Atferdsproblemer blant barn og unge: Status og framtidsperspektiver på utvikling, forebygging og behandling
|
|
- Olav Isaksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Atferdsproblemer blant barn og unge: Status og framtidsperspektiver på utvikling, forebygging og behandling Den 12. Norske Psykologikongressen Oslo Kongressenter, 3. september 2015 Terje Ogden Atferdssenteret- Unirand Psykologisk Institutt, UiO
2 Status og framtidsperspektiver Manifestasjoner Utvikling Forebygging Behandling Forskning Status CD / ODD / debuttidspunkt Antisosialitet, Aggresjon Sosiale og emosjonelle problemer Kognitive problemer/svikt Stabilitet, Utviklingsbaner Longitudinell prediksjon Risiko og beskyttende faktorer Forebyggende intervensjoner Kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) Evidensbaserte behandlingsprogrammer og praksis Allianse/behandlingsintegritet Tilknytning/sosial læringsteori (SIL) Utviklingsforskning: Longitudinelle utviklingsstudier Prediksjonsstudier Prevalensstudier/registerforskning Propensity score models mm. Intervensjonsforskning: Forskningsbasert evaluering Fellesfaktorer/moderatorer Framtidsperspektiver Emosjonell (dys)regulering og selvregulering, «Callous Unemotional traits» Mestring og kompetanse Utviklingskaskader Differensiell sårbarhet Årsaksfaktorer(individ x miljø) Tidlig intervensjon Mikro/makro strategier Differensiert behandling Modularisert behandling Sammensatte vansker Utviklingspsykopatologi Intervensjonsforskning: RCT/Evidenshierarkiet Mediator studier Intervensjon i longitudinelle st. fmri forskning Gener x miljøforskning Tvilling og adopsjonsstudier
3 Begrepsmangfold Eksternalisering som overordnete begrep for utagerende, fiendtlig, aggressiv og voldelig atferd, Aggresjon: atferd hvor individer med overlegg bruker makt og påfører andre fysisk eller psykologisk skade, Atferdsforstyrrelse (CD) beskriver et gjentagende og vedvarende mønster av aggressiv eller utfordrende atferd (jf antisosial personlighetforstyrrelse). Opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD) sint og irritabel, fiendtlig og hevngjerrig forløper eller mindre alvorlig versjon av CD. Antisosial atferd norm og regelbrudd, og hos ungdom: vold, rømming, skoleskulk og kriminalitet (alvorlige atferdsproblemer), Interpersonlig vold bruk av eller trusler om bruk av fysisk makt for å såre eller skade andre personer, Mobbing vedvarende aggresjon i relasjoner preget av maktulikhet.
4 Begrepsdifferensiering: Opposisjonell atferdsforstyrrelse Opposisjonell atferdsforstyrrelse: flerdimensjonalt begrep som predikerer differensielt i longitudinelle studier (Stringaris et al. 2009), Irritabilitet ( irritiable ) predikerer emosjonelle problemer og er nærmere forbundet med depresjon og angst, enn med frykt relaterte problemer (fobier, separasjonsangst, og panikk), Stahet ( headstrong ) dimensjonen predikerer ADHD, Sårende atferd ( hurtful ) predikerer aggressive atferd. Stringaris & Goodman (2009) Longitudinal outcome of youth oppositionality: Irritable, Headstrong, and Hurtful behaviors have distinctive predictions. J.AM.ACAD. Child Adolesc psychiatry, 48,
5 Begrepsdifferensiering: «Callous unemotional traits» (CU) CU trekk beskriver en viktig undergruppe som skiller seg ut, både når det gjelder alvorlighetsgrad og stabilitet i antisosial atferd, men også når det gjelder emosjonelle, kognitive og sosiale kjennetegn, Underreaktive: «callous unemotional traits beskriver en ufølsom interpersonlig stil kjennetegnet av manglende skyldfølelse og empati og ufølsom bruk av andre, En temperamentsstil med preferanser for farlige og nye stimuli, en belønningsorientert responsstil, og manglende mottakelighet for andres emosjonelle signaler, Barn med CU trekk antas å ha felles genetiske og nevrologiske kjennetegn (bl.a. svikt i amygdalas fungering) og synes å ha en alvorligere form for atferdsforstyrrelse som gjør dem mindre mottakelige for behandling. 9/10/2015 Side 5
6 Atferdsproblemer, komorbiditet og kjønnsforskjeller Komorbiditet er regelen heller enn unntaket og tilleggsproblemer er ofte ADHD, autismespekter vansker, og internaliserende vansker som depresjon og angst, Kjønnsforskjeller i aggresjon er et av de mest robuste og stabile forskningsfunn (gutter > jenter) og viser seg ved slutten av andre leveår, Barndomsdebuterende antisosialitet er langt vanligere blant gutter, mens jenter oftere debuterer i ungdomsalder, Relasjonell aggresjon (f.eks. ryktespredning og utestenging) kan være like vanlig mellom kjønnene, men guttene dominerer når det gjelder direkte verbal og konfronterende aggresjon.
7 Aggresjon og alder Spebarnsalder: Selektiv bruk av makt viser seg mot slutten av det første leveåret (dytte, slå, lugge, ta ting fra andre, bite, sparke og slåss). Tidlig barndom (2-5 år) - ulydighet, fysisk aggresjon mot andre barn og dårlig impulsregulering med sinneutbrudd verbalt medierte former for aggresjon mer vanlig tvingende samspill og aggresjonskontroll. Barndom (6-10 år) avvisning av venner blir en kilde til frustrasjon og indirekte former for aggresjon mer vanlig, trekkes mot antisosiale venner, gjengdannelser og mobbing i skolen. Ungdomsalder - atferd som uttrykk for intens autoritetskonflikt så som skulk og rømming. Alkohol og rusmisbruk alvorlige former for vold som ran og drap og i økende grad på offentlige steder gjengdannelser.
8 Barndomsdebuterende antisosial atferd Barndomsdebuterende antisosialitet er vanligere blant gutter enn blant jenter og viser seg både i barndom og ungdom, Vanskene er sterkere relatert til nevropsykologiske (f.eks. utøvende funksjoner) og kognitive (f.eks. lav intelligens) forhold enn til kontekstuelle forhold, Risikofaktorene omfatter også emosjonelle reguleringsproblemer, impulsivitet og oppmerksomhetssvikt, Samtidig kommer mange av disse barna fra hjem med ustabile familier, hyppige familiekonflikter og foreldre med uegnete oppdragelsesstrategier. Moffitt, 1993
9 Ungdomsdebuterende antisosial atferd Ungdomsdebuterende antisosialitet oppstår i puberteten og kommer til uttrykk som overdreven grad av normativt ungdomsopprør og avvisning av konvensjonelle verdier, Den antisosiale atferden kan være en misforstått måte å oppnå en opplevelse av modenhet og voksenstatus på, og som oppmuntres av antisosiale vennegrupper, Ungdomsdebuterende problemer varer sjelden utover ungdomsalderen og omfatter færre risikofaktorer enn de barndomsdebuterende, Men ungdom som er registrert for kriminalitet, som har falt ut av skolen, eller misbruker rusmidler kan få vedvarende problemer.
10 Antisosiale ungdom med CU trekk Ungdom med CU trekk har vansker med å bearbeide negative emosjonelle stimuli, og å oppfatte tegn på frykt og uro hos andre, De virker mindre sensitive for straffende signaler, de har flere positive resultatforventninger i aggressive konflikter med jevnaldrende, og har oftere verbale vansker sammenlignet med andre antisosiale, Blant personlighetskjennetegn inngår fryktløshet og spenningssøkende atferd, og de har mindre trekk angst eller nevrotisisme, Sammenlignet med antisosial ungdom uten CU trekk er vanskene mindre relatert til dysfunksjonell oppdragelse. Frick & White, 2008
11 Prevalens og behandlingskapasitet Minst norske unge mellom 4 og 18 år har atferdsforstyrrelse dvs ca 3,5% fordelt med 1,8% på opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD) og 1,7% på alvorlig atferdsforstyrrelse (CD), Antall barn og unge som årlig får hjelp er estimert til 4456, og utgjør 0,4%.
12 Måling av utvikling av aggressiv og antisosial atferd Normative alderskurver for undertyper av aggresjon, f. eks. alderskurven for fysisk aggresjon og for voldelig, kriminell atferd, Relativ stabilitet i aggresjon og antisosialitet over tid, Utviklingsbaner som grupperer individer over tid, Utviklings-kaskader viser hvordan fungering på ett område påvirker fungeringen på et annet område, Kvalitative beskrivelser av vendepunkter, overganger mellom livsfaser eller forhold som flytting, eksamen, fast forhold eller jobb.
13 Fysisk aggresjon blant små barn er en naturlig, og delvis medfødt måte å uttrykke sinne på, Selv om de fleste barn lærer seg å kontrollere fysisk aggresjon ved 2 års alder, så er det en liten gruppe som fortsetter på et høyt nivå, Like viktig som å spørre hvordan barn lærer aggressiv atferd er spørsmålet: Hvordan lærer barn seg til ikke å være aggressive? Nærde et al. (2012)
14 Stabilitet, endring og prediksjon Stabilitet over tid viser individuelle forskjeller som et resultat av varige og underliggende individuelle kjennetegn, men påvirkes også av endringer i kontekst (f.eks. fosterhjemsplassering), Stabilitet i aggresjon over tid avtar med lengre målingsintervaller og øker etter hver som barn blir eldre, Høyst 20% av variasjonen i ungdomsalder kan reliabelt predikeres av mål på aggresjon ved skolestart, Mellom 14 og 54% av barn med alvorlige atferdsproblemer vil vise antisosial personlighetsforstyrrelse som voksne.
15 Utviklingsbaner Grupper kan ha forskjellige utviklingsbaner over tid og antallet varierer mellom 2 og 7, men det vanligste er 4 (Tremblay & Nagin, 2009), De fleste studier finner en gruppe barn med «livsløpsvedvarende» aggresjon og som holder et stabilt høyt nivå (life-course-persistent), De fleste finner også en vedvarende lav gruppe (mellom 20 og 70 prosent) (persistent low), En varierende andel av barndomsdebuterende kan klassifiseres i en eller to avtagende baner for aggresjon: De som starter med høy eller medium skåre, og som så viser en avtagende tendens (childhood limited), En gruppe med ungdomsdebuterende antisosialitet som har en eskalerende utviklingsbane mellom 11 og 17 år (adolescent onset).
16 Utviklings-kaskader Utviklingskaskade viser at barns fungering på ett område påvirker hvordan de fungerer på et annet område, I dette eksemplet var eksternaliserende og internaliserende atferd positivt korrelerte, og begge var negativt korrelerte med sosial kompetanse. Bornstein, M.H., Hahn, C-S., & Haynes, O.M. (2010). Social competence, externalizing and internalizing behavioral adjusment from early childhood through early adolescence: Developmental cascades. Development and psychopathology, 22,
17 Miljømessige påvirkninger Sosiale læringsprosesser gjennom livsløpet (sosial læringsteori og tvingende samspill coercion sosiale ferdigheter), Tilknytning og sosiale bånd (inkl. vennskap) som er stabile eller i endring og fungerer forskjellig med antisosiale i motsetning til pro-sosiale andre, Belastninger/stress eksponering for risiko eller negative livshendelser, Kjedereaksjoner der tidlig problematferd utløser kjedereaksjoner som venneavvisning, konflikter med foreldre, og å mislykkes på skolen (Masten & Cicchetti, 2010), Vendepunkter overgangsfaser til barnehage, skole eller jobb eller biografiske hendelser som å flytte hjem, ekteskap eller ny jobb.
18 Risiko og beskyttende faktorer Forskning om risikofaktorer har identifisert hundrevis som er probabilistisk forbundet med forskjeller i aggressiv atferd gjennom livsløpet. Disse knyttes til individ, familie, skole, venner, nabolag, og samfunnsforhold, Risiko: Manglende tilsyn sammen med overdrevent streng og fiendtlig oppdragelse er de sterkeste korrelatene for aggresjon og vold hos barn og ungdom, Beskyttende: Over gjennomsnittlig intelligens og enkelt temperament (i.e. emosjonell stabilitet, positiv emosjonalitet, lav impulsivitet) synes å ha en beskyttende effekt på aggressiv atferd (Lösel & Farrington, 2012).
19 Fra risikofaktorer til årsaksforhold Overdreven streng oppdragelse og tvingende samspill (resiprok effekt), Barnemishandling overgrep, Samlivsbrudd/ skilsmisse påvirker utdanning, arbeid og inntekt, Avvikende venner sosial seleksjon og sosial påvirkning, Foreldres psykopatologi (depresjon, antisosialitet genetisk og miljømessig formidlet) Sosioøkonomiske forhold: Fattigdom differensielle effekter av timing og barnets kjønn og alder Belastet nabolag begrenset effekt av flytting og timingen er viktig. Jaffee, Strait & Odgers (2012): From correlates to causes, Pscyhological Bulletin, 138,
20 Aggresjon og utøvende funksjoner Det er en funnet klare forbindelse mellom aggressiv atferd og utøvende funksjoner særlig for manglende impulskontroll, Utøvende funksjoner bidrar til: Å holde på og bearbeide informasjon i kortere perioder (arbeidsminnet), Å skifte perspektiv eller raskt mellom oppgaver (fleksibilitet), Å hemme negative impulser og ignorere distraksjoner (interferens kontroll), Høy og vedvarende oppmerksomhet i en aktivitet (oppmerksomhetskontroll). Språklig medierte utøvende funksjoner er viktig for regulering av fysisk aggresjon og for sosiale problemløsningsferdigheter.
21 SELVREGULERING handler om at barn med økende alder kan regulere: -oppmerksomhet, -følelser og -atferd, Selvregulering handler blant annet om impulskontroll, viljestyrke, utholdenhet i arbeidet med lite motiverende oppgaver og å kunne motstå fristelser, Selvregulering utvikles i sosiale interaksjoner og internaliseres gjennom ytre regulering.
22 Tenkning og atferd Det er påvist en negativ årsaksforbindelse mellom kognitiv fungering og aggressiv atferd og en av de mest robuste korrelatene er dårlige verbale ferdigheter, Aggressive barn har vansker med sosial informasjonsbearbeiding, men har også vansker med å fortolke emosjonsuttrykk og å regulere eget sinne, Læring av sosial-kognitive ferdigheter som selvkontroll og selvregulering forebygger og reduserer aggresjon (Durlak et al., 2011), Hva som er mindre klart er det relative bidraget fra spesifikke ferdigheter som empati eller selvregulering, og hvordan disse kan formidles og læres.
23 SOSIAL INFORMASJONS- BEARBEIDINGSMODELL (SIP) (Crick & Dodge, 1994) Vurderer aggressiv gjengjeldelse som berettiget Mangler problemløsningsferdigheter og har få reaksjonsalternativer Aggressive reaksjoner som positive og forventet virksomme Setter mål som kan være skadelige for sosiale relasjoner Manglende impulskontroll Attribuerer fiendtlige intensjoner Vansker med å fortolke og kode sosial informasjon
24 Intervensjoner Forebygging (barnehager og skoler) Sosial ferdighetsopplæring/voldsforebygging (Steg for steg, ART) Antimobbeprogram (Olweus, Zero) Lokale tiltak - generalisttjenester (skoler, ppt, b & u tjenester og tverretatlig samarbeid) Tidlig intervensjon (TIBIR) Kriminalitetsforebyggende tiltak, Skolebaserte programmer (LP, Respekt, PALS) Spesialisttjenestene (BVT, Psykisk helsevern) - Behandlingstiltak (rådgivning, psykoterapi), Foreldre/familieprogrammer (PMTO, DUÅ, MST, MTFC, FFT) Plasseringstiltak (BVT) MultifunC; Ruskollektiver; Private særtiltak i barnevernet.
25 Evidensbasert psykoterapi vs vanlig praksis En meta-analyse med 52 randomiserte studier av EBP vs vanlig behandling viste at EBP ga bedre resultater enn vanlig praksis (ES= 0.29), Dårligere behandlingsutfall i studier; 1) gjennomført utenfor Nord Amerika, 2) hvor alle deltakerne kvalifiserte for diagnoser og 3) der resultatene ble rapportert andre informanter enn deltakende foreldre og barn, EBPs kan være mindre virksomme enn forventet når de sammenlignes med vanlig praksis, og noen former for vanlig praksis kan være mer virksomme enn antatt, Men vanlig praksis er ofte dårlig beskrevet, varierer mye mellom studier og miljøer og inneholder av og til elementer av empirisk evaluerte komponenter. Weisz, J.R., Kuppens, S., Eckshtain, D., Ugueto, A.M., Hawley, K.M., & Jensen-Doss, A. (2013). Performance of evidence-based youth psychotherapies compared with usual clinical care. A multilevel meta-analysis. JAMA Psychiatry, 70,
26 RCT og hovedeffekter Sammenligner en intervensjonsgruppe med en tilsvarende gruppe som ikke fikk intervensjonen slik at eventuelle forskjeller i resultatene kan tilskrives intervensjonen og ikke forskjeller mellom gruppene før tiltaket ble iverksatt. RCT gir det mest troverdige svaret på spørsmålet om kausalitet.
27 Moderatoreffekter Variabler som spesifiserer for hvem og under hvilke betingelser intervensjoner er mer eller mindre virksomme, Sosiodemografiske faktorer, kjønn, alder, foreldres problemer, implementeringskvalitet, komorbiditet (ADHD) mm.
28 Mediatorer Mediator analyser avdekker endringsmekanismer i randomiserte forsøk.
29
30 Behandlingsdifferensiering Side 30
31 MATCH: Modular Approach to Therapy for CHildren with anxiety, depression and conduct problems Identifikasjon av felles elementer reduserer ikke behovet for programmer men oversikten over felles elementer kan veilede i forhold til hvilket program en bør velge, - og disse bør implementeres med høy integritet, MATCH The Modular Approach to Therapy for Children with Anxiety, Depression, or Conduct Problems John Weisz og kolleger, MATCH er en protokoll der hver behandlingsmodul har et spesifikt formål, Modulene er utformet slik at en kan endre rekkefølgen på dem, og de inneholder ikke overlappende detaljer, En fleksibel bruk av modulene gir mer individrettede forløp i terapien, og bedre muligheter for å ta for seg flere problemer Side 31
32 Oppsummering: Økt forskningsvirksomhet og kunnskap som underlag for økt forståelse og for mer differensiert og treffsikker forebygging og behandling. Økt begrepsdifferensiering individuelle- og gruppeforskjeller, Differensiert kunnskap om utvikling (utviklingskurver/-korrelasjoner, -baner/ -kaskader), Fra risikofaktorer til årsaksforhold Prevalensstudier og behandlingskapasitet Atferd kognisjon emosjoner kontekst/miljø.
Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien
Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske
DetaljerHva slags kompetanse trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn?
Hva slags kompetanse trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn? «Helsefremmende oppvekst» Asker, 22. November 2017 Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge
DetaljerMålrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND
Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge
DetaljerRusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)
Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om
DetaljerHvilke ferdigheter trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn?
Hvilke ferdigheter trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn? HVA ER LØSNINGENE? Arendal 16. august 2016 Fylkesmannen i Agder Terje Ogden Atferdssenteret - Unirand Side
DetaljerDen inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag
Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag HVA ER LØSNINGENE? Rådgiverkonferanse, Bergen kommune, Hotel Terminus 24.mars 2015 Terje Ogden Atferdssenteret-Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no
DetaljerMobbingens psykologi
Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene
DetaljerBarn og ungdom med atferdsvansker hva virker?
Barn og ungdom med atferdsvansker hva virker? «Spesialundervisning som virker» Chateau Neuf, 1. juni 2018 Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge Atferdsproblemer blant barn og unge Vold,
DetaljerHvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge?
Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge? Karl Evang seminaret 2012 Tar vi godt nok vare på barna? Statens helsetilsyn, Høgskolen i Oslo og Akershus 18. Oktober
DetaljerFunn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015
Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Ane Psykolog fra UiO Utviklingsarbeid innen helsestasjonsvirksomheten Doktorgrad
Detaljer«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen
«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen HVA ER LØSNINGENE? Statped konferansen 16. Mars 2016 Terje Ogden Atferdssenteret - Unirand 17.03.2016 Side 1 Virker i forhold til
DetaljerMobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse
DetaljerVarför tidiga insatser?
Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller
DetaljerKONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS
KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS 26.03.2019 ATFERDSPROBLEMER HOS BARN OG UNGE MED VEKT PÅ DE VOKSNES ROLLE I RELASJONER KONTEKSTMODELLEN ER ET VERKTØY TIL Å KARTLEGGE PROBLEMENE
DetaljerBetydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/
Betydningen av en god start i livet May Britt Drugli Molde, 16/11-2017 Tidlig innsats også lønnsomt Heckmans kurve (Heckman, 2000) Den sosiale og påvirkbare hjernen Er sånn eller blitt sånn? Utvikling
DetaljerPSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN
Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
DetaljerPsykisk helse og muskelsykdommer
Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung
DetaljerFORELESNING 5 LIVSLØP
FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det
DetaljerBarn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv
Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv 2015 Prosjektleder/seniorrådgiver John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : + 47 908 58 032 SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning
DetaljerPSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE
PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim Risikofaktorer for
DetaljerKapittel 1 Teoretiske tilnærminger til forståelse av relasjonsvansker
Innhold Kapittel 1 Teoretiske tilnærminger til forståelse av relasjonsvansker... 15 Variasjon i styrkegrad sosiale vansker... 16 Variasjon i styrkegrad emosjonelle vansker... 17 Ulike grader av normalangst...
DetaljerHelhetlig arbeid rundt sårbare barn. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver grunnskoleavdelingen Bærum kommune
Helhetlig arbeid rundt sårbare barn Jannike Smedsplass Spesialrådgiver grunnskoleavdelingen Bærum kommune Hva skal vi innom? Hvem er de barna som strever og hva strever de med? Hva skal til for at de skal
Detaljerforord Moss/Oslo, 2009 Terje Ogden
Forord Alle elever bør få oppleve å lykkes i skolen, men fremdeles er det mange som ser tilbake på en skolegang preget av nederlag, utrygghet, motgang og avvisning. En inkluderende skole forutsetter at
DetaljerPALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage
PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende
DetaljerVirksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom
Virksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom Personlighetspsykiatri konferansen 2013 Antisosial personlighetsforstyrrelse, forebygging og behandling Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri
DetaljerITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat
ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington
DetaljerHva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?
Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?
DetaljerTidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli
Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli 21.11.14 Side 1 Behovet for økt innsats 3-5 % av alle barn viser tidlige atferdsvansker 31.000 barn i risiko
DetaljerAtferdsvansker hos barn, av Jon Kjøbli
1 Atferdsvansker hos barn, av Jon Kjøbli Studier der man har fulgt opp barn fra de er små til de har blitt voksne har vist at vinningskriminalitet, voldsutøvelse, psykiske problemer og rusproblematikk
DetaljerÅ sikre bærekraftig miljø: Tiltak rettet mot barn, unge og familier
Å sikre bærekraftig miljø: Tiltak rettet mot barn, unge og familier Anett Apeland og Kristine Amlund Hagen Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge 18.09.19 Bærekraftig miljø for barn og unge Potensiale
DetaljerTypiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord
Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord Forskergruppe for forebyggende og helsefremmende tiltak v/rkbu-nord, UiT Psykisk
DetaljerBARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN
BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN Elisabet Solheim Buøen Barnehageforsker/Psykologspesialist RBUP Øst og Sør/BI Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør ALLE HAR RETT TIL EN FØLELSE AV Psykiske helserettigheter
DetaljerAsperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist
Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerØkt behov for sosial kompetanse i arbeidslivet
Økt behov for sosial kompetanse i arbeidslivet Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo 09.11.15 Slide 1 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Sosial kompetanse og sosiale
DetaljerLæringsmiljøet i barnehagen
Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen består av de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene som påvirker barns utvikling, lek og læring, helse og trivsel. Læringsmiljøsenteret
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerKari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er
DetaljerSkolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge
Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge HVA ER LØSNINGENE? Nasjonal fagkonferanse, A0erdssenteret- Unirand Oslo Kongressenter, 11. november 2014 Terje Ogden 24.11.14 Side 1 Oversikt
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerSAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002
SAVRY Structured Assessment of Violence Risk in Youth Borum, Bartel & Forth, 2002 HISTORISKE RISIKOFAKTORER 1. Tidligere voldshandlinger 2. Tidligere ikke-voldelige lovbrudd 3. Tidlig debut av voldshandlinger
DetaljerOversikt over forelesningen:
Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerTiltakskomponenter. Kapittel 5-1
Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011
DetaljerHverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
DetaljerBarn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012
Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:
DetaljerSPED utsatt eksamen vår 2016
- utsatt eksamen vår 2016 BOKMÅL Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave 1 Gjør rede for teorier om utvikling av atferdsproblemer og drøft aktuelle tiltak for å forebygge alvorlige atferdsproblemer i barnehage/skole.
DetaljerAggresjonsperspektivet
Aggresjonsperspektivet To Case Begrepet aggresjon (Aronson, 2004; Berkowitz, 1993) Sinne, aggresjon, aggresjonsutløser, frustrasjon, provokasjon Aggresjon: definisjon Anderson og Bushman (2002) Human aggression
DetaljerPALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer
PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerEvidensbasert foreldretrening
Evidensbasert foreldretrening - Hvilke faktorer modererer effekten av evidensbasert foreldretrening? Camilla Iselin Dystland Masteroppgave i pedagogisk-psykologisk rådgivning UNIVERSITETET I OSLO Det utdanningsvitenskapelige
DetaljerMoralutvikling. Etter Bunkholt
Moralutvikling Etter Bunkholt Og Tetzchner Inge Jørgensen 21.09.07 1 Moral Moraldanning - barns forståelse av hva som er riktig og galt er studert på tre områder: Moralske vurderinger Moralske handlinger
DetaljerVARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE
VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE Atferdsproblemer hos barn og unge- med vekt på de voksnes rolle i relasjonen KONGSBERG SFO, HØST 2014 HANNE HOLLAND GYLDENDAL KOMPETANSE
DetaljerA unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture
A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,
DetaljerSmå barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder
Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres
DetaljerDette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering
Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Heidi Jacobsen, PhD, forsker Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse RBUP Øst
DetaljerForebygging. Utvikling, gjennomføring og evaluering av primærforebyggende tiltak. Hva gjør forebyggende tiltak virksomme?
Forebygging Svein Mossige: Utvikling, gjennomføring og evaluering av primærforebyggende tiltak. Hva gjør forebyggende tiltak virksomme? Den nasjonale konferansen om å forebygge vold i nære relasjoner Kompetansesenter
DetaljerSkolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen
Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering
DetaljerEmosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad
Emosjonell kompetanse hos barn Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Hvem er jeg? Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn
DetaljerHvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier?
Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier? Informasjon om kommunemodellen «Tidlig innsats for barn i risiko» TIBIR og PMTO OSO Barnevern 8.-9. desember 2016 Kristin Richardsen,
DetaljerHandlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage
1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som
DetaljerIKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE
IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt
DetaljerKunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli
Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole Oslo, 16/3-2018 May Britt Drugli Hva er en relasjon? (Hinde, 1979) Relasjoner - et gjensidig forhold mellom to parter som varer over en
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
DetaljerSmå barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad
Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerBarn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak
Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak Seniorforsker Jens Christoffer Skogen FHI Bergen Ny FHI-rapport: Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering
DetaljerKAPASITET PÅ INDIVID NIVÅ FLASHPOLER Kompetanse. Motivasjon. Verdier
KAPASITET PÅ INDIVID NIVÅ FLASHPOLER 2008 Kompetanse Motivasjon Verdier INDIVDUELL KAPASITET ER OGSÅ: Åpenhet for nye endringer (Greenhalg, 2004) Mottakelse av ambisjonsnivå TO HOVEDTYPER KAPASITET: Innovasjonsspesifikk
DetaljerHva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen.
AGGRESJON. Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. Aggresjon. Aggresjonsteori: Definisjon på aggresjon er negative
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerDiagnoser i arbeidet med atferdsproblemer blant barn og unge; konsekvenser og alternativer
Diagnoser i arbeidet med atferdsproblemer blant barn og unge; konsekvenser og alternativer «Normalitet, annerledeshet og diagnostisering» Konferanse Utdanningsforbundet 9. April 2013 Terje Ogden Atferdssenteret-
DetaljerRelasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017
Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det
DetaljerPsykiske lidelser hos fosterbarn:
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerAutismespekterlidelser og lovbrudd
Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerBETYDNINGEN AV SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING FOR Å LYKKES I UTDANNINGSLØPET
BETYDNINGEN AV SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING FOR Å LYKKES I UTDANNINGSLØPET Av Christine H. Kristoffersen den 11.06.2014 PRESENTASJON FORANKRET I TERJE OGDENS ARTIKKEL FRA 2012 Sosial kompetanse og sosial
DetaljerHva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem?
Hva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem? Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger, RKBU, NTNU 1 Agenda Om skolefravær og frafall.. Ungdommen
DetaljerForebyggende innsatser i skolen
Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder
DetaljerIngeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Lange linjer Pårørende Hvilken betydning har foreldres alkoholbruk for barna med hensyn til helse og velferd? Økt problemomfang blant barn
DetaljerBarn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018
Barn og unge for harde livet Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018 FHI - Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerDen alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerHva vet vi om tiltak som virker i arbeidet med ungdom? Terje Ogden
Hva vet vi om tiltak som virker i arbeidet med ungdom? Gatenærkonferansen, Ingeniørenes hus, Oslo 25. april 2018 Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for barn og unge Hva virker? Personlige forutsetninger:
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerPsykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver
Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Quality hotel Sogndal, 21. mars 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Hva slags læring? Hva med den sosiale og
DetaljerSamhandling til barn og unges beste
Samhandling til barn og unges beste Oppvekstkonferanse Fylkesmannen i Finnmark 17. september 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 9/17/2014 The Norwegian Center
Detaljer«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»
«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller
DetaljerFremtidens tjenester. Monica Martinussen
Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan
DetaljerOm å omsette resiliens til tiltak (21)
Om å omsette resiliens til tiltak (21) Cost offset analyser Om å omsette resiliens funn til tiltak Farer ved resiliensbegrepet Prinisipp for å bruke funn fra resiliens til tiltak Hvor mye kan bydel/ kommune
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
DetaljerDeltakere i 2013-2014
Seksuell trakassering mellom elever i videregående opplæring: Detaljer og skreddersøm Mons Bendixen Psykologisk institutt! Deltakere i 13-14! 1.713 elever ved 17 skoler (7% jenter) besvarte spørreskjema
DetaljerPLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012
OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats
DetaljerThe ERASOR. Ledd og Skåringskriterier
The ERASOR Ledd og Skåringskriterier Om ERASOR Estimate of Risk of AdolescentSexualOffenseRecidivism Februar 2001, James R. Worling, Ph.D., & Tracey Curwen, M.A. Sexual Abuse: Family Education & Treatment
Detaljer