Sosial plan. for Åskollen skole

Transkript

1 Sosial plan for Åskollen skole 1

2 Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske. Åskollen skole Et godt sted å være. Et godt sted å lære. Åskollen skole har nå fått sin egen sosiale plan. Den har kommet i stand etter ønske fra FAU, personalet og elevene, og er basert på det som allerede blir gjort ved skolen og supplert med det vi mangler. Jeg ønsker å takke alle sammen for arbeidet som er blitt lagt ned gjennom ulike arbeidsgrupper, innspill, høringer, drøftinger og ikke minst et stort og spennende engasjement. Sammen har vi laget en plan som fremmer våre elevers læringsmiljø og det gjør Åskollen skole til et godt sted og være, og et godt sted å lære. Merete Aronsen, rektor Åskollen skole, Tverrliggeren 10, 3038 Drammen Tlf askollen.skole@drmk.no 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING TIL PLANEN s.4 HJEM/SKOLE SAMARBEID s.5 Årshjul for hjem/skole samarbeid s.5 Forslag til arrangement for årtidsgruppene s.5 Foreldremøter s.5 Temaer og informasjon som foreldremøtene bør inneholde VERKTØY I DET SOSIALPEDAGOGISKE ARBEIDET VED ÅSKOLLEN SKOLE s.8 Elevsamtalen s.8 Utviklingssamtale hjem/skole s.8 Fadderordning s.8 Trivselsledere s.8 Klassens time s.8 ULIKE FELLESARRANGEMENT VED ÅSKOLLEN SKOLE s.9 Årshjul for trivsel ved Åskollen skole s.9 SFO SOM TRIVSEL- OG LÆRINGSARENA FOR SOSIAL SAMHANDLING s.10 Hvordan jobber vi på SFO for å fremme barns sosiale kompetanse? s.10 Empati og rolletaking s.10 Prososial atferd s.10 Selvkontroll s.10 Selvhevdelse s.10 Lek, glede og humor s.10 SAMMEN OM ET GODT LÆRINGSMILJØ s.11 Generelle trivsels- og ordensregler s.12 Trivsel s.12 Uteregler s.12 Medansvar s.12 Trafikk s.12 Uteområder s.13 Forventninger til voksne og elever på Åskollen skole s.14 Oppfølging av skolens forventinger til atferd s.16 Konsekvenser ved uønsket atferd s.16 HVORDAN JOBBE MED SOSIAL KOMPETANSE I KLASSEN OG FOR DEN ENKELTE ELEV s.17 Det er mitt valg s.17 Steg for steg s.17 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING s.18 Rutiner ved bekymringsmeldinger s.18 Samtale med foresatte s.18 Kartlegging s.18 Konklusjonen på undersøkelsen skal fastslå behovet for tiltak / konsekvenser s.19 Bekymringsskjema s.20 3

4 Innledning til planen Skolemiljøet har stor betydning for elevenes trivsel og læringsresultater. Lovparagrafen - 9a - i Opplæringsloven om elevenes skolemiljø trådte i kraft 1. april Den slår fast at alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Med denne paragrafen har elever og foreldre fått større grad av brukermedvirkning og bedre klageadgang. Skolen har fått tydeligere plikter, særlig når det gjelder det psykososiale miljøet. Skolene skal arbeide systematisk med oppfølging av elevenes skolemiljø og skal ha iverksatt tiltak for å følge opp de nye kravene i Opplæringsloven. På de neste sidene finner du informasjon om hvordan vi jobber for å fremme trivsel og læring på Åskollen skole. 4

5 Hjem/skole samarbeid Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i klassen og på skolen. I Drammen kommune er det utviklet en egen hjem/skole veileder, i tillegg har Åskollen skole utdypet dette i vår sosiale plan. Hvert år velger vi foreldrekontakter. Disse blir automatisk medlemmer av FAU. FAU er et rådgivende organ for foreldrene overfor skolens administrasjon, og skal fremme felles interessene til foreldrene og medvirke til at elevene og foreldrene tar aktiv del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø (opplæringsloven 11-4). Foreldrekontaktene samarbeider dessuten med kontaktlærer om foreldremøter og andre ulike arrangementer. Ved Åskollen skole har vi som tradisjon at foreldrene i en klasse, deles inn i 4 årstidsgrupper. Hver gruppe har da ansvar for et arrangement i løpet av skoleåret. Nedenfor vil du finne årshjul for når og hvordan samarbeidet er, og ulike forslag til arrangementer for årstidsgruppene. Årshjul for hjem/skole samarbeid Høst Vinter Vår Sommer Samarbeidsmøte Konferanser Konferanser Årstidsgruppe Årstidsgruppe Årstidsgruppe Årstidsgrupper Valg av foreldrekontakter Formøte til Formøte til foreldremøte foreldremøte Foreldremøte Foreldremøte Forslag til arrangement for årtidsgruppene Trinn 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Aktivitet Høsttur/kostymeball, juleavslutning, vintertur, sommeravslutning Juleavslutning, vintertur, Egnerforestilling med foreldrearrangement etterpå, påskefrokost Juleavslutning, påskefrokost, Lindgren-forestilling med foreldrearrangement etterpå, sommeravslutning Høsttur, juleavslutning, påskefrokost, ansvarlig for 17.mai-feiring i Lunden sammen med skolekorpset, sommeravslutning Høsttur/vintertur, juleavslutning, påskefrokost, Norgesforestilling med foreldrearrangement etterpå Julefrokost, Europaforestilling med foreldrearrangement etterpå, sommeravslutning, lesevake, Julefrokost, disko, skoleavslutning 5

6 Foreldremøter Foreldremøtene deles inn i en informasjonsdel og en dialogdel. Informasjonsdelen bør innholde emner som gjelder for den enkelte klasse og trinnet, om innholdet i skolen og skolehverdagen. I dialogdelen drøftes temaer som er viktige for elevene, skolen og hjemmene. Kontaktlærer og foreldrekontaktene blir enige om temaene på formøte. Temaer og informasjon som foreldremøtene bør inneholde 1. trinn Høst Vår Informasjon Foreldreskole Avklare forventninger Lojalitet overfor skolen Den første leseog skriveopplæringen Rettigheter og plikter Hvordan ukeplanene fungerer Hva kjennetegner aldersgruppen Klassemiljøarbeid Valg av leirskole. Velge foreldrekontakter for kommende år Lekse og lekseoppfølging Påkledning Informasjon om kartlegginger Skolens ordensreglement Informasjon om MLG Forslag til temaer som legger opp til dialog og drøfting/medvirkning og medbestemmelse Hvordan lærer barn? Kosthold Leggetider Bursdagsfeiringer Hva fremmer trivsel og læring? Grensesetting trinn Høst Vår Informasjon Plikter, rettigheter, ansvar og lojalitet som foreldre Hva er kompetansemål og hvordan følge opp disse? Ukeplan/Arbeidsplan Ukesluttest Ukeoppsummering Lekse og lekseoppfølging MLG Oppsummering klassemiljøarbeid Velge foreldrekontakter for kommende år Forslag til temaer som legger opp til dialog og drøfting/medvirkning og medbestemmelse Bruk av TV- PC Fritidsaktiviteter 2. trinn: Faglige og sosiale vansker 3. trinn: Nettvett i forhold til mobil og internett. 4. trinn: Før- pubertet Mobbing 6

7 5.-7. trinn Informasjon Informasjon om målene for hvert fag, spesiell vekt på norsk, matematikk og engelsk Ukeplan/Arbeidsplan Ukesluttest Ukeoppsummering Lekse og lekseoppfølging Vurdering for læring Oppførsel / disiplin Kartlegging av grunnleggende ferdigheter i løpet av året MLG Forslag til temaer som legger opp til dialog og drøfting/medvirkning og medbestemmelse Nettvett Innetider (søvn) Fritidsaktiviteter Det sosiale klima i klassen vennskap Møtedeltakelse Analyse av brukerundersøkelsene og videre arbeid Oppsummering klassemiljøarbeid Informasjon om leirskole Velge foreldrekontakter for kommende år 7. trinn: Overgang til ungdomskole 5.trinn: Pubertet og forhold til egen kropp 6. trinn: Alkohol, narkotika og tobakk 7. trinn: Temaer om overgangen fra barneskolen til ungdomskolen. 7

8 Verktøy i det sosialpedagogiske arbeidet ved Åskollen skole I arbeidet med å utvikle sosial kompetanse er det flere tiltak som gjensidig forsterker hverandre. Her er en beskrivelse av noen av disse tiltakene ved vår skole: Elevsamtalen Skolen har satt av to skoletimer i uka til individuelle elevsamtaler på hvert trinn. Elevene har en femten minutters samtale med sin kontaktlærer cirka hver tredje uke. Det skal fremkomme på elevenes ukeplan hvem som har elevsamtaletid, slik at foresatte i forkant av samtalen kan drøfte med sitt barn om det er noe spesielt de ønsker å ta opp. Elevsamtalen er en fortrolig samtale mellom lærer og elev, som gir mulighet til å følge opp den enkelte elev både faglig og sosialt. Samtalen gjennomføres også med sikte på å avdekke skjult mobbing. Utviklingssamtale hjem/skole Skolen inviterer alle foresatte til utviklingssamtale to ganger i året, vår og høst. Invitasjon til utviklingssamtalen, sammen med et samtaleark, sendes hjem i god tid. Innholdet i samtalen vil variere etter hvilket klassetrinn barnet går på. Utviklingssamtalen skal være en planlagt og strukturert samtale med de foresatte om den enkelte elevs faglige og sosiale utvikling. Sosial utvikling og det å mestre samhandling er en viktig del av innholdet i samtalen. Trivsel, klasse- og skolemiljø er også sentrale emner, i tillegg til faglig utvikling innenfor det enkelte fag. Samtalen munner ut i en oppsummering der elev, lærer og foresatte blir enige om hva det særlig skal legges vekt på i det videre arbeidet. Kopi av avtalen gjøres lett tilgjengelig og følges opp i elevsamtaletid og i neste utviklingssamtale. Fadderordning Fadderordningen går ut på at de store elev- ene får som ansvarsoppgave å ta seg ekstra godt av de minste elevene. De største elevene lærer seg til å ta hensyn til de minste og utvikler ansvar og omsorg, samt er til praktisk nytte og støtte. De minste får en trygg skolehverdag og lærer rutiner og regler gjennom positive rollemodeller. Elevene blir bedre kjent med hverandre, noe som er viktig for å skape et godt skolemiljø. Organisering og aktiviteter: Faddere 5.trinn 6.trinn 7.trinn Fadderbarn 1.trinn 2.trinn 3.trinn Fadderne lager velkomsthilsen til de nye elevene. Fadderne hjelper til i garderobesituasjonen og har uformell kontakt gjennom lek i friminuttene. De store leser for de små, høytlesing og veiledet lesing. Flere fellesaktiviteter, gjerne systematisk gjennom hele året, som turdag, lek og spill, spise sammen med mer. Trivselsledere Grunnskolen i Drammen er deltakere i trivselsprogrammet Trivselsleder. Hovedmålet med programmet er å tilby alle skolens elever flere og mer varierte aktiviteter i friminuttene, slik at alle elevene på skolen finner noe spennende å gjøre. Vi starter opp høsten Se Klassens time Alle klasser har satt av 1 time pr. uke til arbeid med elevmiljøet og elevens sosiale kompetanse. Mer om innholdet i klassens time, finner du i kapitelet Hvordan jobbe med sosial kompetanse i klassen og for den enkelte elev. 8

9 Ulike fellesarrangement ved Åskollen skole Ved Åskollen skole legger vi også stor vekt på ulike aktiviteter og arrangement som vi kan gjøre sammen som skole. Dette gjelder aktivitetsdager, fellessamlinger, adventsamlinger osv. Nedenfor finner du en oversikt over hvilke og når de ulike arrangementene finner sted. Årshjul for trivsel ved Åskollen skole August September Oktober Desember Januar Februar Mars Mars/April Mai Juni Oppstart av skoleåret Velkomst på trappen v/rektor, presentasjon av nye lærere. Klasseregler, rutiner og lignende for trinnet settes i løpet av de 2 første skoleukene. Fellessamling: velkommen til 1. trinn Høstdagen: Legges til 2. onsdag i september. 1. trinn har eget opplegg på skolen og 7. trinn har tur til Kjøsterudjuvet. Skolen betaler buss. Fadderordning: I løpet av september skal det opprettes kontakt mellom trinnene. Fellessamling: FN samling. Samlingen legges nærmest mulig 24. okt. Adventsamlingene legges til mandag etter advent. 1. adventsamling 2. adventsamling 3. adventsamling Julegudstjeneste i kirken. Legges IKKE til siste skoledag før ferien. Plan for alternativt opplegg. Juleavslutning og julepynting. Legges til siste skoledag før juleferien. Fellessamlinger: Talentiade Fellessamling: Finale talentiade. Fredag før vinterferie Matematikkdag: Lamis kommer med oppgaver for trinn. 7. trinn organiserer stasjoner som resten kommer til. Inne og uteaktiviteter. Vinterdag: 3-4 aktiviteter. Første uka i mars. aking/ski Aabeljordet skileik grunnleggende skitrening skitur langs lysløypa på Kollen/og-eller mot Røysjø. Vi skal forsøke å bygge opp en ski- og skøytestall. Fellessamling: påskesamling. Fredag før påske. Fellessamling: 17.mai samling. I forkant av 17. mai. Aktivitetsdag: Felles for hele skolen. Type aktiviteter: fotballturnering, håndballturnering og jogging. Fellessamling: sommeravslutning. Siste skoledag Ledelsen Kontaktlærere 4. trinn 6. trinn 5. trinn 7. trinn 5. trinn 4. trinn 2. trinn 3. og 7. trinn Ledelsen 4. pynter og 6. tar ned. Elevråd Elevråd 7. trinn Komité 3. trinn 4. trinn Komité 1. trinn 9

10 Sfo som trivsel- og læringsarena for sosial samhandling SFO skal være en integrert del av skolens virksomhet. Det skal utarbeides gode rutiner ved den enkelte skole, slik at barn og foreldre opplever at de voksne i skolesamfunnet trekker i samme retning og ivaretar det behov for samarbeid som skal til for å gi en helhet. I tillegg er SFO en viktig arena for å trene på sosiale ferdigheter. Hvordan jobber vi på SFO for å fremme barns sosiale kompetanse? Sosial kompetanse er summen av følgende fem hovedområder: 1) Empati og rolletaking 2) Prososial atferd 3) Selvkontroll 4) Selvhevdelse 5) Lek, glede og humor Definisjon av sosial kompetanse: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon som barn trenger for å mestre de miljøer de oppholder seg i. (Kari Lamer) Empati og rolletaking Vi jobber bevisst med dette temaet ved å observere og gripe inn i situasjoner hvor barna ikke klarer å ordne opp på egen hånd. De voksne gir aktiv hjelp i konfliktløsning, men målet er at det til slutt er barnet/barna som selv har kontroll over situasjonen. Prososial atferd På SFO skal ingen barn gå alene uten å ha noen å leke med, hvis ikke de selv ønsker. De barn som har problemer med å komme inn i lek, hjelper vi. De andre barna må ta hensyn og lære seg å spørre barn som de ser går alene. Vi jobber med at alle barn skal føle seg inkludert og føle tilhørighet på SFO. Selvkontroll På SFO er det lett å oppdage barn som sliter med selvkontrollen og som trenger hjelp og veiledning. De voksne vil alltid være til stede og skape trygghet slik at barnet tør å prøve seg på vanskelige og nye situasjoner. De voksne snakker med barnet om hva som gikk bra og hva som ikke gikk bra. Spill og andre regelleker er fine situasjoner å hjelpe barn til å utvikle bedre selvkontroll. Selvhevdelse Vi jobber med at alle barn skal lære seg lekekodene. Kommer barn seg inn i leken, ser vi at mye av de andre ferdighetene utvikles der. Vi ønsker også at barna tar initiativ til å ytre egne ønsker i lekesituasjoner. Barna skal lære seg å ha tro på seg selv og sine ønsker og behov. Lek, glede og humor Leken har stor plass på SFO. Vi ser på lekens mangfold og hvor viktig den er for barns utvikling. Barna er på ulike stadier i leken, men det hindrer ikke at de kan leke sammen. Barn som leker er glade barn! Vi har god kunnskap om ulike leketeorier og observerer leken og samspillet mellom barna. Barn som ikke klarer å tilpasse seg leken, leker ofte parallelt og etter en stund og med veiledning fra en voksen, nærmer de seg leken skritt for skritt. Leken er fremmende for språklig, sosial og fysisk utvikling. 10

11 Sammen om et godt læringsmiljø Elever og foreldre skal møte en vi skole med forutsigbarhet og lik håndtering av forventning til atferd, regler og konsekvenser. Elever skal Være trygge på at de voksne tar ansvar Oppleve trygghet i forhold til hva som forventes av elevrollen Lære mest mulig Voksne skal Heve sin kompetanse på systemisk arbeid Oppleve trygghet i forhold til hva som forventes av voksenrollen Frigjøre tid og energi til fokus på læring 11

12 Generelle trivsels- og ordensregler Skolen skal være et sted hvor alle trives. For å greie det, må vi samarbeide og ta hensyn til hverandre. Voksne og elever må derfor følge felles regler. Trivsel Vi skal være hyggelige og høflige mot hverandre. Vi skal snakke pent til hverandre, uten å bruke skjellsord. Vi skal være snille med hverandre på skolen og på skoleveien. Vi skal inkludere alle som vil være med i leken. Vi respekterer og husker STOPP-regelen! Vi følger utereglene. Vi kan ha på telefonen før og etter skoletid. Uteregler Vi kan ha enspretten og trikse med ball mellom gymsal og administrasjonsbygg. Vi kan kaste softball/myke baller i skolegården. Vi kan bruke balltre i aktivitetstime og i gymtime eller etter avtale med lærer på egnet sted. Vi kan være på kunstgressbanen om vi er fysisk aktiv. Har du hjul, har du hjelm. Vi kan oppholde oss fritt innefor skolens område. Vi kan være fem av gangen på fuglehusken. Vi kan kaste snøball på en blink i Dalen og på gymsalveggen. Vi kan være på rampen med skateboard eller rollerblades. Medansvar Vi tar vare på skolen vår og holder orden ute og inne. Vi setter bokbind på bøkene og behandler dem og annet materiell så pent som mulig. Vi kaster avfall på riktig sted. Vi lar andres saker være i fred. Vi passer på å ha med oss alt vi trenger til skoledagen og kommer presis til timene. Vi respekterer hverandre, og sørger for at alle får arbeidsro. Helse Vi plasserer yttertøy og fottøy i gangen. Vi spiser kaker og søtsaker ved spesielle anledninger. Tobakk og andre rusmidler er ikke tillatt på skolens område og under arrangement som skolen har ansvar for. Trafikk Vi følger trafikkreglene. Vi bruker gangveiene, fortau og gangfelt når du skal til og fra skolen. Vi kan sykle til og fra skolen etter gjennomført sykkelprøve (4. trinn). Vi bruker hjelm når vi sykler. Vi kan sykle i skolegården etter kl

13 Uteområder ved Åskollen skole Her kan du kaste softball. 5 av gangen på fugleredehuska. Du kan kaste snøball på gymsalveggen og ned i dalen. Her kan du trikse med ball og spille en-spretten. 13

14 Forventninger til voksne og elever på Åskollen skole Område for atferd Skolestart Oppstart i klasserommet I klasserommet Spising Avslutning av skoledagen Forventninger til elevens atferd Jeg møter presis til skolestart og timer. Jeg kler av meg raskt. Jeg tar på innesko. Jeg går pent til plassen og stiller meg opp ved siden av pulten. Jeg ser på læreren og hilser. Jeg setter meg rolig på plass. Jeg leverer eventuelle beskjeder og lapper til lærer. Jeg kan jobbe alene og gi meg selv og andre arbeidsro Jeg kan samarbeide godt med andre. Jeg kan be om hjelp på riktig måte. Jeg rekker opp hånden og venter på tur. Jeg kan gå rolig og hente det jeg trenger for arbeidet. Jeg lytter aktivt når noen snakker til klassen. Jeg kan sørge for at jeg har med det jeg trenger og går stille til neste time/aktivitet. Jeg vasker hendene mine før jeg spiser. Jeg sitter pent på plassen min. Jeg spiser pent. Jeg rydder pulten når jeg får beskjed av lærer. Jeg går rett ut av klasserommet. Jeg bruker lav innestemme. Jeg kler på meg og setter innesko på plass. Jeg går raskt ut og venter på vennene mine ute. Forventninger til de voksnes atferd Jeg er på plass før det ringer inn. Jeg er tilstede i garderoben. Jeg sørger for øyekontakt med alle elevene og hilser. Jeg tar i mot eventuelle beskjeder og lapper. Jeg sørger for å etablere felles fokus. Jeg gjennomgår dagens plan med elevene. Jeg gir tydelige beskjeder. Jeg sørger for at elevene kommer raskt i gang med arbeidet. Jeg uttrykker klare forventninger til elevene. Jeg snakker med lav stemme når elever skal ha hjelp i timene. Jeg forsterker positiv atferd. Jeg sørger for å etablere felles fokus. Jeg forbereder elevene på skifte av aktivitet eller avslutninger. Jeg sørger for at klasserom og pulter er ryddig når klasserommet forlates. Jeg leser for elevene eller de kan få høre på lydbok - musikk - se film (NRK - Newton på nett-tv) Jeg forsikrer meg om at elevene forlater en ryddig garderobe og har voksentilsyn til alle er ute. 14

15 Fellessamlinger og andre samlinger Jeg går stille til og fra. Jeg setter meg der jeg vet jeg kan være rolig eller der læreren sier jeg kan sitte. Jeg er et godt publikum og deltar aktivt. Jeg gjennomgår forventninger med elevene på forhånd. Jeg plasserer meg strategisk blant elevene og tar tak i uønsket atferd ovenfor alle elever. Jeg er lojal mot felles regler. Sosial kompetanse Jeg snakker hyggelig til og om alle på skolen. Jeg kan være med på en lek jeg ikke har bestemt selv, og kan leke med mange forskjellige barn. Jeg har et positivt kroppsspråk. Jeg tar ikke igjen fysisk selv om jeg blir sint. Jeg respekterer STOPP-regelen. Jeg kan løse konflikter på en hensiktsmessig måte. Jeg inkluderer de som jeg ser er alene. Jeg aksepterer at de voksne bestemmer. Jeg snakker hyggelig til og om alle på skolen. Jeg har et positivt kroppsspråk. Jeg kjenner til og følger opp skolens ordensregler. Jeg ser alle elevene og behandler de med respekt. Lekser Jeg gjør leksene mine som forventet og lever i tide. Jeg leser kommentarer fra lærer og retter det jeg skal. Jeg uttrykker tydelige forventninger til hjemmearbeidet. Jeg sjekker lekser jevnlig og gjør det på ulike måter. Jeg gir klare forventninger på hva som er bra 15

16 Oppfølging av skolens forventninger til atferd Vi snakker jevnlig og bruker klassens time til blant annet oppfølging av skolens forventninger til oppførsel. Noen ganger kan likevel uønsket atferd forekomme, og da må vi som ansvarsfulle voksne og som skole reagere på dette. Nedenfor finner du en oversikt over hvilke ulike konsekvenser, vi som skole kan iverksette. Konsekvenser ved uønsket atferd Forseelser Banning og andre former for grov/krenkende språkbruk Uakseptabel atferd mot medelever, lærere eller andre voksne For eksempel: Mobbing Spark, slag eller annen vold Spytting, steinkasting, snøballkasting Hærverk Skader som du gjør med vilje eller grov uforsiktighet For eksempel: Ruteknusing Tagging Misbruk av datautstyr Bruk av mobiltelefon i skoletiden Konsekvenser Tilsnakk fra den voksne som oppdager forholdet. Ved gjentakelse eller alvorlige tilfeller: Kontaktlærer/SFO gir melding til hjemmet. Kontaktlærer/SFO-leder kaller inn til møte mellom hjem og skole. Avgrensing av rettigheter. Ved mobbing, se egen mobbeplan. Grove tilfeller av vold og rasisme vil bli anmeldt til politiet og registreres i kommunens eget register. Tilsnakk fra den voksne som oppdager forholdet. Ved gjentakelse eller alvorlige tilfeller: Kontaktlærer/SFO gir melding til hjemmet. Kontaktlærer/SFO-leder kaller inn til møte mellom hjem og skole. Avgrensing av rettigheter. Svært alvorlige tilfeller kan føre til utvisning i inntil tre dager. Ved innrømmelse av forholdet erstatter elev/ foresatte skaden innenfor lovgitte grenser, eventuelt utbedrer skaden selv. Dersom ingen innrømmer forholdet blir saken anmeldt til politiet. Ved misbruk av datasystemet kan eleven bli utestengt fra systemet i kortere eller lengre periode. Hjemmet blir kontaktet. Alvorlig tagging blir umiddelbart anmeldt til politiet. Den voksne som er vitne til bruk av mobiltelefon konfiskerer telefonen. Kontaktlærer oppbevarer telefonen til skoledagen er slutt. Ved gjentatt forseelse blir telefonen kun utlevert til foresatte ved personlig fremmøte. 16

17 Hvordan jobbe med sosial kompetanse i klassen og for den enkelte elev Ved Åskollen skole bruker vi programmene Det er mitt valg og Steg for steg i arbeidet med sosial kompetanse. Det er mitt valg Det er et undervisningsopplegg om klassemiljøutvikling og forebyggende arbeid støttet av Lionsklubbene i Norge. Undervisningsopplegget skal gi barn og ungdom trening i: Å ta ansvar Å kommunisere Å øke selvtilliten Å ta beslutninger Å sette seg mål De ulike temaene gir trening i å formulere egne meninger gjennom bruk av lek, rollespill, prosjektarbeid og praktiske aktiviteter. Steg for steg Steg for Steg er oversatt og tatt i bruk av Nasjonal foreningen for folkehelsen. Undervisningsopplegget skal gi barn og ungdom trening i: Empati Impulskontroll/problemløsning Mestring av sinne Leksjonene starter med en positiv aktivitet som passer til barnas alder og som de liker å være med på. Så forteller læreren om en sosial situasjon fra en fotoplansje. Tanken er at barna skal sette seg inn i situasjonen til barna på bildet og komme med tanker om temaet og løsninger til problemet. Barna vurderer løsningene, velger en løsning og legger en plan for hva som bør gjøres. Her drøftes gjerne hvilke sosiale ferdigheter som er viktig å bruke i den aktuelle situasjonen. Til slutt prøves løsningen i et rollespill. 17

18 Handlingsplan mot mobbing Åskollen skole skal være et sted der alle barn skal oppleve omsorg, respekt, toleranse og inkludering. Alle elever har en individuell rett til ikke å bli utsatt for krenkende ord og handlinger som mobbing, vold, rasisme, diskriminering og utestenging. Åskollen skole har nulltoleranse for brudd på opplæringslovens 9a - 3 andre ledd om elevers psykososiale miljø, og personalet har ansvar for at alle henvendelser/mistanker blir tatt på alvor og behandlet på en best mulig måte. Nedenfor vil du finne informasjon om hva skolen gjør ved mistanke om mobbing. Her finner du også rutinene vi har på skolen. Dersom ditt barn opplever mobbing eller andre vanskelige situasjoner, kan du forvente at skolen tar kontakt med deg, har samtaler, foretar kartlegginger og observasjoner. Ut fra undersøkelsen vil skolen sette i gang tiltak i samråd med deg. Du kan være trygg på at all informasjon vi mottar, blir behandlet fortrolig og i samsvar med taushetsplikten. Dersom du ønsker mer informasjon om skolens forebyggende tiltak, kan du se eget hefte om Arbeid med klassemiljø og sosiale ferdigheter, kapittel 3 i den sosiale planen eller ta direkte kontakt med skolen. Vår sosiale plan finner du også på vår hjemmeside. Rutiner ved bekymringsmeldinger Når skolen mottar en bekymringsmelding, skal det fylles ut et meldingsskjema. Den som tar imot henvendelsen er ansvarlig for at bekymringen blir skriftliggjort. I samråd med kontaktlærer, de voksne på trinnet og øvrige ressurser på skolen, plikter rektor å undersøke bekymringen. Undersøkelsen skal avdekke hvilke tiltak skolen skal sette i gang. Nedenfor vil du finne eksempler på mulige tiltak: Samtale med foresatte Målet er å innhente mer detaljert informasjon og informere foresatte om hva du vil gjøre videre med saken. Dersom det er eleven som melder fra om mobbing, snakker man med eleven først, deretter foresatte. Kartlegging Kartlegging er et verktøy som vi bruker for å få en mest mulig objektiv bilde av situasjonen, og vi kartlegger gjennom blant annet samtaler med både mobbeoffer og mobber samt deres foreldre. Nedenfor vil du finne hvordan vi går frem i de ulike samtalene samt eksempler på andre kartleggingsverktøy som vi også kan bruke. Samtale med mobbeoffer: Du skal forsikre mobbeofferet om at du tror på han / henne. Fortell den som blir mobbet hva samtalen skal handle om og hvem som blir orientert. Gi den som blir mobbet støtte og forsikre vedkommende om at mobbingen skal stoppes. Fortell den som blir mobbet hva du skal gjøre for å stoppe mobbingen. Sørg for at den som blir mobbet lover å informere om eventuelle nye episoder. Avtal nytt møte. Andre samtaleformer: Samtale med klassen eller andre personer som har vært vitne til plagingen. Spør andre elever, helst uten å forsterke problemet/ avsløre offeret. Samtale med andre voksne på skolen. 18

19 Samtale med mulige mobbere og foresatte samt samtale med mulige mobbere enkeltvis: Presenter dokumentasjon på at mobbing har foregått, uten å gå inn i en diskusjon. Gjør det klart at vi ikke aksepterer mobbingen, og at vi kommer til å sette inn konsekvenser dersom den ikke umiddelbart opphører uansett om mobberen innrømmer forholdet eller ikke. Foresatte blir informert og kalles inn til møte omgående. Det lages en avtale for oppfølging av mobberen. Observasjon ute og inne. Konklusjonen på undersøkelsen skal fastslå behovet for tiltak / konsekvenser Eksempler på mulige tiltak/konsekvenser kan være: Be foreldrene gjennomføre konsekvenser hjemme. La eleven være inne i friminuttene. La eleven være nær inspiserende lærer i friminuttene. La eleven starte på skole før de andre. La eleven slutte senere på skolen. Bytte klasse for en periode. La eleven miste et privilegium eller en attraktiv aktivitet. Gi eleven undervisning utenfor klassen i en periode. Tiltakene skal utarbeides sammen med elever og foreldre. Rektor skal holdes løpende orientert. Skolen plikter til å ha jevnlig og hyppig oppfølging av alle parter i saken. Saken skal følges opp gjennom evalueringsmøter etter 4 uker, 12 uker og 24 uker sammen med ledelsen. Avtaler må gjøres skriftlig og legges som dokumentasjon i elevens mappe. 19

20 Bekymringsmelding rundt elevens psykososiale arbeidsmiljø Jmfr. Opplæringsloven 9a-3 andre ledd Elevens navn: Mottatt av: Klasse: Dato: Hvem retter bekymringen: Bekymringen gjelder: Oppfølgingsarbeid: Dato: 1. Samtale med foresatte 2. Kartlegging: Samtale med mobbeoffer. Samtale med klassen eller andre personer som har vært vitne til plagingen. Samtale med mulige mobbere og foresatte Observasjon ute og inne. Samtale med andre voksne på skolen. 3. Kartleggingen har avdekket: 4. Evalueringsmøter: Etter 4 uker Etter 12 uker Etter 24 uker Dato: 5. Konklusjon/videre arbeid: Dato: Foresatte Kontaktlærer Rektor 20