Årsplan. for Haslum idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 1 PERIODE 3 PERIODE 2

Transkript

1 Årsplan for 2015 Haslum idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 3 PERIODE 1 PERIODE 2

2 Vi vil at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger! Vi ønsker at en Idrettsbarnehage skal kjennetegnes gjennom følgende: Varm mat og frukt hver dag Godt utviklingsmiljø for barna Fysisk aktivitet for livet Tilrettelegging for fysisk aktivitet hver dag Kompetente medarbeidere Barn skal bli glad i bevegelse for bevegelsens skyld Barna skal utvikle bevegelsesglede og god motorikk Barna skal få et naturlig forhold til å være mye i bevegelse ute, inne, i hall og på tur Barna skal bli glade i og trygge på kroppen sin Barna skal få oppleve mestring, sanselige erfaringer og få gode opplevelser Barna skal få møte varierte læringsopplevelser gjennom lek og aktivitet Barna skal få et sunt kosthold med 3 måltider hver dag, tilberedt av barnehagens egen kokk Barna skal få oppleve måltidet som et fokus- og læringsområde Barna skal få boltre seg i egen gymsal Barna skal få oppleve avspenning og hvile hver dag Vi ønsker at barna skal møte engasjerte, lekne, utforskende, omsorgsfulle voksne som tilrettelegger for barnegruppas trygghet, trivsel, utvikling og læring, samt for enkeltbarnets behov for tilpasset opplæring

3 INNHOLDSFORTEGNELSE KONTAKT Kontakt... 3 Om oss... 4 Pedagogisk plattform Våre tiltak for å jobbe med dette i år... 7 Pedagogisk idrett som metode i hverdagspraksisen... 8 Idrettsbarnehages fokusområde kropp, bevegelse og helse Våre tiltak for å jobbe med dette i år Mål og satsninger for Danning gjennom omsorg, lek og læring Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn Barns medvirkning Kulturelt mangfold Sosial kompetanse Språklig kompetanse Progresjonsplan Fagområde 1 (kommunikasjon, språk og tekst) Fagområde 2 (kropp, bevegelse og helse) Fagområde 3 (kunst, kultur og kreativitet) Fagområde 4 (natur, miljø og teknikk) Fagområde 5 (etikk, religion og filosofi) Fagområde 6 (nærmiljø og samfunn) Fagområde 7 (antall, rom og form) Planlegging, dokumentasjon og vurdering Overgang barnehage skole Foreldresamarbeid Nyttig å vite Kalender Daglig leder: Aud Jane Stokkeland Stender Tlf: e-post: dl.hib@idrettsbarnehage.no Kokk: Inger Lise Grøndal Tlf: e-post: inger.lise@idrettsbarnehage.no Avdeling: Soleus (1-3 år) «Leggbeinet» Tlf: e-post: soleus.hib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Iliacus (3-6 år) «Tarmbensmuskelen» Tlf: e-post: iliacus.hib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Sartorius (1-3 år)«skreddermuskelen» Tlf: e-post: sartorius.hib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Serratus (3-6 år) «Boksemuskelen» Tlf: e-post: serratus.hib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Trapezius (3-6 år)«kappemuskelen» Tlf: e-post: trapezius.hib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Quadratus (1-3 år) «Ryggmuskel» Tlf: e-post: quadratus.hib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Gluteus (3-6 år) «Setemuskelen» Tlf: e-post: gluteus.hib@idrettsbarnehage.no - 3 -

4 Om oss: Haslum Idrettsbarnehage er en konseptbarnehage med en tydelig profil, og er tilhørende konseptet Idrettsbarnehage AS Vi bruker pedagogisk idrett som gjennomgående metode i hverdagspraksisen og har fokus på fagområde 2; kropp, bevegelse og helse. Herunder temaene matglede og bevegelsesglede. Vårt konsept følger lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og innlemmer de krav man har gjennom vår felles metode. Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene i Rammeplanen og barnehagens tiltak for å nå disse. Ansatte i barnehagen skal benytte årsplanen med progresjonsplanen som et arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som beskriver hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen. Haslum idrettsbarnehage åpnet oktober 2008, og ligger i tilknytning til Haslum Idrettsanlegg på Gjønnesjordet. Anlegget gir oss tilgang på blant annet idrettshall, fotballbane og skøytebane om vinteren. Vi har vår egen «Trollskog» innenfor gjerdet, og sykkelsone som er skisone om vinteren. Vi har også klatrebolter i fjellet rett ved barnehagen. Nærområdet tilbyr varierte muligheter for korte og lengre turer. I tillegg er det kort vei til biblioteket på Bekkestua og til T-banestasjonene Haslum og Gjønnes. Haslum idrettsbarnehage har i dag 111 barn. Barna er fordelt på syv avdelinger. Det er tre rene småbarnsavdelinger med 13 barn (1-3 år) og fire voksne, og fire storebarnsavdelinger med 19 barn (3-6 år) og tre voksne. Avdelingene har vennskapsavdelinger, noe som innebærer at disse avdelingene har tettere samarbeid i hverdagen og at barna kjenner de voksne på disse avdelingene ekstra godt. Vennskapsavdelingene er Quadratus, Sartorius og Soleus, Iliacus og Serratus og Gluteus og Trapezius. Det har blitt lagt vekt på at lokalene skal være lyse og trivelige, med store vinduer og mulighet for å åpne opp mellom avdelingene. Dette er med på å stimulere til samarbeid på tvers av avdelingene, og alle avdelingene har vennskapsavdelinger som de har et nært samarbeid med. Hjertet i barnehagelokalene er kjøkkenet hvor alle måltider blir tilberedt. Vi ønsker å skape synergi med nærmiljøet, vi samarbeider med Haslum IL, og har tilgang til Gjønneshallen, Haslumhallen og Haslum klubbhus fem dager i uken. Vi samarbeider også med Nadderud videregående hvor vi har en intensjonsavtale hvor Idrettslinja har treningslærepraksis med våre barn. Vi samarbeider også med Sandvika vgs og Rosenvilde vgs, som har elever i praksis hos oss. HIB er også praksisbarnehage for Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA). Torsdager arbeider vi i aldersdelte grupper innenfor fagområde 2. Daglig leder har det overordnede ansvaret i barnehagen. På hver avdeling er det ansatt en pedagogisk leder som har ansvaret for den daglige driften på avdelingen. I tillegg til 7-8 pedagogiske ledere har vi 1 kokk, 2 idrettspedagoger, 2 fagarbeidere, 2 støtteassistenter og 12 pedagogiske medarbeidere

5 HASLUM IDRETTSBarnehageS pedagogiske plattform Vi er modige, engasjert, og rause voksne Det viktigste er at alle barn opplever glede, mestring og bevegelsesglede i barnehagens sosiale fellesskap Dette gjenspeiles i barnehagens hverdagsliv gjennom omsorg, lek og læring Vi skal skape en barnehage det stråler av! Vi skal være tilstede for BARNA, foresatte og kollegaer Vi jobber mot gode relasjoner både mellom barn barn, barn voksen, voksen voksen. I Haslum Idrettsbarnehage jobber vi mot et pedagogisk grunnsyn som bygger på en anerkjennende holdning, der en gir alle rett til sin opplevelse. Alle har krav på å bli hørt og respektert, men det behøver ikke å bety at en alltid får det slik en ønsker. Vi behandler alle med likeverd. Alle har like stor verdi og er like verdifulle. Barnets spontane livsytringer, meninger, behov og ønsker skal tillegges samme verdi som for voksne. Å skape like muligheter for å utvikle seg, innebærer at man i noen tilfeller må behandle barn ulikt for å oppnå samme mulighet. Derfor kan det være ulike veier for å nå samme mål. Barna skal oppleve å bli tatt på alvor, og relasjonene voksen - barn, barn barn skal være i fokus. Vi behandler alle med likeverd - 5 -

6 HASLUM IDRETTSBarnehageS pedagogiske plattform Tilstedeværelse handler om noe mer enn å være fysisk tilstede. Barnet skal bli møtt der barnet er. De voksne må være; Emosjonelt tilstedeværende Sansende tilstedeværende Mentalt tilstedeværende Intuitivt tilstedeværende I pedagogisk idrett sier man; Alt hva jeg vet om verden, vet jeg i kraft av de erfaringene som mine sanser gir meg! (Thøgersen, 2004) I Idrettsbarnehage mener vi at kroppen kan sees på som læringssituasjonens utgangspunkt. Vi ønsker at barna skal bli glade i, og trygge på, sin egen kropp. Derfor bruker vi elementer fra idretten for å oppnå pedagogiske mål. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling! (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Lek er barns læring og har en stor egenverdi. Leken gir mestring. I Idrettsbarnehage jobber vi mot at alle barn skal oppleve bevegelsesglede. Vi har stort fokus på voksenrollen gjennom og tilrettelegge for aktiviteter som er lystbetont og der barna opplever mestring. For oss er mestring; Når barnet våger å prøve, vil det si at det mestrer uavhengig av ferdighet. Det er selve mestringsprosessen som er viktig for bevegelsesgleden. Det er like viktig å være anerkjennende og positiv overfor barnet i denne prosessen som når det har tilegnet seg en ferdighet. Idrettsbarnehages kjerneverdier er modig, engasjert og raus. De voksne som jobber hos oss skal være modige voksne, som utfordrer seg selv og bygger hverandre opp gjennom ærlig tilbakemeldingskultur. Vi skal være engasjerte voksne, som viser en aktiv tilstedeværelse for barn, foresatte og kollegaer. Anerkjennelse preger holdninger og væremåte hos personalet og utsagnet Det hørtes gøy ut, det har jeg lyst til å være med på skal gjenkjenne oss. Her byr vi på oss selv og er rause. Modige Engasjerte Rause - 6 -

7 VÅRE TILTAK FOR Å JOBBE MED DETTE I ÅR I Haslum Idrettsbarnehage møter man ansatte som er emosjonelt, sansende, mentalt og intuitivt til stede. Tilstedeværende og aktive voksne vil si at vi skal opptre som rollemodeller i barnas liv, gjennom å være engasjerte og deltagende i alle barnehagens arenaer; Kropp imiterer kropp. Dette medfører blant annet at vi deltar i barnas aktiviteter, at vi er aktivt tilstede i barnas sosiale samspill og at vi er imøtekommende ovenfor barnas foresatte. I barnehagen har vi et felles verdisyn som handler om at vi ønsker å skape samspill gjennom anerkjennelse, empati, trygghet, likeverd og respekt. For å oppnå dette må de voksne hos oss i Haslum Idrettsbarnehage være tilstedeværende på alle plan, løsningsfokuserte og positive. Vi skal være modige, engasjerte og rause. Vi skal i vår opptreden etterstrebe å være lyttende, tålmodige og konsekvente. Fokustid er et verktøy vi bruker på alle avdelinger. I fokustiden er det leken som skal være i fokus, og lekens egenverdi som verktøy i barnas utvikling av sosial kompetanse skal komme fram. For å skape gode relasjoner mellom voksne og barn må de voksne vise oppriktig interesse og oppmerksomhet om barnas liv og tanker. I vår barnehage har vi en tanke om at barna må bli trygge på de voksne for å kunne skape gode relasjoner mellom voksne og barn. Gode relasjoner er en forutsetning for at vi skal kunne lede og irettesette barna. For å skape gode relasjoner mellom voksen og barn er det viktig å vie omsorg og kjærlighet til barna, vi må fylle opp «Kjærlighetsbegeret». Det er viktig for oss at alle som jobber her får være med på sette sitt preg på hverdagen og at vi gjennom felles verdisyn og rammer går i samme retning. I hverdagen hos oss er vi opptatt av at barna skal få gode erfaringer og opplevelser innenfor et bredt spekter av utfordringer. Begrepene inne/ute/hall/på tur vil man kjenne igjen i alle våre planer og på avdeling

8 Pedagogisk idrett som metode i hverdagspraksisen Pedagogisk idrett er vår gjennomgående metode i hverdagspraksisen. Pedagogisk idrett defineres som: idrett, lek og bevegelse i en pedagogisk sammenheng. I pedagogisk idrett kommer pedagogikken før idretten, noe som innebærer at idretten sammen med lek og bevegelse, både er et middel, en metode og et omdreiningspunkt i vår pedagogiske praksis. Gjennom pedagogisk idrett styrkes barnas fysiske, psykiske, kognitive og sosiale utvikling. Når vi tilrettelegger for aktivitet hos oss, er leken alltid i fokus og vi bruker elementer fra idretten for å nå våre pedagogiske mål. Intensjonen er å ivareta bevegelsesgleden hos hvert enkelt barn, i håp om at de tar med seg de gode vanene senere i livet. Grunnbegrepene innen pedagogisk idrett er: PERIODE 4 oktober november desember Klatre Tilpasset kraft Øye-fot koordinasjon Muskel- og leddsans Synssans Fysisk Psykisk Kognitivt Sosialt Rulle/snurre Romorientering Øye-hånd koordinasjon Rytme Likevektssans PERIODE 1 januar februar mars De fire fokuspunkter: Under det fysiske ligger blant annet motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper, fysikk og sanser. Det psykiske handler eksempelvis om selvoppfattelse, følelser og tillit. Det sosiale innebærer kommunikasjon, samarbeid, empati og medansvar, og med det kognitive forstås bruken av hjernen til blant annet forståelse, tenkning og å huske. Fokuspunktene brukes både som pedagogiske mål, til å styrke enkeltbarns utvikling og i arbeid med små og store barnegrupper. Formell og uformell rom: Vi har stort fokus på bevisst veksling mellom de ulike læringsrom. Læringsrommene omhandler lek og relasjoner i hhv det formelle og det uformelle rom. Det formelle rom omfatter voksenstyrt (planlagt) lek og aktivitet, mens i det uformelle rom foregår leken på barnas initiativ. Vi tilrettelegger for lek og opplevelser innenfor de ulike læringsrommene, og er bevisst arbeidet med relasjoner og tilstedeværelse innenfor disse. Pedagogisk bakdør: Pedagogisk bakdør handler om å finne ulike innfallsvinkler og skape nyanseforskjeller i deltakelsen slik at ulike behov kan dekkes i samme aktivitet, og alle kan delta på sine premisser og ut i fra egne forutsetninger. PERIODE 3 august september Åle/krabbe Kaste/ta i mot Balanse Berøringssans Sparke Hoppe Reaksjon Hørselssans PERIODE 2 april, mai juni, juli Vi er opptatt av at barna skal få gode opplevelser i friluftsliv gjennom alle årstidene, ved å bli kjent med og være ute i all slags vær og sanse og undre over naturen og dens forandringer. Vi skal gi barna nye og varierte impulser i form av aktiviteter tilpasset årstidene, som ski, aking, skøyter, sykling og klatring. Samtidig vil tradisjonsleker og månedens lek og månedens turtips være tilbud i utetiden. Dette er elementer barna kan ta med seg inn i sin egen kreative lek

9 Idrettsbarnehages fokusområde fagområde 2: kropp, bevegelse og helse «Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder (...) Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av stor betydning for å utvikle en sunn kropp» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår. Dette betyr at i alt vi foretar oss igjennom dagen er det bevegelse og sansing, som igjen danner grunnlaget for barns utvikling og læring. Vi er derfor opptatt av at barna skal få gode erfaringer og opplevelser innenfor et bredt spekter av utfordringer, både inne, ute, hall og på tur. Barna blir tilbudt et sunt og variert kosthold, og får muligheten til å bli vant til å smake på og bli kjent med ulike typer matretter. Vi er også bevisste balansen mellom aktivitet og hvile, og avspenning er en fin måte å skape rolige avbrekk på i en aktiv hverdag. Gjennom vårt grunnleggende fokus på kropp, bevegelse og helse, er vårt mål at alle barn i barnehagen skal oppleve bevegelsesglede og matglede. Bevegelsesglede For å ivareta barns nysgjerrighet og glede ved å være i bevegelse har alle barn behov for voksne som er tilstede og som er gode forbilder. For oss i Haslum Idrettsbarnehage er det en selvfølge at vi skal signalisere bevegelsesglede, og være ekte begeistringssmittere igjennom hverdagen. For at alle barn skal oppleve bevegelsesglede, tilrettelegger vi for gode mestringsopplevelser ved at aktivitetene og lekene tilpasses barnas interesser og forutsetninger. Ofte er det knyttet historier opp mot aktivitetene med kjente figurer, dyr og hendelser for å ivareta barnas nysgjerrighet. Videre er motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser fordelt over fire perioder. Dette sikrer at barna opplever allsidighet og variasjon. Dette synliggjøres i barnehagens idrettspedagogiske sirkel. Fire ganger i året har vi aktivitetsdager. Aktivitetsdager har til hensikt å oppsummere perioden som har vært, jfr. idrettspedagogisk sirkel. Aktivitetsdagen kan med fordel inneholde leker som har vært på øktplaner i perioden som har vært, for å skape gjenkjennelse og trygghet hos barna. Mandag Rent kjøtt, grønnsaker, brun saus og kokte poteter. Appelsin Torsdag Fisk, grønnsaker, kokte poteter Melon Frokost Tirsdag Blandet fisk med råkost og kokte poteter. Eple Frokosten vil bestå av havregrøt, kornblanding, brød, knekkebrød med pålegg, frukt og grønnsaker. Fredag Onsdag Blandet kjøtt, friske grønnsaker. Pære Hjemmelaget suppe med gulrot, sellerirot, friske urter og Foccachia. Druer Ettermiddagsmat Idrettsbarnehagens grove rundstykker med pålegg, melk, frukt og grønnsaker Eksempel på måltider Matglede Vi tilbyr alle måltider i barnehagen, med det siktemål å gi barna et variert og sunt kosthold. Barnehagen er en viktig arena for å fremme sunne kostvaner blant barn. Idrettsbarnehages satsning på kosthold, har også gjort at vi feirer bursdager uten kake, is og lignende på selve dagen, men vi tilbyr dette når vi har årstidsbursdag fire ganger i året. Vi er sukkerbevisste, men ikke sukkerfrie. Vi har fokus på at barna skal oppleve matglede. Barna blir tilbudt et allsidig kosthold, samtidig som vi har fokus på gjentakelse av de ulike rettene for å bli trygg på ny mat. Et viktig fokus i vårt arbeid med kosthold og matglede, er at barna i tillegg til å få servert sunn, god og variert mat, også involveres selv. I tillegg til å være med på kjøkkenet og lage mat, har vi fokus på at barn får forståelsen av hvor maten kommer fra og hvordan vi kan bruke den i matlaging. Barna involveres i de prosessene som følger årstidene, slik som såing, høsting, konservering, ulike mattradisjoner ved jul o.l. Forskning viser at barn som er involvert i prosessen med matlaging oftere vil smake og spise maten. Vi har fokus på å skape nysgjerrighet og interesse for mat, med vårt fokus på kroppen og herunder sanser

10 VÅRE TILTAK FOR Å JOBBE MED DETTE I ÅR Bevegelsesglede Året 2015 er friluftslivets år. Friluftsliv er virkelighetsnær læring og vi ønsker at barna skal lære gjennom erfaring, og ved å bruke mange sanser samtidig. Uteområdet i barnehagen gir muligheter til et mangfold av aktiviteter. Vi har skog, ulendt terreng og store flater som innbyr til allsidig bruk og aktiviteter. Månedens turtips og lek tar utgangspunkt i årstider, bevegelse, de fire fokuspunktene og nærmiljø. Dette er med og gir inspirasjon til opplevelse på tur. Idrettspedagogene utformer nye øktplaner hver måned som tilpasses gruppens forutsetninger. Øktplanene tar utgangspunkt i den idrettspedagogiske sirkelen som fordeles over fire perioder, der målet er å sikre allsidighet og varierte aktiviteter. Vi jobber i tillegg med at barna skal oppleve bevegelsesglede i det uformelle rom. Hver avdeling har én bevegelsespilot, som samarbeider med idrettspedagogene. Deres oppgave er å fremme bevegelsesglede på avdeling og i samarbeid med de andre ansatte legge til rette for aktiviteter knyttet til dette. Vi bruker pedagogisk bakdør for å inkluderer alle i lek. Kroppskultur står sentralt i hverdagen, ettersom kropp imiterer kropp. Det vi utstråler gjennom kropp og engasjement smitter over på barna og de andre voksne. Matglede Vi skal legge til rette for at barna får delta i forbindelse med måltidene. Ved å snakke med barna om maten vi spiser og ta dem med på forberedelser i forkant av måltider er det større sannsynlighet for at barna ønsker å smake på det som blir servert. De vil få mer kjennskap til ulike smaker og en begynnende forståelse for hvor maten kommer fra. Vi har startet et prosjekt i barnehagen hvor alle avdelingene skal lage mat ute på tur én gang i måneden. Barna blir da tatt med i forberedelsene av dette ved å være med å kutte grønnsaker, pakke nødvendig utstyr og delta i selve matlagingen. Barna får muligheten til å bli med på kjøkkenet hvor de kan se hvordan Inger Lise forbereder til måltid og få kjennskap til ulike råvarer. De skal også selv få være med å rulle ut rundstykker og kutte frukt til avdelingen før måltidet. Det er utnevnt en matgledepilot på hver avdeling som har et ekstra ansvar for at dette blir fulgt opp

11 HASLUM IDRETTSBARNEHAGES MÅL OG SATSNINGER FOR 2015 Vi skal skape en barnehage det stråler av! Gjennom vår egen Idrettsbarnehageskole (IBAS-skolen) har vi fokus på at ansatte skal utvikle og skape bevissthet rundt barnehagens pedagogiske grunnsyn med utgangspunkt i Idrettsbarnehagens felles pedagogisk plattform. Vi skal også jobbe videre med nøkkelbegreper i pedagogisk idrett de fire fokuspunkter, kropp imiterer kropp, det formelle og uformelle rom, pedagogisk idrett og idrettspedagogisk sirkel. Felles bevissthet rundt disse områdene vil skape trygge rammer for barna i hverdagen og legge grunnlag for at alle barn opplever glede, mestring og bevegelsesglede i barnehagens sosiale felleskap. Matglede og bevegelsesglede Vi vil gjennom hele året ha fokus på matglede og bevegelsesglede i tråd med vårt konsept som Idrettsbarnehage. Nytt for 2015 er at alle avdelingene har «Bevegelsesgledepilot og Tur/matglede-pilot». Disse skal fremme fokuset på disse områdene på sin avdeling. Det vil være egne komitemøter for disse pilotene på tvers av avdeling. Vi vil vinteren 2015 ha organisert skilek fast en dag i uken for Minimus, Medimus og Maximus. Vi vil fortsette med prosjektgruppe innenfor matglede bestående av pedagog og kokk. alle får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker og for å uttrykke egne meninger og følelser. Vi vil i tråd med vårt konsept være bevisste på hvordan vi kan bruke kroppen til utgangspunkt i språkarbeidet og legge til rette for kroppslige aktiviteter som stimulerer språket. Digitale verktøy Plan for kvalitetsutvikling for barnehagene i Bærum sier «Digitale verktøy er et prioritert område og skal være en del av det pedagogiske arbeidet.» Barnehagen har kjøpt inn ipad til alle avdelingene og skal bruke disse til læringsstøttene aktiviteter sammen med barna. En ansatt fra hver avdeling skal i 2015 delta på kurs om hvordan vi kan bruke ipad i det pedagogiske arbeidet. Lek Kari Pape sier: «Slik jeg ser det, er vår viktigste oppgave som voksne i barnehagen å gi alle barna mulighet for å oppleve anerkjennelse fra andre barn i lek. Det å oppleve seg selv som en viktig del av et sosial fellesskap er selve kjernen i «den gode barndom» - det å stå utenfor felleskapet tilhører barndommens skyggeside. Det er din oppgave som voksen å gjøre alt du kan for at hvert enkelt barn skal oppleve at det er godt å være barn.» Den siste setningen oppsummerer hva som er vår hovedoppgave i HIB og vi vil i 2015 ha et ekstra fokus på leken og hvordan vi tilrettelegger hverdagen i både det formelle og uformelle rom. Språk Veilederen «Språk i barnehagen mye mer enn bare prat» skal ligge til grunn for vårt arbeid. Den sier blant annet: Barn lærer språk best gjennom å være språklig aktive. Personalet har ansvar for å invitere alle barna med i språklige aktiviteter, både små og store barnehagebarn og barn med ulike språklige ferdigheter. De voksne må legge til rette for at

12 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Hvilke tanker har vi om omsorg og danning? Omsorg og danning er to essensielle begreper i barnehagehverdagen. I barnehagen skal barna erfare hvordan valg og handlinger, påvirker omgivelsene rundt seg. «Gjennom oppdragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Personalet skal veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte. Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre». (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Hvilke verdier skal danne grunnlaget for arbeidet vårt? Gjensidig respekt skal være et fundament for å skape en følelse av tilhørighet, og utvikle barnehagen som arena for livslang læring. De voksne skal være aktive og tilstedeværende, barna skal møte omsorg og respekt, slik at hvert enkelt barn føler seg trygge og ivaretatt. Hva ønsker vi å oppnå? Barna skal føle seg sett og ivaretatt ved at vi er tilstedeværende voksne som anerkjenner barna og deres følelser. Hvert enkelt barn skal bli sett ut i fra sine egne forutsetninger og interesser. Vi skal være gode rollemodeller for barna og oppmuntre til positiv adferd. Danning er en vesentlig del av barns oppvekst og er med på å forme hvordan man responderer på omgivelsene rundt seg. Dette kan være i forhold til lek, og andre arenaer hvor barn må ta i bruk det fysiske, det psykiske, det sosiale og det kognitive. Barna skal føle anerkjennelse fra oss voksne ved at vi hver dag tilrettelegger aktiviteter som barna kan mestre. Våre tiltak for å oppnå målene? Aktive, engasjerte, modige og rause voksne skal gjennom barnehagehverdagen være rollemodeller og initiativtakere til mestring og bevegelsesglede for hvert enkelt barn kropp imiterer kropp. Et av våre tiltak for å gjennomføre målene vi har satt oss er bruken av pedagogisk bakdør. Dette brukes for å gjøre leken/aktiviteten mer inkluderende, slik at alle kan være med. Barna kan trekke seg ut av/bli med inn i leken/aktiviteten uten at den ødelegges. Bevisst bruk av pedagogisk bakdør og formelle og uformelle rom er grunnleggende for å skape gode lekemiljøer i barnehagen. Hvilke tanker har vi om tilrettelegging for barn under 3 år? I Haslum idrettsbarnehage skal barna fra første dag møte voksne som gir av seg selv og skaper trygghet. Barna skal bli møtt med likeverd, respekt, anerkjennelse og empati. Småbarnsavdelingene er sammen på bakkeplan slik at det ligger godt til rette for samarbeid på tvers av avdelingene. Avdelingene har en del matter og puter slik at barna har mulighet til å utfordre seg selv motorisk i leken og oppleve mestringsfølelse. Alle lekene er plassert i barnas høyde slik at de selv kan velge hva de vil leke med. Hva ønsker vi å oppnå gjennom arbeidet med barn under 3 år og hvilke tiltak har vi? For å skape trygghet skal både 1- og 2-åringene få oppleve nærhet og omsorg i møte med de voksne. Vi skal være tilstedeværende og omsorgsfulle voksne som tar barna på alvor. Alle barna skal få utfordringer på deres nivå slik at de opplever mestringsfølelse. Vi skal være oppmuntrende, tilstedeværende og engasjerte voksne som er med på å tilrettelegge inne, ute, hall og på tur. Våre tiltak for å oppnå målene Vi vil at barna skal få en begynnende forståelse for hva det innbærer å være en del av en gruppe. Vi jobber med at barna skal lære å ta hensyn til hverandre, vente på tur, dele og løse konflikter. Dette har vi ekstra fokus på når vi har mindre lekegrupper, under måltid og i tilrettelagt aktiviteter i hall, ute og på avdeling. Vi skal være tilstedeværende voksne i barnas samspill og veileder barna ved behov. Det å ha et godt samarbeid med foreldre er en viktig del av jobben på en småbarnsavdeling. Vi ønsker å legge til rette slik at vi har tid til hver enkelt forelder når de leverer og henter slik at både vi og de kan informere og gi beskjeder. Det er med på å skape trygghet, både for foreldre, barna og for de voksne i barnehagen. Vi voksne anerkjenner små barns måte å kommunisere kroppslig, med lyder og med ord og vi respekterer barnets uttrykksform og vi bruker barns medvirkning mye. Vi ser hvilke aktiviteter barna liker og er opptatt av og lager våre planer ut i fra dette (ukeplan, periodeplan). Vi er gode rollemodeller og er aktive voksne som gir av oss selv i samspillet med barna. Ved å være oppmerksomme og tilstede ønsker vi at barna får en god selvfølelse og blir glad i seg selv fra de starter i barnehagen. Vi oppmuntrer og utfordrer barna til mestring og går foran som gode eksempler. Vi voksne ser betydningen av vennskap mellom de yngste barna, og bygger opp om situasjoner der barna kan etablere og opprettholde vennskapelige relasjoner. Alle pedagogiske ledere på småbarnsavdelingene deltar på språkkurset «Hvordan skape et godt språkmiljø for de yngste i barnehagen» i regi av Bærum kommune. Dette kurset har særlig fokuset på de yngste barna og hvordan vi kan bruke språket mest mulig aktivt sammen med dem

13 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn «Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfylt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Hvilke tanker har vi om inkluderende fellesskap Barnehagen skal arbeide med likestilling mellom gutter og jenter, og sørge for at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet. Vi vil bidra til at barna utvikler trygghet på og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. I barnehagen skal hvert barn møte en sosial arena som tar vare på de ulike holdningene og interessene barna har. Hvilke verdier skal danne grunnlaget for arbeidet vårt? Hos oss behandler vi alle med likeverd. Alle har like stor verdi og er like verdifulle. Å skape like muligheter for å utvikle seg innebærer at man i noen tilfeller må behandle barna ulike for å oppnå samme mulighet. Barna skal oppleve å bli tatt på alvor, og relasjonen voksen-barn, barn-barn skal være i fokus. Hva ønsker vi å oppnå? Barnehagen skal sørge for at barna utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller, og arbeide for et inkluderende fellesskap som motvirker mobbing og rasisme. Alle skal føle seg sett og hørt uavhengig av kjønn og alder. Hvis man skal kunne gi gutter og jenter de samme mulighetene, er det helt nødvendig å ta hensyn til forskjellene mellom kjønnene i utviklingen. Våre tiltak for å oppnå målene? Personalet må reflektere over sine egne holdninger og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Hos oss bruker vi mye tid på snakke om at gutter og jenter stiller likt og har like muligheter. Vi tilrettelegger for aktiviteter for begge kjønn og holder fokuset på det som skal gjennomføres. Hvilke tanker har vi om tilrettelegging for barn med spesielle behov? Gjennom vårt fokus på barn med spesielle behov fokuserer vi på å tilrettelegge for en best mulig hverdag i Haslum Idrettsbarnehagen. Hvilke verdier skal danne grunnlaget for arbeidet? Ved å arbeide med barn med spesielle behov skal barna få oppleve likeverd, anerkjennelse og respekt. Hva ønsker vi å oppnå gjennom å arbeide med barn med spesielle behov? Vi ønsker å få alle barna integrert i barnegruppen. Alle skal få føle på det å oppleve mestringsfølelse og få delta i fellesskapet med de andre barna. Vi skal skape et godt samarbeid med barnas foreldre og tilegne oss ny kunnskap gjennom samarbeid med eksterne instanser. Våre tiltak for å oppnå målene Gjennom samlinger med barna blir de kjent med tegn til tale. Barnehagen samarbeider tett med barnas hjem og legger til rette for en god hverdag. Vi har nettverksmøter, og ansvarsgruppemøter knyttet opp til arbeidet med barn med spesielle behov. Vi har tett samarbeid med spesialpedagog, logoped, audiopedagog og fysioterapeut for å kunne gi barna med ekstra behov et best mulig tilbud og mulighet for utvikling. Vi har også inngått en samarbeidsavtale med Signosenteret. Støtteassistentene får jevnlig veiledning av de eksterne ressurspersonene. Det tilbys bassengtrening. Den ene avdelingen har et eget rom som er tilrettelagt for trening, samtidig som det brukes som lekerom hvor de andre barna inkluderes. Fokus på integrering i barnegruppen, med på en aktivitet med avdelingen hver dag. På avdeling legger vi til rette for små lekegrupper. Vi introduserer aktiviteter i forkant for barn med spesielle behov for at de enklere skal kunne føle mestringsfølelse i samhandling med de andre barna på avdeling. Voksne bruker tegn til de andre barna slik at de letter kan kommunisere. Vi har i samarbeid med Signosenteret og foresatte utviklet en grunnpakke med tegn til bruk på alle avdelingene i barnehagen. På avdeling Gluteus fester man tegnbilder på gjenstander (vegger, bord) slik at det blir lettere for barn og voksne å bruke tegn til tale

14 Barns medvirkning «Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Medvirkning handler også om og utforske tilværelsen sammen.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) «Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Den virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Hvilke tanker har vi om barns medvirkning? Barn skal til enhver tid bli sett og hørt og deres ord bli tatt på alvor. Vi skal strekke oss langt for å etterkomme barnas ønsker og gi barna gode begrunnelser for hvorfor vi velger som vi gjør. Vi ser på barn som likeverdige og behandler dem deretter. Hva ønsker vi å oppnå? Vi vil at barna skal kunne ta selvstendige valg Våre tiltak Ved å møte barnas egne følelser, tanker og meninger med respekt og anerkjennelse skaper vi trygge og selvstendige individ. Barna skal få mulighet til å påvirke sin egen hverdag, undre seg og stille spørsmål. Vi vil ta vare på barnas initiativ og interesser, og bruke de i hverdagsaktiviteter

15 Kulturelt mangfold «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.» (Barnehageloven 2) Våre tanker om kulturelt mangfold I en barnegruppe vil det i mange tilfeller være kulturelle forskjeller og hos oss er det viktig at dette blir tatt hensyn til. Vi skal være åpne for impulser fra den lokale, regionale, nasjonale og globale verden. Barn må få mulighet til å uttrykke seg gjennom ulike virkemiddel. Vi skal være tydelige modeller og være oss bevisste på vår egen kultur og verdimessige ståsted. Hva ønsker vi å oppnå? Når barna starter hos oss er det mye de opplever for første gang og vi skal da være der for dem og gi dem svar på spørsmål og undre oss sammen med dem. Vi vil at barna skal føle seg hjemme uansett kulturell bakgrunn og de skal oppleve mangfold. Våre tiltak Markere ulike høytider/merkedager Mat fra forskjellige verdensdeler Rim/regler/sang og musikk fra verden over Samlingstunder med fokus på verden og ulikhetene/likhetene Bevisstgjøring av voksenrollen Verdens aktivitetsdag

16 SOSIAL KOMPETANSE «Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspills ferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Hos oss skal barna føle trygghet, tillit, respekt og omsorg. Dette skal bidra til å utvikle empati, godt selvbilde og god selvfølelse og bli glad i kroppen sin. Barnehagen skal være et trygt sted for å finne venner og være en del av fellesskapet. Hva ønsker vi å oppnå? Å utvikle sosial kompetanse vil i praksis si å lære sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. Vi voksne skal som rollemodeller iverksette bestemte tiltak for å lære barna disse ferdighetene. Dette kan vi jobbe med ved å ta i bruk verktøy som Steg for Steg og Fokustid. Men det viktigste er den læringen som finner sted i de naturlige samspillsituasjonene, som for eksempel i lek, påkledning og ved måltidet. Barna skal få den støtten og hjelpen de har behov for i samspill og relasjon med andre. Barna skal føle seg inkludert i et fellesskap og det er vår jobb som voksne å se til at dette skjer. Våre tiltak Hos oss skal vi være et aktivt, anerkjennende og tydelig personale, noe som er nødvendig for å skape varme og et inkluderende sosialt miljø. Vi skal som rollemodeller møte barna og veilede slik at de lærer om seg selv, om andre og om hva som forventes av dem i ulike situasjoner Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området. Vi i HIB skal være tydelige og tilstedeværende voksne som følger opp enkeltbarnet i gruppen og vi skal bevisstgjøre oss voksne i mellom vår egen væremåte ved å ha god kultur for å veilede hverandre

17 SPRÅKLIG KOMPETANSE ««Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Det er stort fokus på å fremme barns språk i barnehager, og i Idrettsbarnehage er vi opptatt av å skape et godt språkmiljø Hva ønsker vi å oppnå? Alle må få mulighet til å uttrykke seg og oppleve at de blir forstått. Å kunne kommunisere med andre er sentralt for å delta aktivt i et fellesskap. Alle barna skal få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen og vi skal være bevisst hvordan vi kan legge forholdene til rette for et godt språkmiljø Våre tiltak? Store deler av barnehagedagen er preget av hverdagssamtaler og den voksne skal invitere barnet til samtaler. De voksne har ulike roller i samtalen; stillasbygger, språkmodeller, oppmuntrer, setter ord på ting i hverdagen og tilpasser sitt språk til barnas språk. Vi skal være barnas «Arne Scheie» og kommentere det som skjer rundt barnet og det de gjør slik at de hele tiden er omgitt av språk. Vi skal bruke samlingsstund bevisst som arena for språkutvikling. Vi skal bruke fortellingen bevisst slik at barnet får mulighet til å bruke språket aktivt. Gjennom verktøyet «Blomstrende begrepslæring» vil vi ha fokus på bruk av bøker, benevning, egenerfaring, sortering, tematisk arbeid, benevning og konkretisering og visualisering. Hele personalgruppen deltar på kurs gjennom Språksenteret i Bærum kommune. Stort med bok storebarn har prosjekt der et barn har med seg en bok som leses den uken. Med de yngste barna jobber vi med at barna sier ifra i stedet for fysisk tilnærming. Vi har lekegrupper hvor vi helt bevisst jobber med sosial kompetanse og språket. Alle avdelingen har ipad hvor vi vil laste ned apper som stimulerer det språklige fokuset vi til enhver tid har. I Maximusgruppen legges det vekt på skoleforberedende aktiviteter. Tegn til tale brukes som verktøy for å fremme barnas språkutvikling. Alle pedagogiske ledere på småbarnsavdelingene deltar på språkkurset «Hvordan skape et godt språkmiljø for de yngste i barnehagen» i regi av Bærum kommune Legge til rette for kroppslige aktiviteter som stimulerer språket. Vi skal bruke bilder aktivt i vårt språkarbeid. Bruk av bøker Egenerfaring Benevning BEGREPS- LÆRING Sortering Konkreter og visualisering Tematisk arbeid Grafikk: Bærum kommune

18 PROGRESJONSPLAN Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke får til i dag, får du til i morgen eller til neste år. Vi presenterer forslag til løsninger, introduserer muligheter og ulike teknikker fra barna begynner i barnehagen til det begynner på skolen. Alle barn er aktive deltakere, medspillere og utforskere i egne liv. De påvirkes av omgivelsene sine, og påvirker selv. Utvikling og progresjon i småbarnsalder er en sammenheng mellom å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess. Resultater måles ikke. Det er store individuelle forskjeller på når barn når milepæler og når de er klare til ny læring. For oss i Haslum Idrettsbarnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til å få nye erfaringer og ny kunnskap, til å få mestringsfølelse og det å være i flow, oppleve bevegelsesglede og troen på at de kan! Arbeidet vårt vil, så langt det lar seg gjøre, tilpasses til det enkelte barn. Progresjonen skal følge barnet. Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplanen for barnehagen innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig. Vi er opptatt av at barna skal få opplevelser både inne på avdeling, ute, på tur og i hallen, og bruker derfor bevisst fagområdene på alle disse arenaene

19 Gjennom arbeid med fagområde 1 (kommunikasjon, språk og tekst) ØNSKER vi at barna skal: 1-2 år Bli kjent med musikk, rytme, sanger og det musiske i språket. Videreutvikle sin begrepsforståelse ved bruk av både det verbale og det kroppslige språket. Bli kjent med enkle ord gjennom bildebøker/bildekort. Fysisk bevegelse og språk henger sammen, vi setter ord på ulike kroppsdeler og bevegelser år Bruke sitt verbale språk i samhandling med andre, i konfliktløsning og annen aktivitet/lek. Få kjennskap til bokstavene og kjenne til rytmen og ordbildet av eget navn. Øve på turtaking og utvikle setningsoppbygging gjennom regellek og dramatisering. Få kjennskap til eventyrsjangeren gjennom bøker og lek med språket gjennom rim, regler og sang. 5-6 år Bidra til å skape egne fortellinger/tekster/aktiviteter og samtale rundt disse. Kunne fortelle sammenhengende om opplevelser, erfaringer og sette ord på følelser og meninger. Bli kjent med bøker gjennom bokprosjektet «Stort med bok» Skoleforberedende: Bli kjent med sitt eget navn, fokus på blyantgrepet og øve på å ta ordet i en større gruppe

20 Gjennom arbeid med fagområde 2 (kropp, bevegelse og helse) ønsker vi at barna skal: 1-2 år 2 Få tilgang på å bruke, og bli kjent med, ulikt motorisk lekemateriell som stimulerer til varierte bevegelser både inne, ute, i hall og på tur Bli kjent med musikk, rytme og sang med tanke på å stimulere til bevegelsesglede Gå/delta på kortere turer som stimulerer til gode opplevelser innenfor friluftsliv Oppfordres til selvstendighet i hverdagsaktiviteter som å lære å gå, kle på seg, spise med bestikk, drikke av kopp, krabbe/gå opp trapper, klatre opp på stolen/stellebordet selv, håndvask etc Utforske og bli kjent med primærsansene våre(likevektssansen, berøringssansen og muskel- og leddsans) og utforske, bli kjent med og øve på benevning av sekundærsansene våre (se, høre, smake, lukte) Bli vant til å smake og lukte på mat som serveres i barnehagen, og bli vant til ulike konsistenser og smaker 3-4 år Få mulighet og oppfordres til, å utfordre seg selv fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt, ved å prøve nye leker og aktiviteter Utvikle forståelse for ulike tradisjonsleker og organisert lek, samt øktplaner og avspenningsaktiviteter Få begynnende kunnskap om kroppens funksjoner, og knytte begreper opp mot kroppen og ulike bevegelser Få en forståelse for kroppslige ulikheter og respekt for egen og andres kropp Delta i ulike former for friluftsliv gjennom alle årstidene (eks. bål, lavvo, klatring, korte gå-/sykkel-/skiturer) Oppfordres til selvstendighet i måltidet ved å utvikle bevissthet rundt det å være sulten og tørst Få forståelse for de ulike smakene som surt, søtt, salt, bittert og umami (proteinsmak) 5-6 år Introduseres for, og få muligheten til, å utfordre seg selv med mer avanserte aktiviteter og utstyr som for eksempel samarbeidsaktiviteter, bruk av racketer, hockey-/bandykøller(forlenget arm), slengtau og lignende Få øve på å sette i gang og organisere aktiviteter selv Involveres aktivt i friluftsliv, og gå/sykle/gå på ski på litt lengre turer i variert terreng Kunne velge riktig bekledning ut fra værforhold Få en forståelse for hvilken mat og drikke kroppen trenger, samt hvorfor Øve på å lage matpakker på ulike måter, og få en forståelse for hva en matpakke kan og bør inneholde Introduseres for enkel førstehjelp og øve seg på nødnumrene

21 Gjennom arbeid med fagområde 3 (kunst, kultur og kreativitet) ønsker vi at barna skal: 1-2 år Få delta i og oppleve bevegelse, sang og musikk med hele kroppen, der barn og voksne deltar sammen. Bli kjent med ulike materialer gjennom sansene, hvor vi ser, berører, lukter og skaper noe(tegne, male, lime, modellere, bake, klippe) Sette navn på farger. Bli kjent med norsk kultur gjennom sanger og eventyr som tilknyttes konkreter år Få tilgang på instrumenter og formingsmateriell slik at de kan uttrykke seg gjennom å skape musikk, dans, drama, samt formingsaktiviteter. Være sammen i kulturelle opplevelser i nærmiljøet, og oppleve musikk/ språk/ litteratur/ design. Dikte historier/eventyr i samspill med voksne og lære ulike tradisjons- og sangleker. Tilrettelegger for rollelek. 5-6 år Få rom for både planlagte og spontane formingsaktiviteter inne, ute, i hall og på tur. Få kjennskap til fortellinger fra nærmiljøet og lage egne forestillinger og dramatiseringer der både fantasi og virkelighet er representert. Få bruke fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Bli kjent med barn i verden og andre kulturer. Gjennom arbeid med fagområde 4 (natur, miljø og teknikk) ønsker vi at barna skal: 1-2 år Bli kjent med å være ute i ulikt vær og sanse naturen og de ulike værtypene(sand, jord, is, regn, sol, vind, snø) Gå/delta på kortere turer hvor vi blir kjent med og utforsker naturen(maurtue, fugler, dyrespor, bær, blader, kongler, etc) Lage ting med materialer fra naturen år 5-6 år Få en forståelse for at miljøet forandrer seg med årstidene (Ski, aking, skøyter om vinteren. Sykling, løping, ballek om sommeren på samme område) Delta i såing og planting, og lære om prosessen fra frø til råvare Øve på riktig bekledning etter vær. Studere, prate om og se på bilder av småkryp, insekter og ulike dyrearter i barnehagen og på tur. Delta i innhøsting og konservering av ulike matvarer, samt utvikle forståelse for hvor maten vi spiser kommer fra Få en begynnende kjennskap til kroppens vekst og utvikling, samt livets gang fra fødsel til død. Bli kjent med næringskjeden. Undersøke hva som lever og gror i nærmiljøet

22 Gjennom arbeid med fagområde 5 (etikk, religion og filosofi) ønsker vi at barna skal: 1-2 år Få kjennskap til empati, det å være god mot andre og begrepene lei seg, glad og sint. Bli trygg på seg selv og andre ved bruk av kroppen som utgangspunkt. Rom for undring år 5-6 år Utvikle evnen til å stille spørsmål, resonnere og undre seg (filosofere) i hverdagen. Bli kjent med hvorfor vi markerer/feirer kristne høytider og eventuelt andre representerte religioner. Få kjennskap til ulike tradisjoner. Ha en begynnende forståelse for likeverd og lære å skille på rett og galt. Ha kjennskap til at alle mennesker er forksjellige og har forskjellige forutsetninger. Få innblikk i FNs barnekonvensjon Få kjennskap til toleranse, likeverd og respekt. Få kjennskap til ulike religioner. Gjennom arbeid med fagområde 6 (nærmiljø og samfunn) ønsker vi at barna skal: 1-2 år Bli kjent med og trygge på barnehagen sin, inne, ute, i hall og på tur Gå/delta på turer hvor vi utforsker og oppdager nærmiljøet år 5-6 år Få gå lengre turer og se mer av nærmiljøet. Lære hvordan man ferdes i trafikken. Bli kjent med samene som Norges urbefolkning Oppleve gruppetilhørighet igjennom måltidet og aktiviteter Bli kjent med ulike mattradisjoner i samfunnet vårt (norske og internasjonale) Få innblikk i det historiske rundt sitt nærmiljø Bli kjent med ulike trafikkskilt og trafikkregler Besøke skoler i nærmiljøet

23 Gjennom arbeid med fagområde 7 (antall, rom og form) ønsker vi at barna skal: 1-2 år Oppleve bruk av telling i lek og hverdagsaktiviteter. Bli kjent med ulike former, farger, mønster, og størrelser gjennom kroppslig lek Gjennom øktplanen få kjennskap til og leke med antall, rom og form år Få muligheten til å eksperimentere med tall, former, farger og størrelser. Møte tall, former, symboler og bilder i aktiviteter og lek, både inne, ute, i hall og på tur. Utvikle romorientering i samsvar med motorikken. 5-6 år Få leke aktivt med tall og mengde i sangleker, spill, øktplaner og matlaging. Få kjenneskap til hvordan ulike former ser ut på papiret i forhold til omgivelsene rundt barnet. Få kjennskap til ulike begreper innen antall, rom og form (Tall, benevning, volum, mål, vekt, kart, avstand, tid.) Få kjennskap til hvordan ulike former ser ut på papiret i forhold til omgivelsene rundt barnet

24 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Planlegging, dokumentasjon og vurdering er viktig for å utvikle kvalitet i en bevisst og uttalt retning. Hensikten med dokumentasjon og vurdering er å gi grunnlag for refleksjon og læring. Vi skal synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen og vurdere innholdet i vårt arbeid. Systematisk dokumentasjon er et viktig ledd i pedagogisk profilering for konseptet Idrettsbarnehage. Man skal gi brukere og samfunnet en indikasjon på hva man vektlegger i sin pedagogiske virksomhet. Vi har valgt å jobbe ut fra verktøy fra plan til praksis, der vi har fokus på å sette oss tydelige mål, reflektere over egen praksis, evaluere og vurdere det vi jobber med. Planlegging Årsplanen danner grunnlaget for utarbeidelse av fire periodeplaner i året. Disse utarbeides på P-møter (periodeplanmøte) med hele personalet i forkant av hver nye periode. Periodeplanene danner igjen grunnlaget for ukeplaner som sendes ut til foresatte fredagen uken før. I ukeplanene vil arenaene inne, ute, hall og på tur gå igjen. Vi bruker prosessorientert plan i vårt planleggingsarbeid og det kommer vi til å fortsette med i Alle våre ansatte er med i planleggingsarbeidet og vi bruker blant annet planleggingsdager og personalmøter til dette. Vi legger vekt på Rammeplanen, mål for Idrettsbarnehage, de ansattes spisskompetanse og barnas interesser når vi planlegger hverdagen og tilrettelegging av aktiviteter hos oss. Dokumentasjon Gjennom ukesbrevene som sendes ut fredag ettermiddag dokumenterer vi hvordan vi jobber med årsplanen og periodeplanene. Vi viser aktivt til fagområdene for å dokumentere hvordan vi har fokus på de ulike områdene i Rammeplanen, både fagområder og faglige begreper. Praksisfortellinger brukes til dokumentasjon og til evaluering av egen praksis. Praksisfortellingene er et verktøy som i hovedsak benyttes på avdelingsmøter. Vi bruker bilder aktivt som dokumentasjon. Avdelingene har en bildevegg som viser «inne, ute, hall, på tur» i praksis. Det er også bilder fra hverdagen på ukesbrev, ukeplan og periodeplaner. Barnehagen har også sin egen facebookside hvor vi bruker bilder til å dokumentere og synliggjøre vår hverdag. Vi har et bevisst forhold til hvilke bilder vi bruker og på nettside/facebook bruker vi utelukkende bilder hvor man ikke ser ansiktene til barna, men viser bilder at situasjoner/lek/aktiviteter Vurdering / evaluering Avdelingene har et eget skjema som de bruker på avdelingsmøter. Et av punktene her går på evaluering av egen praksis og sikrer at vi har fortløpende evaluering. Vi evaluerer her valg av aktiviteter, hverdagen i praksis, temaer og annet. Etter hver periode evaluerer vi hvordan valgte aktiviteter og metoder har fungert, hvordan barnas opplevelser har vært og om perioden har vært i tråd med våre satsinger og målsettinger. Periodeevalueringen skjer direkte i forkant av at vi lager periodeplan for neste periode, slik at vi kan ta med oss erfaringer videre