LANGTIDSPLAN Nykirken barnehage

Transkript

1 LANGTIDSPLAN Nykirken barnehage Bilde av nyoppusset fasade høsten 2011

2 INNHOLD Side Forord 3 Barnehagens samfunnsmandat 3 Felles retning for BKF Barnehager 4 - Visjon og mål - Livssynsformål - Våre verdier - Samspillmetoden Dialog Kap. 1 Barnehagens profil og satsingsområder 7 Kap. 2 Omsorg og danning 8 Kap. 3 Lek 10 Kap. 4 Læring 11 Kap. 5 Sosial kompetanse 12 Kap. 6 Språklig kompetanse 13 Kap. 7 Barnehagen som kulturarena 14 Kap. 8 Inkludering og likeverd 16 Kap. 9 Likestilling 17 Kap. 10 Barns rett til medvirkning 17 Kap. 11 Samarbeid med barnets hjem 18 Kap. 12 Overgang barnehage skole 19 Kap. 13 Samarbeid med andre 20 Kap. 14 Dokumentasjon og vurdering 21 Kap. 15 Fagområdene - Progresjonsplan - Kommunikasjon, språk og tekst - Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, miljø og teknikk - Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form Se for deg et barn som går og bærer på en skattekiste. Denne kisten inneholder alle barnas evner og forutsetninger for å lykkes her i verden. Vår viktigste oppgave i barnehagen er å finne nøklene til kista og hjelpe barnet å låse opp de ulike rommene, slik at det kan få tatt alle sine evner i bruk. Vår oppgave er ikke å fylle kista, men å åpne den og være åpen for det vi måtte finne der! (Pape) Forord 2

3 Forord BKF barnehager sin administrasjon har fastsatt mal for innhold i langtidsplan i BKF Barnehager. Barnehagens langtidsplan har et tidsperspektiv på 3-5 år og gjøres for første gang gjeldende fra januar Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver danner grunnlag for utarbeidelse av malen. Langtidsplanen bidrar til å sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Langtidsplanen synliggjør BKF Barnehagers forståelse av barnehagens samfunnsmandat og legge føringer for den enkelte barnehages årsplan som beskriver årlige satsingsområder og målsettinger. Langtidsplanen danner også grunnlag for barnehagens samhandling med barn og foreldre. Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. ( 1 Formål) Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. (Menneskerettighetene, Artikkel 1) Menneskeverdet er grunnlaget for alle verdiene i formålsparagrafen. Menneskeverdet er en grunnleggende verdi i de fleste religioner og livssyn. Åndsfrihet er en forutsetning for alle kulturinstitusjoner i samfunnet. Barnehagen er en av dem. Både i samfunnet som helhet og i den enkelte institusjon må hvert individ møtes med respekt for sine ideologiske og religiøse overbevisninger. Nestekjærlighet, likeverd og solidaritet er grunnleggende for forholdet mellom mennesker. (Rammeplan kap. 1.1) 3

4 Felles retning for BKF Barnehager Visjon: Verdier i fokus er felles visjon for alle BKF Barnehager. Gjennom fokus på verdier legger vi til rette for at barna får mulighet til å utvikle de beste sidene ved seg selv for å bli en best mulig utgave av seg selv. Mål: BKF Barnehager ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill i lek - der initiativ, fantasi og engasjement er framtredende. Livssynsformål: BKF Barnehager bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Våre verdier: BKF Barnehager har valgt tre kjerneverdier som er retningsgivende for vårt arbeid. Dette verdigrunnlaget preger vår daglige atferd og kommunikasjon. Verdiene er i tråd med barnehagens samfunnsmandat. - Undring Vi gir rom for spørsmål, filosofering og gode samtaler. Barna oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møter anerkjennelse for sine uttrykk. De får mulighet til å utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barnehagen tar utgangspunkt i barnas egne interesseområder, initiativ og uttrykksmåter. I BKF Barnehager kjennetegnes undring ved at vi: viser interesse for det andre er opptatt av setter av tid til felles fokus gir mening til hverandres opplevelser For å fremme undring krever det at vi som personalet møter barnas spørsmål, tanker og undring med alvor og respekt. Personalet jobber aktivt med å skape interesse for og bidra til forståelse og toleranse blant barna. Det er viktig at vi er oss bevisst den betydning vi som personalet har som rollemodeller. - Trygghet BKF Barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. Barnehagen støtter barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. En forutsetning for dette er at barn opplever tilknytning og fellesskap. Aktiv deltakelse i fellesskap utvikler barns selvfølelse. 4

5 I BKF Barnehager kjennetegnes trygghet ved at vi: gir barna opplevelse av mestring viser omsorg og nestekjærlighet møter barn med åpenhet ser, hører og respekterer alle For å fremme trygghet krever det at vi som personalet møter barna med lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Barn har rett til omsorg og møtes med omsorg. - Likeverd Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. Barna blir møtt ut fra sitt ståsted. Omsorg og aktivitetstilbud tilpasses hvert enkelt barn og barnegruppen. I BKF Barnehager kjennetegnes likeverd ved at vi: lytter til hverandre kommuniserer aktivt deltar i samspill opptrer anerkjennende overfor hverandre For å fremme likeverd kreves det at vi som personalet er oppmerksomme og åpne overfor det unike hos hvert enkelt barn, i situasjonen og i gruppen. Vi er bevisst våre handlinger og legger til rette for at barn kan forstå konsekvensen av egne handlinger. Dette krever ansvarsbevisste voksne som er anerkjennende, nærværende og engasjerte. Vi arbeider aktivt for at det enkelte barn får erfare at det er verdifullt og viktig for fellesskapet. Vi vil i løpet av langtidsperioden se på muligheten for å implementere tilgivelse som en av våre kjerneverdier. Utgangspunktet vårt for dette arbeidet vil være: Alle får mulighet til å bli ferdig med det de har mislyktes med eller gjort galt, for så å kunne begynne på nytt. 5

6 Samspillmetoden Dialog Kvalitet i barnehagene er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale. BKF Barnehager har derfor valgt Samspillmetoden Dialog som et sentralt pedagogisk arbeidsredskap for våre barnehager. Samspillmetoden har til hensikt å sensitivisere og bevisstgjøre mennesker for de sidene ved samspillet med andre som er særlig viktige for å fremme utvikling. Metodens grunnlag har et humanistisk verdisyn og legger vekt på: 1. Likeverd: Alle individer er like mye verd, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. 2. Empati: Følelser kan ikke bestrides. Mennesker bør møtes mer på følelser enn på atferd. 3. Ressursorientering: Alle mennesker har positive ressurser som kan hentes frem og bidra til endring. Samspillmetoden Dialog trekker frem syv prinsipper for godt og utviklende samspill: 1. Vis at du bryr deg 2. Juster deg Finne den andres perspektiv og møte den andre på følelsene. 3. Snakk (positivt) om det den andre gjør/er opptatt av Turtaking: Gjensidig utveksling av opplevelsesforståelse, ønske og behov. 4. Gi ros og anerkjennelse Ros er rettet mot prestasjoner, anerkjennelse mot den du er. 5. Felles fokus Felles gjensidig oppmerksomhet. Forstår vi hverandre? 6. Gi mening Forklare og utdype. Veiledning for å skape en verden som oppleves som meningsfull. 7. Sett (positive) grenser Forutsigbarhet. Tydelige rammer som fungerer. 6

7 Kap. 1 Barnehagens historikk, profil og satsingsområder Historikk Nykirken Barnehage har eksistert siden Vi er landets eldste menighetsbarnehage, og Bergens nest eldste barnehage. Barnehagen har en fin og sentral beliggenhet på Nordnes, og fremstår i ny prakt både innvendig og utvendig sommeren Bergen Kirkelige Fellesråd overtok eierskap og drift av barnehagen i 2009 etter ønske fra Bergen Domkirke menighet. Profil I Nykirken Barnehage er vi opptatt av at alle barna har en meningsfull hverdag i barnehagen sammen med positive voksne. BKF som eier velger å benytte seg av muligheten for å fastsette særlige bestemmelser for livssynsformål, og legger følgende til grunn for arbeidet i barnehagen; Barnehagen vil bidra til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Nykirken Barnehage har samarbeid med barne- og ungdomspresten i Nykirken menighet. Vi har samlinger med presten 2 ganger i måneden, vekselvis i kirken og barnehagen. Da blir det sunget kristne barnesanger, fortalt bibelfortellinger og der er rom for samtaler og undring. Presten og kirkens medarbeidere blir invitert til barnehagens høytidsfester. Barna i Nykirken barnehage inviteres til å delta på familiegudstjeneste høst og vår. Foreldre oppfordres til å delta med kakebaking til kirkekaffen disse to søndagene. Barnehagens ansatte deltar på frivillig basis. Satsingsområde Kunst og kultur Vi er en sentrumsbarnehage med stor mulighet for å nyttegjøre oss byens rikholdige kulturtilbud. Det være seg arrangementer på Biblioteket, Barnas Kulturhus, Bajazz på Verftet, Vil Vitesenteret, Teateret, Carte Blanche, Kunsthallen, Akvariet, ulike museum og mye, mye mer. Kunsthallen lager spennende programmer for barnehagebarn både høst og vår. Her får barna bli kjent med ulike kunstformer gjennom guidete utstillinger, og påfølgende egenaktiviteter innen den aktuelle kunstform. Nyervervet kunnskap videreføres i barnehagehverdagen. Barna får med dette et naturlig forhold til ulike kunst- og kulturuttrykk, og viser tydelig glede over opplevelsene. Da vi er aktive gjester til de ulike kulturtilbudene i sentrum av byen vår, får vi også gratis hopp på tilbud når det er ledige plasser til ulike arrangementer/forestillinger. 7

8 Det benytter vi oss selvfølgelig av. Barna fra Nykirken Barnehage er derfor hyppig å se i bybildet. Lys- og lydeksperiment i Kunsthallen. Satsingsområde Språk og språkstimulering Barns språkutvikling er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Barna får oppleve et rikt og variert språkmiljø i barnehagen, og de får positive erfaringer med å bruke språket. Verktøyet vi voksne bruker er TRAS som står for Tidlig registrering av språkutvikling. Hensikten er at vi så tidlig som mulig, skal oppdage barn som trenger ekstra stimulans og oppfølging i forbindelse med språkutvikling. Satsingsområde Fiskesprellbarnehage Barnehagen gir barna et sunt og variert kosthold med ekstra fokus på fisk. Ansatte er blitt kurset av Norsk Sjømatsenter i regi av Hordaland Fylkeskommune. Vi gjør sjømat til en naturlig del av et balansert kosthold i barnehagen, og bruker sjømat som pedagogisk aktivitet. Vi har fokus på matglede, og det å skape positive holdninger til all mat, hos både voksne og barn. Kap. 2 Omsorg og danning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) 8

9 En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning er en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skal skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlaget for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. (Rammeplan kap. 2.1) Omsorg Alle barn får fra første dag i barnehagen en primærkontakt, som følger spesielt med på at barnet har det bra, og at det finner seg til rette i barnehagen. Hele personalet bidrar til å skape trygghet for alle barna ved sin tilstedeværelse der barna er. Når barna erfarer at de har gode omsorgsrelasjoner som gir dem nærhet og tilhørighet, gir det trivsel og gode opplevelser i barnehagehverdagen. Vi har tid til hvert enkelt barn, og støtter det på dets premisser og forutsetninger i alle hverdagens aktiviteter. Vi legger til rette slik at barna får vise omsorg for hverandre, og for at de kan ta imot omsorg. I alle hverdagens situasjoner tar vi hensyn til det enkelte barns ståsted og interesser. Danning Danning handler om å ta egne valg, selvstendig tenking, toleranse, demokrati og ikke minst barns medvirkning. Det innebærer at voksne er bevisst på at vi kanskje ikke alltid har rett, og at sannhet er noe vi diskuterer. 9

10 Målet er at barnet gjennom barnehagetiden får livskunnskaper som skal gjøre det rustet til å møte verden utenfor barnehagen. Det viktigste vi gir barnet er en god selvfølelse; det at barnet er verdifullt i kraft av seg selv og ikke i kraft av hva det kan. Dette gir barnet selvtillit, og i fortsettelsen mestringsfølelse. I læringsprosesser danner barnet sine egne oppfatninger av det de erfarer og opplever, og tar det med seg videre. Arbeid med ulike tema bidrar til å vekke barnas nysgjerrighet, og gir rom for refleksjon, meningsdannelse, og økt kunnskap. Barnet får danne seg selv i samspill med andre. Kap. 3 Lek Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (Rammeplan kap. 2.2) Leken er barnets egen dannelsesreise (Kari Pape) Lek har en fremtredende plass i hverdagen i Nykirken barnehage. Lek gir glede og er lystbetont når den er på barnas premisser. Her får fantasien fritt spillerom, og barna kan late som om. Gjennom leken skaffer barna seg venner, de lærer å ha kontroll over egen medvirkning og å ta ansvar for den. I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse. Barnehagen bidrar til at barna får nok tid, rom og muligheter for lek både ute og inne. Leken har også et læringsperspektiv som fremmer barnets utvikling på alle områder; ikke minst utvikler leken barnas sosiale ferdigheter. Leken har engasjement, det skapes sosialt fellesskap og utprøving av tanker, bevegelser og læring. I leken lærer barna også å forhandle. Det gjelder ofte forhandlinger om leketøy enten verbalt eller nonverbalt, eller om hvem som skal leke med hvem. Leken foregår både ute og inne, og veksles mellom å være barnestyrt og voksenstyrt. Leken har ulik form og gir varierte erfaringer. Gjennom rollelek får barnet begrepsutvikling, dialogkompetanse, fortellerkompetanse m.m. Gjennom konstruksjonslek får barnet erfaring med tall og mengde, farge, størrelse og klassifisering. Gjennom leken utvikles barnas fantasi og tankevirksomhet. For barna er det å leke et mål i seg selv, og et godt lekemiljø er et glimrende læringsmiljø. Vi legger til rette for at barna får tid til å leke uten for mange avbrytelser, og vi voksne er fleksible i forhold til barnas lekebehov. Noen barn har lett for å komme i lek og samhandling med andre barn. Andre 10

11 igjen strever med å forstå lekekodene og med å få innpass i andres lek. Vi voksne støtter og veileder barn som strever, slik at de får innpass og del i lek og samhandling. Kap. 4 Læring (læringssyn) Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende. (Rammeplan kap. 2.3) Læring skjer på ulike områder gjennom hele barnehagedagen. Nykirken Barnehage fokuserer på å imøtekomme barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst. Vi bidrar til et godt grunnlag for livslang læring. Begrepet livslang læring betyr at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Læring foregår i det daglige samspillet med andre barn og voksne; gjennom lek, danning og omsorg. Vi bruker filosofi som et hjelpemiddel til læring. Vi undrer oss sammen med barna, over alle typer spørsmål som dukker opp i løpet av en dag. Utgangspunktet vårt er barnas interesser, og sammen utforsker vi, og finner svar som barna er tilfredse med. Formidling av aktuell og relevant kunnskap legger grunnlag for nye spørsmål og søken etter mer viten. Det foregår også mye læring i arbeidet med de 7 fagområdene som Rammeplanen omtaler. Fagområdene integreres i hverdagslivet, og vi er innom fagområdene mange ganger i løpet av et barnehageår. Les mer om dette under progresjonsplanen for de enkelte fagområdene. 11

12 Kap. 5 Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. (Rammeplan kap. 2.4) I Nykirken barnehage legger vi til rette for gode relasjoner og vennskap. Dette er en forutsetning for god læring, og opplevelse av glede og mestring. Sammen med andre utvikler barnet samspillferdigheter. I barnehagen blir hvert enkelt barn sett og hørt hver dag. De får oppleve at de er verdifulle i kraft av den personen de er. Vi jobber for at barna får utvikle gode sosiale ferdigheter slik at de etter hvert vil være i stand til selv å løse problemer og situasjoner som måtte oppstå. De får mulighet til å se hverandre, ta vare på hverandre og å kunne samarbeide. Vi bruker programmet Steg for steg som har til hensikt å øke barns sosiale kompetanse gjennom å øve på ferdigheter i empati, problemløsing og mestring av sinne i sosiale sammenhenger. Den grunnleggende drivkraften i arbeidet er å bygge videre på det positive barna gjør i stedet for å fokusere på det negative (positiv forsterkning). Programmet inneholder leksjoner for barn fra 1-3 år og leksjoner for barn fra 3-6 år. Her viser barna omsorg for fuglene ved å mate dem. Et viktig fokus i barnehagen er å gi barna mulighet til å trene på ferdigheter som gjør dem rustet til å takle utfordringer senere i livet. Dette er ferdigheter som fordrer sosial kompetanse. At barna utvikler sin evne til å kommunisere, og å omgås andre på en positiv 12

13 måte, står sentralt i Steg for steg. Det er ikke bare barnegruppens behov som blir ivaretatt, også barnets individuelle utvikling er avhengig av hvordan barnet fungerer sosialt. Noe av det viktigste vi formidler til barn er hvordan vi alle er avhengige av hverandre for å ha en god dag, og at alle er med på å forme sitt eget liv ved å påvirke sin egen hverdag. Vi voksne jobber for å være gode rollemodeller for barna. Kap. 6 Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. (Rammeplan kap. 2.5) I Nykirken barnehage får barna oppleve mestring og glede i møte med språket. Språkutviklingen skjer i samspill mellom barna og de voksne i trygge omgivelser, gjennom hele barnehage-dagen. Vi voksne er bevisst vår rolle som gode språklige forbilder. For å kunne være gode forbilder, tilegner vi ansatte oss kunnskap om barn og språk, og observerer det enkelte barns behov. Språkstimuleringen er lystbetont, lek-betont og gir rom for utforsking og undring. Her er eksempler på hvordan det blir jobbet med språkutvikling og hvorfor: Barna blir pratet med i ulike situasjoner gjennom hele dagen. Barna blir lest for og sunget med hver dag. Høytlesing utvikler barnas ordforråd og begrepsforståelse. Høytlesing styrker fellesskapet i barnegruppen. Samtaler om det som blir lest. Bruker rim og regler, og klapper til dem. Klapper rytmen i navn og ord. Vi voksne regulerer taletempoet, bruker kortere setninger og bruker ord som barnet forstår, i forhold til barnets alder. Vi voksne jobber bevisst for å øke barnas ordforråd ved å benevne gjenstander, lekeaktiviteter, opplevelser, følelser etc. gjennom hele dagen. 13

14 Barnehagen jobber bevisst med språkarbeid i barnehagen gjennom prosjektutvikling i regi av Bergen Kommune. På nettverksmøter får pedagogene en teoretisk tilnærming til språkarbeid i barnehagen med praktiske eksempler. På møtene er det også rom for erfaringsdeling, refleksjon og råd. Denne kunnskapen vil benyttes i årene fremover for å øke barnas språklige kompetanse. Målet med dette prosjektet er at vi skal sikre barna en tidlig og god språkutvikling i barnehagen. Delmålene er at de voksne skal motivere barna til å bruke språket, utvide barnas ordforråd og gi dem begrepstrening. Vi har språkstimulering i mindre grupper en gang i uken. Steg for steg - samlinger; blant annet å beskrive det man ser på plansjene med ord. Generelt gjennom hele dagen; motivere barna til å bruke språket sitt. Bruk av diverse spill med krav om at språket brukes. Observerer det enkelte barns språkutvikling; bruker TRAS (tidlig registrering av språkutvikling). Filosoferer sammen med barna. Bruker dagtavler spesielt med tanke på fremmedspråklige barn. Oppøver de eldste barnehagebarnas fortellerkompetanse. Lærer dem å lytte aktivt, og får dem til å vise interesse for andres fortellinger. Får dem til å våge å sette ord på egne meninger, følelser og behov. Våge å ha andres oppmerksomhet rettet mot seg. I tillegg til TRAS bruker vi ALLE MED, som også er et observasjonsskjema. I tillegg til språk tar det for seg utvikling i forhold til lek, trivsel, hverdagsaktiviteter, sansing, motorikk og sosial/emosjonell utvikling. ASKELADDTEST brukes som et hjelpemiddel for å finne ut hvor barnet står språklig. Alle tester er selvfølgelig konfidensielle. Kap. 7 Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. (Rammeplan kap. 2.6) Nykirken Barnehage er en sentrumsbarnehage som har rik tilgang på kulturelle aktiviteter. Barnehagen har tradisjon for å benytte seg av alle byens kulturtilbud som er tilrettelagt for barnehagebarn. Mange av tilbudene er beregnet på aktiv deltakelse av barna gjerne med en 14

15 omvisning og forklaringer først. Det gjelder blant annet i Barnas Hus, Kunsthallen og på Sjøfartsmuseèt. Biblioteket blir også flittig brukt blant annet når der er musikk- og eventyrstunder. Juleevangeliet med Dukkenikkerne. Gjennom byvandring i gater og smau får barna oppleve bebyggelse fra både ny og gammel tid; se og filosofere over forskjellene. De møter på ulike statuer og skulpturer som de voksne gir informasjon om. Vi samtaler med barna om hvilke leker barna hadde før i tiden, for eksempel kattepinner og klikkerter, og prater om forskjellene på leker den gang og nå. Barna får oppleve ulike kulturelle uttrykksformer som billedkunst, dans og drama, språk og litteratur, film, teater, arkitektur og design. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å skape noe felles, bidrar til samhørighet. I barnehagen får barna erfaring med ulike typer formingsmateriell, og hva det kan brukes til. De skal selv få eksperimentere og bruke fantasien. Modellering er gøy 15

16 Kultur og tradisjoner i Nykirken barnehage Markering av bursdager Foreldrekaffe Foreldrefrokost Høstfest Markering av FN-dagen Luciafeiring Julefest i regi av barnehagen Juletrefest i regi av foreldrene Karneval Påskefest Sommertur Sommerfest i regi av foreldrene Kap. 8 Inkludering og likeverd Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet krever derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet. (Rammeplan kap. 1.9) Nykirken Barnehage har som mål å formidle gode verdier og holdninger til barna. Vi jobber for at barna får erfaring med å inkludere hverandre, slik at ingen står utenfor. Vi formidler at alle er like verdifulle i kraft av den personen de er, og ikke i form av hva de kan. Norge er i dag et flerkulturelt samfunn, og barnegruppene opplever ofte å få lekekamerater fra ulike verdensdeler. Vi jobber derfor for at barna skal få kunnskap om ulike kulturer for dermed lettere å akseptere ulikheter og annerledeshet. Vi legger til rette for at barna får utvikle toleranse, interesse og respekt for hverandre uansett bakgrunn. Barna får oppleve å sette egne behov tilside, og handle til beste for andre. Barnehagen har et fadderbarn gjennom SOS-barnebyer, og det synliggjør for barna en måte å hjelpe andre som ikke har det så godt som oss. Når dette fadderskapet går ut vil vi finne et nytt prosjekt hvor vi kan hjelpe noen som trenger det. 16

17 Kap. 9 Likestilling Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. (Rammeplan kap. 1.1) I Nykirken barnehage behandler vi barna ulikt utifra personlighet, ståsted og interesser, og ikke med bakgrunn i kjønn. Alle typer aktiviteter, leker, materiell og utstyr er tiltenkt alle barna. Både jenter og gutter får de samme muligheter til utvikling på alle områder. Vi voksne er bevisst våre egne holdninger knyttet til kjønn. Vi har ønske om kjønnsbalanse blant de ansatte i barnehagen, men her er det fortsatt langt igjen også på nasjonalt plan. Kap. 10 Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplan kap. 1.5) I Nykirken Barnehage tilrettelegger vi at barna får mulighet til å påvirke sin egen hverdag i forhold til alder og modenhet. Barn medvirker med å være seg selv i gruppen, med de interesser og behov den enkelte har. Barn som medvirker får styrket selvfølelsen, blir bedre kjent med sine ønsker, behov og begrensninger og lærer om solidaritet, toleranse og respekt. Vi legger vekt på samspillmetoden Dialog i arbeidet, slik at barnehagen blir en demokratisk læringsarena. Barna blir tatt med på råd om for eksempel hvor de har lyst til å være i utetiden, komme med ønsker om varmmat og om organisering av lek inne og ute for å nevne noe. Vi voksne lytter til ulike signaler som blir gitt. Både de verbale og de nonverbale som må leses av kroppsspråk. Barna gis rom og tid til å få komme med egne tanker og ideer rundt de ulike aktivitetene som foregår i barnehagen. 17

18 Ut på tur, aldri sur. Her disses det ved Johanneskirken. Kap. 11 Samarbeid med barnets hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning. Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker både som enkeltpersoner og gruppe. Praktiseringen av barnehagens verdigrunnlag bør derfor drøftes jevnlig i foreldreråd og samarbeidsutvalg. (Rammeplan kap. 1.6) I Nykirken barnehage jobber vi for at foreldrene skal føle seg velkommen i barnehagen vår, og at de skal være trygge når de overlater sine barn til oss. Vi etterstreber derfor en daglig god og åpen dialog mellom personalet og foreldre. Dialogen starter med et foreldremøte for nye foreldre om våren. Her får de informasjon om barnehagens historie, hvem som jobber i barnehagen, hva barnehagen står for og om barnehagens visjoner og verdier. De får informasjon om barnehagehverdagen og dens innhold, og ikke minst er det rom for alle typer spørsmål foreldrene måtte ha. Den dagen barnet begynner i barnehagen er det avsatt tid til informasjon og spørsmål, fra både foreldre og ansatte. Vi ønsker å få informasjon om barnet slik at vi kan møte barnet på best mulig måte. I fortsettelsen er det også viktig med gjensidig informasjon om det som 18

19 angår barnet. Et gjensidig samarbeid er avhengig av at foreldre gir respons på det arbeidet barnehagen utfører. Både ros og konstruktiv kritikk er viktig for det videre arbeidet. Vi er åpen og glad for alle innspill fra foreldre. Hver høst er det felles foreldremøte hvor også presten deltar, og det avsluttes med at foreldrene samles på de respektive avdelingene for spesifikk informasjon, og for å bli kjent med hverandre. De nye foreldrene får tilbud om enkeltsamtale med pedagog i løpet av høsten. De andre får foreldresamtale etter nyttår. Foreldre har mulighet for å få flere samtaler ved behov, enten på initiativ fra foreldre eller ansatte. Alle foreldrene er med i Foreldreråd, og 2 foreldrerepresentanter er med i barnehagens samarbeidsutvalg som har 2 møter pr. år, med mulighet for flere ved behov. Arrangementer som Åpen Barnehagedag, foreldrekaffe og foreldrefrokost gir foreldre og ansatte anledning og tid til å bli bedre kjent med hverandre. Kap. 12 Overgang barnehage - skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. (Rammeplan kap. 5.1) De fleste barna i barnehagen bor i nærmiljøet, tilknyttet Nordnes skolekrets. Vi har gode rutiner for samarbeid med skolen. Førskolebarna får komme på besøk i løpet av våren, og får være med en hel formiddag sammen med 1. klassingene. Dette er med på å ufarliggjøre skolestarten, og barna får en positiv opplevelse av hva det vil si å gå i 1. klasse. Det er også møter mellom rektor og enhetsleder i de barnehagene som skolen rekrutterer elever fra. Her utveksler vi gjensidig informasjon om barnehagenes og skolens innhold. Dersom noen av barna har behov for særskilt tilrettelegging, blir det holdt overføringsmøter hvor rektor, styrer og foreldre er representert. Dette blir gjort på et tidlig tidspunkt i samråd med foreldrene. Vi har en intensjon om også å ha samarbeid med andre skoler som barn hos oss skal begynne på. Noen ganger får vi det til, andre ganger er det vanskeligere, men vi jobber for at vi skal klare det for alle førskolebarna våre. Siste året i barnehagen er det stas for barna å være med i førskolegruppen; det er noe som de har sett frem til en stund. Førskolegruppen har ulike aktiviteter en gang i uken. Overnatting i barnehagen på tampen av barnehageåret, er det helt store, men også litt skummelt; tenk å sove i barnehagen uten mamma og pappa. Det går som regel veldig bra!! Når barna har sluttet i barnehagen setter vi pris på om de vil komme på besøk til oss. 19

20 Det er en stående invitasjon som de får når de slutter, og vi oppfordrer foreldre til å følge den opp. Kap. 13 Samarbeid med andre Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Dette gjelder samarbeid med f.eks. barnevernet, pp-tjenesten, helsestasjon og utdanningsinstitusjoner. (Rammeplan kap. 5) Barnehagen ligger i Bergenhus bydel og Bergen kommune tilbyr en rekke tilbud til barn, familier og barnehager i bydelen. Vi har pr. i dag samarbeid med disse instansene: Lavterskeltilbud Nykirken Barnehage samarbeider med lavterskelteamet i Bergenhus bydel når vi er i tvil om et barn trenger ekstra oppfølging. Et lavterskeltilbud innebærer at barnehager skal få rask og relevant hjelp fra spesialpedagoger, til små og store spørsmål som gjelder barns utvikling. Tilbudet skal være lett tilgjengelig ved at en kan henvende seg uten henvisning og lang saksbehandling. Denne form for hjelp har som mål å utvikle barnehagene, og å øke kompetansen til de ansatte. Tiltaket settes i gang med foreldrenes samtykke. Man kan da få enten enkle råd om hva vi kan jobbe videre med, eller vi blir anbefalt å søke hjelp hos PPT. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Å få innvilget støttepedagogisk og/eller spesialpedagogisk krever lengre saksbehandlingstid. Når vi har inne ekstra ressurser som støttepedagoger og/eller spesialpedagoger følger vi fastsatte samarbeidsrutiner som er gitt av Bergen Kommune. Barnehagen samarbeider med PPT om barn med særlige behov som er prioritert ved tildeling av barnehageplass. PPT kan også gi oss generell veiledning og hjelp etter behov. PP-tjenesten har fokus på barn og unges utviklingsbetingelser i barnehage og skole, og de har særlig ansvar for å hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn med spesielle behov. Barn henvises til PPT med foreldrenes samtykke. Spesialpedagoger Bergenhus bydel har en egen base med spesialpedagoger som jobber med barn som er tildelt spesialpedagogisk ressurs innenfor det ordinære barnehagetilbudet eller i forhold til generell veiledning. Helsestasjon Barnehagen kan samarbeide med helsestasjonen i forhold til barn som er anbefalt plass av 20

21 helsesøster. Helsestasjonen kan også gi generelle råd vedrørende helsemessige og hygieniske forhold, samt ulykkesforebyggende tiltak. Barneverntjenesten Barnehagen samarbeider med barnevernet om barn med særlige behov, som er tildelt plass som hjelpetiltak i henhold til lov om barnehager. Barnehagen kan også komme med bekymringsmeldinger til barnevernet, men like gjerne kan det være barnevernet som kontakter barnehagen. Uansett er samarbeidet viktig, og med tanke på det beste for barnet og foresatte. Barnehagepersonalet har i følge lov om barnehager og lov om barnevernstjenesten plikt til å informere om forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet. Fysioterapitjenesten Barnehagen har mulighet for samarbeid med fysioterapeut om barn som trenger ekstra motorisk oppfølging. Utplasseringer Barnehagen samarbeider med ulike skoler i forhold til å ha elever utplassert i bestemte tidsrom. Ofte er det elever fra videregående skoler. Vi har stort sett positive erfaringer med dette samarbeidet, og det gir barna noen ekstra voksne i de aktuelle periodene. 2 ganger i året har vi studenter fra Universitet som kommer for å gjøre noen observasjoner i løpet av en dag. Taushetsplikt Barnehagens personale, representanter i Samarbeidsutvalget og elever/studenter som er i praksis hos oss, har taushetsplikt etter regler som fremgår av lov om barnehager og lov om offentlig forvaltning. Unntak: 22 i Barnehageloven vedrørende opplysningsplikt til barneverntjenesten. De ulike samarbeidspartene fører til at barna blir vant til kontakt med flere voksne enn de fast ansatte i barnehagen, og erfarer at det er mange som bryr seg om dem, og som de kan stole på. Kap 14 Dokumentasjon og vurdering Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver, og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. (Rammeplan kap. 4.2) 21

22 Dokumentasjon Å dokumentere arbeidet i barnehagen gir våre samarbeidspartnere informasjon om det pedagogiske innholdet i vår virksomhet. God dokumentasjon er viktig for uvikling av kvaliteten i barnehagen. Dokumentasjon gir grunnlag for vurdering av vår eksisterende praksis og gir dermed viktige innspil med tanke på utvikling. Dokumentasjonsverktøy kan være tekst, bilde, video, lyd, produkter, utstilling og hjemmesider. Dokumentasjon om barnehagens aktiviteter finner foreldrene i årsplan, månedsplaner og diverse informasjonsskriv. Dagsrapporter skrives og henges til oppslag, og/eller sendes på e- post til foreldrene. Hvert barn har en egen mappe i barnehagen som inneholder tegninger, malerier, historier, gullkorn og bilder fra ulike aktiviteter og turer. Det blir en verdifull minnebok når barnehagetiden er forbi. Observasjoner og annen dokumentasjon vedrørende enkeltbarn blir oppbevart i barnas mapper, og foreldre får innsyn i disse på foreldresamtaler eller når de måtte ønske. Det samme gjelder dokumentasjon for barn med særskilt behov for tilrettelegging. All slik dokumentasjon oppbevares som konfidensielt i arkivskap. Vurdering Å vurdere barnehagens praksis kontinuerlig er viktig for å kartlegge om vi er på riktig vei i forhold til ønsket utvikling. Vi vurderer om det vi gjør er godt nok i forhold til de rammebetingelser som er gitt oss av samfunnet igjennom lover og forskrifter. Vi vurderer også om vi er i tråd med planer vi har lagt for barnehagen. Hvert barnehageår tar vi for oss et tema som vi ønsker å kvalitetsvurdere spesielt. I dette arbeidet er som regel hele personalet representert, og får ulike arbeidsoppgaver. Ulike Observasjons - metoder blir ofte brukt i slike sammenhenger. Hensikten med slike vurderinger er vi skal se på egen praksis i fugleperspektiv, for å oppdage det vi ellers ikke ser i en travel hverdag. Viktige hjelpemidler for å bestemme vurderingsområder er brukerog medarbeiderundersøkelser. Pedagogmøter, personalmøter og planleggingsdager er arenaer hvor vurdering står på agendaen. Programmet Tampen brenner barnehagevurdering, er et godt hjelpemiddel i slike prosesser. Kap. 15 Fagområdene - Progresjonsplan Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Rammeplanen er tydelig på at progresjon skal tydeliggjøres og dokumenteres i barnehagen. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess resultater måles ikke. Synlig vekst og utvikling er i fokus. 22

23 Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. (Rammeplan kap. 3.1) Progresjonsplan Fagområde Kommunikasjon, språk og tekst Aktiviteter 1 2 år 2 3 år 3 4 år 5-6 år Sanger med bevegelse. Pekebøker. Benevne alt vi omgir oss med, og alt vi gjør. Gjentakelser. Konkreter. Flanellograf. Bøker med veldig enkle tekster. Bruke konkreter. Enkle eventyr. Tilrettelegge for rollelek. Jobbe med preposisjoner. Kontakt med Biblioteket. Begrepslæring / forståelse. Steg for steg (se nivå) Bruke språket aktivt. Leke med rimord. Lære enkle tekster / sanger utenat. Kims lek. Vis og fortell. Øve på å skrive forbokstaven i navnet sitt. Besøke ulike museum. Barnemøter. Sette ord på følelser, tanker og opplevelser. Bruke språket til å løse konflikter. Steg for steg (se nivå) Barna få lede samlinger. Lage fortellinger. Fortsettelsesbøker. Kunnskap om ulike dialekter og språk Bli kjent med bokstaver og symboler. Erfare gleden ved å kunne telle, sortere, og lekeskrive. Gåter/vitser. Drama. Steg for steg (se nivå) Fokusområde for personalet Aktive og språklig bevisste voksne i et språkstimulerende miljø. Gode samtaler i barnehagehverdagen. Lytte, observere, snakke, samtale. Kroppsspråk. Benevne aktiviteter. Oppmuntre barna til å bruke språket aktivt. Tilrettelegge for språktrening for norske og fremmedspråklige. Tilrettelegge for språklige aktiviteter: tilgjengelige bøker, bilder, spill, bokstaver etc. Rim, regler, sanger. Hjelpemidler Tras Språkpakke Dialog Steg for steg 23

24 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennomkroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. (Rammeplan kap. 3.2) Progresjonsplan Fagområde Kropp, bevegelse og helse Aktiviteter 1 2 år 2 3 år 3 4 år 5-6 år Bevegelsesanger. Bevegelsesleker. Sanseopplevelser (ulike gjenstander) Gi rom for å utforske egen mestring. Bli kjent med egen kropp gjennom oppøving av motoriske ferdigheter; Gå, hoppe og løpe. Leke med ball. Hermeleker. Begynne å gå på tur. Øve på å gå i ulendt terreng. Bevegelse på forskjellige underlag. Bruke møbler; under, over etc. Gå turer, bruke naturlige fysiske utfordringer; gå på murer, kanter, steiner og lignende. Ballaktiviteter. Store perler/nubbit. Enkel hinderløype. Lære kroppen sin å kjenne flytte egne grenser få godt selvbilde. Selvstendighet og hygiene. Videreutvikle kroppsbeherskelse, fin og grovmotorikk. Føle-/sanseposer. Lære hvordan kroppen fungerer. Hva er muskler. Hvordan puster vi. Aktivitetsleker; for eksempel ta den ring, alle mine barn kom hjem. Ballspill med regler. Fotballkamper. Veving. Perling. Paradis. Hoppetau / strikk. Balanseøvelser. Fokusområde for personalet Tilrettelegge barnehagemiljøet for fysisk aktivitet tilpasset barnas alder. Sunt kosthold. Sunt forhold til mat. Turer i skog og mark. La barna få utfolde seg under trygge forhold. Gode hygienerutiner. Hjelpemidler Gymsal Fotballbane Nature Møbler Kunnskap som Fiskesprellbarnehage 24

25 Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. (Rammeplan kap. 3.3) Progresjonsplan Fagområde Kunst, kultur og kreativitet Aktiviteter 1 2 år 2 3 år 3 4 år 5-6 år Fingermaling. Bevegelse til musikk. Enkle barnesanger. Musikkstund med instrumenter. Få bruke/utforske instrumenter. Lage egne instrumenter. Playdough/trolldeig. Bevegelsessanger. Male med ulike redskaper, og på ulike underlag. Bli kjent med ulike kulturelle uttrykksformer. Få bruke sine egne ulike sanser og uttrykksformer. Stimulere fantasien. Omvisning på kunstutstilling. Rytmelek. Dramatisere sangeventyr. Fellesprosjekt med forskjellig materiale. Videreutvikle ulike kulturelle uttrykksformer. Grunnleggende kunnskap til trekant, firkant, runding og krusedull. Lage kunstutstilling. Ringdans. Sangfortellinger med flere vers. Veving. Snekring. Gi dem kunnskap om forskjellige kunstuttrykk: Kunsthallen. Skapende virksomhet gjennom musikk, drama og forming. Fokusområde for personalet Gå på utstillinger. Bibliotektilbud. Turer i nærmiljøet. Skulpturvandring. Benytte seg av tilbud i Bergen by. Motivere og gi muligheter for kreativ utfoldelse, fantasi og skaperglede. Bruke naturmaterialer etter årstidene. Presentere ulike formingsmateriell. Utkledningstøy. Hjelpemidler Biblioteket Kunsthallen Barnas Hus Kirker Naturen Teater 25

26 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. (Rammeplan kap. 3.4) Progresjonsplan Fagområde Natur, miljø og teknikk Aktiviteter 1 2 år 2 3 år 3 4 år 5-6 år Enkle værsanger Leke med naturmateriell. Pekebøker med dyr og natur. Fokusområde for personalet Utvide sangrepertoaret. Enkel forming med naturmateriell. Påpeke vær, legge merke til insekter osv. Grave i jorden, å, plante se resultater. Hva er kildesortering. Gå ut hver dag i nærmiljø eller i naturen. Forming med naturmateriell. Oppleve årstidene. Sanger, dikt, bøker som følger årstider og vær. Barna få bruke PC Tittebokser, terrarium m.m. Oppslagsbøker om dyr og natur. Gårdsbesøk. Akvariet. Kildesortering. Gi barna glede ved gode naturopplevelser. Få respekt for naturen. Delta i kildesortering. Delta i matlaging. Hvor får vi maten fra.? Årstidssanger. Lære forskjell på årstidene. Undre med barna over det vi ser ute i naturen. Bruke forstørrelsesglass. Spille / tegne på PC. Samle naturmateriell til kunstprosjekt. Få kunnskaper om dyr, insekter, planter og trær i nærmiljøet Oppøve respekt for dyr, insekter og planter i naturen Få kjennskap til høytrykk, lavtrykk og vær. Hjelpemidler Oppslagsbøker Biblioteket. Naturhistorisk museum. Teknisk museum. Fotoapparat. Forstørrelsesglass. PC. Fargeprinter. Ansvar for kildesortering. Bruke referanseområder. Bruke oppslagsbøker. Enkle eksperimenter. Barna fotograferer. Fotomontasjer. Miljøagenter. Værstasjon symboler på dagens vær. Hva kan vi spise/ikke spise i naturen. Rebusløp i naturen. Quiz for å lære grunnleggende naturkunnskap. 26

27 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. (Rammeplan kap. 3.5) Progresjonsplan Fagområde Etikk, religion og filosofi Aktiviteter 1 2 år 2 3 år 3 4 år 5-6 år Være med å markere høytider. Sang. Fortellinger. Billedbøker. Vise verdier og respekt for hverandre i samlinger og i her og nå situasjoner. Bli lyttet til. Lære å lytte til fortellinger og sanger. Snakke om, dramatisere og lære barna om respekt og likeverd. Lære å vise omsorg for hverandre og å trøste hverandre. Sosialt samspill med andre barn og voksne. Få kunnskap om kristen tro og tradisjon. Dramatisere og se andre dramatisere høytider. Synge. La barna snakke om respekt og likeverd. Få forståelse for at egen oppførsel påvirker andre. Utvikle respekt og toleranse for ulikheter i barnegruppen. Vise empati for hverandre. Synge, vise dramatisering for en gruppe f.eks foreldre. Lytte til lengre bibelhistorier. Få kunnskap om andre kulturer og livssyn. Filosofere over likheter og ulikheter. Filosofiske samtaler. Samtale om livet og døden. Fokusområde for personalet Legge til rette for at det er rom for opplevelse, undring, ettertanke og gode samtaler. Besøke kirken. Kristne samlinger i kirken og i barnehagen. Høytidsmarkeringer. Personalet skal være gode forbilder, og gi barna støtte i egen identitet og respekt for hverandre. Kjennskap til ulike religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner. Hjelpemidler Steg for steg. Kirken/presten Foreldrekaffe Fadderbarn Farvel Hr. Muffin 27