1 Innledning Innagerende atferd Foreldresamarbeid Tiltak for foreldresamarbeid Klasseledelse...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning... 1. 2 Innagerende atferd... 2. 3 Foreldresamarbeid... 4. 3.1 Tiltak for foreldresamarbeid... 5. 4 Klasseledelse..."

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Innagerende atferd Foreldresamarbeid Tiltak for foreldresamarbeid Klasseledelse Tiltak for god klasseledelse Relasjoner og sosial ferdighetstrening Tiltak for relasjonsbygging/sosial ferdighetstrening Den gode samtale Tiltak til «Den gode samtale» Avslutning Litteraturliste Vedlegg: ART og AI

3 1 Innledning Jeg har valgt oppgave 2. med oppgavelyden: Du er tilsatt som spesialpedagog i en barnehage/skole. En fagperson tar kontakt med deg grunnet ønske om hjelp i forbindelse med tilrettelegging for et barn/elev med sosiale og emosjonelle vansker. Du velger selv hvilke type vansker barnet/eleven sliter med. Gjør rede for barnets/elevens problemer/diagnose. Hvordan vil du som spesialpedagog legge til rette for dette barnet/eleven på best mulig måte? Trude er 6 år, og går på 1.trinn ved en skole i Re. Hun blir karakterisert som en av de stille elevene som viser innagerende atferd i skolesammenheng. Hjemme oppleves hun som både morsom, sta og hun kan også vise sinne. Ved skolestart var mor med på skoledagen over en periode slik at Trude skulle bli mer trygg. Trude ville ikke på skolen, sa hun hadde vondt i magen og i hodet. Mor trakk seg tilbake gradvis, helt til Trude klarte å være i klassen på egen hånd. Trude sier lite i timene, og viser stor usikkerhet når hun får spørsmål både fra medelever og lærere. I friminuttene trekker hun seg gjerne unna de andres lek, og går for seg selv. Det er ei jente i klassen som Trude leker med både på skolen og hjemme. Kartlegginger og samtaler med foreldrene viser at Trude er ei jente som fungerer aldersadekvat faglig, men hun blir en underyter i forhold til sine ferdigheter ved at hun bl.a. velger de letteste oppgavene, ikke deltar på diskusjoner eller svarer på spørsmål for å vise hva hun kan i klassen. Hun er spesielt glad i naturen, og viser stor kunnskap om forskjellige dyr. Trude er også flink til å tegne, og ved å studere tegningene ser man at hun får med seg mange detaljer. Bekymringen går på at Trude viser tegn på skolevegring og sterk sjenanse eller angstpreget atferd, og at hun derfor kan være i fare for utvikle sosiale og emosjonelle vansker. I denne oppgaven skal jeg ta for meg litteratur om emnet «Innagerende atferd», og belyse det ut fra Trudes situasjon. Tidlig intervensjon henspeiler på det å handle tidlig for å minske skade eller uheldig utvikling (Midthassel m/flere, 2011) Det er derfor viktig for Trude at tiltak settes i gang så tidlig som mulig i skoleforløpet. Min oppgave som spesialpedagog er videre å legge til rette slik at opplæringen blir best mulig for Trude. Kunnskapsløftet, 9a viser til at «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, 1

4 trivsel og læring.» (Kunnskapsløftet,2006) Dette krever en god lærer, som ser alle elevene, gir de tilpassede og motiverende oppgaver, samt jobber med relasjoner og det sosiale. Jeg vil i denne oppgaven utdype mer om foreldresamarbeid, klasseledelse, relasjonsbygging og sosial ferdighetstrening, den gode samtalen og komme med forslag til tiltak som kan fremme Trudes utvikling på en positiv måte. Oppgaven bygger videre på gruppearbeid jeg deltok på våren 2014, likeså noen av tiltakene (Gruppearbeid, Sosiale og emosjonelle vansker, 2014) 2 Innagerende atferd Det meste av litteratur på emnet «atferdsvansker» omhandler utagerende atferd. Denne type atferd er veldig synlig, og får gjerne konsekvenser for andre enn eleven selv ved f.eks uro og lignende. Innagerende atferd er som oftest ikke et like stort problem for omgivelsene, og får kanskje av den grunn ikke like stor oppmerksomhet. Dette betyr ikke nødvendigvis at innagerende atferd ikke er problematisk, den kan ha store konsekvenser for eleven selv. Nordahl ( Nordahl,2000, s. 306) kom i sin studie En skole to verdener frem til at % av elevene viste innagerende atferd. Lund viser til norske studier (Ogden 1997 og Sørlie og Nordahl 1998) hvor funnene viste at innagerende atferd er like vanlig som utagerende atferd (Lund, 2012). Frem til ca. 14 års alder er kjønnsforskjellene små, mens omfanget øker svakt med alderen, og forekomsten er størst blant jenter fra ungdomsskolealder. (ibid). Internasjonal forskning og norsk forskning («Ung i Norge» Wichstrøm, 2002) ser ut til å være ganske samstemte på de ovennevnte tallene. Det er imidlertid manglende forskningsbasert kunnskap for å kunne trekke absolutte konklusjoner på årsaken til disse resultatene (Lund, 2012). Innagerende atferd er en benevnelse på en atferd der følelser, opplevelser og tanker holdes og vendes innover mot en selv. Utrykk som kommuniseres kan være: sårbar, avvisende, deprimert, tilbaketrukket, angstfylt og usikker (Olsen og Traavik, 2010, s.90, Lund, 2012, s27). Et typisk trekk ved definisjoner som brukes i forhold til atferdsproblematikk, er at man skriver «elever med innagerende atferd (Sørlie og Nordahl, 1998). Det blir understreket at det er eleven som har problemene selv, og at svakheten er tilknyttet kun eleven. Eleven, altså Trude, tilpasser seg ikke omgivelsene, og utvikler seg ikke som forventet ut fra den kompetansen hun innehar. Hun viser ikke den samme innagerende atferden hjemme, noe som forteller at den er kontekstavhengig. Dette betyr at Trude viser 2

5 innagerende atferd i skolen. Det blir viktig å undersøke om det gjelder andre sammenhenger, som f.eks fritidsaktiviteter også. Innagerende vansker kan deles inn i fire hovedtyper; depresjon, angst, psykosomatiske problemer og sosial tilbaketrekking (Midthassel m/flere, 2011). Depresjon kjennetegnes ved gjennomgripende tristhet, samt negative forventninger til fremtiden. Deprimerte mennesker opplever seg gjerne hjelpeløse i forhold til å takle utfordringer. Angst henger gjerne sammen med unngåelse av situasjoner som oppleves som utfordrende. Angst kan dermed hindre deltakelse i sosiale aktiviteter på en måte som hindrer livsglede. Psykosomatiske plager er kroppslige plager som vondt i magen, hodepine, spente og vonde muskler, uro osv. Sosial tilbaketrekking kan være en følge av emosjonelle vansker som depresjon eller sosial angst. Det kan også ha andre årsaker som f.eks liten motivasjon for samhandling med andre, mangel på sosial kompetanse eller et lite inkluderende miljø (Midthassel m/flere, 2011). Trude viser noen tegn som kan tyde på psykosomatiske vansker. Hun har hatt vondt i magen og hodet når hun skulle på skolen. Videre velger hun de lette oppgavene fremfor de som kanskje er innenfor det som er hennes «flytsone». Det å være i flyt, er et begrep som brukes i forbindelse med elevens mål og prestasjoner. Når det er balanse mellom utfordringer og kompetanse i forhold til en oppgave opplever man å være i flyt. Olsen henviser til Skaalvik og Skaalvik, som sier at denne tilstanden av flyt sikrer læring og trivsel (Olsen og Traavik, 2010).Er kompetansen lav og utfordringene for høy, kan dette resultere i angst. Er det motsatt, kan det føre til kjedsomhet. Illustrert med Csikszentmihalyis sin figur (Olsen og Traavik, 2010, s147). Høy Angst Utfordringer Flytsone Kjedsomhet Lav Lav Kompetanse Høy Figur 1: Flytsone 3

6 Trude blir usikker når noen spør henne faglige spørsmål. Dette kan være angstpreget, og bør sjekkes ut, og jobbes spesielt med. Dette vil jeg komme nærmere inn på under «Den gode samtale». Hun trekker seg unna de andre i lek, noe som kan indikere sosial tilbaketrekking. Ved å observere i friminuttene og i samtale med Trude, kan man avklare årsaker til hennes tilbaketrekking, samt frekvens på atferden. Er det et lite inkluderende miljø, mangel på sosial kompetanse, sosial angst eller lignende? Trude kan leke med ei jente i klassen. Dette kan være ei jente hun føler seg trygg på, og som læreren kan dra nytte av som støtte for Trude. Elever som viser innagerende atferd er ikke en ensartet gruppe. De er sårbare, og har ulike behov, atferd og vansker. Det som gjør at mange av disse barna klarer seg, er at de har voksne rundt seg som ser dem, og bryr seg om dem. Det er avgjørende å se på om barnets atferd og emosjonelle tilstand representerer et problem for dem selv og evt. Omgivelsene (Olsen og Traavik, 2010). Lund skriver at de voksne bør sjekke ut atferdens kontekst, frekvens, innvirkning på livskvaliteten til barnet og hvilke sosiale konsekvenser dette har (Lund, 2012). Kartlegging av eleven kan bl.a gjøres som observasjon i klassen og friminutt, samtaler med kontaktlærer/andre lærere, samtale med Trude selv og foreldrene. Det å snakke med hovedpersonen selv, altså Trude, er svært viktig. Hun sitter med førstehåndskunnskap om egen situasjon, og kan forklare ut fra sitt ståsted. I kartleggingen bør man forsøke å finne ut av hvem av, og i hvilken grad de fire hovedtypene Midthassel m/flere, 2011 beskriver som evt. er gjeldende for Trude for å finne de mest hensiktsmessige tiltakene. Utdanningsdirektoratet sier at tidlig intervensjon henspeiler på å handle tidlig for å minske skade eller uheldig utvikling (Utdanningsdirektoratet, 2009). For å forebygge store sosiale og emosjonelle vansker for Trude, er det viktig å starte så tidlig som mulig. Trude går i 1. klasse, og det er viktig at hun får en god start på skoleforløpet. 3 Foreldresamarbeid «Foreldrene har primæransvaret for oppfostring av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeid mellom skole og hjem. Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling, og den må trekke foreldrene med i 4

7 utviklingen av miljøet rundt opplæringen og i lokalsamfunnet (Læreplan for grunnskole, videregående skole og voksenopplæring, generell del, s 34). For å kartlegge vanskene, samt legge til rette best mulig for opplæringen til Trude er det svært viktig å knytte et godt og positivt samarbeid med foreldrene. Det blir naturlig, og i tråd med kunnskapsløftet, å se hjemmet som en del av Trudes læringsmiljø (Olsen og Traavik, 2010). Drugli skriver at man bør få foreldrene til å beskrive barnets atferd så konkret som mulig for å få et godt overblikk over frekvens og i hvilke situasjoner atferden utspiller seg. Foreldrene er de som kjenner barnet best og deres oppfatning av Trude, sammen med lærernes oppfatning, vil skape en mer helhetlig forståelse av henne. 3.1 Tiltak for foreldresamarbeid Ha ei «skole hjem» bok hvor man kommuniserer om eleven. Her vil jeg anbefale å ha hovedvekt på positivt innhold og anerkjennende kommunikasjon. Foreldrene kan skrive små og større ting som skjer på hjemmefronten. På denne måten får læreren mer oversikt over Trudes fritid, som kan være til nytte for opplæringen og evt. Forberede deltakelse i klassen. Et eksempel kan være: Trude har vært på bondegård i helga. Hun har holdt et nyfødt lam. Dette vet læreren at Trude er opptatt av, og kan dra nytte av det i undervisningen. Hun kan forberede Trude, og avtale evt. Spørsmål Trude kan svare på i klassen. Dersom dagen har startet dårlig hjemme, kan læreren ta hensyn til dette. Læreren skriver minst en positiv hendelse fra skoledagen, slik at foreldrene kan gi konkret ros til Trude hjemme. Ha møter rundt Trudes opplæringssituasjon, gjerne med henne tilstede kan være bra for å få et helhetlig opplæringstilbud. Skole og hjem kan utveksle erfaringer som er nyttige for alle parter. Et annet viktig punkt er evaluering av målsettinger; hva går bra/dårlig og hvorfor? Hva kan vi gjøre med det? Sammen kan de også vurdere om det er behov for samarbeid med andre instanser (PPT, helsesøster o.l) Ha foreldrene med på kartlegging av Trude. 4 Klasseledelse Et godt psykososialt miljø blir beskrevet som de mellommenneskelige forhold, det sosiale miljøet og hvordan lærere og elever opplever dette på skolen (kunnskapsdepartementet, 5

8 2006) Psykososialt miljø påvirkes av mange forhold, som bl.a sosiale, kulturelle, religiøse, økonomiske, helsemessige og utdanningsmessige forhold. Kunnskapsløftet tar for seg Læringsplakaten, som omhandler både elevens motivasjon, medvirkning og læring, samt lærerens rolle for å gi elevene varierte, tilpassede oppgaver, fremming av trivsel og læring. Den tar også for seg foreldremedvirkning samt involvering av lokalsamfunnet på en meningsfylt måte. (Kunnskapsdepartementet, 2006). «Den gode lærer» blir sett på som en lærer som klarer å dekke de grunnleggende behovene til elevene for å føle seg sett og verdsatt som individ, føler mestring og opplever seg som godtatt og inkludert i det sosiale fellesskapet, har humor uten uthenging av enkeltelever. Videre klarer hun å skape et læringsmiljø der ingen føler seg dumme når de stiller spørsmål, og forsikrer seg om at alle har forstått før hun går videre (Olsen og Traavik, 2010). En autoritativ lederstil ivaretar alle elevenes behov, har tydelige grenser og evne til å vise empati (Bru m/flere, kap. 4, 2011). Læreren tar de nødvendige avgjørelsene, og fremstår som trygg, tydelig, trivelig og trofast «de fire T-er» (Olsen og Traavik, 2010). En autoritativ lærer klarer å lede på en tydelig og trygg måte, og er en god rollemodell for elevene sine. Hun forsøker å være i forkant av situasjoner, og forebygge fremfor å drive «brannslukking». Dette er viktig for alle elver, og især elever som Trude, som har en emosjonell sårbarhet eller kan komme i en sårbar situasjon. Hun kan føle seg trygg på at læreren tar ansvar, slik at hun får ro til å lære. Hun blir hjulpet til å klare å håndtere vanskelige situasjoner hun måtte komme oppi (Ibid). Vygotsky hevder at barn har et «aktuelt utviklingsnivå» (den kunnskapen eleven har) og et «proksimalt utviklingsnivå» (eleven er på vei mot). Læreren leder eleven mot ny kunnskap ved å ta utgangspunkt i det eleven mestrer i dag, støtter og veileder der det er behov. Dette kaller han å være «støttende stillas» (Olsen og Traavik, 2010). Andre elver kan også fungere som støttende stillas for hverandre, for Trude kan det f.eks være den jenta hun leker med. Kvande gjorde en fenomenologisk studie av tre læreres opplevelse av å skape et godt læringsmiljø for elever med innagerende atferd. Disse lærerene hadde tre fellesnevnere for godt klassemiljø: trygghet, forutsigbarhet og anerkjennelse (Kvande, 2012). Hun skriver at trygghet er viktig for at elevene skal tørre å si sine meninger, til å kreve og til å delta i aktiviteter. Forutsigbarhet er viktig for at elevene skal kunne konsentrere seg mer om 6

9 aktivitetene og læringen, og mindre om det å være engstelig. Anerkjennelse er viktig for at elevene skal få økt selvoppfatning og større tro på egne ferdigheter (Ibid). 4.1 Tiltak for god klasseledelse Mange av tiltakene rettet mot hele klassen er spesielt viktig for Trude, slik at hun får en så oversiktlig skolehverdag som mulig. Ha en autoritativ lederstil: trygg, tydelig, trivelig, trofast. Anerkjennende kommunikasjon. Se og bli kjent med hver elev (håndhilse på morgenen kan være en tilstandssjekk, elevsamtaler, tilpassede oppgaver ha fokus på flytsonen, bruke hemmelige tegn til enkeltelever for å korrigere/forberede.) Vise respekt (le med ikke av, elevene er aktive, jobbe med det sosiale inkludering, plassering av elevene) Balansere gruppebehov og individuelle behov (variert undervisning) Vise at hun kan bestemme og ta avgjørelser når det er nødvendig og hensiktsmessig, ha få, men tydelige regler som er positivt formulert. Ha et godt system for overgangssituasjoner, en viss fast struktur på innhold i oppstart og hvordan man legger opp timene. Tydelig og synlig dagsplan som skaper trygghet og forutsigbarhet. Ryddig og oversiktlig klasserom skaper ro og orden. Lage smågrupper; få brukt bl.a Trudes kompetanse og interesse for dyr, natur og tegning i mindre miljø som kanskje oppleves tryggere. Her kan læreren bl.a ha med eleven som Trude pleier å leke sammen med. Observasjon (sosiogram, obsjervasjon av frie situasjoner skrive ned) Fokusere på sosiale ferdigheter i klassen skape gode relasjoner. Elevmedvirkning; la elevene være med på å sette kriterier på oppgaver o.l, det øker deres innsikt og gjøre dem mer trygge på hva som forventes av dem. 5 Relasjoner og sosial ferdighetstrening Relasjonskompetansen er påpekt i Stortingsmelding 11 og i Rett til læring (NOU, 2009) som et nødvendig kompetanseområde for en pedagogs profesjonsutøvelse. Hattie brukte femten år på studien, som rangerer 138 aspekter ved undervisning. Hun fant ut at kontakt 7

10 og interaksjon mellom lærere og elever er en av de viktigste faktorene som har størst innflytelse på elevens læring. (Hattie, 2009) En relasjon defineres av Bronfenbrenner som «et gjensidig forhold til et annet menneske». Han er opptatt av hvordan mennesket uvikler seg og vokser i et gjensidig og dynamisk vekselspill mellom individ og miljø. En av de viktigste oppgavene til en lærer, utenom den faglige kompetansen, er å skape gode relasjoner (Olsen og Traavik, 2010). Ved å ha gode relasjoner til sine elever, vil man også ifølge Olsen og Traavik skape godt klassemiljø, og et godt sosialt klima mellom elevene. Dette er med på å forebygge mobbing, som ofte handler om elever som er usikre på seg selv. Ved å bli behandlet med respekt og anerkjennelse av læreren, vil de kanskje også lære hvordan de skal behandle hverandre. Lund viser til forskning på elever med innagerende atferd at det som utfordrer disse elevene mest, er det å oppleve mestring i møte med andre (Lund, 2012) Det å skape gode relasjoner mellom elevene i klassen til Trude, blir svært viktig for henne. I gode relasjoner kan Trudes selvfølelse bygges opp, og trening i sosiale ferdigheter kan øke hennes kompetanse her. Det å bl.a trene på vanskelige situasjoner i trygge omgivelser, kan gjøre Trude bedre rustet til å takle virkeligheten, og dermed føle mestring. Det som imidlertid kan minke effekten av den sosiale ferdighetstreningen kan være manglende kobling mellom kartlegging og intervensjon, unøyaktige måleinstrumenter, uhensiktsmessig gruppesammensetning, for kort varighet og for lav intensitet, uegnet metodevalg, svak implementering. (Lindberg 2014) Mestring kan defineres som det å ha ferdigheter og kunnskaper på ulike områder, faglig, fysisk, emosjonelt og sosialt. Det å oppleve mestring anses å være en sentral resiliensfaktor. Gjennom gode mestringsopplevelser styrkes Trude i troen på seg selv. (Olsen og Traavik, 2010) 5.1 Tiltak for relasjonsbygging/sosial ferdighetstrening Trude går på skole i Re. Her er det utviklet en metode som heter SmART. Dette er et unikt utviklingsarbeid som foregår i Re kommune. (prosjekt ) Alle barnehager og skoler deltar i dette utviklingsarbeidet. I tillegg har kommunen jobbet med ART i barnehager og skoler siden starten av 2000 tallet. SmART oppvekst. Basert på to metodikker ART (Aggression Replacement Training ) ART Multimodalt program, trening av sosial kompetanse ( sosiale ferdigheter, 8

11 sinnekontroll og moralsk resonnering) og AI (Appreciative Inquiery) Bevisstgjøring av styrker og situasjoner vi lykkes i. Styrketenkingen som ligger i AI har en stor kraft, men det kan være behov for å trene på det som er av utfordringer for å kunne ta sine styrker i bruk. Karakteregskapene i ART brukes i styrketreningen. Selvfølelse handler om den personen vi er. Det er mange måter å vise at vi er glad i en person eller liker vedkommende. Karakteregenskapene handler også om å gi tilbakemeldinger på egenskaper personen har. Ved å bruke egenskapene og forsterke personlige karaktertrekk i daglige handlinger er vi med på å bygge et solid positivt selvbilde (Bugge Hansen og Våge, 2013). Jobbe med målsettinger for klassemiljø, satt av klassen selv (eks: alle har noen å leke med, vi har god arbeidsro). Avtale feiringer når målene er oppnådd. Ha «Hemmelig venn»: trekke et navn i klassen hver uke. Denne personen skal elven «spionere» på i løpet av uken, og finne gode ting eleven gjør. På slutten av uken gir eleven konkrete tilbakemeldinger på det hun har sett. Eks: Når du var ute i friminuttet var du flink til å bruke karakteregenskapen «samarbeid». Du bygde hytte sammen med Jobbe med karakteregenskapene: Omsorg, tålmodighet, ansvarsbevissthet, samarbeid, utholdenhet, mot, selvkontroll, hjelpsomhet, takknemlighet, respekt, selvtillit, målrettethet, humanisme, ærlighet og integritet (Gundersen, 2008, Bugge Hansen og Våge, 2013). Deltakelse på ART gruppe som er satt sammen av 6 elever. Jenta som Trude leker med, er med i gruppa, og kan fungere som en trygghet/støttende stillas for henne. Hovedfokus på sosiale ferdigheter er selvhevdelsesferdigheter, da dette er noe Trude trenger å øve opp. (mer informasjon om ART og AI: se vedlegg) Metaundersøkelser viser at sosial ferdighetstrening har størst effekt på innagerende problematferd, da særlig selvhevdelsesferdigheter ( Schneider (1992: Withdrawn ES. 69. Lindberg 2014). 6 Den gode samtale Olsen og Traavik påpeker i sin bok at en av de viktigste kriteriene i en samtale, er å oppleve å bli sett av samtalepartneren. Da bygges gode relasjoner. Hun illustrere det slik (Olsen og Traavik,2010, s.160): 9

12 se eleven anerkjennende kommunikasjon gode relasjoner den gode samtale Figur 2. Den gode samtale I følge Anne Lise Schibbye kan man definere inn fem elementer i anerkjennelsen: lytting, forståelse, aksept, toleranse og bekreftelse (Lund, 2012). Det å få Trude til å snakke kan ta litt lengre tid enn den voksne mener hun har. Dette kan svekke lærerens evne til å lytte. Den voksne kan også bli farget av det å «synes synd på», noe som vil kunne føre til at hun blir handlingsorientert ut fra egne fortolkninger av hva som er best for Trude. Lund gjorde en større undersøkelse hvor hun intervjuet og observerte voksne og barn i barnehager og skoler. Det som kom fram i intervju med disse barna, var at de ikke ønsket de voksne skulle gi opp. De ønsket til og med et press fra den voksne som ville dem vel. Her mener hun at metaspørsmål og undrespørsmål kan være gode redskaper. I metaspørsmål hever man seg over det som er vanskelig, og iakttar det utenfra. Spørsmålene er mer åpne (Lund, 2012), F.eks: Kanskje det er slik, Trude, at det ikke er så lett å svare på spørsmål i timene, selv om du vet svarene? Hvis du hadde vært voksen, hva ville du gjort for at du skal ha det bedre/tørre å svare? Ved å stille spørsmål på denne måten blir Trude anerkjent på at det ikke er så lett å svare på slike spørsmål. Om det ikke kommer noen svar, har den voksne uansett formidlet et ønske om å vite hvordan hun har det. Andre måter Lund mener er fine innfallsvinkler til god samtale er bl.a å anerkjenne eventuelle negative forventninger Trude har, bruke tanke eksperiment, håp, ønsker og drømmer, bruke andres perspektiv, skalaer eller smilefjes/strekmunn/surfjes. 6.1 Tiltak til «Den gode samtale» Timeplanfeste tid til elevsamtaler. Fokus på få spørsmål; lytting, forståelse, aksept, toleranse og bekreftelse. Avklar forventninger. Oppfølging/påminnere i timene. Let etter styrker, og påpek dem. Tål stillhet. Avtale «hemmelige tegn» som forberedelse til f.eks å svare 10

13 Ha ei avtalebok med få punkter, og målsettinger. 7 Avslutning Jeg har i denne oppgave tatt for meg Trude, en elev som viser innagerende atferd i skolen. Denne gruppen elever blir gjerne oversett mer enn elever med utagerende atferd, kanskje fordi deres atferd ikke går utover undervisningen for øvrig. Forskning viser imidlertid at innagerende atferd er den type atferd som øker med alderen, og kan bli et stort problem for eleven selv, mens utagerende atferd er langsomt avtagende ved økt alder (Lindberg, 2014) Det er derfor viktig å starte så tidlig som mulig med tiltak for å forebygge det man ønsker å unngå, i dette tifellet, at Trude skal utvikle sosiale og emosjonelle vansker som f.eks skolevegring, angst og deperesjon. Jeg har pekt på viktige faktorer i dette arbeidet, og all den litteraturen jeg har henvist til sier noe om at god klasseledelse, godt og positivt foreldresamarbeid, kartelgging/observasjon, relasjonsbygging og den gode samtalen er avgjørende for motivasjon, læring og trivsel for elever som Trude. Læreren må også ha fokus på sosial ferdighetstrening. Liten evne eller vilje til å engasjere seg i sosiale relasjoner kan på sikt få negative konsekvenser når det gjelder å kunne etablere et sosialt nettverk og til å fungere sammen med andre i arbeidslivet (Midthassel m/flere, 2011). Noen av tiltakene har jeg valgt ut av kjennskap til innholdet, som f,eks ART, SmART oppvekst og AI. Dette er tiltak som skolen jeg jobber på har fokus på, og har svært gode erfaringer med. Andre programmer som f,eks «Steg for steg»(committee for children, K. Beland, 1991), «Jo mer vi er sammen» (Cartledge & Klefeld, 1995) «The Social Skills Intervention Guide (Elliott &Gresham, 1991 «Undervisning i sosiale ferdigheter, Kommuneforlaget 2011) kunne også vært brukt her. ART og AI er forskningsbasert, med gode resultater. På skolen jeg jobber erfarer vi at elever som viser innagerende atferd, eller bare er svært sjenerte, har veldig god utbytte av deltakelse på ART. Tilbakemeldingene vi får går bl.a ut på at elevene har begynt å delta i diskusjoner, er mer utadvendte og virker gladere. Dette sier meg at det er like viktig å prioritere disse elevene på ART kurs som de elevene som viser utagerende atferd. SmART oppvekst er et prosjekt i Re kommune. Dette prosjektet er ikke avsluttet, og derfor ikke forsket på. Det hadde vært spennende å kunne forsket på Re kommune, hvor det er felles fokus og tiltak for sosial ferdighetstrening - fra 11

14 barnehagen og til og med ungdomsskolen, mot andre kommuner som ikke har et felles fokus eller tiltak. 12

15 8 Litteraturliste Bugge Hansen, Vidar, Våge, Gro Aasland (2013). SmART oppvekst 2. Identifisere barns styrker gjennom sosiale historier og moralske dilemmaer. Re Kommune Drugli, May Britt (2013). Atferdsvansker hos barn. Evidensbasert kunnskap og praksis. Cappelen Damm Akademisk Gundersen, K. (2008). ART: en metode for trening av sosial kompetanse : manual for 10 ukers ART program : sosiale ferdigheter, sinnekontroll, moralsk resonnering. Sandnes: Diakonhjemmet Høgskole Rogaland. Hattie, J. (2009). Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge. Kvande, Kristin (2012). Å se og bli sett: En fenomenologisk studie studie av tre læreres opplevelse av å skape et godt læringsmiljø for elever som viser innagerende atferd. Generic Kunnskapsdepartementet. (2008). Opplæringsloven. Oslo: Utdanningsdiektoratet. Lund, I. (2004). Hun sitter jo bare der!: om innagerende atferd hos barn og unge. Bergen: Fagbokforl. Lund, I. (2012). Det stille atferdsproblemet: innagerende atferd i barnehage og skole. Bergen: Fagbokforl. Midthassel m/flere, 2011, U. V., Bru, E., Ertesvåg, S. K., & Roland, E. (Eds.). (2011). Sosiale og emosjonelle vansker: barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2000). En skole to verdener: et teoretisk og empirisk arbeid om problematferd og mistilpasning i et elev- og lærerperspektiv. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOU. (2009). Rett til læring: utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. juni 2007 : avgitt til Kunnskapsdepartementet 2. juli ( ). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. Olsen, M. I., & Traavik, K. M. (2010). Resiliens i skolen: om hvordan skolen kan bidra til livsmestring for sårbare barn og unge : teori og tiltak. Bergen: Fagbokforlaget. Skaalvik, E. M., & Skaalvik, S. (2005). Skolen som læringsarena: selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforl. 13

16 Sørlie, A. M. & Nordahl, T. (1998). Problematferd i skolen: hovedfunn, forklaringer og pedagogiske implikasjoner. Hovedrapport fra forskningsprosjektet Skole og samspillsvansker. Oslo: NOV Forelesning Eivind Lindberg, 2014 «sosial kompetanse som beskyttende faktor i arbeidet med risikoutsatte barn og unge» Gruppearbeid, Sosiale og emosjonelle vansker, 2014,»Innagerende atferd» Teoretisk grunnlag for tiltak, Linda S.Andersen, Anne Blanch, Helene Bostrøm, Kari Molvik og Linda Stengelsrud Belinda Orten Belinda Orten Belinda Orten 14

17 Vedlegg: ART (Aggression Replacement Training) er et multimodalt program for trening av sosial kompetanse som består av tre komponenter: sosial ferdighetstrening (handling), moralsk resonnering (tanke) og sinnekontroll (følelser). ART er utviklet i USA av Arnold Goldstein, Barry Glick og John Gibbs ( ). Et ART kurs er på 30 timer, 10 timer med hver komponent. Gruppene settes sammen rundt enkeltelever, som får øve på tilpassede ferdigheter for gruppa. Elevene, foreldrene og lærerene fyller ut kartleggingsskjema, og ferdigheter jobbes med ut fra hva disse skjemaene viser at elevene har behov for å trene på. En treningsøkt består i å definere ferdigheten, de voksne modellerer ferdigheten, elevene kommer med forslag på i hvilke situasjoner de trener å øve på ferdigheten, de får øve, og rollespille for de andre i gruppa. Fokus er konkrete, positive tilbakemeldinger på hver enkelt elevs prestasjoner. Etter hver leksjon får elevene lekser; gjerne øve i naturlige situasjoner på rollespillet sitt. Eks: Trude trenger å øve på å tørre å svare på spørsmål i timen. Hun får rollespilt denne situasjonen, med positive tilbakemeldinger fra de andre. 15

18 Appreciative Inquiery, kalt AI, er en metode som de siste 30 årene har utviklet seg til en av de mest markante nyskapninger innenfor organisasjonsutvikling i dag. Men det er mer enn en metode. Det er en filosofi, en måte å forstå organisasjoner, mennesker og verden. Appreciation vil si å vurdere, skatte og verdsette men også å bli bevisst. Incuiery vil si å undersøke og oppdage både det som er og det som kunne vært. Det er en offensiv måte å se verden på, og involvering av alle deltagerne står helt sentralt. (Gundersen, 2008) 16

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops. RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2016-2017 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Relasjonskompetanse i skole og barnehage

Relasjonskompetanse i skole og barnehage Relasjonskompetanse i skole og barnehage Tydelig voksen i møte med utfordrende atferd Trondheim, 14-15 november 2011 Ingrid Lund, 1 amanuensis, Universitetet i Agder Relasjonskompetanse lærerens positive

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Innagerende a)erd Vik-ge spørsmål å s-lle: Hva er ønskelig a)erd? For hvem er a)erden vanskelig? Kontekstavhengige svaralterna-ver Person og kulturavhengige svaralterna-ver Fem kriterier (Kavales, 2005:46)

Detaljer

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11 Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Plan mot mobbing og antisosial atferd Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.

Detaljer

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim Risikofaktorer for

Detaljer

Hvordan kan vi sammen skape et skolemiljø der engasjement, pågangsmot, livsglede og håp preger hverdagen?

Hvordan kan vi sammen skape et skolemiljø der engasjement, pågangsmot, livsglede og håp preger hverdagen? Hvordan kan vi sammen skape et skolemiljø der engasjement, pågangsmot, livsglede og håp preger hverdagen? Hvordan bør vi opptre for å forløse hverandres store potensialer? SMART kurs september 2016 Dagen

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet. FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Du er du, og vi er glade for det.

Du er du, og vi er glade for det. Du er du, og vi er glade for det. DALEN BARNEHAGE Ett liv i dine hender Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme. Et barn som opplever fiendtlighet, lærer seg og sloss. Et barn som blir gjort til

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning

Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning 09.02.2016 Læringsmiljøet er på mange områder bedre i Drammen enn i landet for øvrig og holdt opp mot et knippe

Detaljer

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv v/gisle Johnsen Universitetet i Nordland, Bodø. http://www.nkart.no/ i barnehagens

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

Å lede klasser i læringsarbeidet

Å lede klasser i læringsarbeidet Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet

Detaljer

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Voksenopplæringen workshop

Voksenopplæringen workshop Voksenopplæringen workshop 16.08.16 Klasseledelse en forutsetning for godt læringsmiljø Pianta/Hamres (2009) modell for arbeid med Klasseledelse Ulike verktøy i arbeidet Ressurser fra Udir. Buskerud Et

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Ålesund kommune 2014-2015 Innhold Mål... 2 Flisnes skoles elevsyn... 2 Plan for klassemiljøutvikling 1.- 2. årstrinn... 3 Kontroll av sinne... 3 Respekt og positiv

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar, Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best

Detaljer

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole Plan for arbeid med sosial kompetanse Brønnerud skole 2015 SKOLENS MANDAT I ARBEIDET MED SOSIAL KOMPETANSE Læreplanen Kunnskapsløftet LK06 Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Forebygging av mobbing og arbeid med det psykososiale skolemiljøet/ læringsmiljøet.

Forebygging av mobbing og arbeid med det psykososiale skolemiljøet/ læringsmiljøet. OLSVIK SKOLE- DET PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØET Forebygging av mobbing og arbeid med det psykoe skolemiljøet/ læringsmiljøet. Komite for oppvekst - torsdag 22. mai 2014 Forebyggende programmer Olsvik skole

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Alle barn opplever å lykkes hver dag! Det er ikke viktig å ha veldig mange venner, det er viktig at barna har èn god venn 01.10.12 Innledning Songdalen kommune har

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole». Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka

Detaljer

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE INNHOLD - Selvstendige elever - Ansvarlige elever - Empatiske elever - Samarbeidende elever - Selvhevdende elever HOVEDMÅL Elever som går ut av Østersund

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse Plan for sosial kompetanse versjon oktober 2014 Lunner ungdomsskole Fokusområder På Lunner ungdomsskole fokuserer vi på å ha et inkluderende, samarbeidende og løsningsorientert fellesskap med åpne kommunikasjonslinjer

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det 1 Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner.

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN IMPLEMENTERING AV VEILEDER Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2016 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER Vi vil gjøre hver dag verdifull 2 BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka og Brannposten naturbarnehage

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Trivsel Barnet mitt trives på skolen,6,6 Barnet mitt har medelever å være sammen med i friminuttene,8 Rogaland - 9. trinn (Høst 2015) 4,7,7 Motivasjon Barnet mitt er interessert i

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Aggression Replacement Training

Aggression Replacement Training Aggression Replacement Training NN og NN Agression Replacement Training er en forskningsbasert metode for å hjelpe ungdommer til å bryte med aggresjon og vold ved å etablere alternative holdninger og ny

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

Sosial handlingsplan GVS

Sosial handlingsplan GVS 9a 1 OPPLÆRINGSLOVA Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Den sosiale handlingsplanen tar utgangspunkt

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

ÅRSMELDING 2015/2016

ÅRSMELDING 2015/2016 4. 7. 2016 HAGA BARNEHAGE ÅRSMELDING 2015/2016 SKOLEGATA 7, 3070 Sande 33 78 79 00 Årsmelding 2015/2016 Haga barnehage Haga barnehage har det siste barnehageåret hatt 94 barnfordelt på seks avdelinger.

Detaljer

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009 GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer