Årsplan for Lånke barnehage 2013

Transkript

1 Visjon: Glede i hvert steg Årsplan for Lånke barnehage 2013 Godkjent i SU 15/1-13 Anita Kirknes, Enhetsleder

2 Visjon Vi har startet arbeidet med en ny visjon på bakgrunn av at vi for noen år siden ble en ny stor barnehage. Vi ønsket at alle kunne få bidra i dette arbeidet. Samtidig ser vi at vi trenger nye utfordringer å strekke oss mot. Trygghet, trivsel og tradisjoner som er vår «gamle» visjon er grunnleggende verdier som vi må jobbe med fortløpende. Det er verdier som må være på plass for at barn og voksne skal kunne utvikle seg videre og lære nye ting. Vi har jobbet mye med dette i forbindelse med vår forrige visjon og nedfelt hva dette betyr i praksis for vår barnehage.

3 Visjon: Glede i hvert steg Ny visjon: Glede i hvert steg Glede er å få utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Glede er å få passe utfordringer til enhver tid. Da vil lek og læring gå hånd i hånd. Glede er å delta i et miljø preget av undring og spontanitet. Vi vil arbeide med ledeordene mestring, undring og spontanitet og reflektere over hva de betyr i praksis i vår barnehage. Hva er det vi ønsker å strekke oss mot? Hva/ hvordan må de voksne i barnehagen gjøre/ være for at vi skal skape disse verdiene? Har vi et fleksibelt miljø som åpner for spontanitet og undring?

4 Omsorg, lek og læring. Barnehagen skal gi barn tro på seg selv og andre. Barns aktivitet, engasjement og deltakelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre. Å møte barns spørsmål og undring på en yrkesetisk forsvarlig måte legges grunnen for barns medvirkning. Slik kan barn få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess. (Rammeplan side 23) Vi jobber ut ifra et helhetssyn på læring der vi ser at sammenhengen i omsorg, lek, læring og hverdagsaktiviteter fører til ny kunnskap. Vi lærer gjennom å gjøre, gjennom opplevelser og erfaringer i lek og hverdagssituasjoner. Barnehagen må ha et miljø for samhandling og lek, et fleksibelt miljø som åpner for spontanitet og variasjon, der det er voksne som lar barna få tid til å prøve og undrer seg sammen med dem. De voksne må bli kjent med barna og deres ulike måter å lære på for å gi de nye utfordringer på de rette tidspunktene. Viktig å stille seg spørsmål som: Har barna i vår barnehage stor nok medvirkning i forhold til planlegging, gjennomføring og evaluering av aktiviteter? Gir vi barna nok rom for spontanitet og undring i hverdagen? Hva lærer barna i de planlagte aktivitetene? Har vi representert de ulike fagområdene så alle barna får brukt sin kompetanse?

5 Barnehagens 7 fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, kunst, kultur og kreativitet, kropp, bevegelse og helse, natur, miljø og teknikk, etikk, religion og filosofi, nærmiljø og samfunn, antall, rom og form. Kommunikasjon, språk og tekst Vi har i 2012 spesielt fokusert på fagområdene kommunikasjon, språk og tekst og kropp, bevegelse og helse med fokus på kosthold. I forbindelse med fagområdet kommunikasjon, språk og tekst jobber vi for å bevisstgjøre oss viktigheten av begrepsbruk og særlig betydningen av hverdagssamtalen i barnehagen. Her er det å lytte til andre, sette seg inn i de andres situasjon og godta at andre har andre meninger enn seg selv viktig. Tørre å ta ordet og si hva en mener og se at de ideene en kommer med faktisk settes ut i praksis. Vi har også snakket om viktigheten av å ikke forenkle språket, men forklare vanskelige ord. Vi har fått inn gode rutiner for lesing, rim og regler. Det har nå nylig kommet ut et utkast til en leseplan for Stjørdal kommune som gir oss retningslinjer på hva vi skal jobbe med på de ulike alderstrinn i forhold til dette fagområdet. Når den blir vedtatt vil vi jobbe med den i året som kommer. Språk og kommunikasjon er et stort fagområde og barn har hundre språk sies det Vi kan kommunisere på mange ulike måter. Vi ønsker i 2013 å jobbe med prosjekt knyttet opp mot eventyr og fortellinger i form av leik, dramatisering og musikk. Temaene blir til etter barnas interesser og behov.

6 Kropp, bevegelse og helse Mennesket er skapt for å være i bevegelse. Alt fra fødselen av strekker barnet seg etter nye måter å utfordre kroppen sin på. Det er ikke tilfeldig at bevegelse og helse er et eget fagområde i rammeplanen. I samfunnet vårt er det nå et stort fokus på aktivitet og kosthold. Vi vet at helsegevinsten er stor ved at barna i tidlig alder får mulighet til å ivareta og utvikle gode vaner og bli glad i å bevege seg. Vi vet også at gjennom å bevege seg vil barna opparbeide kroppsbeherskelse som er viktig for språk og senere skrive- og leseopplæringen. Alle barna er glade i å bevege seg og denne gleden er det viktig at vi tar vare på. Mål: Å lære barna å bli glad i naturen og stimulere til leik og opplevelser ute. Naturopplevelser er en viktig kilde til livsglede og mestring. Naturopplevelser kan stimulere barnas fantasi på en annen måte enn vanlige leker kan gjøre. Å være ute i all slags vær til alle tider er både fascinerende og inspirerende. Det er bare når man forsker i naturen at man kan erfare hva de ulike årstidene gjør med den.

7 Uteliv Vi har også i året som har gått prioritert uteliv og turer i skog og mark. Bålbrenning med bålmat og kos rundt bålet. Vi har satt fokus på sunn mat og fått rutiner på at barna skal være med i matlagingen. Dette vil vi fortsette med i året som kommer, men vi vil i tillegg ha mål som: Å bidra til at barna opplever mestring gjennom å få flere utfordringer for å bedre de fysiske egenskapene ut ifra alder og modning. Å være nysgjerrig og undre oss sammen med barna og stille spørsmål som får de til å reflektere og undre seg. Å la barna i større grad få delta i prosessen: planlegging, gjennomføring og evaluering av turene våre. Hvordan kan vi bli bedre på å se hva hvert enkelt barn trenger av grovmotoriske utfordringer? Voksenrollen er sentral i forbindelse med målene vi har satt oss. Hvilke kunnskaper trenger vi å tilegne oss for å inspirere og utfordre barnas undring og nysgjerrighet på turene våre? Hvilke rutiner skal vi ha for at barna skal være delaktig i planlegging, gjennomføring og evaluering av turer/uteliv? (f.eks. strukturerte barnemøter osv.) Lage en plan over hva vi ønsker at barna skal få utfordringer i på de ulike alderstrinn i forbindelse med fysisk fostring.

8 Planlegging, vurdering og dokumentasjon. Vi jobber med små prosjekter hver for oss på de ulike alderstrinnene. Vi har i år jobbet med vann, potet og sko-prosjekt alt etter hva vi har opplevd hva barna er opptatt av. I år vil vi gi barna på hele barnehagen en innføring i samme tema og se hvordan det utvikler seg på de ulike alderstrinnene. Det å jobbe i prosjekt gjør at vi gjennom året er innom alle fagområdene. Vi må likevel være bevisst i forhold til hvilke fagområder vi har vektlagt og hvilke vi har hatt lite av.. I prosjekt-arbeidet er det viktig at barna blir stilt gode spørsmål som gjør at de får reflektere over prosjektet som igjen bidrar til at vi vil se veien videre. Vi vil så følge barnas tankegang og se hva fortsettelsen blir Vi har arbeidet med gode spørsmål, åpne og lukkede, men trenger mer trening på dette i møte med barna. Vi har erfart at bruk av bilder som refleksjonsgrunnlag sammen med personalet og barna gir støtte og fungerer godt. Dette er noe som vi vil videreutvikle. Vi har refleksjonsmøter der vi diskuterer/ legger planer for veien videre. Vi må bli bedre på å synliggjøre prosjektene for hverandre og for foreldre. Her bør vi ha fastlagt datoer for vising til hverandre. Dokumentasjon til foreldre blir synliggjort i månedsbrev, på skjermer, dags-rapporter, på foreldremøter og foreldresamtaler.

9 Samarbeid/samarbeidspartnere Foreldrene er våre viktigste samarbeidspartnere og det er viktig at de føler at de blir tatt på alvor. Vi har fått gode tilbakemeldinger på foreldremøter i smågrupper der foreldrene/ personalet får diskutere ut i fra caser fra barnehagehverdagen. Ellers har vi foreldresamtaler. SAMARBEIDSPARTNERE : Pedagogisk psykologisk tjeneste PMTO ( familieveiledning) Helsestasjon Fysioterapeut Barnevernet Videregående skoler Høgskolen i Nord- og Sør-Trøndelag Dronning Mauds Minne, høgskole for barnehagelærerutdanning Lånke skole Vi går jevnlig på besøk til skolen for å bli kjent med uteområdene. Vi har språksprett hver uke, et opplegg som forbereder barna på lese og skriveopplæringen. På våren kommer det lærere som skal ha første klasse og er sammen med oss når vi har språksprett, for å se hva barna har gått igjennom her. Fadderne som skal ta seg av barnehagebarna når de kommer på skolen besøker oss på barnehagen på vårparten og vi er på besøk til dem på skolen. Vi har foreldresamtaler der vi blir enige om hva som skal overbringes til skolen angående hvert enkelt barn. Vi har samarbeidsmøter med skolen på våren for å sikre barna en god start.

10 LÅNKE BARNEHAGE PROSJEKTARBEID DESEMBER JULETRADISJONER-ADVENT LUCIAFEIRING/LYSFROKOST NOVEMBER JANUAR FEBRUAR Karneval Spontanitet OKTOBER SEPTEMBER FORELDRESAMTALER FORELDREMØTE Se på barns interesser, i forhold til prosjekt og det fysiske miljø. Undring TRIVSEL TRADISJON NYE FORELDRE OG BARN TILVENNING KFSFPPR GLEDE I HVERT STEG Vinteraktiviteter MARS FORELDRESAMTALER PROSJEKTARBEID PÅSKEPYNT - GULDAG PÅSKEKAFFE APRIL Evaluere hverandres prosjekter Mestring JULI SOMMERAKTIVITETER sommeravslutning JUNI MAI

11 Refleksjon rundt arbeidet med danning i barnehagen og videreføring av det. Vi har i 2012 satt fokus på danningsbegrepet i forhold til verdier og holdninger, utvikling av empati,utvikling av selvbilde,humor og glede og læring av nye ting. Vi har jobbet med dette i personalgruppen ut ifra spørsmål som: Hva ønsker vi at barna skal ha med seg i ryggsekken fra barnehagen den dagen de går ut herfra? Hvordan vil vi arbeide med dette i hverdagen for at barna skal få med seg dette i bagasjen? Stikkord fra hva vi har lært av å reflektere over dette: - vi er barnas rollemodeller og vår væremåte i møte med andre barn og voksne har stor betydning for barnas danningsprosess. Ved å være nær barna, bekrefte/rose, stille krav, glede oss sammen, glede oss over at andre mestrer noe, oppfordre alle til å stå for sine meninger, men også lytte til andre, være åpen og interessert og undre oss sammen, danner oss. Voksenrollen og hverdagssamtalen er her sentral. Hva snakker vi om? Hvem snakker? Vi har laget et hefte om dette arbeidet. Vi vil videreføre dette med å gi barna flere møteplasser som gir rom for refleksjon og ideutveksling. Videreføre listen med gode spørsmål der vi inviterer barna med i samtalen. Ha et punkt på basemøtelista om rom for barnas ideer sammen med praksisfortellingene. Arbeidet videre med sosial kompetanse hos barn. Det vil bli lagt opp til temasamlinger hver måned som kommer til å handle om hvordan vi er mot hverandre og hva vi sier og gjør mot hverandre. De sosiale ferdighetene hos barn er viktig for resten av utviklingen, blant annet språkutvikling. I samhandling med andre legges grunnlaget for utvikling av den sosiale kompetansen og læring. Sosial kompetanse handler om hvilke evner vi har til samspill med andre i ulike situasjoner. Viktige stikkord i arbeidet med sosial kompetanse er empati, samarbeid, selvhevdelse og selvkontroll.

12 30 års - jubileum Det var i august, 30 år siden Lånke barnehage åpnet dørene for første gang. Da var den ene avdelingen en korttidsavdeling og den andre delt mellom 6 korttidsplasser og 12 heltidsplasser. Mye har skjedd siden Høsten 2009 var et tilbygg ferdig og vi gikk fra å ha 36 heltidsplasser til 78 heltidsplasser. Onsdag 21. november feiret vi oss selv med brask og bram. Barna hadde vært med og pyntet barnehagen og øvd inn underholdning. Vi serverte inderøysodd og på ettermiddagen hadde vi åpent hus med kake og kaffe.

13 Litteratur Britt Unni Wilhelmsen og Asle Holte «Måltider og fysisk aktivitet i barnehagen» Heidi Osnes, Hilde Nancy Skaun og Karen Marie Eid Kaarby «Kropp, bevegelse og helse» Arnesen, Gulbransen, Gundersen, Hovden Barnehagefolk nr «Bevegelsesglede i barnehagen» Guri Langholm, Inger Hilmo, Kari Holter, Anne Lea og Kari Synnes «Forskerfrøboka» : Barn og natur Sissel Solvold og Morten Onsøien «Sorta i Sorta» Kari Pape Fra plan til praksis, Prosessorientert arbeid i barnehagen.