Atferdsproblemer blant barn og unge: Status og framtidsperspektiver på utvikling, forebygging og behandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Atferdsproblemer blant barn og unge: Status og framtidsperspektiver på utvikling, forebygging og behandling"

Transkript

1 Atferdsproblemer blant barn og unge: Status og framtidsperspektiver på utvikling, forebygging og behandling Den 12. Norske Psykologikongressen Oslo Kongressenter, 3. september 2015 Terje Ogden Atferdssenteret- Unirand Psykologisk Institutt, UiO

2 Status og framtidsperspektiver Manifestasjoner Utvikling Forebygging Behandling Forskning Status CD / ODD / debuttidspunkt Antisosialitet, Aggresjon Sosiale og emosjonelle problemer Kognitive problemer/svikt Stabilitet, Utviklingsbaner Longitudinell prediksjon Risiko og beskyttende faktorer Forebyggende intervensjoner Kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) Evidensbaserte behandlingsprogrammer og praksis Allianse/behandlingsintegritet Tilknytning/sosial læringsteori (SIL) Utviklingsforskning: Longitudinelle utviklingsstudier Prediksjonsstudier Prevalensstudier/registerforskning Propensity score models mm. Intervensjonsforskning: Forskningsbasert evaluering Fellesfaktorer/moderatorer Framtidsperspektiver Emosjonell (dys)regulering og selvregulering, «Callous Unemotional traits» Mestring og kompetanse Utviklingskaskader Differensiell sårbarhet Årsaksfaktorer(individ x miljø) Tidlig intervensjon Mikro/makro strategier Differensiert behandling Modularisert behandling Sammensatte vansker Utviklingspsykopatologi Intervensjonsforskning: RCT/Evidenshierarkiet Mediator studier Intervensjon i longitudinelle st. fmri forskning Gener x miljøforskning Tvilling og adopsjonsstudier

3 Begrepsmangfold Eksternalisering som overordnete begrep for utagerende, fiendtlig, aggressiv og voldelig atferd, Aggresjon: atferd hvor individer med overlegg bruker makt og påfører andre fysisk eller psykologisk skade, Atferdsforstyrrelse (CD) beskriver et gjentagende og vedvarende mønster av aggressiv eller utfordrende atferd (jf antisosial personlighetforstyrrelse). Opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD) sint og irritabel, fiendtlig og hevngjerrig forløper eller mindre alvorlig versjon av CD. Antisosial atferd norm og regelbrudd, og hos ungdom: vold, rømming, skoleskulk og kriminalitet (alvorlige atferdsproblemer), Interpersonlig vold bruk av eller trusler om bruk av fysisk makt for å såre eller skade andre personer, Mobbing vedvarende aggresjon i relasjoner preget av maktulikhet.

4 Begrepsdifferensiering: Opposisjonell atferdsforstyrrelse Opposisjonell atferdsforstyrrelse: flerdimensjonalt begrep som predikerer differensielt i longitudinelle studier (Stringaris et al. 2009), Irritabilitet ( irritiable ) predikerer emosjonelle problemer og er nærmere forbundet med depresjon og angst, enn med frykt relaterte problemer (fobier, separasjonsangst, og panikk), Stahet ( headstrong ) dimensjonen predikerer ADHD, Sårende atferd ( hurtful ) predikerer aggressive atferd. Stringaris & Goodman (2009) Longitudinal outcome of youth oppositionality: Irritable, Headstrong, and Hurtful behaviors have distinctive predictions. J.AM.ACAD. Child Adolesc psychiatry, 48,

5 Begrepsdifferensiering: «Callous unemotional traits» (CU) CU trekk beskriver en viktig undergruppe som skiller seg ut, både når det gjelder alvorlighetsgrad og stabilitet i antisosial atferd, men også når det gjelder emosjonelle, kognitive og sosiale kjennetegn, Underreaktive: «callous unemotional traits beskriver en ufølsom interpersonlig stil kjennetegnet av manglende skyldfølelse og empati og ufølsom bruk av andre, En temperamentsstil med preferanser for farlige og nye stimuli, en belønningsorientert responsstil, og manglende mottakelighet for andres emosjonelle signaler, Barn med CU trekk antas å ha felles genetiske og nevrologiske kjennetegn (bl.a. svikt i amygdalas fungering) og synes å ha en alvorligere form for atferdsforstyrrelse som gjør dem mindre mottakelige for behandling. 9/10/2015 Side 5

6 Atferdsproblemer, komorbiditet og kjønnsforskjeller Komorbiditet er regelen heller enn unntaket og tilleggsproblemer er ofte ADHD, autismespekter vansker, og internaliserende vansker som depresjon og angst, Kjønnsforskjeller i aggresjon er et av de mest robuste og stabile forskningsfunn (gutter > jenter) og viser seg ved slutten av andre leveår, Barndomsdebuterende antisosialitet er langt vanligere blant gutter, mens jenter oftere debuterer i ungdomsalder, Relasjonell aggresjon (f.eks. ryktespredning og utestenging) kan være like vanlig mellom kjønnene, men guttene dominerer når det gjelder direkte verbal og konfronterende aggresjon.

7 Aggresjon og alder Spebarnsalder: Selektiv bruk av makt viser seg mot slutten av det første leveåret (dytte, slå, lugge, ta ting fra andre, bite, sparke og slåss). Tidlig barndom (2-5 år) - ulydighet, fysisk aggresjon mot andre barn og dårlig impulsregulering med sinneutbrudd verbalt medierte former for aggresjon mer vanlig tvingende samspill og aggresjonskontroll. Barndom (6-10 år) avvisning av venner blir en kilde til frustrasjon og indirekte former for aggresjon mer vanlig, trekkes mot antisosiale venner, gjengdannelser og mobbing i skolen. Ungdomsalder - atferd som uttrykk for intens autoritetskonflikt så som skulk og rømming. Alkohol og rusmisbruk alvorlige former for vold som ran og drap og i økende grad på offentlige steder gjengdannelser.

8 Barndomsdebuterende antisosial atferd Barndomsdebuterende antisosialitet er vanligere blant gutter enn blant jenter og viser seg både i barndom og ungdom, Vanskene er sterkere relatert til nevropsykologiske (f.eks. utøvende funksjoner) og kognitive (f.eks. lav intelligens) forhold enn til kontekstuelle forhold, Risikofaktorene omfatter også emosjonelle reguleringsproblemer, impulsivitet og oppmerksomhetssvikt, Samtidig kommer mange av disse barna fra hjem med ustabile familier, hyppige familiekonflikter og foreldre med uegnete oppdragelsesstrategier. Moffitt, 1993

9 Ungdomsdebuterende antisosial atferd Ungdomsdebuterende antisosialitet oppstår i puberteten og kommer til uttrykk som overdreven grad av normativt ungdomsopprør og avvisning av konvensjonelle verdier, Den antisosiale atferden kan være en misforstått måte å oppnå en opplevelse av modenhet og voksenstatus på, og som oppmuntres av antisosiale vennegrupper, Ungdomsdebuterende problemer varer sjelden utover ungdomsalderen og omfatter færre risikofaktorer enn de barndomsdebuterende, Men ungdom som er registrert for kriminalitet, som har falt ut av skolen, eller misbruker rusmidler kan få vedvarende problemer.

10 Antisosiale ungdom med CU trekk Ungdom med CU trekk har vansker med å bearbeide negative emosjonelle stimuli, og å oppfatte tegn på frykt og uro hos andre, De virker mindre sensitive for straffende signaler, de har flere positive resultatforventninger i aggressive konflikter med jevnaldrende, og har oftere verbale vansker sammenlignet med andre antisosiale, Blant personlighetskjennetegn inngår fryktløshet og spenningssøkende atferd, og de har mindre trekk angst eller nevrotisisme, Sammenlignet med antisosial ungdom uten CU trekk er vanskene mindre relatert til dysfunksjonell oppdragelse. Frick & White, 2008

11 Prevalens og behandlingskapasitet Minst norske unge mellom 4 og 18 år har atferdsforstyrrelse dvs ca 3,5% fordelt med 1,8% på opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD) og 1,7% på alvorlig atferdsforstyrrelse (CD), Antall barn og unge som årlig får hjelp er estimert til 4456, og utgjør 0,4%.

12 Måling av utvikling av aggressiv og antisosial atferd Normative alderskurver for undertyper av aggresjon, f. eks. alderskurven for fysisk aggresjon og for voldelig, kriminell atferd, Relativ stabilitet i aggresjon og antisosialitet over tid, Utviklingsbaner som grupperer individer over tid, Utviklings-kaskader viser hvordan fungering på ett område påvirker fungeringen på et annet område, Kvalitative beskrivelser av vendepunkter, overganger mellom livsfaser eller forhold som flytting, eksamen, fast forhold eller jobb.

13 Fysisk aggresjon blant små barn er en naturlig, og delvis medfødt måte å uttrykke sinne på, Selv om de fleste barn lærer seg å kontrollere fysisk aggresjon ved 2 års alder, så er det en liten gruppe som fortsetter på et høyt nivå, Like viktig som å spørre hvordan barn lærer aggressiv atferd er spørsmålet: Hvordan lærer barn seg til ikke å være aggressive? Nærde et al. (2012)

14 Stabilitet, endring og prediksjon Stabilitet over tid viser individuelle forskjeller som et resultat av varige og underliggende individuelle kjennetegn, men påvirkes også av endringer i kontekst (f.eks. fosterhjemsplassering), Stabilitet i aggresjon over tid avtar med lengre målingsintervaller og øker etter hver som barn blir eldre, Høyst 20% av variasjonen i ungdomsalder kan reliabelt predikeres av mål på aggresjon ved skolestart, Mellom 14 og 54% av barn med alvorlige atferdsproblemer vil vise antisosial personlighetsforstyrrelse som voksne.

15 Utviklingsbaner Grupper kan ha forskjellige utviklingsbaner over tid og antallet varierer mellom 2 og 7, men det vanligste er 4 (Tremblay & Nagin, 2009), De fleste studier finner en gruppe barn med «livsløpsvedvarende» aggresjon og som holder et stabilt høyt nivå (life-course-persistent), De fleste finner også en vedvarende lav gruppe (mellom 20 og 70 prosent) (persistent low), En varierende andel av barndomsdebuterende kan klassifiseres i en eller to avtagende baner for aggresjon: De som starter med høy eller medium skåre, og som så viser en avtagende tendens (childhood limited), En gruppe med ungdomsdebuterende antisosialitet som har en eskalerende utviklingsbane mellom 11 og 17 år (adolescent onset).

16 Utviklings-kaskader Utviklingskaskade viser at barns fungering på ett område påvirker hvordan de fungerer på et annet område, I dette eksemplet var eksternaliserende og internaliserende atferd positivt korrelerte, og begge var negativt korrelerte med sosial kompetanse. Bornstein, M.H., Hahn, C-S., & Haynes, O.M. (2010). Social competence, externalizing and internalizing behavioral adjusment from early childhood through early adolescence: Developmental cascades. Development and psychopathology, 22,

17 Miljømessige påvirkninger Sosiale læringsprosesser gjennom livsløpet (sosial læringsteori og tvingende samspill coercion sosiale ferdigheter), Tilknytning og sosiale bånd (inkl. vennskap) som er stabile eller i endring og fungerer forskjellig med antisosiale i motsetning til pro-sosiale andre, Belastninger/stress eksponering for risiko eller negative livshendelser, Kjedereaksjoner der tidlig problematferd utløser kjedereaksjoner som venneavvisning, konflikter med foreldre, og å mislykkes på skolen (Masten & Cicchetti, 2010), Vendepunkter overgangsfaser til barnehage, skole eller jobb eller biografiske hendelser som å flytte hjem, ekteskap eller ny jobb.

18 Risiko og beskyttende faktorer Forskning om risikofaktorer har identifisert hundrevis som er probabilistisk forbundet med forskjeller i aggressiv atferd gjennom livsløpet. Disse knyttes til individ, familie, skole, venner, nabolag, og samfunnsforhold, Risiko: Manglende tilsyn sammen med overdrevent streng og fiendtlig oppdragelse er de sterkeste korrelatene for aggresjon og vold hos barn og ungdom, Beskyttende: Over gjennomsnittlig intelligens og enkelt temperament (i.e. emosjonell stabilitet, positiv emosjonalitet, lav impulsivitet) synes å ha en beskyttende effekt på aggressiv atferd (Lösel & Farrington, 2012).

19 Fra risikofaktorer til årsaksforhold Overdreven streng oppdragelse og tvingende samspill (resiprok effekt), Barnemishandling overgrep, Samlivsbrudd/ skilsmisse påvirker utdanning, arbeid og inntekt, Avvikende venner sosial seleksjon og sosial påvirkning, Foreldres psykopatologi (depresjon, antisosialitet genetisk og miljømessig formidlet) Sosioøkonomiske forhold: Fattigdom differensielle effekter av timing og barnets kjønn og alder Belastet nabolag begrenset effekt av flytting og timingen er viktig. Jaffee, Strait & Odgers (2012): From correlates to causes, Pscyhological Bulletin, 138,

20 Aggresjon og utøvende funksjoner Det er en funnet klare forbindelse mellom aggressiv atferd og utøvende funksjoner særlig for manglende impulskontroll, Utøvende funksjoner bidrar til: Å holde på og bearbeide informasjon i kortere perioder (arbeidsminnet), Å skifte perspektiv eller raskt mellom oppgaver (fleksibilitet), Å hemme negative impulser og ignorere distraksjoner (interferens kontroll), Høy og vedvarende oppmerksomhet i en aktivitet (oppmerksomhetskontroll). Språklig medierte utøvende funksjoner er viktig for regulering av fysisk aggresjon og for sosiale problemløsningsferdigheter.

21 SELVREGULERING handler om at barn med økende alder kan regulere: -oppmerksomhet, -følelser og -atferd, Selvregulering handler blant annet om impulskontroll, viljestyrke, utholdenhet i arbeidet med lite motiverende oppgaver og å kunne motstå fristelser, Selvregulering utvikles i sosiale interaksjoner og internaliseres gjennom ytre regulering.

22 Tenkning og atferd Det er påvist en negativ årsaksforbindelse mellom kognitiv fungering og aggressiv atferd og en av de mest robuste korrelatene er dårlige verbale ferdigheter, Aggressive barn har vansker med sosial informasjonsbearbeiding, men har også vansker med å fortolke emosjonsuttrykk og å regulere eget sinne, Læring av sosial-kognitive ferdigheter som selvkontroll og selvregulering forebygger og reduserer aggresjon (Durlak et al., 2011), Hva som er mindre klart er det relative bidraget fra spesifikke ferdigheter som empati eller selvregulering, og hvordan disse kan formidles og læres.

23 SOSIAL INFORMASJONS- BEARBEIDINGSMODELL (SIP) (Crick & Dodge, 1994) Vurderer aggressiv gjengjeldelse som berettiget Mangler problemløsningsferdigheter og har få reaksjonsalternativer Aggressive reaksjoner som positive og forventet virksomme Setter mål som kan være skadelige for sosiale relasjoner Manglende impulskontroll Attribuerer fiendtlige intensjoner Vansker med å fortolke og kode sosial informasjon

24 Intervensjoner Forebygging (barnehager og skoler) Sosial ferdighetsopplæring/voldsforebygging (Steg for steg, ART) Antimobbeprogram (Olweus, Zero) Lokale tiltak - generalisttjenester (skoler, ppt, b & u tjenester og tverretatlig samarbeid) Tidlig intervensjon (TIBIR) Kriminalitetsforebyggende tiltak, Skolebaserte programmer (LP, Respekt, PALS) Spesialisttjenestene (BVT, Psykisk helsevern) - Behandlingstiltak (rådgivning, psykoterapi), Foreldre/familieprogrammer (PMTO, DUÅ, MST, MTFC, FFT) Plasseringstiltak (BVT) MultifunC; Ruskollektiver; Private særtiltak i barnevernet.

25 Evidensbasert psykoterapi vs vanlig praksis En meta-analyse med 52 randomiserte studier av EBP vs vanlig behandling viste at EBP ga bedre resultater enn vanlig praksis (ES= 0.29), Dårligere behandlingsutfall i studier; 1) gjennomført utenfor Nord Amerika, 2) hvor alle deltakerne kvalifiserte for diagnoser og 3) der resultatene ble rapportert andre informanter enn deltakende foreldre og barn, EBPs kan være mindre virksomme enn forventet når de sammenlignes med vanlig praksis, og noen former for vanlig praksis kan være mer virksomme enn antatt, Men vanlig praksis er ofte dårlig beskrevet, varierer mye mellom studier og miljøer og inneholder av og til elementer av empirisk evaluerte komponenter. Weisz, J.R., Kuppens, S., Eckshtain, D., Ugueto, A.M., Hawley, K.M., & Jensen-Doss, A. (2013). Performance of evidence-based youth psychotherapies compared with usual clinical care. A multilevel meta-analysis. JAMA Psychiatry, 70,

26 RCT og hovedeffekter Sammenligner en intervensjonsgruppe med en tilsvarende gruppe som ikke fikk intervensjonen slik at eventuelle forskjeller i resultatene kan tilskrives intervensjonen og ikke forskjeller mellom gruppene før tiltaket ble iverksatt. RCT gir det mest troverdige svaret på spørsmålet om kausalitet.

27 Moderatoreffekter Variabler som spesifiserer for hvem og under hvilke betingelser intervensjoner er mer eller mindre virksomme, Sosiodemografiske faktorer, kjønn, alder, foreldres problemer, implementeringskvalitet, komorbiditet (ADHD) mm.

28 Mediatorer Mediator analyser avdekker endringsmekanismer i randomiserte forsøk.

29

30 Behandlingsdifferensiering Side 30

31 MATCH: Modular Approach to Therapy for CHildren with anxiety, depression and conduct problems Identifikasjon av felles elementer reduserer ikke behovet for programmer men oversikten over felles elementer kan veilede i forhold til hvilket program en bør velge, - og disse bør implementeres med høy integritet, MATCH The Modular Approach to Therapy for Children with Anxiety, Depression, or Conduct Problems John Weisz og kolleger, MATCH er en protokoll der hver behandlingsmodul har et spesifikt formål, Modulene er utformet slik at en kan endre rekkefølgen på dem, og de inneholder ikke overlappende detaljer, En fleksibel bruk av modulene gir mer individrettede forløp i terapien, og bedre muligheter for å ta for seg flere problemer Side 31

32 Oppsummering: Økt forskningsvirksomhet og kunnskap som underlag for økt forståelse og for mer differensiert og treffsikker forebygging og behandling. Økt begrepsdifferensiering individuelle- og gruppeforskjeller, Differensiert kunnskap om utvikling (utviklingskurver/-korrelasjoner, -baner/ -kaskader), Fra risikofaktorer til årsaksforhold Prevalensstudier og behandlingskapasitet Atferd kognisjon emosjoner kontekst/miljø.

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske

Detaljer

Hvilke ferdigheter trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn?

Hvilke ferdigheter trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn? Hvilke ferdigheter trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn? HVA ER LØSNINGENE? Arendal 16. august 2016 Fylkesmannen i Agder Terje Ogden Atferdssenteret - Unirand Side

Detaljer

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om

Detaljer

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag HVA ER LØSNINGENE? Rådgiverkonferanse, Bergen kommune, Hotel Terminus 24.mars 2015 Terje Ogden Atferdssenteret-Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

Mobbingens psykologi

Mobbingens psykologi Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene

Detaljer

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Ane Psykolog fra UiO Utviklingsarbeid innen helsestasjonsvirksomheten Doktorgrad

Detaljer

Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge?

Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge? Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge? Karl Evang seminaret 2012 Tar vi godt nok vare på barna? Statens helsetilsyn, Høgskolen i Oslo og Akershus 18. Oktober

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse

Detaljer

Psykisk helse og muskelsykdommer

Psykisk helse og muskelsykdommer Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung

Detaljer

Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv

Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv 2015 Prosjektleder/seniorrådgiver John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : + 47 908 58 032 SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Atferdsproblemer: Gjør det som virker Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller

Detaljer

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon

Detaljer

Virksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom

Virksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom Virksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom Personlighetspsykiatri konferansen 2013 Antisosial personlighetsforstyrrelse, forebygging og behandling Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri

Detaljer

Atferdsvansker hos barn, av Jon Kjøbli

Atferdsvansker hos barn, av Jon Kjøbli 1 Atferdsvansker hos barn, av Jon Kjøbli Studier der man har fulgt opp barn fra de er små til de har blitt voksne har vist at vinningskriminalitet, voldsutøvelse, psykiske problemer og rusproblematikk

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

forord Moss/Oslo, 2009 Terje Ogden

forord Moss/Oslo, 2009 Terje Ogden Forord Alle elever bør få oppleve å lykkes i skolen, men fremdeles er det mange som ser tilbake på en skolegang preget av nederlag, utrygghet, motgang og avvisning. En inkluderende skole forutsetter at

Detaljer

Økt behov for sosial kompetanse i arbeidslivet

Økt behov for sosial kompetanse i arbeidslivet Økt behov for sosial kompetanse i arbeidslivet Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo 09.11.15 Slide 1 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Sosial kompetanse og sosiale

Detaljer

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington

Detaljer

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli 21.11.14 Side 1 Behovet for økt innsats 3-5 % av alle barn viser tidlige atferdsvansker 31.000 barn i risiko

Detaljer

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?

Detaljer

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge HVA ER LØSNINGENE? Nasjonal fagkonferanse, A0erdssenteret- Unirand Oslo Kongressenter, 11. november 2014 Terje Ogden 24.11.14 Side 1 Oversikt

Detaljer

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim Risikofaktorer for

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

Aggresjonsperspektivet

Aggresjonsperspektivet Aggresjonsperspektivet To Case Begrepet aggresjon (Aronson, 2004; Berkowitz, 1993) Sinne, aggresjon, aggresjonsutløser, frustrasjon, provokasjon Aggresjon: definisjon Anderson og Bushman (2002) Human aggression

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016 Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst

Detaljer

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE

VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE Atferdsproblemer hos barn og unge- med vekt på de voksnes rolle i relasjonen KONGSBERG SFO, HØST 2014 HANNE HOLLAND GYLDENDAL KOMPETANSE

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

SPED utsatt eksamen vår 2016

SPED utsatt eksamen vår 2016 - utsatt eksamen vår 2016 BOKMÅL Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave 1 Gjør rede for teorier om utvikling av atferdsproblemer og drøft aktuelle tiltak for å forebygge alvorlige atferdsproblemer i barnehage/skole.

Detaljer

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Heidi Jacobsen, PhD, forsker Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse RBUP Øst

Detaljer

Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier?

Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier? Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier? Informasjon om kommunemodellen «Tidlig innsats for barn i risiko» TIBIR og PMTO OSO Barnevern 8.-9. desember 2016 Kristin Richardsen,

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage 1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi

Detaljer

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen.

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. AGGRESJON. Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. Aggresjon. Aggresjonsteori: Definisjon på aggresjon er negative

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

BETYDNINGEN AV SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING FOR Å LYKKES I UTDANNINGSLØPET

BETYDNINGEN AV SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING FOR Å LYKKES I UTDANNINGSLØPET BETYDNINGEN AV SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING FOR Å LYKKES I UTDANNINGSLØPET Av Christine H. Kristoffersen den 11.06.2014 PRESENTASJON FORANKRET I TERJE OGDENS ARTIKKEL FRA 2012 Sosial kompetanse og sosial

Detaljer

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

MOBBERE KAN VI FORHINDRE AT BARN BLIR MOBBERE? KAN VI FÅ ETABLERTE MOBBERE TIL GI SLIPP PÅ MOBBING SOM SOSIAL MESTRINGSSTRATEGI?

MOBBERE KAN VI FORHINDRE AT BARN BLIR MOBBERE? KAN VI FÅ ETABLERTE MOBBERE TIL GI SLIPP PÅ MOBBING SOM SOSIAL MESTRINGSSTRATEGI? VELKOMMEN TIL FOREDRAG OM MOBBERE KAN VI FORHINDRE AT BARN BLIR MOBBERE? KAN VI FÅ ETABLERTE MOBBERE TIL GI SLIPP PÅ MOBBING SOM SOSIAL MESTRINGSSTRATEGI? Foredrag ved TOVE FLACK Senter for Atferdsforskning

Detaljer

KAPASITET PÅ INDIVID NIVÅ FLASHPOLER Kompetanse. Motivasjon. Verdier

KAPASITET PÅ INDIVID NIVÅ FLASHPOLER Kompetanse. Motivasjon. Verdier KAPASITET PÅ INDIVID NIVÅ FLASHPOLER 2008 Kompetanse Motivasjon Verdier INDIVDUELL KAPASITET ER OGSÅ: Åpenhet for nye endringer (Greenhalg, 2004) Mottakelse av ambisjonsnivå TO HOVEDTYPER KAPASITET: Innovasjonsspesifikk

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Samhandling til barn og unges beste

Samhandling til barn og unges beste Samhandling til barn og unges beste Oppvekstkonferanse Fylkesmannen i Finnmark 17. september 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 9/17/2014 The Norwegian Center

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Diagnoser i arbeidet med atferdsproblemer blant barn og unge; konsekvenser og alternativer

Diagnoser i arbeidet med atferdsproblemer blant barn og unge; konsekvenser og alternativer Diagnoser i arbeidet med atferdsproblemer blant barn og unge; konsekvenser og alternativer «Normalitet, annerledeshet og diagnostisering» Konferanse Utdanningsforbundet 9. April 2013 Terje Ogden Atferdssenteret-

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Skolevegring -Kjennetegn

Skolevegring -Kjennetegn Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Quality hotel Sogndal, 21. mars 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Hva slags læring? Hva med den sosiale og

Detaljer

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Autismespekterlidelser og lovbrudd Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall

Detaljer

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det

Detaljer

Fra ungdom til voksen

Fra ungdom til voksen Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 07.04.16 Ungdom Tidlig tenår Midten av tenår Sen tenår Puberteten fører til økt følelsesaktivering og spenningsøken Økt sårbarhet for risikoatferd.

Detaljer

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Om å omsette resiliens til tiltak (21)

Om å omsette resiliens til tiltak (21) Om å omsette resiliens til tiltak (21) Cost offset analyser Om å omsette resiliens funn til tiltak Farer ved resiliensbegrepet Prinisipp for å bruke funn fra resiliens til tiltak Hvor mye kan bydel/ kommune

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan

Detaljer

Samhandling til barn og unges beste

Samhandling til barn og unges beste Samhandling til barn og unges beste Er mestringsferdigheter og sosial kompetanse viktigere enn prestasjoner og karakterer? Oppvekstkonferanse Fylkesmannen i Troms 27. november 2013 Terje Ogden Atferdssenteret

Detaljer

MOBBEPLAN FOR SKULEGATA BARNEHAGE

MOBBEPLAN FOR SKULEGATA BARNEHAGE MOBBEPLAN FOR SKULEGATA BARNEHAGE Hva er mobbing? Mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en viss ubalanse i styrkeforholdet.

Detaljer

»Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen

»Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen »Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen INSPIRIA 24. september 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 9/24/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral

Detaljer

RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier

RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier Regional seksjon psykiatri og UH / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i

Detaljer

Selvregulering Være sammen konferanse, 29.05.2015

Selvregulering Være sammen konferanse, 29.05.2015 Selvregulering Være sammen konferanse, 29.05.2015 Professor Ingunn Størksen Læringsmiljøsenteret, UiS 04.06.2015 Læringsmiljøsenteret.no 2 1 Rammeplanen om sosial kompetanse...å stimulere til sosial kompetanse

Detaljer

Deltakere i 2013-2014

Deltakere i 2013-2014 Seksuell trakassering mellom elever i videregående opplæring: Detaljer og skreddersøm Mons Bendixen Psykologisk institutt! Deltakere i 13-14! 1.713 elever ved 17 skoler (7% jenter) besvarte spørreskjema

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Barn og unge med atferdsproblemer: opplæring og evidensbaserte tiltak

Barn og unge med atferdsproblemer: opplæring og evidensbaserte tiltak Barn og unge med atferdsproblemer: opplæring og evidensbaserte tiltak Mulighet for mestring Nasjonalt kompetansesenter t for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi. 15 års jubileumskonferanse Oslo, Grand

Detaljer

Oppsummering & spørsmål 20. april Frode Svartdal

Oppsummering & spørsmål 20. april Frode Svartdal Oppsummering & spørsmål 20. april 2016 Frode Svartdal Nullhypotese og sånt 119 deltakere Folk som svarer på en test for prokrastinering 40 Histogram of IPS 35 30 25 No of obs 20 15 10 5 0 0.5 1.0 1.5 2.0

Detaljer

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Tonje Gundersen Seksjon for forskning om Familie, barndom og barnevern Relasjonell og kontekstuell definisjon av funksjonshemning Funksjonsnedsettelse referer

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Bokmål Hjemmeeksamen vår 2015 Velg en (1) av to (2) oppgaver. 1 Gjør rede for diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse og for hvordan diagnosen/vanskene utgjør en utviklingsmessig

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE

ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE Steg for Steg ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE STEG FOR STEG Vold, mobbing og andre former for negativ sosial atferd bekymrer mange i barnehagen, skolen og i samfunnet generelt.

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Lange linjer Pårørende Hvilken betydning har foreldres alkoholbruk for barna med hensyn til helse og velferd? Økt problemomfang blant barn

Detaljer

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter

Detaljer