Handbok LÆRINGSFREMMENDE SKOLEMILJØ. Læringsfremmende atferd og sosial kompetanse. BORGE skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handbok LÆRINGSFREMMENDE SKOLEMILJØ. Læringsfremmende atferd og sosial kompetanse. BORGE skole"

Transkript

1 Handbok LÆRINGSFREMMENDE SKOLEMILJØ Læringsfremmende atferd og sosial kompetanse BORGE skole

2 FORORD Formålsparagrafen for skolen sier i 1-1 blant annet: Elevene skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Skolen skal møte elevane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Danningsbegrepet kan defineres som evne til å kunne fungere hensiktsmessig og godt i ulike sosiale miljøer og sammenhenger. For å kunne fungere godt i et samfunn, trenger vi alle å utvikle vår sosiale kompetanse. Skolen er, sammen med hjemmet, den viktigste arena for å hjelpe barnet til å utvikle seg til et menneske som mestrer livet og samfunnet, og skolen er den profesjonelle arena. Dette innebærer et stort ansvar. I forbindelse med satsingen på Kvalitet i skole og barnehage i Porsgrunn, har skolen fått i oppdrag å utarbeide vår egen Håndbok for læringfremmende adferd. Dette griper rett inn i det arbeidet vi gjennom flere år har lagt ned for å skape et godt skolemiljø med optimale forutsetninger og rammer for elevenes trivsel, læring og utvikling. I 2003 fikk skolen i oppdrag å utarbeide en Pedagogisk plattform som skulle ligge til grunn for arkitektens utforming av ny skole. Plattformen kom til å ta utgangspunkt i vårt elevsyn og vår forståelse av voksenrollen, det etiske grunnlaget. Vi kunne enes om et elevsyn som innebærer at hvert enkelt barn er en ressurs. Barnet kommer til skolen med kunnskaper, holdninger og med ulike ferdigheter. Sosial kompetanse er ikke medfødt, men det læres i takt med alder og utvikling og i samspill med omgivelsene. Dette er de voksnes ansvar. Skolen må da se kritisk på egen praksis: - Skaper vi de beste forutsetninger for at barnet kan fungere godt sammen med hverandre og med voksne. - Tar vi god oppførsel for gitt, eller forstår vi at dette er noe barnet må lære, for så å sette i gang tiltak for de som trenger det? Og forstår vi at det er vi som må sette inn særskilte tiltak for de barna som trenger det aller mest? Dette innebærer at Borge skoles håndbok for læringfremmende adferd i første rekke handler om hvordan den voksne bygger det nødvendige grunnlaget for at eleven skal kunne utvikle sin sosiale kompetanse. Dette videreføres med programmer slik at den enkelte elev hjelpes til å utvikle læringsfremmende adferd. 2

3 Vi har et klart fokus på den etiske dimensjonen, et positivistisk menneskesyn. Vi har gjennomført en samhandlingskultur der vi møter barnet sammen, med barnets beste for øye. Vi har et sterkt fokus på den voksne som leder, og spesifikt klasseledelse. Vi har bygget virksomheten på faste strukturer, med høy grad av forutsigbarhet og klare regler. Vi har forståelse for at sosial kompetanse er noe som læres, og at de voksne har et hovedansvar for at barnet skal lære det som er viktig i godt samspill med andre. Vi har en ny funksjonell skolebygning som vi mener gir det beste grunnlaget for ro. Vi skal hjelpe foreldrene med den viktige jobben det er å utvikle barnet til å mestre sitt liv og til å være i stand til å ta medansvar og medvirke til et godt samfunn. Vi håper at vi med denne håndboka lykkes i å sette fokus på og prioritere det som er det aller viktigste. Porsgrunn, For Borge skole Vigdis Stokland, rektor 3

4 Innhold Del 1. Pedagogisk plattform for Borge skole med SFO og Lilleborge spesialavdeling side 5 Grunnlag: Visjon, verdier og mål Elevsyn Voksenrollen Tiltaksplan ut fra mål i Pedagogisk plattform Del 2. Tre søyler, vårt fundament, side 9 a. Respekt i alle relasjoner, det etiske grunnlaget side 9 Respekt elevene imellom, utvikling av sosial kompetanse Respekt i relasjonen voksen barn Respekt i voksenrelasjonene b. Forutsigbarhet og struktur side 11 For de voksne som samarbeider på team For klassen og gruppen For den enkelte elev. c. Teamsamarbeid og ansvarsdeling side 13 Den autoritative voksne som leder og forbilde Systemavhengig, ikke personavhengig praksis Kommunikasjon og relasjonelle ferdigheter Del 3. Sosial kompetanse side 15 Begrunnelse for arbeid med sosial kompetanse Definisjoner på sosial kompetanse Kompetansemål for sosial kompetanse Del 4. Programmer og metoder. side 16 Oversikt over programmer og metoder skolen benytter for å fremme læringsfremmende skolemiljø og læringsfremmende adferd. VEDLEGG: Målark i sosial kompetanse (Træleborg skole, Vestfold) side 17 4

5 DEL 1 PEDAGOGISK PLATTFORM. Visjon for skolen: Borge SKOLEN MIN Vi vil bygge vår virksomhet på verdiene fellesskap, likeverd, mangfold, raushet. Mål. Alle barn skal oppleve trygghet for å oppnå arbeidsglede Vi vil gi våre elever økende innflytelse og ansvar for egen læring All virksomhet skal utgå fra hvert barns behov Vi arbeider for at alle barn skal oppnå gode kunnskaper og ferdigheter Vi arbeider for et felles pedagogisk grunnsyn Vi arbeider for å øke trivsel og motvirke mistrivsel. Borge skole bygger på et elevsyn som innebærer erkjennelse av at elevene er ulike i evner, utviklingsnivå og interesser, og de lærer i ulik takt. Elevens behov skal styre arbeidet, ikke en felles detaljplan eller tidsplan for hele elevgruppen. Vi tar utgangspunkt i den enkelte elevs sterke sider framfor å ta utgangspunkt i elevens svakheter. Vi ønsker nysgjerrige, aktive mennesker med respekt for hverandre. Vi legger stor vekt på humor og trivsel, fleksibilitet og åpenhet. Elevsynet innebærer respekt for elevenes integritet og erkjennelse av at alle er ulike og unike. Det betyr at ulikheten er det normale, det normale er ikke det som er gjennomsnittet for elever på et gitt alderstrinn. Pedagogisk plattform sier noe om vårt syn på barn, vår voksenrolle samt metoder og arbeidsmåter i klassene/ å avdelingene Om elevene Vi arbeider etter en modell med klassetrinnet som sosial og kulturell enhet framfor tradisjonell klassedeling. Klassetrinnene arbeider i baser der elevene kan arbeide i grupper med ulik størrelse eller individuelt, tilpasset de oppgaver og arbeidsmåter som er mest hensiktsmessig. Fleksibilitet i utnytting av basearealet er nødvendig. Elevene på trinnet arbeider etter arbeidsplan tilpasset eleven. Arbeidsplanen må være differensiert og individualisert slik at arbeidet tilpasses det nivå de enkelte elevene er på, uavhengig av klassetrinn. Kontaktlærer gjennomfører elevsamtaler med hver elev. Samtalen er en utviklingssamtale med utgangspunkt i elevens faglige ståsted, progresjon og sosiale utvikling 5

6 Eleven skal i økende grad gjennom skoleløpet ta ansvaret for egen læring. Foreldrene skal være delaktige. Undervisningen skal være variert. Det skal være fokus på den enkelte elevs læring og det skal utarbeides klare mål for opplæringen. Utprøving og evaluering av elevenes arbeid må skje systematisk, slik at elevene får undervisning på et nivå som i best mulig grad er tilpasset den enkelte. Om personalet og voksenrollen Personalet må strebe mot å utvikle felles holdninger. Det kan medføre at elevene opplever oss som ulike i mange situasjoner, men like når det kommer til viktige og grunnleggende ting. Personalet skal være tydelige voksenpersoner og gode forbilder for elevene. Hvordan vi behandler elevene, påvirker hvordan de behandler medelever og voksne. De voksne skal sette klare og tydelig krav til elevene. Barn er lærevillige, vitebegjærlige og nysgjerrige. For å ivareta dette må det stilles krav til rammene om skolegangen, det innebærer at det også må stilles krav til elevene. Den voksne må være tydelig på hva som er akseptert og ikke akseptert adferd, og samtidig være tydelig på å vise eleven respekt ved å sette ord på det. Flere lærere, et team, har felles ansvar for hele elevgruppen på trinnet. Hver lærer i teamet er kontaktlærer for en mindre elevgruppe. I SFO har den enkelte i personalet har ansvar for kunnskap om og oppfølging av en mindre gruppe enkeltelever. Personalet må søke etter å lære av hverandre. Vi må gi hverandre tilbakemeldinger og be om begrunnelser når vi ser praksis som er ulik egen. Ved å reflektere sammen, kan vi få satt ord på den tause kunnskapen, og få klima for å utvikle vår profesjonalitet. Læreren og lærerteamet er ansvarlig for o hva, at innholdet i undervisningen og planene følger læreplanen, o hvordan, at valg av metoder og organisering tilpasset elevens behov o hvorfor, at valg av lærestoff og metoder osv begrunnet ut i fra gjeldende læreplaner og faglig begrunnet mål for den enkelte elev. Trivsel er et viktig fundament for at skoledagen skal oppleves god og meningsfull for både barn og voksne. Den enkelte voksne er veldig bevisst på om hva som gjøres for å øke trivsel og motvirke mistrivsel. 6

7 Tiltaksplan De uttrykte mål i den pedagogiske plattformen blir konkretisert i en arbeidsplan som den voksne forplikter seg til å følge. Mål: Hvordan: Alle barn skal oppleve trygghet for å oppnå arbeidsglede Den voksne skal se barnet. Barnet skal møte forutsigbare voksne. Den voksne skaper forutsigbare rammer og rutiner for barna Vi hilser på hverandre. Barna skal kjenne de voksne de møter i sin skolehverdag. Det er nok voksne ute i friminuttene. Gjennomføre elevsamtaler. Oppfølging og evaluering: Elevsamtaler og konferansetimer Kontaktsirkler Sosiogram. Gjennomføre elevmiljøundersøkelser Mål: Hvordan: Vi vil gi våre elever økende innflytelse og ansvar for egen læring Oppfølging av elevenes læring og utvikling skjer gjennom fokus på elevens sterke sider. Underveisvurdering, eleven lærer å vurdere sitt eget arbeid og sette opp mål, kortsiktige og langsiktige. Lære elevene å finne arbeidsoppgaver selv. Gjennomføre elevsamtaler. Oppfølging og evaluering: Elevsamtaler Konferansetimer Vurdering for læring Mål: Hvordan: All virksomhet skal utgå fra hvert barns behov Lærerne på trinnet skaffer seg god oversikt over hver enkelt elevs forutsetninger og utviklingsnivå, faglig og sosialt gjennom faste rutiner for kartlegging Gjennomføre elevsamtaler. Oppfølging og evaluering: Bruk av kartleggingsverktøy som Kartleggeren, Alle teller, Nasjonale tester og prøver. Vurderingsordninger, følge opplegg i Kvalitetsplan for skoler og barnehager i Porsgrunn Konferansetimer Sosiogram Andre tilpassede tester 7

8 Mål: Hvordan: Vi arbeider for at alle barn skal oppnå gode kunnskaper og ferdigheter Lærerne er tydelige på å sette faglige krav til elevene. De voksne arbeider systematisk med utvikling av sosial kompetanse på klasseog individnivå. Resultater fra blant annet Nasjonale prøver analyseres og drøftes i plenum. Legge vekt på å lære av gode eksempler i og utenfor egen virksomhet. Oppfølging og evaluering: Elevsamtaler. Kartleggingsverktøy, diagnostiske prøver. Konferansetimer Sammenligne oss med og lære av andre. Mål: Hvordan: Vi arbeider for et felles pedagogisk grunnsyn De voksne arbeider sammen på team for å utvikle felles holdninger. Felles etisk refleksjon og diskusjon. Felles kompetanseheving og metakognisjon i personalet. Oppfølging og evaluering: Elevsamtaler. Kartleggingsverktøy, diagnostiske prøver Mål: Vi arbeider for å øke trivsel og motvirke mistrivsel. Trivsel er et viktig fundament for at skoledagen skal oppleves god og meningsfull for både barn og voksne. Den enkelte voksne og teamet er veldig bevisst på om hva man gjør for å øke trivsel og motvirke mistrivsel Hvordan: Den voksne prøver å legge opp til å ha det litt gøy, hver dag. Den voksne snakker til elevgruppen, prater med hver enkelt. Den voksne bygger opp om mestringsfølelse hos elevene, motvirker nederlagsfølelse Den voksne sørger for vennlig og god stemning ved skoledagens start, unngår urolig, støyende start på dagen. Læreren er tilstede før elevene kommer til hver time. Den voksne skaper fellesfølelse, gir fellesopplevelser. Oppfølging og evaluering: Elev- og utviklingssamtaler. Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Aktivt elevrådsarbeid med fokus på elevenes psykososiale miljø 8

9 DEL 2 TRE SØYLER SOM VI BYGGER VÅR VIRKSOMHET PÅ Ut i fra pedagogisk plattform har vi utviklet arbeidsmåtene til å bli det som nå er dagens praksis. En praksis med noen grunnleggende fellestrekk står tydelig fram, formulert i 3 bærende prinsipper eller søyler vi skal stå støtt på. RESPEKT FORUTSIGBARHET OG STRUKTUR TEAMSAMARBEID Systemavhengig, ikke personavhengig kvalitet på skolen. Borge skole skal være en skole med god kvalitet, uansett trinn og avdeling. Opplæringen skal være like god, uansett lærer. Foreldrene skal være trygge for at barna blir tatt hånd om av kompetente voksne som viser barnet deres respekt, ser mulighetene, ivaretar lærelyst og læreevne, hjelper dem til å få en god faglig og sosial kompetanse. Om eleven får en god skolegang skal ikke være avhengig av den enkelte lærer. Vi ønsker et system der både læreren, miljøarbeideren og barneveilederen får lov til å være god til det han eller hun er best til, fordi arbeidslaget rundt backer opp om det! Tiden med den privatpraktiserende lærer som driver sitt eget enkeltmannsforetak i klassen er forbi. a. RESPEKT I ALLE RELASJONER det etiske grunnlaget Vi viser eleven respekt ved å sette ord på negative handlinger, hjelpe dem til alternative handlemåter og vise dem anerkjennelse for handlinger som uttrykker god sosial kompetanse. Anerkjennelse gir vekst og lærer barnet empati. Belønning i stedet for anerkjennelse dekker egne behov i stedet for å uttrykke anerkjennelse. Belønning og bruk av negative konsekvenser kan være viktige virkemidler i enkelte tilfeller. Dette må brukes meget bevisst for å ivareta de etiske forpliktelsene vi som voksne har. Barn skal lære å vise andre respekt. Det gjør vi voksne ved å være gode rollemodeller og ved å sette ord på akseptabel og ikkeakseptabel sosial adferd. Voksne skal vise barn respekt. Det gjør vi ved å anerkjenne at sosial kompetanse er noe som må læres, og at noen barn må ha mye hjelp til å oppnå god sosial kompetanse. Voksne skal vise hverandre respekt. Det gjør vi ved å lære å kommunisere godt og å anerkjenne hverandre. Vi skal kunne sette ord på kollegers adferd som ikke er forenlig med eget etisk grunnsyn, det elevsyn og den voksenrolle som er uttrykt i pedagogisk plattform. lære å ta imot konstruktiv kritikk fra kolleger. 9

10 Respektreglene er du skal ikke bruke nedsettende ord og uttrykk om en annens egenskaper du skal ikke bruke bannord du skal ikke bruke negativt kroppsspråk overfor andre Drøfting av respektreglene på klassetrinnet og i hver avdeling sikrer at alle kjenner reglene. Resten av reglene kan sammenfattes i èn: Den voksne bestemmer om du kan gjøre det eller ikke. Ellers gjelder det felles ordensreglementet for porsgrunnskolene. Respektreglene er ikke-forhandlingsbare regler. Hvis en voksen observerer at en elev bryter respektreglene, blir det reagert på nedfelte forutbestemte måter, og med kjente konsekvenser. Det innebærer at det finnes 3 regler for adferd som er bestemt av de voksne og som er udiskutable. Dette skaper trygghet/forutsigbarhet som er spesielt viktig for enkelte grupper av elever. Når reglene brytes og den voksne griper inn, skal følgende forutsetninger følges: Forutsetning 1: Dilemmasituasjoner bringes inn for drøfting i teamet, slik kan vi få synliggjort våre beveggrunner for vår handling i situasjoner, våre holdninger. Gjennom det kan vi utvikle en lik praksis på det etiske grunnlaget. Det gjør vi gjennom å stille spørsmålet; er dette forenlig med elevsynet i pedagogisk plattform? Ansvar: Den som opplever dilemmasituasjonen OG den som ser en praksis fra en annen voksen som avviker fra det en selv føler er etisk riktig. Forutsetning 2: Når barn viser mangel på sosial kompetanse ved å bryte respektreglene, skal vi ta dem på alvor og snakke om hendelsen, om de valg han hadde, veilede ham til andre og mer hensiktsmessige reaksjonsmåter. Det er lov å bli sint, men det er ikke lov å reagere på ikke respektfulle måter. Å drøfte dette med barnet er å vise barnet respekt. Lignende respektregler finnes også i programmet "Operation Respect" utviklet av Peter.. m.fl. (http://www.operationrespect.org/). Det er i verdenssammenheng regnet for å være et svært vellykket prosjekt når det gjelder å forebygge mobbing. Begrepet mobbing brukes i mindre grad, man snakker heller om respekt / disrespekt osv. Poenget er at man må komme inn langt tidligere. I stedet for å forebygge mobbing med et negativt fokus, stiller man spørsmålet: "Hva skal til for at ikke mobbing skal få lov til å oppstå ved skolen vår?" 10

11 b. FORUTSIGBARHET OG STRUKTUR Gjelder både voksenteam, klassetrinn / baser og elever. Forutsigbarhet og struktur for voksne, pedagoger og barneveiledere. Alle voksne arbeider i team, på Lilleborge, på klassetrinnet og på SFO-basene. Teamet deler ansvaret fullt ut for sitt klassetrinn, avdeling eller gruppe. Dette gjør virksomheten mer systemavhengig og mindre personavhengig. Læringsaktivitetene og andre planlagte aktiviteter stopper derfor ikke opp eller forstyrres av sykdom eller annet fravær. Den voksne som leder. Betingelsen for et godt miljø for faglig og sosial læring er at de voksne har en autoritativ praksis. Dette gjelder i alle skolens arenaer. Den voksne setter standard for adferd og miljø i skolen, som leder og som forbilde. Alle voksne har ansvar for sammen å utvikle velfungerende læringsmiljø som gir mer tid til læring, gir flere muligheter til å lære og bidrar til at barna utvikler sin sosiale kompetanse. Et velfungerende team har prosedyrer som skaper produktiv arbeidsro, tilpasset læringsaktivitetene aktivt engasjement i opplæring og aktiviteter for flest mulig barn til en hver tid positive holdninger til læring; og motiverer til innsats sosial kompetanse skaper nysgjerrighet og vitebegjær skolefaglige kompetanse og resultater i skolen (Terje Ogden) Teamene skal ha gjennomdrøftet Hvordan er arbeids og ansvarsfordelingen på teamet? Fag, tema, perioder, ansvarsområder? Er alle på teamet kjent med årsplan / periodeplanen / dagsplanene? Har alle vært med på å utvilkle disse, eller hvordan blir disse planene til? Vet alle hva han/hun skal gjøre i løpet av arbeidsdagen på forhånd? Vet den enkelte på teamet hva de andre skal gjøre på forhånd? Hvordan er beredskapen hvis en med ansvar for noe, er syk? Struktur på teammøtene/avdelingsmøtene: Kommer vi effektivt i gang? Disponerer vi tiden godt? Munner arbeidet ut i konkrete tiltak? Blir det laget en plan for arbeidet og kan planen evalueres? Skriver vi referat når vi har tatt opp viktige ting vi er blitt enige om? Forutsigbarhet og struktur for klassetrinn, gruppe eller avdeling De voksne klargjør rammer og strukturer for dagens gang med elevene. Dette skjer både i skole, speisalavdeling og SFO. Klassetrinnet møtes til morgensamling med gjennomgang av dagens program. Ved behov visualiseres dagsprogrammet og framdriften synliggjøres. Aktiviteter utsjekkes etter hvert som ting er unnagjort. Læringsøktene starter med klargjøring av mål og avsluttes med oppsummering av hva som er lært. Sjekkliste for tydelig struktur: Tydelig oppstart av økter 11

12 Planlegging av overganger Bruk av signaler for å få ro / klargjøre overganger til ny aktivitet, hvilke Forberede elevene på hva de skal gjøre i uventede situasjoner, for eksempel o hvis datamaskinen er opptatt o hvis du ikke får til det du skal gjøre o hvis boka du skal låne på biblioteket er utlånt Tydeliggjøring av hvordan og når beskjeder gis. Gjøre mål for aktivitetene kjent med barna og oppsummere hva som er lært i etterkant. "The Blackboard Configuration". En rekke skoler i New York er snudd fra å være de verste til å bli blant de beste i New York. The Frederic Douglass Academy i Harlem NY der rektoren Lorraine Monroe på 90-tallet innførte "The Blackboard Configuration". Ideen med dette var at dagsorden for en time (eller noen timer) ble skrevet på tavlen i god tid før timen(e) begynte, med utsjekking etter hvert som ting ble gjort osv. Dermed fikk elevene selv en motivasjon for å komme i gang når timen startet og få fremdrift i arbeidet, og det var gjerne elevene selv som pushet på dersom man lå litt dårlig an i forhold til "dagsorden" osv. Forutsigbarhet og struktur for den enkelte elev Elevsamtaler; klargjøring av mål for den enkelte sammen med eleven. Læringsprofil; å kjenne hvordan den enkelte lærer best med utgangspunkt i hans styrker og forutsetninger. For elever med ekstra behov for struktur og forutsigbarhet, gis det eget dagsprogram, gjerne visualisert med bruk av pictogrammer. TEACCH-metodikken gir oversikt og trygghet. Den er til stor hjelp for pedagoger til å lage konkrete, strukturerte oppgaver i et strukturert miljø på en strukturert måte. Hovedordet i TEACCH-metodikken må sies å kunne være STRUKTUR TEACCH-systemet har 5 måter å strukturere på: Visuell uttrykksform - eleven skal se informasjon i tillegg til å høre. Fysisk struktur - organisering i klasserom, bolig osv. Daglig visualisert timeplan - eleven skal vite hva dagen vil inneholde. Individuell arbeidsplan - eleven skal vite hva han/hun skal arbeide med,hvor mye, hvor, og sammen med hvem. Rutiner - gjøre aktiviteten om og om igjen, på samme måte hver gang, til den er lært. 12

13 C TEAMSAMARBEID OG ANSVARSDELING Teamsamarbeidet, systemavhengig og ikke personavhengig praksis. Teamets måter å arbeide på skal vise at vi er sammen om arbeid og ansvar for å skaper et godt læringsmiljø, for å gi den enkelte elev den best mulige tilpassede opplæring og best mulig utvikling av faglig og sosial kompetanse. I skolen er hver enkelt lærer kontaktlærer med hovedansvar for en basegruppe av elever. Kontaktlæreren er den som gjennomfører elevsamtaler, konferansetimer, deltar på møter med andre instanser, skriver rapporter m.v. for elevene i sin basegruppe. Klassetrinnet er den sosiale og kulturelle enhet der elevene kan arbeide i grupper med ulik størrelse eller individuelt, tilpasset de oppgaver og arbeidsmåter som er mest hensiktsmessig ut fra de læringsaktiviteter som til enhver tid pågår. Prinsippet er at ingen lærer har ansvaret for en elevgruppe alene. Det betyr at vi alltid har flere voksne til stede i det samme læringsarealet. Dette gir en stor grad av fleksibilitet og evne til å takle de situasjoner som til en hver tid kan oppstå. De voksne er til enhver tid stand til å opptre proaktivt i forhold til adferd som kan forstyrre enkelteleven selv eller medelever. Teamet drøfter selv hvordan arbeid og ansvar for læringsarbeidet foregår. Det kan være ulikt fordelt fra trinn til trinn, og bestemmes ut fra den enkelte læreres kompetanse. På mellomtrinnet er det vanligvis slik at lærere har hovedansvaret for hele elevgruppen i det faget de har best kompetanse i, mens på småskoletrinnet kan hovedansvaret fordeles i perioder. Slik kan allmennlæreren i større grad enn tidligere få undervise i fag og områder der hun har sitt sterkeste faglige grunnlag. KOMMUNIKASJON OG RELASJONELLE FERDIGHETER Teamet skal jevnlig sette av tid til metakommunikasjon; hvorfor gjør vi det vi gjør på denne måten? Man skal stille spørsmålene: Stimulerer vi til å ta ulike perspektiver på utfordringer, tema, problemer? Holde fokus på og snakke om god praksis, hva hvordan hvorfor. Spør vi oss; er det noe vi gjør som opprettholder utfordringer og problemer? Tilstreber vi at alle i gruppa føler seg faglig og menneskelig likeverdige? Kollegial anerkjennelse, øvelse i å glede seg på andres vegne. Teammøter der medlemmene forteller kollegene hva de er gode til. Skriver vi referat når vi har tatt opp viktige ting vi er blitt enige om? Hvordan smitter dere hverandre med positivitet? Hvordan virker dere på hverandre? Gjør dere hverandre gode? Hva gjør teamet bevisst for å bli gode sammen? Hvordan kan vi gjøre samspillet i teamet bedre? Tid og sted for å få gjennomslag. Hva skal jeg si Hvordan skal jeg si det? Når skal jeg si det? Hvilke problemer skal jeg ta høyde for? 13

14 Når en medarbeider har et problem, spør kollegene: Har du tenkt på at du kan gjøre sånn og sånn? Kanskje du kunne prøve å? Hva kan stoppe deg i å nå målet? Hva skal til for å nå målet? Hva kan du gjøre selv? Er det noe du trenger hjelp til? 14

15 DEL 3 SOSIAL KOMPETANSE Begrunnelse for arbeidet med sosial kompetanse Det er et ansvar for alle voksne i skolesamfunnet å legge til rette for klassene, gruppene og enkeltelevene kan fungere i et godt og utviklende miljø. Vi erkjenner at sosial kompetanse ikke er medfødt, men må læres. Det er den voksne i skolesamfunnet som sammen med foreldrene og i noen tilfeller også andre aktører som PPT, helsesøstertjenesten, barnevern, BUP, skal hjelpe den enkelte til å utvikle sin sosiale kompetanse. Vi vil styrke elevenes sosiale læringsmuligheter og sosiale kompetanse Fordi sosial kompetanse ikke er medfødt, men må læres. Fordi sosial kompetanse gir overlevelsesferdigheter i samfunnet. Fordi sosial kompetanse forebygger problematferd. Fordi sosial kompetanse bidrar til sosial inkludering. Fordi sosial kompetanse bevisstgjør foreldre, lærere og elever, samt gi voksne og barn et mer adekvat begrepsapparat. Fordi sosial kompetanse gir støtte til foreldrenes oppdragelsesarbeid Det settes opp systematiske læringsmål for sosial kompetanse, og både for klasser og grupper. Enkeltelever vil få oppfølging ut fra egne forutsetninger og behov, både fra lærere og barneveiledere i skole, spesialavdeling og SFO. Definisjoner av sosial kompetanse Kilde: Træleborg Sosial kompetanse er De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller trolig kommer til å ta kontakt med, samtidig som de trives og kan opprettholde et positivt selvbilde. Det er 7 målområder for utvikling av sosial kompetanse. 1. Empati Gjenkjenne og skille mellom egne og andres følelser, kunne lytte, se ting fra andres ståsted og ta hensyn. 2. Positiv selvhevdelse Kunne ta kontakt på en passende måte, lese sosiale situasjoner og innrette seg, akseptere og be om hjelp, hevde sine rettigheter på en akseptabel måte og skaffe seg venner. 3. Selvkontroll Takle uenighet, kunne tilgi, kunne tkle og oppgi eget sinne, takle frustrasjon og egne feil og opptre forsonende. 4. Pro-sosial adferd 15

16 Gjøre nytte for seg og rose andre, glede seg over andres prestasjoner, beherske kommunikasjon og vise høflighet. 5. Glede og humor Kunne glede seg over ting i hverdagen og se det humoristiske i en del situasjoner alene og sammen med andre. 6. Ansvarsfølelse Føle og ta ansvar for egne og andres ting, kunne rydde og holde orden, ta ansvar for egen læring og for sin del av fellesoppgaver. 7. Arbeidsvaner Kunne holde arbeidsro, vente på ordet, følge beskjeder, arbeide selvstendig, planlegge og gjennomføre eget arbeid, kunne avslutte / få ting ferdig. (Målark, se vedlegg) DEL 4 Programmer og metoder skolen bruker for ivaretakelse av et godt læringsmiljø og utvikling av sosial kompetanse Målark i sosial kompetanse, Træleborg skole. Steg for steg på trinn. Respektaksjonen. Sosiale historier. KAT-kassen. Kollegaveiledning. Veiledningskompetanse i personalet. Handlingsplan mot mobbing. HMT- Helse, miljø og trygghet. Internkontroll etter Forskrift for miljørettet helsevern for barn og unge og Opplæringslovens 9a. 16

17 Vedlegg. Målark i sosial kompetanse SOSIAL KOMPETANSE KOMPETANSEMÅL - 1.TRAPPETRINN. Nr. Veiledende for aldersgruppen 5-7 år Empati og Prososial adferd Ser /legger merke til når noen blir lei seg Sier fra hvis jeg ser andre blir plaget Prøver å trøste når noen blir lei seg Sier unnskyld når jeg har kommet til å gjøre noe galt Bruker vær så god riktig Ber om noe på en høflig måte. kan jeg få lov og kan jeg låne Sier takk når jeg får noe, eller når jeg får lov til noe Kan si takk for lånet og takk for hjelpen Hilser på de jeg møter Kan håndhilse og si hva jeg heter Sier hadet, takk for idag el.l. når vi går fra hverandre Jeg kan vente på tur Sitter i ro mens jeg spiser Positiv selvhevdelse Sier fra til en voksen hvis jeg blir plaget, eller ikke har det bra Jeg følger reglene i leker og spill Når vi leker sammen, får de andre og jeg besteme litt hver Deltar i opptreden på scenen sammen med gruppa Klarer å komme inn i lek med andre uten hjelp Viser at jeg kan leke med mange forskjellige barn Selvkontroll Takler at noen av og til bestemmer over meg Kan være sint uten å gjøre noe vondt mot andre Glede og humor Kan le sammen med andre når noe er morsomt Kan vise og snakke om at jeg gleder meg til noe Prøver å gjøre andre glad Kan le og gi applaus når andre opptrer Ansvarsfølelse Deltar aktivt i felles aktiviteter Kan rydde arbeidsplassen min Kan sette sko, støvler og klær på rett plass i garderoben Kaster søppel på riktig sted Arbeidsvaner Kan ta imot og følge en beskjed Kan sitte stille i samlinger Rekker opp hånda, og venter med å snakke til jeg får ordet 17

18 KOMPETANSEMÅL - 2.TRAPPETRINN Nr. Veiledende for alsdersgruppen 7-9 år Empati Ser/forstår når andre barn er lei seg, sinte, glade eller redde Tar hensyn når jeg ser hvordan andre har det Positiv selvhevdelse Sier fra til en voksen og kan forklare når jeg er uenig med / uvenner med noen Kan fortelle om jeg er sint, lei meg, redd eller glad Tør framføre noe på scenen sammen med en mindre gruppe Kan fortelle om noe i en samling Kan finne på hva vi skal leke Selvkontroll Kan innrømme når jeg tar feil Tåler å tape i spill og sport Prososial adferd Kan følge skolens og gruppas regler Kan gjøre oppgaver for fellesskapet Følger regler i leker og spill, og kan være med på å lage slike regler Kan foreslå hvordan vi kan løse et problem Glede og humor Kan fortelle en morsom historie Kan si fra når jeg blir glad for noe Ansvarsfølelse Er forsiktig med mine egne og skolens ting Er med når vi rydder, og jeg kan rydde for andre Arbeidsvaner Kan arbeide selvstendig selv om jeg sitter ved siden av noen Kan ta imot, huske og følge en beskjed som gis til hele gruppa 18

19 KOMPETANSEMÅL - 3.TRAPPETRINN Nr. Veiledende for aldersgruppen 9-10 år Empati Kan rose og oppmuntre andre Er hjelpsom mot voksne og barn Forstår at alle er forskjellige, og respekterer andre for den de er Godtar at mennesker reagerer forskjellig Positiv selvhevdelse Kan være fornøyd med mitt eget arbeid, og vise det fram til gruppa Greier noen ganger å løse konflikter uten hjelp fra voksne Selvkontroll Finner meg i motgang i spill og sport Godtar utfallet av en avstemning, og innretter meg etter felles avgjørelser Lytter til andre uten å avbryte Aksepterer andres valg Prososial adferd Følger skolens og gruppas regler Er stille når noen opptrer, og klapper etterpå og er en god publikummer Viser at jeg kan leke med mange forskjellige barn Sier positive ting om og til andre Kan tilgi andre Husker på å si unnskyld når det trengs Banker på døra når jeg skal inn i et grupperom, klasserom el. lign. Lukker dører stille så det ikke smeller Når jeg er inne, går jeg bort til den jeg skal snakke med i stedet for å rope Glede og humor Gir andre positiv respons på vitser og andre morsomme utspill Kan glede meg når andre lykkes med noe Ansvarsfølelse Mestrer ordensoppgavene jeg får i gruppa Tar noe selvstendig ansvar for orden i klasserommet og andre steder Arbeidsvaner Prøver å være positiv til nye aktiviteter og arbeidsmåter Kan samarbeide med en annen elev uten hjelp fra en voksen Tar noe ansvar for eget arbeid på skolen og hjemme Kan samarbeide i gruppe med flere elever Ber om hjelp når jeg trenger det Kan hjelpe en annen med noe jeg kan Vet hva samarbeid betyr 19

20 KOMPETANSEMÅL - 4.TRAPPETRINN Nr. Veiledemde for aldersgruppen år Empati Klarer å se en sak fra to sider Forstår forskjellen på uhell og når noe er gjort med vilje Ser når noen andre faller utenfor, og sier fra til en voksen Viser respekt for at vi er ulike i kroppen, og utvikler oss forskjellig Prøver å bidra til at alle som vil får være med på det vi gjør Positiv selvhevdelse Tør stå foran gruppa og legge fram noe alene Tar kontakt med andre på en passende måte Kan lese en situasjon, og oppføre meg slik det passer der og da Kan be om hjelp på en passende måte Viser at det er greit å ta imot hjelp fra andre Tør å stå for det jeg mener selv om jeg er alene Selvkontroll Er fortrolig med noen av mine egne sterke og svake sider Kan ta imot korreksjon og endre adferden min etter det Tåler å bli motsagt eller småertet Kan lytte til en annens forklaring uten å avbryte Mestrer stopp-regelen Kan stå ordentlig i en kø Banner ikke på skolen Bruker ikke stygge ord til andre Viser respekt for det de voksne sier Prososial adferd og kommunikasjon Oppmuntrer og heier på andre på eget initiativ Lar være å kommentere andre eller noe de gjør på en negativ måte Prøver å forstå hva en annen egentlig mener hvis jeg er usikker, blir såret eller irritert Holder opp døra for andre på skolen og andre steder Lar være å erte og plage andre Tør å ta avstand og si fra når noen erter eller plager Viser at jeg kan være en god fadder for en yngre elev Er ikke spydig mot andre Kan fortelle om hvordan min stemmebruk og mitt kroppsspråk kan virke på andre Presenterer meg i telefonen Kan spørre eller forklare høflig i telefonen, i en butikk, på buss, eller på et kontor Kan diskutere noe vi er uenige om uten å krangle Glede og humor Kan le av meg selv Kjenner til og oppfatter ironi Ansvarsfølelse Deltar i å planlegge felles aktiviteter Viser forståelse for at det jeg gjør kan få konsekvenser for meg selv og andre Rydder og ordner opp etter meg når jeg har vært et sted eller brukt noe 20

21 Deltar og tar min del når vi skal jobbe med noe Arbeidsvaner Samarbeider og kan fordele oppgaver i ei gruppe Kan jobbe minst en halv time sammenhengende med skolearbeid Kan jobbe sammenhengene med arbeidsplan i lengre økter Ber om hjelp eller veiledning nå jeg trenger det Planlegger selv hva i arb.planen jeg skal jobbe med hjemme og på skolen, og... Kan ta medansv. for et prosjekt eller et gruppearb. fra start og til fremføring... Gjør meg ferdig med det jeg begynner på uten at noen maser 21

22 FORORD Formålsparagrafen for skolen sier i 1-1 blant annet: Elevene skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Skolenskal møte elevane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Danningsbegrepet kan defineres som evne til å kunne fungere hensiktsmessig og godt i ulike sosiale miljøer og sammenhenger. For å kunne fungere godt i et samfunn, trenger vi alle å utvikle vår sosiale kompetanse. Skolen er sammen med hjemmet den viktigste arena for å hjelpe barnet til å utvikle seg til et menneske som mestrer livet og samfunnet. Skolen er den profesjonelle arena barnet er på, og det må stilles store krav til skolen for å klare denne oppgaven. I forbindelse med satsingen på Kvalitet i skole og barnehage i Porsgrunn, har skolen fått i oppdrag å utarbeide vår egen Håndbok for læringfremmende adferd. Dette griper rett inn i det arbeidet vi gjennom flere år har lagt ned for å skape et godt skolemiljø med optimale forutsetninger og rammer for elevenes trivsel, læring og utvikling. I 2003 fikk skolen i oppdrag å utarbeide en Pedagogisk plattform som skulle ligge til grunn for arkitektens utforming av ny skole. Plattformen kom til å ta utgangspunkt i vårt elevsyn og vår forståelse av voksenrollen, det etiske grunnlaget. Vi kunne enes om et elevsyn som innebærer at hvert enkelt barn er en ressurs. Barnet kommer til skolen med kunnskaper, holdninger og med ulike ferdigheter. Sosial kompetanse er ikke medfødt, men det læres i takt med alder og utvikling og i samspill med omgivelsene. De voksne barnet møter er ansvarlige for å lære barna de sosiale ferdigheter som barnet skal tilegne seg, både for egen del og for samfunnet rundt dem. Skolen må da se kritisk på egen praksis: - Skaper vi de beste forutsetninger for at barnet kan fungere godt sammen med hverandre og med de voksne i et godt samspill - Tar vi god oppførsel for gitt, eller forstår vi at dett er noe barnet må lære, for så å sette i gang tiltak for de som trenger det? Og forstår vi at det er vi som må sette inn særskilte tiltak for de barna som trenger det aller mest? Dette innebærer at Borge skoles håndbok for læringfremmende adferd i første rekke handler om hvordan den voksne bygger den nødvendige grunnlaget for at eleven skal kunne utvikle 22

23 sin sosiale kompetanse. Dette videreføres med programmer for den enkelte elevs hjelpes til å utvikle læringsfremmende adferd. Vi har en ny funksjonell skolebygning som vi mener gir det beste grunnlaget for ro. Vi har et klart fokus på den etiske dimensjonen, et positivistisk menneskesyn. Vi har gjennomført en samhandlingskultur der vi møter barnet sammen, med barnets beste for øye. Vi har et sterkt fokus på den voksne som leder, og spesifikt klasseledelse. Vi har bygget virksomheten på faste strukturer, med høy grad av forutsigbarhet og klare regler. Vi har forståelse for at sosial kompetanse er noe som læres, og at de voksne har et hovedansvar for at barnet skal lære det som er viktig i godt samspill med andre. Vi håper at vi med denne håndboka lykkes i å sette fokus på og prioriter det som er det aller viktigste for at vi skal hjelpe foreldrene med den viktige jobben det er å utvikle barnet til å mestre sitt liv og til å være i stand til å ta medansvar og medvirke til et godt samfunn. Porsgrunn, For Borge skole Vigdis Stokland, rektor I:\Borge\PERSONALSEMINAR\Læringsfremmende adferd\handbok læringsfremmende skolemiljø mai 2010.doc 23

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

Stegark sosial kompetanse

Stegark sosial kompetanse Stegark sosial kompetanse Empati kjenne igjen og skille mellom egne og andres følelser. Kunne lytte, ta hensyn og se ting fra andres ståsted. Positiv selvhevdelse kunne ta kontakt med andre på en hensiktsmessig

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn Mål for opplæringen 1. trinn 2.trinn 1. Selvfølelse/Selvhevdelse Jeg kan fortelle hvordan jeg har det. Jeg kan si meningen min. Jeg kan si nei. Jeg kan

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole Plan for arbeid med sosial kompetanse Brønnerud skole 2015 SKOLENS MANDAT I ARBEIDET MED SOSIAL KOMPETANSE Læreplanen Kunnskapsløftet LK06 Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Alle barn opplever å lykkes hver dag! Det er ikke viktig å ha veldig mange venner, det er viktig at barna har èn god venn 01.10.12 Innledning Songdalen kommune har

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Ålesund kommune 2014-2015 Innhold Mål... 2 Flisnes skoles elevsyn... 2 Plan for klassemiljøutvikling 1.- 2. årstrinn... 3 Kontroll av sinne... 3 Respekt og positiv

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Handlingsplan for SOSIAL KOMPETANSE

Handlingsplan for SOSIAL KOMPETANSE HOBØL KOMMUNE Tomter skole Handlingsplan for SOSIAL KOMPETANSE Hovedmål : Barn og unge ved Tomter skole skal utvikle sin sosiale kompetanse. etablere gode vennskap og føle seg akseptert. kunne kommunisere

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING

LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING Byrådsavdeling for utdanning Sør-Tromsøya barnehager LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING 1. Hovedmål Barns trivsel voksnes ansvar I Sør-Tromsøya barnehager har vi nulltoleranse mot

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Sosial kompetanseplan for 1. klasse

Sosial kompetanseplan for 1. klasse KOMPETANSEPLAN Drammen Montessoriskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv i ulike sosiale miljøer og på en inkluderende måte lede

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN NEVERDAL SKOLE. Faddere fra 6.kl og elever fra 1.kl. spillerspill. Visjon: Rom for alle blikk for den enkelte

SOSIAL LÆREPLAN NEVERDAL SKOLE. Faddere fra 6.kl og elever fra 1.kl. spillerspill. Visjon: Rom for alle blikk for den enkelte SOSIAL LÆREPLAN NEVERDAL SKOLE Faddere fra 6.kl og elever fra 1.kl. spillerspill. Visjon: Rom for alle blikk for den enkelte Vi ønsker at alle skal trives på skolen vår. Vi jobber for å være et inkluderende

Detaljer

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. INNHOLD: Ordensregler Mobbing Fellestiltak

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Søgne kommunes barnehager 2013-2014 Vi er ikke like, men like verdifulle Ett liv i dine hender Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme. Et barn som opplever fiendtlighet,

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt 5 Hjelper til med å holde orden i gangen / garderoben vår Har orden i sekken min og hylla mi Rydder etter meg inne og ute på skolen Går eller sykler til skolen Kan opptre alene foran andre Der fòr øret,

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke? Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling KIRKEKRETSEN SKOLE 1 HVA ER MOBBING "Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLD RASISME

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLD RASISME HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLD RASISME HANDLINGSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Opplæringsloven 1-2: Det skal legges vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærere og elever og mellom skole og hjem.

Detaljer

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing.

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Handlingsplan mot krenkende atferd på Hauketo skole Mål: Mål: Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Alle elever

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø

Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø 2015 Forebygging og tiltak mot plaging, erting, negativ adferd/mobbing Mål Livsglade barn som er trygge i seg selv og med hverandre. Vi vil ha en skole

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SAND SKOLE august 2015 Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Vi oppfatter det som mobbing når en person eller en

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE MÅL: Ingen elever på SKARPSNO skolen skal bli mobbet DEFINISJON: EN PERSON ER MOBBET ELLER PLAGET NÅR HAN ELLER HUN GJENTATTE GANGER OVER EN VISS TID BLIR UTSATT

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

PLAN FOR HELSEFREMMENDE BARNEHAGER HATTFJELLDAL KOMMUNE MAI 2016

PLAN FOR HELSEFREMMENDE BARNEHAGER HATTFJELLDAL KOMMUNE MAI 2016 PLAN FOR HELSEFREMMENDE BARNEHAGER HATTFJELLDAL KOMMUNE MAI 2016 MÅL NATUROPPLEVELSER Barna skal bli glade i å være i naturen. Å gi barna varierte erfaringer med natur og friluftsliv til ulike årstider,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager

Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager Innhold INNLEDNING... 4 TROMSØYA VEST BARNEHAGER... 4 Enhetens lederteam... 4 Personalet... 6 STYRINGSVERKTØY... 6

Detaljer

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

SKOLENS REGLER MOT MOBBING: TISLEGÅRD UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: En person er mobbet når han/hun blir utsatt for fysiske og/eller psykiske handlinger som ikke har god hensikt. SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Detaljer

Årsmelding for skoleåret 2012 2013

Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Selvik skole ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Side: 1 Innholdsfortegnelse: 1. God oppvekst Side 3 a. Tidlig

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009

VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009 VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009 Innholdsfortegnelse 1. Visjon a) Holtålen kommune s. 2 b) Grøt skole s. 3 2. Innledning s. 3 3. Dette skal vi oppnå s. 3 4. Satsningsområder - handlingsplan 2009 s.

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer