På jakt etter en «snakkis»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På jakt etter en «snakkis»"

Transkript

1 Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen SEPTEMBER 2006 Olympisk millionkamp Side RDA-taperne Side 6-7 Bar skapte messesuksess Side På jakt etter en «snakkis» Kommersiell kultursuksess handler om å skape noe alle snakker om. Markedssjef Tone Lein mener Hålogaland Teater har lykkes i dette. Side 18-19

2 LEDER Synlig samarbeid SOMMEREN ER UBØNNHØRLIG over og høstøkta i gang for lengst. Næringslivet i Tromsøregionen har brukt sensommeren til å promotere både egen bedrift og region, det være seg enten på den store oljemessen i Stavanger eller på Nor-Fishing i Trondheim. Dette samtidig med at Tromsø by inngår i den store arkitekturutstillingen i Venezia i høst, og like før den årlige reiselivsmessen går av stabelen. DET MANGLER ALTSÅ ikke på nasjonale og internasjonale arenaer hvor bedrifter og organisasjoner kan eksponeres, knytte nye kontakter og inspireres til videreutvikling. Arbeidet med oljemessen har overbevist 26 svært ulike aktører om at samarbeid om ett felles budskap er veien å gå for å sette både Nord-Norge og Tromsøregionen på kartet. Vi deler gjerne våre positive erfaringer med andre regioner. «Tromsø moving forward» var et markant startskudd for Tromsøregionens petroleumssatsing, og forventningspresset om fremtidig verdiskaping er et faktum! EN ANNEN INNSATS som har båret frukter denne høsten, er den vi har lagt ned i saken om RDA-midlene for næringslivet i Tromsø. Det viktigste prinsippet er nå på plass, og næringslivet i Tromsø vil med to av fire representanter i styringsgruppen være viktige premissgivere i diskusjonen om disponeringen av ca 170 mill kompensasjonskroner fra Næringsforeningen sender en stor takk til politikere og administrasjonen i Tromsø kommune som har lagt ned et betydelig engasjement for næringslivet. STATSBUDSJETTET STÅR FOR døra og et betimelig spørsmål er hvorvidt alle vyene om satsing i nordområdene følges opp eller ikke. Vi har fått med oss at Norges forskningsråd kritiseres for mager innsats målt i bevilgninger til konkrete nordområdeprosjekter. Mens vi venter på midler fra regjeringen, mener jeg regionen selv må satse tungt og samlet for å konkretisere mulighetene for næringsutvikling og kommersialisere vår unike kunnskap. I Bodø gjør Høgskolen nettopp dette gjennom etablering av det nye Nordområdesenteret hvor målsettingen er å gjøre bruk av eksisterende Russlands- og Nordområdekompetanse overfor næringslivet både i Norge og andre land. «BARENTS 2020» ER REGJERINGENS program for langsiktig satsing på nordområdene som ble lansert av utenriksminister Jonas Gahr Støre høsten 2005 i Tromsø. Denne måneden ble rapporten med forslag til konkretisering av de politiske ideer lagt frem. Det vil være uhyre viktig at kunnskapsmiljøene i Tromsø inntar førersetet når de elleve delprosjektene skal igangsettes. BRUK GJERNE HØSTØKTA til å tenke på hvordan bedriften kan videreutvikles og ikke nøl med å ta kontakt med oss dersom vi kan være til hjelp, enten med kunnskap eller kobling av aktører i vårt nettverk av medlemsbedrifter. Grete Kristoffersen Direktør AKTUELT Her havner RDA-pengene Tromsøregionen forsyner seg ikke akkurat grovt av fylkets RDA-midler. De fleste kronene som til nå er tilfalt Tromsø, har gått til arbeidet med Ryaforbindelsen. SIDE 6-7 Innovasjonseventyret I Lyngen drives forskning som vekker internasjonal nysgjerrighet. FabLab samarbeider med de fleste universitetene og høgskolene i Norge, og også med amerikanske universiteter. Men universitetsrektoren i Tromsø har ikke hatt tid til å besøke Lyngen SIDE 8-10 Byforskjønnelse? Hvem har ansvar for at en by får stempel som pen eller stygg? SIDE Konkurrentene satser millioner Mens Tromsø 2018 AS håper på økt kapitaltilførsel fra det regionale næringsliv, har millionene begynt å rulle hos konkurrentene. SIDE Sammen for Tromsø En bar, en tydelig profil med sterke farger og næringsaktører med vilje til samarbeid. Slik maktet Tromsø å gjøre seg veldig godt bemerket på oljemessa. De fleste som deltok, ønsker å fortsette under felles paraply. SIDE Satser på «snakkis» Det er en grunn til at «smale» kulturarrangementer som filmfestivalen og Karlsøyfestivalen makter å trekke oppsiktsvekkende mye publikum: De blir «snakkiser». SIDE TEMA Utfordringen Hva skal til for å etablere egen næringsvirksomhet hvis du mangler de to tingene som regnes som nødvendig; solid egenkapital eller en enestående forretningsidé? SIDE Slik gjorde vi det Vi presenterer vaskebyrået som for noen år siden ble startet av ivrige gutter i 20-årene. SIDE INSPIRASJON Gjorde produksjon til attraksjon Glasshytta Blåst er blitt en av Tromsøs hyppigst besøkte turistattraksjoner, etter at glassblåserne inviterte publikum inn for å bivåne produksjonen. SIDE MEDLEMSPRESENTASJONER SIDE Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Ansvarlig redaktør: grete Kristoffersen Redaksjon: Krysspress as Grafisk produksjon: krysspress as Trykk: Lundblad Media Opplag: ANNONSEPRISER: 1/1 side ,- 1/2 side ,- 1/4 side ,- Annonsekontakt: Kjell Arvid Andreassen Telefon: Kontakt: Postboks 464, 9255 Tromsø Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Telefaks: Mye ut av lite Vi har utfordret sju kreative mennesker til å komme med sine råd til en tenkt 25-åring som vil starte vaskebyrå. Vedkommende har lite penger, men mye pågangsmot i startkapital. SIDE TEMA: UTFORDRINGEN UTFORDRINGEN Du er 25 år og har et sterkt ønske om å starte egen virksomhet. Etter å ha tenkt lenge, finner du ut at du skal starte vaskebyrå. Du har ikke mye utdanning, ikke mye erfaring heller og selvsagt er du ikke kjent i markedet. Sparepenger har du lite av, men du har kroner som du kan bruke på å gjøre det nye firmaet ditt litt kjent. Hvordan ville du bruke pengene? Vi har utfordret sju mennesker til å være kreative: Hvordan få mye ut av lite? Ord: Frank R. Roksøy og Viktor Enoksen Ord: Marius Fiskum og Rune Stoltz Bertinussen 20 Takk til Slettmos Agenturer og REMA 1000 Lagnes for lån av utstyr 3»» 21

3 TEMA HVA SKJER? ASVO enn så lenge I fem år har arbeidslaget fra ASVO ryddet byens gater, og tømt søppeldunker i gater, på torg og i parker. Tidligere var det egne ansatte fra kommunen som håndterte dette, men økt behov på andre vedlikeholdsområder gjorde at ASVO overtok jobben. Nå kan det bli nye endringer. Som følge av IA-avtalen kan det bli aktuelt for egne arbeidstakere å få andre arbeidsoppgaver, og da vil dette være et alternativ. Men foreløpig fortsetter vi med ASVO, opplyser driftsleder Leif Harald Pedersen ved Bydrift. Bydrift bruker i dag kroner på oppgaver tilknyttet ASVO. Lekne skulpturer Katter og skilpadder i stein er plassert forskjellige steder i Tromsø sentrum. Vi ønsket et leketilbud som ikke er tradisjonelt, men samtidig en estetisk opplevelse. Barna elsker å klatre på disse skulpturene. Tanken er at man kan flytte på dem, og skape nye opplevelser i sentrum. Det er solide saker, så det er en varig investering, sier Erik Axel Haagensen i Tromsø kommune. Skulpturene er laget av den danske kunstneren Lissy Boesen. Søker på OL i sjakk Tromsø er en av fire byer som konkurrerer om å bli Norges arrangør av sjakk-ol i Den 15. oktober tas det stilling til hvilken søkerby som skal konkurrere for Norge. OL-søknaden legges fram i Dresden i Destinasjon Tromsø, Tromsø kommune og Næringsforeningen samarbeider om søknaden og Svein Erik Setermo (bildet), salgsdirektør og avdelingsleder i Destinasjon Tromsø, er ikke i tvil om at Tromsø har noe unikt å tilby. Kombinasjonen av det urbane og det ville, er unikt. Vi har stillhet, harmoni og god plass, samtidig som det er en urban by midt i det hele. Denne rammen skal vi tilby, sier han. Et OL i sjakk vil bety deltakere i 14 dager. Med følge vil tallet komme Nerstranda Senter vant nylig prisen for god PR. Årlig deler Steen & Strøm ut fem priser i forskjellige kategorier, som 27 sentre i Norge konkurrerer om. Vi er et lite senter i forhold til de andre i Steen & Strømkjeden, så det er morsomt at vi klarer å hevde oss blant de store. Dette motiverer for videre arbeid, sier markedskoordinator Kari Angermo Birkely. opp i mennesker. Til sammenligning har de største konferansene som gjennomføres i byen 750 besøkende. Nerstranda Senter vant PR-pris Juryen mener senteret på en kreativ og imponerende måte har fått stor medieoppmerksomhet i relevante medier, og evner å se viktigheten av PR som markedsføringskanal. Nerstranda fikk hele 38 sider med redaksjonell omtale i media i fjor. I tillegg kapret senteret en god andreplass når det gjaldt prisen for best service. Senterleder Solveig Worum (fremst) og markedskoordinator Kari Angermo Birkely med prisen de vant. Vil utvikle Strandtorget Tromsø kommune samarbeider med næringslivet om å få til flere aktiviteter på Strandtorget og har nettopp hatt workshop for å diskutere tiltak. Det er diskutert om man kan få til en skøytebane, lysskulpturer, møteplasser eller større skulpturer til å sitte og klatre på. Vi ser også på nye avgrensinger av området. Veien forbi Skarven kan bli en del av Strandtorget, uten gjennomkjøring. Men det koster penger å få til endringer, og veien bør være en plan på lengre sikt. Vi forsøker nå å få på plass raske løsninger. Helst hadde vi ønsket å komme i gang i år, men vinteren venter nok ikke på oss, sier prosjektleder Erik Axel Haagensen. Bli medlem! Alf Leibach fra A/S Pellerin og Erik Axel Haagensen fra Tromsø Kommune. Arbeidsgruppen er overbevist om at en skøytebane vil være en god løsning nå. Men finansene begrenser en del. Næringsforeningen vil bidra til å gjøre Tromsøregionen til en attraktiv og godt tilrettelagt region for næringsdrivende innen en bredde av bransjer. Næringsforeningen skal ivareta medlemmenes interesser gjennom å sette viktige næringspolitiske saker på dagsorden, og bidra med nyttig og tidsriktig kunnskap og informasjon. Nettverket av bedrifter og samarbeidspartnere preges av et godt miljø, og møtes jevnlig på faglige og sosiale arrangementer. Navn på firma: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: E-post til kontaktpersoner: Hjemmeside: Antall ansatte: Bransje: Underskrift / dato: Heldigvis er det er stor vilje fra næringslivet til å delta økonomisk, slår Haagensen fast. Ønsker du medlemskap/ informasjon om Driftig Sentrum Årskontingent 1-10 ansatte 2.850, ansatte 4.900, ansatte 9.000,- Over ,- Foreninger/lag o.l ,- Postboks 464, 9255 Tromsø - elektronisk innmelding: 4 5

4 AKTUELT Hvis du har inntrykk av at RDAmidlene til Tromsø er som dråper i havet, har du helt rett. De har nemlig havnet i Rystraumen. Ord: Marit Garfjeld Bilde: Marius Fiskum En analyse Møreforsking har utført for årene 2004 og 2005, viser at Tromsøregionen har fått 29 prosent av fylkets totale RDA-midler. Nesten halvparten av Tromsøs penger 41 prosent har gått til Ryaforbindelsen. Stor interesse for forbindelsen Leder for RDA-sekretariatet, Anne Hjortdahl (næringssjef i Troms fylkeskommune), forsvarer prioriteringen. Næringslivet anslår denne forbindelsen som veldig viktig. Flere næringer står bak, blant annet bygg og anlegg og reiseliv. I tillegg har flere ordførere uttrykt at de vil ha denne forbindelsen, deriblant ordfører Herman Kristoffersen i Tromsø, og ordførerne i Balsfjord, Lenvik og flere kommuner på Senja, sier hun. Dersom det er en stor interesse for Ryaforbindelsen utenfor Tromsø, burde ikke summen til dette prosjektet stått på Troms fylke i stedet for Tromsø kommune? Jeg vet ikke, interessen er vel en støtteerklæring for Tromsø kommune. Det er hele tiden spørsmål om hvordan man definerer slike tildelinger til infrastruktur, forklarer Hjortdahl. Her havner Også i de tallene på fordelte midler som foreløpig er offentliggjort for 2006, figurerer Ryaforbindelsen på tildelingslista riktignok på en beskjeden 21. plass av totalt 65 prosjekter i Troms som har fått midler. Ingen tillitskrise Blant de ti største prosjektene som har fått penger i år, er ikke mindre enn fire registrert på Troms fylkeskommune selv. Forstår du at næringslivet i Tromsø er skeptisk til at fylket skal styre RDAmidlene også etter årsskiftet? Nei, sier fylkesråd for næring, Irene Lange Nordahl. RDA-pengene Vi har nå innledet en positiv prosess sammen med Tromsø kommune og næringslivet i Tromsø, der vi sammen skal utarbeide en plan for bruken av disse midlene overfor næringslivet i Tromsø-området. Fylket har fått et oppdrag fra regjeringen om forvaltningen av pengene. Hvem som skal være med å beslutte over midlene er noe vi skal finne ut av i samarbeid med Tromsø kommune og næringslivet, sier hun. Lange Nordahl understreker at næringslivet selv har vært med på å definere hva som skal ligge i handlingsplanen, og dermed kriteriene for tildeling. Man bør huske at RDA-pengene er offentlige penger. Næringslivet skal ha innvirkning på hvordan tildelingene skal være, men bedriftene har ikke krav på å få tilbake krone for krone, sier hun. I følge tildelingene gitt i har Tromsø kommune fått kompensert kun 29 prosent av midlene. Tromsøs bedrifter står for innbetaling av 63 prosent av den økte arbeidsgiveravgiften. Tromsøs andel av fylkets tildeling er betydelig. De anklagene som ellers rettes fra andre kommuner i fylket, er at Tromsøs tilsagn er for stort. Det tildeles penger også til prosjekter som omfatter hele Troms, og mange av disse styres fra Tromsø, forklarer Nordahl. Føler du selv at det eksisterer en tillitskrise mellom deg og næringslivet i Tromsø? Nei, men det er viktig å oppklare misforståelser som har oppstått underveis. Vi håper vi får et godt samarbeid videre. Troms fylkeskommune har støttet mange store prosjekter for næringslivet i Tromsø, blant annet bidro vi med mye penger til deltakelsen på Oljemessa i Stavanger. Fylket er opptatt av Tromsø kommune, og kommunens viktige rolle nasjonalt, sier hun. FAKTA Ti på topp Prosjekter som er tildelt midler i Realfagssatsningen, Troms fylkeskommune30,0 mill 2. FIFT 2006, Troms fylkeskommune ,0 mill 3. Treindustrisenteret, Sørreisa kommune..14,4 mill 4. Vei til Trælen, Berg kommune ,3 mill 5. Lærlingfond, Troms fylkeskommune....14,0 mill 6. Film Camp AS, Målselv ,0 mill 7. Transport i Troms, Lastebileierforbundet..8,7 mill 8. Konsekv.utr jernbane, Bardu kommune...8,5 mill 9. Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Hålogaland ,0 mill 10. Adm. ressurser, Troms fylkeskommune...7,7 mill Vinneren Tromsø IL og administrerende direktør Bjørn Tore Markussen er den store RDA-vinneren i Tromsø. I 2005 fikk eliteserieklubben øremerket næringsutvikling. I år har TIL fått 4,2 millioner for å øke brukervennligheten på Alfheim. Midlene har vært veldig viktige. For å innfri forpliktelsene våre ovenfor UEFA har vi vært nødt til å oppgradere anlegget betydelig. Dette har medført store utgifter. Publikum kommer tross alt hit bare 15 ganger per sesong. Utenom det leier vi ut lokaler og lager events, sier Markussen. TILs lønnsutgifter på rundt 22 millioner kroner gjør at de betaler om lag 1,5 millioner ekstra i 2006 som følge av den forhøyede arbeidsgiveravgiften. RDA-midlene har klare søknadskriterier, og på bakgrunn av disse har vi søkt og fått tilsagn. Noen glemmer at TIL er en næring vi omsetter for over 50 millioner i året, forklarer Markussen. Taperen Coop Nord og assisterende direktør Pål Wilhelmsen er den store RDA-taperen i Tromsø. Varehandelen i fylket har for 2004 og 2005 lidd et samlet provenytap på 42,3 millioner kroner. Tilbakeføringene slik de har vært hittil har vært en fiasko. Varehandelen har fått alt for lite kompensert. Det virker som om det vi driver med ikke er «fint» nok, sier Wilhelmsen. For å søke på RDA-midler er det satt kriterier som kompetanseheving og teknologi som er helt håpløse for oss å innpasse i det vi driver med. Derfor er det kompetansebedriftene som får størstedelen av midlene, uten at disse på langt nær har tapt mest, mener Wilhelmsen. Med 850 faste ansatte, ferievikarer og ekstravakter har Coop Nord betalt inn 2,8 millioner i ekstra arbeidsgiveravgift fra 2003 til 2004, og merkostnadene vil i løpet av 2006 beløpe seg til 7,9 millioner kroner. 6 7

5 AKTUELT Innovasjonseventyret FAKTA FABLAB NORWAY Åpnet 13. august 2003 av moderniseringsminister Morten Andreas Meyer. Gir mulighet for problemløsing og nyutvikling i samarbeid med verdens fremste forskningssenter Massachusetts Institute of Technology Deltar i et verdensomspennende teknologisk nettverk, MIT-FabLab nettverket. Har tilgang til faglig bistand og teknisk utstyr for framstilling av prototyper og små serier av mekaniske og elektroniske komponenter. Rekrutterer til forskning og utvikling. Deltar i et spennende og nyskapende miljø blant innovatører, gründere, bedrifter, universiteter, høgskoler, videregående skoler, grunnskoler, barnehager og andre. Ord og bilde: Marit Garfjeld i Lyngen En sau, en mobiltelefon og et lyst hode har satt Lyngen på kartet over de viktigste innovasjonskrybbene i verden. For noen tiår siden var Lyngen mest kjent for fjellene i Lyngsalpan og kanskje, for spesielt innvidde, for Lyngenfestivalen. Nå har åstedet for festivalen i Nord-Troms blitt omgjort til ett av de mest lovende innovasjonsmiljøene i Europa. Alt takket være Haakon Karlsens ville idé om å feste mobiltelefoner på sauer. Nå kommer forskere, politikere og andre nysgjerrige fra inn og utland til Lyngen for å lære om forskning og hvordan man kan legge til rette for det på utradisjonelle steder. Om alt går «etterenainn», noe det selvfølgelig gjør, skal det bli totalt 23 hus her i løpet av de neste to årene, forteller Karlsen mens han vandrer mellom de vikinginspirerte husene på Polleidet. Ett hovedhus, der MIT FabLab Norway holder til, og fem gjestehus med de kontinentale navnene House of Europe, Asia, Africa og America står nå oppført på gårdsplassen. Klassisk trearkitektur utenpå høyteknologiske rom med fiberforbindelse, videokonferanseutstyr og alt man trenger av moderne duppedingser inni. Løser problemer der de er Eventyret startet for tre år siden, da det MIT sier at de store oppfinnelsene ikke skjer i storbyene. Der man har behov for teknologi, kommer fremskrittene og de gode ideene, sier Karlsen. renommerte universitetet Massachusetts Institute of Technology (MIT) så seg om etter et egnet sted i Europa for å etablere et innovasjonsmiljø. Haakon Karlsens idé om å feste mobilsendere på sauer for til enhver tid å vite hvor de befant seg, vakte oppsikt, og MIT bestemte seg for å få til et samarbeid med ham. Kort fortalt blir vi internasjonalt kalt for en kreativ arena. Vi er noe så uvanlig som den eneste forskningsstasjon for MIT i Europa, forteller Haakon. Totalt finnes det ni slike forskningsstasjoner i verden, blant annet i Russland, Japan og Sør-Afrika. Tanken bak de noe ukonvensjonelle plasseringene er enkel. MIT sier at de store oppfinnelsene ikke skjer i New York, Paris eller London. I storbyene konsentrerer miljøene seg om å slåss om penger. Men her, i Lyngen og andre steder, som man har behov for teknologi, kommer fremskrittene og de gode ideene, sier Karlsen. MIT søkte reelle problemstillinger som folk er opptatt av. Det i seg selv er ikke nytt, alle universiteter gjør det. Men det MIT gjør, er å løse problemstillingene der de er og da blir det straks litt verre. Utenfor allfarvei og borte fra typiske forskningsmiljøer, blir det en større utfordring å legge til rette for forskning. Det er derfor dette huset er MASSACHUSETTS INSTITUTE OF TECHNOLOGY (MIT) Er for tiden ranket av Times som verdens andre beste universitet, kun slått av nabo og erkerival Harvard University. Beste og eneste norske, er Universitetet i Oslo på 134. plass. Har 61 nobelprisvinnere blant nåværende eller forhenværende ansatte, i ulike kategorier. 14 av disse prisene har blitt gitt i løpet av de siste seks årene. Rundt 12 av prisvinnerne er i dag ansatt ved MIT. FabLab har 60 prosjekter av ulike størrelser og aktivitet Energiprosjekter: Rørgenerator/trykkreduksjonsgenerator, Plangenerator/veigenerator, Tidevannsgenerator, Bølgegenerator, Dialysegenerator, Solceller, Vindkraftturbiner (avising av vindmølleblader), Sjaktgenerator, Minikraftverk for FabLab og Solvik. Skoleprosjekter: GIK byggesystemer, Vannturbin for opplæring, Risteturbin (Sør-Afrika), Lego League Diverse prosjekter: Vindusvisker på motorskykkelhjelm, Aktive piggdekk, Katta (3D-mus), Reichenbacher (kopifresing), Living roof (Interaktiv visuell kunst), Fab Vann (Flaskevann) Antenneprosjekt: Antenneprosjektet (Fab-antenna), Parabolantenner. Medisinprosjekt: Endoskopisk biotransporter Primærnæringsprosjekter: Lyngsalpene Natur og Miljø, Lyngmo Gård geitmelk, Eletronic Shepherd sporingssystemer, Satelittelefon på sau/rein/storfe, Jonas (kroppsbåren datamaskin for hund), Sementblanderen Byggeprosjekter: Just around the Corner (Digitalt senter), Fab Technology AS verkstedbygg, Art and Historical Site dokumentasjonssenter, House of Europa overnattingshus, House of Antartic overnattingshus, House of Energy overnattingshus, House of Finance overnattingshus, House of Lyngen overnattingshus, House of Sapmi - overnattingshus Publiseringsprosjekter (Fab Media): (hjemmeside), FAB på norsk bok, Mellom to elver historiebok, Lyngshesten dokumentarbok, Lyngshesten kalender, Lyngshesten poster, Lyngshesten - postkort Bedriftsetableringsprosjekter: MIT- FabLab Norway, Fab Foundation.org, Solvik Eieindom AS, Fab Technology AS, Fab Design AS, Fab Media AS, Fab Med AS, Fab Energy AS Utdanningsprosjekter (Fab Academy): Fab Acadamy (Desenteralisert teknologiutdanning), Fab Degree (FabLab teknikere), Fab Lærling, Fab Blander Education (3Dskole), Lei en forsker fra MIT»» 8 9

6 AKTUELT ««bygget, forteller Karlsen. Med høyteknologisk utstyr og et felles videokonferansesystem som kalles «Just around the corner» trenger man ikke være plassert i storbyer, Lyngen ligger tross alt bare et tastetrykk unna USA Inspirerer barn, utdanner voksne Forskningsstasjonen skal ikke spesialisere seg innenfor noen spesielle områder, men tillater alt av gode ideer å blomstre. Om vi setter inn mange krefter på ett spor, blir vi for smale. Vi ser på oss som en koblingsboks, der ideene går i alle retninger. Dersom vi skal være spesialister, må vi ansette forskere. Men vi skal ikke bli noe universitet. Vår retning er å bygge opp forskningsgrupper og prosjektgrupper med kvalifiserte folk for å dyrke frem gode ideer, sier Karlsen. Kombinasjonen mellom tradisjonelle næringer, ny teknologi, natur og ungdommer gjør at Lyngen er en spesielt attraktiv lokalisering, og FabLab har ingen problemer med å rekruttere fagfolk. Utdanning, forskning, utvikling og kommersialisering. Det er det vi driver på med. Derfor har vi nærkontakt med skoler for å fortelle om hva vi driver på med, og for å være med på å inspirere barn og unge til å drive med forskning. Da MIT tildelte oss lab en, sa de klart at de muligens kom hit på grunn av meg, men ikke for meg. De ville etablere seg i Lyngen for å nå den neste generasjonen, forteller Karlsen. Paradokset MIT FabLab Norway har i tillegg til tett samarbeid med moderuniversitetet Massachusetts Institute of Technology også samarbeid med en rekke andre forskningsmiljøer i innog utland. Herunder kommer høyskolene i Tromsø og de fleste universitetene i Norge, i tillegg til det prestisjetunge universitetet Harvard. Totalt har FabLab samarbeid med 16 universiteter verden over. Men ikke Universitetet i Tromsø. Vi samarbeider med enkelte institutter, som mat.nat. Men universitetsledelsen har enda ikke vært på besøk, til tross for at vi ved flere anledninger har invitert dem. Hva kan det skyldes? Nei, si det? De synes kanskje ikke vi driver med viktig nok forskning. Det er det heldigvis mange andre forskningsmiljøer som synes, ler Karlsen. Samarbeider indirekte Jo, vi samarbeider med FabLab Norway gjennom vårt datterselskap Norutkonsernet, som vi eier 54 prosent av, sier universitetsrektor Jarle Aarbakke. Han sier seg enig i at samarbeidet mellom selve universitetsmiljøet og FabLab ikke er veldig tett. Nei, men det er heller ingen som forhindrer mine ansatte i å samarbeide med Fablab. Mine ansatte samarbeidet med hvem de vil, sier Aarbakke. Da FabLab startet opp, ble det sendt ut invitasjon til alle mulige samarbeidspartnere i Nord-Norge om å komme på besøk til Lyngen for å se hva FabLab driver med. Denne invitasjonen gikk også til Universitetet i Tromsø, men enda har lyngenbedriften til gode å motta besøk derfra. Jeg har hatt en stående hyggelig invitasjon om å komme til FabLab, og skal dra dit så snart som mulig. Når blir det, tror du? Jeg har en temmelig hektisk høst, så det spørs om jeg får tid før jul. Men om jeg ikke får tid nå, håper jeg å kunne besøke dem til våren, sier Aarbakke. Helle Forsberg driver sammen med Donato Del Vecchio datterbedriften FabDesign. Her holder hun en antenne som teamet har designet. Ikke spesielt vakker Hvem er ansvarlig for at Tromsø by har blitt så stygg? Ord: Roy-Morten Østerbøl Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Forfall, rotete bakgårder, søppel og skrot danner bybildet, i tillegg til et villniss både av botanikk og bygninger. Hadde det ikke vært for den vakre naturen rundt, hadde ikke Tromsø hatt noe særlig å skryte av. Det som gjør Tromsø vakker er menneskene og all diskusjonen rundt hvordan byen skal utvikle seg. Bygningene er egentlig bare kulisser, sier Roar Dons, eier av A/S Pellerin og styreformann i Destinasjon Tromsø. Masterplan Kulissene står imidlertid plassert temmelig hulter til bulter. Når det gjelder byplanen er Dons klar på at organiseringen og planleggingen av byen må bli bedre. Vi mangler en masterplan. Det blir for mye biter og elementer. Dons mener helt klart at det er et politisk ansvar å få byen vakker. Næringslivet kan bidra med sitt, men politikerne må gjøre jobben med tilrettelegging. Vi må tørre å utvikle byen med en byplan som er formelt forankret politisk. Planer må gjennomføres, ikke bare foreslås og diskuteres i det uendelige, sier Dons. Fra rådhuset innrømmer Jens Revold (SV) glatt at utsikten er bedre inn enn ut av Fokuskvartalet. Jeg tror byen sakte men sikkert vil bli bedre rent estetisk sett. Men det kreves midler, og det er ingen tvil om at prioriteringene er vanskelige. For øvrig syns jeg at Tromsø kommune har gjort mye bra i forhold til Fokuskvartalet, og planene med nytt Fisketorg er veldig spennende, mener Revold som er leder i plan- og bygningskomiteen. Estetisk råd Arbeidet med den nye Sentrumsplanen pågår nå. Utkastet til Sentrumsplanen var ferdig høsten 2004, men det ble jo mye uenighet rundt det, som blant annet førte til Byutviklingens år. Etter min mening bør Sentrumsplanen avspeile de utfordringene byen står foran: forskningsprosjekter i Arktis, olje- og gassutvinning, fiskeriene og samarbeidet innen Barentsregionen, sier Revold. I 1997 kom den en revisjon av planog bygningsloven. Da fikk kommunene anledning til å skjerpe inn de estetiske retningslinjene, men Tromsø har i liten grad fulgt opp dette. Tilbakelent by Tromsø er en by med mye raushet. Takhøyden er stor sammenlignet med andre byer på samme størrelse i Norge. Dette gir unektelig en følelse av frihet og energi. Alt er på en måte mulig i Tromsø, mener byantikvar Johanne Sognnæs. Men hva er da problemet? Den tilbakelente holdningen kan lett misforståes av tilreisende og turister. De kan få et negativ inntrykk, og i verste fall tro at byen ikke er helt til å stole på. Dette er problematikk som kan illustreres med næringslivstradisjonene i byen. Tromsø har en sterk historie innen fangst og fiske, hvor snarrådighet og mot var viktige forutsetninger for å lykkes. Opprydning ble ikke sett på som nødvendig, holdningen var at naturen ordner opp selv. I bondekulturen har derimot orden og nøyaktighet stått sterkere, der er holdningen at man høster som man sår. Sagt på en annen måte er det en utfordring for Tromsø å finne balansen mellom frihet og det skikkelige. Beklageligvis eksisterer det enkelte gårdeiere som uten skrupler lar bygninger og anlegg forfalle i tiår etter tiår. I bunn og grunn viser de liten omtanke for byens beboere. Etter min mening utnytter de byens romslighet, sier byantikvaren. Vi har tenkt å oppnevne et estetisk råd, bestående av politikere, næringsaktører, arkitekter og allmennheten, opplyser Revold. Selv brenner han for at barns muligheter må oppgraderes i byen. Og at trehusbebyggelsen må bevares på mulig måte. Hva med næringslivet? Vi må prøve å spille på lag med næringslivet. Gi dem noen klare rammer. Vi må prøve å finne en middelvei mellom de mest progressive eiendomsutviklerne, og de mest konservative i forhold til bevaring. Her er Dons helt enig: Byplan er for meg ganske enkelt: En må finne rett tempo; ting må foregå både raskt og forutsigbart. Næringsaktørene må ha mest mulig klare rammer og tidsfrister. Det er veldig vanskelig å tjene penger på eiendomsutvikling hvis de politiske beslutningstakerne er vage, og lovene uoversiktlige

7 AKTUELT Den økonomiske Oslo har spyttet inn 6 millioner kommunale kroner for å la Holmenkollen konkurrere med Tromsø om OL FAKTA Tromsøs OL-tall 2014-søknaden Mai aug kr 8.8 mill. Offentlig/næringsliv ca 50/50 OL-floka Ord og bilde: Frank R. Roksøy Finansieringen av søknadene gjøres på svært ulike måter av de tre byene som har flagget sine kandidaturer til lekene. Oslo kommune har allerede gjort en ren kommunal bevilgning på 6 millioner til Oslo/Lillehammers søknad. Trondheim regner med å bruke mellom 6- og 9 millioner på den nasjonale søknaden. Foreløpig har kommunen skutt inn i aksjekapital til det nystiftede selskapet. Tromsø anslår den nasjonale søknadsprosessen til å koste 6,6 millioner fra september 2005 til søknaden leveres februar neste år. Solid bidrag Oslo kommunes bidrag for å sikre at Oslo/Lillehammer blir norsk OL-kandidat er av solide dimensjoner. Men ingen talsmenn for østlandsalternativet kan foreløpig si noe om hva den totale prislappen vil kunne bli. Det er for tidlig for et regnestykke, men vi vil bruke mindre enn konkurrentene, sier ordfører Per Ditlev-Simonsen, som overfor Aftenposten til gjengjeld er klar på hva han mener er hans fremste kort: Et Oslo/Lillehammer-OL støtter opp under andre nasjonale riksanlegg, de vil ikke undergrave dem, sier han. Men søknadsprosessen vil like fullt koste flesk. Vi jobber på høygir med søknaden til Norges Idrettsforbund og Norges olympiske komité, forteller byråd Anette Wiig Bryn, og forteller at en del av jobben vil bestå i å engasjere kjente personer som kan fronte Oslos kandidatur. Oslo skal på banen før jul. Vi skal ikke bare ta igjen Tromsø. Vi skal vise at vi har et bra produkt, og vi skal vinne folks hjerter, sier hun. Lillehammer vet ikke Rådmann Annar Skrefsrud i Lillehammer kan ikke svare på hvor mye Lillehammer må ut med i søknadsfasen for å fremme kandidaturet til Oslo/Lillehammer. Det er det Oslo som styrer. Du må spørre dem. Vi er bare invitert til å være med. Så Lillehammer kommune vil ikke bruke penger på dette? Det er Oslo som styrer økonomien i dette. Så Oslo styrer hvor mye dere skal bruke? Nei, nå legger du ordene i munnen min. Jeg sier at det er Oslo som er søkerbyen og som må utrede hva dette koster. Men dere har vel noe dere skulle sagt? Nei, altså, det er Oslo som er søkerbyen og det er viktig at de får fram en god søknad, sier Skrefsrud. Kommunal kompetanse Markedansvarlig Odd Ustad i Trondheim 2018 må avvente høstens budsjettbehandling i Trondheim kommune, før han med sikkerhet kan si hvor mye kommunen bidrar med i trøndernes nasjonale søknad. Men i tillegg til de rene kronene, skal kommunen drifte OL-kontoret og stille fagfolk til disposisjon i søknadsfasen. Resten av pengene må hentes inn fra lokalt, regionalt og gjerne også nasjonalt næringsliv. Mange har allerede signalisert vilje, og vi er godt i gang, sier han. Ustad regner med at Trondheim vil bruke mellom 6- og 9 millioner frem til søknadsfristen i februar. Hva skal pengene brukes til? Hovedsakelig to ting: En mulighetsstudie og utforming av selve søknaden og markedsføringsarbeidet der vi skal bygge begeistring og tilslutning. Administrasjonen er svært liten, forteller Ustad, som selv er leid inn fra rådgivningsfirmaet Total Consult. Han har dessuten verdifull erfaring fra jobben som informasjons- og PRsjef for Lillehammer- OL. Har dere tenkt totalkostnader dersom dere skulle bli Norges kandidat? Det har vi selvsagt gjort. Erfaringene fra Vancouver, som skal arrangere lekene i 2010, gjør at vi tror totalkostnadene vil ligge på cirka 100 millioner, forteller han. Arktisk forsprang Tromsø har et forsprang på sine konkurrenter, i og med at byen var aktuell med søknad allerede til 2014-lekene. Fra mai 2003 til august 2005 viser regnskapene at det er brukt nesten 9 millioner på Tromsøs kandidatur. Halvparten av dette har vært offentlige midler. Fra starten i 2003 og frem til mars 2007 vil det offentlige ha bidratt med cirka 5 millioner til Tromsø-søknaden. Av dette ligger Tromsø kommune inne med cirka 2 millioner, forteller daglig leder Erlend Rian i Tromsø «Vi skal ikke bare ta igjen Tromsø. Vi skal vise at vi har et bra produkt, og vi skal vinne folks hjerter» Oslos byråd Anette Wiig Bryn Han vedgår at budsjettet for den nasjonale søknaden er trappet opp noe etter at Tromsø fikk norske konkurrenter, og regner med at Tromsø vil bruke 6,6 millioner fra september 2005 til søknaden overleveres i februar neste år. Men det er viktig å understreke at alt av ekstrainnsats nå kommer fra næringslivet. Og så vidt jeg kjenner til, ligger våre beløper langt lavere enn det andre OL-arrangører har benyttet i prosessen, sier han. Og dersom Tromsø skulle bli foretrukket som Norges kandidat? Da vil vi for vår del snakke om nye 13 millioner i nasjonale og internasjonale kampanjer frem til juli Og i løpet av de to siste årene frem til IOCs endelige avgjørelse, budsjetterer vi med 50 millioner. Men det er et stykke fram i tid, sier Rian søknaden Sept 2005 mars kr 6.6 mill. Næringsliv (inkl. RDA) mill. Nasjonal kampanje Apr 2007 des kr 3 mill. Internasjonal kampanje Jan 2008 juli kr 10 mill. Internasjonal kampanje Juli 2009 juli kr 50 mill. Totalsum 2018-søknaden......kr 69.6 mill 12 13

8 AKTUELT Felles front fremover Enhetlig og samlet reiste aktørene fra Tromsøregionen på oljemessa i Stavanger. I forkant var det lagt mye arbeid i design for å kunne skape et felles konsept. Og det bar frukter. Standen ble nominert til en av de ti beste blant Tre om oljemessa: Anna Maria Aursund administrerende direktør i Perpetuum. Det var utelukkende positivt å delta samlende på oljemessa. Målet fremover må være at hele Nord- Norge stiller samlet. Vi var ikke engstelig et sekund for å forsvinne blant alle de andre. Vi deltar gjerne igjen hvis det kan føre til at vi kan bygge videre på våre nettverk, og få nye kontrakter. Det er viktig å være tilstede. Ord: Renate Alsén Øvergård Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Vi ville reise til Stavanger som én samlet region, og synliggjøre et sterkt felles budskap. Vi mente det var strategisk smart å framstå samlet, men samtidig få frem bredden og mangfoldet i Tromsø som senter i en attraktiv region. Til dette trengte vi ett konsept og ett fokus som alle kunne samle seg om, sier direktør i Næringsforeningen Grete Kristoffersen. «Tromsø Moving Forward» Dermed fikk Tank Design oppgaven med å skape et konsept som ga en felles plattform og en helhetlig identitet for deltakerne. «Tromsø moving forward» ble slagordet de 26 aktørene samlet seg under, og den oransje profilen var gjennomført til fingerspissene. I Stavanger ble det satt opp en svær, oransje bar som fra første stund fungerte som en møteplass der folk slo seg ned. Vi måtte skille oss ut, og det gjorde vi gjennom denne løsningen både konseptuelt og visuelt. Det var viktig å framstå tydelig, profesjonell og attraktiv, sier Bjørn Viggo Ottem i Tank Design. Budskapet var fokusert rundt fire Direktør Grete Kristoffersen i Næringsforeningen, havnedirektør Halvar Pettersen og olje- og energiminister Odd Roger Enoksen i lystig samtale ved Tromsøs stand. (Foto: Dag Nilsen, NOFI) hovedpilarer: Kompetanse, næringsliv, bolyst og infrastruktur. Før avreise deltok aktørene på flere samlinger der det ble øvd på det felles budskapet. Strategisk verktøy I begynnelsen var noen redd for at deres bedrift eller organisasjon ikke skulle vises nok. Det ble laget en felles brosjyre, hvor hver og én kort fikk presentere seg på engelsk. Noen var litt skeptiske til at de ikke fikk bruke egen logo og markedsmateriell, men da de så hva Tank kom opp med ble det et unisont ja. Samtlige likte det de så med en gang. Da standen vår ble nominert som «Beste stand» ble vi først overrasket, men samtidig tenkte vi: «Så klart. Det skulle bare mangle». Tank design ble hyret inn før oljemessa for å lage en helhetlig identitet for de 26 forskjellige bedriftene som deltok. Fra venstre: Bernt Ottem, Roar Øien og Bjørn Viggo Ottem Designet fungerte som en samlende kraft for oss, og bidro til felles identitet og stolthet. Å få inn en partner som Tank på et tidlig stadium var gull verdt, sier Kristoffersen. Juryens kriterier gikk på design og utforming, tydelig budskap og deltakernes entusiasme. Vi er selvfølgelig veldig glade for å ha blitt nominert blant så mange store aktører, men mest fornøyd med at Tromsøs stand markerte seg så sterkt. Dette viser at design er et viktig strategisk verktøy som skaper både oppmerksomhet, entusiasme og ikke minst resultater, sier Ottem. Nå drømmer Kristoffersen om å sette opp hele standen i foajeen på Rådhuset. Det vil vise hvor langt vi kan komme gjennom samarbeid, nytenking og en smule overmot, sier hun. Petroleumsgruppe I begynnelsen var det ikke mange som ville være med på oljemessa. Etter en periode med intens rekruttering og overtalelse ble altså 26 aktører fra næringslivet, kunnskap, infrastruktur og det offentlige med til Stavanger. Nå ønsker de fleste som var med, å gjenta suksessen. Det beviser at satsingen vår har vært vellykket. Det var nok noen som angret på at de ikke ble med, sier Kristoffersen. Planlegging av neste oljemesse om to år er allerede i gang og en felles stand for Nord-Norge diskuteres. Direktøren merker at forventningene er høye til hva som skjer videre, og beskriver dette som et gedigent startskudd på Tromsøs petroleumssatsing. Ei strategisk petroleumsgruppe i Næringsforeningen er under etablering. Næringsforeningen har tatt på seg en rolle i satsingen, og vi samarbeider tett med kommunen. Nå må vi diskutere flere måter å nå frem på. Dette har vært banebrytende for Tromsø, sier hun.»» Dag Nilsen utviklingssjef i Nofi Å jobbe sammen var positivt. Ene og alene er vi for små, og det ga en større troverdighet at vi stod samlet. Det viste at vi også er i stand til å samarbeide. Vi hadde et akseptabelt utbytte av å være med, og oppnådde det vi ville, så vi kan gjerne tenke oss å være med flere ganger. Designet var også utrolig bra. Det er ingen enkel jobb å bli kåret til en av de ti beste standene på hele oljemessa. Kjell-Are Vassmyr direktør i Acona Group Norge Det er vanskelig å tallfeste effekten av å delta, men fra vårt ståsted har initativet vært viktig. Den indremedisinske effekten, hvor vi lærer andre aktører i vår egen region å kjenne, har vært viktig. Hver for oss er vi for små i slike fora. Det andre aspektet er at vi viser en enhetlig forståelse for å synliggjøre hva vi samlet har å tilby, sier han. En slik messe trenger nødvendigvis ikke være et forum der kontrakter underskrives. Det gjøres ofte både før og etter en slik messe. Hovedsaken er å synliggjøre de tjenestene Acona leverer, og knytte kontakter med nye selskap vi ikke kjente fra før. Det oppnådde vi

9 AKTUELT ««Deltakerne vil gjenta suksessen Evalueringen av oljemessa viser at aktørene mener den har vært en suksess. Ord: Renate Alsén Øvergård De 26 aktørene som deltok på fellessatsingen har bidratt i en evaluering av oljemessa og gjennomføringen av den. Av disse har 18 svart på skjemaene som ble sendt ut. Styringsgruppen for «Tromsø moving forward» er fornøyd med resultatet. Prosjektkoordinator Stein Windfeldt på Bedriftskompetanse forteller at aktørene ble bedt om å vurdere alt fra forberedelser, til målsetting og gjennomførelse på en skala fra en til seks, hvor en er dårligst. Dårligste poengsum i evalueringen landet på 4,0 og høyeste på 5,60. Dette ser positivt ut. Det har vært lagt ned mye arbeid, og da er det utrolig gøy å få denne responsen, sier han. Fellesskapet Windfeldt berømmer aktørene som deltok i satsingen med stor dugnadsånd og en profesjonell holdning. Organisasjonene hadde en proff holdning til å delta i fellesskapet, og til å presentere regionen. Derfor er jeg ikke overrasket over de gode tilbakemeldingene som går på samhold og samarbeid. Stemningen i Stavanger var vanvittig god, og Vi viser en enhetlig forståelse for å synliggjøre hva vi samlet har å tilby. Kjell-Are Vassmyr direktør i Acona Group Norge det var et fantastisk fellesskap, sier han. På spørsmål om samhold og samarbeid rundt standen var scoren på hele 5,15. Folk hadde en halv dag der de jobbet på dugnad på standen. Resten av tiden tilbrakte de med å selge sine egne bedrifter. Hovedmålet med å delta samlet var å vise utad at regionen har det som kreves av kompetanse og næringsliv. Å hjelpe hverandre med å knytte kontakter var også viktig, sier han. Blant annet hadde de en felles mottakelse på Hurtigruten der oljeselskaper og andre viktige miljøer var invitert. På to timer la 120 mennesker turen innom «Narvik». Organisasjonene hadde selv invitert sine samarbeidsbedrifter og kontakter og mange nettverk ble utvidet denne kvelden. Egne forberedelser Den laveste poengsummen på evalueringsskjemaet fikk punktet om egne forberedelser. Den endte opp med en score på 4,00, som riktignok ikke er dårlig det heller. Mange har i ettertid sett at de kunne gjort mer for å forberede seg før de dro. For å få et godt utbytte, må hjemmeleksa gjøres, og møter må bookes. Dette punktet henger sammen med spørsmålet som omhandler aktørenes oppfatning av å ha skaffet seg interessante kontakter. Der var det en score på 4,20. Ikke alle hadde like mye med seg hjem i kofferten som andre, og dette kan nok skyldes forarbeidet. Han legger til at hensikten først og fremst ikke var å hale i land nye kontrakter, men å etablere nye kontakter. De fleste som deltok ser fram til å gjenta suksessen. Poengsummen landet her på 5,40. Folk gir uttrykk for at de er veldig fornøyde jevnt over, konkluderer Windfeldt. En bar-løsning ble en flott møteplass på standen. Profilen var gjennomført. Tromsø Moving Forwards logo og oransje farge gikk igjen på alt. Resultatene av evalueringen: Vurderes på en skala hvor 1 = Helt uviktig 6 = Svært viktig. Vi ble tidlig enig om noen felles mål som vi jobbet mot: 1. Hvor VIKTIG var hvert av delmålene for dere? a. Synliggjøre de kvaliteter og tilbud som regionen har...5,10 b. Hver for oss skaffe oss interessante kontakter...4,20 c. Ved å jobbe sammen skal vi få mer ut av investeringen...5,15 d. Vi skal lære...4,50 2. I hvilken grad opplever dere at vi NÅDDE målsetningene? a. Synliggjøre de kvaliteter og tilbud som regionen har...4,70 b. Hver for oss skaffe oss interessante kontakter...4,20 c. Ved å jobbe sammen skal vi få mer ut av investeringen...5,10 d. Vi skal lære...4,90 3. Hvor fornøyd er dere med de felles forberedelsene? a. Informasjon og møter i forkant...4,50 b. Muligheten til å påvirke innholdet i den felles satsingen...4,65 c. Forholdet mellom det dere måtte bidra med i forberedelsene og det dere fikk igjen...4,80 4. Hvor fornøyd er dere med egne forberedelser?...4,00 5. Hvor fornøyd er dere med fellessatsingen i Stavanger? a. Utforming av standen...5,60 b. Innholdet i bildespillene...4,65 c. Innhold og form på fellesbrosjyren...4,80 d. Samhold og samarbeid rundt standen...5,15 e. Vaktplanen på fellesstanden...4,60 f. Balansen mellom tid brukt på vegne av fellesskapet og tid til å jobbe for egen organisasjon...4,75 g. Utbytte av den felles mottakelsen...4,47 h. Tid og ressurser i forhold til hva dere fikk igjen...4,60 7. Hvor sannsynlig er det at dere vil delta videre i et samarbeid i Tromsø Moving Forward?...5,40 Også på Fiskerimessen «Nor-Fishing 2006» ble det godt med napp for deltakerne fra nord, mye takket være at de hadde hall. Ord: Roy-Morten Østerbøl I år hadde vi selve standen i en egen hall, i stedet for telt som har vært vanlig tidligere. Det gjorde at vi sparte en del kostnader, selv om vi ble litt mer avsondret fra publikum, sier maritim sjef Otto Iversen i J.M. Hansen Maritim. Servicehavna i Tromsø var som vanlig representert med bedrifter. I år samarbeidet disse med Troms Fylkeskommune om standen, og det nye samarbeidet i egen hall åpnet også opp for representanter fra blant annet byer som Harstad og Finnsnes. Omfangsrik messe «Nor-Fishing» er en av de ledende fiskerimesser internasjonalt, og arrangeres annethvert år. Den veksler kontinuerlig med messen for fiskeoppdrett, «Aqua Nor». I år ble fiskerimessen holdt fra august og hadde cirka deltakere. Stiftelsen Nor- Fishing, bestående av blant annet Norges Fiskarlag, Trondheim kommune, Innovasjon Norge og Fiskeriog kystdepartementet, har retten til og ansvaret for å avholde disse to arrangementene. Maritim sjef i J.M. Hansen AS, Otto Iversen. Maritimt møtested Aktiviteten har dessverre gått litt ned de siste årene, men det henger naturligvis sammen med nedgang i fiskeriene, forteller Iversen, som har deltatt årlig siden Fiskere og fiskeindustrien kommer til Nor-Fishing for å holde seg oppdatert på for eksempel fisk- og fangstredskaper, maritim elektronikk, navigasjons og kommunikasjonsutstyr, kjøle- og frysemaskineri. Og på havna i Trondheim kan en finne utstilt båter i alle mulige varianter. Kort sagt: Alt mellom himmel og jord som kan være på en båt finner du på denne messen, sier Iversen. Fiskenæringens treffpunkt I følge han er fiskerimessen helt uvurderlig som kontaktog salgsplass. Vi treffer folk som vi vanligvis ikke treffer. Og noen ganger finner vi nye kunder. Ett år fikk vi faktisk kontrakt med å ordne all elektronikk til en tråler. Han fremhever også det sosiale som en viktig del av messen. For restaurantnæringen i Trondheim er messen naturligvis en gullgruve

10 AKTUELT Karlsøyfestivalen står på vippen mellom eksistensen som dugnadbasert festival for de få og profesjonell arrangør for massene. (Bilde: Daniel Andersson) FAKTA Tromsø kino Besøkende Inntekter Resultat Tromsø Internasjonale filmfestival Besøkende Inntekter Ikke klart Resultat Ikke kart Hålogaland Teater Besøkstall Inntekter Årsresultat Karlsøyfestivalen Besøkende Inntekter Resultat Stadig mer lønnsom Markeds- og informasjonssjef Tone Lein ved HT håper og tror at teater har blitt en snakkis. Buktafestivalen Besøkende Inntekter Resultat Nordlysfestivalen Besøkende Inntekter Resultat Tall for inntekt og resultat i hele Det smale blir smalere og det brede blir bredere. Kulturkonsumentene blir flere, de søker et bredere kulturtilbud samtidig som de sikter seg inn på kassasuksessene. Ord: Marit Garfjeld Kinosjef Geir Martin Jensen merker tydelig den nye trenden. I årene 2001 til 2003 økte besøkstallene mye, og årene kan regnes som gullår for kinoene i Norge. I 2004 var det en tilbakegang til 2000-nivå, mens 2005 var et dårlig år, med en tilbakegang på hele 20 prosent. Årsaken til disse store svingningene er at det i større og større grad er de store titlene som trekker folk. I 2003 gikk både «Ringenes Herre» og «Harry Potter», og det var disse som førte til rekordbesøkene, forteller Jensen. Om man tar «lokomotivene» ut av omsetningstallene, får man en nedgang på 10 prosent. Det utgjør mye i regnskapene, sier han ser lys ut for kinoøkonomien, på grunn av filmer som «Pirates of the Carribean» og «Istid 2». Folk har stadig mindre fritid, og er mer selektive i hva de vil bruke tiden sin på. Dermed er det mange som velger å se det som vil bli snakket om. Mange går på storfilmer og arrangementer som filmfestivalen, fordi disse vil bli diskutert og snakket om etterpå, tror Jensen. kulturnæring Teater-snakkis Hålogaland Teater jobber bevisst for å plassere seg i kategorien som «snakkis», og etter å ha flyttet inn i nytt bygg har publikumsinteressen økt. Særlig blant dem som tidligere var skeptisk til teater ungdom under 30 år. Jeg både håper og tror at teater har blitt en snakkis. Jeg synes vi har vært flinke til å synliggjøre hva som skjer på HT, og opplever stor interesse generelt, men spesielt fra unge folk, forteller markeds- og informasjonssjef Tone Lein ved HT. Teateret utnytter trenden. Vi satser bevisst på unge regissører som setter opp stykkene på en ny måte, og har knyttet til oss mange unge skuespillere som folk kjenner fra film og TV. Jeg mener at stykkene passer både for unge og gamle. Vi setter opp en del kjente stykker faktisk er det sånn at ungdom ikke liker ungdomsteater så godt, påpeker Lein. Hålogaland Teaters nye bygg gjør det lettere å synliggjøre seg, både fysisk og i bevisstheten til publikum. Man kan aldri bli god nok på markedsføring. Vi skal ikke være en hemmelighet som få kjenner til, og jobber for å gjøre det å gå på teater til en mer impulsiv ting i likhet med å gå på kino. Derfor legger vi ut billetter til redusert pris en halv time før forestilling, og det har vi fått stor respons på spesielt fra de yngre, forteller hun. Holder på identiteten Karlsøyfestivalen maktet i sommer å kombinere de to hovedtrendene i kulturnæringen; festivalen ble en «snakkis» og opplevde at omsetningen passerte millionen, men makter likevel å holde fast ved sin forholdsvis smale profil som en politisk festival. Én av grunnene til at det gikk så bra, er at vi hadde godt vær. Dessuten hadde vi på lørdagen kjente artister med nokså bred appell, som Mikael Wiehe, Ole Paus, Tungtvann og Gatas Parlament, forteller festivalleder Svein- Egil Haugen. Over besøkende er en hyggelig rekord, men høye besøkstall skaper også utfordringer. Nå står festivalen ved et veiskille. Hvis vi skal beholde en bred profil og ha såpass mange besøkende, må det være noen som jobber med dette på kontinuerlig basis. Slik det er nå, når alt baserer seg på dugnad og frivillighet, får vi ikke fulgt opp og evaluert festivalen med samarbeidspartnere som politi og redningstjeneste, sier Haugen. Nå skal han i møte med Karlsøy kommune for å se hva som kan gjøres. Vi skal snart ha vårt første planleggingsmøte. Der skal vi ta stilling til om vi skal videreutvikle festivalen med bred appell, eller om vi skal spisse den, forteller Haugen, som likevel slår fast at selve grunnideen til festivalen ligger fast. Karlsøyfestivalen kommer ikke til å samle kommersielle artister som Idol og DDE. Vi ønsker artister med en viss kvalitet og bevissthet når det kommer til tekster og profil. Den politiske undertonen er noe av det som skaper stemninga. Uten denne hadde ikke festivalen vært det samme, mener Haugen

11 TEMA: UTFORDRINGEN UTFORDRINGEN Du er 25 år og har et sterkt ønske om å starte egen virksomhet. Etter å ha tenkt lenge, finner du ut at du skal starte vaskebyrå. Du har ikke mye utdanning, ikke mye erfaring heller og selvsagt er du ikke kjent i markedet. Sparepenger har du lite av, men du har kroner som du kan bruke på å gjøre det nye firmaet ditt litt kjent. Hvordan ville du bruke pengene? Vi har utfordret sju mennesker til å være kreative: Hvordan få mye ut av lite? Ord: Frank R. Roksøy og Viktor Enoksen Ord: Marius Fiskum og Rune Stoltz Bertinussen Takk til Slettmos Agenturer og REMA 1000 Lagnes for lån av utstyr»» 20 21

12 TEMA: UTFORDRINGEN ««FINANSRÅDGIVEREN Lag et målrettet flygeblad Johanna Taftø, Bedriftsrådgiver, Nordea I dag er kroner dessverre et ganske lite beløp når det gjelder å posisjonere seg i markedet. Jeg ville derfor brukt en del penger til et «event» som gir god mediedekning. Da ville jeg fått publisitet som ellers ville ha kostet meg betydelig mer penger. Noen penger ville jeg også ha brukt til direkte markedsføring et enkelt flygeblad som jeg selv sørger for at riktig målgruppe får. GRÜNDEREN Sats på godt utstyr Halvor Hansen Tørrfiskbløter, Halvors Tradisjonsfisk Jeg ville gjort hva jeg kunne for å få en referansekunde og bevise at jeg kan gjøre en jobb. Det finnes ikke noe annen oppskrift enn hardt og langsiktig arbeid for å jobbe seg inn i et marked. Det er mange som tror at det er bare å starte opp, men riktig så enkelt er det ikke. Må vise at man duger. Annonsering har ikke spesielt stor effekt i begynnelsen. De ville jeg brukt til å investere i utstyr. LA PENGER I KNEKKE- BRØDET: Ingebrigt Steen Jensens gamle reklamebyrå JBR hadde stor suksess med en kampanje for Wasa Knekkebrød. Etter et møte hvor samtlige ansatte i byrået deltok, kom kantinedamen i JBR til Steen Jensen med en ide. Hun foreslo å legge penger i knekkebrødpakkene. Wasa likte ideen, og det ble lagt inn 100 tusenlapper i ulike knekkebrødpakker, som ble distribuert til butikker over hele Norge. Det varte ikke lenge før det kom en rekke avisoppslag og innslag i radio og TV over hele landet, om folk som opplevde noe så fantastisk som å finne en tusenlapp i knekkebrødpakken. Salget av knekkebrød gikk selvsagt rett til himmels. REKLAMEKJØPEREN Gi en rose til kunden Laila Myrvang Senterleder, Jekta Storsenter Tja si det, hva ville jeg ha gjort? Jo, jeg vet! Da ville jeg ha tatt kontakt med to-tre små bedrifter, som jeg vet har medarbeidere med stort kontaktnett og innflytelse. Jeg ville så presentert meg selv og Vaskelabben as (som firmaet mitt heter). Ville så ha tilbudt dem å 22 SOLGTE ØL SOM KUNST: De fleste husker ennå den famøse Remabutikken i kunstforeninga, der Reibo AS solgte kunst til forveksling lik ølflasker med innhold. Utstillingen markerte reklamebyråets 10 årsjubileum, og fikk bred mediedekning også i nasjonalt TV. Vi ble ikke overrasket over oppmerksomheten prosjektet fikk, det jobbe gratis for dem i for eksempel totre måneder. Ville så ha utført en slik fantastisk jobb, at de ikke bare ble avhengig av å ha meg der, men de ville også ha fortalt om dette fantastiske mennesket til alle de kjente. Hver fredag ville det stått en rose på fellesrommet deres med «god helg hilsen vaskelabben!» De ville jeg da brukt på lønn til meg selv, visittkort og roser! var jo derfor vi gjorde det. Dette var tre måneder etter at kommunestyret hadde besluttet at ølmonopolet skulle bestå i fire år til, men noen måneder etter stuntet vårt ble monopolet opphevet. Vi ser helt klart sammenhengen mellom utstillingen og omgjørelsen, vi påpekte hvor latterlig ølmonopolet var, sier Knut Reibo. TAR GJESTER MED PÅ GØY: Puttebane i hotellkorridorene og gjester som lager mat til seg selv er deler av Nils-Harald Opsahls suksessformel som hotelldrifter. Om en hotellsjef tror at han kun selger overnattingsplass har han tapt kampen om gjesten. Det er jo tross alt ganske vanlig at hoteller tilbyr rom. Om man skal tilnærme seg kunden på en måte de setter pris på, må man gå løs på en del aktiviteter de færreste hoteller tilbyr. I min tid på Grand, With og Saga tok vi gjestene med på kjøkkenet så de fikk lage mat, vi arrangerte kurs i vinsmaking, de ble med oss på kino, golfbanen, teater og så videre. Når du er gjest og deltar på noe gøy sammen med andre gjester og ansatte, får du et spesielt forhold til hotellet, sier Opsahl. Han driver nå Nordic-hotellene i Tromsø og Harstad, og snart kan gjester på hotell «F2» i Harstad blant annet være med på rappellering fra taket av hotellet.»» 23

13 TEMA: UTFORDRINGEN ««TILRETTELEGGEREN Kartlegg markedet Hilde Ludvigsen Inkubatorleder NorInnova AS Jeg vil kartlegge kundene og finne ut hvem som er de største og viktigste. Deretter vil jeg ta kontakt med dem, finne ut hvem beslutningstakerne er og be om et møte der jeg presenterer meg selv og firmaet. Dette må gjøres skikkelig, og jeg vil derfor bruke noen kroner på utvikle et skikkelig design, gjerne i samarbeid med et reklamebyrå. I tillegg vil jeg rundt lanseringsdatoen kjøre noen profilannonser og kanskje også inviterte lokalavisene til åpningen. Kanskje må jeg også bruke noen kroner på en happening som gjør at journalistene dukker opp KJENDISEN Lag en liten «skandale» Eirik Junge Eliassen Student kroner holder ikke engang til innkastmynten på kaffemaskinen i et reklamebyrå. Nei, her må media brukes bevisst. Media liker å bli lurt, for i neste sving lurer de deg tilbake. En slags katt og mus-lek. Gründeren må lage en «skandale» eller et «stunt» for å få oppmerksomhet i nyhetsredaksjonen. Det gjør ingenting om oppslaget er negativt; i morgen er det som stod i avisa glemt og folk erindrer bare en smilende guttunge med vaskefilla. Redaksjonelt stoff om bedriften er tusen ganger mer verdt enn kampanjer. Nelson Mandela har nok ikke hatt mye gryn til avisannonser, men en hel verden vet hvem han er. Det handler i bunn og grunn om å spisse et «budskap» og stjele spaltemeter. INVESTOREN Snakk med folk!! Ola Giæver jr. Kjøpmann Jeg behøver ikke bruke en eneste krone! Jeg ville oppsøkt de jeg vet har behov for å få utført tjenesten, og snakke med dem. Har de fokus på renhold? Har de fokus på kvalitet? Hva er de villig til å betale? Og så må jeg vite hvilke krav de har til mitt firma. Klarer de ikke å svare på dette, så gå videre til neste. Deretter vil jeg jobbe en periode for å bevise at mitt firma kan dette. Er begge parter fornøyde, så er det viktig at man tegner en langsiktig kontrakt. Sørg også for korrekt oppgjørsform og at likviditeten er i orden. Gjør klart at oppdragsgiver aldri skal ha problemer med renholdet. Disse problemene tar vaskebyrået. De kronene vil jeg sende tilbake til Innovasjon Norge og takke for støtten, gjerne med en setning om at du synes synd på statsministeren som er så h... blakk REKLAMEMAKEREN Skap en solid profil Bjørn Viggo Ottem Grafisk designer, Tank Jeg ville lagt vekt på å fremstå så profesjonell som mulig, og at jeg hadde skilt meg ut i forhold til mine konkurrenter. Det gjør jeg for eksempel ved å sørge for et troverdig visuelt uttrykk. Logo, brevark, fakturaer og så videre må inngi tillit. Her må man ikke fremstå hjemmelaget og klønete. Denne type markedsmateriell koster noen kroner, men er vel anvendte penger. I tillegg må jeg fremfor alt vise at jeg er til å stole på gjennom den jobben jeg gjør. TIDENES REKLAMEKAMPANJE: Volkswagens reklamekampanje «Think Small» regnes av mange eksperter for å være den beste reklamekampanjen i markedsføringens historie. Da VW på 60- tallet skulle lansere sin Boble i det amerikanske markedet, valgte de å gå bort fra eksklusive settinger, kunstferdige fotografier, vakre fotomodeller og lekker styling. I stedet var det kun Bobla, uretusjert og som oftest fremstilt i svart/hvitt-bilder. «Think Small» fikk fantastiske tilbakemeldinger fra forbrukerne, som hadde sett en rekke kampanjer fra et utall produkter som ble markedsført under filosofien «tenk stort». Enkelhet viste seg å gi best effekt selv i USA. SKREMTE ELEVENE TIL HANDLING: I forbindelse med et prosjekt på Breivika videregående skole for tre år siden, ønsket gjerne elevrådet at elevene skulle bli mer bevisst sine rettigheter og plikter. I samarbeid med rektor ble det innført noen utrolige regler, som at alle elevene måtte ta eksamen i februar, og at alle fikk nedsatt ordenskarakter fordi enkelte elever hadde kastet sneiper rundt på skoleområdet. Det var kollektiv avstraffelse over en lav sko, og nordlendingene tok det ikke med fatning for å si det sånn. Folk var helt i harnisk, de kontaktet Kristin Clemet, leitet i lovverket og ansatte advokater. Saken ble også dekt i media. Etter at det hele ble avslørt var jeg redd for å gå på skolen i lang tid fremover, sier en av initiativtakerne bak stuntet, Silje Solstad. Vi hadde nok gjort det på en litt annen måte i dag, men det funket jo absolutt

14 TEMA: UTFORDRINGEN Blod, svette og grønnsåpe Slik startet de vaskebyrå To gutter valgte den enkleste og kanskje også den vanskeligste veien når de skulle gjøre sitt nyoppstartede vaskefirma kjent. De var fast bestemt på å gjøre en bedre jobb enn alle konkurrentene. FAKTA RENHOLDSGRUPPEN INVEST AS Nøkkeltall Omsetning Driftsresultat Res før skatt Tall i hele Kai-Hugo Hebnes forteller at selv i dag begrenser Renholdsgruppens markedsføring seg til logo på t-skjorter og biler. Ord og bilde: Viktor Enoksen I sin jobb som vaskere gikk det opp for Kai-Hugo Hebnes og Thomas Echroll at det måtte være store muligheter for et mer effektivt vaskebyrå i Tromsø. Dermed startet de to 22-åringene sitt eget firma, Renholdsgruppen Invest. Markedsføringsbudsjettet var i begynnelsen nøyaktig sammenfallende med telefonregningen. Guttenes strategi var rett og slett å gjøre en bedre jobb enn alle andre. Til å begynne med måtte vi selge oss inn med lavere pris enn konkurrentene. På den måten fikk vi vist hva vi var gode for, og vi fikk tidlig veldig gode referanser. Dem brukte vi for å selge oss videre, sier Hebnes. Kvalitetssikret arbeidet Å bygge omdømme uten penger er en slitsom affære. Hebnes forteller om 100-timers arbeidsuker, og en nær manisk perfeksjonisme. Et godt eksempel på hvor opptatt vi var av at alt skulle være perfekt er den gangen vi kom en time for seint til en jobb. Vi tilbød kunden en halv måneds gratis vask som kompensasjon, et tilbud helt ute av proporsjon med feilen vår. Heldigvis takket kunden nei. Man må være villig til masse arbeid når man starter sin egen bedrift, men jeg vil ikke anbefale noen å jobbe like mye som vi gjorde. Etter hvert som firmaet fikk flere ansatte, var det viktig for Hebnes og Echroll å kvalitetssikre arbeidet. Vi var nok mer oppsøkende enn lederne i andre vaskefirmaer og møtte kundene ansikt til ansikt så ofte som mulig. I tillegg til at vi var heldige og fikk ansatt gode medarbeidere, sier Hebnes. Ville gjort det samme Seks år senere er de to grunnleggerne av Renholdsgruppen i ferd med å trekke seg helt ut av den daglige driften. Firmaet er i dag det tredje største vaskebyrået i Tromsø. Om de skulle startet nytt vaskefirma under de samme forutsetningene som da de var 22 år i dag, tror de ikke ting kunne vært gjort veldig annerledes. Vaskebransjen har med tillit å gjøre. Vi er inne hos kundene, ofte når de selv er borte. Da må de kunne stole på deg. Alternativet til vår måte å lykkes på, er å pøse på med reklame så firmanavnet blir kjent, men det er til gjengjeld fryktelig dyrt. Hva er det verste man kan gjøre når man nettopp har startet sitt eget vaskefirma? Man må for guds skyld ikke gjøre en dårlig jobb

15 INSPIRASJON Gjorde produksjon til attraksjon Veien har vært lang og tung før Glasshytta Blåst endelig kunne stå stødig. I fjor sto den i fare for å legge ned, men nå skal hytta utvides. Ord: Renate Alsén Øvergård Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Glasshytta Blåst har på kort tid blitt en av Tromsøs store turistattraksjoner. Produksjonslokalet er åpent for besøkende, og mange vil gjerne se hvordan glassblåserne arbeider. Skaper mersalg At folk får se produksjonen er verdifullt. Vi selger mye bare på grunn av det. Det er bevisst at vi har gjort det til en attraksjon. Men læremessig har det også noe for seg. Folk får se at massen faktisk er myk og hvordan vi jobber med den. Da jeg begynte på skole for å bli glassblåser hadde jeg ikke sett glassblåsing før, men det var kjærlighet ved første blås, smiler Silja Skoglund. Like enkelt har de ikke vært å få bedriften til å gå rundt. De første årene var det hard jobbing og lite lønn som gjaldt. Støtten fra Innovasjon Norge kom godt med slik at bedriften kom seg over den første kneika. De første årene var steintøffe. Man må akseptere at man ikke er vanlig lønnstaker og at man ikke har vanlig arbeidsdag. Sist, men ikke minst må man må virkelig brenne for det man holder på med, mener Silja. Hun synes det vanskeligste har vært å sette seg inn i hvordan man styrer en bedrift. FAKTA GLASSHYTTA BLÅST Selskapsform: AS Registrert: NØKKELTALL Omsetn Driftsres Resultat Ansatte Jeg er utdannet glassblåser. Ikke økonom eller markedskonsulent. Det er ei stor papirmølle man må gjennom, og denne delen har vært tøffest. Men det er kanskje like greit at man ikke vet om alt om på forhånd. Hadde jeg visst hvor mange timer det tok å sette seg inn i for eksempel et regnskap, så hadde jeg kanskje latt være Skulle nedlegges Så sent som i fjor kunne Tromsø mistet en av sine attraksjoner. Blåst stod i fare for å legges ned. Silja stod plutselig alene om å drive glasshytta, noe som var for tungt. Det ble rett og slett for mye arbeid og ansvar for én person. I tillegg er det mangel på glassblåsere. Men så fikk jeg tak i Vivi-Ann for ett år siden. Etter at hun hadde jobbet her i et par måneder, ble hun medeier. Nå er vi til sammen tre eiere, men den siste jobber ikke her, forteller hun. Glasshytta står definitivt ikke i fare for nedleggelse lenger. Glassblåserne tenker tvert imot på utvidelser. Hva som skal skje vil de ikke si noe om ennå. Det Glassblåsing er team-arbeid. Silja Skoglund blåser og Vivi-Ann Huse former glasset. Glassblåseren Silja Skoglund elsker yrket sitt. Det var kjærlighet ved første blås, sier Skoglund. Nå går hun i tanker om utvidelser er ingen konkrete planer. Men at bedriften er begynt å seile i medvind er sikkert. Glasskunsten forsvinner ut av hytta raskere enn de klarer å lage den. De får flere forespørsler enn de klarer å levere. Byens befolkning Selv med den uoffisielle statusen som turistattraksjon, er det ikke først og fremst blant turistene at markedet er. Kjernekunden er tromsøværing. Den jevne turist er ikke vår hovedkunde. Det er nordlendingen selv. Mange bedrifter bruker oss også, forteller Silja. I hyllene i butikken er det et vidt spekter av farger og glassgjenstander: Lamper, mugger, babysmokker og vinglass bare for å nevne noe. Her får alle komme med sine ideer. Det er ikke noen fasit for hvilket uttrykk produksjonen skal ha, eller hvilke produkter de skal lage. Konseptet vårt er rett og slett lekenhet og gøy på jobben. Enhver skal få utforme sin hverdag. Siden vi selv er så forskjellig i uttrykket, så finner også kundene noe for enhver smak, sier Vivi- Ann Huse. På tide å tenke på julestasen Ord og bilde: Roy-Morten Østerbøl Tror du det ennå er lenge til jul? Det er tvert imot tid for å sjekke julepynten. Fra og med 23. november skal hele byen være pyntet til julefest. Tromsø er en attraktiv by for juleshopping. Leder Kjell Arvid Andreassen i Driftig Sentrum vil at den skal bli enda flottere, og oppfordrer alle butikker og gårdeiere til å planlegge juleutstillingen nå: Sjekke at julepynten er i orden, og tenke ut sjarmerende julevindu. Byens fineste julevindu Mange legger mye arbeid i juleforberedelsene, noen er middels flinke, mens enkelte fremdeles har et stykke å gå, sier Kjell Arvid. Fasadene er butikkens ansikt utad, og hvert år kårer en jury det beste julevinduet i sentrum. I fjor vant Hennes & Mauritz. Det er ofte gjennom butikkvinduene vi når våre kunder, sier Kjell Arvid. Flotte julevinduer er med på å forsterke bildet av Tromsø som en attraktiv juleby nye pærer Driftig Sentrum er allerede i gang: nye lyspærer er kjøpt inn til de 56 julegatestrekkene som går fra nord til sør i byen. Som vanlig blir det også lys på løvtrærne i Bispegata, Kirkeparken og Strandtorget. Brannvesenet har som vanlig ansvar for å henge opp, vedlikeholde og oppbevare julepynten. Julegata er med på å fylle den mørke tiden med lys, jeg tør ikke tenke på hvordan byen hadde sett ut uten. Det hadde vært trist, konkluderer Kjell Arvid. I år tenner Frelsesarmeen julegrana søndag 3. desember, og Driftig Sentrum stiller med over godteposer til de små. NY PÅ LAGET: Turid Pedersen (bildet) er ansatt som prosjektkoordinator i Næringsforeningen. Hun kommer fra stillingen som økonomisjef i Destinasjon Tromsø, og er utdannet bedriftsøkonom. Økonomi er hennes spesialkompetanse, i tillegg til lang salgs- og markedsføringserfaring fra ulike bransjer. Turid er en kapasitet, rett og slett et voksent talent. Vi trenger sånne som henne nå som det er økt aktivitetsnivå og planer om nye store prosjekt, forteller direktør Grete Kristoffersen

16 MEDLEMSPRESENTASJONER Nytt knutepunkt for miljørådgiving i Barentshavet Akvaplan-niva er en av Nord-Europas ledende rådgivnings- og forskningsfirma innenfor miljø og akvakultur. Akvaplan-niva har sine hovedkontorer og laboratorier i Polarmiljøsenteret i Tromsø. De har også kontorer i Oslo, Bergen og Reykjavik samt representasjoner i Finland, Spania, Frankrike og Russland. Etter 20-års fokus på Russland og Barentshavet, ble det i år etablert et heleid datterselskap i Murmansk. Akvaplan-niva Barents er knutepunkt for all miljørådgiving i Barentshavet. Etablert i 1984 Akvaplan-niva AS ble etablert i 1984 for å drive forskning og utvikling innen akvakultur, marinebiologi og ferskvannbiologi. I 1991 ble NIVA deleier (90%) og strategisk partner, mens resten eies av de ansatte. Selskapet representerer NIVA i de fleste prosjekt i Nord-Norge og i nordområdene, og er idag en av de største deltakere i Polarmiljøsenteret i Tromsø. Høyere utdanning De fleste av de 45 ansatte har høyere utdanning fra universitet innen marinbiologi, akvakultur, økologi, fysiologi, zoologi, kjemi og økonomi. Omsetningen på ca kr 45 million, skriver seg i hovedsak fra prosjektarbeid oppnådd på et kommersielt marked. Akvaplan-niva tilbyr forsknings og Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø Tel Fax Web: rådgivningstjenester til oljeindustrien, myndigheter, forskningsråder og næringsaktører over hele verden. FAKTA Tjenester som tilbys er blant annet Miljøovervåking Konsekvensutredninger og risikoanalyser Arktisk miljøforskning Planlegging, design og tekniske inspeksjoner av oppdrettsanlegg FoU marine akvakultur Akkrediterte laboratorietjenester HØGSKOLEN I TROM SØ Høgskolen ser mot nord Det nordnorske arbeidslivet trenger økt kompetanse og ny kunnskap for å møte utfordringene innenfor petroleumssektoren. Høgskolen står parat med nye studietilbud. Høgskolen i Tromsø har tatt konsekvensen av den økte satsinga på petroleumsaktivitet i nordområdene, og tilbyr flere relevante studier innenfor ingeniørfaget. Blant annet et treårig bachelorstudium i prosess- og gassteknologi. Nytt av høsten er ingeniørstudier i sikkerhet og miljø, samt et samfunnsfaglig studium i samfunnssikkerhet og miljø. - De siste tre årene har vi begynt å fokusere mer mot nord. Vi når nye målgrupper og sikrer rekrutteringa av dyktige fagfolk for framtida, sier dekan ved avdeling for ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Tromsø, Hans Petter Kvaal. I samarbeid med rederier og offshorebransjen er det også laget en spesialtilpasset videreutdanning innenfor maritim arktisk kompetanse for rederier som skal operere i nordområdene. - Det er bransjen selv som har bedt oss ta tak i dette, sier Kvaal. Studiene er populære, og Høgskolen opplever stor pågang av søkere. Men det er alltid plass til flere! Ta kontakt for mer informasjon! Kontaktinformasjon Høgskolen i Tromsø, 9293 Tromsø Tlf Web: CICERO ev Bedriftskompetanse har bidratt til målrettet utvikling av virksomheter, prosjekter og mennesker i 25 år! Vi benytter anledningen til å sende en takk til alle samarbeidspartnere og kunder som vi har hatt gleden av å jobbe med i disse årene. Det har vært mange spennende og utviklende prosjekter. For informasjon om hva vi kan bidra med i de neste 25 årene, ta en titt på våre nye hjemmesider: Foto: Destinasjon TROMSØ as er byens profesjonelle vertskap. Vi tar både initiativ til, og koordinerer avvikling av et hvert arrangement, store som små. Vi har erfaringene, kontaktapparatet, kunnskapene og fantasien som trengs for å få til en utbytterik og minneverdig opplevelse. Dette er noe som kommer våre kunder til gode i form av tidsbesparelse i planleggingsfasen, og som sikrer kvaliteten på arrangementet fra start til slutt. Våre hyggelige medarbeidere i bookingavdelingen står klar til å bistå deg med tips, planlegging og gjennomføring av blant annet blåturer, julebord, firmaturer, produktlanseringer, kurs og konferanser, både for egne ansatte og kunder fra inn- og utland. Destinasjon Tromsø jobber aktivt mot det lokale markedet for å bli en foretrukket samarbeidspartner for planlegging og gjennomføring av arrangement. Vi ønsker å bli enda mer synlig som et verktøy for det lokale næringslivet. Vi kjenner Tromsø og opplevelsesbedriften og kan derfor bidra til å gjøre opplevelsene enda bedre, forteller salgsdirektør Svein Erik Setermo i Destinasjon Tromsø. «Vi kjenner Tromsø» Destinasjon Tromsø, Postboks 311, 9253 Tromsø Tel E-post: 30 31

17 MEDLEMSPRESENTASJONER en god samarbeidspartner for det lokale næringsliv Besøk våre nye nettsider wwww.tromso. kommune.no/naringsliv Her finner du: oppdatert informasjon til næringslivet oversikt over næringsarealer oversikt over kommunens innkjøpsaktivitet kommunale støtteordninger for næringslivet skjema for elektroniske byggesøknader opplysninger om kommunale byggearbeider sentrale kontakter i kommunen Byen for næringslivet Vi bryr oss om Tromsø Driftig Sentrum er en sentrumsforening organisert under Næringsforeningen i Tromsøregionen. Vi jobber kontinuerlig med støtte fra våre om lag 100 medlemmer for å gjøre sentrum mer attraktivt, både for næringsdrivende og handlende. Driftig sentrum, tidligere Aktivitetsgruppe Sentrum, gjennomgikk en fornyelsesprosess før sommeren. Med nytt navn og ny logo er det visuelle uttrykket blitt mer dekkende for virksomheten, samt blitt enhetlig i forhold til den nye grafiske profilen til Næringsforeningen i Tromsøregionen. FOKUS PÅ TRIVSEL Vi bryr oss om sentrum, og vi bryr oss om dine kunder. Byens besøkende er det næringslivet lever av, og Driftig Sentrum jobber også for å øke trivselen for både næringsliv og byens besøkende med en rekke fellestiltak. Vi finansierer «ryddegjengen» fra Asvo, vårpuss av bygatene, bymusikantene og blomsterdekorasjoner om sommeren, belysning i løvtrær, opplysning av Domkirken og julegater for å nevne noe. Dette er tiltak vi mener er med på å høyne trivselsnivået i sentrum for oss alle. Vi engasjerer oss i mange saker og initiativ som berører byen, og samarbeider bl.a. med institusjoner, organisasjoner, lag, foreninger, kommunen og politi for å nå målet om et attraktivt sentrum. BLI MED PÅ LAGET! Som medlem er du med og støtter opp om arbeidet for et attraktivt handelssentrum. Du får bl.a. tilgang til tilrettelagt informasjon og aktivitetskalender, rimelig fellesannonsering, bruk av sentrumssjekken samt tilbud om opplæring og kurs, Ta kontakt med Driftig Sentrum v/kjell Arvid Andreassen tlf: e-post: Driftig Sentrum har bl.a. vært engasjert i: Filmfestivalen NM Reinkappkjøring Bruktmarked Båtutstilling Midnight Sun Marathon Ro regatta Miljøuka Dukkevogntog Dølan Markedsdager Internasjonal matdag Bondens marked Kollektivdagen God gammeldags torgdag Julemarked Julegrantenning Julegater Utvikling av fiskehall i Tromsdalen Utvikling av Strandtorget/Stortorget 32 33

18 MEDLEMSPRESENTASJONER 0DUNHGVOHGHU VLGHQ, VWDUWHW YL XWYLNOLQJHQ DY ),1$/( cuvrssjm U VRP HU YnUW KRYHGSURGXNW LQQHQ HOHNWURQLVN nuvrssjm U RJ VNDWWHUHJQVNDS 'HQ JDQJ KHW VHOVNDSHW 6RIW7UDGH (WWHU GHWWH KDU YL XWYLNOHW HQ KHO VHULH DY SURGXNWHU LQQHQ IRU VDPPH RPUnGH XQGHU SURGXNWQDYQHW ),1$/(, WRN YL NRQVHNYHQVHQH DY YnUH SURGXNWVXNVHVVHU RJ RPG SWH ILUPDHW WLO )LQDOH 6\VWHPHU, nu KDU YL VDWVHW Sn GHQ \SSHUVWH VSLVVNRPSHWDQVH RJ GDJHQV DQVDWWH EHWMHQHU Qn Q UPHUH DY ODQGHWV UHJQVNDSVE\UnHU RJ UHYLVMRQVILUPDHU PHG VWRU NO NW RJ LQQVLNW 'HWWH EHNUHIWHV EODQW DQQHW L nuhwv NXQGHXQGHUV NHOVH PHG WRSS VFRUH IRU EnGH SURGXNWHU RJ VHUYLFH 'HWWH YLVHU RJVn DW 7URPV HU HW XWPHUNHW XWJDQJVSXQNW IRU SURJUDPYDUHXWYLNOLQJ 3E WWW FINALE NO FOR MER INFORMASJON OM &).!,%S PRODUKTER ELLER KONTAKT OSS PÍ TELEFON ELLER E POST FIRMAPOST FINALE NO Fordelene med digitaltrykk er blant annet: - hurtig levering - skreddersydde og oppdaterte trykksaker - variable data, både som tekst og bilde - trykksaken kan singelpakkes i vår konvoluttmaskin eller i plast Eksempler på produkter tilpasset digitaltrykk: - brosjyrer - hefter, spiralisert eller stiftet i rygg - avhandlinger/rapporter - bøker med mykt omslag - visittkort - prislister - menyer - plakater Håndverkerv. 1 Boks TROMSØ Telefon Telefaks Sjøgata 7 i Tromsø har hatt overnattingsmuligheter helt siden 1700-tallet. Den gang med et gjestgiveri på tomta som i dag huser Radisson SAS Hotel Tromsø. Rezidor SAS Hospitality driver for tiden 242 hoteller i Europa, Midtøsten og Afrika. Dette ble det tredje Radisson SAS i verden da kjeden overtok i 1971, og vi er en av grunnsteinene i kjeden. Nytt i dag er at vi bygger på og pusser opp, for å øke vår kapasitet og samtidig bidra til nye muligheter i Tromsø. Med flere og bedre rom, samt økt konfereansekapasitet, åpner vi for nye og større konferanser her i Tromsøregionen, forteller Administrerende direktør Dag Høybakk. Flere arbeidsplasser Under bygging og renoveringsperioden er hotellet tilnærmet i full drift. Det nye Radisson SAS Tromsø skal være ferdigstillet til medio mai Hotellet vi da bestå av to bygninger som ekstriørmessig «lever sitt eget» liv. Bygningene bindes sammen med broer i alle etasjene. Innvendig vil gjestene oppleve samme høye standard og kvalitet om man beveger seg i nytt eller eksisterende bygg. Hotellet er utvidet og fornyet siden Radisson SAS tok over drifta her, og selve utbyggingen mot sundet har vært påtenkt og planlagt i mange år, forteller salgsdirektør Odd Kåre Pettersen. Med flere rom og flere konferanser, øker også behovet for arbeidskraft. I dag har Radisson SAS Hotel Tromsø 160 personer fordelt på 100 årsverk, og etter nyåpninga skal vi ha økt med 15 til, legger Høybakk til. Naturlig treffpunkt Radisson SAS Hotel Tromsø ønsker å være et naturlig treffpunkt i byen. Derfor fortsetter Yonas Pizzeria og Rorbua Pub som før, mens vi bygger en ny frokost-, lunsj-, og middagsrestaurant som kan betjene inntil 420 personer samtidig. Resepsjonen flyttes til nybygget, og der kommer det en ny bar, mens i det eksisterende bygget plasserer vi en intim a la carte restaurant og bar i førsteetasjen, sier Høybakk, og fortsetter: Vårt hotell ønsker å levere et godt produkt på internasjonalt toppnivå til flere segmenter; ferie og fritidsgjester, konferanser, og forretningstrafikk.vi er allerede en viktig arbeidsplass og en viktig bedrift i Tromsøregionen, og vi spiller på lag med næringslivet her. Derfor kan vi pusse opp på dagtid en periode i vinter, mens dagkonferansene finner sted hos Arktika og Linken, slik at vi i hele byggeperioden ha vanlig drift i, konstaterer han. Radisson SAS Hotel Tromsø vil i hele byggeperioden ha vanlig drift i hotellet. Nyåpning 1. juni 2007 NYE RADISSON SAS HOTELL TROMSØ TOTALKAPASITET: Rom: 269 rom derav10 suiter 504 sengeplasser Kongress: 650 personer i kinooppsett, 470 m2 (sal kan deles i 3) Bankett inntil 700 på kongressplan Kongressarealet totalt, inkl utstilling: 1560 m2 Møterom i tillegg til kongressal: 15 stk total ca 690 m2 Ellers: Nytt inngangsparti Lobbybar 81 store hotellrom, hvorav 8 suiter Ny innendørs parkering FAKTA Lundblad Media AS er en av Nord-Norges ledende grafiske bedrifter, og er Tromsøs eneste grafiske totalleverandør med alle tjenester samlet i eget hus. Lundblad Media har også landsdelens mest moderne digitaltrykkeri, og trykker det du trenger når du trenger det. Hotell Nr. 1 i Nord-Norge EKSISTERENDE BYGG SKAL TOTALRENOVERES, inkl.: Eksisterende hotellrom med bad Ny og oppgradert Relaxavdeling Nytt kjøkken Ny intim A là Carte restaurant og bar i 1. Etasje Dagens møterom renoveres og vil være supplement til ny kongressavdeling i nybygg 35

19 MEDLEMSPRESENTASJONER Arena for næringslivet Tromsø Havn KF har på vegne av Tromsø kommune i oppgave å bidra til maritim næringsutvikling i regionen. Vi er en arena og tilrettelegger for næringslivet sier Havnedirektør Halvar Pettersen. Et av fokusområdene for oss er olje og gass, de to andre er reiseliv og fiskeri. Årets oljemesse i Stavanger var særdeles viktig for Tromsøregionen. Nå skjer det mye i hele Nord-Norge og at Tromsø-bedrifter kan samles om å formidle de viktige budskapene og lykkes med det er veldig bra, sier Pettersen. Ikke bare si det gjør det! Leverandør av høy kompetanse til næringslivet Hovedprogrammet 2007 MARKUS RAETZ, SVEITS., «HODE». VESTVÅGØY KOMMUNE,1992. SKULPTURLANDSKAP NORDLAND. FOTO: WERNER ZELLIEN. Meld deg på nå! Opptaket er begynt Oppstart 5. februar 2007 Realfags- og teknologistudiene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet leverer kandidater til det kompetansekrevende næringslivet, og åpner for spennende jobber innen forskning og undervising, teknologisk virksomhet, industri, næringsliv og offentlig forvalting. Fakultet har spisskompetanse innenfor forskning og utdanning rettet mot nordområdene. Fakultetets FoU-virksomhet omfatter blant annet energi, arktisk natur og miljø, romforskning, informasjons og kommunikasjonsteknologi, geologi, industriell matematikk, statistikk og kjemi. Nordområdesatsinga har ført til mange nye studie- og forskningsmuligheter, i samarbeid og med støtte fra næringslivet. Tjeldberget 7, 8012 Bodø Telefon Telefaks

20 MEDLEMSPRESENTASJONER ÅRETS JULEGAVE! Ny Tromsøbok En ypperlig gave til venner og forretningsforbindelser i inn - og utland. Boken er på 96 sider med 173 utsøkte farvebilder, du får den på engelsk og norsk! I salg hos Bok og Papirhandlere, og kiosker. Attraktive næringseiendommer! Nord-Norges største gullsmedforretning. Vi har gode fagkunnskaper og et rikholdig utvalg av smykker og gaveartikler, fra de rimeligste til de mer eksklusive. Vi har smykker fra flere norske designere, samt dansk design fra Ole Lynggaard. Vi har et stort utvalg moteur for ungdom og voksen, dame og herre. Våre 10 mest populære modeller forlovelsesringer kan leveres ferdig gravert på dagen! Du kan også designe din egen ring! Vi har det originale sølvet til Tromsbunaden. Sølvet er designet av gullsmed Yngvar O. Kristiansen, etter idé fra gamle funn som befinner seg på Tromsø museum. Vi har eget verksted med to gullsmeder som ufører det meste innen reparasjoner og gravering. Om du skulle ønske å få laget ditt personlige smykke kan våre gullsmeder hjelpe deg med det. Introduksjonstilbud! Leasing fra 3.295,-* per mnd. eks.mva. Nye R-Klasse SportsTourer har terrengbilens kjøreegenskaper, limousinens luksus og flerbruksbilens praktiske løsninger. Du får usedvanlig høy komfort, enkeltseter til seks personer, 4MATIC permanent firehjulsdrift og 7 trinns automatgir (7G-Tronic). Med en lasteromslengde på over to meter er R-Klasse også en perfekt varebil: Praktisk og allsidig samtidig som den forener komfort og kjøreopplevelse på en måte du aldri har kjent maken til. Velkommen til prøvekjøring! R-Klasse SportsTourer fra kun ,- eks. mva. / ,- inkl. mva. *Gjelder næringsleasing R320CDI varebil. 3 år / km. Kampanjerente 4.95 %. Forskuddsleie kr Leasingbeløp og forskuddsleie er eks. mva. frakt, årsavgift, etablerings- og termingebyr kommer i tillegg. Finansiering gjennom Bertel O. Steen Finans. Forbruk ved blandet kjøring0,79l/mil-co2 utslipp 190g/km. MERCEDES-BENZ R-KLASSE SPORTSTOURER 6 SETERS PERSONBIL FRA ,- VAREBIL FRA ,- LEVERT OSLO. FORBRUK VED BLANDET KJØRING 0,93-0,95 L/MIL. CO2-UTSLIPP G/KM. IMPORTØR BERTEL O. STEEN AS. Kirkegata 14 Tromsø Tlf

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010

Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010 Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010 Agenda Kick-off seminar Velkommen bakgrunnen for BioTech North Næringsforeningens rolle i prosessen til navet for bioteknologi Grete Kristoffersen,

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Årsrapport 2010. Næringsforeningen i Tromsøregionen

Årsrapport 2010. Næringsforeningen i Tromsøregionen Årsrapport 2010 Næringsforeningen i Tromsøregionen Næringslivets største nettverk og drivkraft for utvikling Næringsforeningen i Tromsøregionen legger ambisjonen høyt for hva vi ønsker å oppnå gjennom

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer B R A N D B O O K steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer Veien fra én merkevare til et hus av merkevarer innledning 7 om oss 9 merkevarestrategi 17 verdier 29 suksessområder 33 visjon

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

En god idé kan bli god butikk

En god idé kan bli god butikk En god idé kan bli god butikk hvis du gjør det riktig. sektor.no Sektor Eiendomsutvikling vil hjelpe gode butikk-idéer i gang! Sektor Eiendomsutvikling kan mye om å drive butikk. I våre sentre leier vi

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Årsrapport 2015. Arrangementsturisme i Troms Idrett & Kultur

Årsrapport 2015. Arrangementsturisme i Troms Idrett & Kultur Årsrapport 2015 Arrangementsturisme i Troms Idrett & Kultur Innhold Gjennomførte aktiviteter Styringsgruppe Pressearbeid Andre nyheter I tråd med prosjektets overordnede mål: «Øke regionens motivasjon

Detaljer

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Skjemaet skal utgjøre side 1 i søknaden. Lag helst én fil av skjema, søknad og eventuelle vedlegg. Det forutsettes at man ved innsendelse

Detaljer

ALTATURNERINGEN 2013

ALTATURNERINGEN 2013 ALTATURNERINGEN 2013 NORD-NORGES STØRSTE IDRETTSARRANGEMENT Altaturneringen har i over 30 år vært en kulturell og idrettslig begivenhet uten sidestykke i Alta, og viser stadig vekst og utvikling. Fra den

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

NTNU - de gode hodene

NTNU - de gode hodene NTNU - de gode hodene Søknadsnummer: MV018 Kategori: Visuell kommunikasjon Bedriftens navn: NTNU Designers navn: Agendum See Design / Ann Elin Hvidsten, Anna Joëlson, Linda Bergh Produktets navn: NTNU

Detaljer

INNLEDNING. Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region. Glad for å være her i regionen. Godt samarbeid. Gode aktører Godt vertskap

INNLEDNING. Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region. Glad for å være her i regionen. Godt samarbeid. Gode aktører Godt vertskap INNLEDNING Glad for å være her i regionen Godt samarbeid Gode aktører Godt vertskap Spennende fremtid! Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region Opplevelse - experience, adventure 1. begivenhet

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE Næringslivets Muligheter vs Trusler TROMSØ 3. MAI 2012 RADISSON BLU HOTEL 3 08.30 ı 09.00 Kaffe og registrering. 09.00 ı 09.10 Velkommen til Næringsarena

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 30. oktober 2014 Sendes til: postmottak@kmd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KMD Fra: Midt-Troms regionråd Dato: 23. oktober 2014 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Midt-Tromskommunene (Bardu,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

Kulturindustrien i Tromsø

Kulturindustrien i Tromsø Kulturindustrien i Tromsø Erfaringer og muligheter presentert av Roar Dons Behov for innhold i opplevelsessamfunnet som vi i dag befinner oss i er sterkt økende og dagens og fremtidens eldre er villige

Detaljer

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2013 N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Foto: Anne Olsen-Ryum veiledningssenter.no @parorendenn facebook.com/veiledningssenter 03 Innhold Innhold Innledning... side 04 Ansvarlige

Detaljer

Spørsmål og svar. Får vi mat? Det får dere ikke. Det blir mulighet til å kjøpe mat og drikke i restauranten. Et annet alternativ er å ta med mat

Spørsmål og svar. Får vi mat? Det får dere ikke. Det blir mulighet til å kjøpe mat og drikke i restauranten. Et annet alternativ er å ta med mat Spørsmål og svar Om mesterskapet og arrangementet Forberedelser Holder Ungt entreprenørskap selve standen, eller må vi skaffe den selv? Ungt Entreprenørskap holder veggene som skal utgjøre standen deres.

Detaljer

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

Ni gode råd til deg som vil opp og frem i næringslivet i nord

Ni gode råd til deg som vil opp og frem i næringslivet i nord Ni gode råd til deg som vil opp og frem i næringslivet i nord Det finnes ett kjennetegn som mange av våre medlemmer har felles: I Næringsforeningen finner du ca. 700 medlemsbedrifter som hver eneste dag

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Søknad Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Kort beskrivelse Det treårige prosjektet skal skape et attraktivt lokalsamfunn

Detaljer

Rune Eliassen, rådgiver i Troms Fylkeskommune

Rune Eliassen, rådgiver i Troms Fylkeskommune Til: Fra: KMD Samdrift KKF DA Årlig rapport BOLYST Dato: September 2014 Kommune: Tromsø Prosjektnavn: Samdrift 2 Prosjektleder: Ylva Maria Pavval Leder i styringsgruppen: Kontaktperson i fylkeskommunen:

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Barnebymarsjen med SOS-barnebyer

Barnebymarsjen med SOS-barnebyer Barnebymarsjen med SOS-barnebyer Standardrapport Totalt antall besvarelser: 54 I hvilken by deltok du på årets Barnebymarsj? 1% 7% 19% Bergen Kristiansund Levanger Lillestrøm Mo i Rana Oppdal 15% Oslo

Detaljer

Oppstart av Bondens marked i Drammen

Oppstart av Bondens marked i Drammen Oppstart av Bondens marked i Drammen Drammen, 13.10.2006 Bente Aksnes Kort om Bondens marked Bak Bondens marked i Norge står Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, OIKOS, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: 15.10.07 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Verdiskaping i utmarka v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Landets største grunneier Vi eier på vegne av fellesskapet ca. 1/5 av Norge over 80% av Statskogs grunn

Detaljer

Kjære medlemmer og gode samarbeidspartnere

Kjære medlemmer og gode samarbeidspartnere Kjære medlemmer og gode samarbeidspartnere Det har vært en hektisk høst og snart er det tid for alle og enhver for å feire jul sammen med familie og venner. Vi ønsker dere alle en riktig god førjulstid

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Evaluering. Våler folkebibliotek. Tema for debatt: «Gjør døren høy, gjør porten vid innhold i Våler nye kirke»

Evaluering. Våler folkebibliotek. Tema for debatt: «Gjør døren høy, gjør porten vid innhold i Våler nye kirke» Evaluering Våler folkebibliotek Tema for debatt: «Gjør døren høy, gjør porten vid innhold i Våler nye kirke» 1) IDÉ, MÅL OG BUDSKAP Erik Wold skriver: «Det er viktig å utarbeide klare mål, spisse budskapet

Detaljer

Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel?

Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel? Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel? Mo i Rana, 7 september 2010 Nord-Norges europakontor Regionkontor for Nordland og Troms Etablert 1.1.05 Fire ansatte. Ledet av direktør Stein Ovesen Kontorlokaler

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com Hesteturisme 13.03.13 Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com KUNDELØFTE: ENTER THE WORLD OF NATURAL WONDERS IT S A DIFFERENT STORY Northern Nor where? MERKEVARE: FRISK, TIDSRIKTIG TRYGG

Detaljer

FIRST LEGO League. Trondheim 2012

FIRST LEGO League. Trondheim 2012 FIRST LEGO League Trondheim 2012 Presentasjon av laget Rullator Teamet Vi kommer fra Trondheim Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 12 jenter og 7 gutter. Vi representerer Type lag:

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972)

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Søknadssum: 800000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Lenvik folkebibliotek / 939807314 Rådhusveien 8 9306 FINNSNES

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Ungt Entreprenørskap Finnmark 2011-2014 Ungt Entreprenørskaps visjon Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.

Detaljer

Reisebrev fra Alaska:

Reisebrev fra Alaska: Reisebrev fra Alaska: 26. Juni 2013 sto fire reiselystne karer klare til avreise på Gardermoen, med nyinnkjøpt utstyr og våpen. Ett og ett halvt år med planlegging hadde kulminert i denne dagen og vi var

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Kriterier for beste tema/ prosjektarbeid:

Kriterier for beste tema/ prosjektarbeid: Kriterier for beste tema/ prosjektarbeid: Beste tema/prosjektarbeid (entreprenørskapsprosjekt). Juryen skal kåre 1., 2. og 3. plass Juryen legger vekt på en helhetsvurdering av tema- prosjektarbeidet og

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for miljø, plan og utvikling har møte den 28.06.2007 kl. 10.30 i Komagfjord. Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for miljø, plan og utvikling har møte den 28.06.2007 kl. 10.30 i Komagfjord. Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for miljø, plan og utvikling har møte den 28.06.2007 kl. 10.30 i Komagfjord Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik Søknad Innovasjonsprisen Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap Utviklingsprogram Narvik Utviklingsprogram Narvik er basert på en samhandlings- og mobiliseringsstrategi. Næringslivet i

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet.

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet. Stiftelsen Link Lyngen Org.nr. 992 544 963 Statusrapport til Helsedirektoratet 2008 Prosjekt Selvhjelp i Vilje Viser Vei Referanse: 2008006594 STATUSRAPPORT TIL HELSEDIREKTORATET 2008 Prosjekt Selvhjelp

Detaljer

Oslo- finale i verdens største kunnskapsturnering for barn og unge

Oslo- finale i verdens største kunnskapsturnering for barn og unge Oslo- finale i verdens største kunnskapsturnering for barn og unge Førstkommende lørdag, 9. november arrangeres den regionale finalen for Østlandet konkurransen FIRST LEGO League. Aldri før har så mange

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Konjunkturvendepunkt 2 Svært viktig å stimulere ny vekst Vekst i produksjon Aggregert 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0-1 -1-2 -2-3 -3-4 -4-5 -5 3 Spesielt i Troms fordi for

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer