Tiltak i skolen for barn med utfordrende atferd,- Hvilke muligheter har vi og hva vet vi?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiltak i skolen for barn med utfordrende atferd,- Hvilke muligheter har vi og hva vet vi?"

Transkript

1 Tiltak i skolen for barn med utfordrende atferd,- Hvilke muligheter har vi og hva vet vi? Morten Hendis Morten Hendis 1

2 Hvorfor fokus på tiltak i skolen? Noen barn har mindre utbytte av medisiner Noen foreldre ønsker ikke medisiner, barnet har likevel behov for tiltak Atferdsintervensjoner, inklusive skoleintervensjoner bedrer skole hjem samarbeid, faglig innsats og foreldrebarn forholdet (MTA-studien) Atferdsintervensjoner i hjemmet generaliseres til en viss grad til skolen, for de yngste barna (Ogden, Amlund Hagen, 2008) Barnet lærer ikke nye ferdigheter (sosiale og faglige) av medisiner alene Morten Hendis 2

3 Hvorfor fokus på tiltak i skolen, forts, 2 Endringer av rammer/betingelser i skolen er ikke tilstrekkelig Endringer av rammer/betingelser alene fører i en del tilfeller til at elevene senker kravene/forventningene til seg selv (som mulig følge av at lærers krav senkes) (Evans, Zewelanji, Serpell, Schultz, Pastor 2007) Internasjonale studier viser at atferdsendrende tiltak har god effekt i barnetrinnet, men mer usikre data fra mellomtrinn/ungdomstrinn (Evans m.fl 2007, DuPaul, m.fl. 2003) Morten Hendis 3

4 Hvorfor fokus på tiltak i skolen, forts, 3 Studier antyder at atferdsendrende tiltak også har noe effekt på faglig utbytte (Barkley 2006, Serpell.m.fl. 2008, Evans m.fl. 2005) Ungdomstrinn: Studier antyder at tiltak med fokus på faglige (Studieteknikk m.m.) og sosiale ferdighetsmål (Sosial problemløsning, samtaleferdigheter, m.m.)også har effekt på endringer av atferd. Liten kumulativ effekt på faglig fungering (NB: måleproblem i ungdomstrinnet?) (Serpell m.fl. 2008) ADHD er et læringsproblem og må derfor også behandles i skolen Morten Hendis 4

5 Kunnskapsløftet Det vektlegges grunnleggende ferdigheter i alle fag. Disse er: Elevene skal tilegne seg basiskompetanse. Disse er bl.a.: -Læringsstrategier - Sosial kompetanse - Motivasjon Kompetansemålene gjelder for flere trinn og er gyldige også for elever som har spesialundervisning (Så langt det er faglig forsvarlig)! Morten Hendis 5

6 Kunnskapsløftet Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter Gi alle muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre Legge til rette for samarbeid med hjemmet Sikre det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet for elevene Stimulere lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet Morten Hendis 6

7 Utfordringer 2 Egne skoler for problembarn Politikeren Torgeir Michaelsen (Ap) i Drammen vil tilbake til alternative skoler for problemelever. Det vil gagne både dem og elevene som blir igjen, mener Ap-politikeren. (http://dt.no/article/ /nyhet/ /-1/rss) Skolens plageånder Før var foreldrene en lydig ressurs. I dag er de blitt et problem for lærere og for skolen, skriver Trude Ringheim. (Dagbladet ) Morten Hendis 8

8 R.A. Barkleys 9 prinsipper i arbeidet med barn med ADHD i skolen: Gi mer støtte til utføring av forventet atferd enn til andre elever Atferdsintervensjoner må modifiseres og følges tett opp over tid Regler er korte, tydelige og synlige Konsekvenser gis hurtig og umiddelbart etter atferden Konsekvenser gis oftere enn til andre elever Forutseenhet er nødvendig; Tenk høyt tenk i forkant Konsekvensene som gis må ha høyere betydning/verdi/være sterkere enn for andre elever Belønning må skiftes/roteres oftere Et rikt utvalg av tiltak enn for andre elever for å forsterke ønsket atferd må gå forut for Morten negative Hendis konsekvenser 10

9 Mye uhensiktsmessig atferd hos barn er en rimelig konsekvens av urimelige omgivelser Morten Hendis 11

10 De fleste former for uhensiktsmessig/utfordrende atferd i skolen er multideterminerte fenomener Morten Hendis 12

11 Et grunnleggende og ofte oversett prinsipp i arbeidet med elever med problematferd er: Prinsippet om samtidighet Morten Hendis 13

12 Prinsippet om samtidighet Analysearbeidet er multifaktorielt Tiltakene er multidimensjonale (Inkluderer endringer på flere arenaer/plan samtidig) Alle på teamet/skolen arbeider med de samme mål og endringer samtidig Foreldrene arbeider med noen av de samme målene samtidig med skolen. Veiledning gis til alle deltakere i endringsprosessen samtidig Morten Hendis 14

13 Alt endringsarbeid må starte med en god analyse (funksjonell analyse) av alle forhold ved her og nå. (Radford/Erwin 2002) Mange gode tiltak med gode intensjoner strander på dårlig analysearbeid Mange gode forsøk på analyse strander på endimensjonale perspektiver, først og fremst ensidig individorienterte Mange gode pedagogiske tilnærmingsmåter lider under den enes kamp mot mange Morten Hendis 15

14 Kjennetegn på undervisningssituasjoner der uhensiktsmessig atferd får utvikle seg: Lærer stiller uforberedt til timen (Fører til manglende flyt og skaper lommer for uro Timene mangler en klar struktur Lærer kommer for sent til timen Regler om hilsing og oppstart praktiseres tilfeldig og forskjellig Målene er uklare for elevene (målene for timen, faget og hvilken atferd som er ønskelig) Morten Hendis 18

15 Eksempler forts. Ønsket atferd er uklart definert Ros og belønning er tilfeldig og forstås forskjellig Ros og belønning er uspesifisert Oppgavene og arbeidsplan er ikke tilpasset elevenes forutsetninger Lærer følger elevenes volum -utvikling Timene mangler en klar avslutning og overgang Morten Hendis 19

16 Familie Skolens læringsmiljø Individuell støtte Støttesystem Skolehelsetjeneste Buf-tjeneste PP-tjeneste Psyk h-tjeneste Anne Arnesen Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

17 Anne Arnesen Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis RESULTATER Kompetanseutvikling og støtte til skolens ansatte, foresatte og støtteapparat PRAKSIS Støtte til beslutning, utforming og oppfølging av tiltak/ intervensjon på individ- klasseel. skolenivå Støtte elevenes utvikling av positiv atferd, sosiale- og skolefaglige ferdigheter

18 Skolefaglig kompetanse - + Problem atferd Anne Arnesen - Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Sosial kompetanse

19 4 av R.A. Barkleys prinsipper i arbeidet med barn med ADHD i skolen; et forsøk på en konkretisering Regler er korte, tydelige og synlige Et rikt utvalg av tiltak for å forsterke ønsket atferd må gå forut for negative konsekvenser Konsekvenser gis hurtig og umiddelbart etter atferden Konsekvenser gis oftere enn til andre elever Morten Hendis 23

20 Anne Arnesen Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Innholdskomponenter på klasse/skolenivå Innlæring av få definerte positive regler og forventninger Effektive og gode beskjeder Ros/oppmuntring/belønning/ positive konsekvenser (5:1) Sosial ferdighetstrening (samarbeid, empati, selvkontroll, selvhevdelse, ansvarlighet: Steg for steg ) Positiv involvering Grensesetting/forutsigbare negative konsekvenser (1:5) Regulering av følelser Problemløsning prosedyrer Veiledning - Tilsyn Oppfølging Klasse- og undervisningsledelse, organisering og struktur Kartlegging og identifisering vurdering og beslutning Universelt (alle elever) Skoleomfattende strategier

21 5 av R.A. Barkleys prinsipper i arbeidet med barn med ADHD i skolen; et forsøk på en konkretisering Konsekvensene som gis må ha høyere betydning/verdi/være sterkere enn for andre elever Atferds-intervensjoner må modifiseres og følges tett opp over tid Belønning må skiftes/roteres oftere enn for andre elever Gi mer støtte til utføring av forventet atferd enn til andre elever Forutseenhet er nødvendig; Tenk høyt tenk i forkant Morten Hendis 25

22 Selektert (noen i moderat risiko) Klasseroms- og gruppetiltak Økt sosial ferdighetstrening selvkontroll Økt oppfølging og støtte ( Sjekk-inn/sjekk-ut ) Økt skolefaglig støtte og tilrettelegging Økt foreldresamarbeid Forebyggende klasseromsstrategier Anne Arnesen Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

23 Indikert (få i høy risiko) Individuell intervensjon Individuell atferdstøtteplan, tiltak og oppfølging Intensiv sosial ferdighetstrening - selvkontroll PMTO/foreldresamarbeid/veiledning til lærer Samarbeid ulike tjenesteområder (støttesystemer) Anne Arnesen Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

24 Tiltak/grunnprinsipper ved ADHD og Tourette TID: STED: PERSONER: AKTIVITET: Eleven må vite når ting skal skje Eleven må vite hvor ting skal skje Eleven må vite hvem han skal være sammen med Eleven må vite hva som skal skje Morten Hendis 28

25 Tiltak forts. Husk også (som utgangspunkt, ikke allmengyldig): En beskjed om gangen En informasjon om gangen En forventning om gangen En oppgave om gangen En instruksjon om gangen Få nærpersoner å forholde seg til Minst 80% kjent stoff Legg lista like innenfor elevens mestringsområde Oversikt Morten Hendis 29

26 Noen IKKE er: Ikke gi opp atferdsmodifiserende teknikker Ikke tro at eleven er lat Ikke tro at eleven spiller når det som fungerte i går ikke fungerer i dag Ikke gi opp eleven, selv om du blir utfordret/fristet Ikke glem å involvere rektor, teamet, andre fagfolk Ikke glem å involvere foreldre Ikke omgi deg med negative kolleger Ikke hør mye på tidligere lærere dersom budskapet er å formidle eget nederlag med eleven Ikke vær redd for å prøve noe nytt!! Morten Hendis 30

27 Hva vet vi om effekter av tiltak på mellom/ungdomstrinnet?: CHP-C (Challenging Horizons Program - Consultation) 3 års studie Tilpasset for mellom/ungdomstrinn ved at tiltak ble basert på en konsultasjonsmodell og lagt etter skoletid fokus på sosiale, atferdsmessige og skolefaglige mål (skolefaglige strategier/ studieteknikk), pluss familiebehandling. Eksempler på skolefaglige treningsområder var: å orientere seg i og følge arbeidsplaner, organisering i forhold til oppgaver, organisering av materiell, å skrive strukturerte notater, å notere mens en lytter på lærers undervisning. Eksempler på sosiale treningsområder: sosial problemløsning, samtaleferdigheter, å være oppmerksom på hvordan egen atferd virker på andre. CPC legger vekt på å trene opp elevens ferdigheter på disse områdene, framfor å tilrettelegge i betydningen å senke kravene Morten Hendis 31

28 Hva vet vi om effekter av tiltak på mellom/ungdomstrinnet?: Noen hovedkonklusjoner: (Serpell m.fl. 2008, Evans m.fl. 2005) Vær tålmodig, hold ut og jobb systematisk over flere år, og tiltakene kan virke. Både og, framfor enten eller: kombinere fokusområder for tiltak. Ta lærervurderingene med en klype salt i ungdomsskolen. Det kan gjelde foreldrevurderinger også. Grunn: de voksne ser ungdommene mindre (enn i barneskoletiden) Tilrettelegging (å senke kravene) til elever med ADHD kan være en bjørnetjeneste; de erfarer da at det lønner seg å yte mindre Morten Hendis 32

29 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Morten Hendis 33

30 REFERANSER: Arnesen, A., Ogden, T., & Sørlie, M-A. (2006). Positiv atferd og støttende læringsmiljø i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Barkley, R.A. (2008). ADHD Report, Vol. 16, number 4, S. 7-9 Barkley, R.A., Edwards, G., Laneri, M., Fletcher, K. & Metevia, L. (2001). The Efficiacy of Problemsolving Communication training alone, Behavior Management training alone,and their Combination for Parent-Adolescent Conflict in teenagers with ADHD and ODD. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 69, Barry, L.M. og Messer, J.J. (2003). A Practical Application of Self-Management for Students Diagnosed with Attention-Deficit/Hyperactivity Dissorder. Journal of Positive Behavior Interventions 2003; 5; 238 DuPaul, G.J., & Stoner, G., (2003). ADHD in the Schools: Assessments and Intervention Strategies (2nd ed.). New York: Guilford Press Evans, S. W., Langberg, J., Raggi, V., Allen, J. & Buvinger, E. C. (2005). Development of a schoolbased treatment program for middle school youth with ADHD. Journal of Attention Disorders, 9:1, Evans, S. W., Allen, J., Moore, S. & Strauss, V. (2005). Measuring symptoms and functioning of youth with ADHD in middle schools. Journal of Abnormal Child Psychology, 33:6, Morten Hendis 34

31 REFERANSER s 2: Evans, S. W., Serpell, Z. N., Schultz, B. K. & Pastor, D. A. (2007). Cumulative benefits of secondary school-based treatment of students with attention-deficit hyperactivity disorder. School Psychology Rewiew, 36:2, Kompetanse for utvikling Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen Lindsley, O.R. (1997). Precise Instructional design: Guidelines from Precision Teaching. I.C.R. Dills & A.J. Romiszowski (red.) Instructional Development Paradigms (ss ) Luman, M. Oosterlaan,J. Sergeant, J.A. (2008). Modulation of Response Timing in ADHD, Effects of Reinforcement Valence and Magnitude. Journal of Abnorm Child Psychology 36: MTA Cooperative Group (2004). National Institute of Mental Health Multimodal Treatment Study of ADHD follow-up: 24 month outcomes of treatment Strategies for Attention- Deficit/Hyperactivity Disorder. Pediatrics, 113, NOU 2003:16 I første rekke Ogden, T og Amlund Hagen, K (2008) Treatment Effectiveness of Parent Training in Norway: A Randomized Controlled Trial of Children With Conduct Problems. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 2008, Vol 76,No.4, Serpell, Z. N., Evans, S. W., Schultz, B. K. & Pastor, D. A. (2008). Incremental benefits of schoolbased treatment for adolescents with ADHD. ADHD Report, 16:4, Morten Hendis 35

32 REFERANSER s 3: Radford, P og Ervin, R.A. (2002). Employing Descriptiv Functional Assessment Methods to Assess Low Rate, High-Intensity Behaviors: A Case Example. Journal of Positive Behavior Interventions. 4:146 Rundskriv F 13-04, Dette er kunnskapsløftet St.m. 30 ( ) Kultur for læring Todd, A.W, Campbell, A.L., Meyer, G.G., og Horner, R.H. (2008). The Effects of a Targeted Intervention to Reduce Problem Behavior; Elementary School Implementation of Check In Check Out. Journal of Positive Behavior Interventions 2008; 10;46. Tøssebro, A.G. (2007). En innføring i Presisjonsopplæring (Precision Teaching). Bakgrunn, verdigrunnlag og metode. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 34, Morten Hendis 36

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Stord 6. februar 2009

Stord 6. februar 2009 Barn med atferdsvansker. Et forebyggende program rettet mot kommuner Stord 6. februar 2009 Regionskonsulent Jorid Bjørkås og regionskonsulent Owe Myklebust Innføring av PMTO i Norge Bakgrunn for satsningen:

Detaljer

Studieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom

Studieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom Høgskolen i Harstad 2008/2009 Studieplan for Spes. ped. AD/HD, Tourette og Asperger Studieplan Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom 10 studiepoeng Høgskolen i Harstad Godkjent av studieutvalget

Detaljer

I-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse

I-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen PALS-konferansen 16.-17.septemeber 2010 Oslo kongressenter FÅ 1-5%

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning)

AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning) AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning) Russel Barkley har gjennom flere år arbeidet med å utvikle gode tiltak for foreldre til barn med AD/HD. Samtidig har han også vært opptatt av skolebaserte tiltak (Barkley

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen Nasjonal fagkonferanse 2010 Oslo kongressenter Veiledning FÅ 1-5%

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

29.03.2011. Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS. Kjetil Andreas Hansen 29.03.2011

29.03.2011. Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS. Kjetil Andreas Hansen 29.03.2011 Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS 1 Atferdsproblemer synes å ha økt i intensitet og frekvens Mange elever viser manglende sosiale ferdigheter, og responderer ikke som forventet

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Barn og unge med atferdsproblemer: opplæring og evidensbaserte tiltak

Barn og unge med atferdsproblemer: opplæring og evidensbaserte tiltak Barn og unge med atferdsproblemer: opplæring og evidensbaserte tiltak Mulighet for mestring Nasjonalt kompetansesenter t for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi. 15 års jubileumskonferanse Oslo, Grand

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne April 2013 Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker TEMA: Positiv involvering Kjerstis barnehagehjørne Med ønske om en fin vår Dagens dikt: Belønning for innsats Vi

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 Lærerprogram De utrolige årene - Programserie Barn: Dinosaurusskolen

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

PALS - Implementering og metodeintegritet En opplæringsmodell for veiledere og skoler

PALS - Implementering og metodeintegritet En opplæringsmodell for veiledere og skoler PALS - Implementering og metodeintegritet En opplæringsmodell for veiledere og skoler Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Overblikk over PALS-modellen PALS-modellens

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak Anne Arnesen Atferdssenteret Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis www.atferdssenteret.no Læringsmål:

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15 Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre Aure - Averøy - Kristiansund Smøla Tone Merete Berg, 01.03.2013 Oppdraget Gi resultatene av «Rett diagnose men feil medisin», forskning, stortingsmelding 18 og UDIRs

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli 21.11.14 Side 1 Behovet for økt innsats 3-5 % av alle barn viser tidlige atferdsvansker 31.000 barn i risiko

Detaljer

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Introduksjon til Parent Management Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Atferdssenterets 8. nasjonale fagkonferanse 4-5. november 2008 Oslo Kongressenter Bjørn R Austeid og Edgar Jørgensen

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

Pivotal Response Training

Pivotal Response Training Pivotal Respons Training (PRT) Opplæring av foreldre i å implementere PRT Kenneth Larsen og Anne Ekrheim Glenne regionale senter for autisme Pivotal Response Training PRT som modell fokuserer på foreldre

Detaljer

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Merete Haugstvedt Alvdis Roulund Anne Westgård Silvia Fon Merete Haugen Oppstart Presentasjonen går gjennom ulike modeller

Detaljer

22.09.2010. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse

22.09.2010. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse RtI respons til intervensjon Organisering av skoleomfattende innsats for å fremme elevenes skolefaglige og sosiale ferdigheter FÅ 1-5% av elevene får mer intensive tiltak NOEN 5-10% av elevene får supplerende

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLD RASISME

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLD RASISME HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLD RASISME HANDLINGSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Opplæringsloven 1-2: Det skal legges vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærere og elever og mellom skole og hjem.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009

VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009 VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009 Innholdsfortegnelse 1. Visjon a) Holtålen kommune s. 2 b) Grøt skole s. 3 2. Innledning s. 3 3. Dette skal vi oppnå s. 3 4. Satsningsområder - handlingsplan 2009 s.

Detaljer

Kurs som forberedelse for videre utdanning

Kurs som forberedelse for videre utdanning Kurs som forberedelse for videre utdanning Sølvi Lillejord Program for bedre gjennomføring Oslo, 27. april 2015 Tiltakskategorier med effekt College-oriented programming Supplemental academic services

Detaljer

PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013

PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013 PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013 INNHOLD s.3: Dette er PALS s.4: Slik arbeider vi med PALS på Mysen skole s.5: Regelmatrise s.6: Eksempel på arena med foreventninger og presiseringer s.7:

Detaljer

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Del av NFR KUPP programmet og prosjektet Elevaktiv læring og drama, 2002-2004 Prosjektleder Aud Berggraf Sæbø, UiS aud.b.sebo@uis.no Prosjektmedarbeider

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Nasjonal satsing på en god oppvekst for alle barn også de vanskelige «Tidiga innsatser för familjer och barn» Oslo, 11. april 2013 Terje Ogden, Atferdssenteret

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Virksomhetsplan for Tverlandet skole

Virksomhetsplan for Tverlandet skole Virksomhetsplan for Tverlandet skole 2012 2013 Våre hovedmål for elevene er; Tverlandet skole har engasjerte, nysgjerrige og motiverte elever Tverlandet skole skal være et fellesskap preget av sosial trivsel

Detaljer

"Matte er kjedelig, fordi det er så lett"

Matte er kjedelig, fordi det er så lett "Matte er kjedelig, fordi det er så lett" Mona Røsseland Matematikksenteret Lærebokforfatter, MULTI 31-Mar-09 Innhold Hvordan gi utfordringer til alle elevene? Tilpasset undervisning er en utfordring,

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge HVA ER LØSNINGENE? Nasjonal fagkonferanse, A0erdssenteret- Unirand Oslo Kongressenter, 11. november 2014 Terje Ogden 24.11.14 Side 1 Oversikt

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Introduksjon... 13 Bokens intensjon... 13 Den forskende student... 15 Bokens oppbygging og innhold... 16

Innhold. Forord... 11. 1 Introduksjon... 13 Bokens intensjon... 13 Den forskende student... 15 Bokens oppbygging og innhold... 16 5 Innhold Forord....................................... 11 1 Introduksjon............................... 13 Bokens intensjon.......................... 13 Den forskende student..................... 15 Bokens

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? Dette er et omfattende spørsmål å svare på, og derfor er dette på ingen måte en utfyllende beskrivelse av det sammensatte arbeidet som kreves for å lykkes i samarbeidet

Detaljer

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM Planter inne i et kontorarbeidsmiljø tester av oppmerksomhet Eksperimentelt

Detaljer

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Knut Taraldsen Spesialrådgiver/Spesialist i klinisk psykologi Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Høstkonferansen 2009

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS A multi-site randomized controlled trial Program for klinisk forskning, NFR 3 september 2013 FORSKNINGS

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer

Selvregulering/organisering

Selvregulering/organisering Selvregulering/organisering Hva er den største utfordringen? Uro? Faglig? Sosialt? Utgangspunkt Tilrettelegging ut i fra de pedagogiske grunnprinsippene bør sees på som gunstig for alle elever, men en

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste

Detaljer

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Bakgrunnsdokumenter Nytt kapittel 9a i opplæringsloven fra 01.04.2003 elevenes arbeidsmiljølov NOU 2003: 16 I første

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten 1 Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten Helse Nordmøre og Romsdal HF Hanne Jensen, spesialpedagog 19.11.09 Workshop Tidlige tiltak intensive tiltak for barn med autisme 2 PECS 3 Ta initiativ til kommunikasjon

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen Ann Margareth Aasen - Senter for praksisrettet utdanningsforskning (Høgskolen i Kartlegging

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer