«MED ROM FOR ALLE OG BLIKK FOR DEN ENKELTE»

Transkript

1 «MED ROM FOR ALLE OG BLIKK FOR DEN ENKELTE» Godkjent i samarbeidsutvalget

2 Innhold Om Nordkjosbotn barnehage Mål og innhold for hverdagsaktiviteter i barnehagen vår...5 Førskoleklubb... 9 Lov om barnehager og rammeplan...10 Balsfjordbarnehagen En felles visjon Pedagogisk grunnsyn Barns rett til medvirkning.. 11 Helhetlig læringssyn Barnehagens satsingsområde: Språk, natur og miljø Skoggruppemetoden Språkstimulerings verktøy/pedagogiske arbeidsverktøy Begrepsundervisning (BU) Snakkepakken Steg for steg Rammeplanens syv fagområder Foreldresamarbeid Foreldrekafe Overgang fra barnehage til skole Dokumentasjon Samarbeidsutvalg Kommunens vedtekter. 20 Års kalender

3 Om Nordkjosbotn barnehage Nordkjosbotn barnehage er en kommunal barnehage åpnet i Barnehagen ligger godt tilbaketrukket i ytterkant av det lokale boligområde med naturen som en av de nærmeste naboene. Barnehagen har gangavstand til sentrum, barne- og ungdomsskole og videregående skole. Barnegruppe: Høsten 2014 har vi 50 barn i alderen 1-6 år: Født: 2009 Født: 2010 Født: 2011 Født: 2012 Født: 2013 Jenter: 11 Jenter: 3 Jenter: 3 Jenter: 3 Jenter: 2 Gutter: 9 Gutter: 4 Gutter: 8 Gutter: 5 Gutter: 2 Barna er fordelt på to baser, en base for de aller minste barna og en base for de største barna. Basene deles videre inn i ulike grupper. Basene samarbeider på tvers ved ferieavvikling slik som ved jul og påske. Under sommermånedene juni, juli og august er det sommerbarnehage, barnegruppen slås sammen til en stor gruppe. Åpningstid: Personalgruppe Styrer/Enhetsleder: Anita Isaksen Deilet Liten base: Gruppe Bjørnehiet/Gaupehiet Stor base: Ulvehiet/Revehiet Pedagogiske ledere: Assistenter: Pedagogiske ledere: Assistenter: Roger Indreberg Linda-Elise Hay Janne Hansen Grethe Sæther Guri Guttormsen Annika Søreng Ellen Heijmans Ellen Rognli Kjersti Nordhaug Marie Jensen Renhold: (Giedre Razmisleviciene) Joy Rose Odino Ottesen Vaktmester: Ivar Heide Sissel Krokvik Tone Fagernes Randi Frydenlund Elisabeth Slettvold Hilde Andersen 3

4 Dagsrytme Dagsrytme liten base Dagsrytme stor base Barnehagen åpner Barnehagen åpner Frokost Frokost Samling/ aktivitet inne/ utetid Samlinger/aktiviteter inn e/ute Lunsj (varmmat 1 dag i uka) Lunsj (Varmmat 1 dag i uka) Leggetid/ hviletid for de minste Knekkebrød/ Frukt/ Yoghurt Frukt Barnehagen stenger Barnehagen stenger Tidspunktene over er ca. tider. Vi vil til en hver tid forsøke å ta hensyn til hvert enkelt barns behov. Inn i mellom tidene har vi barnestyrt- og/ eller voksenstyrt lek og aktivitet. Barnehagen åpner kl , samtidig som personalets arbeidsdag starter. Dette innebærer at vi tar imot barna samtidig som vi gjør barnehagen klar for en ny dag. Vårt hovedfokus er barna og vi ønsker å møte dem i garderoben, men noen ganger har vi ikke mulighet til å ta imot og da må barna følges inn på avdelingen. Barn som kommer etter må ha spist frokost hjemme. Vi ønsker at barna møter i barnehagen senest kl 09:30, dette for at vi skal ha mulighet til å kunne planlegge turer og aktiviteter. Ved sykdom eller fridag ønsker vi en beskjed fra dere som foreldre/foresatte senest kl Beskjed kan gis ved å ringe eller sende SMS direkte til Liten base: Bjørnehiet: og Gaupehiet: Stor base: Revehiet: og Ulvehiet: Etter lunsj er det leggetid og hviletid for de små. For de som ikke sover legger vi opp til rolige aktiviteter som for eksempel boklesing. Etter hvert går dette over i frilek og eventuelt at vi går ut. Utpå ettermiddagen ca er det mange som er sultne igjen. Da spiser vi brød/ frukt/ yoghurt med havregryn. Barnehagen stenger kl 16.30, samtidig avsluttes også personalets arbeidsdag. Det er viktig at dette respekteres. For sent henting medfører et gebyr i henhold til kommunens vedtekter. Kommunens vedtekter kan lastes ned å leses via: 4

5 Mål og innhold for hverdagsaktiviteter i barnehagen vår En dag i barnehagen er preget av rutiner og gjøremål, vi kaller de hverdagsaktiviteter. Gjennom dagen stilles det krav til barnehagepersonalet, men også til foreldrene/foresatte. Gjennom kartene under ønsker vi å formidle hva som kreves av den enkelte. Mål: Måltidet skal være en koselig stund ved bordet der vi kan prate sammen og vise omsorg. Det er også en fin anledning for språkstimmulering. Arena for selvstendighetstrening. Lære gode matvaner og bordskikk. Jfr.Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Krav til personalet: Personalet skal: Sitte ned ved bordet og skape en rolig stemning, der en kan snakke sammen. Oppfordre barna til å smøre mat, rydde og takke for maten. Ha fokus på barns medvirkning, være anerkjennende og være gode rollemodeller for barna. Måltid Hvorfor: Måltidet skal være noe positivt i løpet av dagen. Det skal dekke primære behov, samtidig som det skal være en arena for uformell læring. Hva kreves av det fysiske miljø: Barna bør ha faste plasser. Barna må få ro til å spise. Det må tilrettelegges slik at barna kan være mest mulig selvstendig og når eller får sendt det de trenger under selve måltidet. 5

6 Mål: Selvstendighets trening gjennom aktiv deltagelse i å velge ut klær etter vær og gjennom det å kle på seg selv. Barna skal gis tid og mulighet til mestring ut i fra alder og mestringsnivå. Aktiv arena for språkstimulering og begrepsutvikling gjennom samtale. Personalet skal: Gi ros, støtte og oppmuntre. legge tilrette for barnets selvstendighet etter alder og mestringsnivå. Bruke språket aktivt slik at barnets begrepsutvikling styrkes. Dette gjøres gjennom å aktivt benevne: plagg, kroppsdeler, høyre, venstre, først, sist o.s.v. Personalet skal ta seg tid til å hjelpe alle, og skal oppfordre barna til å ta vare på egne klær På- og avkledning Hvorfor: På- og avkledning er en viktig læringsarena. Barnas evne til selvstendighet øker, og de lærer nye begreper. NB: Det er viktig for barnas trivsel og velvære at de både har nok klær, samt at de har klær som gir god bevegelighet. Hva forventes av foreldre/foresatte: Sørge for at barna nok klær og sko. Klærne må også være i rett størrelse. Husk at barna vokser fort. Dersom personalet ringer for at barnet mangler klær/sko, bes foreldre/foresatte fortest mulig brinnge det som mangler. Vennligst merk alle klær og eiendeler med barnets navn. Mål: Øvelse i det å lytte til hverandre.tørre å ta ordet i grupper. Trene konsentrasjon, kunne sitte i ro, rekke opp hånden og å vente på tur. Være arena for: kunnskaps tilegnelse, språkstimmulering og trening av sosial kompetanse. Krav til personalet: Samlingene skal planlegges på forhånd, slik at den er tilpasset barnets alder/bnivå. Personalet skal være oppmerksom på barnets ønsker og medbestemmelse. Plass til alle. Dele barna inn i grupper ut i fra alder og ferdighetsnivå. Evaluering i etterkant. Samlingsstund Hvorfor: Samlingsstunden kan være en arena hvor barna tilegner seg ny kunnskap, lærer en ny sang, hører et eventyr eller øver på konsentrasjon eller rett og slett har ei artig stund sammen i gruppa. Hva kreves av det fysiske miljø: Det er ønskelig med et godt miljø som fordrer til ro og konsentrasjon, og som gir barna trygghet til å tørre å være aktiv og deltakende. 6

7 Mål: Skape et trygt utemiljø, der barna trives. Lære barn og voksne å trives uansett vær. Tilby varierte aktiviteter som: Fremmer mestring, bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring, gir rike sanseerfaring, skape arena for aktiv læring. Personalet skal: Være gode rollemodeller og vise positiv holdning til det å være ute i all slags vær. Være tilgjengelig for barna, støtte barna i lek med andre barn. Delta i barnas lek. Være der det skjer, slik at de til enhver tid har oversikt over barna. Tenke på sikkerhet. Frilek ute Hvorfor: Variert fysisk aktivitet ute, er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Gjennom sanseintrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper. Hva forventes av foreldre/foresatte: Foreldre/foresatte skal sørge for at barna har det som trengs av klær, sko og utstyr i forhold til vær, årstid og aktivitet. De må også vise positiv holdning til utelek, og oppfordre sine barn til å delta i lek med andre. 7

8 Mål: Nyttig informasjon om barnet skal utveksles mellom personalet og foreldre/foresatte. Barnet skal etter modning og mestring tas med i denne kommunikasjonen. Avskjeden med barnehagen skal være slik at barnet gleder seg til å komme neste dag. Personalet skal: Ikke igangsette spennende aktiviteter kort tid før barna skal hentes. Dette for å unngå at barnet får det vanskelig med å avslutte for å dra. Skal i den grad det er fortelle om barnets dag i barnehagen, både positive og negative opplevelser. Ta avskjed med barn og foreldre på en god måte. Oppdatere protokoll når barnet er dratt.. Henting Hvorfor: Ett godt sammarbeide om barnet(a) etableres gjennom god kommunikasjon. Det er viktig for barnets trivsel at det har ønske om å komme tilbake, derfor må dagen avsluttes på en positiv måte. Av sikkerhetsmessige årsaker er det viktig at personalet til enhver tid vet hvor barna er, og hvem som er i barnehagen. Hva forventes av foreldre/foresatte: Respektere: Barnehagens åpningstid og overholde maksimal oppholdstid. Barnet må hentes i så god tid at dørene kan låses senest Oppfordrer barnet til å rydde etter seg før det går. Forsikre seg om at personalet ser at en henter barnet. Ikke la barnet gå utenfor porten alene. Lukke porten når de kommer inn og når de går. 8

9 Førskoleklubb En dag i uken arrangeres det førskoleklubb for barna som går siste året i barnehage. Målet med klubben er å forberede barna til skolestart. I henhold til Balsfjord kommunes kommunale plan for overgang fra barnehage til skole, skal barnehagen tilrettelegge for at barna utvikler: Selvstendighet, sosial kompetanse, kommunikasjonsferdigheter, godt selvbilde samt at barna utvikler evne til konfliktløsning. Barna skal få trening i å forholde seg til andre, ta imot og følge beskjeder. De må kunne opptre i trafikken, samt kle på og av seg selv. Kommunens plan for begrepsutvikling BU skal også inngå som del av førskoleklubben. Hovedfokus i førskoleklubben blir da temaene nedenfor: Omsorg og danning Vennskap BU Tarkus Omsorg og danning: Vi arbeidet med ulike mål og regler i forhold til sosial kompetanse. Det ble fokusert på å øke barnas selvstendighet i forhold til måltider, påkledning, toalettbesøk, kommunikasjon og konfliktløsning. Personalet arbeidet for å styrke barnas selvbilde ved å se hver enkelt barns behov gjennom å gi støtte, rose og oppmuntre til selvstendighet. Bu: I begrepsundervisningen ble de pedagogiske materialene BU kofferten og Trampoline benyttet. Trampoline er ett pedagogisk materiell utviklet spesielt for førskolebarn. Trampoline gir barna en felles kunnskapsmessig plattform gjennom praktiske oppgaver, lek og aktiviteter om ulike temaer som de vil møte i skolen. Tarkus: For å lære barna om trafikk og om hvordan en skal opptre i trafikken, benyttet vi Tarkus. Tarkus er et pedagogisk program utviklet av Trygg Trafikk, materiellet inneholder hånddukke, plakater, sanger og fortellinger om beltedyret Tarkus og vennene hans. Vennskap: Gjennom felles aktiviteter og lek ble det lagt til rette for at barna skulle bli trygge på hverandre og knytte vennskap. Kommunikasjon og tilhørighet i gruppen ble vektlagt. 9

10 Lov om barnehager og rammeplan Nordkjosbotn barnehage drives i tråd med Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, fastsatt av kunnskapsdepartementet. Disse sier noe om barnehagens formål og oppgaver og gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag. Virksomheten i barnehagen skal bygges på det verdigrunnlag- og innhold fastsatt både av barnehageloven og på de internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til. Av disse kommer det fram at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. Formålsparagrafen stiller høye krav til barnehagepersonalet som skal praktisere verdiene i det daglige samspillet med barna og i samarbeid med foreldrene. Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, kan leses via: Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratets nettsider: Balsfjordbarnehagen En felles visjon Barnehagen har ett tett samarbeid med øvrige barnehager i kommunen, vi kaller det Balsfjordbarnehagen. Våren 2013 ble det utarbeidet er felles visjon for våre barnehager. Balsfjordbarnehagen - Med rom for alle og blikk for den enkelte Våre verdier Hver enkelt er unik, mangfold gjør oss rik Målsetninger Utvikling for alle Alle møtes med anerkjennelse og respekt Å skape glede og mestring gjennom lek Kompetente og tilstedeværende voksne 10

11 Pedagogisk grunnsyn Med pedagogisk grunnsyn mener vi det felles synet personalet har på barns læring og utvikling. Vi har i felleskap kommet fram til et pedagogisk grunnsyn som passer oss i Nordkjosbotn barnehage. I Nordkjosbotn barnehage vil vi være omsorgsfulle voksne som bryr oss om det enkelte barn. Vi vil at barna skal oppleve at alle har samme verdi og er likeverdige mennesker. Dette viser vi ved å ta barna på alvor; ved å være tilstede og lytte til de, forsøke å forstå de og være engasjert i det enkelte barnet. Vi vil skaper gode fellesskap der barna blir sett og bekreftet. Det enkelte barn skal oppleve gleden av å tilhøre små og store fellesskap. Vi skal ha en anerkjennende væremåte i lek og samspill. Respekt for det enkelte barn skal stå sentralt. Vi er opptatt av de voksnes perspektiv på barn og på deres medvirkningsmulighet i planlegging, gjennomføring og evaluering av vårt arbeid. Barnehagen er en stor del av barnas barndom, derfor er vi opptatt av at barna skal føle trygghet. Barna må få tid til å finne roen og utvikle personligheten sin, ha tid til å leke og utvikle vennskap med andre barn. Vi i barnehagen er opptatt av at barnet skal bli et trygt og selvstendig individ med gode sosiale ferdigheter. Barns rett til medvirkning Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning, slår fast at alle barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på den daglige virksomheten. «Hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning i fellesskapet» (Temahefte om barns medvirkning s 8, KD 2006). I Nordkjosbotn barnehage jobber personalet med barns medvirkning gjennom å gi barna «støtte i å uttrykke seg, bli synlig og ha en virkning i sosial sammenheng» (KD 2006). Mål: Personalet skal gi barn et rom både i fysisk og psykisk forstand for å uttrykke seg, virke og handle sammen med andre (Temahefte om barns medvirkning s 8, KD 2006). Personalet skal bevisstgjøre barna på at deres valg har betydning for seg selv og andre, og de skal inkludere barna i planleggingen og evalueringen av hverdagen. Samtidig skal de legge vekt på enkeltbarnas og barnegruppas ønsker og behov. 11

12 Personalet skal hjelpe barn i å uttrykke tanker og hensikter, og ivareta barnas rett til å uttrykke seg ut fra egne subjektive premisser. De har også ansvaret for at beslutninger som tas ut fra barnas ønsker og synspunkt er forsvarlig med tanke på konsekvenser og utfall, og for at barna har rett til å ikke måtte ta et valg. Personalet skal være endringsorientert i planlagte aktiviteter. Eksempelvis når vi går på tur fokuserer vi på barnas opplevelser underveis, ikke på det planlagte målet for turen. Personalet skal ta seg tid til å dvele ved det som skjer underveis og det som opptar barna. Metode: For å ivareta barns medvirkning skal personalet ha en respektfull holdning i møte med barna. De skal legge merke til og være støttende i samspill med barnas ulike uttrykksformer både det kroppslige-, nonverbale- og verbale språk. Samtidig må barna møtes med interesse og respekt uavhengig av deres funksjons- og språklige nivå. Personalet skal bevisstgjøre barna på deres rett til medvirkning. De skal også legge til rette for at de utvikler god sosial kompetanse slik at de fungerer godt i deres miljø og i fellesskap med andre barn. Dette arbeidet skal det settes fokus på gjennom samtaler med barna, og ved å bruke de pedagogiske oppleggene Steg for steg og Det er mitt valg. 12

13 Helhetlig læringssyn Barnehagens formålsparagraf fremhever at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg, lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. Det stilles høye krav til barnehagepersonalet som skal praktisere verdiene i det daglige samspillet med barna og i samarbeid med foreldrene. Vi i Nordkjosbotn barnehage har sett nærmere på hva begrepene omsorg, lek, læring og danning innebærer for oss. Omsorg Vi ønsker å/at : - Skape et tillitsforhold mellom barn, foreldre og ansatte. Gjennom å tilrettelegge for god kommunikasjon. - Barna opparbeider et positivt selvbilde, og føler trygghet. -Barna skal lære å vise omsorg for hverandre. - Personalet skal være tilgjengelig og tilstede. - Barnas primærbehov skal dekkes på en god måte. Lek Vi ønsker å: - Skape et miljø som er tilrettelagt for lek som kan foregå på barnas premisser. Leken er en god arena der barna kan bearbeide sine opplevelser. Derfor ønsker vi at personalet skal støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. For å få dette til må en være fleksibel. - Gi barna rike og meningsfylte fellesopplevelser som gir næring til leken. - Bruke uteområde aktivt slik at barna gis mulighet til utelek. Vi skal gi barna impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser i nærmiljøet. Omsorg, lek, læring og danning. Læring. Ivareta barns naturlige trang til undring og nysgjerrighet. Skape tid og rom for uformelle barnestyrte aktiviteter. Planlegge formelle voksenstyrte aktiviteter. Begrepstrening Danning. Utvikle evner til å reflektere over egne handliner og væremåter i samspill med omgivelsene og med andre mennesker. 13

14 Barnehagens satsingsområde: Språk, natur og miljø Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, peker på at tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Dette har Balsfjord kommune tatt på alvor. Kommunen har utarbeidet en egen begrepsutviklings plan BU som barnehagen følger. I tillegg til å satse på språk ønsker vi i Nordkjosbotn barnehage å arbeide med natur og miljø. Bakgrunn for dette er ikke minst begrunnet i barnehagens beliggenhet, med nærhet til skog og mark. Barnehagens eget ute område er stort og noe kupert. I vår barnehage ønsker vi et positivt fokus på naturen og verdien av å være ute i skiftende vær. Vi vil vektlegge betydningen av å ta vare på miljøet rundt oss. Uteområdet og nærmiljøet vårt gir rike muligheter til å utvikle gode holdninger til fysisk aktivitet, gjennom lek og opplevelse. Her er rom for utfordringer og utvikling på mange plan, både fysisk og kognitivt. Barnehagens nærområde med skog, enger og elv gir rom for rik utfoldelse og aktivitet. Noe som gir barna utfordring både med tanke på grov- og finmotorikk, gjennom aktiviteter som, klatring i trær, løping, bærplukking med mer. Barnehagen har en egen Lavvo som er satt opp på dugnad, denne ligger rett utenfor gjerdet, og brukes av alle avdelinger. Mål for arbeidet med språk: Barnehagen skal skape et språkstimulerende miljø hvor de voksne er språklige forbilder ved lytting, respons, bruk av kroppsspråk, talespråk og tekst. Metode: Bevissthet rundt hvordan en bruker nonverbalt og verbalt språk med barna, og støtte dem i det daglige Aktiv bruk av begrepsundervisning både i det daglige og i organisert form Bevist bruk av benevnelser på tingene rundt oss Støtte barn som har ulike former for språkvansker Aktiv bruk av rim, regler, bøker og sang Fremme tillit mellom barn og mellom barn og voksne slik at barn føler glede, mestring og trygghet ved å kommunisere Arbeide i mindre skoggrupper Arbeidsverktøy: Snakkepakken, steg for steg, mitt valg, skoggruppemetoden,digitale verktøy 14

15 Mål for arbeidet med natur og miljø: Skape en positiv holdning til naturen og miljøet rundt oss. Kunne være ute i all slags vær. Oppleve gleden av å kunne mestre og være i fysisk aktivitet på ulike områder både på barnehagens ute område og i nærmiljøet. Metode: Riktig klær til riktig vær Prioritere turer Skape positive opplevelse som gir glede og lyst til å være ute Voksne skal være gode rollemodeller og vise en positiv holdning til det å være ute Være der barna er og være deres støttespillere Dele inn i mindre skogsgrupper Skoggruppemetoden Nordkjosbotn barnehage har gjennom flere år benyttet seg av Skoggruppemetoden. En metode som er utviklet for å støtte barnas selvfølelse gjennom mestringsopplevelser. Målet er å utvikle barnas sterke sider. Gjennom sanseopplevelser tar barnet en aktiv del i egen læring. Barnets initiativ i forhold til lek og aktiviteter vektlegges. Skoggruppemetoden er utviklet av Aina Nordahl, Elisabeth Jepsen og Sidsel Skappel Misund. 15

16 Språkstimulerings verktøy/pedagogiske arbeidsverktøy Begrepsundervisning (BU) Hovedmål for planen er: Å være et verktøy for systematisk arbeid med BU med siktemål om å bidra til utvikling av språklige læreforutsetninger hos kommunens barn. Å bidra til; å forebygge lærevansker som skyldes språklig svikt, økt mestring av grunnleggende ferdigheter hos barn, økt samarbeid mellom barnehage og skole, og styrke kontinuiteten i arbeidet med. språkutvikling i overgangen barnehage/skole, forebygge og redusere ulikheter i forhold til språkutvikling, læringsutbytte og sosial utvikling hos barn i Balsfjord kommune Snakkepakken Snakkepakken er et pedagogisk verktøy der innholdet kan brukes til å skape motivasjon og lystbetont bruk av språket. Målet er at barna skal forstå og etter hvert klare å bruke språket aktivt i ulike situasjoner. Barna skal lære å uttrykke seg om opplevelse, tanker og følelser uavhengig av morsmål og utviklingsnivå. Den praktiske bruken av Snakkepakken er basert på områder som er meget nærværende i småbarns hverdag, hjemme, og i barnehagen. Steg for steg Er et pedagogisk arbeidsverktøy som er utviklet med tanke på trening av sosial kompetanse. Gjennom Steg for steg snakker man om ulike følelser; glad, lei seg, redd, sint og overrasket. Det er også fokus på hvordan en skal være sammen med andre. Lille Basen bruker steg for steg. Mitt valg Innholdet er et pedagogisk opplegg for utvikling av sosial og emosjonell kompetanse. Målet: Hjelpe barn til å utvikle en positiv sosial og emosjonell kompetanse. Gi barnehagepersonalet et konkret metodisk verktøy for å arbeide med omsorgs- og læringsmiljø i et forebyggende perspektiv. Legge til rette for samarbeid mellom hjem, barnehage og lokalmiljø. Storebasen bruker mitt valg. Språkkista Er et pedagogisk verktøy for å styrke utviklingen av morsmål og/eller utviklingen av det norske språket. Kista består av ti ulike tema, som barn møter på en naturlig måte. Hvert tema består igjen av bilder, plakater og spill, altså det vi kaller konkreter. Konkretene fungerer som hjelp i innlæringen av språket, og gjør det lettere for barna å knytte begrep og forståelse til de ulike ordene de lærer. Språkkista blir brukt til minoritetsspråkelige barn, men også barn som har behov for ekstra støtte. 16

17 Rammeplanens syv fagområder Barnehagens innhold skal være allsidig og variert. For å lette planleggingen av det pedagogiske innholdet har Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver delt barnehagens innhold i syv ulike fagområder: 1:Kommunikasjon, språk og tekst. 2:Kropp, bevegelse og helse. 3:Kunst, kultur og kreativitet. 4:Natur, miljø og teknikk. 5:Etikk, religion og filosofi. 6:Nærmiljø og samfunn. 7:Antall, rom og form. Alle fagområdene er sentrale for barnets opplevelse, utforskning og læring. Fagområdene barnet møter i barnehagene bygger i stor grad på fagene barnet får møte når det starter på skolen. Kunnskapsdepartementet ønsker at barna i barnehagene skal få gode opplevelser, erfaringer og læring innen de ulike fagområdene. På denne måten håper de på at barnet skal bli motivert og få et positivt forhold til det å lære. Fagområdene blir tilpasset hvert enket barn. Fagområdene opptrer sjelden isolert, i det daglige vil flere av områdene være representert samtidig, både gjennom temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. På denne måten arbeider vi i Nordkjosbotn barnehage med fagområdene i det daglige: Dette er en skjematisk visning av rammeplanens 7 fagområder: Fagområdene: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Hva legger vi i Nordkjosbotn barnehage vekt på: Personalet skal samtale med barna i formelle og uformelle situasjoner i hverdagen. Personalet er bevisst sitt språk og bruker begreper og benevnelser i daglig samhandling med barna. Aktiv bruk av bøker og skriftspråk i det fysiske rom. Legge til rette for relevante aktiviteter. Personalet skal legge til rette for positiv mestringsfølelse gjennom bruk av kroppen i fysisk aktivitet både ute og inne. Legge til rette for gode matvaner, kosthold og god hygiene. Skape forståelse for at alle er forskjellig. Personalet skal lege til rette for at barna får nye sanseinntrykk slik at de kan utvikle sin formgivende og lekende kreativitet. Dette gjøres i presentasjon av nye sanger, eventyr, ulike materialer og teknikker, varierte naturopplevelser, og ved bruk av digitale verktøy. Vi tar utgangspunkt i hvert enkelt barns interesser og forutsetninger, og gjennomfører spontane og planlagte aktiviteter, der barna kan iaktta og undre seg over fenomener i naturen og teknologien. 17

18 Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Deltar i feiring av jul og påske. Få kjennskap til kristen tro og tradisjon gjennom bøker, fortelling og sang. Stimulere til filosofering og undring gjennom samtaler i ulike samlinger, fortellerstund/lesing og i hverdagssituasjoner. Skape forståelse for kulturforskjeller. Vi gjør oss kjent i og med nærmiljøet. Fokus på menneskeverd og likhet. Barns medvirkningdemokratiske prinsipper. Skape forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Gi begge kjønn like muligheter. Bruke språket aktivt i hverdagen, og har fokus på mengder og størrelser. Leke med telling, tall, antall og former, sortering og plassering. Bruk av bøker og ulik pedagogisk verktøy. 18

19 Samarbeidspartnere Barnehagens viktigste samarbeidspartnere er dere foreldre, både gjennom den daglige kontakten, foreldresamtaler, foreldremøter og ellers muntlig og skriftlig kommunikasjon. Barnehagen samarbeider med PPT, helsesøster, barnevern, Nordkjosbotn barne og ungdomsskole, Nordkjosbotn videregående skole og Universitetet i Tromsø. Foreldresamarbeid Vi ønsker å ha et godt og nært samarbeid med alle foreldre/foresatte. Vi vil at dere skal være trygge på at deres barn blir ivaretatt og sett, og at dere skal føle at dere blir hørt og tatt på alvor når det gjelder deres barns hverdag. For å få til dette er vi avhengig av at dere gir oss tilbakemeldinger på det dere anser som viktig for deres barn, og ikke minst på den jobben vi gjør. Vi ønsker så langt det er mulig å ha kontakt med dere i bringe/hente situasjonene hver dag. Det arrangeres to foreldremøter i løpet av barnehageåret, ett på høsten og ett på våren. For å sikre samarbeidet med barnas hjem har barnehagen et samarbeidsutvalg JFR. Barnehagelovens 4. Alle foreldre/foresatte innkalles til en foreldresamtale i løpet av barnehageåret. Ved behov for flere avtales dette for hvert enkelt barn. Foreldrekafe Vi har foreldre kafè hver annen måned. Der selges kaker, kaffe og pølser. Kakene bakes av foreldrene på rundgang. Pengene som samles inn går til et barnehjem i Kenya. Les mer om barnehjemmet og hva de bruker pengene til via: Overgang fra barnehage til skole Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver påpeker at barnehagen og skolen i samarbeid skal legge godt til rette for barnas overgang fra barnehage til førsteklasse. Balsfjord kommune har utarbeidet en egen plan for dette samarbeidet. Les planen i sin helhet via kommunens nettsider: Dokumentasjon I begynnelsen av hver måned vil vi sende månedsplan til dere på mail. Denne vil vise hva vi planlegger av aktiviteter i løpet av måneden. I etterkant av måneden har vi en evaluering og vurdering av arbeidet på avdelingen. Ut fra denne setter vi opp en kort oppsummering av det vi har gjort, men også det som vi av ulike årsaker ikke får gjennomført. Denne oppsummeringen vil vi også sende ut til foreldre/foresatte. 19

20 Samarbeidsutvalg Barnehageloven sier at hver barnehage skal ha et samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og Samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges i samarbeidsutvalget. Barnehageloven 4. Samarbeidsutvalget møtes på høsten hvert år for å godkjenne barnehagens årsplan. Samarbeidsutvalget skal også brukes dersom foreldrene har en sak de ønsker å ta opp med barnehagen. Barnehagens lokaler kan benyttes til slike møter. Kommunens vedtekter Barna skal ha minst 4 ukers fri fra barnehagen i løpet av barnehageåret, hvorav minst 3 uker sammenhengende i sommerferien. Hvis meldign om tidspunkt for barnas sommerferie ikke er gitt barnehagen innen 15.april, fastsetter styrer ferien for det enkelte barn. Barnehagen har behovsundersøkelse i forbindelse med romjula og påsken. Barnehagen holdes åpen dersom minimum 6 barn fra barnehagen har behov for det. Det kan være aktuelt å slå sammen drift av barnehager. Onsdag før Skjærtorsdag er det åpent til kl

21 Årskalender Nordkjosbotn barnehage 2014/15 Måned Hendelse Dato August Planleggingsdag Fredag Dugnad Tirsdag September Foreldre kafè Tirsdag Oktober November Desember Januar Foreldremøte Fotografering Foreldre kafè Mørketidsfest Brannvern Nissefest Lucia/foreldrekaffe Kirkebesøk Planleggingsdag Foreldrekaffe Torsdag Torsdag Torsdag Torsdag Uke 46 Onsdag Fredag Kirkekontor fastsetter dato Fredag Onsdag Februar Mars April Mai Samefolkets dag Planleggingsdag Soldagen Barnehagedagen Foreldre kafè Påskefrokost Brannvern Foreldremøte Planleggingsdag Markere nasjonaldag i barnehagen Planleggingsdag Sjørøver/karneval/foreldrekafe Torsdag Mandag Torsdag Tirsdag Tirsdag Torsdag Uke 16 Uke 16 Torsdag Onsdag Fredag Tirsdag Juni Hele barnehagen drar på felles tur Dato ikke fastsatt 21