Atferdsproblemer blant barn og unge: Status og framtidsperspektiver på utvikling, forebygging og behandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Atferdsproblemer blant barn og unge: Status og framtidsperspektiver på utvikling, forebygging og behandling"

Transkript

1 Atferdsproblemer blant barn og unge: Status og framtidsperspektiver på utvikling, forebygging og behandling Den 12. Norske Psykologikongressen Oslo Kongressenter, 3. september 2015 Terje Ogden Atferdssenteret- Unirand Psykologisk Institutt, UiO

2 Status og framtidsperspektiver Manifestasjoner Utvikling Forebygging Behandling Forskning Status CD / ODD / debuttidspunkt Antisosialitet, Aggresjon Sosiale og emosjonelle problemer Kognitive problemer/svikt Stabilitet, Utviklingsbaner Longitudinell prediksjon Risiko og beskyttende faktorer Forebyggende intervensjoner Kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) Evidensbaserte behandlingsprogrammer og praksis Allianse/behandlingsintegritet Tilknytning/sosial læringsteori (SIL) Utviklingsforskning: Longitudinelle utviklingsstudier Prediksjonsstudier Prevalensstudier/registerforskning Propensity score models mm. Intervensjonsforskning: Forskningsbasert evaluering Fellesfaktorer/moderatorer Framtidsperspektiver Emosjonell (dys)regulering og selvregulering, «Callous Unemotional traits» Mestring og kompetanse Utviklingskaskader Differensiell sårbarhet Årsaksfaktorer(individ x miljø) Tidlig intervensjon Mikro/makro strategier Differensiert behandling Modularisert behandling Sammensatte vansker Utviklingspsykopatologi Intervensjonsforskning: RCT/Evidenshierarkiet Mediator studier Intervensjon i longitudinelle st. fmri forskning Gener x miljøforskning Tvilling og adopsjonsstudier

3 Begrepsmangfold Eksternalisering som overordnete begrep for utagerende, fiendtlig, aggressiv og voldelig atferd, Aggresjon: atferd hvor individer med overlegg bruker makt og påfører andre fysisk eller psykologisk skade, Atferdsforstyrrelse (CD) beskriver et gjentagende og vedvarende mønster av aggressiv eller utfordrende atferd (jf antisosial personlighetforstyrrelse). Opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD) sint og irritabel, fiendtlig og hevngjerrig forløper eller mindre alvorlig versjon av CD. Antisosial atferd norm og regelbrudd, og hos ungdom: vold, rømming, skoleskulk og kriminalitet (alvorlige atferdsproblemer), Interpersonlig vold bruk av eller trusler om bruk av fysisk makt for å såre eller skade andre personer, Mobbing vedvarende aggresjon i relasjoner preget av maktulikhet.

4 Begrepsdifferensiering: Opposisjonell atferdsforstyrrelse Opposisjonell atferdsforstyrrelse: flerdimensjonalt begrep som predikerer differensielt i longitudinelle studier (Stringaris et al. 2009), Irritabilitet ( irritiable ) predikerer emosjonelle problemer og er nærmere forbundet med depresjon og angst, enn med frykt relaterte problemer (fobier, separasjonsangst, og panikk), Stahet ( headstrong ) dimensjonen predikerer ADHD, Sårende atferd ( hurtful ) predikerer aggressive atferd. Stringaris & Goodman (2009) Longitudinal outcome of youth oppositionality: Irritable, Headstrong, and Hurtful behaviors have distinctive predictions. J.AM.ACAD. Child Adolesc psychiatry, 48,

5 Begrepsdifferensiering: «Callous unemotional traits» (CU) CU trekk beskriver en viktig undergruppe som skiller seg ut, både når det gjelder alvorlighetsgrad og stabilitet i antisosial atferd, men også når det gjelder emosjonelle, kognitive og sosiale kjennetegn, Underreaktive: «callous unemotional traits beskriver en ufølsom interpersonlig stil kjennetegnet av manglende skyldfølelse og empati og ufølsom bruk av andre, En temperamentsstil med preferanser for farlige og nye stimuli, en belønningsorientert responsstil, og manglende mottakelighet for andres emosjonelle signaler, Barn med CU trekk antas å ha felles genetiske og nevrologiske kjennetegn (bl.a. svikt i amygdalas fungering) og synes å ha en alvorligere form for atferdsforstyrrelse som gjør dem mindre mottakelige for behandling. 9/10/2015 Side 5

6 Atferdsproblemer, komorbiditet og kjønnsforskjeller Komorbiditet er regelen heller enn unntaket og tilleggsproblemer er ofte ADHD, autismespekter vansker, og internaliserende vansker som depresjon og angst, Kjønnsforskjeller i aggresjon er et av de mest robuste og stabile forskningsfunn (gutter > jenter) og viser seg ved slutten av andre leveår, Barndomsdebuterende antisosialitet er langt vanligere blant gutter, mens jenter oftere debuterer i ungdomsalder, Relasjonell aggresjon (f.eks. ryktespredning og utestenging) kan være like vanlig mellom kjønnene, men guttene dominerer når det gjelder direkte verbal og konfronterende aggresjon.

7 Aggresjon og alder Spebarnsalder: Selektiv bruk av makt viser seg mot slutten av det første leveåret (dytte, slå, lugge, ta ting fra andre, bite, sparke og slåss). Tidlig barndom (2-5 år) - ulydighet, fysisk aggresjon mot andre barn og dårlig impulsregulering med sinneutbrudd verbalt medierte former for aggresjon mer vanlig tvingende samspill og aggresjonskontroll. Barndom (6-10 år) avvisning av venner blir en kilde til frustrasjon og indirekte former for aggresjon mer vanlig, trekkes mot antisosiale venner, gjengdannelser og mobbing i skolen. Ungdomsalder - atferd som uttrykk for intens autoritetskonflikt så som skulk og rømming. Alkohol og rusmisbruk alvorlige former for vold som ran og drap og i økende grad på offentlige steder gjengdannelser.

8 Barndomsdebuterende antisosial atferd Barndomsdebuterende antisosialitet er vanligere blant gutter enn blant jenter og viser seg både i barndom og ungdom, Vanskene er sterkere relatert til nevropsykologiske (f.eks. utøvende funksjoner) og kognitive (f.eks. lav intelligens) forhold enn til kontekstuelle forhold, Risikofaktorene omfatter også emosjonelle reguleringsproblemer, impulsivitet og oppmerksomhetssvikt, Samtidig kommer mange av disse barna fra hjem med ustabile familier, hyppige familiekonflikter og foreldre med uegnete oppdragelsesstrategier. Moffitt, 1993

9 Ungdomsdebuterende antisosial atferd Ungdomsdebuterende antisosialitet oppstår i puberteten og kommer til uttrykk som overdreven grad av normativt ungdomsopprør og avvisning av konvensjonelle verdier, Den antisosiale atferden kan være en misforstått måte å oppnå en opplevelse av modenhet og voksenstatus på, og som oppmuntres av antisosiale vennegrupper, Ungdomsdebuterende problemer varer sjelden utover ungdomsalderen og omfatter færre risikofaktorer enn de barndomsdebuterende, Men ungdom som er registrert for kriminalitet, som har falt ut av skolen, eller misbruker rusmidler kan få vedvarende problemer.

10 Antisosiale ungdom med CU trekk Ungdom med CU trekk har vansker med å bearbeide negative emosjonelle stimuli, og å oppfatte tegn på frykt og uro hos andre, De virker mindre sensitive for straffende signaler, de har flere positive resultatforventninger i aggressive konflikter med jevnaldrende, og har oftere verbale vansker sammenlignet med andre antisosiale, Blant personlighetskjennetegn inngår fryktløshet og spenningssøkende atferd, og de har mindre trekk angst eller nevrotisisme, Sammenlignet med antisosial ungdom uten CU trekk er vanskene mindre relatert til dysfunksjonell oppdragelse. Frick & White, 2008

11 Prevalens og behandlingskapasitet Minst norske unge mellom 4 og 18 år har atferdsforstyrrelse dvs ca 3,5% fordelt med 1,8% på opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD) og 1,7% på alvorlig atferdsforstyrrelse (CD), Antall barn og unge som årlig får hjelp er estimert til 4456, og utgjør 0,4%.

12 Måling av utvikling av aggressiv og antisosial atferd Normative alderskurver for undertyper av aggresjon, f. eks. alderskurven for fysisk aggresjon og for voldelig, kriminell atferd, Relativ stabilitet i aggresjon og antisosialitet over tid, Utviklingsbaner som grupperer individer over tid, Utviklings-kaskader viser hvordan fungering på ett område påvirker fungeringen på et annet område, Kvalitative beskrivelser av vendepunkter, overganger mellom livsfaser eller forhold som flytting, eksamen, fast forhold eller jobb.

13 Fysisk aggresjon blant små barn er en naturlig, og delvis medfødt måte å uttrykke sinne på, Selv om de fleste barn lærer seg å kontrollere fysisk aggresjon ved 2 års alder, så er det en liten gruppe som fortsetter på et høyt nivå, Like viktig som å spørre hvordan barn lærer aggressiv atferd er spørsmålet: Hvordan lærer barn seg til ikke å være aggressive? Nærde et al. (2012)

14 Stabilitet, endring og prediksjon Stabilitet over tid viser individuelle forskjeller som et resultat av varige og underliggende individuelle kjennetegn, men påvirkes også av endringer i kontekst (f.eks. fosterhjemsplassering), Stabilitet i aggresjon over tid avtar med lengre målingsintervaller og øker etter hver som barn blir eldre, Høyst 20% av variasjonen i ungdomsalder kan reliabelt predikeres av mål på aggresjon ved skolestart, Mellom 14 og 54% av barn med alvorlige atferdsproblemer vil vise antisosial personlighetsforstyrrelse som voksne.

15 Utviklingsbaner Grupper kan ha forskjellige utviklingsbaner over tid og antallet varierer mellom 2 og 7, men det vanligste er 4 (Tremblay & Nagin, 2009), De fleste studier finner en gruppe barn med «livsløpsvedvarende» aggresjon og som holder et stabilt høyt nivå (life-course-persistent), De fleste finner også en vedvarende lav gruppe (mellom 20 og 70 prosent) (persistent low), En varierende andel av barndomsdebuterende kan klassifiseres i en eller to avtagende baner for aggresjon: De som starter med høy eller medium skåre, og som så viser en avtagende tendens (childhood limited), En gruppe med ungdomsdebuterende antisosialitet som har en eskalerende utviklingsbane mellom 11 og 17 år (adolescent onset).

16 Utviklings-kaskader Utviklingskaskade viser at barns fungering på ett område påvirker hvordan de fungerer på et annet område, I dette eksemplet var eksternaliserende og internaliserende atferd positivt korrelerte, og begge var negativt korrelerte med sosial kompetanse. Bornstein, M.H., Hahn, C-S., & Haynes, O.M. (2010). Social competence, externalizing and internalizing behavioral adjusment from early childhood through early adolescence: Developmental cascades. Development and psychopathology, 22,

17 Miljømessige påvirkninger Sosiale læringsprosesser gjennom livsløpet (sosial læringsteori og tvingende samspill coercion sosiale ferdigheter), Tilknytning og sosiale bånd (inkl. vennskap) som er stabile eller i endring og fungerer forskjellig med antisosiale i motsetning til pro-sosiale andre, Belastninger/stress eksponering for risiko eller negative livshendelser, Kjedereaksjoner der tidlig problematferd utløser kjedereaksjoner som venneavvisning, konflikter med foreldre, og å mislykkes på skolen (Masten & Cicchetti, 2010), Vendepunkter overgangsfaser til barnehage, skole eller jobb eller biografiske hendelser som å flytte hjem, ekteskap eller ny jobb.

18 Risiko og beskyttende faktorer Forskning om risikofaktorer har identifisert hundrevis som er probabilistisk forbundet med forskjeller i aggressiv atferd gjennom livsløpet. Disse knyttes til individ, familie, skole, venner, nabolag, og samfunnsforhold, Risiko: Manglende tilsyn sammen med overdrevent streng og fiendtlig oppdragelse er de sterkeste korrelatene for aggresjon og vold hos barn og ungdom, Beskyttende: Over gjennomsnittlig intelligens og enkelt temperament (i.e. emosjonell stabilitet, positiv emosjonalitet, lav impulsivitet) synes å ha en beskyttende effekt på aggressiv atferd (Lösel & Farrington, 2012).

19 Fra risikofaktorer til årsaksforhold Overdreven streng oppdragelse og tvingende samspill (resiprok effekt), Barnemishandling overgrep, Samlivsbrudd/ skilsmisse påvirker utdanning, arbeid og inntekt, Avvikende venner sosial seleksjon og sosial påvirkning, Foreldres psykopatologi (depresjon, antisosialitet genetisk og miljømessig formidlet) Sosioøkonomiske forhold: Fattigdom differensielle effekter av timing og barnets kjønn og alder Belastet nabolag begrenset effekt av flytting og timingen er viktig. Jaffee, Strait & Odgers (2012): From correlates to causes, Pscyhological Bulletin, 138,

20 Aggresjon og utøvende funksjoner Det er en funnet klare forbindelse mellom aggressiv atferd og utøvende funksjoner særlig for manglende impulskontroll, Utøvende funksjoner bidrar til: Å holde på og bearbeide informasjon i kortere perioder (arbeidsminnet), Å skifte perspektiv eller raskt mellom oppgaver (fleksibilitet), Å hemme negative impulser og ignorere distraksjoner (interferens kontroll), Høy og vedvarende oppmerksomhet i en aktivitet (oppmerksomhetskontroll). Språklig medierte utøvende funksjoner er viktig for regulering av fysisk aggresjon og for sosiale problemløsningsferdigheter.

21 SELVREGULERING handler om at barn med økende alder kan regulere: -oppmerksomhet, -følelser og -atferd, Selvregulering handler blant annet om impulskontroll, viljestyrke, utholdenhet i arbeidet med lite motiverende oppgaver og å kunne motstå fristelser, Selvregulering utvikles i sosiale interaksjoner og internaliseres gjennom ytre regulering.

22 Tenkning og atferd Det er påvist en negativ årsaksforbindelse mellom kognitiv fungering og aggressiv atferd og en av de mest robuste korrelatene er dårlige verbale ferdigheter, Aggressive barn har vansker med sosial informasjonsbearbeiding, men har også vansker med å fortolke emosjonsuttrykk og å regulere eget sinne, Læring av sosial-kognitive ferdigheter som selvkontroll og selvregulering forebygger og reduserer aggresjon (Durlak et al., 2011), Hva som er mindre klart er det relative bidraget fra spesifikke ferdigheter som empati eller selvregulering, og hvordan disse kan formidles og læres.

23 SOSIAL INFORMASJONS- BEARBEIDINGSMODELL (SIP) (Crick & Dodge, 1994) Vurderer aggressiv gjengjeldelse som berettiget Mangler problemløsningsferdigheter og har få reaksjonsalternativer Aggressive reaksjoner som positive og forventet virksomme Setter mål som kan være skadelige for sosiale relasjoner Manglende impulskontroll Attribuerer fiendtlige intensjoner Vansker med å fortolke og kode sosial informasjon

24 Intervensjoner Forebygging (barnehager og skoler) Sosial ferdighetsopplæring/voldsforebygging (Steg for steg, ART) Antimobbeprogram (Olweus, Zero) Lokale tiltak - generalisttjenester (skoler, ppt, b & u tjenester og tverretatlig samarbeid) Tidlig intervensjon (TIBIR) Kriminalitetsforebyggende tiltak, Skolebaserte programmer (LP, Respekt, PALS) Spesialisttjenestene (BVT, Psykisk helsevern) - Behandlingstiltak (rådgivning, psykoterapi), Foreldre/familieprogrammer (PMTO, DUÅ, MST, MTFC, FFT) Plasseringstiltak (BVT) MultifunC; Ruskollektiver; Private særtiltak i barnevernet.

25 Evidensbasert psykoterapi vs vanlig praksis En meta-analyse med 52 randomiserte studier av EBP vs vanlig behandling viste at EBP ga bedre resultater enn vanlig praksis (ES= 0.29), Dårligere behandlingsutfall i studier; 1) gjennomført utenfor Nord Amerika, 2) hvor alle deltakerne kvalifiserte for diagnoser og 3) der resultatene ble rapportert andre informanter enn deltakende foreldre og barn, EBPs kan være mindre virksomme enn forventet når de sammenlignes med vanlig praksis, og noen former for vanlig praksis kan være mer virksomme enn antatt, Men vanlig praksis er ofte dårlig beskrevet, varierer mye mellom studier og miljøer og inneholder av og til elementer av empirisk evaluerte komponenter. Weisz, J.R., Kuppens, S., Eckshtain, D., Ugueto, A.M., Hawley, K.M., & Jensen-Doss, A. (2013). Performance of evidence-based youth psychotherapies compared with usual clinical care. A multilevel meta-analysis. JAMA Psychiatry, 70,

26 RCT og hovedeffekter Sammenligner en intervensjonsgruppe med en tilsvarende gruppe som ikke fikk intervensjonen slik at eventuelle forskjeller i resultatene kan tilskrives intervensjonen og ikke forskjeller mellom gruppene før tiltaket ble iverksatt. RCT gir det mest troverdige svaret på spørsmålet om kausalitet.

27 Moderatoreffekter Variabler som spesifiserer for hvem og under hvilke betingelser intervensjoner er mer eller mindre virksomme, Sosiodemografiske faktorer, kjønn, alder, foreldres problemer, implementeringskvalitet, komorbiditet (ADHD) mm.

28 Mediatorer Mediator analyser avdekker endringsmekanismer i randomiserte forsøk.

29

30 Behandlingsdifferensiering Side 30

31 MATCH: Modular Approach to Therapy for CHildren with anxiety, depression and conduct problems Identifikasjon av felles elementer reduserer ikke behovet for programmer men oversikten over felles elementer kan veilede i forhold til hvilket program en bør velge, - og disse bør implementeres med høy integritet, MATCH The Modular Approach to Therapy for Children with Anxiety, Depression, or Conduct Problems John Weisz og kolleger, MATCH er en protokoll der hver behandlingsmodul har et spesifikt formål, Modulene er utformet slik at en kan endre rekkefølgen på dem, og de inneholder ikke overlappende detaljer, En fleksibel bruk av modulene gir mer individrettede forløp i terapien, og bedre muligheter for å ta for seg flere problemer Side 31

32 Oppsummering: Økt forskningsvirksomhet og kunnskap som underlag for økt forståelse og for mer differensiert og treffsikker forebygging og behandling. Økt begrepsdifferensiering individuelle- og gruppeforskjeller, Differensiert kunnskap om utvikling (utviklingskurver/-korrelasjoner, -baner/ -kaskader), Fra risikofaktorer til årsaksforhold Prevalensstudier og behandlingskapasitet Atferd kognisjon emosjoner kontekst/miljø.

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om

Detaljer

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag HVA ER LØSNINGENE? Rådgiverkonferanse, Bergen kommune, Hotel Terminus 24.mars 2015 Terje Ogden Atferdssenteret-Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no

Detaljer

Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge?

Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge? Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge? Karl Evang seminaret 2012 Tar vi godt nok vare på barna? Statens helsetilsyn, Høgskolen i Oslo og Akershus 18. Oktober

Detaljer

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Ane Psykolog fra UiO Utviklingsarbeid innen helsestasjonsvirksomheten Doktorgrad

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv

Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv 2015 Prosjektleder/seniorrådgiver John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : + 47 908 58 032 SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning

Detaljer

Virksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom

Virksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom Virksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom Personlighetspsykiatri konferansen 2013 Antisosial personlighetsforstyrrelse, forebygging og behandling Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse

Detaljer

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge HVA ER LØSNINGENE? Nasjonal fagkonferanse, A0erdssenteret- Unirand Oslo Kongressenter, 11. november 2014 Terje Ogden 24.11.14 Side 1 Oversikt

Detaljer

Økt behov for sosial kompetanse i arbeidslivet

Økt behov for sosial kompetanse i arbeidslivet Økt behov for sosial kompetanse i arbeidslivet Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo 09.11.15 Slide 1 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Sosial kompetanse og sosiale

Detaljer

Aggresjonsperspektivet

Aggresjonsperspektivet Aggresjonsperspektivet To Case Begrepet aggresjon (Aronson, 2004; Berkowitz, 1993) Sinne, aggresjon, aggresjonsutløser, frustrasjon, provokasjon Aggresjon: definisjon Anderson og Bushman (2002) Human aggression

Detaljer

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Heidi Jacobsen, PhD, forsker Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse RBUP Øst

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE

VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE Atferdsproblemer hos barn og unge- med vekt på de voksnes rolle i relasjonen KONGSBERG SFO, HØST 2014 HANNE HOLLAND GYLDENDAL KOMPETANSE

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Diagnoser i arbeidet med atferdsproblemer blant barn og unge; konsekvenser og alternativer

Diagnoser i arbeidet med atferdsproblemer blant barn og unge; konsekvenser og alternativer Diagnoser i arbeidet med atferdsproblemer blant barn og unge; konsekvenser og alternativer «Normalitet, annerledeshet og diagnostisering» Konferanse Utdanningsforbundet 9. April 2013 Terje Ogden Atferdssenteret-

Detaljer

BETYDNINGEN AV SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING FOR Å LYKKES I UTDANNINGSLØPET

BETYDNINGEN AV SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING FOR Å LYKKES I UTDANNINGSLØPET BETYDNINGEN AV SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING FOR Å LYKKES I UTDANNINGSLØPET Av Christine H. Kristoffersen den 11.06.2014 PRESENTASJON FORANKRET I TERJE OGDENS ARTIKKEL FRA 2012 Sosial kompetanse og sosial

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli 21.11.14 Side 1 Behovet for økt innsats 3-5 % av alle barn viser tidlige atferdsvansker 31.000 barn i risiko

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Quality hotel Sogndal, 21. mars 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Hva slags læring? Hva med den sosiale og

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

»Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen

»Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen »Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen INSPIRIA 24. september 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 9/24/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

Samhandling til barn og unges beste

Samhandling til barn og unges beste Samhandling til barn og unges beste Oppvekstkonferanse Fylkesmannen i Finnmark 17. september 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 9/17/2014 The Norwegian Center

Detaljer

MOBBERE KAN VI FORHINDRE AT BARN BLIR MOBBERE? KAN VI FÅ ETABLERTE MOBBERE TIL GI SLIPP PÅ MOBBING SOM SOSIAL MESTRINGSSTRATEGI?

MOBBERE KAN VI FORHINDRE AT BARN BLIR MOBBERE? KAN VI FÅ ETABLERTE MOBBERE TIL GI SLIPP PÅ MOBBING SOM SOSIAL MESTRINGSSTRATEGI? VELKOMMEN TIL FOREDRAG OM MOBBERE KAN VI FORHINDRE AT BARN BLIR MOBBERE? KAN VI FÅ ETABLERTE MOBBERE TIL GI SLIPP PÅ MOBBING SOM SOSIAL MESTRINGSSTRATEGI? Foredrag ved TOVE FLACK Senter for Atferdsforskning

Detaljer

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Tonje Gundersen Seksjon for forskning om Familie, barndom og barnevern Relasjonell og kontekstuell definisjon av funksjonshemning Funksjonsnedsettelse referer

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Skolevegring -Kjennetegn

Skolevegring -Kjennetegn Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i

Detaljer

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Autismespekterlidelser og lovbrudd Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall

Detaljer

Barn og unge med atferdsproblemer: opplæring og evidensbaserte tiltak

Barn og unge med atferdsproblemer: opplæring og evidensbaserte tiltak Barn og unge med atferdsproblemer: opplæring og evidensbaserte tiltak Mulighet for mestring Nasjonalt kompetansesenter t for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi. 15 års jubileumskonferanse Oslo, Grand

Detaljer

Selvregulering Være sammen konferanse, 29.05.2015

Selvregulering Være sammen konferanse, 29.05.2015 Selvregulering Være sammen konferanse, 29.05.2015 Professor Ingunn Størksen Læringsmiljøsenteret, UiS 04.06.2015 Læringsmiljøsenteret.no 2 1 Rammeplanen om sosial kompetanse...å stimulere til sosial kompetanse

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen.

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. AGGRESJON. Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. Aggresjon. Aggresjonsteori: Definisjon på aggresjon er negative

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Samhandling til barn og unges beste

Samhandling til barn og unges beste Samhandling til barn og unges beste Er mestringsferdigheter og sosial kompetanse viktigere enn prestasjoner og karakterer? Oppvekstkonferanse Fylkesmannen i Troms 27. november 2013 Terje Ogden Atferdssenteret

Detaljer

Foreldreopplæring i Norge

Foreldreopplæring i Norge Foreldreopplæring i Norge Hva har forskningen vist oss og hvilke utfordringer står vi ovenfor? John Kjøbli, e-post: john.kjobli@atferdssenteret.no 23.11.2012 Side 1 Oversikt Fellesfaktorer Noen profiterer

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Deltakere i 2013-2014

Deltakere i 2013-2014 Seksuell trakassering mellom elever i videregående opplæring: Detaljer og skreddersøm Mons Bendixen Psykologisk institutt! Deltakere i 13-14! 1.713 elever ved 17 skoler (7% jenter) besvarte spørreskjema

Detaljer

TIBIR Barnehagens og skolens rolle i en helhetlig tiltaksmodell for forebygging av atferdsvansker.

TIBIR Barnehagens og skolens rolle i en helhetlig tiltaksmodell for forebygging av atferdsvansker. TIBIR Barnehagens og skolens rolle i en helhetlig tiltaksmodell for forebygging av atferdsvansker. Fagdag Nearegionen, Rica Hell, 26.11 2013 Kari Landsem Haugen, Malvik kommune Sigurd Hermansen, Malvik

Detaljer

Kan antisosial personlighetsforstyrrelse behandles? DN 2014

Kan antisosial personlighetsforstyrrelse behandles? DN 2014 Kan antisosial personlighetsforstyrrelse behandles? DN 2014 Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Seksjon for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus

Detaljer

RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier

RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier Regional seksjon psykiatri og UH / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE

ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE Steg for Steg ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE STEG FOR STEG Vold, mobbing og andre former for negativ sosial atferd bekymrer mange i barnehagen, skolen og i samfunnet generelt.

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Lange linjer Pårørende Hvilken betydning har foreldres alkoholbruk for barna med hensyn til helse og velferd? Økt problemomfang blant barn

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Å være ung! Om tilhørighet og marginalisering.

Å være ung! Om tilhørighet og marginalisering. Å være ung! Om tilhørighet og marginalisering. Fokusområder: Kjennetegn ved ungdomstiden Ungdomskultur og unges levekår Ungdom og rusproblematikk Tilhørighet Marginalisering Mulighetsperspektivet Ungdom

Detaljer

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hans Asperger/ Lorna Wing Hans Asperger (1944) skriver om symptomene hos som

Detaljer

Når barn og foreldre blir fanget i konflikt etter samlivsbrudd. Hvordan kan samfunnet gripe inn i denne private sfæren

Når barn og foreldre blir fanget i konflikt etter samlivsbrudd. Hvordan kan samfunnet gripe inn i denne private sfæren Når barn og foreldre blir fanget i konflikt etter samlivsbrudd. Hvordan kan samfunnet gripe inn i denne private sfæren Professor Frode Thuen Høgskolen i Bergen Samfunnet kan «gripe inn» på ulike måter

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Historikk (1) 1985 88: Committee for Children, Seattle, USA, finner vesentlige fellestrekk hos overgripere 1988 Utprøving av Second step, Committee

Historikk (1) 1985 88: Committee for Children, Seattle, USA, finner vesentlige fellestrekk hos overgripere 1988 Utprøving av Second step, Committee Undervisningsopplegg for å øke barns sosiale kompetanse PALS konferansen 2009 Jan Erik Ruud. Historikk Mål Hvorfor Steg for steg Om oppbygging og bruk Erfaringer Historikk (1) 1985 88: Committee for Children,

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Nasjonal satsing på en god oppvekst for alle barn også de vanskelige «Tidiga innsatser för familjer och barn» Oslo, 11. april 2013 Terje Ogden, Atferdssenteret

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl og Katrin G. Brubakk Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 Innhold 5 Innhold Forord... 13 Introduksjon Psykisk helse i skolen... 15 Edvin Bru, Ella Cosmovici Idsøe og Klara Øverland Psykiske helseplager en betydelig utfordring... 16 Psykiske helse et ansvar for

Detaljer

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Introduksjon til Parent Management Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Atferdssenterets 8. nasjonale fagkonferanse 4-5. november 2008 Oslo Kongressenter Bjørn R Austeid og Edgar Jørgensen

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel

MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel Bor på sykehjem 81 80 + + 16 14 Bor 1 time fra 61 60 56 74 72 Bor 10 minutter ifra 35 35 54 1993 39 1992 ADHD 18 15 16 15 Atferd Varighet Hyppighet

Detaljer

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring Jenter - kvinner og rus Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring 08.10.2014 Gladnyheter fra Bergen resten Færre som røyker av landet, men.. Færre 8. klassinger som drikker

Detaljer

Om å omsette resiliens til tiltak (21)

Om å omsette resiliens til tiltak (21) Om å omsette resiliens til tiltak (21) Cost offset analyser Om å omsette resiliens funn til tiltak Farer ved resiliensbegrepet Prinisipp for å bruke funn fra resiliens til tiltak Hvor mye kan bydel/ kommune

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

.(Polanczyk et.al.,2007).

.(Polanczyk et.al.,2007). ADHD ER DET OVER- ELLER UNDERDIAGNOSTISERING AV ADHD I NORGE I DAG? HVA ER DEN BESTE BEHANDLINGEN? Torsdag 23.oktober Bjørg Elisabeth H. Schorre og Ingebjørg Elisabeth Fahre (interesse konflikter: Ingebjørg

Detaljer

Parent Training Management - Oregon (PMTO) en behandlingsmetode rettet mot foreldre

Parent Training Management - Oregon (PMTO) en behandlingsmetode rettet mot foreldre Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Parent Training Management - Oregon (PMTO) en behandlingsmetode rettet mot foreldre Ungsinnforfatter: Sturla Fossum Vurdert i Ungsinnpanelet: 14.1.2011 Ungsinnforfatteren

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Ålesund/Volda. 1: Å se etter relativ styrke: definisjoner, historie, perspektiv, 4. bølge

Ålesund/Volda. 1: Å se etter relativ styrke: definisjoner, historie, perspektiv, 4. bølge Ålesund/Volda 1: Å se etter relativ styrke: definisjoner, historie, perspektiv, 4. bølge 1 Plan for dagen Forelesninger snu deg til sidemannen øvelser her i rommet Gruppe Forelesninger 2 FORELESNING 1

Detaljer

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Mater et magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i Oslo

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man?

Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man? Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man? Ted Reichborn-Kjennerud, dr. med. Avdeling for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Arv og miljø Genetiske ulikheter har lenge vært

Detaljer

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling FAKTA Er det ofte slik at hvis et barn/ungdom har ADHD så har mor og /eller far det også? Hva er

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer