Rapport fra ekstern skolevurdering. Saltveit skole, Haugesund kommune januar 2012
|
|
- Helene Nygård
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport fra ekstern skolevurdering Saltveit skole, Haugesund kommune januar 2012
2 1. Forord Rammen for system for skolevurdering bygger på: Opplæringslova Ansvarsomfang: "Kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte" Forskriftene 2-1 Skolebasert vurdering: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet". Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Forskriftene 2-2 Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen: Skoleeigaren skal medverka til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengs for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. I rammen for skolevurderingssystemet er det laget et system for intern skolevurdering (Egenvurderingen) og for ekstern vurdering av skolene. System for skolevurdering skal være et redskap som skoleledere og lærere opplever som nyttig i det å utvikle skolen. Skolevurdering er forpliktende for skole og skoleeier. System for skolevurdering består av Egenvurderingen rektors rapport etter Egenvurderingen ekstern skolevurdering dialog med skoleeier System for skolevurdering skal bidra til endringsprosesser for å forbedre skolens virksomhet være et utgangspunkt for dialog mellom skole og skoleeier Den enkelte skole skal Skoleeier skal analysere, tolke og følge opp egne resultater og funn gjennomføre og tolke Egenvurderingen annet hvert år. delta i ekstern skolevurdering hvert år ha et system for skolevurdering ( 13-10) sikre gjennomføring av skolevurderingen ha oppfølging med den enkelte skole ha et system for innhenting av opplysninger for å vurdere tilstanden i skolen (forskrift 2-2) Deltakere i skolevurdering Januar 2012 Side 2 av 8
3 lærere og skoleledelse på den enkelte skole eksterne skolevurderere 2. Fakta om skolen Skole: Rektor: Skoletype: Antall lærere og fagarbeidere/ assistenter: Antall klasser og elever: Saltveit Helge Hansson Fådelt trinn 6 lærere, 1 fagarbeider, 2 assistenter 3 klasser 47 elever Dato for ekstern vurdering: januar Deltakere i vurderingsarbeidet Rektor, Tysvær kommune Rektor, Tysvær kommune Rektor, Tysvær kommune Inger Marie Tørresdal Kirsten Synnøve Rolland Øyvind Eileraas Informanter som er brukt i vurderingsarbeidet: 8 Elever, 6 lærere, 2 fagarbeidere/assistenter og rektor ved Saltveit skole. 4. Grunnlag for vurdering Hovedområdene i den eksterne skolevurderingen samsvarer med påstandene i Egenvurderingen, som har følgende hovedområder: 1. Eleven 2. Læringsmål 3. Oppgaver 4. Organisering 5. Vilkår for læring 6. Arbeidsmåter 7. Underveisvurdering 8. Skoleledelse For hvert hovedområde er det utarbeidet kriterier. Disse er utformet som påstander og bygger på sentrale prinsipp i Kunnskapsløftet: inkludering likeverdig skoletilbud tilpasset opplæring Videre bygger kriteriene på undersøkelser gjort av Erling Lars Dale og Jarl Inge Wærness (2003). De har laget sju kategorier om hvordan lærere praktiserte tilpasset opplæring. Det åttende hovedområdet er tatt med etter som skoleledelse er sentral i arbeidet med å gi elevene tilpasset opplæring. Januar 2012 Side 3 av 8
4 For hvert kriterium er det utarbeidet kjennetegn på god praksis som sier noe om kvaliteten på elevenes læring og læringsutbytte. Kjennetegn på god praksis er utgangspunkt for observasjoner og intervju. Med bakgrunn i Egenvurderingen, rektor sin rapport etter Egenvurderingen, intervju og observasjoner, har vurderingsteamet valgt å vektlegge følgende hovedområder i den delen av rapporten (kapittel 8) der vi tar for oss skolens utfordringer: Betingelser for læring Skoleledelse Et signifikant gap er 1,00 eller mer mellom ideell og ønsket praksis. I tillegg vil vi peke på områder vi mener skolen gjør det godt, noe som kommer fram i kapittel 7, skolens sterke sider. I funndelen (kapittel 10) blir alle åtte hovedområdene omtalt. Selv om vi har valgt ut to områder vi setter spesielt fokus på, vil skolen også kunne finne andre områder for utvikling. I funndelen (kapittel 10) har vi tatt med tabeller der gapet mellom reell og ønsket tilstand er lik 1,00 eller større. Vi har bare tatt med tabeller vi mener vi har grunnlag for å si noe om, eller som har relevans for det vi mener er skolens utfordringer (kapittel 8). Vi har og valgt å kommentere noen tabeller fra Egenvurderingen der gapet er mindre enn 1,00 5. Informasjonskilder I vurderingsoppdraget har vurderingsteamet brukt: skolens dokumentasjon Egenvurderingen og rektors analyse av denne teori/forskning, lover og forskrifter kjennetegn på god praksis intervju med alle lærere, et utvalg elever og fagarbeidere og i tillegg rektor observasjon av undervisningen I vurderingsoppdraget har vurderingsteamet tolket, analysert og sammenstilt dokumentasjon og funn. Dette danner grunnlag for å vurdere kvaliteten på undervisningen, og i hvilken grad elevene på skolen får tilpasset opplæring. I ekstern skolevurdering må vurderingsteamet ta forbehold om at de funnene en har gjort i observasjoner kun speiler praksis som er vist i de dagene vurdererne har besøkt skolen. I denne rapporten er observasjoner omtalt der vi mener det er et mønster, eller der observasjoner og mønster av disse blir bekreftet i intervju. Enkeltobservasjoner danner ikke grunnlag for konklusjoner. Januar 2012 Side 4 av 8
5 6. Skolens sterke sider Saltveit skole framstår som tiltalende og innbydende, og har mange muligheter for å ivareta variasjon i læringsarbeidet og bruk av læringsarenaer. Skolens læringsmiljø er preget av voksne som skaper ro og trygghet. Her er fokus på læring, og det er samsvar mellom rektors og personalets syn på hva som er skolens styrker og svakheter. I de to foregående skoleårene har det vært unntakstilstand i den forstand at elevtallet er blitt utvidet med ca 150 elever fra Hauge skole, og Saltveit har da hatt totalt ca 200 elever. I denne perioden har det vært stort fokus på organisering og drift, og skolen har derfor ikke kunnet prioritere pedagogisk utviklingsarbeid i så stort omfang som ønskelig. Rektor, som ble tilsatt den høsten Haugeelevene kom, er tydelig på at forutsetningene nå er til stede for å prioritere pedagogisk utviklingsarbeid, og det støtter vi han i. Slikt sett mener vi at tidspunktet for ekstern skolevurdering er god. Vi har i hovedsak sett blide og fornøyde elever, som i stor grad har fokus på læringsarbeidet. Elevene uttaler i intervju at de er fornøyde med skolen og de voksne. Den generelle elevatferden vurderes som god. Vi har registrert lærere som evner å kombinere kollektivt fokus med blikk for enkeltelever. Klasseledelsen ved skolen er preget av tydelighet og struktur. Rektor har satt i gang en utviklingsprosess for å utvikle en felles forståelse for hva god klasseledelse innebærer. Han har konkrete planer om å knytte god klasseledelse opp mot forståelsen av prinsippet om tilpasset opplæring. Skolens plan for tilpasset opplæring er et godt verktøy i dette arbeidet. Lærerne ved Saltveit skole bruker gode og konkrete læringsmål for læringsøktene som elevene kjenner og arbeider etter. Det settes mål for både korte og lengre læringsøkter (mål for time, mål for uka mm). Vi har sett gode målformuleringer, og har også sett eksempler på bruk av vurderingskriterier knyttet opp mot disse. Personalet opplever rektor som nærværende, engasjert og støttende. Vi mener at han har opparbeidet seg nødvendig autoritet og legitimitet for arbeidet med å videreutvikle skolen i ønsket retning. Han har konkrete planer for å gjennomføre skolevandring med fokus på klasseledelse. Dette mener vi er et godt grep for å kvalitetssikre undervisningen ved Saltveit skole. Vi vil også framheve den fleksible bruken av ressurslærer, som sikrer behovsprøvde, tidsavgrensete og intensive tiltak. Dette er et godt grep for å holde prosenten på spesialundervisning nede. (Jfr. målsetning i Haugalandsløftet.) 7. Skolens utfordringer Saltveit skole er en liten skole med bare 6 lærere. Vi mener derfor at det er viktig å avgrense utfordringene ved skolen til to områder. Vi ønsker å peke på område 5: Betingelser for læring, og område 8: Skoleledelse. Det er i klasserommet den egentlige jobben gjøres. Det er læreren som har sterkest betydning for elevenes læring (Hattie 2009). Det forutsetter at skolelederen leder skolen sin mot en felles visjon og i en felles retning. Januar 2012 Side 5 av 8
6 Område 5 - Betingelser for læring Forutsetningen for å få til en god læringssituasjon for elevene, er at lærerne går inn i positivt støttende relasjoner til elevene og opprettholder disse (Nordahl, ). Elevene på Saltveit skole opplever lærerne sine positivt. De er snille og hjelper oss. De har imidlertid vansker med å sette ord på hvordan lærerne hjelper dem i læreprosessene. Når vi etterspør læresamtaler, trekker de frem samtaler rundt konfliktløsing. Vi vil anbefale skolen til å utarbeide en felles mal for fokusområder i læresamtalen slik at både elev og lærere får et sterkere fokus på læring. Olga Dysthe (2008) viser til tre sentrale moment i læresamtalen Kvar skal eg? (Målet), Kvar er eg? (Kva viser dette arbeidet?) og Korleis skal eg gå vidare? Vårt råd er å få med disse sentrale momentene i en felles forpliktende mal. Nordahl (2011) viser til struktur som en viktig forutsetning for god klasseledelse. Han deler læringsøktene inn i tre hovedområder: oppstart, overganger og avslutning. Nordahl sier videre at det bør være noen skifter av arbeidsmåter eller aktiviteter i løpet av en undervisningsøkt, men ikke for mange. Lærerne ved Saltveit skole fremstår som tydelige klasseledere med felles fokus på mål ved oppstart av timer. Vi så imidlertid få eksempler på aktivitetsskifter i undervisningen. I skolen plan for tilpasset opplæring er kriterium 3: I undervisningen blir det nyttet et mangfold av metoder, og det veksles mellom individuelt arbeid, pararbeid, arbeid i grupper og læring i fellesskap. Våre funn viser at dette ikke er gjennomgående praksis ved skolen. Vi så elever som befant seg i klasserommet sitt på tradisjonelle pultrekker det meste av timene. Det meste av læringsarbeidet var knyttet til bruk av lærebok med tilhørende arbeidsbøker. Vi vil utfordre lærerne på å legge til rette for mer variasjon av arbeidsmåter og organisering i løpet av ei undervisningsøkt. Avslutning av læringsøkta bør inneholde fire element: oppsummering av faglig innhold, repetisjon av det viktigste av det en har lært, dialog med elevene om hva de har forstått og litt om mål og innhold for neste time (Nordahl 2011). Våre samlede funn viser at skolen har en vei å gå før det er utviklet en helhetlig og systematisk praksis på dette området. Både elever, lærere og skoleledelse forteller om tilgang til flotte læringsarealer ute og inne. På egenvurderingen ser det ut til at disse læringsmulighetene utnyttes godt. Vi observerte for det meste undervisning i klasserommet. Lærerne forklarte dette med at økt læringsfokus i LK-06 førte til at de la mindre av undervisningsøktene til alternative læringsarenaer. I elevintervjuet sa elevene at de ønsket å være mer ute. Vi vil utfordre lærerne på å reflektere over hvilke læringsaktiviteter som kan flyttes ut av klasserommet selv om man arbeider innenfor LK-06. Timene vi så var lærerstyrte med lite rom for valg og elevmedvirkning. Egenvurderingen tyder på ulik praksis mellom lærerne. Elevmedvirkning er et sentralt område innen Prinsipp for opplæringa. (LK-06) I arbeidet med faga er elevmedverknad med på å gjere elevane meir medvitne om eigne læringsprosessar, og det gir større innverknad på eiga læring. Vi utfordrer skolen til å diskutere hvordan de kan trekke elevene mer aktivt med i læringsprosessene. 1 I forbindelse med Haugalandsløftet er det utarbeidet en rapport fra forprosjektet FoU-prosjekt i relasjonsbasert klasseledelse. HiH 2011 Januar 2012 Side 6 av 8
7 Område 8- Skoleledelse Saltveit skole har plan for tilpasset opplæring, og plan for elevvurdering. Egenvurderingen viser at lærerne er lojale mot skolens vedtatte planer, men lærerintervjuene indikerer at de ikke har eierforhold til innholdet i plan for tilpasset opplæring. Skolen har ikke utarbeidet en handlingsplan med visjon, verdier og ambisjoner. Ringer i vann-modellen (Fløgstad/Helle 2002) poengterer at all organisasjonsutvikling forutsetter en virksomhetsidé som utvikles og konkretiseres til en felles forståelse av oppdraget. Modellen fokuserer på betydningen av å utvikle forpliktende verdier og visjoner i arbeidet med helhetlig skoleutvikling. Fløgstad og Helle hevder at skoler svært ofte velger metoder uten å forankre dette i skolenes verdigrunnlag og virksomhetsplaner. Vi vil råde skolen til å arbeide for å komme fram til en felles forståelse av visjon og verdier. Dette vil være et godt fundament for felles pedagogisk praksis med klart definerte mål og tiltak og vil motvirke at praksis blir personavhengig. På Saltveit finner vi MI-plakater i de fleste klasserom, men disse er ikke systematisk i bruk. Bruken av stegark var vektlagt for noen år tilbake, men har mindre fokus nå. En av de mest varige oppfatningene innen utdanningsfeltet er at alt virker eller at alt er like bra. Det stilles sjelden spørsmål ved lærernes undervisning som på mange måter oppfattes som privat. På Saltveit uttaler rektor full tillit til at hver lærer tar gode valg når det gjelder sin egen undervisning. Egenvurderingen viser at lærerne ved skolen har ulik oppfatning av hva som er reell og ønsket praksis på Saltveit. Vi mener at dette er en indikator på skolens behov for å forankre pedagogiske prioriteringer og veivalg i forpliktende styringsdokumenter. Vi har sett mye god undervisning på Saltveit skole. Tiller (2007) poengterer i sin teori om aksjonslæring at det å utvikle læ rende organisasjoner ikke nødvendigvis innebærer at vi skal tilegne oss mer kunnskap, men at vi i større grad skal nyttiggjøre oss den kunnskapen som allerede finnes. Arbeidet med å definere en felles plattform kunne ikke prioriteres i Haugeperioden, men vi tror at Saltveit NÅ vil ha god nytte av en prosess omkring hva som er viktig for å utvikle en felles forståelse og praksis ved skolen. Det er et godt sammensatt og motivert personale, og vi støtter rektor i hans vurdering om at de har både endringsvilje og endringskompetanse. For at dette skal bli noe som betyr noe for alle som arbeider ved skolen, må det settes av tid til grundige prosesser i personalet. Det er rektors oppgave å lede prosessen fram til et endelig resultat og sørge for at alle følger opp og forplikter seg på det man har blitt enige om. Vi mener at han har nødvendig autoritet og legitimitet for å lykkes i arbeidet, og det blir viktig for skolen å definere en visjon og verdiplattform som er så konkret at den kan styres etter. Hvis Salveit skole lykkes i sitt arbeid med å skape verdier som virker i praksis, tror vi at hver enkelt medarbeider vil oppleve større grad av mestring, anerkjennelse og arbeidsglede. Dette vil igjen gi positiv effekt på elevenes læringsmiljø og læringsutbytte. Januar 2012 Side 7 av 8
8 8. Oppsummering av skolens utfordringer Betingelse for læring Utnytte potensialet ved bruk av ulike læringsarenaer. Variere arbeidsmåter og metoder i undervisningen. Tydelig avslutning av læringsøkter. Skoleledelse Utarbeide styringsdokument med tydelig visjon og verdigrunnlag. Januar 2012 Side 8 av 8
Rapport fra ekstern skolevurdering. Brakahaug skole, Haugesund kommune november 2012
Rapport fra ekstern skolevurdering Brakahaug skole, Haugesund kommune november 2012 1. Innholdsliste kapittel... side 1. Innholdsliste... 2 2. Forord... 3 3. Fakta om skolen... 4 4. Deltakere i vurderingsarbeidet...
DetaljerRapport fra ekstern skolevurdering. Rossabø skole, Haugesund kommune Februar 2011
Rapport fra ekstern skolevurdering Rossabø skole, Haugesund kommune Februar 2011 Forord Rammen for det kommunale systemer for skolevurdering bygger på Opplæringsloven 13-10, og forskriften til Opplæringsloven
DetaljerRapport fra ekstern skolevurdering. Førland skule, Tysvær kommune Desember 2012
Rapport fra ekstern skolevurdering Førland skule, Tysvær kommune Desember 2012 1. Innholdsliste kapittel... side 1. Innholdsliste... 2 2. Forord... 3 3. Fakta om skolen... 4 4. Deltakere i vurderingsarbeidet...
DetaljerVeileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune
Veileder for skolevurdering Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Forord Veilederen beskriver system for ekstern skolevurdering utviklet av kommunene Haugesund og Tysvær. Den gir rammen for hvordan
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerRapport fra ekstern skolevurdering. Gard skole, Haugesund kommune Oktober 2010
Rapport fra ekstern skolevurdering Gard skole, Haugesund kommune Oktober 2010 Forord Rammen for det kommunale systemet for skolevurdering bygger på Opplæringsloven 13-10, og forskriften til Opplæringsloven
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerRAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014
RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerRapport fra ekstern skolevurdering. Tysvær opplæringssenter. November 2008
Rapport fra ekstern skolevurdering Tysvær opplæringssenter November 2008 1. Innledning Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Opplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Folkestad skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere:Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Kjersti Østmoe I. Forord Kunnskapsløftet
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerRapport fra ekstern skolevurdering. Frakkagjerd barneskole, Tysvær kommune januar 2012
Rapport fra ekstern skolevurdering Frakkagjerd barneskole, Tysvær kommune januar 2012 1. Innholdsliste kapittel... side 1. Innholdsliste... 2 2. Forord... 3 3. Fakta om skolen... 4 4. Deltakere i vurderingsarbeidet...
DetaljerHandlingsplan Sandgotna skole skoleåret
Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1
Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen
DetaljerRapport fra ekstern skolevurdering. Røvær skole, Haugesund kommune mars 2011
Rapport fra ekstern skolevurdering Røvær skole, Haugesund kommune mars 2011 Forord Rammen for det kommunale systemet for skolevurdering bygger på Opplæringsloven 13-10, og forskriften til Opplæringsloven
DetaljerPedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE
Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerBÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE
BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Gyldendal Ungdomsskolekonferansen, Gardermoen september 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Ledelse Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere
DetaljerEkstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling
Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Erikstad skole i uke 17 2018 Skoleutvikling I. Forord Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner
DetaljerVurderingsrapport Sørumsand skole uke 47/2016
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørumsand skole uke 47/2016 Tema: Kvalitet i klasseledelsen Virksomhetsleder: Torunn Marie Marigård Adresse: Magnus Sørlis veg 1, 1920 Sørumsand
DetaljerVurderingsrapport Fjuk oppvekstsenter, avdeling skole uke 17/2018
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Fjuk oppvekstsenter, avdeling skole uke 17/2018 Tema: Elevmedvirkning i læringsarbeidet Rektor: Kai-Vidar Olufsen Adresse: Skåningsrudvegen
DetaljerVURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerPedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer
Pedagogisk plan Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer Pedagogisk kjennetegn For å oppfylle skolens visjon og mål skal skolens pedagogiske fokus spesielt være rettet mot læringsmiljø,
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Bø skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Sonja Næss og Erik Støen Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,
DetaljerApeltun skole. Skolevandring med fokus på elevenes opplevelse av vurdering for læring og den gode timen
Apeltun skole Skolevandring med fokus på elevenes opplevelse av vurdering for læring og den gode timen Mål for økten Økt bevisstgjøring av samsvaret mellom undervisning og læring Dele våre erfaringer med
DetaljerByrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK
Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerPEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Torpa barne- og ungdomsskole i uke 20/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Øystein Holmaas og Brit-Synnøve Torvik I. Forord Kunnskapsløftet
DetaljerVurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015 Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse Rektor: Morten Egeberg
DetaljerGod læring for alle!
Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3
DetaljerVURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE
VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE 01.12-03.12.2014. Tema: Det er god klasseledelse ved Frydenlund skole rektor: Stein Roar Jakobsen Adresse: Tårnveien 3 / Villaveien 60, 8516 Narvik e-post: frydenlund@narvik.kommune.no
DetaljerVurderingsrapport Sørum skole uke 44/2018
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørum skole uke 44/2018 Tema: Læringsmiljø med fokus på inkludering og motivasjon Rektor: Jon Arild Israelsen Adresse: Bingenvegen 2-4,
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerRapport fra ekstern skolevurdering. Straumen skole, Tysvær kommune november 2010
Rapport fra ekstern skolevurdering Straumen skole, Tysvær kommune november 2010 Forord Rammen for det kommunale systemet for skolevurdering bygger på Opplæringsloven 13-10, og forskriften til Opplæringsloven
DetaljerGod opplæring for alle
God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater
DetaljerKlasseledelse og relasjoner. Rapport fra ekstern skolevurdering på Finneid skole i uke 17/2018
Rapport fra ekstern skolevurdering på Finneid skole i uke 17/2018 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerGodeset skole KVALITETSPLAN
Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,
DetaljerParadokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl
Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerFELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND
FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles
DetaljerSAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike
SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Norge står foran en nasjonal innholdsreform i skolen, der nye læreplaner
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerREGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør Roan skole i Roan kommune
REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sør Roan skole i Roan kommune Vurderingsområde: Fra kompetansemål til selvinnsikt Dato: 13 16.12.10 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2010
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE
STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerKom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Vestmyra skole i uke 17/2018
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Vestmyra skole i uke 17/2018 I. Forord Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer
DetaljerPå lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE
Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerVurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013
Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014
U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerParadokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09
Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
Detaljer4. Utviklingsplan
4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og
DetaljerEkstern vurdering Tanabru skole
Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre
DetaljerOversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 08.10.18
DetaljerBØ KOMMUNE PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
BØ KOMMUNE PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2018-2022 Godt fysisk og psykososialt arbeidslæringsmiljø Godt læringsutbytte Trygghet og trivsel for læring og mestring Sikre godt samarbeid skole-hjem Skoleutvikling
DetaljerRapport fra ekstern skolevurdering. Frakkagjerd ungdomsskole, Tysvær kommune mars 2010
Rapport fra ekstern skolevurdering Frakkagjerd ungdomsskole, Tysvær kommune mars 2010 Forord Rammen for det kommunale systemer for skolevurdering bygger på Opplæringsloven 13-10, og forskriften til Opplæringsloven
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerBEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016
BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial
DetaljerVurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk
Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerHva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen
Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet
DetaljerVLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012
VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det
Detaljer3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013
3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerFra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?
Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerEkstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen.
Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen Hvorfor? Hjelpe skolen med å få innspill på dens sterke sider og et tema som ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen viser at skolen
DetaljerHaugesundskolen. Strategiplan 2014-18
Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
DetaljerPlan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015
Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,
DetaljerMÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal
DetaljerSkolebasert vurdering og elevenes utbytte.
Skolebasert vurdering og elevenes utbytte. Et praksiseksempel på hvordan man kan jobbe systematisk med kvalitetsvurdering og dialog som verktøy i utviklingen av skolen. 13-10 Forsvarlig system «Kommunen/fylkeskommunen
DetaljerUtviklingsplan for Ener ungdomsskole
Utviklingsplan for Ener ungdomsskole 2017-2018 Eners visjon: Et godt sted å være et godt sted å lære- for alle Skolens satsingsområder: Kultur for læring i en digital skolehverdag Sosial kompetanse og
DetaljerÅ ta i bruk teknologi i klasserommet
Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye
DetaljerTema: Hvordan påvirker skolens organisering elevenes læring?
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Riddersand skole uke 14/2017 Tema: Hvordan påvirker skolens organisering elevenes læring? Rektor: Wenche Richardsen Adresse: Kirkeveien
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerVurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015
Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,
Detaljer«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 25.-28.10.2010 Vurderingsgruppa i Gauldal
Detaljer«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
Detaljer