Årsplan - Oterhaugen barnehage august 2012 juli 2014

Transkript

1 Årsplan - august 2012 juli 2014 Hovedmål: Vi skal gi et kvalitativt godt tilbud til fornøyde barn og foreldre. Vi skal ha et læringsvillig personale som er positive til utvikling og endring Visjon: Gjennom et personale som er lyttende, engasjert og kunnskapsrikt vil vi at barn, foreldre og personale skal oppleve trygghet, trivsel og tilhørighet på Oterhaugen barnehage. 1

2 Årsplan Forord Gjennom barnehageloven og rammeplan for barnehager er pålagt å lage en årsplan. Årsplanen har flere funksjoner: Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, oppdragelse, lek og læring for å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barns hjem. Planen må gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. Markeringen av lokale kultur- begivenheter bør nedfelles i planen, samt planer for barns overgang fra barnehage til skole. Årsplanen må konkretisere barnehagens arbeid med å legge til rette for barns medvirkning. Årsplanen skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldrene må gis mulighet til å delta aktivt i planlegging av barnehagens innhold. Spørsmål om innhold og prioriteringer må drøftes i foreldrerådet. Det er viktig å legge opp til en drøfting med foreldrene om hva de ønsker å medvirke i og på hvilke måter. Styreren har det faglige ansvaret for årsplanens innhold. Vi ønsker at årsplanen skal være et verktøy i det pedagogiske arbeidet som blir gjort i barnehagen. Vi ønsker at både foreldre og ansatte skal ha lik kjennskap til barnehagens pedagogiske arbeid. Årsplanen er gjennomgått og godkjent av samarbeidsutvalget. Grete Anita Lefstad Enhetsleder/Styrer 2

3 Innhold: Forord Innledning Omsorg, lek og læring Barns medvirkning Dokumentasjon Sosial kompetanse Pedagogiske verktøy Rammeplanens fagområder Oterklubben Overgangen fra småbarnsavdeling til storavdeling Overgangen fra barnehage til skole Tradisjoner/merkedager SU og FAU Samarbeidspartnere 3

4 Innledning er en 8-avdelings barnehage som startet opp 1. januar Vi ligger flott til på Havenget i Buvika, hvor vi har mange muligheter til bruk av både fjæra og skogen. Lokalene våre er lyse og trivelige, og utelekeplassen er utfordrende og artig. Vi har et hovedhus med en kortfløy med to avdelinger og en langfløy med 4 avdelinger. I tillegg har vi en paviljong med 2 avdelinger, som ble startet opp i august På kortfløya i hovedhuset holder 2 av avdelingene med de minste barna til. Dette er Lia og Lykkja, begge avdelinger tilrettelagt for barn i alderen 0-3 år. På langfløya har vi Stugarn, Kvello og Kammen, som er avdelinger for barn i alderen 3-6 år. Her har vi også Skjæret, som er en avdeling for barn i alderen 2-4 år. I paviljongen har vi avdelingene Hammerdalen og Haugarommet, som begge er avdelinger med barn i alderen 0-3 år. I hovedhuset er alle avdelingene like store, og de er bygd for at vi skal ha muligheten til å være fleksible i forhold til hvordan vi setter sammen barnegruppene. Dette betyr at de tradisjonelle gruppesammensetningene kan endres avhengig av hvilke barn vi tar inn. Her på Oterhaugen jobber vi to og to avdelinger sammen innenfor en base. Base rød består av Skjæret og Kammen, base grønn består av Kvello og Stugarn og base blå består av Lia og Lykkja. Paviljongen er base gul, som består av Hammerdalen og Haugarommet. Innenfor basene legger vi stor vekt på samarbeid og felles aktiviteter. Barna har også felles lekerom hvor de velger fritt på sin base hvor de vil leke. I hjørnet av hovedhuset har vi Fellesen. Dette rommet er et stort og flott rom, hvor vi har felles sangstunder og felles aktiviteter. Dette er et svært populært rom, hvor det er plass og lekeutstyr til mer motorisk og høylytt lek. Årsplanen gjelder for 2 år. Informasjon om oss finnes også på hjemmesiden vår under Skaun kommunes hjemmesider. Vi håper at dere alle får en god hverdag sammen med oss her på barnehagen. Vi vil gjøre vårt beste for å gi alle barn og foreldre et kvalitativt godt tilbud. 4

5 Omsorg, lek og læring: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål) Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Alle barn har krav på å bli møtt som den de er (Rammeplanen s29). Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og skal komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg: Å ta på et barn varme votter, bytte en bleie, undre seg over livet i en maurtue eller kikke nysgjerrig og musestille på en liten spurv Å gi en klem, sitte på fanget, bli trøstet, le sammen Alle disse møtene gjenspeiler omsorg. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom barna og personalet og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Rammeplanen sier at omsorg har verdi i seg selv. Lek: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Barnehagen skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek. Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Læring: Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 1) Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Leken er et viktig område av barns læring, nemlig at barn lærer sammen og dessuten lærer hverandre. Barna lærer igjennom å diskutere, argumentere og utforske hverandres ideer og tankemåter. Det er derfor vesentlig at personalet har et aktivt forhold til barns læringsprosesser. Personalet må 5

6 undre seg sammen med barna, dele av sin kunnskap, utvise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interesse. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Barns medvirkning: Lov og rammeplan for barnehager fastslår at barna skal ha rett til medvirkning på sin barnehagehverdag. Dette innebærer at barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. I ønsker vi å legge vekt på at barna skal være aktive i utformingen av sin hverdag. Dette krever at de som er voksne i barnehagen ser barna der de er, at de voksne har nærhet til barna i deres hverdag og at de voksne snakker samme språk som barna. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Rammeplan) Barnehagen vil ta utgangspunkt i barnas egne uttrykksmåter. Personalet i barnehagen må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk. Det handler om å sette seg inn i barnas her og nå situasjon. Det er morgen i barnehagen, og Ida står i hade-vinduet og vinker til mamma. Hun synes det var fint å komme til barnehagen. Ida har mange venner i barnehagen, og leker masse i løpet av en dag. Men da mamma satte seg inn i bilen for å kjøre, kjente Ida at hun ble litt trist inni seg. Hun skulle så gjerne ha sagt hade til mamma en gang til Ida vet at mamma skal på jobb og at hun kommer og henter henne etterpå, for det sa mamma før hun dro. Men bare en liten hadekos til Ida kjenner at en stor klump begynner å vokse inni magen hennes. Jo mer hun tenker på den siste hadekosen, jo mer kjenner hun at klumpen vokser seg oppover i halsen. Til slutt vil ikke klumpen være inni henne lenger, og hun begynner å gråte. Hvordan skal Ida bli møtt i denne situasjonen? Det kan være lett for en voksen å komme bort til henne for å få henne til og ikke være lei seg lenger ved å finne på noe som avleder Ida sin følelse. Kom så går vi og leker med dukker. Intensjonen er god. Den voksne ser at Ida er lei seg og ønsker å hjelpe henne til å glemme situasjonen ved å finne på noe som de vet Ida liker å holde på med. Men vi må ikke glemme at det er lov å være lei seg også. Å ta et barn på fanget å si: det er lov å være trist når mamma drar fra barnehagen, du kan få sitte i fanget mitt Å snakke sammen med Ida om situasjonen, i stede for å finne på ting for å få henne til å glemme situasjonen, er en måte å møte Ida på der hun er. Samtidig forteller vi Ida at det er helt greit å være lei seg. Å vise følelser er en del av hverdagen det og. Dette tror vi er med på å skape en trygg hverdag for barna. Eksemplet er en måte å vise hvordan vi i barnehagen ønsker å jobbe med barns medvirkning i hverdagen. Rammeplan for barnehager sier at barns medvirkning krever tid og rom. Vi ønsker å legge til rette i barnehagen for at det skal settes av tid og rom for barns medvirkning. Det å lytte til hva barna har og si blir en viktig del av dette arbeidet. Slik kan barn bli motivert til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barn må støttes til å undre seg og å stille spørsmål. Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen og enkeltbarnet. Hva er målet med barns medvirkning? 6

7 At barna skal utvikle selvstendighet At barna skal utvikle tro på seg selv Å kunne kommunisere med andre i alle situasjoner Å kunne bidra og hjelpe hverandre Å lære av hverandre Signalisere til barnet at vi voksne har tro på dem 7

8 Dokumentasjon: Rammeplanen om dokumentasjon: Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling Hva betyr det å dokumentere? Å dokumentere er å forstå verden på ulike måter. Ved hjelp av dokumentasjon kan vi synliggjøre dette. Dokumentasjonsarbeidet stiller krav til oss og inspirerer oss til å reflektere sammen. I vår barnehage ønsker vi at dette etter hvert skal bli et utgangspunkt for hvordan vi driver de pedagogiske prosessene framover. Målet er at etter hvert vil refleksjon over dokumentasjon bli en del av hverdagen vår, en del av oss, og det kan hjelpe oss til å synliggjøre det lyttende, og dermed også gi oss mulighet til å skape en virksomhet som bygger på at alle er delaktige. Målet er også at dette arbeidet skal hjelpe oss til å finne ut av hva det er barn prøver å forstå, og hvordan barn lærer. Ut fra dette kan vi som jobber i barnehagen skape og tilrettelegge for sammenhenger som utfordrer barns tanker, og som gir inspirasjon til å søke ny kunnskap sammen. Sosial kompetanse Rammeplanen sier følgende om sosial kompetanse: Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Alle barn i barnehagen må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende. Det å styrke barna i utviklingen av sin sosiale kompetanse innebærer blant annet å dyktiggjøre barna i og omgås hverandre på en god måte, lære å ha omsorg for hverandre og ta vare på hverandre, og ta hensyn til hvordan andre har det. Det er i hverdagens mange små og store hendelser vi kan gjøre det beste og største arbeidet på barnehagen. Ved å ta tak i her-og-nå-situasjoner sammen med barna vil vi lære barna mye om seg selv og andre. Det kan være konflikt-situasjoner, hvor vi snakker med barna om hvordan det andre barnet reagerte, om hva som er rett og galt, og om hvordan barna på ulike måter kan løse ulike konflikter. Det kan også være å ta tak i de positive situasjonene som skjer, for eksempel de gangene et barn hjelper et annet eller et barn mestrer noe nytt. Dette er viktige situasjoner å trekke fram, slik at barna kan se omsorg og hjelpsomhet i praksis, og lære seg å dele gleden og opplevelsen av mestring. På denne måten bidrar vi til å styrke barnas utvikling av sin sosiale kompetanse. Mobbing i barnehagen: Barns etikk utvikles allerede i de første leveårene, og den læres gjennom barnas samspill med andre, både voksne og barn. Vi ser hvor viktig det er at voksne er tilstede og våkne i samspillet mellom barna, at en stiller spørsmål ved og veileder små barn i deres samspill med hverandre. Er voksne bevisste i dette arbeidet allerede fra første stund, vil kanskje mobbing i enkelte tilfeller kunne avverges. 8

9 Pedagogiske arbeidsverktøy Steg for steg Barnehagen har i flere år hatt Steg for steg programmet som et verktøy i forbindelse med sosial kompetanse. Steg for steg er et opplegg som har til hensikt å øke barns sosiale kompetanse gjennom å øve på ferdigheter i empati, problemløsning og mestring av sinne i sosiale sammenhenger. Den grunnleggende drivkraften i arbeidet er å bygge videre på det positive barna gjør i stedet for å fokusere på det negative (positiv forsterkning). Steg for steg serien inneholder i hovedsak leksjoner for barn fra tre til seks år, men det er også en del for barn fra ett til tre år. Et viktig fokus i barnehagen er å gi barna mulighet til å trene på ferdigheter som gjør dem rustet til å takle utfordringer senere i livet. Dette er ferdigheter som fordrer sosial kompetanse. At barna utvikler sin evne til å kommunisere, og å omgås andre på en positiv måte står sentralt i Steg for steg. Det er ikke bare barnegruppas behov som blir ivaretatt, også barnets individuelle utvikling er avhengig av hvordan barnet fungerer sosialt. Steg for steg består av plansjer, plakater og hånddukker. MÅL FOR OPPLEGGET: (3 6 år) 1. Øke evnen til å a. Kjenne igjen tegn på følelser, slik at det er lettere å forstå hva en selv og andre føler b. Sette seg i andres sted c. Vise medfølelse og omtanke for andre 2. Utvikle evnen til å kjenne igjen og moderere sinnereaksjoner ved å: a. Legge merke til hvordan sinne føles b. Legge merke til hva som gjør en sint c. Trene på å bruke teknikker for å dempe sinnet 3. Gi alternative måter å handle på når vi skal løse et problem ved å: a. Bruke en metode for problemløsning i sosiale situasjoner b. Trene på sosiale ferdigheter (1 3 år) Øke evnen til å: a. Kjenne igjen og sette ord på ulike følelser b. Vise medfølelse og omtanke for andre Etter hver leksjon blir plansjene hengt opp på avdelingen, slik at det kan arbeides videre med ferdighetene i etterkant av leksjonen. Da kan barna selv være med på å reflektere rundt fotoet på plansjen. Det kan også være aktuelt å bruke plansjen i en konflikt mellom noen av barna. Da kan vi for eksempel si husker dere da vi snakket om disse her på bildet her. Hvordan ville vi at de skulle løse denne situasjonen. Slik kan plansjen få overført betydning i hverdagen. Det er Nasjonalforeningen for folkehelse som står for bearbeiding av den norske utgaven. 9

10 TRAS tidlig registrering av språkutvikling Årsplan 2012/2014 Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Språket gir ikke bare identitet og tilhørighet i et fellesskap. Ved hjelp av språket lærer barnet også å forstå seg selv og omverdenen, noe som er avgjørende for barnets videre utvikling (TRAS-håndbok). TRAS er en metode som hjelper oss til å få oversikt over barnas utvikling, med spesielt fokus på språk og språkforståelse. Det er et godt arbeidsdokument for oss som en hjelp til hvordan vi kan støtte barnas utvikling på en best mulig måte. I TRAS har vi et skjema som vi bruker i forhold til alle barna fra 2-6 år. Skjemaet brukes på alle barnehagene i kommunen, og det brukes som et utgangspunkt i foreldresamtaler i barnehagetiden og i samtalene med skolen i forbindelse med at barna skal begynne der. Mer informasjon om TRAS kan dere få ved å spørre pedagogisk leder på avdelingen til deres barn. Veiledning For personalet i barnehagen er det viktig at vi har god kunnskap om det vi gjør. Kunnskap kan vi skaffe oss på ulike måter, både gjennom teori og praksis. Det er svært viktig at vi reflekterer over det vi gjør, slik at vi vet at vi tar vare på barna på en best mulig måte. For å kunne utvikle oss i arbeidet vårt trenger vi tid til refleksjon og til å få tilbakemeldinger på arbeidet vårt. Dette får vi gode muligheter til gjennom veiledning. Veiledning utfordrer oss til å tenke over hva vi gjør i de ulike situasjonene vi opplever i løpet av dagen, og hvorfor vi gjør det vi gjør. Dette skaper utvikling i personalet, og vi klarer gjennom det å gi barna en god barnehagehverdag. Primærkontaktmetoden Vi på er opptatt av å skape et godt foreldresamarbeid, og et trygt og nært forhold til barna. En metode for å ivareta dette er et system med primærkontakt og sekundærkontakt for hvert barn og familie. Den går ut på at hvert enkelt barn og familie får en fast voksenperson fra avdelingspersonalet som vil ta seg av barnet i rutinesituasjoner, lek og andre aktiviteter gjennom dagen. Primærkontakten vil også ta seg av den daglige foreldrekontakten (innenfor sin arbeidstid ). Ved primærkontakts fravær vil sekundærkontakt ta over primærkontakts oppgaver, så langt det er mulig. Med denne ordningen mener vi at vi klarer å ivareta barnas og foreldrenes behov best mulig. Denne metoden finner dere mer informasjon om i velkomstkonvolutten dere får når barnet starter i barnehagen. 10

11 Fagområdene: Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. Aktiviteter i forhold til fagområdene vil komme fram i avdelingenes månedsplaner. 1. Kommunikasjon, tekst og språk. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Barnehagen skal gi barna varierte og rike erfaringer, slik at dette kan være med og bygge opp under språkutviklingen til barna. Vi skal også stimulere til nysgjerrighet rundt det skriftlige språket. I dette arbeidet kan barnehagen bruke fortellinger, eventyr, dikt, rim, regler og sanger. 2. Kropp, bevegelse og helse. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. 3. Kunst, kultur og kreativitet. Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Gjennom at barn får egne erfaringer og opplevelser skaper de sin egen kultur. Arbeidsmetoder innenfor dette fagområdet kan være dans, drama, litteratur, film, billedkunst og kunsthåndverk. 4. Natur, miljø og teknikk. Barnehagen skal bidra til at barna utvikler en kjærlighet til og forståelse for naturen. Barna skal få kjennskap til planter, dyr, landskap, årstider og vær. 5. Etikk, religion og filosofi. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Barnehagen skal støtte opp under verdier og holdninger som toleranse, respekt og likeverd. 6. Nærmiljø og samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Vi skal gi barna kjennskap til og erfaring med et demokratisk samfunn gjennom å gi barna medvirkning i deres egen hverdag i barnehagen. Vi skal også gi barna muligheter til å bli kjent med sitt eget nærmiljø. 7. Antall, rom og form. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form og er på jakt etter sammenhenger. Barnehagen skal oppmuntre og stimulere til nysgjerrighet og utforskning, slik at barna skal få erfaringer og opplevelser som er med på å utvikle barnas matematiske kompetanse. Mer info om hvert fagområde finnes i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ( 11

12 Oterklubben Oterklubben er en egen klubb for alle barna siste året i barnehagen, før de skal over i skolen. Her er vi sammen på tvers av avdelingene, og det veksles mellom skolerelaterte aktiviteter og turer utenfor barnehagens område. Klubben skal være noe spesielt for de største, og det skal være en dag barna gleder seg til. Et av målene er at alle skolestarterne skal bli godt kjent med hverandre, og at de skal få mange felles opplevelser og erfaringer slik at de blir trygge på hverandre før overgangen til skolen. Før skolestarten vil vi dra på besøk til både skole og SFO for å bli bedre kjent med både inne- og utearealet de har der. Overgangen fra småbarnsavdeling til storavdeling Det året barna fyller 3 år skal de gå over fra småbarnsavdeling til storavdeling. For å gjøre denne overgangen så god som mulig har vi utarbeidet rutiner for en tilvenningsperiode. I denne tilvenningsperioden skal 3-åringene besøke sin nye avdeling en dag pr. uke. Det vil være med en voksen fra småbarnsavdelingen på disse tilvenningsdagene. Overflytting fra småbarnsavdeling til storavdeling skjer som regel fra august, men noen ganger vil denne overflyttingen skje allerede i løpet av våren. Foreldrene vil få utdelt skriftlig informasjon om denne tilvenningsperioden. Overgangen fra barnehage til skole Skaun kommune ønsker å sikre en god overgang mellom barnehage og skole for kommunens barn. Det er også nedfelt i Rammeplan for barnehager at det skal legges til rette for denne overgangen. Det er utarbeidet en plan for denne overgangen som er retningsgivende for hvordan dette arbeidet skal skje i vår kommune. I denne planen står det beskrevet gjennom hele året hva som skal skje for å sikre at overgangen fra barnehage til skole skal bli så god som mulig for skolestarterne. Hvis dere ønsker å vite mer om denne planen kan dere ta kontakt med styrer. Tradisjoner og merkedager I den perioden vi nå har vært i drift har vi markert og feiret ulike dager i barnehagen. Vi har valgt å følge en del tradisjoner i barnehagesammenheng, og funnet egne dager som vi ønsker å markere. Så for tiden er det følgende dager og tradisjoner vi markerer i vår barnehage: Høstuke med høstfest for barna Aksjonsdag Julefrokost for barn og foreldre Lucia-markering av Oterklubben, hvor foreldrene til Oterklubb-barna blir spesielt invitert Nissefest for barna Karneval for barna Nasjonal barnehagedag Aktivitetsdag på vinter og sommer for barna Påskelunsj for barna Avslutningstur for Oterklubben Sommerfest for barn, foreldre og personale, i samarbeid med FAU. Her markeres avslutningen for Oterklubb-barna Samarbeidsutvalget (SU) Samarbeidsutvalget er et organ som består av like mange foreldrerepresentanter og personalrepresentanter. I tillegg er styrer med, og en politiker, som arbeidsgiverrepresentant. Dette organet skal være et bindeledd mellom foreldrene og barnehagen i forhold til driften av barnehagen. SU skal godkjenne barnehagens årsplan. Representantene i SU blir valgt for 1 år av gangen. Oversikt over hvem som sitter i SU henger opp på avdelingenes informasjonstavler. 12

13 Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) Foreldrerådet i barnehagen består av alle foreldrene/foresatte. Foreldrerådet skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Foreldrenes arbeidsutvalg er et organ valgt av foreldrerådet for lettere å ivareta dette arbeidet. FAU består av en representant og en vararepresentant fra hver avdeling. Dette er et rent foreldreorgan, hvor det ikke sitter noen fra verken personalet eller arbeidsgiver. FAU er et fritt organ som blant annet planlegger og gjennomfører eventuelle sosiale arrangementer for barn, foreldre og personale. FAU har et tett samarbeid med barnehagen, spesielt i forbindelse med sommerfesten. Oversikt over hvem som sitter i FAU henger opp på avdelingenes informasjonstavler. Samarbeidspartnere I barnehagen samarbeider vi med ulike andre instanser. Dette gjør vi for å ivareta alle barnas ulike behov og for å heve kompetansen i personalgruppa. Vi har jevnlige møter i hjelpeteam. Dette består av helsesøster, en fra PP-tjenesten og en fra barnevernet. I hjelpeteam får vi gode råd og veiledning på ulike utfordringer vi møter i hverdagen, vi får samkjørt ulike hjelpetiltak og vi finner ut hva slags type hjelp vi skal gi i ulike situasjoner. Dere foreldre er også velkommen til å bruke dette teamet, hvis dere har behov for noen å snakke med om deres barn. Andre samarbeidspartnere vi bruker er Melhus videregående skole. Vi tar imot studenter som holder på å utdanne seg til å jobbe i barnehagen. Det hender også at vi tar imot elever fra Skaun ungdomsskole, som ønsker å se om det og jobbe i barnehagen kan være noe for dem. Buvik skole har vi et tett samarbeid med i forbindelse med overgangen mellom barnehage og skole. Fysioterapeut, logoped og Tronsletten habiliteringssenter er andre vi i varierende grad samarbeider med. Vi opplever det som svært viktig å ha et godt samarbeid med disse ulike instansene. På denne måten får vi ivaretatt barnas behov på en best mulig måte. Vi samarbeider også med Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning. 13