KOMPETANSE FOR UTVIKLING
|
|
- Didrik Magnussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NORSK LÆRERAKADEMI NLA Lærerhøgskolen Olav Bjordalsvei Breistein KOMPETANSE FOR UTVIKLING Kurs, etter- og videreutdanning knyttet til Kunnskapsløftet Telefon: Telefaks: E-post: NLA Bachelor- og masterstudier Amalie Skramsvei Sandviken - BERGEN Telefon: Telefaks: E-post: post@nla.no Norsk Lærerakademi
2 Side 2 Side 31 Norsk Lærerakademi Praktisk informasjon Norsk Lærerakademi (NLA) er en privat høgskole. Høgskolen har to undervisningssteder: NLA Lærerhøgskolen, Breistein i Åsane For utfyllende informasjon angående kurs og oppdrag, etter- og videreutdanning ved NLA BM kan dere kontakte Kurs- og studieavdelingen. Pedagogisk konsulent Arne Bygstad Tlf: E-post: aby@nla.no Undervisningsleder, pedagogikkfaget Margareth Eilifsen Tlf: E-post: me@nla.no NLA Bachelor- og masterstudier, Sandviken i Bergen Undervisningsleder, kristendomsfaget Egil Reindal Tlf: E-post: ere@.nla.no Undervisningsleder, interkulturell forståelse Egil R. Opsal Tlf: NLA har i mange år tilbudt etter- og videreutdanning til lærere, førskolelærere og andre pedagogiske yrkesgrupper, og er blitt dyktige på dette. Vi ønsker å tilpasse oss brukernes behov, og strekker oss langt for å skreddersy opplegg som er tilpasset den enkelte student, skole, barnehage, kommune eller region. NLA som kursarrangør: I tillegg til å være faglig arrangør av kurs kan NLA Bachelor- og masterstudier også stille som praktisk kursarrangør ved utleie av kurslokaler, servering av lunsj, etc.
3 NORSK LÆRERAKADEMI Side 30 Side 3 Nettbasert undervisning Kristendomskunnskap Bibelen: Det gamle og Det nye testamente Kristendommens historie Kristen tro og livstolkning Religion og livssyn Etikk og filosofi Kirkesamfunnene og kirkens ene tro Kristen opplæring i hjem og menighet Kirke og hjem som læringsmiljø Kristologi Ekklesiologi Kirke, stat og samfunn Misjonsvitenskap Levende religioner Ulike emnekombinasjoner er mulige. Innholdsfortegnelse Norsk Lærerakademi (NLA) 2 Kompetanse for utvikling 4 Mentorvirksomhet 5 NLA Lærerhøgskolen 6 Hvordan møte behovet i skolen? 7 Veiledning 8 Ledelse i skolen 9 Pedagogikk 10 Grunnleggende lese-, skrive- og 11 matematikkopplæring Estetiske fag 12 Kroppsøving 14 IKT 15 KRL 16 Matematikk 17 Naturfag 18 Norsk 19 Samfunnsfag 20 Praktisk informasjon 21 NLA Bachelor- og masterstudier 22 Skoleutvikling på skolens egne premisser 23 Pedagogikk 24 Spesialpedagogikk 27 Interkulturelle studier 28 Andre tilbud 29 Nettbasert undervisning (FLUT) 30 Praktisk informasjon 31
4 NORSK LÆRERAKADEMI Side 4 Side 29 Kompetanse for utvikling Andre kurs, etter- og videreutdanningstilbud ved NLA BM Vi er inne i en periode der det satses på skolen! Med økt kompetanse skal skolen videreutvikles og gjøres enda bedre. I regioner, kommuner og ved den enkelte skole drives det et målrettet kompetanseutviklingsarbeid knyttet til Kunnskapsløftet. Norsk Lærerakademi er pr. i dag en sentral aktør i dette arbeidet. Med utgangspunkt i Kultur for læring - St.meld. nr. 30, Kompetanse for utvikling - Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen og Læreplanen av Kunnskapsløftet, skisserer vi i denne brosjyren ulike tilbud om kurs, etterutdanning og videreutdanning ved Norsk Lærerakademi, NLA.. Kristendomskunnskap: Emner innen KRL-faget Innføring i KRL-fagets bakgrunn og ideologi og en oversikt over innholdet Metodisk tilrettelegging av faget, med fokus på bruk av kirkekunst i undervisningen Presentasjon av ikke-kristne religioner, med fokus på islam Vurdering av faget i forhold til foreldreretten Presentasjon av en brukerundersøkelse og evaluering av faget Menighetspedagogikk og Trosopplæring Ulike emner med fokus på menighetenes kateketiske oppdrag. Gjennom Vestnorsk kompetansesenter for trosopplæring (VKT) tilbys det moduler og kurs med fokus på trosopplæring og samarbeid mellom menighet og skole. Emner: Teologisk tenkning omkring barn, dåp og oppfølging Menighetspedagogisk teori og metode Menighet og menneskesyn Kirke - skolesamarbeid Trosopplæringsreformen Presentasjon av relevant forskning Evaluering og mentorarbeid
5 NORSK LÆRERAKADEMI Side 28 Side 5 Interkulturelle studier Mentorvirksomhet Kultur religion kommunikasjon Bred forståelse av kultur og kulturbegrepet Drøfting av norsk kultur i et internasjonalt perspektiv Refleksjon omkring religiøsitet i en kulturell og samfunnsmessig sammenheng Menneskerettighetene i ulike kulturelle kontekster Innsikt i menneskerettighetserklæringens kulturelle bakgrunn Kjennskap til diskusjonen om erklæringens universelle gyldighet Kunnskap og innsikt i menneskerettighetserklæringen i møte med konkrete politiske og kulturelle utfordringer Skole og utdanning i den tredje verden Innsikt i utdanningens betydning for økonomisk utvikling i u-land Innsikt i utdanningens betydning for likestilling og likeverd Innsikt i norsk bistandspolitikk vedrørende utdanning i den tredje verden Migrasjonspedagogikk Fokus på det flerkulturelle Norge Fokus på skolens utfordringer Fokus på morsmålsundervisning og tospråklig undervisning Fokus på antirasistisk arbeid i skolen Fokus på enkeltmennesket og fellesskapsetikken Tenkingen omkring vårt mentorarbeid tar utgangspunkt i Odyssevs ønske om at hans huslærer, Mentor, skulle tre inn i hans sted og beskytte, veilede og oppdra hans åtte år gamle sønn. Målet for vårt mentorarbeid er at de som søker veiledning og hjelp opplever at de er underveis, og at de arbeider for å hente frem det beste i seg selv. Ved å legge til rette for at mentor kan bidra i utviklings- og endringsprosesser ved den enkelte skole, ser vi at skolen får utvikle seg videre som en lærende organisasjon. Mentor kan være veileder for enkeltlærere som ønsker det, eller knyttes til skolens team, plangruppe, prosjektgruppe, hele personalet eller rektor. Vi bygger vår mentorvirksomhet på prinsippet om frivillighet noe som er grunnleggende i all veiledning og kommunikasjon. Samarbeid, dialog og fokus på at skolen eier og driver prosessen med hjelp, støtte og ufordring fra mentor er sentralt for oss. Skolens verdigrunnlag, pedagogiske plattform og ønske om utvikling gir felles opplevelser av å være underveis mot samme mål. Bare den som selv har erfart, og erkjent, hvilken kraft som ligger i det å bli støttet fram til tro på egne evner, er virkelig i stand til å legge til rette for slike opplevelser hos andre. (Garbo, 2003) Mentors rolle og oppgave avklares i dialog med den enkelte skole og kan handle om tilpasset opplæring, det å sette ord på skolehverdagen, øke bevisstheten om egen praksis og/eller å gi personlig veiledning. Mentor kan bidra både med faglige innspill og på et mer generelt grunnlag.
6 NORSK LÆRERAKADEMI Side 6 Side 27 NLA Lærerhøgskolen Spesialpedagogikk Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen ønsker: i samarbeid med skoleledere og skoleeiere å gi lærere mulighet til faglig videreutvikling å bruke DIALOGEN aktivt i møte med lærere, skoleledere, skoleeiere, kommuner og kursregioner, for å møte deres behov gjennom et tilrettelagte fagtilbud fra oss Spesialpedagogisk kompetanse som grunnlagstenkning i tilpasset opplæring gir hjelp til å tilrettelegge undervisning i en inkluderende skole ved å gi kunnskap om: mangfoldet av elever undervisning når mangfoldet blir stort hvordan inkludere denne undervisningen i det vanlige undervisningsopplegget hvordan se dette i et familie-, skole- og samfunnsperspektiv å bygge opp en god mentortjeneste som kan gi lærere og skoler mulighet til kunnskapsheving i egen arbeidshverdag, samt bistå i utviklings og endringsprosesser å være en samarbeidspartner i utvikling av kompetanseplan og kompetansekartlegging i kommuner og kursregioner å være opptatt av hva den enkelte lærer opplever som behov, og se det i sammenheng med skolens, kommunens eller regionens kompetanseplan for å være endringsvillig i møte med nye behov
7 NORSK LÆRERAKADEMI Side 26 Side 7 Pedagogikk Hvordan møte behovet i skolen? Filosofi og ledelse del 1-4 Studiet gir kjennskap til oppfatninger om hva ledelse er fortolkningslære organisasjonslære klassisk hellensk filosofi og samfunnsliv renessansens betydning for virkelighetsoppfatning og menneskesyn renessansens innvirkning på filosofi og ledelsestenkning ideer og styreformer som har ledet fram til dagens velferdsstat utfordringer til dagens ledere ideer om organisasjonsutvikling og viktigheten av en felles organisasjonskultur hvordan menneskelige ressurser kan utvikles og ivaretas i en organisasjon Den siste delen/modulen kan inneholde en studiereise. NLA Lærerhøgskolen ønsker å møte behovet i skolen ved å tilby mentorvirksomhet, kurs, etterutdanning og videreutdanning. Vi har mulighet til å utvikle kurs og kursrekker, både tverrfaglig og innenfor det enkelte fag. Dette skjer i dialog med den enkelte kunde. Mentorvirksomhet NLA Lærerhøgskolen tilbyr mentorer som kan bistå skoler i utviklings og endringsprosesser, eller fungere som veiledere for enkeltlærere, team, plangrupper, prosjektgrupper eller rektorer. Kurs Kortere kurs innen ulike fagområder, tilpasset den enkelte skole. Etterutdanning Kursrekker eller kursmoduler innen gitte fagfelt, tilpasset den enkelte region, kommune, skole eller flere skoler sammen. Kursmoduler vil også kunne videreføres innenfor videreutdanningsenheter. Dette betyr at kursmoduler kan gå inn som en del av en formelt kompetansegivende videreutdanning. Videreutdanning Modul- og nettbaserte studier som gir formell kompetanse og studiepoeng. For mer informasjon om våre videreutdanningsenheter, viser vi til vår studie- og kurskatalog Etter og videreutdanning. Vi tar forbehold om igangsetting av videreutdanningsstudier og endringer i studieplaner.
8 NORSK LÆRERAKADEMI Side 8 Side 25 Veiledning Pedagogikk Å være lærer handler i stor grad om å være veileder. Vi tilbyr modulbaserte kursrekker innenfor veiledning. Eksempler på slike kurs kan være: Kurs i veiledning: Modul 1 - Læreren som veileder Tenkning og prinsipper omkring veiledning Egentrening - deg selv som veileder Kurs i veiledning: Modul 2 - Utdannings og yrkesrådgiving Krav: Må ha gjennomført Modul 1 i veiledning før man kan begynne på denne. Disse ulike kursrekkene kan ha en varighet på 4 kursdager, med teorisamlinger 2 dager om høsten og 2 dager i vårsemesteret. I mellomtiden er deltakerne knyttet til en basisgruppe som møtes og tar utgangspunkt i deltakernes egen veiledningspraksis/lærerpraksis. Ledelse av utdanningsinstitusjoner i endring Samfunnsutvikling og skoleutvikling Norsk og internasjonal skoleutvikling Organisasjonsteori Læreplanarbeid, forholdet mellom generell del og fagplandel Organisasjonskulturen som faktor i skoleutviklingen Skolevurdering og kvalitet Lærende organisasjoner og profesjonskunnskap Hva er en lærende organisasjon? Hvordan videreutvikle skolen til å bli en lærende organisasjon? Visjonsarbeid og teambygging Læringsteori Den profesjonelle skole- og gruppeleder NLA Lærerhøgskolen tilbyr videreutdanningsenhetene: Pedagogisk veiledning 1, 30 studiepoeng Pedagogisk veiledning 2, 30 studiepoeng Aksjonslæring, forskende partnerskap i skolen Yrkesetikk
9 NORSK LÆRERAKADEMI Side 24 Side 9 Pedagogikk Ledelse i skolen Tilpasset opplæring Læringsstiler og MI-pedagogikk (Howard Gardner) Sosiokulturell læringsteori knyttet til praksis Pedagogiske planleggingsmodeller Grunnlagstenkning i tilpasset opplæring En inkluderende skole for alle Selvbilde og skoleprestasjoner Verdibasert ledelse Målet er å styrke deltakernes personlige, pedagogiske og yrkesetiske kompetanse for å fremme skoleutvikling. Sentrale temaer vil være: Virkelighetsoppfatning, kommunikasjon og dialog Yrkesetisk kompetanse og etiske dilemmaer Menneskesyn og selvforståelse Pedagogisk credo, lederidentiteter og skolekultur Lederstiler, relasjonsledelse og emosjonell intelligens Kollegaveiledning og emosjonell intelligens Løsningsorientert skoleutvikling (LØFT) Fagområdet Ledelse i skolen setter fokus på skolen som organisasjon, læreren som yrkesutøver og eleven som primærbruker. Målet for kurs innenfor dette området er å utruste lærere og skoleledere til arbeid med kvalitet, vurdering og fornyelse. Perspektiver på og utfordringer relatert til så vel ledelse av skolen som ledelse i skolen, vil være sentrale. Aktuelle temaer for kurs og kursrekker: Fra klasser til grupper en ny lærerrolle? Fra pedagogiske visjoner til praksis i skolen Å lede barn i læring Å være leder i en inkluderende skole Kan organisasjoner lære? Helhetstenkning i skoleutviklingen Om selvforståelse og lederatferd Deltaker i læring Ledercredo og yrkesetikk Relasjonell ledelse Personalarbeid Foreldresamarbeid Kan læring planlegges? Innovasjon og kvalitetsutvikling Skolevurdering utvikling og profesjonalitet Veiledning som lærings- og utviklingsverktøy Vi kan også tilby modul- og nettbaserte kursrekker innenfor faget Ledelse i skolen. Slike kursrekker kan inngå i en formelt kompetansegivende videreutdanning. NLA Lærerhøgskolen tilbyr videreutdanningsenheten: Ledelse i skolen, 30 studiepoeng
10 NORSK LÆRERAKADEMI Side 10 Side 23 Pedagogikk Skoleutvikling på skolens egne premisser Innenfor faget pedagogikk kan vi tilby kurs og kursrekker med sikte på å arbeide med: Læreplankunnskap Hvordan lærer barn? Elev, læring og kunnskap. Læringsstiler, læringsstrategier og læringskultur Mål, målforståelse og måloppnåelse Samarbeid hjem skole Elevsamtalen Barn med sosiale og emosjonelle vansker Vi kan også tilby kurs og kursrekker innenfor følgende emner: Tilpasset opplæring Moduliserte kursrekker som gir god kunnskap om tilpasset opplæring. Ved å tilpasse kursrekker innenfor dette emnet, ønsker vi å gi lærere kunnskap som styrker deres arbeid med individuell tilrettelegging for hver elev. Vi tenker tilpasset opplæring både konkret innenfor ulike fagområder, samt pedagogiske problemstillinger en lærer kan møte i dette arbeidet. Siden skoler er forskjellige og har ulike behov og prioriteringer, har NLA BM lagt vekt på å utvikle etter- og videreutdanningsprogram for skoleledere/lærere i samarbeid med den enkelte skolen/ kommunen. Gjennom skreddersøm har vi kunnet ta fatt der skolen er og knytte programmet til skolens egen utviklingsplan. Vårt samarbeid med skolene/kommunene har vanligvis startet med en etterutdanningspakke som, for de som ønsker det, lar seg integrere i et studium som fører fram til eksamen og studiepoeng. (Noen benytter seg også av muligheten til å la denne bli et første skritt på veien mot en mastergrad i pedagogikk med vekt på skoleledelse.) Når etterutdanningsprogrammet er på kommunenivå, har vi flere ganger i etterkant arbeidet videre med hele kollegier ved enkeltskoler i kommunen gjennom etterutdanningsopplegg eller ved mentorvirksomhet. På denne måten har vi kommet lederes ønsker i møte om at tema som har vært gjennomgått på lederkurset, har kommet hele skolen til del. Etterutdanningen og mentorvirksomheten er et ledd i den systematiske og helhetlige skoleutviklingen som den enkelte skole er inne i. Overgangsproblematikk Fokus på utfordringer som kan oppstå i overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og ungdomstrinn og videregående trinn. Arbeide tett med lærere for å tilrettelegge for god faglig utvikling for elevene, uavhengig av klassetrinnstilhørighet - jfr. innføring av programfag på ungdomstrinnet.
11 NORSK LÆRERAKADEMI Side 22 Side 11 Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier NLA Bachelor- og masterstudier har gjennom nærmere 40 år arbeidet for faglig og pedagogisk utvikling og fornyelse i skolen og andre arenaer for undervisning og danning. NLA BM ønsker å: samarbeide med kommuner og skoleeiere i å gi lærere og ledere på ulike plan mulighet til faglig fornyelse og videreutvikling tilby et bredt spekter av moduler innenfor fagområdene pedagogikk, kristendomskunnskap og interkulturell forståelse tilby kurs og etter- og videreutdanning med solid faglig innhold tilrettelegge kurs og etter- og videreutdanning etter brukernes behov og være endringsvillig i møte med nye utfordringer utvikle fleksible modeller for samarbeid med lærere, skoleeiere og kommuner ha en åpen dialog med brukerne under gjennomføringen av hvert enkelt kurs og etter- og videreutdanningstilbud GLSM Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring Med utgangspunkt i faget GLSM kan vi tilby kurs og kursrekker innen ett eller flere av følgende emner: Å ta utgangspunkt i barns uttrykksformer Tverrfaglig arbeid på småtrinnet - Storyline Å starte lese-, skrive og matematikkopplæring i skolen Forebygging av lese-, skrive og matematikkvansker Å skrive seg til lesing Flerkulturelle elever og begynneropplæringen Tilpasset opplæring Kartlegging og nasjonale prøver hjelpe kommuner og kursregioner med kartlegging av kompetanse og utvikling av kompetanseplaner være opptatt av hva den enkelte lærer opplever som behov, og se det i sammenheng med skolens, kommunens eller regionens kompetanseplan for
12 NORSK LÆRERAKADEMI Side 12 Side 21 Estetiske fag Praktisk informasjon De estetiske fagene er en naturlig del av elevenes helhetlige utvikling og læring. Vi tilbyr kursdager, kursrekker og videreutdanning innenfor de estetiske fagområdene kunst og håndverk, musikk og drama. Vi kan tilby følgende tverrfaglige kurs: Dukker og figurteater Kunst og kulturformidling Rytme og bevegelse med koster og spann En skapende reise i musikk, bilde og drama Den estetiske dimensjonen i klasserommet Har du spørsmål angående kurs, oppdrag, etter- og videreutdanning ved NLA Lærerhøgskolen, kan du kontakte Etter- og videreutdanningsavdelingen (EVU): Fung. EVU-leder Astrid Ljones Fjærestad E-post: astrid.ljones.fjerestad@lh.nla.no Pedagogisk konsulent Gunnvi Sæle Jokstad Tlf: E-post: gunnvi.sele.jokstad@lh.nla.no Vi kan også tilby kurs og kursrekker innenfor det enkelte fag: Kunst og håndverk: Vi ønsker å sette fokus på kunst og håndverksfaget i en ny tid, med fornying og inspirasjon som viktige stikkord. Vi kan blant annet tilby følgende kurs: Uteverksted : Skulpturelt arbeid i rått tre Billedskaping i det fri Enkle brennemetoder i keramikk Bruk av 12-volts utesmie Pedagogisk konsulent Kari Sæle Tlf: E-post: kari.sele@lh.nla.no NLA Lærerhøgskolen som kursarrangør: I tillegg til å være faglig arrangør av kurs kan NLA Lærerhøgskolen også stille som praktisk kursarrangør ved utleie av kurslokaler, servering av lunsj, etc. Kursene kan gjennomføres ved NLA Lærerhøgskolen eller ved den enkelte skole, for skolens personale og gjerne sammen med elevgrupper.
13 NORSK LÆRERAKADEMI Side 20 Side 13 Samfunnsfag Vi kan tilby tilrettelagte kurs og kursrekker innenfor emnene: Lokalhistorie i skolen Menneskerettigheter Musikk: Musikk er viktig, både som eget fagområde og som allmenndannende fag. Vi ønsker å bidra til å heve lærernes kompetanse i å bruke musikk i hele skolehverdagen, så vel som i musikkundervisningen. Vi kan tilby følgende kurs: Gitarkurs Skapende stemmebruk Bruk av instrumenter Norge som flerkulturelt samfunn Globalisering Nord/Sør-samarbeid Drama: Kunstfaget Drama handler om å gi barn estetiske opplevelser og erfaringer. Det handler om å igangsette leken i oss selv ved å aktivere evnen til fortelling og improvisasjon, og ved å lære om og kjenne til dramatiske uttrykksformer. Formålet med kursene er å gi deg som pedagog lyst og evne til å bruke drama og det kreative som et målrettet redskap i ditt pedagogiske arbeid. Vi går gjerne i dialog mht. å utarbeide kurs og kursrekker knyttet til ulike emner i den nye læreplanen. Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne. Fridtjof Nansen Vi kan vi tilby kurs i: NLA Lærerhøgskolen tilbyr videreutdanningsenheten: Samfunnsfag 1, 30 studiepoeng Improvisasjon Muntlig fortelling Lekende læring og lærende lek Teaterproduksjon NLA Lærerhøgskolen tilbyr videreutdanningsenheten: Estetiske fag, 30 studiepoeng
14 NORSK LÆRERAKADEMI Side 14 Side 19 Kroppsøving Norsk Innen faget Kroppsøving kan vi tilby følgende kurs: Norsk grunnkurs i førstehjelp Førstehjelpskurs for elever Livredningsprøven for skole- og barnehagepersonale Forutsetter tilgang til basseng Grunnkurs eller instruktørkurs i bakketeknikker Snøbrett, alpint og telemark Dans Turn Grunnleggende matte- og trampettøvelser Dagskurs: Kanopadling, orientering og klatring Vi kan tilby kurs og kursrekker innenfor emner som: Sansemotorikk Barns psykomotoriske utvikling Lek og fysisk fostring Kroppssyn Læringsteori Naturlekeplass Daglig fysisk aktivitet og læring Vi kan tilby kurs og kursrekker innen følgende emner: Språkutvikling Lese og skriveopplæring Bilde og fagbøker Lesing og lesestimulering, litteratur og litteraturformidling, litteraturdidaktikk Elevtekstanalyse Muntlige/skriftlige sjangre Sosiolingvistiske emner - Språkbruk og språklig variasjon Norsk som andrespråk Vi kan også tilby modul- og nettbaserte kursrekker innenfor faget Norsk 2. Slike kursrekker kan inngå i en formelt kompetansegivende videreutdanning. Vi kan også tilby modul- og nettbaserte kursrekker innenfor faget Kroppsøving 2. Slike kursrekker kan inngå i en formelt kompetansegivende videreutdanning. NLA Lærerhøgskolen tilbyr videreutdanningsenheten: Norsk 2, 30 studiepoeng
15 NORSK LÆRERAKADEMI Side 18 Side 15 Naturfag IKT Vi kan tilby følgende kurs/prosjekt: Fuglekasseprosjekt Et praktisk kurs der en setter opp ulike typer fuglekasser, og følger livet i disse utover våren. Det didaktiske perspektivet vil stå sentralt. Det legges opp til følgende: 1 fagdag med teori og praktisk informasjon 2-3 skolebesøk i løpet av våren. Fagperson fra NLA LH kommer til den enkelte skole og fungerer som veileder for lærerne. Forskerspiren Gjennom Forskerspiren vil kompetansemålene bli belyst gjennom praktisk arbeid, forelesninger og samtaler. Dette er i stor grad et praktisk kurs med forsøk, verksted og feltarbeid. Den enkelte skole/kommune/region velger hovedfokus og årstrinn. Vi tilbyr også kurs innenfor områdene: Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design. Samarbeid med matematikk og kunst & håndverk Vi kan også tilby modul og nettbaserte kursrekker innenfor fagene Natur og miljøfag 1 og Natur og miljøfag 2. Slike kursrekker kan inngå i en formelt kompetansegivende videreutdanning. NLA Lærerhøgskolen tilbyr videreutdanningsenhetene: Natur og miljøfag 1, 30 studiepoeng Natur og miljøfag 2, 30 studiepoeng Program for digital kompetanse fremhever nødvendigheten av å integrere IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i læringsarbeidet. Grunnleggende ferdigheter innen IKT vektlegges i den nye læreplanen. IKT er i dag et viktig hjelpemiddel for lærere i deres daglige arbeid med planlegging, administrasjon og evaluering. NLA Lærerhøgskolen har lang erfaring i å tilby kurs og kursrekker innenfor IKT. Vi tilbyr kurs blant annet innenfor følgende områder: Internettbaserte læringsverktøy Grunnleggende og videregående kurs i bruk av It s:learning Effektiv internettbruk Ulike søketeknikker og bruk av tjenester på Internett Digitale medier Kurs i billedbehandling Dynamiske internettsider Innføring i teknologi for å utvikle dynamiske nettsider Tekstbehandleren Bruk av tekstbehandler i skrivetrening hos elever Regneark Grunnleggende og videregående kurs i bruk av Excel Office-produkter Eksempelvis kurs i PowerPoint, Access og FrontPage Pedagogisk programvare Innføring i og analyse av pedagogisk programvare Vi kan også tilby modul- og nettbaserte kursrekker innenfor faget IT for lærere. Slike kursrekker kan inngå i en formelt kompetansegivende videreutdanning. NLA Lærerhøgskolen tilbyr videreutdanningsenheten: IT for lærere, 30 studiepoeng
16 NORSK LÆRERAKADEMI Side 16 Side 17 KRL Matematikk Innenfor faget Kristendom, religion og livssyn kan vi tilby ulike kurs og kursmoduler. Ett eller flere emner kan tilbys samtidig. Noen av emnene kan i tillegg være nettbasert. Aktuelle emner til kurs og kursmoduler kan være: Ny læreplan i KRL i grunnskolen; hvilke konsekvenser får den? Tilpasset opplæring i KRL-faget Bibelen og kristen tro Høytider i kristendommen og andre religioner Religiøse uttrykk i kunst, bilder og musikk Jødedommen Islam Buddhismen Hinduismen Sekulære livssyn Filosofi i skolen Etikk i skolehverdagen Moralsk og religiøs utvikling hos barn og unge Vi kan også tilby modul- og nettbaserte kursrekker innenfor faget KRL 2. Slike kursrekker kan inngå i en formelt kompetansegivende videreutdanning. NLA Lærerhøgskolen tilbyr påbyggingsenheten: KRL valgenhet, 10 studiepoeng NLA Lærerhøgskolen tilbyr videreutdanningsenheten: KRL 2, 30 studiepoeng Kurs om Matematikkdelen av Læreplanen fra 2006 Tverrfaglig kurs: Teknologi og design Samarbeid med naturfag og kunst & håndverk Digital kompetanse i matematikk Algebraisk tenkning og prealgebra på mellomtrinnet Didaktikk for algebra og funksjoner på ungdomstrinnet eller videregående skole Bruk av dataprogrammer i geometri Dynamiske geometriprogrammer som Cabri vil vektlegges. Bruk av regneark i matematikken Problemløsning i matematikken Det kan utarbeides kurs og kursrekker innenfor ett eller flere emner. Når ikke spesielle trinn er nevnt, kan kursene tilpasses alle trinn i grunnskolen og de to første årene på videregående skole. Det legges opp til utprøving i egen klasse. Vi kan også tilby modul- og nettbaserte kursrekker innenfor fagene Matematikk 1 og Matematikk 3. Slike kursrekker kan inngå i en formelt kompetansegivende videreutdanning. NLA Lærerhøgskolen tilbyr videreutdanningsenhetene: Matematikk 1, 30 studiepoeng Matematikk 3, 30 studiepoeng
STUDIEPLAN KRLE Modul 1 Faglig innhold: Læringsutbytte: Kunnskap
STUDIEPLAN KRLE 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold: Et overordnet mål for KRLE i lærerutdanningene er at studiene skal styrke studentenes interkulturelle kompetanse. Samtidig skal emnet forberede studenten
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
DetaljerFormål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom
DetaljerForslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv.
Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. 2.2 Oppbygning og organisering Allmennlærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning
Detaljer2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring
2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring Emnekode: 2GLSM19 Studiepoeng: 30 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Se generell beskrivelse av studiet Læringsutbytte MATEMATIKK
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5
KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling
Detaljer2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12N Studiepoeng: 10+5 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning
Detaljer2MKRLE KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk
2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk Emnekode: 2MKRLE5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne1 Læringsutbytte
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
Detaljer2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Studiepoeng: 15 og 10 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Mål for studiet er at
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerStudieplan 2014/2015
Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt
DetaljerStudieplan 2014/2015
1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
Detaljer2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLB2N Studiepoeng: 10 + 5 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte Mål
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerDrama og kommunikasjon - årsstudium
Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:
DetaljerKari Krogstad E-post: kari.krogstad@hit.no
Kari Krogstad E-post: kari.krogstad@hit.no Faglig koordinator for etter- og videreutdanning ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) Informasjon 1. Ny barnehagelærerutdanning
DetaljerPedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2
Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...
DetaljerSTUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer
STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever
DetaljerInnhold. Forord til andre utgave Innledning... 13
7 Forord til andre utgave... 5 Innledning... 13 1 Religionsundervisning og religionsdidaktikk.................. 15 Hva er religionsundervisning?................................ 15 Begrunnelse, formål og
Detaljer1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk
1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag på
DetaljerNye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir
Nye læreplaner i skolen i 2020 Ida Large, Udir Hvorfor fornyer vi fagene? 1. Det elevene lærer skal være relevant. Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn
DetaljerStudieplan 2013/2014
Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert
DetaljerForslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per
Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per 28.08.2016 Semester Fag/temauker Profesjonstemaer/ Praksis 10 Masteroppgave 30 stp Skolen som system - i endring og utvikling Den forskende grunnskolelæreren Lokalt
Detaljer2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)
2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) Emnekode: 2RLEFB21 Studiepoeng: 15 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Første 10 stp: Mål for studiet er at studentene skal kunne:
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE
LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE 2018-2019 Høy Middels Lav måloppnåelse Oppstart av året måloppnåelse måloppnåels Etikk og filosofi e Læringsstrategier: - Å være meg - Familien - Etikk - Filosofi
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på full tid over ett semester. Studiet består av tre fagmoduler der modul 1 omfatter pedagogiske emner, modul 2 språklige
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR
KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende
Detaljer2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap
2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap Emnekode: 2MKRLE171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE171-2 KRLE 1, emne 2 Læringsutbytte
Detaljer2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk
2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk Emnekode: 2MKRLE171-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner: 2MKRLE171-1 KRLE 1, emne 1 og 2MKRLE171-2 KRLE 1, emne 2 eller tilsvarende,
Detaljer2MMA Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet
2MMA5101-1 Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet Emnekode: 2MMA5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerStudieplan 2016/2017
Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til
Detaljer2MA Matematikk: Emne 3
2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Kunnskap har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme
DetaljerGFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!
GFU-skolen: språk og flerkultur Velkommen til første samling! 10.10.2014 Program 9. okt. 2014, kl. 08.30-11.15 08.30: Introduksjon v/ Jannike Hegdal Nilssen og kort om kulturelt mangfold, språk og læring
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerProfesjonshøgskole n. Søknadsfrist
NO EN Kunst og håndverk 1 Samfunnet trenger mennesker med kompetanse i visuell kommunikasjon, teknisk innsikt og med evne til nyskaping. Arbeid med å formgi og bruke ulike teknikker for å lage gjenstander
DetaljerGRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerVi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag
Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Fagene i skolen skal fornyes, og vi starter arbeidet med å utvikle kjerneelementer i fag. Dette skal sikre at fagene får et relevant
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerPraksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser
Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerLæreren Eleven Læreren og fellesskapet
VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE
LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE 2017-2018 TI D EMNE LÆRINGSMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse Oppstart av året måloppnåelse måloppnåels Etikk og filosofi e
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerKRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerÅrsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk
Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
DetaljerValg av fordypningsfag u-trinnet
Valg av fordypningsfag u-trinnet Storsteinnes skole 7.trinn våren 2018 Frist for valget 8.6.2018. Timetall på ungdomstrinnet 8.trinn: 3 timer a 45 minutter 9.trinn: 2 timer a 45 minutter 10.trinn: 3 timer
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;
Detaljer2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk
2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1584 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (2012-2014) Studiet består av to emner, Barnehagepedagogikk (30 stp.) og Småbarnspedagogikk (30 stp.). Studiet er bygd opp med to-dagers
DetaljerForslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.
Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerKunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
DetaljerRealfagsstrategi Trones skole
Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn
DetaljerStudieplan 2010/2011
Flerkulturell pedagogikk Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på heltid i vårsemesteret med undervisning 2 dager i uka. Innledning
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1508 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2013-2014) Studiestart 15.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet går over to semestre med
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys
DetaljerFagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet
Detaljer2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerHVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen
ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.
DetaljerFagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir
Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april
DetaljerÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole
ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
Detaljer2MKRLE KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk
2MKRLE5101-4 KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk Emnekode: 2MKRLE5101-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne 1 og 2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2 eller
DetaljerFormål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerKompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011
Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert
DetaljerKompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering. Koranen De fem søyler Etikk Lover og regler Sjia- og sunniislam
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED VARDÅSEN SKOLE FAG: krle TRINN: 7. klasse Timefordeling på trinnet: 2 timer Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Læringsmål for
DetaljerFriskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet
Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
Detaljer