SpenstIKT mangfold. IKT- plan for Sola videregående skole

Transkript

1 SpenstIKT mangfold IKT- plan for Sola videregående skole Innhold: 1. Innledning Hovedmål Delmål Ledelse og styring IKT-funksjoner Infrastruktur Hardware... 5 Bærbare maskiner for lærere og elever... 5 Stasjonære maskiner... 5 Trådløst nett Software... 6 LMS... 6 Fagspesifikk programvare Pedagogisk bruk av IKT... 6 Digitale læringsressurser... 7 Vurderingspraksis... 8 Tilsyn og kontroll Kompetanseutvikling... 9 Digitale spydspisser... 9 Mitt digitale vindu... 9 Kompetansehevningsplan for ansatte på Sola vgs Digital kompetanseplan for elever Sola vgs HMS i det digitale rom Personvern Etikk og nettvett Ergonomi Økonomiske konsekvenser Dokumentasjon og evaluering... 20

2 1. Innledning Mottoet for Sola videregående skole er Læring og vekst i et spenstig mangfold. Dette ønsker vi skal prege skolen på alle områder, også elevenes og lærernes digitale skolehverdag. Derfor har dette dokumentet fått navnet SpenstIKT mangfold. Skolen ønsker å jobbe fremtidsrettet og tilpasse seg moderne pedagogisk tenkning gjennom å ta i bruk moderne teknologi. Skolen ønsker å finne gode måter å integrere ny teknologi og nye læringsprosesser med det beste fra lærernes tradisjonelle pedagogiske læringsmetoder og strategier. Slik vi ser det, er moderne undervisning en velbalansert kombinasjon av faglig innhold, pedagogikk og teknologi. Norske skolemyndigheter har i flere år hatt ambisiøse mål for bruk av IKT i skolen. I Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter med blant de grunnleggende ferdighetene i alle fag, samtidig som IKT beskrives som en forutsetning for videreutviklingen av et velferdssamfunn for alle (St.meld. nr. 17 ( )). På den andre siden høres kritiske røster fra skolefolk som melder om uro og manglende konsentrasjon i undervisningsrom med rik tilgang på teknologi. I dette spenningsfeltet skal skolen omsette utdanningspolitikken til god praksis, der teknologiens muligheter for økt læring utnyttes best mulig. Denne utfordringen berører hele skolen: organisering, økonomi, pedagogikk og kultur. Er det slik at mens læreren underviser som før, spiller, chatter og surfer elevene? Er vurderingsformene våre tilpasset den digitale skolen? Har vi et misforhold mellom de teknologiske mulighetene, undervisningsformene våre og elevenes forventninger? Hvor må vi tenke nytt, og hva kan vi beholde? Vi vet at PC-er til alle og trådløst nett ikke er nok, vi må også diskutere den digitale teknologiens betydning for vårt syn på kunnskap og læring, på forholdet mellom elev og lærer og på organiseringen av elevenes læringsarbeid. Hvordan kan Sola v.g. skole utvikle en praksis som vektlegger 21st century skills som kommunikasjonsevne, kritisk tenkning og kreativ egenproduksjon i stedet for informasjonstilegnelse og reproduksjon? Hvordan kan vi samtidig hjelpe elevene til å utvikle et etisk fundament til å håndtere det digitale samfunnets muligheter og utfordringer, og til å finne sin plass som aktive deltakere i kunnskapssamfunnet? Den teknologiske utviklingen bringer med seg både muligheter og store utfordringer. Lenge har det dreid seg om infrastrukturen: maskiner og programvare, trådløse nett og breibånd. Denne er nå godt utviklet på Sola v.g. skole. En av de største utfordringene heter kompetanseheving. Gjennom en redefinering av hva som skal være skolens minstestandard for pedagogisk bruk av IKT, skal vi videreutvikle våre digitale ferdigheter og knytte dem til fag og pedagogikk, samtidig som vi skal utfordre våre mentale modeller av hva skole og undervisning er. Det virtuelle klasserommet i kombinasjon med det tradisjonelle byr på nye og uante muligheter, under navn som "blandet læring", det "omvendte klasserom" eller "flipped classroom". Digitale ferdigheter samt gode holdninger knyttet til bruk av IKT er nødvendig for at elever skal kunne fungere i en stadig mer digitalisert hverdag og kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet, og det er en forutsetning i et livslangt læringsperspektiv. Sola har som mål at elevene gjennom Web 2.0, som er den nye generasjonen nettjenester som vektlegger samarbeid og deling mellom brukerne, lærer seg å bruke 2

3 såkalte social-bookmarking -tjenester, wikier (oppslagsverk der alle kan redigere), kommunikasjonsverktøy med mer. Rogaland fylkeskommunes IKT-strategi for perioden legger føringer for denne planen, som skal gjelde fra høsten 2012 t.o.m. våren Hovedmål Skolen skal skape et arbeidsmiljø for elever og ansatte der bruk av IKT inngår som en naturlig og selvfølgelig del av arbeidsdagen for alle. IKT skal brukes på en måte som gir økte muligheter for differensiert og tilpasset opplæring og økt faglig læringsutbytte. Gjennom systematisk kompetanseheving skal alle elever og ansatte lære å bruke IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte. I den digitale kompetansen inngår ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier til læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Gjennom foreliggende kompetanseplan skal skolens ansatte se den konkrete nytten av å bruke IKT, og takle de tekniske utfordringene ved å ta i bruk ulike dataprogram. IKT skal også brukes mer aktivt tilknyttet tilpasset opplæring som skal gis til alle elever og for elever som trenger spesiell tilrettelegging bl.a. gjennom dataprogram som MicroDaisy, Lingdys, Lingwrite m.fl. 2.1 Delmål Når SpenstIKT mangfold er gjennomført våren 2015 skal: Alle lærerne på skolen beherske elementene i den felles kompetanseplattformen for IKT. Alle skal kjenne til ulike typer sosiale medier. Minst ett digitalt samarbeidsverktøy skal være tatt i bruk av alle lærerne Skolen skal ha kurset og dyktiggjort "digitale spydspisser" som kan fungere som motivatorer og veiledere i kollegiet Skolens system og rutiner for kursing av elevenes digitale ferdigheter, inkludert etiske og juridiske aspekter ved bruk av IKT, fungerer godt Skolen skal bruke digitale læringsressurser i alle fag I fag der det finnes gode digitale læremidler som f.eks. NDLA skal denne type læringsressurs brukes som hovedlæremiddel i faget. Lærebøker vil finnes i form av klassesett. Alle klasserom har en elektronisk tavle, og lærerne kan bruke den. Vi utnytter digitale verktøy i markedsføringen av skolen. 3

4 3. Ledelse og styring Ledelsen på Sola videregående skole skal gå foran også når det gjelder digital kompetanse og ferdigheter. Ledelsen skal ta digitalt lederskap og jobbe målrettet for å utvikle skolen slik at våre pedagoger kan dyktiggjøre sine elever til å beherske og takle den digitale framtiden gjennom å være aktive brukere av moderne og funksjonell teknologi. Ledelsen på skolen vil jobbe målrettet for å danne gode arenaer for kompetanseheving: interne og eksterne kurs, målrettet kursing mot faggrupper og avdelinger, kursing gjennom Mitt digitale vindu m.m. IKT vil spille en avgjørende rolle i å videreutvikle samarbeids- og delekulturen på skolen. Gjennom økt fokus på digital kompetanse og digitale ferdigheter ønsker ledelsen på Sola vgs å gå foran inn i Web 2.0 og framtidens digitale pedagogiske muligheter og metoder. Sola videregående skole har vært en pilotskole i forhold til PULS (Pedagogisk Utviklings og LæringsSpeil) som nå er etablert som fylkeskommunens prosjekt- og resultatstyringssystem. Ledelsen vil fortsatt bruke PULS aktivt i forhold til å implementere og følge opp fastsatte styringsområder ifra Rogaland fylkeskommune. Tilknyttet den digitale skole vil ledelsen jobbe aktivt i forhold til; de ansattes pedagogiske bruk av IKT, plan for ansattes digitale kompetanse og plan for elevenes digitale basisferdigheter. 4. IKT-funksjoner Skolen har i dag en avdelingsleder som bl.a. er personalansvarlig for de to ansatte på IKT-avdelingen, samt har det overordnede ansvar med hensyn til skolens digitale infrastruktur. Videre har skolen en avdelingsleder som bl.a. har det overordnede ansvar for skolens pedagogiske bruk av IKT. Skolen har en ansatt som systemansvarlig for IKT i 100 % stilling. Vedkommende har ansvaret for de driftsmessige behov tilknyttet IKT som skolen har på det pedagogiske, administrative, tekniske og strategiske området. Systemansvarlig har videre ansvar for, i samarbeid med ledelsen, å definere kompetansebehov samt gjennomføre aktuelle tiltak. Skolen har også en IKT-tekniker ansatt i 100 % stilling som bistår systemansvarlig og som skal sørge for at IKT-utstyr og programvare som er i bruk på skolen til enhver tid er operative og fungerer tilfredsstillende. For å ta hånd om projektorer, digitale videokamera og fotoapparater har skolen også en medarbeider med to funksjonstillegg som AV-ansvarlig. 4

5 Skolen ser for seg at dette er en rimelig bemanning ut ifra dagens arbeidsoppgaver. Dersom skolen pålegges ytterligere arbeidsoppgaver i forbindelse med service tilknyttet elevpc-er, evt. oppgaver tilknyttet en utlånsordning, forventes det at bemanningen på dette feltet må økes. 5. Infrastruktur Alle elever har tilgang til sin egen bærbare PC/Mac. Det gjør at organiseringen av elevenes skolehverdag, kommunikasjon via it s learning, planlegging og organisering av eget arbeid kan skje i det digitale rom. Alle klasserom på skolen har prosjektorer fastmontert i taket. I tillegg er det montert høyttalere i alle rom. Lærere og elever kan koble sin PC til prosjektoren via en dockingledning i alle rom. For å kunne kobles til prosjektoren må PCen ha installert driverprogramvare. De fleste store klasserom har i tillegg en digital tavle. 5.1 Hardware Bærbare maskiner for lærere og elever Alle elevene på Sola vgs har fra høsten 2009 hatt egne bærbare PC-er. Systemansvarlig og tekniker bistår elever med enkle problemløsninger tilknyttet maskinene. Alle de pedagogisk ansatte på skolen har egen bærbar datamaskin. Disse kobles til prosjektor med dockingledning i skolens klasserom. Maskinene oppgraderes og fornyes løpende etter behov og etter budsjettmessige føringer. Basert på forventet økning i krav til prosesskraft og ytelse på maskinene i møte med nye og mer krevende programvare, vil man også kunne påregne nødvendige oppgraderinger i kommende år. Skolen eier i dag ca 140 bærbare pc-er. Stasjonære maskiner Skolen har i dag 110 stasjonære PCer fordelt på 12 rom, med størst tetthet på;, Språklaben, Studieverkstedet på fly, R216 og biblioteket. Trådløst nett Skolen har tilgjengelig trådløst nett på alle skolens områder. Nettverket har en hastighet ut fra fylket på 1000 Mb. Av de 100 Mb inn til skolen er 80 Mb prioritert pednettet og 20 Mb prioritert admnettet. 5

6 5.2 Software LMS Rogaland fylkeskommune har valgt å bruke it s learning som sin Learning Management System (LMS-plattform). Skolen har brukt dette siden 2002 og er godt fornøyd med funksjonalitet og bruk. Skolens personale har flere ganger blitt kurset i bruken av it s learning. Ettersom denne LMS-plattformen til stadighet utvikles og oppgraderes, vil det også i framtiden være behov for kompetansehevende kurs tilknyttet it s learning. Lærere utnytter funksjonene og mulighetene som ligger i it s learning på ulike måter. Flere bruker testverktøyene, planleggeren og de øvrige litt mer avanserte verktøyene, mens hos andre begrenser bruken seg til enkel kommunikasjon med elever og lærere. Alle lærere bruker Skolearena til daglig fraværsføring. Noen har også tatt i bruk vurderingsmodulen som er tilknyttet Skolearena, men denne vil fases ut siden den ikke har fungert tilfredsstillende. Ettersom elevenes digitale verden er sterkt voksende og informasjonsmengden er enorm, er det en utfordring for skolen å lage en god infrastruktur og gode logiske oppsett på informasjon ut til elevene. For å gjøre tilgjengeligheten til informasjon og logikken tilknyttet fagrelatert informasjon i mapper på it s learning bedre, bør det vurderes å legge enda større vekt på å utarbeide en helhetlig struktur på innhold og oppbygning av mappene på it s learning. Et forslag til en hensiktsmessig struktur for et fag er lagt ut på SO_Personalinfo. En god struktur er spesielt viktig innen fag på yrkesfag der flere ulike lærere er inne og underviser i samme fag. For å lette tilgangen for lærerne til skolens bibliotek av gamle VHS og DVDer ønsker man å digitalisere disse slik at de kan legges lokalt på en server på skolen. Der kan de lett søkes opp og brukes i undervisningen. Denne jobben er lagt litt på is i påvente av nytt operativsystem, Windows 7. Fagspesifikk programvare Skolen har i tillegg til standard programvare som følger våre bærbare maskiner, ulik fagspesifikk programvare. Dette gjelder spesielt i forhold til flyfag, i realfag og elektrofag, samt i teknikk og industriell produksjon. 6. Pedagogisk bruk av IKT Utfordringen for Sola vgs, som for mange andre skoler, er at den digitale infrastrukturen er på plass, lærerne og elevene har sine bærbare maskiner, det trådløse nettet er bra men, skolen jobber med å finne gode pedagogiske måter å ta i bruk den nye teknologien på. Det har vist seg at lærere mangler kunnskap om 6

7 hvordan den nye teknologien kan anvendes på en pedagogisk måte, noe som ender opp i at gamle metoder videreføres med ny teknologi. Det pedagogiske personalet på Sola har en sunn skepsis til, samt gode kritiske refleksjoner omkring mulighetene og begrensningene i den nye teknologien. Dette ønsker skolen å bruke som en styrke i møte med den nye teknologien. Gjennom kursing tilknyttet IKT og diskusjoner og erfaringsutveksling i faggrupper, forventes det at lærerne på skolen tar i bruk det beste fra den nye digitale verden og implementerer dette i sin undervisning. Skolen ønsker å stimulere til at det foregår en kontinuerlig evaluering og diskusjon omkring programmer og pedagogikk som tas i bruk i møte med den nye teknologien. Digitale læringsressurser Antall nettsteder som tilbyr digitale læringsressurser har de siste årene økt betraktelig og forventes å øke i årene som kommer. Kvaliteten på flere av disse sidene viser seg nå etter hvert å holde et så høyt nivå at de innholdsmessig kan erstatte lærebøker. Likevel viser det seg at både mange lærere og elever foretrekker en lærebok i faget. Skolen har i dag enkelte fag som undervises bare med bruk av digitale læringsressurser. Skolen skal se på muligheten for å drive opplæringen lærebokløst i flere fag ved å ta i bruk tilgjengelige nettbaserte ressurser som finnes i dag; f. eks: NDLA. Videre skal skolen også vurdere å ta i bruk wiki-er som læringsplattformer i fag, samt å ta i bruk funksjonalitetene som finnes i it s learning tilknyttet prosessdokument og andre måter elevene kan bygge opp sin egen læringsressurs på. Det utvikles stadig nye og bedre lesebrett for digitale læringsressurser. Flere skoler er i utprøvingsfasen tilknyttet bruk av ipad og andre typer nettbrett/lesebrett både for elever og lærere. Flere forlag jobber med å utvikle gode e-bøker og apper til ulike fag, som kan tas i bruk for nettbrett. Sola vgs ønsker til enhver tid å vurdere gode løsninger og ny teknologi som kan erstatte den tradisjonelle læreboken. Vi ser at digitale læringsressurser har helt andre muligheter til å presentere oppdatert og aktuelt lærestoff for elevene. Brukt på en riktig måte tror vi også denne type læringsressurser vil kunne skape økt læring hos elevene. Flipped classroom, eller omvendt undervisning som det kalles på norsk, har blitt tatt i bruk av enkelte lærere ved ulike skoler rundt omkring i landet. I hovedsak går dette ut på at elevene går igjennom nytt stoff hjemme i form av en eller flere korte videoer. I etterkant av disse fyller eleven ut et kort egenvurderingsskjema hjemme der de sier noe om hva de forstod og hva de vil trenge hjelp til på skolen. Når de så kommer på skolen, bruker de tiden der til å gå dypere inn i stoffet, stille spørsmål om det de ikke forstod. Læreren vil da ha mer tid til å hjelpe den enkelte elev, samtidig som elevene kan følge gjennomgang av nytt stoff i det tempoet de ønsker stoppe, spole, se videoen flere ganger. Det vil være ønskelig at lærerne ved skolen lager sine egne videoer, men en rekke opplæringsvideoer er gjort tilgjengelige på bl.a. YouTube av lærere ved andre skoler og kan tas i bruk. 7

8 Vurderingspraksis Nye eksamensformer og ny teknologi stiller nye utfordringer til vurderingspraksis og metode. Arbeid tilknyttet vurderingspraksis og vurderingskriterier er også et nasjonalt satsingsområde. Skolen ser det som nødvendig å jobbe grundig med dette området, ikke minst for å heve kompetansen tilknyttet vurdering i kollegiet slik at gjeldende vurderingspraksis blir mer i tråd med både nye eksamensformer og vår nye digitale hverdag. modeller. Hvorvidt det er aktuelt og hensiktsmessig å gå lærebokløst i noen fag, henger også sammen med valg av vurderingsmetoder. Dersom vurderingsformene fortsatt er kapittelprøver med skiftlig individuell besvarelse, må elevene fortsatt ha lærebok, ettersom mange opplever det problematisk å lese på skjerm. Således må fag som kutter ut læreboka også ta i bruk nye vurderingsmetoder og Eksempel på nye vurderingsformer kan for eksempel være bruk av mappevurdering, multiple choice-tester, deltakelse i blogging og refleksjonsnotat, wikier m.m. Tilsyn og kontroll Mange lærere har opplevd inntoget av bærbare datamaskiner som problematisk. Kampen om elevenes oppmerksomhet og fokus har blitt tøffere. Dette øker behovet for klare retningslinjer i klasserommet i forhold til bruk av PC-er. Gode retningslinjer med tydelige regler om PC-bruk i klasserommet er utarbeidet og må følges opp. Det er viktig å trekke opp grensene mellom bruk av PC til læringsarbeid, og en bruk av PC som hører fritida til. Det finnes ulike programvarer på markedet i forhold til å kontrollere elevenes PC-er ved at lærere får screendumps av alle PC-ene i klasserommet. På Sola vgs ønsker vi i første omgang at det utarbeides gode rutiner og retningslinjer i samarbeid med elevene, før vi vurderer å ta i bruk ulike former for kontroll av denne typen. God klasseledelse, der læreren framstår som en tydelig leder med autoritet, med klare retningslinjer for bruk av PC og med en rikholdig verktøykasse for god pedagogisk bruk av IKT, mener skolen vil være den mest hensiktsmessige tilnærmingen til denne utfordringen. Skolen ser det som viktig at elevene, når de blir bedt om å ta PC-ene med på skolen, også gis anledning til å bruke den, både som notatbok og som hjelp til å øke læringsutbyttet i faget. 8

9 7. Kompetanseutvikling Digitale spydspisser Sola vgs ser det som viktig at også de digitalt innfødte, sitt lave antall tatt i betraktning, gis mulighet til å videreutvikle sine digitale ferdigheter og sin pedagogiske bruk av IKT. Skolen ønsker å støtte og prioritere disse spydspissene spesielt i forhold til etter- og videreutdanning. De digitale spydspissenes rolle internt på skolen vil være å inspirere, veilede og om nødvendig bistå med kursing av kollegiet. Skolen ser for seg at denne gruppen kan gis ressurser og muligheter til å teste ut programmer som kan ta opp deler av undervisningen, og legge disse snuttene ut som podcaster til elevene. Skolen ønsker også at disse lærerne aktivt skal teste ut og ta i bruk sosiale nettsamfunn, og teste ut i hvilken grad denne typen ressurs kan gi nyttige tips til god pedagogisk bruk av IKT. Det er ønskelig at de digitale spydspissene er tilknyttet flere ulike avdelinger på skolen. Mitt digitale vindu Skolen startet høsten 2008 opp en møteplass ved navnet Mitt digitale vindu. De første årene var denne møteplassen frivillig og ble lagt til møtetiden på torsdager. Nå er "Mitt digitale vindu" flyttet til den obligatoriske møtetiden på tirsdager. Erfaringen de siste årene har vært at skolens ansatte ser disse møtepunktene som en god måte å tilegne seg ny kompetanse tilknyttet IKT. "Mitt digitale vindu" har vært organisert på den måten at de ansatte kan velge mellom en rekke ulike småkurs, normalt fra 4-8 stk. Noen ganger korte kurs slik at de kan få med seg to ulike i løpet av møte tiden, andre ganger kun ett. Skolens lærere, ikt-ansvarlige og avdelingsledere har vært ansvarlige for kursingen. "Mitt digitale vindu" har i den sammenheng vært et godt bidrag til å fremme delekulturen på skolen. For videre kompetanseheving i forhold til skolens plan for de ansattes digitale kompetanse vil "Mitt digitale vindu" bli vår viktigste arena for ulik form for kursing. 9

10 Kompetansehevningsplan for ansatte på Sola vgs Kompetanseplan: Ansattes digitale kompetanse Sola vgs. ( ) Rogaland fylkeskommune har i styringsområdet Ansattes digitale kompetanse gitt noen føringer for hva skolen skal jobbe mot i forhold til kompetanse, planer og systemer. Tilknyttet dette er det definert følgende kvalitetskjennetegn for styringsområdet: Lærerne har grunnleggende IKT-ferdigheter og kan bruke IKT innen rammen av ulike undervisningsformer og metoder Skolen har satt egne mål for ansattes digitale kompetanse Skolen har en plan for etter- og videreutdanning innen ikt Alle lærerne har tilstrekkelig IKT-kompetanse til å samarbeide med andre om god IKT-bruk Digitale ferdigheter skal implementeres i alle fag. Med bakgrunn i Utdanningsdirektoratets rammeverk for grunnleggende ferdigheter, har faggruppene skissert kompetanse/kurs-behov tilknyttet sitt fagområde og IKT. Videre vil planen inneholde kompetanseområder hvor skolen ser det som sentralt og naturlig at kollegiet får styrket sin digitale kompetanse. 10

11 Utdanningsdirektoratets rammeverk for grunnleggende ferdigheter digitale ferdigheter Eksempel fra norskfaget viser hvordan de digitale ferdighetene kan knyttes opp mot kompetansemål i faget. Målformulering Hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid Konkretisering av målformuleringen Søke på internett etter fagstoff. Hente fagstoff fra ulike nettsteder. Vurdere kildene kritisk og vurdere hva som er lovlig og etisk bruk av kilder. Fortelle hvilke kilder som er brukt Aktuelle verktøy Lokus NDLA NRK SNL Wikipedia Andre ressurser Hvilken digital kompetanse bør læreren ha? Kunne søke etter fagstoff på internett Vite om kvalitetssikrede nettsteder Kunne lage lenker til nettsteder på It's learning * Dette er et eksempel på tankegangen bak analysen av ferdighetsområdene som ble foretatt faggruppevis tilknyttet rammeverket for de grunnleggende ferdighetene. Dette er nok sånn sett for elementært på et ferdighetsnivå 1 av 5 (for elevene) Lærerne på Sola vgs. har mye god IKT-kompetanse. Vi ser det som viktig i denne kompetanseplanen å utarbeide en felles kompetanseplattform som beskriver hvilke ferdigheter vi forventer at lærerne på Sola skal inneha. På områder tilknyttet pedagogiske verktøy, som for eksempel Smartboards og læringsplattformen vår It's learning, ser vi dette som spesielt viktig. For at alle skal nå denne kompetansen vil vi basere oss på mindre tema- og programspesifikke kurs tilknyttet "Mitt digitale vindu". Det vil videre være mer ulike fagspesifikke programmer som gjør at kompetanseutviklingen vil måtte relateres til faggrupper og avdelinger. Eksempler på dette vil kunne være: Geogebra, Geogebra og Kikora for matematikk, rettemodulen i Word for norsk, LingDys og LingRight spesielt for Ny Giv-elever m.m. 11

12 Noen av skolens lærere har deltatt på kompetansegivende kurs tilknyttet "Pedagogisk bruk av IKT" på Universitetet i Stavanger. Disse har gitt studiepoeng for deltakerne. Universitetet i Stavanger vil i løpet av skoleåret 2012/13 tilby to kurs; IKT i vurdering for læring og Klasseledelse med IKT. Erfaring samt ønsker fra ansatte på skolen tilsier at den beste måten for å heve den enkeltes IKT-kompetanse er igjennom mindre kurs og kollegabasert veiledning. Planen vil derfor hovedsakelig legge opp til kursing i mindre grupper. Sola vgs. samarbeider med flere andre skoler om å produsere opplæringsstoff og legge til rette for opplæring i digital basiskompetanse via nettstedet: Denne siden vi brukes som utgangspunkt for opplæring både for lærere og elever og vil utvikles fortløpende i tråd med nye kompetansebehov og programmer. Sola vgs. vil kommende år også jobbe med vurdering. Digitale besvarelser og tester har gitt oss nye utfordringer i forhold til utforming og vurdering. Dette er ikke tatt inn i kompetanseplanen, men vil være tilknyttet arbeidet med vurdering. Det fremtidige kompetansebehovet for lærerne vil være knyttet til hovedsakelig tre tema: 1. Felles kompetanseplattform tilknyttet Smartboard, It's learning m.m. 2. Bedre pedagogisk bruk av IKT 3. Ta i bruk digitale samarbeidsverktøy/program/ressurser i gruppekommunikasjon Planen vil være gjeldende for perioden august juni Den vil justeres undervegs i tråd med evt. nye kompetansebehov og endrede sentrale føringer. 12

13 Felles kompetanseplattform lærere Sola vgs. Hva Hvordan felles Ferdighet som kreves kompetanse SmartBoard I'ts learning 1. Gjøre planer, læremateriell m.m. tilgjengelig for elevene - Bruke planleggeren 2. It's learning skal brukes til innleveringer og tilbakemeldinger - Kunne ta opp presentasjoner f.eks SMART Notebook eller en powerpoint og skrive i disse. - Bruke tavlen til å skrive på og lagre dokument og gjøre disse tilgjengelige for elever - Legge til fil/notat - Legge til mapper og pekere - Endre rekkefølge på og flytte elementer i faget - Legge inn aktiviteter, oppgaver, linker, læreplanmål i planleggeren - Legge til oppgaver - Gi tilbakemelding ved å rette på It's learning og/eller kommentar feltet - Bruke karakterbok/vurdering Hvorfor For hvem Kursform - Kunne lagre notater ifra undervisningen og gjøre dem tilgjengelig for elever i etterkant av undervisningen. - Til hjelp for svake elever og en hjelp for dem som ikke fikk vært med i undervisningen. For at elevene skal bruke It's learning mer i læringsarbeidet, må det være noe der for dem å gjøre. Kunne hjelpe elever til å finne frem til gode læringsressurser/ informasjonskilder ved å legge ut eksempler (pekere) på It's learning. Viktig å gjøre faget mest mulig oversiktlig og brukervennlig (se forslag til struktur på SO_Personalinfo) Planleggeren vil gi elevene en bedre oversikt over lekser og arbeidsoppgaver ved at gjøremål og læringsressurser dukker opp på fremsiden på It's learning hos elevene. Ved å ta imot oppgaver på It's learning og rette digitalt skaper man samtidig et delt arkiv over elevens progresjon i et fag. Både lærer og elev har tilgang til alle vurderinger og kommentarer (ikke bare en tallkarakter) og kan bruke dette videre Alle pedagogisk ansatte Alle pedagogisk ansatte Alle pedagogisk ansatte Nivådifferensierte SmartBoard-kurs tilknyttet "Mitt digitale vindu". Kollegabasert veiledning Nivådifferensierte It's learning-kurs tilknyttet "Mitt digitale vindu". Kollegabasert veiledning Hjelp fra "Digitale spydspisser" på skolen Bruke opplæringsvideoer på digitalbasiskompetanse/ Nivådifferensierte It's learning-kurs tilknyttet "Mitt digitale vindu". Kollegabasert veiledning

14 3. It's learning skal brukes til å gi felles informasjon til elevgruppen OneNote Windows 8-baserte plattformer (touchpc, win8) Lettere for elevene å lage gode notat/ oppgaver der tekst og multimedia integreres Godt som delingsog samarbeidsverktøy - Legge til tekst på oppslagstavla med tidsfrist - Legge til multimedia på oppslagstavla (bilde + video + linker) - Legge til undersøkelse på oppslagstavle - OneNote vil gi mange nye muligheter for samhandlingen mellom lærer og elev. - OneNote trenger kommunikasjon via skytjeneste for å fungere maksimalt. (dette er avhengig av Windows 8-baserte plattformer) i læringsarbeidet. Videre vil det være en dokumentasjon både for lærer og elev. Gjøre fagsiden spennende og interessant. Skape et dynamisk læringsmiljø. Hvis oppslagstavlen i faget er interessant, hyggelig og nyttig for studenten, vil påloggingsfrekvensen øke. Oppslagstavlen i faget vil således ha stor betydning for bruken av It's learning Microsoft OneNote 2010 er et egnet stedet for lagring og deling av informasjon på ett lett tilgjengelig sted. Kan registrere tekst, bilder, video og lydnotater med OneNote. Når du deler notatblokkene, kan du samtidig ta og redigere notater med andre personer som er andre steder, eller bare holde alle synkronisert og oppdatert. Alle pedagogisk ansatte Nivådifferensierte It's learning-kurs tilknyttet "Mitt digitale vindu". Kursing i løpet av skoleåret 2013/14 og 2014/15 Samarbeidsverktøy Prøve ut et nettbasert samarbeidsverktøy som f.eks. blogg, wiki, piratepad, samskriving NDLA eller lignende Kjenne til ulike nettbaserte verktøy for publisering og samarbeid. Nettbaserte samarbeidsverktøy Wiki, blogg, TypeWithMe, Wallwisher, EtherPad m.m. Publisering og samarbeid ved hjelp av digitale verktøy. Delings- og samarbeidsteknologi er kjent og mye brukt i dagens samfunn. Skolen må være en opplæringsarena for Web 2.0. Denne ferdigheten fremheves også i Rammeverket for grunnleggende ferdigheter fra Utdanningsdirektoratet. Alle pedagogisk ansatte Programspesifikke kurs tilknyttet "Mitt digitale vindu". 14

15 Sosiale medier Prøve ut ett verktøy for faglig kommunikasjon (videokonferanse, skype, twitter, facebook, msn eller lignende) Nettvett & nettetikk Delta i planleggingen og gjennomføringen av opplegg for nettetikk og for utvikling av elevenes digitale dømmekraft og kildekritisk bevissthet. Fagspesifikk kompetansebehov Excel-diagrammer, makrobehandling Lage hjemmeside Digitale profileringsmateriell (logo, brosjyre m.m.) Innmeldt kompetansebehov tema & program Film- og videoredigering Bruk av Mac Foto- og bilderedigering Kjenne til ulike verktøy for kommunikasjon og samarbeid (Sosiale medier Skype, MSN, Ning, Facebook, Twitter m.m.) Utvikle nettetikk. Oppøve kildekritisk bevissthet og kunnskapsinnhenting. Kunne utvise klokskap og sette grenser for sosial omgang med elever i det digitale rom (eks. Facebook) Samarbeid og kommunikasjon ved hjelp av digitale verktøy er utbredt i samfunnet generelt, både på fritid og i næringsliv og offentlig sektor. Fleksible løsninger for opplæring og nye møteplasser for mennesker er en ressurs som skolen må integrere i opplæringen. Etikk, moral og folkeskikk er temaer skolen alltid har hatt på dagsorden. Den generelle læreplanen legger stor vekt på å skape "gagns mennesker". Ny teknologi stiller nye krav til kompetanse innen etikk og moral. Dette er en del av skolens mandat. Kunne filme elever i eks. kroppsøving, og legge disse filmene ut på It's learning Mange elever har Mac-maskiner og skulle gjerne ønske litt opplæring på disse. Ønske for å få bedre digital Alle pedagogisk ansatte Alle pedagogisk ansatte Økonomilærere Entreprenørskap Entreprenørskap Programspesifikke kurs tilknyttet "Mitt digitale vindu". Programspesifikke kurs tilknyttet "Mitt digitale vindu". 15

16 Rss/ feeder Google docs Digitale opplæringsvideoer kompetanse For å nå nivå 5 tilknyttet digitale ferdigheter der dette er et krav Til bruk i samskriving Til bruk "Omvendt undervisning" Idébank til "Mitt digitale vindu": Film- og videoredigering, Bruk av Mac, Foto- og bilderedigering, RSS/ feeder, Google docs, Digitale opplæringsvideoer, SmartBoard, Wiki, Blogg, TypeWithMe, Wallwisher, EtherPad, Powerpoint, It s learning, Lag opplæringsvideoer ifra egen skjerm (Screencast-o-matic), Rettemodulen i Word, Perzi, Dropbox, GeoGebra, Lingdys & Lingright, Sosiale medier, PhotoStory, OneNote, SkyDrive m.m. 16

17 Digital kompetanseplan for elever Sola vgs I dag er det ikke tilgangen på teknologi, men ulikheter i bruksmønsteret som skaper digitale skillelinjer mellom elevene. Mange elever, særlig gutter, er veldig flinke i spill og annen fritidsbruk, men mindre flinke til å bruke PCen til læring. Elevene må trenes til å lese, tolke, vurdere og selv skape ulike digitale uttrykksformer i en faglig sammenheng. Nye elever på Sola vgs. skal ved skolestart gjennom elementene i kompetanseplan for elevene ved Sola vgs. tilknyttet digitale basisferdigheter: Kompetanseplan Digitale basisferdigheter for elever ved Sola vgs. Elevene på Vg1 vil fra skolestart og i de påfølgende ukene gjennomgå en opplæring tilknyttet digitale basisferdigheter. Disse skal hjelpe elevene slik at bruk av pc/mac eller andre digitale hjelpemiddel brukes på en måte som fremmer læring. Linker og opplegg for opplæringen finners hovedsakelig tilknyttet nettstedet: Tema: 1. Opplæring i generell bruk av PC. a. Pålogging og passord b. Program/Officepakken LingDys & LingRight c. Elevnett/ tråløst nett d. Utskrift e. It's learning pålogging/ oppbygging/ vurderingsoversikt mail/ fag/ planleggeren/ eportfolio/ Skolearena & fraværsføring/ Hjelp f. Datasikkerhet datavirus, sikkerhetskopi, phishing m.m. g. Lagring og god navnsetting av filer Eks: terminprøve_norsk_mai_2012.doc h. Låne-pcer Når: Ved skolestart Varighet: 1 økt Ansvarlig: Erling Serigstad & Kjartan Rosnes 2. Nettvett & etikk a. Sikker ferdsel på nett b. Digital mobbing c. Bruk av sosiale medier/ blogging d. Digitale spor e. Mobilvett f. Godt nettvett Når: Ukene etter skolestart Varighet: 3 økter Ansvarlig: Janne Handeland & Sigurd Svela 1 økt med alle Vg1-klasser.

18 Engelsklærere Vg1: Gjennomgå opplegget på siden (kan oversettes til engelsk) og diskuter temaet på engelsk. Kontaktlærere Vg1: Bruk basistime Diskutert tanker etter fellesøkten i auditoriet med Janne og Sigurd. Bruk evt. andre sider. Oppgave for kontaktlærer Diskuter hvilke nettvettregler som skal gjelde i klassen? Hva synes du om at det blir tatt bilder av deg og lagt på nett? Hva synes de andre i klassen? Hva er et godt digitalt spor, hvilke gode digitale spor legger du etter deg? Lag klassens 5 nettvettregler og skriv disse inn i en tekstboks i klassens infofag på It's learning 3. Internettsøk og kildebruk skriveregler for Sola vgs. a. Hvordan gjøre effektive og gode søk på internett b. Hvordan vurdere hva som er en god kilde c. Hvordan refereres kilder som brukes på rett måte Ta utgangspunkt i sidene: Når: Før høstferien Varighet: 1 økt Ansvarlig: Norsklærerne på Vg1: 4. Rapportskriving og oppsett/ prestasjonsverktøy a. Hvordan levere en oppgave/rapport i Word med bruk av: i. Innholdsfortegnelse ii. Stiler iii. Sidetall/ topptekst & bunntekst iv. Figurliste/ bildetekst v. Fotnoter/ kildehenvisninger b. Hvordan lage en god fremføring ved bruk av Powerpoint eller Prezi. i. Se opplæringsvideoer her: Når: Før høstferien Varighet: 1-2 økter Ansvarlig:. Norsklærerne på Vg1: Elevene skal levere inn en tekst/oppgave hvor de skal vise at de behersker å sette opp en god oppgave/rapport med elementene skissert over. NB! Erling og Kjartan kan komme inn i klassene og gjennomgå dette sammen med norsklærer om ønskelig. 18

19 5. God PC-bruk på skolen a. Klassen skal bruke basistimen og sammen med lærer bli enige om hvilke regler som skal gjelde for bruk PC i klassen b. Prosessen "styres" av lærer slik at følgende prinsipp legges til grunn: 1) PC er nede når økten starter 2) Lærer gir beskjed når PC tas opp 3) Lærer gir beskjed om når PC skal lukkes igjen. Når: Umiddelbart etter skolestart. Varighet: 1 basistime Ansvarlig:. Kontaktlærerne på Vg1: 8. HMS i det digitale rom Personvern Når vi snakker om å ivareta personvernet tilknyttet IKT, snakker vi i denne sammenheng om informasjonssikkerhet. Med informasjonssikkerhet menes her beskyttelse mot brudd på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av informasjon som behandles i et system og et nettverk. God informasjonssikkerhet forutsetter at brukere og IKT-ansatte har bevissthet om IKT-sikkerhetsspørsmål (jf. Fylkets IKTstrategi) Skolen opplever å ha god sikkerhet i forhold til passordhåndtering. (Singel sig non Roar si noe mer om dette) Etikk og nettvett Sola vgs skal være en skole der de ansatte og elevene skal gis god opplæring i nettetikk og nettvett. Mange unge viser seg å ha et relativt lite reflektert og gjennomtenkt syn på hvordan personlig informasjon gjøres tilgjengelig for hele verden via internett. Skolen vil gjennom skolestartprogrammet for elevene ha fokus på problemstillinger tilknyttet til dette området. Elevene og de ansatte må også bevisstgjøres i bruk og nedlastning av musikk, filmer, bilder og spill fra nettet. Her bør det også kurses i forhold til opphavsrett og copyright som følger av åndsverksloven. Ergonomi Skolen trenger å bevisstgjøre både lærere og elever på riktig ergonomisk bruk av PC-er, riktig arbeidsstilling og bruk. Det bør i denne sammenheng foretas en gjennomgang av personalets arbeidsplasser slik at disse tilpasses den enkelte med tanke på å forebygge helseplager og belastningsskader. 19

20 Videre bør problemstillinger tilknyttet riktig bruk av PC på dette området også inngå som en del av opplæringen tilknyttet PC-bruk for elevene. Som et ledd i å forebygge helseplager og belastningsskader for elevene gjennom uhensiktsmessige arbeidsstillinger har nå skolen gått til innkjøp av justerbare stoler på de fleste av skolens klasserom. 9. Økonomiske konsekvenser Det meste av utgiftene som kan påregnes tilknyttet SpenstIKT mangfold inngår i skoles løpende faste kostnader. Skolens digitale infrastruktur fornyes og oppgraderes jevnlig og ligger allerede inne i budsjettet. Utfallet av forsøket som nå er satt i gang når det gjelder å ta i bruk Smartboards, vil være avgjørende for om det vil påløpe ekstraordinære kostnader tilknyttet til innkjøp av flere Smartboards til skolen. Det vil kunne påregnes noen økte utgifter til økt kursvirksomhet med innhenting av eksterne foredragsholdere. De digitale spydspissene vil måtte kurses spesielt og evt. gis en ekstra ressurs tilknyttet oppgaven som veiledere for andre lærere. Størrelse og omfang er foreløpig usikkert. Det er også kjøpt inn ipader til skolens ledergruppe. Kostnaden på dette ligger rundt kr. 10. Dokumentasjon og evaluering For å kunne operasjonalisere målene tilknyttet SpenstIKT mangfold har mange av målene blitt gjort så konkrete som mulig. Det er et mål at vi ved utgangen av våren 2015 skal kunne måle effekten av iverksatte tiltak blant annet i forhold til skolens felles kompetanseplattform for IKT, pedagogisk bruk av IKT gjennom foreliggende kompetanseplan og kompetanseplan for elevenes digitale basisferdigheter. Det vil likevel bli foretatt årlige, mindre evalueringer underveis som skal danne grunnlag for justeringer. 20