INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET. Tirsdag 22. september 2015 kl ca i bystyresalen. Møtet avsluttes med bevertning.

Transkript

1 Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks Kvinesdal Bankkonto: Organisasjonsnr.: Til kontrollutvalgets medlemmer Ebba Farre Roksvold, leder Arne Frivoll, nestleder Tommy Antonsen, medlem meldt forfall. Gerd Windsland innkalles Hege Lønning, medlem Trond Birkeland, medlem INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Tirsdag 22. september 2015 kl ca i bystyresalen. Møtet avsluttes med bevertning. SAKSLISTE: ORIENTERING Kl Nullkonsesjon/boplikt i Mandal orientering fra administrasjonen. SAK 11/15 GODKJENNING AV MØTEBOK FRA SAK 12/15 RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON SKJULT MOBBING OG DIGITAL MOBBING SAK 13/15 BUDSJETT FOR KONTROLL OG TILSYN 2016 SAK 14/15 FORVALTNINGSREVISJON BESTILLING OVERORDNET ANALYSE SAK 15/15 SELSKAPSKONTROLL BESTILLING AV PLAN FASTE POSTER: Nytt fra revisor: Nytt fra sekretær: EVENTUELT REFERATER Ref. 05/15 Kommunerevisjonen Vest, innkalling representantskap september Ref. 06/15 Agder Sekretariat, protokoll fra styremøte Ref. 07/15 Ime Verksted AS, endret firmaattest Ref. 08/15 Ime Verksted AS, trematerialer intensjonskunngjøring på Doffin Ref. 09/15 Bystyret, vedtak selskapskontroll Ime Verksted AS Eierkommuner: Audnedal, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Iveland, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Valle, Åseral Ansatte: Daglig leder Kjell Ivar Hommen Telefon: Mobiltelefon: E-post: kjell.ivar@asekretariat.no 1 Saksbehandler Willy Gill Telefon Mobiltelefon E-post: willy.gill@asekretariat.no

2 Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Mandal, 14. september 2015 Ebba Farre Roksvold Leder Willy Gill Utvalgssekretær Forfall og melding om mulig inhabilitet bes meldt til Willy Gill på tlf Kopi av innkalling er sendt elektronisk til: Ordfører, rådmann og revisor 2 2

3 Agder Sekretariat Kontrollutvalget i Mandal kommune Sak 11/15 Møtedato: Saksbehandler: Willy Gill SAK 11/15 GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTE Vedlegg: Forslag til møtebok fra møte Bakgrunn for saken: Forslag til møtebok fra legges frem for godkjenning. Forslag til vedtak: 1. Møteboken fra godkjennes. 2. Leder gis fullmakt til å undertegne møteboken. 3

4 MANDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 03/15 Dato: , kl Sted: Rådhuset, bystyresalen Tilstede: Ebba Farre Roksvold, leder Trond Birkeland, medlem Arne Torbjørn Frivoll, nestleder Tommy Antonsen, medlem Idar Tronstad, møtte for Lønning Forfall: Hege Lønning, medlem MØTEBOK Andre til stede: (hele eller deler av møtet) Kommunerevisjonen Vest v/ Lene Rugland, Irene Loka Agder Sekretariat v/willy Gill Mandal kommune v/ Tore Askildsen, Torbjørn Willumsen Ime Verksted v/ Kai Sødal og Roald Tobiassen Det var ingen merknader til innkalling eller saksliste. SAKSLISTE: Ordfører, samt styreleder og daglig leder for Ime Verksted AS inviteres til å møte i sak 9 fra kl SAK 10/15 GODKJENNING AV MØTEBOK FRA SAK 09/15 OPPFØLGING AV SELSKAPSKONTROLL IME VERKSTED AS FASTE POSTER: Nytt fra revisor: Status forvaltningsrevisjon Mobbing Nytt fra sekretær: EVENTUELT REFERATER Underskrift Ebba Farre Roksvold Leder Utskrift sendes: Kontrollutvalgets medlemmer, ordfører, rådmann og revisor 1 4

5 Møtebok Mandal kontrollutvalg SAK 10/15 GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTE Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: 1. Møteboken fra godkjennes. 2. Leder gis fullmakt til å undertegne møteboken. Saksfremstilling: Saksbehandler: Willy Gill Vedlegg: Forslag til møtebok fra møte Bakgrunn for saken: Forslag til møtebok fra legges frem for godkjenning. Forslag til vedtak: 1. Møteboken fra godkjennes. 2. Leder gis fullmakt til å undertegne møteboken. SAK 09/15 OPPFØLGING AV SELSKAPSKONTROLL IME VERKSTED AS Ordfører orienterte om håndtering av fullmakt til generalforsamlingen. Styreleder og daglig leder fra Ime Verksted AS orienterte om virksomheten og om oppfølging av forhold påpekt i utført selskapskontroll. Leder fremla et korrigert forslag til vedtak som ble vedtatt med en mindre justering. Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget har bl.a. som sitt mandat å påse at kommunale selskap til enhver tid drives innenfor de gjeldende vedtekter, samt lover og regler. 2. Kontrollutvalget tar selskapets redegjørelse til etterretning og antar at endret formålsparagraf på en tilfredsstillende måte dekker selskapets drift. 3. Kontrollutvalget forutsetter at selskapet finner innkjøpsløsninger som er i tråd med lov om offentlige anskaffelser. Kontrollutvalget har merket seg at Ime Verksted AS sammen med innkjøpssjefen nå har utarbeidet utførlige retningslinjer med henblikk på å etablere innkjøpsrutiner i samsvar med lov om offentlige anskaffelser. 2 5

6 Møtebok Mandal kontrollutvalg 4. Kontrollutvalget vil påpeke viktigheten av at eiers representant i generalforsamlingen har nødvendige fullmakter. Saksfremstilling: Saksbehandler: Willy Gill Behandling i kontrollutvalget : Utvalget drøftet saken. Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: Kontrollutvalget utsetter saken. Kontrollutvalget viser til bystyrets vedtak av og ber om skriftlig redegjørelse fra selskapet og generalforsamlingen angående oppfølgingen av anbefalingene i rapporten. Generalforsamlingen v/ordfører og selskapet ved styreleder/daglig leder oppfordres til å møte på kontrollutvalgets neste møte 16. juni. Nye vedlegg: E-post fra Ime Verksted AS datert 27.5 / e-post fra Agder Sekretariat datert 8.5 E-post fra Ime Verksted AS med vedlegg datert (utsendt pr. e-post + utdelt i møtet.) Tilleggsopplysninger: Etter at kontrollutvalget utsatte saken i forrige møte, sendte sekretariatet en skriftlig henvendelse til selskapet v/styreleder og daglig leder og til kommunen v/ordfører. Selskapet har svart i form av e-post til kontrollutvalget den 27. mai. Styreleder og daglig leder har kommentert anbefalingene gitt i rapporten og selskapets oppfølging av disse. Selskapet har fulgt opp bystyrets vedtak om evt. vedtektsendring. Generalforsamlingen har vedtatt endring av formålet. Kontrollutvalget vil få kopi av endret formål/firmaattest når den kommer i retur fra Brønnøysund. Når det gjelder offentlige anskaffelser, opplyser selskapet at de er i dialog med innkjøpssjef i Mandal kommune for å finne tilfredsstillende løsninger. Styreleder og daglig leder vil møte i kontrollutvalgets møte og kan informere nærmere om saken. Ordfører er også invitert til møtet for å kommentere om ordfører hadde nødvendig fullmakt fra bystyret i forbindelse med generalforsamlingen. Ut fra de opplysninger som kontrollutvalget har fått, ble bystyrets behandling av innkallingen til generalforsamlingen utsatt. Det er dette som er grunnlaget for spørsmålet om ordfører hadde nødvendig fullmakt. Samtidig må det bemerkes at bystyret i sitt vedtak av gir 3 6

7 Møtebok Mandal kontrollutvalg selskapet en mulighet for å igangsette arbeid med vedtektsendring av selskapets formål. Så bystyrets vilje i saken antas å være kjent. Forslag til vedtak: 1. For kontrollutvalget er det viktig at kommunale selskap til enhver tid drives innenfor de gjeldende vedtekter, samt lover og regler. 2. Kontrollutvalget tar selskapets redegjørelse til etterretning og mener at endret formålsparagraf på en tilfredsstillende måte dekker selskapets drift. 3. Kontrollutvalget forutsetter at selskapet finner innkjøpsløsninger som er i tråd med lov om offentlige anskaffelser. 4. Kontrollutvalget vil påpeke viktigheten av at eiers representant i generalforsamlingen gis nødvendige fullmakter. Saksdokumenter: Kontrollutvalget, særutskrift av sak 04/15 Bystyret, utskrift av behandling av selskapskontroll Ime Verksted AS Ime Verksted AS, utskrift av protokoll fra generalforsamling Saksopplysninger: Kontrollutvalget behandlet rapport fra selskapskontrollen i møte den Rapporten inneholder følgende anbefalinger til kommunen og til selskapets styre: Anbefalinger til Mandal kommune med utgangspunkt i de funn som er gjort gjennomført eierskapskontroll: 1. Revisor anbefaler at kommunen foretar en vurdering av om kjøpet av naboeiendommen og utleie av bolig er innenfor selskapets vedtektsfestede formål. 2. Revisor anbefaler at kontrollutvalget og kommunens revisor blir varslet om alle møtene i generalforsamlingen. Enkelte av funnene er knyttet opp til styret. Revisjonen anbefaler at eiers representant i generalforsamlingen følger disse opp: 1. Styremedlemmene følger ikke bystyrets oppfordring om å registrere seg i styrevervregisteret. 2. Bestemmelsene om offentlige anskaffelser er opplyst å ikke følges ved innkjøp av trematerialer. 4 7

8 Møtebok Mandal kontrollutvalg Kontrollutvalget vedtok følgende innstilling til bystyret: 1. Bystyret tar rapporten til etterretning. 2. Bystyret har merket seg at det i rapporten anbefales at kommunen foretar en vurdering av om kjøpet og etterfølgende utleie av naboeiendommen, Vassmyrvn. 36, er innenfor selskapets vedtektsfestede formål. Bystyret ber om at Ime Verksted A/S enten gir kontrollutvalget en tilfredsstillende begrunnelse for at kjøpet er foretatt innenfor rammen av gjeldende vedtekter, eller ev. igangsetter en vedtektsendring i medhold av aksjel Rapport til Kontrollutvalget bes avgitt innen 20. april Kontrollutvalget bes rapportere til bystyret innen 1. juni Begrunnelse: Styret har anledning til å foreta investeringer og ta opp lån, men må handle innenfor selskapets vedtektsfestede formål. Selskapets vedtektsfestede formål er å skape varige arbeidsplasser tilpasset yrkeshemmede. Eiendommen ble kjøpt i 2011, finansiert ved låneopptak og er nå langtidsutleid. Det foreligger ingen konkrete planer om å benytte den til verkstedets ordinære drift i overskuelig fremtid. Det fremstår derfor som uklart i hvilken grad dette kjøpet kan bidra til å skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede. Bystyret behandlet denne saken i møte den og fattet følgende vedtak: Bystyret tar rapporten til etterretning. Bystyret har merket seg at det i rapporten anbefales at kommunen foretar en vurdering av om kjøpet og etterfølgende utleie av naboeiendommen, Vassmyrvn. 36, er innenfor selskapets vedtaksfestede formål. Bystyret ber om at Ime Verksted AS enten gir kontrollutvalget en tilfredsstillende begrunnelse for at kjøpet er foretatt innenfor rammen av gjeldende vedtekter, eller ev. igangsetter en vedtektsendring i medhold av aksjel Rapport til Kontrollutvalget bes avgitt innen 20. april Kontrollutvalget bes rapportere til bystyret innen 1. juni Begrunnelse: Styret har anledning til å foreta investeringer og ta opp lån, men må handle innenfor selskapets vedtektsfestede formål. Selskapets vedtektsfestede formål er å skape varige arbeidsplasser tilpasset yrkeshemmede. Eiendommen ble kjøpt i 2011, finansiert ved låneopptak og er nå langtidsutleid. Det foreligger ingen konkrete planer om å benytte den til verkstedets ordinære drift i overskuelig fremtid. Det fremstår derfor som uklart i hvilken grad dette kjøpet kan bidra til å skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede. 5 8

9 Møtebok Mandal kontrollutvalg Ime Verksted AS behandlet saken i generalforsamlingen 21. april. Slik jeg oppfatter protokollen har generalforsamlingen fattet følgende vedtak: 1. Vedtektene til Ime Verksted endres slik at formålet blir som følger: Selskapets formål er, i samarbeid med Nav, å tilby varig tilrettelagte arbeidsplasser og andre arbeidsmarkedstiltak til personer som kan nyttiggjøre seg disse arbeidstilbudene. Selskapet skal ha en produksjon og/eller aktiviteter som bidrar til å utvikle og vedlikeholde kompetanse i arbeidstakergruppa. Virksomheten kan også omfatte annen produksjon/virksomhet som fremmer bedriftens formål. Selskapets overskudd skal være i bedriften og disponeres til formål som styrker framtidig drift. 2. Innkalling til Generalforsamling i Ime Verksted AS sendes til kommunens kontrollutvalg og Kommunerevisjonen sammen med innkalling til de øvrige aktørene. 3. Registrering i KS sitt styrevervs register er frivillig. Ime Verksted AS vil anbefale styremedlemmene om å gjøre dette, men vil ikke pålegge noen å gjøre det. 4. Praksisen som har vært brukt ved innkjøp av trematerialer videreføres på bakgrunn av de svar og redegjørelser som er gitt til kommunerevisjonen. Vurderinger: Kontrollutvalget skal rapportere til bystyret innen 1. juni i denne saken. Forslag til vedtak: FASTE POSTER: Nytt fra revisor: Status forvaltningsrevisjon Mobbing. Revisjonssjef orienterte om at ferdig rapport planlegges fremlagt for kontrollutvalget på september-møtet. Møtet ble lukket under den videre orienteringen med henvisning til at resultatene er foreløpige og ikke er kommunisert til administrasjonen, jf. Offentleglova 15. Nytt fra sekretær: Neste møte. Neste møte avholdes 22. september. EVENTUELT REFERATER 6 9

10 Agder Sekretariat Kontrollutvalget i Mandal kommune Sak 12/15 Møtedato: Saksbehandler: Willy Gill SAK 12/15 RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON SKJULT MOBBING OG DIGITAL MOBBING Vedlegg: Rapport fra Kommunerevisjonen Vest datert august 2015 Saksopplysninger: Etter oppdrag fra kontrollutvalget har Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS (heretter kalt revisjonen) gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt med følgende tema: Digital mobbing skjult mobbing. Hovedtrekkene i rapporten er beskrevet i saksutredningen, men for mer detaljert informasjon om gjennomført forvaltningsrevisjon vises det til selve rapporten. Bakgrunn og problemstillinger: Prosjektet ble bestilt av kontrollutvalget i møte Bakgrunnen for valg av tematikk var orientering til kontrollutvalget gitt av kommunalsjefen for oppvekst i februar samme Problemstillingen for forvaltningsrevisjonen ble godkjent av kontrollutvalget i møte den Følgende problemstilling ligger til grunn for prosjektet: I hvilken grad arbeider utvalgte skoler i Mandal kommune for å bekjempe skjult mobbing og digital mobbing? Prosjektet har hatt fokus på skjult mobbing og digital mobbing. Undersøkte skoler er Blomdalen ungdomsskole og Vassmyra ungdomsskole. I undersøkelsen har følgende underspørsmål ligget til grunn: 1. Hvordan defineres mobbing i skolene? 2. Hvem avgjør om en elev blir mobbet? 3. Hvilke tiltak iverksetter skolene for å forebygge, avdekke (oppdage) og håndtere skjult mobbing og digital mobbing? 4. Hva er resultatet fra Elevundersøkelsen? 5. Hvordan evalueres skolenes handlingsplan mot mobbing? Revisjonskriterier. Revisjonskriteriene i prosjektet er hentet fra opplæringslovens bestemmelser om elevenes rett til et godt psykososialt miljø, 9a-3. Bestemmelsene innebærer blant annet en plikt til å undersøke, varsle og gripe inn dersom en ansatt får kjennskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Skolen har etter 9a-4 plikt til å drive interkontroll for å sikre skolemiljøet. I tillegg til 10

11 opplæringslovens bestemmelser, er forskning om digital mobbing og skjult mobbing benyttet ved våre vurderinger av de undersøkte skolenes praksis. Konklusjon og anbefalinger. Det følgende er hentet direkte fra rapportens sammendragsdel. «Revisjonen mener at skolene ikke i tilstrekkelig grad jobber med skjult mobbing og digital mobbing. Skolenes egen definisjon av mobbing fanger ikke opp særtrekkene til disse mobbeformene. Det er få tiltak i handlingsplanene som omhandler denne typen krenkelser, og resultatene fra Elevundersøkelsen viser at en stor andel elever rapporterer om krenkende hendelser som å bli gjort narr av, ertet eller spredt løgner om. Det gjennomføres i liten grad en systematisk og dokumentert evaluering av skolenes handlingsplaner. På bakgrunn av vår gjennomgang vil revisjonen gi følgende anbefalinger til skolenes videre arbeid med skjult mobbing og digital mobbing: Revisjonen anbefaler at skolene vurderer å ha en samlet handlingsplan som omhandler krenkelser, herunder også mobbing. Vår vurdering av dette vil kunne gi en mer samlet plan for arbeidet med å sikre elevene retten til et godt psykososialt miljø samt at det også settes fokus på ansattes handlingsplikt knyttet til krenkelser. Vi anbefaler at mobbedefinisjon utdypes/eksemplifiseres slik at det blir tydelig at særtrekk ved skjult mobbing og digital mobbing også omfattes av definisjonen. Det bør tydelig fremgå av skolenes planer at det er den enkelte elevens subjektive opplevelse som er avgjørende i vurderingen av om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt. Revisjonen anbefaler at skolene iverksetter tiltak mot skjult mobbing og digital mobbing, og det bør hentes kunnskap og tips fra relevant forskning på området. Ansatte bør ha tilstrekkelig kunnskap om skjult mobbing og digital mobbing. Vi anbefaler skoleeier å vurdere om mobbeindikatoren og fastsatt nivå på denne er tilstrekkelig egnet til å fange opp og håndtere skjult mobbing og digital mobbing ved skolene. Skolene bør gjennomføre og dokumentere en systematisk evaluering av handlingsplanene mot krenkende adferd. Evalueringen bør baseres på resultatene fra Elevundersøkelsen og egne trivselsundersøkelser, samt en risikovurdering i forhold til målsettingen om nulltoleranse mot mobbing.» Vurderinger: Det overordnede målet med gjennomføring av forvaltningsrevisjon er å være et grunnlag for forbedring. Rapporten peker på noen områder innenfor tematikken skjult mobbing og digital mobbing som bør forbedres. Rapporten har blitt sendt på høring til kommunen. Administrasjonen har avgitt høringssvar som er lagt inn på rapportens side 46. Rådmannen mener at rapporten er et nyttig innspill i 11

12 skolenes kontinuerlige arbeid med å sikre et godt psyko-sosialt miljø for elevene. I det store og hele slutter rådmannen seg til anbefalingene i rapporten. Det foreslås at rådmannen gis en frist ut 2015 med å følge opp rapportens anbefalinger og gi tilbakemelding til kontrollutvalget. Forslag til innstilling: 1. Bystyret tar rapporten om skjult mobbing og digital mobbing til etterretning. 2. Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger i det videre arbeidet. 3. Kontrollutvalget gis skriftlig tilbakemelding om gjennomførte tiltak innen utgangen av

13 Kommunerevisjonen Vest, Vest Agder IKS Digital mobbing skjult mobbing Mandal kommune Forvaltningsrevisjon September

14 Kommunerevisjonen Vest, Vest Agder IKS SAMMENDRAG Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS har, etter oppdrag fra kontrollutvalget i Mandal, gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt med tema mobbing. Følgende problemstilling har ligget til grunn for prosjektet: I hvilken grad arbeider utvalgte skoler i Mandal kommune for å bekjempe skjult mobbing og digital mobbing? Prosjektet har hatt fokus på skjult mobbing og digital mobbing. Undersøkte skoler er Blomdalen ungdomsskole og Vassmyra ungdomsskole. Revisjonskriteriene er hentet fra opplæringslovens bestemmelser om elevenes rett til et godt psykososialt miljø, 9a-3. Bestemmelsene innebærer blant annet en plikt til å undersøke, varsle og gripe inn dersom en ansatt får kjennskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Skolen har etter 9a-4 plikt til å drive internkontroll for å sikre skolemiljøet. I tillegg til opplæringslovens bestemmelser, er forskning om digital mobbing og skjult mobbing benyttet ved våre vurderinger av de undersøkte skolenes praksis. Skjult mobbing Skjult mobbing skjer på en indirekte måte. Mobbingen kommer ikke til uttrykk ved fysiske slag eller spark, men dreier seg om utstøting, intriger, rykter, baksnakking og manipulering. Metodene kan være utspekulerte og vanskelig å få øye på. Mobberen blir «ekspert» på skjulte måter å plage andre på. Det er i hovedsak jenter som mobber indirekte og skjult. Disse jentene er ofte verbalt sterke, flinke på skolen og ellers greie jenter. Indirekte/skjult mobbing kan være en måte å kvitte seg med konkurrenter på, og mobber og offer er i noen tilfeller nesten like sterke. Skjult mobbing går ut på å frata den som blir mobbet selvrespekten og selvtilliten. Psykisk mobbing og plaging over tid, gir ofte store psykiske skadevirkninger for offeret. Den mobbede kan utvikle dårlig selvbilde, spiseforstyrrelser, angst og depresjoner. Mobbeofferet tør ofte ikke si fra om mobbingen. Det vil heller bli mobbet enn å bli beskyldt for sladring. Digital mobbing Digital mobbing foregår på sosiale medier, og kan forstås som ansikt til ansikt-mobbing. Digital mobbing har flere særtrekk. Slike trekk er blant annet bruk av hatgrupper, falske profiler, grove tekstmeldinger og seksualiserte innholdselementer. Antallet tilskuere på sosiale medier kan bli enormt, og den som mobbes har ingen gjemmesteder og en opplevelse av å ikke kunne slippe unna. Digital mobbing gjør det mulig for mobber å skjule sin identitet. Anonymiteten kan bidra til at mobbingen og trakasseringen blir verre enn ellers. Posisjonene til den som mobber og den som blir mobbet kan skifte hurtig. Den som blir mobbet en dag, kan neste dag være den som utfører mobbingen. Prosessene og rollene i digital mobbing kan derfor være utydelige og komplekse. En finner stor overlapping mellom det å være involvert i digital mobbing og i tradisjonell mobbing. Selv om det ikke er gjort entydige funn, er det en tendens at jenter er mer utsatt for digital mobbing enn gutter. De som utsettes for digital mobbing synes ofte det er flaut eller vanskelig å si ifra om dette til voksne. Definisjon av krenkende atferd For å vite hva skolen skal forebygge mot, og når handlingsplikten inntrer ved mistanke eller kjennskap til at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, er det viktig at dette defineres og beskrives i internkontrollen. 14 Skjult mobbing og digital mobbing Side 1

15 Kommunerevisjonen Vest, Vest Agder IKS Skolenes definisjon i handlingsplan mot mobbing er: «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid.» Skolenes definisjoner i handlingsplanene mot mobbing omfatter kun begrepet mobbing. I handlingsplanene beskrives det ikke hvordan krenkelser skal forstås, eller særtrekk ved skjult mobbing og digitalt mobbing. Skjult mobbing opptrer annerledes enn den direkte og fysiske mobbingen. Kriteriene er annerledes. Skjult mobbing handler om å påføre andre skade på en slik måte at det ikke skal se ut som det er meningen å skade. Det blir manipulert med aksept i grupper og ødeleggelse av andres sosiale status. Ved digital mobbing kan en enkelt hendelse føre til stor spredning og involvering av flere, og vil for den som utsettes oppleves som mange ganger. Digital mobbing kan derfor forekomme selv om den ikke gjentas. Etter revisjonens vurdering er skolenes beskrivelse av mobbing for snever til å kunne dekke den skjulte mobbingen og digital mobbing. Definisjonen er viktig fordi den vil være retningsgivende for hva en ser etter for å oppdage mobbing, hvordan en jobber med forebyggende tiltak, hva barn og foreldre kan forvente fra skolens side når barn opplever seg krenket, samt hvilke tiltak som settes inn for å stoppe den uønskede atferden. Definisjonen bør derfor inneholde tilstrekkelig beskrivelse til å forstå og kjenne igjen atferd som skolen ikke ønsker, og som kan være ødeleggende for elevenes psykososiale miljø. En felles forståelse av at det eksisterer et problem er også en betingelse for å få til et samarbeid med foresatte. Elevens subjektive opplevelse av det psykososiale miljøet I henhold til opplæringsloven er det den enkelte elevens egen subjektive opplevelse av det psykososiale miljøet som er avgjørende i vurderingene av om elevens rett til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven er oppfylt. Denne retten er ikke synliggjort i skolenes handlingsplan mot mobbing. Revisjonen anbefaler at denne retten tydelig framgår av skolenes handlingsplaner. Tiltak for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing I henhold til opplæringsloven 9a-3 annet ledd har ansatte ved skolen en plikt til å gjøre undersøkelser, varsle rektor og gripe inn dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering vold eller rasisme. Skolen bør ha etablert tiltak for å forebygge, avdekke og håndtere skjult mobbing og digital mobbing. Vår gjennomgang av skolenes handlingsplaner og informasjon fra skolene, viser at de har etablert mange tiltak mot mobbing. Eksempler på dette er deltakelse i RESPEKT-programmet, sosial persepsjonstrening, retningslinjer ved elevenes overgang fra barneskole til ungdomsskole, regler for bruk av datamaskin, deltakelse i Bruk Hue-kampanjen, vennegrupper, tilsynsordninger, samarbeid skole foresatte, egne mobbeundersøkelser. Revisjonen har i denne forvaltningsrevisjonen hatt fokus på tiltak mot skjult mobbing og digital mobbing, og vurdert skolenes tiltak opp mot anbefalte tiltak som framgår fra ulike forskningsrapporter. Tove Flack forsker på skjult mobbing og har utviklet et verktøy for systematisk innhenting av informasjon for å avdekke slik mobbing. Ved bruk av elevsamtaler kan en få tak i den enkelte elevs oppfatning, tolkning og forklaring på kommunikasjon som foregår i gruppen. Samtalene gir også oversikt over hierarki, popularitet og vennestrukturer. Vi finner at i handlingsplanen til Blomdalen skole anbefales elevsamtale som tiltak for å avdekke mobbing. Observasjon av samspill dreier seg om å samle konkret og detaljert informasjon om hva elevene sier og gjør i forhold til hverandre i en gitt situasjon. Informasjon fra observasjon kan brukes til å styrke, eventuelt svekke, den informasjonen som framkommer under elevsamtalene. Tilsynsordninger kan brukes til å observere kommunikasjon og samspill mellom elever som ledd i forebygging og avdekking av skjult mobbing. Vi finner at ingen av skolene har observasjon av samspillet mellom elever som metode for å avdekke om det foregår skjult mobbing. 15 Skjult mobbing og digital mobbing Side 2

16 Kommunerevisjonen Vest, Vest Agder IKS Bruk Hue er en holdningskampanje mot digital mobbing som arrangeres av Røde kors, Barnevakten, Medietilsynet og Trygg bruk. Kampanjen gir både barn og voksne gode verktøy og råd for å forebygge og bekjempe digital mobbing. Blomdalen skole deltar i kampanjen. Samarbeid med foresatte som tiltak mot mobbing er sentralt både når det gjelder skjult mobbing og digital mobbing. Skolene har samarbeid med foresatte som tiltak i sine handlingsplaner mot mobbing, men det er ikke gitt noen beskrivelser av konkrete tiltak som skal brukes for å forebygge eller håndtere skjult mobbing eller digital mobbing. En forskergruppe har utgitt retningslinjer for å forebygge digital mobbing i skolemiljøet. Retningslinjene er rettet både mot skoleeier, lærere, foreldre og elever. Noen av tiltakene som anbefales er at skolen bistår ofre for digital mobbing med nødvendig støtte og kunnskap til å håndtere angrep. Videre å sikre lærere og medlemmer av skolemiljøet tydelig og lik informasjon for støtte og rutiner for forebygging, undersøking, rapportering og hvordan reagere på digital mobbing. Informasjonskvelder med foreldretrening og møter mellom foreldre og lærere er et annet tiltak. Foreldre bør oppmuntres til å aktivisere seg og iverksette strategier for å overvåke og kommunisere med barnet deres om mobbing, spesielt digital mobbing. Revisjonen anbefaler at skolene iverksetter tiltak for å forebygge og håndtere skjult og digital mobbing og anbefaler å hente kunnskap og tips fra relevant forskning på området. Det bør sikres at ansatte har tilstrekkelig kunnskap om slik mobbing. Kartlegging av elevenes psykososiale miljø Elevundersøkelsen er elevenes rapportering om det psykososiale miljøet på skolen. Dette er en nasjonal undersøkelse og gjennomføres anonymt for 10. trinn i ungdomsskolen. Sist gjennomførte undersøkelse var i desember En stor andel elever ved begge de undersøkte ungdomsskolene svarer at de har opplevd en eller flere typer krenkelser to til tre ganger i måneden eller mer. Ved Blomdalen skole svarer 8,2 % at «noen har spredt løgner om meg», mens 11,4 % svarer at «noen gjorde narr av eller ertet meg, slik at jeg ble lei meg». Elevene ved skolene rapporterer ulikt på spørsmålet om de er blitt mobbet på skolen den siste måneden. Andelen som rapporterer om dette ved Blomdalen skole er 2,2 %, mens den er på 12 % ved Vassmyra skole. Resultatene kan indikere at det ved Blomdalen skole er en underrapportering av systematiske krenkelser som mobbing. Tilsvarende underrapportering kan også ses på landsbasis. Ved begge skolene rapporterer elevene i den siste undersøkelsen om at forespurte krenkelser skjer på internett/mobil. Skoleeier og begge ungdomsskolene bruker en mobbeindikator for å måle omfanget av mobbing. Indikatoren er basert på spørsmålet om eleven blir utsatt for mobbing. «Godkjent» nivå på indikatoren er 1,3 eller lavere. Et nivå på 1,6 og høyere er ikke akseptabelt. Verbalt er målet uttrykt som «nulltoleranse for mobbing». For undersøkelsen i 2014 var indikatoren ved Blomdalen skole 1,1, og ved Vassmyra skole 1,5. Revisjonen peker på tre forhold ved bruk av denne indikatoren som mål på mobbing ved skolene. Det ene forholdet er at indikatoren i større grad blir påvirket av ekstremverdier i små grupper enn det vil gjøre i større grupper og at den (ennå) ikke fanger opp systematiske krenkelser som for eksempel spredning av løgner, gjøre narr av. Det andre forholdet dreier seg om å ha et indikatormål hvor det aksepteres tilfeller av mobbing. Dette samsvarer ikke med skoleeiers og skolenes verbalt uttalte mål om «nulltoleranse for mobbing» og lovgivers krav om å sikre elevene et godt psykososialt miljø. Til slutt peker revisjonen på at oppnådd resultat på mobbeindikatoren gir et signal om det er behov for å sette inn tiltak for å redusere uønsket mobbeatferd ved skolene. På grunnlag av resultatene fra sist Elevundersøkelse (2013/14) har Vassmyra skole ikke iverksatt nye mobbetiltak for virksomheten i Indikatoren som lå til grunn ved planleggingen var 1,3, altså et godkjent resultat etter fastsatt krav. Samtidig rapporterte 9,1 % av elevene om at de ble krenket 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere, at de ble gjort narr av eller ertet, slik at de ble lei seg. 16 Skjult mobbing og digital mobbing Side 3

17 Kommunerevisjonen Vest, Vest Agder IKS Revisjonen anbefaler skoleeier å vurdere om mobbeindikatoren og fastsatt nivå på denne, er tilstrekkelig egnet til å fange opp skjult mobbing og digital mobbing ved skolene. Evaluering av handlingsplanene Begge skolene skal årlig vurdere om handlingsplanen mot mobbing fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. Revisjonen er informert om at begge skolene gjennomfører en årlig vurdering av handlingsplanen, men at dette ikke dokumenteres. Revisjonen mener at skolene årlig bør gjennomføre en systematisk evaluering av handlingsplanen og vurdere de iverksatte tiltakene opp mot kartlagt risikoforhold for å forebygge og avdekke krenkelser og mobbing. Elevundersøkelsen og skolenes egne mobbeundersøkelser bør være en viktig kilde i kartleggingen av risikoforhold. Skolene bør dokumentere evalueringen. Konklusjon og anbefalinger Revisjonen mener at skolene ikke i tilstrekkelig grad jobber med skjult mobbing og digital mobbing. Skolenes egen definisjon av mobbing fanger ikke opp særtrekkene til disse mobbeformene. Det er få tiltak i handlingsplanene som omhandler denne typen krenkelser, og resultatene fra Elevundersøkelsen viser at en stor andel elever rapporterer om krenkende hendelser som å bli gjort narr av, ertet eller spredt løgner om. Det gjennomføres i liten grad en systematisk og dokumentert evaluering av skolenes handlingsplaner. På bakgrunn av vår gjennomgang vil revisjonen gi følgende anbefalinger til skolenes videre arbeid med skjult mobbing og digital mobbing: Revisjonen anbefaler at skolene vurderer å ha en samlet handlingsplan som omhandler krenkelser, herunder også mobbing. Vår vurdering er at dette vil kunne gi en mer samlet plan for arbeidet med å sikre elevene retten til et godt psykososialt miljø samt at det også setter fokus på ansattes handlingsplikt knyttet til krenkelser. Vi anbefaler at mobbedefinisjon utdypes/eksemplifiseres slik at det blir tydelig at særtrekk ved skjult mobbing og digital mobbing også omfattes av definisjonen. Det bør tydelig framgå av skolenes planer at det er den enkelte elevens subjektive opplevelse som er avgjørende i vurderingen av om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt. Revisjonen anbefaler at skolene iverksetter tiltak mot skjult mobbing og digital mobbing, og det bør hentes kunnskap og tips fra relevant forskning på området. Ansatte bør ha tilstrekkelig kunnskap om skjult mobbing og digital mobbing. Vi anbefaler skoleeier å vurdere om mobbeindikatoren og fastsatt nivå på denne er tilstrekkelig egnet til å fange opp og håndtere skjult mobbing og digital mobbing ved skolene. Skolene bør gjennomføre og dokumentere en systematisk evaluering av handlingsplanene mot krenkende atferd. Evalueringen bør baseres på resultatene fra Elevundersøkelsen og egne trivselsundersøkelser, samt en risikovurdering i forhold til målsettingen om nulltoleranse mot mobbing. 17 Skjult mobbing og digital mobbing Side 4

18 Kommunerevisjonen Vest, Vest Agder IKS INNHOLD SAMMENDRAG... 1 INNHOLD... 2 FORORD INNLEDNING Innledning Problemstillinger, avgrensning, revisjonskriterier og metode Høring REVISJONSKRITERIER Innledning Retten til et godt psykososialt miljø Elevens subjektive opplevelse Internkontroll Handlingsplikten Oppsummering av revisjonskriterier ULIKE PERSPEKTIVER OG FORSKNING PÅ MOBBING Innledning Hva er mobbing? Ulike perspektiver Hva er mobbing? Ulike definisjoner Skjult mobbing Digital mobbing SKOLENES INTERNKONTROLL FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ Innledning Definisjon av krenkende atferd Elevens subjektive opplevelse av det psykososiale miljøet Tiltak for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing Kartlegging av elevenes psykososiale miljø Evaluering av handlingsplanen KONKLUSJON OG ANBEFALINGER HØRING Kommunens høringssvar Revisjonens kommentar til høringssvar DOKUMENTHENVISNING Tabeller: Tabell 1: Andelen elever i 10. kl som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Tabell 2: Andelen elever i 10. kl som har opplevd krenkelser 2-3 ganger i måneden eller oftere Tabell 3: Indikator for om du er blitt mobbet den siste måneden Skjult mobbing og digital mobbing Side 5

19 Kommunerevisjonen Vest, Vest Agder IKS FORORD Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS har gjennomført en forvaltningsrevisjon med tema skjult mobbing og digital mobbing ved ungdomsskolene i Mandal kommune. Prosjektet er prioritert i planen for forvaltningsrevisjon for Mandal kommune for perioden Prosjektet er bestilt av kontrollutvalget. Revisjonen ønsker å takke Mandal kommune for et godt samarbeid under gjennomføringen av prosjektet. Flekkefjord, 11. september 2015 Sign. Irene Loka Revisjonssjef 19 Skjult mobbing og digital mobbing Side 6

20 Kommunerevisjonen Vest, Vest Agder IKS 1 INNLEDNING 1.1 Innledning Denne forvaltningsrevisjonen har temaet mobbing. Mer konkret dreier det seg om skjult mobbing og digital mobbing. Prosjektet ble bestilt av kontrollutvalget i møte Bakgrunnen for valg av tematikk er orientering gitt av kommunalsjefen for oppvekst i kontrollutvalget februar Kommunalsjefen opplyste at skjult mobbing og digital mobbing er særlig vanskelig, og særlig i ungdomsskolene. Derfor ble tematikken valgt i denne forvaltningsrevisjonen. Skjult mobbing dreier seg om utspekulerte metoder som gjør mobbingen vanskelig å oppdage. Det kan være utestenging, blikk, baksnakking og løgner. Digital mobbing er derimot en ny måte å utøve mobbingen på. Sosiale plattformer og medier har gitt nye muligheter for de som ønsker bevisst, eller noen ganger ubevisst, å gjøre andre vondt. Barn har en grunnleggende rett til et skolemiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det betyr at ingen skal tåle at barn utsettes for slik krenkende atferd. Det skal være en nulltoleranse, ikke bare for mobbing, men for all krenkende atferd. Vi skal undersøke nærmere arbeidet mot mobbing ved Blomdalen ungdomsskole og Vassmyra ungdomsskole og har fokuset rettet mot skjult mobbing og digital mobbing. 1.2 Problemstillinger, avgrensning, revisjonskriterier og metode Problemstillingen for forvaltningsrevisjonen ble godkjent av kontrollutvalget i møte den Følgende problemstilling ligger til grunn for prosjektet: I hvilken grad arbeider utvalgte skoler i Mandal kommune for å bekjempe skjult mobbing og digital mobbing? I undersøkelsen har følgende underspørsmål ligget til grunn: 1. Hvordan defineres mobbing i skolene. 2. Hvem avgjør om en elev blir mobbet. 3. Hvilke tiltak iverksetter skolene for å forebygge, avdekke (oppdage) og håndtere skjult mobbing og digital mobbing. 4. Hva er resultatet fra Elevundersøkelsen. 5. Hvordan evalueres skolenes handlingsplan mot mobbing. For å svare på problemstillingen har vi tatt utgangspunkt i at elevene har rett til et godt psykososialt miljø slik dette er lovfestet i opplæringsloven. Skolene skal vise en nulltoleranse for krenkelser og mobbing. For å sikre elevene et godt psykososialt miljø er det et særlig krav til skolene om å etablere og vedlikeholde en internkontroll. Internkontroll innebærer at det settes mål for arbeidet, oppgaver og ansvar fordeles, det foretas risikovurderinger og etableres tiltak for å redusere risikoen for at målene ikke nås. Vi har sett på skolenes internkontroll for det psykososiale miljøet og hvordan de har implementert skjult mobbing og digital mobbing i dette arbeidet. Vi har hatt fokus på hvordan skolene har definert krenkende ord og handlinger, hvordan elevens individuelle rett til et godt psykososialt miljø framgår av skolenes handlingsplaner og skolenes tiltak for å avdekke, håndtere og forebygge mobbing. Vi har også sett på resultatet fra Elevundersøkelsen og skolenes egne undersøkelser samt hvordan resultater fra Elevundersøkelsen brukes til å måle tilstanden ved skolene. Til slutt har vi vurdert skolenes evaluering av egne handlingsplaner. Skjult mobbing og digital mobbing er mobbeformer som er krevende å håndtere for skolene. Digital mobbing kan foregå anonymt i et raskt utviklende teknologisk miljø. Skjult mobbing er noe som med hensikt av den som mobber, gjennomføres med svært avanserte og manipulerende metoder slik at det er vanskelig å oppdage. Ved begge disse mobbeformene er det ofte slik at den som blir mobbet ikke 20 Skjult mobbing og digital mobbing Side 7

21 Kommunerevisjonen Vest, Vest Agder IKS vil si fra fordi konsekvensene slik de ser det, vil være større enn om de lar være. Vi viser til kapittel 3 for en nærmere beskrivelse av disse to mobbeformene. Formålet med forvaltningsrevisjon er, i tillegg til å være en kontrollfunksjon, at den også skal bidra til læring og forbedringer i forvaltningen. Vi har derfor lagt vekt på å gi en omfattende beskrivelse av temaer innen mobbing, herunder spesielt om skjult mobbing og digital mobbing. Vi har også hentet kunnskap fra forskning om mobbing og brukt denne ved vår gjennomgang og vurdering av skolenes arbeid med skjult mobbing og digital mobbing. Avgrensning I dette prosjektet har vi et særskilt fokus på skjult mobbing og digital mobbing. Det vil si at vi ser bort fra mye godt arbeid skolene gjennomfører i sitt mobbearbeid generelt. Vi har ikke undersøkt enkeltsaker eller hvordan disse er fulgt opp. Det vil si at vi heller ikke har sett på enkeltvedtak. Vi har ikke sett på de formelle kravene til organisering av foreldresamarbeid slik dette framgår av opplæringsloven. Vi har heller ikke hatt fokus på mobbing fra ansatte, eller av ansatte, selv om dette også er viktige sider ved skjult mobbing. Vi oppfordrer her til at dette ivaretas i arbeidet med handlingsplanene. Arbeid mot krenkelser og mobbing må forebygges og håndteres fra mange hold. Det er også et område som det stadig forskes på og som en får økt kunnskap om. Vi har brukt relevant forskning i vår revisjon, uten at vi dermed kan si at denne er uttømmende. Mobbeproblematikken vil fremdeles være i utvikling. Revisjonskriterier Revisjonskriterier er målestokken som legges til grunn for revisjonens vurderinger. Revisjonskriteriene brukt i denne forvaltningsrevisjonen er hovedsakelig hentet fra opplæringsloven. I tillegg har vi benyttet forskning innen temaer om mobbing, herunder «Retningslinjer for å forebygge digital mobbing i skolemiljøet» utarbeidet av arbeidsgruppen i COST ISO De har ved sin undersøkelse av 27 lands to mest fremtredende retningslinjer, ønsket å bidra til å gi god retning for god praksis i skolemiljøet, både blant lærere, foreldre og elever, slik at de kan forebygge og håndtere digital mobbing. Retningslinjene ble gjennomgått ut fra flere målgrupper: foreldre, barn, skoler, lærere. På bakgrunn av litteratur og analyse av disse retningslinjene har COST kommet med anbefalinger for hvordan digital mobbing kan forebygges og håndteres. Anbefalingene er basert på ønske om at alle som jobber mot digital mobbing har felles fokus om grunnregler og praksis. Fokus på digital mobbing må inkluderes i det generelle arbeidet mot mobbing. Tove Flack, ansatt ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, forsker på skjult mobbing blant barn og unge på skolen. Hun har utviklet INNBLIKK, et sosial-analytisk verktøy for å avdekke skjult mobbing. Vi har brukt hennes arbeid i forvaltningsrevisjonen. Djupedalutvalget ble nedsatt av regjerningen for å vurdere de samlede virkemidlene for å skape et godt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen. Utredningen kom våren 2015 i rapporten NOU 2015:2 «Å høre til». Vi har også brukt denne rapporten i vårt arbeid. Andre forskningsrapporter som for øvrig er benyttet i denne forvaltningsrevisjonsrapporten, framgår med henvisninger underveis. 1 COST ISO801 er et nettverk med hovedformål å dele sin ekspertise når det gjelder digital mobbing i utdanningsinstitusjoner. Nettverket har hatt 28 deltakende COST-land. COST ISO801 har som et delmål undersøkt ulike lands eksisterende retningslinjer både i forhold til å takle negative konsekvenser av digital mobbing og positiv bruk av moderne teknologi i sosiale relasjoner. Intensjonen var å spre videre god praksis til hjelp ved revisjon av tidligere retningslinjer og utvikling av nye. 21 Skjult mobbing og digital mobbing Side 8

22 Kommunerevisjonen Vest, Vest Agder IKS Metode Forvaltningsrevisjonen er gjennomført i henhold til krav fastsatt i kommunelovens 78, forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner og RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon. Denne standarden angir hva som er god kommunal revisjonsskikk i forvaltningsrevisjon og består av grunnleggende prinsipper og revisjonshandlinger i forvaltningsrevisjon. Revisjonen har før igangsetting av prosjektarbeidet vurdert egen uavhengighet når det gjelder Mandal kommune, jfr. kommunelovens 79 og revisjonsforskriften kapittel 6. Vi kjenner ikke til forhold som er egnet til å svekke tilliten til vår uavhengighet og objektivitet. Med utgangspunkt i tema og problemstillinger som ligger i oppdraget fra kontrollutvalget, utleder vi relevante revisjonskriterier. Deretter kartlegger og beskriver vi undersøkt virksomhets systemer, praksis eller resultater på aktuelle områder. Faktabeskrivelsen blir så vurdert med utgangspunkt i revisjonskriteriene. Dette leder fram til konklusjoner og anbefalinger. For å besvare problemstillingen i denne forvaltningsrevisjonen om skjult mobbing og digital mobbing i ungdomsskolene, har vi brukt flere metoder. Dokumentanalyse er brukt for å få innsikt i hva skolene har skrevet om digital mobbing og skjult mobbing i sine dokumenter. Videre har vi mottatt særskilte utredninger fra rektorene og kommunalsjef i forbindelse med deres arbeid mot mobbing. Vi har også brukt resultater fra Elevundersøkelsen i 2013 og Intervjuer/møter Prosjektplanen ble vedtatt i kontrollutvalget i desember Oppstartsmøte ble avholdt med kommunalsjef for oppvekst samt rektorene ved Blomdalen skole og Vassmyra ungdomsskole i mai Det er ikke avholdt noen intervjuer utover dette oppstartsmøtet, men holdt en løpende dialog/korrespondanse med kommunalsjef og rektorene. Dokumenter Vi har fått utlevert flere dokumenter i forbindelse med forvaltningsrevisjonen. Herunder skolenes handlingsplaner mot mobbing, Mandal kommunes «Plan for å sikre elevene i Mandalsskolene et godt psykososialt miljø etter 9a», virksomhetsplaner for skolene 2014 og 2015 og data fra Elevundersøkelsen gjennomført i 2013 og I tillegg har vi mottatt dokumentasjon knyttet til skolenes samarbeid med foreldre, og utredning fra rektorene om arbeid med skjult mobbing og digital mobbing, samt kommentarer fra skolefaglig rådgiver angående skolenes planer og arbeid mot mobbing. Gyldighet og pålitelighet Innhentede data må kontrolleres for både validitet og reliabilitet. Med validitet (gyldighet) menes at det skal være samsvar mellom de data som er samlet inn og det vi ønsker å måle, det vi faktisk måler og problemstillingen. Tilsvarende er reliabilitet et uttrykk for at de data en samler inn er pålitelige i den forstand at de avklarer faktiske forhold på en pålitelig og troverdig måte. Vi mener at data i denne undersøkelsen er egnet til å svare på problemstillingen ved at vi har relevant og tilstrekkelig informasjon. Gyldighet er sikret gjennom kombinasjon av datamateriale fra dokumentanalyse, gjennomgang av elevundersøkelsen, samt muntlig og skriftlig informasjon fra kommunen. For å sikre at data er pålitelige, er det nødvendig å vurdere eventuelle feilkilder. Dette er ivaretatt ved kvalitetssikring av faktaopplysningene som er fremkommet fra dokumenter, og verifisering av faktaopplysninger fra intervjuer/møter og mottatt informasjon/dokumentasjon. Utkast til rapport ble sendt kommunen for kontroll av fakta i august og revisjonen deltok i møte med kommunalsjef og rektorer for å avklare enkelte forhold i rapporten. 22 Skjult mobbing og digital mobbing Side 9

23 Kommunerevisjonen Vest, Vest Agder IKS 1.3 Høring Rapporten er sendt til høring til rådmannen den Frist for høringsuttalelse ble satt til Rådmannens høringsuttalelse framgår av kap Skjult mobbing og digital mobbing Side 10

24 Kommunerevisjonen Vest, Vest Agder IKS 2 REVISJONSKRITERIER 2.1 Innledning I dette kapittelet utledes revisjonskriterier for problemstillingen i prosjektet. Revisjonskriterier er de krav og forventninger som benyttes for å vurdere kommunens praksis. Sammenholdt med faktabeskrivelsen, danner revisjonskriteriene grunnlag for de analyser og vurderinger som foretas, samt de konklusjoner som trekkes. De er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere eventuelle avvik eller svakheter. Revisjonskriteriene utledes primært fra opplæringslovens bestemmelser i kapittel 9a om elevene sitt skolemiljø. 2.2 Retten til et godt psykososialt miljø Opplæringsloven gir eleven rett til et godt psykososialt miljø. Paragraf 9a-1 lyder: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Retten etter 9a-1 er en individuell rettighet. Det avgjørende i vurderingen av om elevens rett er oppfylt er virkningen miljøet har på den enkelte elevens helse, trivsel og læring. Når eleven har en rett til et godt skolemiljø, har skolen og skoleeier en tilsvarende plikt til å sikre at elevene får denne retten oppfylt. Det skal arbeides både systemrettet og individrettet, jf. oppll. 9a og Det psykososiale miljø sikter til de mellommenneskelige forholdene på skolen. Dette er presisert i Retten til et godt psykososialt miljø Udir » Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen. Det psykososiale miljøet bestemmes av samhandlingen og kommunikasjonen mellom alle som oppholder seg i skolen og blir til i samspillet mellom eleven, andre elever i klassen, elever i andre klasser, de ansatte og alle som har en befatning med skolen som foreldre, skoleeier og lokalt kulturog næringsliv. Elevens psykososiale miljø kan påvirkes av blant annet sosiale, kulturelle, religiøse, økonomiske, utdanningsmessige og helsemessige forhold. Det psykososiale miljøet omfatter elevens læringsmiljø og skolemiljø for øvrig. Det psykososiale skolemiljøet er ikke avgrenset til forhold på skolen i skoletiden, men sammenfaller med virkeområdet til opplæringsloven. Det vil si at det psykososiale skolemiljøet omfatter det som skjer på skolens område i skoletiden, men også skoleveien, turer og arrangementer i skolens regi i og utenfor skoletiden, samt krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering som skjer utenfor skoletiden, og som har sammenheng med skolen Elevens subjektive opplevelse Når en skal vurdere om elevens rett til et godt psykososialt miljø etter 9a-1 er oppfylt, er det avgjørende hvordan det psykososiale miljøet virker på den enkelte elevens helse, trivsel og læring. Utgangspunktet for vurderingen er elevens egen subjektive opplevelse av det psykososiale miljøet. 3 En elevs rett skal ikke begrenses av kollektive vurderinger av hvordan miljøet er. Retten er for eksempel ikke knyttet opp mot lærerens oppfatning eller en tenkt gjennomsnittselev, men mot 2 NOU 2015:2, s Utdanningsdirektoratet, rundskriv Udir , Skjult mobbing og digital mobbing Side 11