten i innebandy innføres

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings. barn- og ungdomspartier

Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings. barn- og ungdomspartier Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings barn- og ungdomspartier Foreldre og barn 1 4 år Aktiviteten for foreldre og barn er tilrettelagt for barn i alderen 1-4 år, men en forutsetning at barna

Detaljer

Kursplan Trener 1 Alpint 12.11-2014 KURSPLAN «TRENER 1» «TRENINGSLEDER» TRENERLØYPA ALPINT

Kursplan Trener 1 Alpint 12.11-2014 KURSPLAN «TRENER 1» «TRENINGSLEDER» TRENERLØYPA ALPINT 12.11-2014 KURSPLAN «TRENER 1» «TRENINGSLEDER» TRENERLØYPA ALPINT 1 Forord 1. Mål Trener 1 Alpint kurset er beregnet for skitrenere og treningsledere som arbeider med barn i utviklingsfasene; - Aktiv Start

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16 Idrettsaktivitet: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: -Utføre varierte aktiviteter og delta i leik som fremmer

Detaljer

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Hans Åge S. Aandahl Fysioterapeut og fysisk trener ToppVolley Norge / NVBF Ullevål 2012 Hva kan forebygges? Bare uhell? Hvorfor forebygge idrettsskader? Idrettsskader

Detaljer

Sportsmaster øvelsesbank styrkeøvelser for langrenn STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND

Sportsmaster øvelsesbank styrkeøvelser for langrenn STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND Anders Aukland har vært i verdenstoppen i langrenn i en årrekke og har de seneste årene vært verdens beste utøver i langdistanse-renn. I tillegg

Detaljer

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Grunnleggende Online Kurs Trener 1 Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i de grunnleggende prinsippene for treningsplanlegging. Emnet treningsplanlegging

Detaljer

Kjære løpere og foresatte

Kjære løpere og foresatte Vinter 2011/12 2002 Kjære løpere og foresatte Vi presenterer herved vårt treningstilbud til 2002 gruppen for vintersesongen 2011/12. Dette dokumentet har til hensikt å gi dere en best mulig oversikt over

Detaljer

TALENTUTVIKLING VED BALLETTSKOLEN, DEN NORSKE OPERA OG BALLETT. Alle foto: Jörg Wiesner

TALENTUTVIKLING VED BALLETTSKOLEN, DEN NORSKE OPERA OG BALLETT. Alle foto: Jörg Wiesner TALENTUTVIKLING VED BALLETTSKOLEN, DEN NORSKE OPERA OG BALLETT Alle foto: Jörg Wiesner Herfra DEN NORSKE OPERA & BALLETT 2 til hit. DEN NORSKE OPERA & BALLETT 3 DAGENS STRUKTUR PÅ NORSK UTDANNING FOR KLASSISK

Detaljer

Olympiatoppens filosofi for utvikling av morgendagens utøvere

Olympiatoppens filosofi for utvikling av morgendagens utøvere Olympiatoppens filosofi for utvikling av morgendagens utøvere Innledning Olympiatoppens utviklingsfilosofi er ment som et teoretisk bakteppe for arbeid med utvikling av morgendagens topputøvere innen ulike

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Tanker rundt trening. Stig Leganger-Hansen Hovedtrener Vestkantsvømmerne

Tanker rundt trening. Stig Leganger-Hansen Hovedtrener Vestkantsvømmerne Tanker rundt trening Stig Leganger-Hansen Hovedtrener Vestkantsvømmerne Stig Leganger-Hansen 29 år Startet svømmekarriere i Askøy Svømmeklubb i 1985 Var listefyll i NM-junior en gang, deltok på 50 b.fly

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Føler du deg frisk og opplagt og gira på å løfte deg fysisk i løpet av sommeren, så vær så god ;kjør på med en gang!

Føler du deg frisk og opplagt og gira på å løfte deg fysisk i løpet av sommeren, så vær så god ;kjør på med en gang! Sommertrening! Sommeren er her! En fantastisk tid til å få jobbet godt med det du ønsker å bli bedre på. Hva trenger du? Kjenn etter! Er kropp og sjel sliten etter en tøff vår sesong, så unn deg et par

Detaljer

θωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ ψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπ ασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγη ζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβ

θωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ ψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπ ασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγη ζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβ θωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ ψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπ ασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγη ϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχ Olympiatoppens treningsdagbok ϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθ Føring av

Detaljer

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt Kondisjonstest - løp Løp i gymsal rundt markører med en varighet på 6 minutter. Det løpes i en rektangelformet bane på 44m, langsider er 15m og kortsider er 7m. To hindringer pr runde Midt på den ene langsiden

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplanen for treningslære kommer i revidert utgave fra høsten 2015. Innholdet i programfagene er endret, og det vil være

Detaljer

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 30. januar 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.

Detaljer

Ironman Testbatteriene

Ironman Testbatteriene Ironman Testbatteriene Versjon 5.0, 14. aug 2014 Norges Skiforbund Olympiatoppen Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON...2 BAKGRUNN...2 NY TIL VERSJON 5.0...2 TESTBATTERIENE...3 TEST REKKEFØLGE...4 3000 M...4

Detaljer

BASISTRENING. forklare hva basistrening er. begrunne hvorfor det er viktig å drive basistrening

BASISTRENING. forklare hva basistrening er. begrunne hvorfor det er viktig å drive basistrening BASISTRENING NÅR DU HAR LEST DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE forklare hva basistrening er begrunne hvorfor det er viktig å drive basistrening praktisere ulike øvelser som du kan bruke i generell og spesifikk

Detaljer

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde

Detaljer

Trener 1. Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet

Trener 1. Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet Trener 1 Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet Hva utvikler god skiferdighet? # 7 åring (klubbnivå) # 13 åring (kretsnivå) # 25 åring (elitenivå) Hva er viktigst i Trener 1? MEST MULIG AKTIVITET Lek Variasjon

Detaljer

Evaluering av sesongen 2013-14

Evaluering av sesongen 2013-14 Evaluering av sesongen 2013-14 Utvalg Utvikling Status Nb! Vedkommende som har svart Wyller er i B-grp og skal følgelig slettes fra undersøkelsen Skader - Har stort sett hatt mindre skader. Har hatt en

Detaljer

Utviklingsplan 5-16 år Framtidens SILere

Utviklingsplan 5-16 år Framtidens SILere Utviklingsplan 5-16 år Framtidens SILere Overordnede utviklingsområder: 1:1 situasjoner offensivt og defensivt Fysisk trening Pasningskvalitet 5-8 år (5èr) Lekfase Fysisk trening Teknisk trening Avslutningstrening

Detaljer

Basistester for unge utøvere

Basistester for unge utøvere Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging Innhold PLANSYKLUSEN... 2 ÅRSPLAN... 3 PERIODEPLAN... 4 1 Plansyklusen Behovet for systematisk treningsplanlegging følger som en konsekvens av klubbens

Detaljer

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv UTVALG AV TESTER FOR JENTER Ferdighet Aerob Anaerob Max / eksplosiv Submax/Utholdende Stabilisering Overkropp Armene Hexagonal Obstacle Test Alder Utholdenhet Utholdenhet Styrke i beina Styrke i beina

Detaljer

Sesongen 2010/11. Forsesong: 1. mai 2010-31. desember 2010 Vintersesong: 1. januar 2011-30. april 2011

Sesongen 2010/11. Forsesong: 1. mai 2010-31. desember 2010 Vintersesong: 1. januar 2011-30. april 2011 Sesongen 2010/11 Forsesong: 1. mai 2010-31. desember 2010 Vintersesong: 1. januar 2011-30. april 2011 Sportslig ansvarlig: Amund Rudi Leder i treningsutvalg: Hølje Tefre Styrets leder: Tea Peinert Evaluering

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emne: Spensttrening Av: Espen Tønnessen Dagens tema spensttrening: 1. Hva er spenst? 2. Hvilke faktorer bestemmer vår spenst? 3. Hvilke krav stilles det til spenst i idrett? 4.

Detaljer

Mentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis.

Mentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis. Mentale og taktiske ferdigheter Betydning, sammenheng og praksis. Bakgrunn UT NBTF Vi ønsker selvstendige, kreative, positive og løsningsorienterte spillere som er høykompetente og velutdannede på det

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING?

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING? HVA ER BASISTRENING? Generell og spesifikk trening av koordinative, fysiske, psykiske og sosiale egenskaper. Allsidig utvikling av utholdenhet, styrke, spenst, bevegelighet, koordinasjon og psykiske egenskaper

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: PERIODEPLANLEGGING, Våren 2014 Av: Espen Tønnessen En kartlegging av utøverens utviklingsnivå på de områder som fremkommer i arbeidskravsanalysen. Arbeidskravsanalyse og

Detaljer

Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år.

Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Dette betyr: Idrettens barnerettigheter skal prege måten vi organiserer og

Detaljer

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011) . ( april 2011) I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.

Detaljer

SPORTSPLAN FOR VIND IL LANGRENN

SPORTSPLAN FOR VIND IL LANGRENN SPORTSPLAN FOR VIND IL LANGRENN 1. Sportsplanen Denne handlingsplanen er grunnlaget i arbeidet med å ivareta og utvikle et godt, motiverende og miljøskapende treningstilbud for langrennsbarn og utøvere

Detaljer

trener Tilgang basistrening inne/ute 6 økter/uke + skøyter 3 økter/uke

trener Tilgang basistrening inne/ute 6 økter/uke + skøyter 3 økter/uke UTVIKLINGSTRAPP, UTHOLDENHETSIDRETT Idrett: SKØYTER Kjønn: JENTER Tidsperiode: 1 12 TRENINGSÅR (13-24år) Rammebetingelser 1. 2. treningsår 3. - 4. treningsår 5. - 6 treningsår 7. - 8. treningsår 9. 10.

Detaljer

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball Sportslig plan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

Påmeldingen er for alle partier bindende fra 2. treningsdag og treningskontigenten forfaller i sin helhet.

Påmeldingen er for alle partier bindende fra 2. treningsdag og treningskontigenten forfaller i sin helhet. Partiene Generelt: 1 treningstime = ca. 1 semester = Halvår Påmeldingen er for alle partier bindende fra 2. treningsdag og treningskontigenten forfaller i sin helhet. Foreldre og Barn Aldersgruppe 2 3

Detaljer

Utviklingstrapp skiskyting. Del 1 kvinner Del 2 menn

Utviklingstrapp skiskyting. Del 1 kvinner Del 2 menn Utviklingstrapp skiskyting. Del 1 kvinner Del 2 menn Fra rekrutt til senior på høyt internasjonalt nivå Del 1 kvinner. 1. Tekniske krav Skyteteknisk utvikling Skiteknisk utvikling Basisskyting liggende

Detaljer

ORGANISASJONSPLAN FOR DRAMMEN SLALÅMKLUBB

ORGANISASJONSPLAN FOR DRAMMEN SLALÅMKLUBB DR AMMEN D 19 36 SL Å S L A L Å M LA M K LU B B ORGANISASJONSPLAN FOR DRAMMEN SLALÅMKLUBB Organisasjonsplan for Drammen Slalåmklubb Side 1 av 48 Innholdsfortegnelse 1. Vår visjon, vårt formål og våre planer...

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Teknikkrelevante koordinative ferdigheter i ishockey nivå 1 Spesifikk basistrening

Teknikkrelevante koordinative ferdigheter i ishockey nivå 1 Spesifikk basistrening Teknikkrelevante koordinative ferdigheter i ishockey nivå 1 Spesifikk basistrening Bakgrunn for prosjektet Norsk toppidrett har i flere tiår r hatt hovedfokus påp styrke, spenst, hurtighet og kondisjon,

Detaljer

Aktivitetskurs 18.September 2010 BASISTRENING

Aktivitetskurs 18.September 2010 BASISTRENING Aktivitetskurs 18.September 2010 BASISTRENING Hva er basistrening? Modul 1 HVA ER BASISTRENING? Basistrening som begrep ble lansert for å sette fokus på helhetlig treningspåvirkning av idrettsutøvere.

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENERROLLEN 2012/2014 Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler:

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE Mål: bedret spenst, utholdenhet og styrke. Periode 3, uke 1 Nappe haler Løype, løpe til musikk Alle får hver sin hale som de fester i buksen bak. Om gjøre å verne egen hale og nappe halen fra de andre

Detaljer

Sportsplan Vind IL- Ski

Sportsplan Vind IL- Ski Sportsplan Vind IL- Ski Denne handlingsplanen er grunnlaget i arbeidet med å ivareta og utvikle et godt, motiverende og miljøskapende treningstilbud for langrennsbarn og utøvere i Vind il. Ski gruppa arbeider

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

OSLO STUPKLUBB SIN NIVÅSTIGE

OSLO STUPKLUBB SIN NIVÅSTIGE OSLO STUPKLUBB SIN NIVÅSTIGE Dimitry Sautin, Russisk OL stuper Anna Lindberg, Svensk OL stuper Forord for nivåstigen På de neste sidene vil dere se bilder av ulike hopp og stup i ulike posisjoner. Dette

Detaljer

READY ALPIN SPORTSLIG FILOSOFI. Gøy på ski- alltid! September 2012

READY ALPIN SPORTSLIG FILOSOFI. Gøy på ski- alltid! September 2012 READY ALPIN SPORTSLIG FILOSOFI September 2012 Gøy på ski- alltid! INNLEDNING Ready Alpins sportslige filosofi er ment som et teoretisk grunnlag for vår sportslige virksomhet. Den skal bidra til å sikre

Detaljer

Utgitt av: Norges Håndballforbund Redaksjon: Tone Kluge Opplegg: Torbjørn Johnsen Illustrasjoner: Margaret Støle Karlsen Grafisk prod.

Utgitt av: Norges Håndballforbund Redaksjon: Tone Kluge Opplegg: Torbjørn Johnsen Illustrasjoner: Margaret Støle Karlsen Grafisk prod. Utgitt av: Norges Håndballforbund Redaksjon: Tone Kluge Opplegg: Torbjørn Johnsen Illustrasjoner: Margaret Støle Karlsen Grafisk prod.: Kurér Grafisk AS Utgitt: August 1997, 2. opplag august 2001 Opplag:

Detaljer

Trening av jenter i puberteten Bør det være forskjeller på hvordan jenter og gutter trener og følges opp?

Trening av jenter i puberteten Bør det være forskjeller på hvordan jenter og gutter trener og følges opp? Trening av jenter i puberteten Bør det være forskjeller på hvordan jenter og gutter trener og følges opp? Espen Tønnessen Fagsjef for trening i Olympiatoppen olympiatoppen oktober 2, 2014 side 1 Utviklingsvideo

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du

Detaljer

Olympiatoppens synspunkter på trening for barn

Olympiatoppens synspunkter på trening for barn Olympiatoppens synspunkter på trening for barn Når vi skal omtale trening for barn i alderen ca 6 til ca 11 år er det nødvendig å avklare noen begreper og grunnleggende elementer før vi går inn på å omtale

Detaljer

Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne

Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne Alle klubber bør ha et aktiv og godt treningstilbud for ungdom og voksne som ønsker å trene svømming. Selv om treningsgruppene er relativt selvstendige bør

Detaljer