Årsplan for Modalen barnehage

Transkript

1 1 Årsplan for Modalen barnehage

2 Innhaldsliste INNLEIING: Historikk Barnehagen sine rammevilkår Dei 7 fagområda Kommunikkasjon, språk og tekst SAMARBEID MELLOM HEIM OG BHG Kropp, rørsle og helse Kunst, kultur og kreativitet PEDAGOGISK ARBEID I BARNEHAGE Visjon Pedagogisk grunnsyn Satsingsområde: MI- Mange intelligensar Kva syn me i barnehagen har på: Læring Leiken Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Tal, rom og form Progresjonsplanar Vurdering/evaluerings oversikt Overgang barnehage skule Kvalitet i barnehagen Mobbing Oversikt over innhaldet på personalmøta Planleggingsdagar 2

3 INNLEIING Årsplanen skal først og fremst vera eit arbeidsreiskap for tilsette i Modalen barnehage, men den skal også gje foreldre/føresette, eigar, samarbeidspartar og andre interesserte informasjon om barnehagen sitt pedagogiske arbeid og verksemd. Personalgruppa har vore med i planleggingsprosessen og har difor eigarforhold til planen og kan nytta den som eit godt arbeidsreiskap i kvardagen. Modalen barnehage er eigd av Modalen kommune. Drifta er styrt av Lov om barnehagar, Rammeplan for barnehagen og dei kommunale vedtektene for barnehagen. Historikk Det var etter initiativ frå husmorlaget i Modalen i 1979 at barnehagen blei starta. Barnehagen hadde eit korttidstilbod, to dagar i veka. Barnehagen haldt til på Mo skule i klasse rom med 1-3 klasse. I januar 1983 blei eigarforholdet endra, og frå denne månaden var det Modalen kommune som sto som eigar. Etter kvart viste det seg at lokalet ved skulen var for trongt. For å kunne tilby alle borna plass måtte ein flytta barnehagen. 1.august 1983 vart Modalen barnehage flytta opp i gamleskulen på Hugnadstad. Frå hausten 1987 vart opningstida utvida og Modalen barnehage fekk status som heildagsbarnehage, med høve til korttidsopphald for dei som ynskja det. I dag har barnehagen utvida opningstidene sine, frå kl til Borna har ei maks opphaldstid på 9 timar per dag. Status 12. november 2007 starta Modalen barnehage opp i nye lokaler på Helland. Bygget har tre avdelingar, borna går på Storfjellet og Oddane. Eikjebakken er ikkje i drift dette året, grunna ferre barn. Stranda er personalavdeling. Me hadde ein storslagen opningsfest 30. november 2007, med snorklipping av born og ordførar, konsert med Ole Hamre og Gabriel Fliflet, gåver frå utdanningsforbundet, foreldre i bhg, Modalen kvinne og familielag og elevar og tilsette ved Mo skule. Alle i bygda var invitert og det var godt oppmøte. BARNEHAGENS RAMMEVILKÅR Nasjonale styringsdokument: Lov om barnehagar med forskrifter, Rammeplan for barnehagar, Stortingsmeldinger og NOU rapporter Lokale styringsdokument: Økonomiske styringsdokument, vedtekter og reglement, årsplan og 5 årsplan, plan for ulykker og kriser. Styringsinnstansar i barnehagen: Foreldrerådet som består av alle foreldre i bhg. Samarbeidsutvalet som består av representantar frå foreldre, eigar og tilsette i bhg. Formannskapet forvaltar bhg i kommunen. Personalet: Styrar, er pedagogisk og administrativ leiar av verksemda og representerar eigar. Pedagogisk leiar, har ansvar for å planleggja og leia arbeidet på avdelinga, styrar er næraste overordna. Barne og ungdomsarbeider/fagarbeider/assistent og andre, har under rettleiing av ped.leiar medansvar for tilsyn, omsorg og pedagogisk målretta arbeid. Teieplikt/politiattest Alle i personalet har teieplikt overfor arbeidet i barnehagen. Dette kan gjelde opplysningar kring barn og vaksne. Nytilsette må leggje fram politiattest 3

4 SAMARBEID MELLOM HEIM OG BARNEHAGE: Eit godt samarbeid mellom foreldre / føresette og personalet er ein viktig for barna og for miljøet i barnehagen. Slik kan ein lettare gje kvarandre råd og rettleiing. Saman står ein sterkt!!! Me gjev tilbod om 2 planlagde foreldresamtalar i året, ein på hausten og ein på våren. Nye barn får tilbod om ein oppstartssamtale ei stund etter barnehagestart. Ved behov for fleire tek me dei etter kvart. Det vert også gjeve tilbod om overgangssamtale i samband med skulestart. På desse samtalane deltek foreldre, pedagogisk leiar frå bhg og kontaktlærar frå skulen. Målet med desse samtalane er å gjera overgangen frå barnehage til skule så god som mogleg. Foreldrerådsmøter Alle som er foreldre til barn i barnehagen er medlem av foreldrerådet. På det første møtet om hausten vert det vald foreldrerådsleiar og nestleiar. Leiaren sit som medlem i samabeidsutvalet for barnehage (SU). Foreldrearrangement I løpet av året har me ulike foreldrearrangement som ein kan lesa meir om i opplysningsheftet. Samarbeidspartar For å gjere borna kjende med det lokale næringslivet i Modalen samarbeider me med enkelte bedrifter i dalen. Eit godt samarbeid mellom heim og barnehage er viktig på grunn av: Hjelp og støtta kvarandre Gje eit betre pedagogisk tilbod til borna Gje tips og råd til kvarandre Personalet får betre kjennskap til einskild born og familie Utveksle viten og røynsler slik at me kan arbeida for at borna får dei beste vilkåra. Me ynskjer stadig å forbetre oss. For å vite kva me kan verte betre på er det godt å ha andre som kan vurdere arbeidet vårt. Til hjelp med vurderingsarbeidet i barnehagen har me ei årleg brukarundersøking. 4

5 PEDAGOGISK ARBEID Som bakgrunn for arbeidet i barnehagen ligg: Lov om barnehagar Rammeplan for barnehagar VISJON: Arbeidsmåtar: Kontaktperson v/oppstart, Samtaler, Steg for steg, Språksprell, TRAS, Elle melle, DUÅ, MI Samling, Temadagar, Vaksne som gode rollemodellar, Gje tid til leiken Dele borna i mindre grupper, Lesing/songstund, Turar, Glede og humor skal prege kvardagen, Dokumentering, Evaluering HOVUDMÅL: Me vil arbeida for å gjera borna sterke sosialt, språkleg og kroppsleg. Denne hovudmålsetjinga blir lagt til grunn for det pedagogiske arbeidet som blir gjennomført i Modalen barnehage. Noko av det me kjem til å legge vekt på i kvardagen er: Barns medvirkning. Barna har medvirkningsrett på innholdet i barnehagen. Medverknad kjem fram gjennom samtalar, observasjon og handlingar. Omsorg og tryggleik, som er ein føresetnad for at borna skal trivast og kunna læra. Difor er det viktig at me gjev tid og støtte til kvart einskild barn Me vil arbeida for å lære barna å lukkast i samspel med andre. Bidra til at leiken får gode vilkår. Bidra til ei positiv språkstimulering Arbeide for at barnehagekvardagen vert allsidig 5

6 MI- Mange intelligensar På starten av 80-tallet lanserte Howard Gardner sin teori omkring multiintelligens. Han er utdanna psykolog ved Harvarduniversitetet, der han no er lærar. Han meinar at alle er fødde med dei ulike typane intelligens, men at me utviklar dei og nyttar dei i ulik grad opp gjennom livet. Gardner har funne ut at menneske har 8 ulike intelligensar: Naturalistisk intelligens Språklig intelligens Logisk/ Matematisk intelligens Musikalsk intelligens MI Romleg- Visuell intelligens Kroppslig/ kinestetisk intelligens Personleg intelligens Sosial intelligens Dei åtte inteligensane: Den språklege Den sosiale Den personlege Den logisk/matematiske Den romleg/visuelle Den kroppslege Den naturalistiske -evna til å beherska språket -evna til å forstå andre sine kjensler og ynskjer -evna til å forstå sine kjensler og ynskjer -evna til å oppdage mønster og å tenkje logisk -evna til å danne bilete og å dagdrøyma. Skape noko sjølv -evna til å ha god kroppskontroll og kunna nytta kroppsspråket -evna til å forstå samspel natur og menneske. Glede over natur Barn nyttar alle de åtte intelligensane på en naturlig måte, noko som gjer dei meget dyktige til å læra. Å oppleva meistring, er eit viktig grunnlag for at barna skal få utvikla eit godt sjølvbilete. Og eit godt sjølvbilete er grunnleggjande for all anna læring. Dei aller fleste lærer best gjennom fire ulike sansar/læringskanalar. Den visuelle sansen- sjå, den auditive sansen- høyre, den kinestetiske sansen- bevege seg og den taktile sansen- ta og kjenne på. Me vil nytta narna sine styrker til å utvikla alle intelligensane. Intelligensane er i konstant utvikling, enten ein er barn eller vaksen. Derfor har pedagogisk praksis tilrettelegginga av eit godt læringsmiljø mykje å sei for barna si utvikling og læring. I følge Dr. Gardner vil fleire barn få auka sitt læringsutbytte dersom tilrettelegginga av læringssituasjonane og undervisninga systematisk tar i bruk element frå fleire intelligensar. Dei utrulige åra (DUÅ) Dei fleste av dei tilsette i bhg har delteke på eit 40 timars kurs med PPT, der det har vore fokus på barn med åtferdsvanskar. Me ser positiv effekt av at flest mogeleg har deltatt på dette kurset slik at me alle jobbar ut frå det same grunnlaget. Essensen i DUÅ er å sjå heile barnet, og ha fokus på positiv tilnærming, tilbakemelding og omdirigering. Samstundes gjev det verkty for korrigering av negativ åtferd og at i dei tilfelle sikrar at me vaksne har ein felles plan på tiltaka. Hovudmålet er å setje fokus på det som er positivt, den åtferda me ynskjer å ha, i staden for å fremma den negative åtferda. 6

7 Tema Kvart år har me ein del faste tema. Desse står utdjupa i barnehagen sitt opplysningshefte, under årshjulet. Språkgrupper/språkstimulering Me har eit særleg fokus på språk og arbeider systematisk for å gje borna språkstimulering gjennom aktivitetar som: song og musikkleikar, diverse spel, ordleik(rim og regler), lese og fortelje, gjenfortelje, dramatisere eventyr og bøker, og at personalet deltek i rolleleik. Me nyttar opplegg i Snakkepakken og temabasert språkstimulering. Les meir om dette under fagområda kommunikasjon, språk og tekst. Fellessamlingar Kvar 14. dag vil me samle alle borna til fellessamling på kjøkkenet, der personalet skiftar på å leie samlinga. Her vil det variere med song, musikk, drama, lesing og forteljingar. Pedagogisk grunnsyn: Det er nødvendig at dei som skal arbeide i barnehagen har kunnskap om og eit medvite syn på barn, omsorg, leik og læring (pedagogisk grunnsyn). Pedagogisk grunnsyn handlar om personalet sitt syn på korleis læring og utvikling finn stad i vår barnehage. Læring Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Personalet må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser. Ved å ta utgangspunkt i barns interesser kan personalet sammen med barn undersøke, stille spørsmål samt finne svar som barn kan være tilfredse med. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevingar, kunnskaper og materialer kan fremme læring Ny rammeplan, kptl 2.3 Læring, s Barn i førskolealder lærer gjennom leik og samspel med andre barn og vaksne. Me meiner barnet har ein ibuande vilje og føresetnad for heile tida å lære og å utvikle seg. Dette har si drivkraft i samspelet mellom barnet og omgjevnaden. Barnet lærer gjennom bearbeiding av opplevingar og erfaringar. I kvardagssituasjonar er det viktig at me i personalet legg til rette for å gje borna opplevingar og at me er gode samtalepartnarar. Dei kunnskapar og erfaringar barna gjer i barnehagealder, er viktig for barnet i deira kvardag og det er med på å danne grunnlaget for læring og utvikling vidare i livet. Derfor meinar me at barnehagen er ein sentral del av livslang læring. Leiken Me er opptekne av å sette av mykje tid og plass til leik. Me ynskjer å gje barna medråderett øve sin eigen kvardag. Barna syns det er gøy å leike, leik en er deira viktigaste uttrykksform og me veit at barna og lærer mykje gjennom leiken. Gjennom leik får barna mogelegheit til å utforske omgjevnadane sine, bearbeida opplevingar og løyse problem. "Gjennom leken vert barnets utvikling styrka på alle områder: intellektuelle, språklige, fysiske, sosiale og emosjonelle. I leiken utviklar og styrkjer barnet sin identitet og si sjølvkjensle. 7

8 Me ynskjer å inspirere barna til ein fin og variert leik ved å gje dei ulike opplevingar. Borna har eit godt utval av ulikeleikar og me oppfordrar borna til kreativ og fantasifull leik. Me er vidare opptekne av å skjerme barn som leiker, slik at leiken ikkje vert oppløyst. Samstundes jobbar me med at barna også skal kunne inkludere andre i leiken sin. Nokre barn kan ha vanskar med å komme inn i leik, og veit heller ikkje heilt korleis dei skal forholde seg i leiken. I slike tilfeller brukar me tid å lære barna dette. Heile personalgruppa i barnehagen er glad i å være mykje ute. Ute er det stor plass og eit variert terreng. Barna har derfor ein større moglegheit til å utfolde seg fysisk. Skogen i nærmiljøet er ein flott leikeplass. Mobbing Modalen kommune slutta seg til den nasjonale satsinga mot mobbing i det vart skrive under på eit manifest mot mobbing, som skulle sikre at alle etatane i kommunen arbeider systematisk for å førebyggja mobbing. Me er opptekne av å førebyggje mobbing og praktiserer nulltoleranse for mobbing. For å skapa eit best mogleg sosialt klima er me opptatt av å leggje til rette for felles opplevingar som turar, prosjekt og aktivitetar saman. Me meiner dette er med på å skape større fellesskapskjensle i barnegruppa og at borna slik tek betre vare på kvarandre. Me er alle saman ulike personar, med forskjellige interesser, verdiar og haldningar. Me er opptekne av å gje barna tiltru til seg sjølv, sine meiningar og haldningar. Me har eit positivt fokus til kvarandre både vaksne og born. Me vaksne må vera bevisst på vår rolle som modell for korleis me er mot kvarandre. Kontinuerleg rettleiar me borna til positive samhandlingar. Sosial kompetanse handlar enkelt sagt om barnet si evne til å samhandla med andre i ulike situasjonar. Me har i mange år, og har framleis fokus på sosial kompetanse. Me brukar eit materiell frå kompetansepakken steg for steg, der målet er å utvikle metodar for å betre den empatiske evna hjå barna, vise dei metodar for å meistre sinnet og lære dei ulike måtar løyse konfliktar på. Dei fleste i personalet har også eit 40 timars kurs i De utrolige åra, som går på å fremja sosial og emosjonell kompetanse hos born. Barns medverknad Me jobbar kontinuerlig med å gje barna reell medbestemming over innhaldet i barnehagedagen. Dette skjer gjennom samtalar med barna, i samling/under maten/ i grupper/ med enkeltbarn eller gjennom observasjon, vurdering og evaluering av opplegga i barnehagen. Personalet forpliktar seg på denne måten til å legge til rette for, og å undre seg saman med barna over dei områder barna viser interesse for å lære meir om. Borna oppmuntrast aktivt til å gje uttrykk for sine tankar og meiningar Me set fokus på individualitet og gjer enkelt barn utfordringar og ansvar etter alder, personlegdom og nivå i utviklinga. Me jobbar ein del i små aldersdelte grupper, der me lettare kan fordjupe oss i emne tilpassa barnas alder og føresetnader. Både kroppsleg og språkleg gjer barn uttrykk for korleis dei har det. Dei yngste barna formidlar sine synspunkt ved kroppsholdningar, mimikk og andre kjenslemessige uttrykk. Dei må oppmuntrast aktivt til å gje uttrykk for sine tankar og meningar, og møte annerkjenning for sine uttrykk. Me er av den oppfattning at der barn si sjølvkjensle vert krenka, ligg rota til hensynslausheit, mobbing og manglande empati. Me prøver å lytte og tolke borna sitt kroppsspråk, og være observante i forhold til deira handlingar, estetiske uttrykk og etter kvart også deira verbale språk. I form av til dømes barnemøter eller samtalar med borna diskuterer me og kjem fram til felles reglar og løysingar som kan fungere for både store og små på avdelinga. Å ta barns medverknad på alvor, forutsett god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldra. 8

9 Rammeplanens sju fagområder står sentralt i alle læringssituasjonar, desse fagområda er i stor grad dei same som barna seinare møter som fag i skulen: 1. Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeid med dette fagområdet skal barnehagen medverka til: at borna utviklar eit rikt og variert talespråk som reiskap for eigne uttrykk, og som eit middel for å uttrykkja erfaringar, ynskje og eige kjensleliv. Utviklar morsmålet som ein sentral komponent i personleg og kulturell identitet Blir kjende med bøker, songar, bilete, media, tal, bokstavar, rim og reglar Utviklar eit positivt tilhøve til tekst som kjelde til kunnskap og estetisk oppleving Skapa eit språkstimulerande miljø tilpassa det enkelte barn sitt utviklingsnivå Korleis me skal nå desse måla: Samtala med og lytte til borna, nytte humor i ulike samanhengar Kartleggje utviklinga til enkeltborna, observere i dagleglivet Leika med lyd, rim og regler La borna møta symbol som bokstavar, former og siffer i daglege samanhengar Høgtlesing, forteljing, leikeskriving, drama, musikk, leik. Øve på å opptre for andre, snakke i grupper Bevisstgjering av dei vaksne som rollemodellar - både i tale, kroppsspråk og handling Skapa tid og rom for bruk av non -verbalt og verbalt språk i kvardagsaktivitetar, leik og i tilrettelagde aktivitetar Oppmuntra barn med to - eller fleir språkleg bakgrunn til å vera språkleg aktivitet, og hjelpa dei å byggja opp omgrepsforståing og ordforråd på norsk 2. Kropp, bevegelse og helse Eit av måla våre er å fokusere på kropp og helse for å gje borna positive røynsler og positivt sjølvbilete gjennom kroppsleg meistring. Dette gjer me ved at kvar avdeling har turdag 1 gang i veka der borna får oppleve nærleik og glede i naturen. Me legg opp til grovmotorisk aktivitet på avdelingane mellom anna ved leik på puterom, ribbevegg, balanseklossar, dans og ringleik, rørslesongar. I tillegg er me godt nøgde med uteleikeplassen vår, spesielt med at me har eit skogsområde innanfor gjerdet. Men og at det er så kort veg til ulendt terreng i den fine eventyrskogen rett utanfor gjerdet. Finmotorisk får borna teikne, perle, male, halde på med mange varierte formingsaktivitetar. I løpet av dagen får borna vere i aktivitet, kjenne at kroppen treng mat og at den treng ro. Dette å oppleve og setje namn på desse ulike tilstandane gjev borna god læring og kjennskap til kroppen sin. Barna lærer om maten sin veg gjennom kroppen. Me tilbyr borna eit variert og sunt kosthald, rundstykker med godt pålegg er eit fint bursdagsalternativ heller enn kaker. Gjennom leik lærer og borna sin og andre sin kropp å kjenne, samstundes som dei gjennom fysisk aktivitet får forståing og respekt for fysisk og psykisk ulikskap. Gjennom arbeid med dette fagområdet skal me medverke til at borna skal: Vidareutvikle kroppskontroll, grunnleggjande grovmotorisk og finmotorisk dugleik, og får eit positivt sjølvbilete gjennom kroppsleg meistring Utviklar positive haldningar til aktiv bruk av sin eigen kropp gjennom varierte og allsidige opplevingar rog utfordringar Får gode erfaringar med friluftsliv og uteliv til ulike årstider Gjennom rike naturopplevingar utviklar respekt for alt som lever, for miljøet og naturen Får grunnleggjande kunnskap om korleis dei kan ta vare på sin eigen kropp og helse Korleis skal me nå desse måla: Nytta turområda i barnehagen sitt nærmiljø gjennom heile året Vektlegga rørsle, dans, musikk, leik, dans,drama og tilrettelagde gymaktivitetar. Planlegging og tilrettelegging i miljøet for å inspirere til leik og fysiske utfordringar Innarbeiding av gode rutinar for hygiene og vektlegging av gode eit sunt kosthald Førebygging av skadar og ulykker Førstehjelpskurs for personalet Nytta badebassenge, livredningskurs i basseng 9

10 3. Kunst, kultur og kreativitet Kvar dag i Modalen barnehage vert det nytta musikk, oftast gjennom song. Song er ein viktig uttrykksmåte, alle kan syngje,ein kjenner i heile kroppen at ein syng. Å syngje saman gjev ei god kjensle av samhald. For 1-3 åringane nyttar me mykje rørslesongar. Dei eldre borna lærer litt meir avanserte songar, gjerne tilknytta tema. Me legg til rette for at borna får lytte til musikk, at dei får spele på instrument og oppleve gleda av å skape musikk. Drama er ein flott metode for å uttrykkje seg kunstnerisk, me nyttar eventyr, flanellograf, dokketeater, rollespel og utkledning. Borna vert oppfordra til å teikne og male. Me er så heldige å ha kunstverk frå 2 lokale kunstnarar i vår eiga. Desse verka heng godt synleg for alle, me beundrar og samtalar om bileta. Dette fører til at borna får respekt for kunst, kultur og fantasi, og ikkje minst dei kan få oppleve gleda av å skape. Me oppfordra borna til å fantasere, skape og setje ord på det dei skaper. I formingsamanheng gjev me borna tilbod om å prøve ut ulike teknikkar og metodar. Me legg til rette for at dei får utforske sine skaparevner, får kunnskap om og erfaring med ulike materiale. Gjennom arbeid med dette fagområdet skal me medverke til at borna: Utviklar skapande fantasi og kreativ tenking og handling Utviklar komunikasjonsevne og varierte uttrykk gjennom skapande verksemd i språk, bilete, ord, song og musikk, rytme, dans og drama Utviklar kjensleevne, lytteevne og iakttakingsevne gjennom allsidige møte med kunst og kultur utviklar og styrkjer kulturell identitet og personleg uttrykk opplever skaparglede Korleis skal me nå desse måla: sørgja for at variert materiale blir tilrettelagt både for spontane og planlagde aktivitetar, som dramaleik, dans, biletbruk og formingsaktivitetar stimulera og oppmuntra borna i forhold til leik og utfoldning innan dei estetiske fag teater for barn framført av vaksne ulike formar for drama saman med borna utvikla forteljarkunst, høgtlesing av historiar og eventyr, eigenproduserte og ferdigproduserte gjere borna merksame på særeigne kulturverdiar i lokalmiljøet sørgja for og hjelpa dei forskjellige borna til å finne si uttrykksform 4. Natur, miljø og teknikk Modalen barnehage ligg flott til i skogkanten, borna får difor på ein enkel måte eit godt forhold til naturen og lærer seg å setje pris på naturen sitt mangfald. Borna får eit nært forhold til denne skogen, og ser endringane i vegetasjonen gjennom året. Me gjev borna kjennskap til dyr, fisk og insekt, stjernehimmel, vær. Den tidlegare nemnde utedagen er ein god metode for å gje borna positive opplevingar i naturen, turane legg me til ulike stader i nærmiljøet. At me nyttar nærmiljøet gjer borna stolte over heimstaden sin og dei vert kjend med lokale soger om stadane. Me har nytta lokale stadsnamn på Helland til å namngje dei ulike avdelingane, noko som gjev borna lokal kunnskap. På turen samlar me gjerne inn naturmateriale som me nyttar i forming. I høve til tema Noreg vil me fokusere på stader i nærmiljøet, lære noko om byar i landet vårt, bli kjend med kart. I denne læringa tilpassar me opplegga alderen, dei eldste utforskar meir avansert enn dei yngste. Me legg vekt på at borna får svar på spørsmål og høve til å undra seg over mellom anna naturfenomen, livet, fødsel og død. Me lærer borna kvar maten kjem frå og dei får delta i tilbereding av mat. Om våren sår me frø og observerer utviklinga frå frø til plante. Borna får røynsle med teknikk i dagleglivet ved å byggje med putar, klossar, jovabrikker, clikcs, trolldeig, vev, sy arbeid, støyping, demning med meir. 10

11 Gjennom arbeid med dette fagområdet skal bhg medverka til at borna får oppleva og undra seg over naturens mangfald opplever glede ved å ferdast i naturen får erfaringar og kunnskap om mennesket, dyr og vekstar, og samspelet i naturen lærer å leggja merke til ting,eksperimentere, systematisere og samtale om fenomen i naturen får erfare korleis teknikk kan brukast i leik og kvardagslivet Korleis skal me nå desse måla: personalet tek utgangspunkt i borna si nysgjerrighet, interesser og føresetnader borna får lære om plantar, dyr, insekt, fisk, stjernehimmelen og naturfenomen tekniske/naturvitskaplege eksperiment tilpassa barn bevisstgjering av dei vaksne si rolle til å stimulera til barn si undring - og til å bruka sansane når me er på tur miljøvern vil vere i fokus, kjeldesortering, kompostering, samt bevisstgjering av barn og personale i høve til å ta vare på jorda vår bruke litteratur 5. Etikk, religion og filosofi For å gje borna innsyn i etikk og ulike religionar støttar me kvart år FORUT aksjonen. Me tilpassar kunnskap etter alderen til borna, forteljinga og musikken FORUT nyttar er ein fin metode for å gje borna auka kunnskap om korleis born har det andre plassar i verden. Me avsluttar prosjektet med å arrangere basar, det synleggjer og for borna etiske og empatiske perspektiv på ulike menneskjer og kulturar. Me nyttar oss av program som Steg for steg som legg vekt på å fremje empati. For 1-3 åringane fokuserer me mest på ulike kjensler, å setje namn på desse. Dei eldste borna vert presentert problemstillingar og skal ved hjelp av sin kunnskap og samarbeid kome fram til gode løysingar. I høve til kristendomen vert fokuset ekstra stort i julehøgtida, Modalen barnehage har opparbeid eigne tradisjonar, mange med utganspunkt i kristendomen. I tillegg samarbeider me med soknerådskontoret, prest og kateket som formidlar kristne tradisjonar julebodskap og påskebodskap. Borna vert oppfordra til å undre seg og filosofere over ulike emner. Borna er naturleg nyfikne og denne evna må me ta vare på. Gjennom arbeid med dette fagområdet skal barnehagen medverke til at borna får innsikt i grunnverdiar i samfunnet tileignar seg dei grunnleggjande normene og verdiane i samfunnet utviklar interesse og respekt for menneske med ulik kulturell bakgunn og religiøs bakgrunn bli kjende med dei kristne grunnverdiane og kva plass dei har i kulturen får kjennskap til tradisjonar knytt til høgtider i religionar og livvsyn som er representerte i barnegruppa Korleis skal me nå desse måla: samtala med borna,undervisa om og feire ulike høgtider være medvitne på vaksenrolla og kva påverknad den har for haldningar møta borna sine spørsmål med respekt og undra seg saman med dei skapa rom for undring, oppleving, refleksjon og gode samtalar bevisst bruka barnehagen sitt verdigrunnlag i ulike samanhengar i kvardagen som td konflikt 6.Nærmiljø og samfunn Barnehagen ligg utanfor sentrum, men er likevel ein viktig ressurs for kommunesamfunnet. Me som arbeider i barnehagen og borna må bidra til at me viser i lokalsamfunnet. Me har ulike tradisjonar som gjer at me får fokus retta mot oss. Til dømes bidreg me kvart år på Modalsdagane med hatteparade, me har sommarfest og basar i barnehagen, dei eldste borna reiser på bingo besøk til Modalstunet, me markerer oss visuelt med biletdokumentasjon i høve barnehagedagen. Me nyttar bygdebøker og anna litteratur om bygda vår for å formidle lokal kunnskap. I barnehagen har kvar avdeling fått namn etter lokale stadsnavn, henta frå nærområdet rundt barnehagen. Me er og flinke til å nytte nærmiljøet rundt barnehagen til turar og ulike aktivitetar. Gjennom arbeid med dette fagområdet skal barnehagen bidra til at borna: gjennom eigne opplevingar får verta kjende med nærmiljøet blir kjende med sosiale og kulturelle skilnader i barnehagen og nærmiljøet, og får eit byrjande bilde av korleis samfunnet er oppbygd, og korleis det var før og no blir kjende med korleis ulike funksjonar og arbeidsplassar heng saman og er viktige i kvardagslivet får erfaringar med at alle menneske både store og små, er delar av fellesskapet og gjennom handling får yta sitt til fellesskapet får læra om Noreg sine urinnbyggjarar,samane lærer demokratiske prinsipp og at alle er like mykje verd uavhengig av kjønn,alder,nasjnalitet og andre ulikskapar 11

12 Korleis skal me nå desse måla: personalet må vere seg bevisst at dei, som rollemodellar, skal uttrykkja demokratiske prinsipp og likeverd arbeida for at borna får erfare at dei er verdifulle og viktige for fellesskapet arbeide for eit inkluderande miljø med nulltoleranse for mobbing sørgja for at barna får erfare at deira val og handlingar kan påverka situasjonen både for dei sjølv og for andre bruka nærmiljøet sine ressursar til gode opplevingar, aktivitet og høve til læring gje borna høve til meiningsfyllte møte ute i samfunnet, deriblant besøk på ulike arbeidsplassar bruka litteratur og ulike media til å utvida borna si erfaring og læring gje borna ein byrjande kunnskap om innhaldet i barnekonvensjonen 7. Antall, rom og form Dette fagområdet går spesielt mykje att i arbeidet vårt. Me er medvitne på antall og form, me tel mykje, flettar matte inn i dagleglivet- kor mange barn er det i dag, kor mange koppar treng me, kor mange auger har dokka, perling, me tel til tre så syng me, og gjerne ein song med tal i. Kva form er det på bladet, skiva, cd-plata, penselen, hovudet vårt. Det er tal, form og rom rundt oss heile dagen, vår jobb er å gjere borna medvitne om dette, og vise dei kva nytte dei kan ha av det. Modalen har vore ein føregangskommune innan data, borna får tilgong til datamaskiner som dei kan søkje på nettet på, spele spel og ta ut bilete. Borna får vere med å ta bilete, dei får sjå prosessen med å overføre til pc, og til å skrive ut. Borna får vere med å lage mat i høve til kva dei meistrar,her nyttar me ulike måleeiningar og viser borna korleis tal har tyding for eit uttal av ting i kvardagen vår. På avdelinga har me synleg tal som gjer at borna kan gjenkjenne tal når dei ser dei på papir. Me tel alle borna kvar dag, høgt og tydeleg og gjerne visuelt med. Gjennom arbeid med dette fagområdet skal barnehagen bidra til at borna: vert stimulerte til utforskarglede i forhold til matematikk lærer om ulike former, lengder, storleikar, mål og mønster lærer om tal og enkle matematiske omgrep Korleis skal me nå desse måla: personalet skal stimulera barna si matematikkutvikling ved å vere bevisst sin eigen språkbruk, samt leggja til rette for borna sin utforskartrong og læreglede gje borna impulsar gjennom tilrettelagde aktivitetar i høve til form og mønster sørgja for at borna har tilgang til ulike typar spel, teknologi, klossar, leikar og formingsmateriell og tilby materiell som gjer borna erfaring med klassifisering, ordning, sortering, måling og smanlikning undring saman med borna i høve til kva so er likt/ulikt, storleik, kor mange- og stimulera borna si evne til å bruka språket som reiskap for logisk tenking Progresjonsplanar Barnehagen har ansvar for å sikre progresjon i barnas utvikling innanfor 7 ulike fagområder. Oppleving av meistring er nært knytta til utviklinga av eit godt sjølvbilete, difor må alle barna få utfordringer tilpassa sitt ståsted. Vi skal sjå og annerkjenna barna i meistringsøyeblikka. Barn utvikler seg ulikt og med forskjellig tempo. Det betyr at vi voksne må ha god kunnskap om det enkelte barn slik at vi kan gi han/ho utfordringar som gir dei noko å strekke seg etter, stimulerer læringslysta og som ivaretek oppleving av meistring. Progresjonsplanen inneheld målsetningar for personalets arbeid innenfor alle fagområder knytta til ulike modningstrinn for barna. Den inneholder konkrete tiltak knytta til arbeidet vi skal gjera i barnehagen. Planen vert revidert årleg ut fra dei erfaringar vi gjer oss undervegs. Kommunikasjon språk og tekst Faste arrangement: lesebesøk frå Mo skule, språkgrupper, temaarbeid, julesongar, songstund på aldersheim, bingo på aldersheimen, 17 mai, sommarfest, basar MI: Språkleg intelligens, sosial intelligens. Prosessmål: For å nå målet vektlegg me: 1-2 år Me set ord på alle daglegdagse ting og gjeremål, me uttrykkjer oss tydeleg. 12

13 Stimulere eit gryande språk, skape språkglede. Me oppfordrar til dialog, og viser interesse for det dei uttrykkjer. Vere bevisst på blyantgrep Billedbøker, dramatisere få enkle eventyr og repetere. Puslespel Forming. Dagleg namneopprop med personlege lappar med bokstav form og farge. Bevegelse til song og musikk. Tilrettelegg for leik der dei får naturleg øve seg på å kommunisere med dei andre borna. Snakkepakken. 2-3 år Skape språkglede, utvide ordforrådet Me set ord på alle daglegdagse ting og gjeremål, me uttrykkjer oss tydeleg med fokus på fullstendige setningar. Vere bevisst på blyantgrep Me oppfordrar til å bruke språket, og viser interesse for det dei fortel. Legg meir vekt på samtale. Bøker med meir tekst. Tilrettelegging for rolleleik og dramatisering. Snakkepakken, Språksprell Steg for steg Introdusere meir song, songkort Puslespel,dyre og billed- lotto Innføring Rim og regler 3-4 år Utvide ordforrådet, utvikle evne til konstruktivt Me set ord på alle daglegdagse ting og gjeremål, me uttrykkjer oss tydeleg i samtale der me set fokus på barns medverknad. samspel. Me oppfordrar til å bruke språket, og forventar meir aktiv deltaking i dialog. Dei vaksne er tydelege rollemodellar som introduserer nytteverdien av språket som verktøy td for å få god leik. Snakkepakken, Språksprell Steg for steg Puslespel, rimelotto,memory,lydlotto,dyrelotto,billed lotto Vere bevisst på blyantgrep Utvide songrepertouaret, bruke cd spelar og danse og syngje. Utvide Rim og regler- repertouaret 4-5 år Vidareutvikle evna til konstruktivt samspel og å lære seg å sjå nytteverdien i å bruke språk i samhandling med andre. 5-6 år Førebu seg til skulestart Me set ord på alle daglegdagse ting og gjeremål, me uttrykkjer oss tydeleg. Me oppfordrar til dialog, og viser interesse for det dei fortel og at borna kan gjenfortelje sjølvopplevde hendingar. Terningspel,rimelotto,memory,lydlotto,billedlotto, Utvide songrepertouar, oppfordre til meir medsong, syngje og danse til musikk, songleik,gjennkjenner songar Lytte til lydbok, lytte til høgtlesing,delta i å dikta historiar,fabulere, innføring av vitsar og gåter, kan nokre rim og regler, utvide eventyr Snakkepakken, Språksprell Reflektere over korleis andre born har det, td FORUT Me set ord på alle daglegdagse ting og gjeremål, me uttrykkjer oss tydeleg. Me oppfordrar til dialog, og viser interesse for det dei fortel Halde fram med å fortelje vitser og gåter,øve på å 13

14 følgje med på fortsettelsesbok. Tulle med språket, Snakkepakken, Språksprell Innføring i tal og bokstavar, øve på blyantgrep,øve på å klappe stavingar Utvide songrepertouar, oppfordre til meir medsong, syngje og danse til musikk, songleik,gjennkjenner songar, øve på eldre tradisjonsong. Terningspel,rimelotto,memory,lydlotto,billedlotto Kropp, bevegelse og helse Faste arrangement: Natursti/sommarfest, julebord, baking og varmtmåltid, Lucia feiring, solfest,karneval, vinterleikar, leik i klatrejungelen MI: Kroppsleg, kinestetisk intelligens Prosessmål: For å nå målet vektlegg me: 1-2 år Gryande kontroll på kroppsleg bevegelse og meistring. Oppleve glede i samspel med naturen 2-3 år Tilrettelegg til at borna får utvikla seg motorisk Oppleve glede i samspel med naturen 3-4 år Utfordre borna grovmotorisk. Oppleve glede i samspel med naturen. 4-5 år Bli meir sjølvstendige i påkledning. Oppleve glede i samspel med naturen. Me tilrettelegg avdelinga for aldersgruppas fysiske behov. Faste hygiene rutinar. Faste måltid med fokus på sunt kosthald. Fast utetid kvar dag. Borna vert gjennom leik, bevegelsessong og regler, kjent med kroppen sin. Fast turdag, korte turar i nærområdet, matstund ute, med og utan vogn. Støtte til å smøre valgfritt pålegg. Me tilrettelegg avdelinga for aldersgruppas fysiske behov. Faste hygiene rutinar. Faste måltid med fokus på sunt kosthald. Fast utetid kvar dag dersom vær tillet det. Fast turdag, kroppsmeistring i ulendt terreng. Ribbevegg, store putar tilgjengeleg. Me legg til rette for finmotoriske aktiviteter. Me tilrettelegg avdelinga for aldersgruppas fysiske behov. Faste hygiene rutinar. Faste måltid med fokus på sunt kosthald. Fast utetid kvar dag. Fast turdag, utforsking, Legge til rette for meir varierte grovmotoriske aktivitetar. Ribbevegg, store putar tilgjengeleg. Oppfordrar til meir finmotoriske aktiviteter. Me tilrettelegg avdelinga for aldersgruppas fysiske behov. Faste hygiene rutinar Faste måltid med fokus på sunt kosthald. Kunnskap om menneskekroppen Tilrettelegge for at borna får utfordrande grovmotoriske aktivitetar. Øve på finmotoriske aktivitetar. Utvikle forståing for respekt for eigen og andre sin kropp og for kroppsleg ulikskap. Grovmotorisk leik med klatre og putar 14

15 Fast utetid kvar dag, oppfordra til fysiske utfordringar Fast turdag, litt lengre turar i nærmiljøet, skileik, 5-6 år Borna kan kle på seg sjølv, og bidra til val av klede. Oppleve glede i samspel med naturen. Mestring kring eigen hygiene. Førebu seg til skulestart. Me tilrettelegg avdelinga for aldersgruppas fysiske behov. Faste hygiene rutinar, øve seg på å verte sjølvstendig i toalett-situasjon. Faste måltid med fokus på sunt kosthald. Fast utetid kvar dag,oppfordra til fysiske utfordringar, tøye eigne grenser. Øver på blyantgrep Innføre skrivedans i førskulen Basseng besøk med fokus på leik i vatn, klare seg sjølv i dusj Grovmotorisk leik med klatre og putar Fast turdag, litt lengre turar i nærmiljøet,skileik Kunst, kultur og kreativitet Faste arrangement: påskepynt, julepynt, temaarbeid, barnehagedagen, snø og iskunst, barnas dag, Modalsdagane, samarbeid med kulturkontoret (den kulturelle skulesekken), skulebesøk (lesing). MI: romleg og musikalsk intelligens Prosessmål: For å nå målet vektlegg me: 1-2 år Bli kjent med ulike formar for Kunst, kultur og kreativitet gjennom sansing. Formingsaktivitetar med ulikt materiell Tur til biblioteket Dramatisering av Eventyr ved hjelp av figurar, repeterer få eventyr. Bevegelse til song og musikk 2-3 år + Vidareutvikla interesse for, og oppfordre til deltaking i kunst, kultur og kreativitet. Formingsaktivitetar med ulikt materiell Tur til biblioteket Dramatisere eventyr, introdusere nye eventyr Introdusere meir song, songkort, songleikar 3-4 år + Oppleva å skapa eit personleg uttrykk innan kunst, kultur og kreativitet. 4-5 år + Vere deltakande i ulike former innan kunst, kultur og kreativitet. Formingsaktivitetar med ulikt materiell Tur til biblioteket Dramatisere eventyr, lese enkle eventyr med bilete Utvide song repertoaret, bruke cd-spelar, danse og syngje, songleikar Formingsaktivitetar med ulikt materiell Tur til biblioteket Dramatisere eventyr, lese eventyr med bilete Gje rom for uttrykk for inntrykk gjennom kreative prosessar og rolleleik. Utvikle seg i arbeid med nye teknikkar. 5-6 år + sjå samanhengane og nytteverdien av Kunst, kultur og kreativitet. Formingsaktivitetar med ulikt materiell Tur til biblioteket Bingo på Modalstunet Delta i dramatisering av eventyr, lese eventyr utan bilete Prøve å delta i større oppsetningar der forarbeid 15

16 Førebu seg til skulestart. framsyning og evaluering er i fokus. Utvide song repertoaret, oppfordre til meir medsong, syngje og danse til musikk, songleik, gjenkjenne songar. Øve på eldre tradisjonssongar Natur, miljø og teknikk Faste arrangement: Turdag, Bading, natursti, jonsok. MI: Naturalistisk intelligens. Prosessmål: For å nå målet vektlegg me: 1-2 år Glede seg over naturen og miljø, og den sitt mangfald Oppleve teknikk i leik/ dagleglivet. 2-3 år + Undre seg over kva som finst i naturen og i miljøet. Utforske teknikk i leik/dagleglivet 3-4 år +Få erfaring og kunnskap om naturen/miljøet og samanhengane mellom dyr og naturen, naturvern. Nytte teknikk i leik/dagleglivet 4-5 år +Innsikt og undring kring nytteverdien av naturen/miljøet Eksperimentere med teknikkar i leik/dagleglivet 5-6 år + Kjærleik til naturen, forståing for samspelet i naturen/miljøet, og mellom menneske og natur. Sjå nytteverdien av teknikk i leik/dagleglivet. Nytte foto og film, vise på diverse avspelingsutstyr, Vær observasjon i samlingsstund gå på små turar innom og utanfor gjerdet Så, planta og hauste Konstruksjonsleiker Opplevingar av dei ulike årstidene Nytte foto og film, vise på diverse avspelingsutstyr, Vær observasjon. Gå turar i nærområdet, vogner tilgjengeleg på lengre turar Så, plante og hauste Konstruksjonsleiker Gjenbruk Utforsking i dei ulike årstidene Nytte foto og film, vise på diverse avspelingsutstyr, Vær observasjon. Kjeldesortering Gå lengre turar. Så, planta og hauste Konstruksjonsleiker Gjennbruk Erfartin i høve dei ulike årstidene Nytte foto og film, vise på diverse avspelingsutstyr, Vær observasjon. Kjeldesortering Dagsturar Så, planta og hauste Konstruksjonsleiker Gjennbruk Vaksne har tilgjengeleg materiell til utforsking og eksperimentering. Kunnskap i høve dei ulike årstidene Nytte foto og film, vise på diverse avspelingsutstyr, Vær observasjon. Kjeldesortering Dagsturar Så, plante og hauste gjenbruk Konstruksjonsleiker 16

17 Førebu seg til skulestart. Tankekart og utprøving saman med vaksne. Filosofering i høve forandringane i naturen gjennom årstidene Etikk, religion og filosofi Faste arrangement: Forut aksjonen, Advent og jul, Fastelavn, Påske, Jonsok, samarbeid med kyrkjekontoret og Modalstunet. MI: Eksistensiell, intuitiv, personleg intelligens. Prosessmål: 1-2 år Introduksjon av ulike uttrykk for kjensler. introduksjon av kristne høgtider og andre religionar. 2-3 år Bli kjent med ulike uttrykk for kjensler Kjennskap til kristne høgtider og andre religionar. 3-4 år Empatitrening Kjennskap til kristne høgtider og andre religionar. 4-5 år Respekt og forståing for andre og deira kjensler. Vidare kjennskap til kristne høgtider og andre religionar. For å nå målet vektlegg me: Tilgjengeleg materiale steg for steg. Dei vaksne er medvitne si rolle som førebilete, samt nytta Dei utrolige åra i kvardagen. Litteratur, song, media. Samlingar og ulike fellessamlingar Markerar jul og påske. Syng og takkar for maten Folkeskikk Empati Undring saman med barna Tilgjengeleg materiale steg for steg. Dei vaksne er medvitne si rolle som førebilete, samt nytta Dei utrolige åra i kvardagen. Litteratur, song, media. Samlingar og ulike fellessamlingar Markerar jul og påske. Dialog med borna. Syng og takkar for maten Folkeskikk Empati Undring saman med barna Tilgjengeleg materiale steg for steg. Dei vaksne er medvitne si rolle som førebilete, samt nytta Dei utrolige åra i kvardagen. Litteratur, song, media. Samlingar og ulike fellessamlingar Markerar jul og påske. Å undre oss saman med borna. Nytte tankekart saman med borna. Vere hjelpsame, og sjølv spørje om hjelp også under måltid. Syngje og takke for maten Korleis oppføre seg overfor andre Folkeskikk Undring saman med barna Tilgjengeleg materiale steg for steg. Dei vaksne er medvitne si rolle som førebilete, samt nytta Dei utrolige åra i kvardagen. Litteratur, song, media. Samlingar og ulike fellessamlingar. Markerar jul og påske. Borna får gode svar. Nytte tankekart saman med borna. 17

18 5-6 år +Respekt og toleranse for menneske, vere lydhøre for andre. Også i høve andre kulturar og andre religionar. Vidare kjennskap til kristne høgtider. Førebu seg til skulestart. Syngje og takke for maten Evne til å vente på tur. Evne til å tåle å få nei Folkeskikk Undring saman med barna Tilgjengeleg materiale steg for steg. Dei vaksne er medvitne si rolle som førebilete, samt nytta Dei utrolige åra i kvardagen. Litteratur, song, media. Samlingar og ulike fellessamlingar. Markerar jul og påske. Gjennom barns medbestemming utøve demokrati Evne til å vente på tur, og å ta imot/utføre beskjedar. Gje kjennskap til ulike religionar. Evne til å tåle å få nei, ikkje få vere med Undring saman med barna Nærmiljø og samfunn Faste arrangement: samarbeid med skulen, samarbeid med Modalstunet, samarbeid med kyrkjekontoret. MI: Personleg intelligens Prosessmål: For å nå målet vektlegg me: 1-2 år +Bli ein del av barnegruppa. 2-3 år +Felleskap i barnegruppa. Bli kjend med nærmiljøet. 3-4 år +Kjennskap til lokalkultur. Felles avdeling morgon og ettermiddag. Bryggjeslottet. Samarbeid med skulen og kulturkontoret. Nytta personlege permar i kvardagen. Felles avdeling morgon og ettermiddag. Bryggjeslottet. Samarbeid med skulen og kulturkontoret Gardsbesøk Turar til bibliotek, skulen, butikken. Innføring av felles reglar Felles avdeling morgon og ettermiddag. Bryggjeslottet. Samarbeid med skulen og kulturkontoret. Kjenne nysgjerrigheit for samfunnet og kulturen vår. 4-5 år +Ta vare på nærmiljøet Felles avdeling morgon og ettermiddag. Bryggjeslottet. Samarbeid med skulen og kulturkontoret. Kjeldesortering. Ferdast i naturen på ein skånsam måte. Bli kjend med lokal historie og matkultur. Ta del i utforming av reglar på avdelinga. 5-6 år +Ta del i det lokale samfunnet. Bingo på aldersheimen. Felles avdeling morgon og ettermiddag. Bryggjeslottet. Samarbeid med skulen og kulturkontoret. Introdusere diktaren Olav Nygard. Gje borna kjennskap til korleis straum vert laga. Ta del i utforming av reglar på avdelinga. 18

19 Få kjennskap til Modalen si kulturarv. Få kjennskap til verdien av Modalselva. Førebu seg til skulestart. Antall, rom og form MI: Logisk mattematisk intelligens Prosessmål: For å nå målet vektlegg me: 1-2 år Få kjennskap til og oppleve glede med fargar, formar og tal. Faste innslag med fargar, formar og tal i samling. Eventyr. (Dei tre bukkane bruse) Vere med å lage mat. 2-3 år +Få kjennskap til utvalte formar og mønster. Faste innslag med fargar og tal i samling Dekke bord, rydde og sortering. Eventyr t.d. (Gullhår og dei tre bjørnane) Vere med å lage mat. 3-4 år +Få kjennskap til mengde og størrelse, formar, mål sortering. Kunne raud, gul, grøn og blå. Faste innslag med fargar og tal i samling Dekke bord, rydde og sortere. Eventyr t.d. Geitekillingen som kunne telje til ti, den lille røde høna, den bittelille kona. Leike butikk. Vere med å lage mat. Nytte IKT. 4-5 år +Få kjennskap til plassering, orientering og lokalisering. Kunne trekant, sirkel, kvadrat, rektangel og stjerne. 5-6 år +Kunne telje til ti. Kunne vekedagane. Kunne månadane. Førebu seg til skulestart. Faste innslag med fargar og tal i samling. Dekke bord, rydde og sortere. Eventyr t.d. Rødhette og ulven. Spele spel. Vere med å bake. Nytte IKT Faste innslag med fargar og tal i samling. Dekke bord, rydde og sortere. Førskuleoppgåver. Eventyr t.d. Sjuande far i huset. Vere med å lage mat. Leike butikk. Nytte IKT. 19

20 Overgang barnehage - skule Barnehagen har eit førskuleopplegg for 6- åringane. Førskulen startar opp i august og held fram 1 gong i veka til juni. Me snakkar om forventningane til det å begynne på skulen, og kva som vert forventa av elevane. Me trenar på å lytte, vente på tur og rekke opp handa når ein skal sei noko, øver på friminutt. Me løyser ulike oppgåver, gjer oss nærmare kjent med bokstavar og tal. Me vil og bruke skrivedans som ein del av førskuleopplegget, det er ein metode som er ein start til skriveopplæringa. Borna besøkjer skulane dei skal begynne på, og kvart barn vil få sin fadder som har som oppgåve å ta imot dei når dei byrjar på skulen. Barnehagen vil lage ei mappe på kvart barn, foreldra får bestemme om den skal fylgje barnet over i skulen. Foreldra får tilbod om ein overgangssamtale mellom barnehage og skule. Plan for overgang mellom barnehage og skule Målsetjing: Gjere overgangen trygg slik at borna får ein god start på skuleløpet og leggje grunnlag for eit godt læringsmiljø Månad Aktivitet-tiltak Ansvarleg Merknad August/ September Oppstart førskule, forventningar frå borna. Skrivedans Besøkje 1.kl ved Mo skule, delta i klasserom Ansvarleg pedagog for førskulen Gjere borna kjende med lokala på skulen, ringeklokke, kantine, uteområdet September Foreldre vert gjort kjent med plan for overgang barnehage- skule på første foreldremøte hausten før skulestart. Styrar/ ansvarleg pedagog for førskulen Oktober Skulebesøk 5-7 klasse Ansvarleg pedagog førskulen og lærar for 5-7 kl Sosial trening, bli kjent med elevar, samspel under lesing November For barn med særskilte behov bør det vere kontakt og skule heile siste året før skulestart Rektor og styrar Januar Besøkje SFO SFO leiar og ansvarleg pedagog for førskulen Verte kjend med SFO, og dei tilsette her. April Fadder besøk i barnehagen Skulebesøk 5-7 klasse Lærar og ansvarleg pedagog førskulen Verte kjend med fadrar Sosial trening, bli kjent med elevar, samspel under lesing Mai /juni Førskuleveke, SFO besøk Det vert sendt ut eige infobrev frå skulen Rektor og kontaktlærar SFO leiar 1 vekes øving på å vere på skulen, får erfart mange ulike situasjonar, tryggleik. Juni Overgangssamtaler Ansvarleg pedagog førskulen og Kontaktlærar Førebu skulen på borna, leggje grunnlag for god skulestart Ved behov er det kontakt mellom skule og barnehage også etter skulestart. 20

21 Vurdering/evaluering Pedagogisk: Målsetting Hvor evalueres Når Ansvar Opplysningshefte/ Årsplan Ute leken Sikra at barnehagens pedagogiske virksomhet er i samsvar med Lov og Rammeplan. Sikre progresjon i barnehagens innhold. Være et arbeidsredskap for personalet som utgangspunkt. for avdelingenes årsplaner. Gi brukere og myndigheter info. om barnehagens pedagogiske virksomhet. Synliggjøre avdelingenes pedagogiske mål og metoder Skape vennskap mellom barn/gi grovmotoriske utfordringer Ledermøte / SU Avd.møte / ½årsevalueringer Personalmøter og planleggjingsdagar Avd.møte, Personalmøter og planleggjingsdagar hvert år 2 ganger i året Styrer og SU Ped.leder/styrer Ped.leiar Lesetid assistenter Avdelingsmøter Rutineplan Tradisjoner: Lucia Jul Faglig utvikling. mai/juni Assistentar og ped. Leiarar Ansvarliggjøre personalet i forhold til Avd. møte des./juni Ped.leiar arbeidet på avd. Samordne avd. virksomhet pedagogisk og praktisk. Korttidsplanlegging og evaluering. Bevisstgjøre barn og personale i Ledermøte/avd.møte, juni Styrer, ped. forhold til regler og rutiner. Gi Personalmøter og leiar foreldrene info. planleggjingsdagar Markere tradisjon i bhg og på Modalstunet. Gi barna bakgrunnshistorien Markere tradisjoner og gi barna fellesopplevelser Avd.møte Avd.møte Dir. etter feiring dir.etter siste verk Ped leiar Ped leiar Solfest Feire at sola er komen att 29 januar Ped leiar Fastelavn Påskeverksted Påskefrukost Sommarfest /Natursti Mark.trad. Feiring overgang vintervår.gi barna fellesopplevelser med glede og overraskelser. Gi barna bakgrunnshistorien Markere tradisjoner og gi barna fellesopplevelser Markere tradisjoner i bhg. med barn, foreldre, personale Fellesopplevelse, mark. av bhg. årets slutt samt dei som skal på skulen Avd.møte Avd.møte Avd.møte Leiarmøte/Avd.møte Dir.etter feiring Dir. etter feiring Dir. etter feiring Dir. etter feiring Ped leiar Ped leiar Ped leiar Ped leiar Område Målsetting Hvor evalueres Når Ansvar Beredskapsplanen Sikre enhetlig holdning og opptreden i krisesituasjoner gjennom instruks som best mulig ivaretar berørte parter. Avklare ansvarsforhold ved kriser. Gi personlet kunnskap om prosesser hos kriserammede. Hvordan møte disse. SU En gang i året Leder SU / styrer SU Fremme samarbeid mel. eier,f oreldre og pers. i arb.miljøsaker. SU Siste møte SU-leder/styrer 21