SpenstIKT mangfold. IKT- plan for Sola videregående skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SpenstIKT mangfold. IKT- plan for Sola videregående skole 2012-2015"

Transkript

1 SpenstIKT mangfold IKT- plan for Sola videregående skole Innhold: 1. Innledning Hovedmål Delmål Ledelse og styring IKT-funksjoner Infrastruktur Hardware... 5 Bærbare maskiner for lærere og elever... 5 Stasjonære maskiner... 5 Trådløst nett Software... 6 LMS... 6 Fagspesifikk programvare Pedagogisk bruk av IKT... 6 Digitale læringsressurser... 7 Vurderingspraksis... 8 Tilsyn og kontroll Kompetanseutvikling... 9 Digitale spydspisser... 9 Mitt digitale vindu... 9 Kompetansehevningsplan for ansatte på Sola vgs Digital kompetanseplan for elever Sola vgs HMS i det digitale rom Personvern Etikk og nettvett Ergonomi Økonomiske konsekvenser Dokumentasjon og evaluering... 20

2 1. Innledning Mottoet for Sola videregående skole er Læring og vekst i et spenstig mangfold. Dette ønsker vi skal prege skolen på alle områder, også elevenes og lærernes digitale skolehverdag. Derfor har dette dokumentet fått navnet SpenstIKT mangfold. Skolen ønsker å jobbe fremtidsrettet og tilpasse seg moderne pedagogisk tenkning gjennom å ta i bruk moderne teknologi. Skolen ønsker å finne gode måter å integrere ny teknologi og nye læringsprosesser med det beste fra lærernes tradisjonelle pedagogiske læringsmetoder og strategier. Slik vi ser det, er moderne undervisning en velbalansert kombinasjon av faglig innhold, pedagogikk og teknologi. Norske skolemyndigheter har i flere år hatt ambisiøse mål for bruk av IKT i skolen. I Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter med blant de grunnleggende ferdighetene i alle fag, samtidig som IKT beskrives som en forutsetning for videreutviklingen av et velferdssamfunn for alle (St.meld. nr. 17 ( )). På den andre siden høres kritiske røster fra skolefolk som melder om uro og manglende konsentrasjon i undervisningsrom med rik tilgang på teknologi. I dette spenningsfeltet skal skolen omsette utdanningspolitikken til god praksis, der teknologiens muligheter for økt læring utnyttes best mulig. Denne utfordringen berører hele skolen: organisering, økonomi, pedagogikk og kultur. Er det slik at mens læreren underviser som før, spiller, chatter og surfer elevene? Er vurderingsformene våre tilpasset den digitale skolen? Har vi et misforhold mellom de teknologiske mulighetene, undervisningsformene våre og elevenes forventninger? Hvor må vi tenke nytt, og hva kan vi beholde? Vi vet at PC-er til alle og trådløst nett ikke er nok, vi må også diskutere den digitale teknologiens betydning for vårt syn på kunnskap og læring, på forholdet mellom elev og lærer og på organiseringen av elevenes læringsarbeid. Hvordan kan Sola v.g. skole utvikle en praksis som vektlegger 21st century skills som kommunikasjonsevne, kritisk tenkning og kreativ egenproduksjon i stedet for informasjonstilegnelse og reproduksjon? Hvordan kan vi samtidig hjelpe elevene til å utvikle et etisk fundament til å håndtere det digitale samfunnets muligheter og utfordringer, og til å finne sin plass som aktive deltakere i kunnskapssamfunnet? Den teknologiske utviklingen bringer med seg både muligheter og store utfordringer. Lenge har det dreid seg om infrastrukturen: maskiner og programvare, trådløse nett og breibånd. Denne er nå godt utviklet på Sola v.g. skole. En av de største utfordringene heter kompetanseheving. Gjennom en redefinering av hva som skal være skolens minstestandard for pedagogisk bruk av IKT, skal vi videreutvikle våre digitale ferdigheter og knytte dem til fag og pedagogikk, samtidig som vi skal utfordre våre mentale modeller av hva skole og undervisning er. Det virtuelle klasserommet i kombinasjon med det tradisjonelle byr på nye og uante muligheter, under navn som "blandet læring", det "omvendte klasserom" eller "flipped classroom". Digitale ferdigheter samt gode holdninger knyttet til bruk av IKT er nødvendig for at elever skal kunne fungere i en stadig mer digitalisert hverdag og kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet, og det er en forutsetning i et livslangt læringsperspektiv. Sola har som mål at elevene gjennom Web 2.0, som er den nye generasjonen nettjenester som vektlegger samarbeid og deling mellom brukerne, lærer seg å bruke 2

3 såkalte social-bookmarking -tjenester, wikier (oppslagsverk der alle kan redigere), kommunikasjonsverktøy med mer. Rogaland fylkeskommunes IKT-strategi for perioden legger føringer for denne planen, som skal gjelde fra høsten 2012 t.o.m. våren Hovedmål Skolen skal skape et arbeidsmiljø for elever og ansatte der bruk av IKT inngår som en naturlig og selvfølgelig del av arbeidsdagen for alle. IKT skal brukes på en måte som gir økte muligheter for differensiert og tilpasset opplæring og økt faglig læringsutbytte. Gjennom systematisk kompetanseheving skal alle elever og ansatte lære å bruke IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte. I den digitale kompetansen inngår ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier til læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Gjennom foreliggende kompetanseplan skal skolens ansatte se den konkrete nytten av å bruke IKT, og takle de tekniske utfordringene ved å ta i bruk ulike dataprogram. IKT skal også brukes mer aktivt tilknyttet tilpasset opplæring som skal gis til alle elever og for elever som trenger spesiell tilrettelegging bl.a. gjennom dataprogram som MicroDaisy, Lingdys, Lingwrite m.fl. 2.1 Delmål Når SpenstIKT mangfold er gjennomført våren 2015 skal: Alle lærerne på skolen beherske elementene i den felles kompetanseplattformen for IKT. Alle skal kjenne til ulike typer sosiale medier. Minst ett digitalt samarbeidsverktøy skal være tatt i bruk av alle lærerne Skolen skal ha kurset og dyktiggjort "digitale spydspisser" som kan fungere som motivatorer og veiledere i kollegiet Skolens system og rutiner for kursing av elevenes digitale ferdigheter, inkludert etiske og juridiske aspekter ved bruk av IKT, fungerer godt Skolen skal bruke digitale læringsressurser i alle fag I fag der det finnes gode digitale læremidler som f.eks. NDLA skal denne type læringsressurs brukes som hovedlæremiddel i faget. Lærebøker vil finnes i form av klassesett. Alle klasserom har en elektronisk tavle, og lærerne kan bruke den. Vi utnytter digitale verktøy i markedsføringen av skolen. 3

4 3. Ledelse og styring Ledelsen på Sola videregående skole skal gå foran også når det gjelder digital kompetanse og ferdigheter. Ledelsen skal ta digitalt lederskap og jobbe målrettet for å utvikle skolen slik at våre pedagoger kan dyktiggjøre sine elever til å beherske og takle den digitale framtiden gjennom å være aktive brukere av moderne og funksjonell teknologi. Ledelsen på skolen vil jobbe målrettet for å danne gode arenaer for kompetanseheving: interne og eksterne kurs, målrettet kursing mot faggrupper og avdelinger, kursing gjennom Mitt digitale vindu m.m. IKT vil spille en avgjørende rolle i å videreutvikle samarbeids- og delekulturen på skolen. Gjennom økt fokus på digital kompetanse og digitale ferdigheter ønsker ledelsen på Sola vgs å gå foran inn i Web 2.0 og framtidens digitale pedagogiske muligheter og metoder. Sola videregående skole har vært en pilotskole i forhold til PULS (Pedagogisk Utviklings og LæringsSpeil) som nå er etablert som fylkeskommunens prosjekt- og resultatstyringssystem. Ledelsen vil fortsatt bruke PULS aktivt i forhold til å implementere og følge opp fastsatte styringsområder ifra Rogaland fylkeskommune. Tilknyttet den digitale skole vil ledelsen jobbe aktivt i forhold til; de ansattes pedagogiske bruk av IKT, plan for ansattes digitale kompetanse og plan for elevenes digitale basisferdigheter. 4. IKT-funksjoner Skolen har i dag en avdelingsleder som bl.a. er personalansvarlig for de to ansatte på IKT-avdelingen, samt har det overordnede ansvar med hensyn til skolens digitale infrastruktur. Videre har skolen en avdelingsleder som bl.a. har det overordnede ansvar for skolens pedagogiske bruk av IKT. Skolen har en ansatt som systemansvarlig for IKT i 100 % stilling. Vedkommende har ansvaret for de driftsmessige behov tilknyttet IKT som skolen har på det pedagogiske, administrative, tekniske og strategiske området. Systemansvarlig har videre ansvar for, i samarbeid med ledelsen, å definere kompetansebehov samt gjennomføre aktuelle tiltak. Skolen har også en IKT-tekniker ansatt i 100 % stilling som bistår systemansvarlig og som skal sørge for at IKT-utstyr og programvare som er i bruk på skolen til enhver tid er operative og fungerer tilfredsstillende. For å ta hånd om projektorer, digitale videokamera og fotoapparater har skolen også en medarbeider med to funksjonstillegg som AV-ansvarlig. 4

5 Skolen ser for seg at dette er en rimelig bemanning ut ifra dagens arbeidsoppgaver. Dersom skolen pålegges ytterligere arbeidsoppgaver i forbindelse med service tilknyttet elevpc-er, evt. oppgaver tilknyttet en utlånsordning, forventes det at bemanningen på dette feltet må økes. 5. Infrastruktur Alle elever har tilgang til sin egen bærbare PC/Mac. Det gjør at organiseringen av elevenes skolehverdag, kommunikasjon via it s learning, planlegging og organisering av eget arbeid kan skje i det digitale rom. Alle klasserom på skolen har prosjektorer fastmontert i taket. I tillegg er det montert høyttalere i alle rom. Lærere og elever kan koble sin PC til prosjektoren via en dockingledning i alle rom. For å kunne kobles til prosjektoren må PCen ha installert driverprogramvare. De fleste store klasserom har i tillegg en digital tavle. 5.1 Hardware Bærbare maskiner for lærere og elever Alle elevene på Sola vgs har fra høsten 2009 hatt egne bærbare PC-er. Systemansvarlig og tekniker bistår elever med enkle problemløsninger tilknyttet maskinene. Alle de pedagogisk ansatte på skolen har egen bærbar datamaskin. Disse kobles til prosjektor med dockingledning i skolens klasserom. Maskinene oppgraderes og fornyes løpende etter behov og etter budsjettmessige føringer. Basert på forventet økning i krav til prosesskraft og ytelse på maskinene i møte med nye og mer krevende programvare, vil man også kunne påregne nødvendige oppgraderinger i kommende år. Skolen eier i dag ca 140 bærbare pc-er. Stasjonære maskiner Skolen har i dag 110 stasjonære PCer fordelt på 12 rom, med størst tetthet på;, Språklaben, Studieverkstedet på fly, R216 og biblioteket. Trådløst nett Skolen har tilgjengelig trådløst nett på alle skolens områder. Nettverket har en hastighet ut fra fylket på 1000 Mb. Av de 100 Mb inn til skolen er 80 Mb prioritert pednettet og 20 Mb prioritert admnettet. 5

6 5.2 Software LMS Rogaland fylkeskommune har valgt å bruke it s learning som sin Learning Management System (LMS-plattform). Skolen har brukt dette siden 2002 og er godt fornøyd med funksjonalitet og bruk. Skolens personale har flere ganger blitt kurset i bruken av it s learning. Ettersom denne LMS-plattformen til stadighet utvikles og oppgraderes, vil det også i framtiden være behov for kompetansehevende kurs tilknyttet it s learning. Lærere utnytter funksjonene og mulighetene som ligger i it s learning på ulike måter. Flere bruker testverktøyene, planleggeren og de øvrige litt mer avanserte verktøyene, mens hos andre begrenser bruken seg til enkel kommunikasjon med elever og lærere. Alle lærere bruker Skolearena til daglig fraværsføring. Noen har også tatt i bruk vurderingsmodulen som er tilknyttet Skolearena, men denne vil fases ut siden den ikke har fungert tilfredsstillende. Ettersom elevenes digitale verden er sterkt voksende og informasjonsmengden er enorm, er det en utfordring for skolen å lage en god infrastruktur og gode logiske oppsett på informasjon ut til elevene. For å gjøre tilgjengeligheten til informasjon og logikken tilknyttet fagrelatert informasjon i mapper på it s learning bedre, bør det vurderes å legge enda større vekt på å utarbeide en helhetlig struktur på innhold og oppbygning av mappene på it s learning. Et forslag til en hensiktsmessig struktur for et fag er lagt ut på SO_Personalinfo. En god struktur er spesielt viktig innen fag på yrkesfag der flere ulike lærere er inne og underviser i samme fag. For å lette tilgangen for lærerne til skolens bibliotek av gamle VHS og DVDer ønsker man å digitalisere disse slik at de kan legges lokalt på en server på skolen. Der kan de lett søkes opp og brukes i undervisningen. Denne jobben er lagt litt på is i påvente av nytt operativsystem, Windows 7. Fagspesifikk programvare Skolen har i tillegg til standard programvare som følger våre bærbare maskiner, ulik fagspesifikk programvare. Dette gjelder spesielt i forhold til flyfag, i realfag og elektrofag, samt i teknikk og industriell produksjon. 6. Pedagogisk bruk av IKT Utfordringen for Sola vgs, som for mange andre skoler, er at den digitale infrastrukturen er på plass, lærerne og elevene har sine bærbare maskiner, det trådløse nettet er bra men, skolen jobber med å finne gode pedagogiske måter å ta i bruk den nye teknologien på. Det har vist seg at lærere mangler kunnskap om 6

7 hvordan den nye teknologien kan anvendes på en pedagogisk måte, noe som ender opp i at gamle metoder videreføres med ny teknologi. Det pedagogiske personalet på Sola har en sunn skepsis til, samt gode kritiske refleksjoner omkring mulighetene og begrensningene i den nye teknologien. Dette ønsker skolen å bruke som en styrke i møte med den nye teknologien. Gjennom kursing tilknyttet IKT og diskusjoner og erfaringsutveksling i faggrupper, forventes det at lærerne på skolen tar i bruk det beste fra den nye digitale verden og implementerer dette i sin undervisning. Skolen ønsker å stimulere til at det foregår en kontinuerlig evaluering og diskusjon omkring programmer og pedagogikk som tas i bruk i møte med den nye teknologien. Digitale læringsressurser Antall nettsteder som tilbyr digitale læringsressurser har de siste årene økt betraktelig og forventes å øke i årene som kommer. Kvaliteten på flere av disse sidene viser seg nå etter hvert å holde et så høyt nivå at de innholdsmessig kan erstatte lærebøker. Likevel viser det seg at både mange lærere og elever foretrekker en lærebok i faget. Skolen har i dag enkelte fag som undervises bare med bruk av digitale læringsressurser. Skolen skal se på muligheten for å drive opplæringen lærebokløst i flere fag ved å ta i bruk tilgjengelige nettbaserte ressurser som finnes i dag; f. eks: NDLA. Videre skal skolen også vurdere å ta i bruk wiki-er som læringsplattformer i fag, samt å ta i bruk funksjonalitetene som finnes i it s learning tilknyttet prosessdokument og andre måter elevene kan bygge opp sin egen læringsressurs på. Det utvikles stadig nye og bedre lesebrett for digitale læringsressurser. Flere skoler er i utprøvingsfasen tilknyttet bruk av ipad og andre typer nettbrett/lesebrett både for elever og lærere. Flere forlag jobber med å utvikle gode e-bøker og apper til ulike fag, som kan tas i bruk for nettbrett. Sola vgs ønsker til enhver tid å vurdere gode løsninger og ny teknologi som kan erstatte den tradisjonelle læreboken. Vi ser at digitale læringsressurser har helt andre muligheter til å presentere oppdatert og aktuelt lærestoff for elevene. Brukt på en riktig måte tror vi også denne type læringsressurser vil kunne skape økt læring hos elevene. Flipped classroom, eller omvendt undervisning som det kalles på norsk, har blitt tatt i bruk av enkelte lærere ved ulike skoler rundt omkring i landet. I hovedsak går dette ut på at elevene går igjennom nytt stoff hjemme i form av en eller flere korte videoer. I etterkant av disse fyller eleven ut et kort egenvurderingsskjema hjemme der de sier noe om hva de forstod og hva de vil trenge hjelp til på skolen. Når de så kommer på skolen, bruker de tiden der til å gå dypere inn i stoffet, stille spørsmål om det de ikke forstod. Læreren vil da ha mer tid til å hjelpe den enkelte elev, samtidig som elevene kan følge gjennomgang av nytt stoff i det tempoet de ønsker stoppe, spole, se videoen flere ganger. Det vil være ønskelig at lærerne ved skolen lager sine egne videoer, men en rekke opplæringsvideoer er gjort tilgjengelige på bl.a. YouTube av lærere ved andre skoler og kan tas i bruk. 7

8 Vurderingspraksis Nye eksamensformer og ny teknologi stiller nye utfordringer til vurderingspraksis og metode. Arbeid tilknyttet vurderingspraksis og vurderingskriterier er også et nasjonalt satsingsområde. Skolen ser det som nødvendig å jobbe grundig med dette området, ikke minst for å heve kompetansen tilknyttet vurdering i kollegiet slik at gjeldende vurderingspraksis blir mer i tråd med både nye eksamensformer og vår nye digitale hverdag. modeller. Hvorvidt det er aktuelt og hensiktsmessig å gå lærebokløst i noen fag, henger også sammen med valg av vurderingsmetoder. Dersom vurderingsformene fortsatt er kapittelprøver med skiftlig individuell besvarelse, må elevene fortsatt ha lærebok, ettersom mange opplever det problematisk å lese på skjerm. Således må fag som kutter ut læreboka også ta i bruk nye vurderingsmetoder og Eksempel på nye vurderingsformer kan for eksempel være bruk av mappevurdering, multiple choice-tester, deltakelse i blogging og refleksjonsnotat, wikier m.m. Tilsyn og kontroll Mange lærere har opplevd inntoget av bærbare datamaskiner som problematisk. Kampen om elevenes oppmerksomhet og fokus har blitt tøffere. Dette øker behovet for klare retningslinjer i klasserommet i forhold til bruk av PC-er. Gode retningslinjer med tydelige regler om PC-bruk i klasserommet er utarbeidet og må følges opp. Det er viktig å trekke opp grensene mellom bruk av PC til læringsarbeid, og en bruk av PC som hører fritida til. Det finnes ulike programvarer på markedet i forhold til å kontrollere elevenes PC-er ved at lærere får screendumps av alle PC-ene i klasserommet. På Sola vgs ønsker vi i første omgang at det utarbeides gode rutiner og retningslinjer i samarbeid med elevene, før vi vurderer å ta i bruk ulike former for kontroll av denne typen. God klasseledelse, der læreren framstår som en tydelig leder med autoritet, med klare retningslinjer for bruk av PC og med en rikholdig verktøykasse for god pedagogisk bruk av IKT, mener skolen vil være den mest hensiktsmessige tilnærmingen til denne utfordringen. Skolen ser det som viktig at elevene, når de blir bedt om å ta PC-ene med på skolen, også gis anledning til å bruke den, både som notatbok og som hjelp til å øke læringsutbyttet i faget. 8

9 7. Kompetanseutvikling Digitale spydspisser Sola vgs ser det som viktig at også de digitalt innfødte, sitt lave antall tatt i betraktning, gis mulighet til å videreutvikle sine digitale ferdigheter og sin pedagogiske bruk av IKT. Skolen ønsker å støtte og prioritere disse spydspissene spesielt i forhold til etter- og videreutdanning. De digitale spydspissenes rolle internt på skolen vil være å inspirere, veilede og om nødvendig bistå med kursing av kollegiet. Skolen ser for seg at denne gruppen kan gis ressurser og muligheter til å teste ut programmer som kan ta opp deler av undervisningen, og legge disse snuttene ut som podcaster til elevene. Skolen ønsker også at disse lærerne aktivt skal teste ut og ta i bruk sosiale nettsamfunn, og teste ut i hvilken grad denne typen ressurs kan gi nyttige tips til god pedagogisk bruk av IKT. Det er ønskelig at de digitale spydspissene er tilknyttet flere ulike avdelinger på skolen. Mitt digitale vindu Skolen startet høsten 2008 opp en møteplass ved navnet Mitt digitale vindu. De første årene var denne møteplassen frivillig og ble lagt til møtetiden på torsdager. Nå er "Mitt digitale vindu" flyttet til den obligatoriske møtetiden på tirsdager. Erfaringen de siste årene har vært at skolens ansatte ser disse møtepunktene som en god måte å tilegne seg ny kompetanse tilknyttet IKT. "Mitt digitale vindu" har vært organisert på den måten at de ansatte kan velge mellom en rekke ulike småkurs, normalt fra 4-8 stk. Noen ganger korte kurs slik at de kan få med seg to ulike i løpet av møte tiden, andre ganger kun ett. Skolens lærere, ikt-ansvarlige og avdelingsledere har vært ansvarlige for kursingen. "Mitt digitale vindu" har i den sammenheng vært et godt bidrag til å fremme delekulturen på skolen. For videre kompetanseheving i forhold til skolens plan for de ansattes digitale kompetanse vil "Mitt digitale vindu" bli vår viktigste arena for ulik form for kursing. 9

10 Kompetansehevningsplan for ansatte på Sola vgs Kompetanseplan: Ansattes digitale kompetanse Sola vgs. ( ) Rogaland fylkeskommune har i styringsområdet Ansattes digitale kompetanse gitt noen føringer for hva skolen skal jobbe mot i forhold til kompetanse, planer og systemer. Tilknyttet dette er det definert følgende kvalitetskjennetegn for styringsområdet: Lærerne har grunnleggende IKT-ferdigheter og kan bruke IKT innen rammen av ulike undervisningsformer og metoder Skolen har satt egne mål for ansattes digitale kompetanse Skolen har en plan for etter- og videreutdanning innen ikt Alle lærerne har tilstrekkelig IKT-kompetanse til å samarbeide med andre om god IKT-bruk Digitale ferdigheter skal implementeres i alle fag. Med bakgrunn i Utdanningsdirektoratets rammeverk for grunnleggende ferdigheter, har faggruppene skissert kompetanse/kurs-behov tilknyttet sitt fagområde og IKT. Videre vil planen inneholde kompetanseområder hvor skolen ser det som sentralt og naturlig at kollegiet får styrket sin digitale kompetanse. 10

11 Utdanningsdirektoratets rammeverk for grunnleggende ferdigheter digitale ferdigheter Eksempel fra norskfaget viser hvordan de digitale ferdighetene kan knyttes opp mot kompetansemål i faget. Målformulering Hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid Konkretisering av målformuleringen Søke på internett etter fagstoff. Hente fagstoff fra ulike nettsteder. Vurdere kildene kritisk og vurdere hva som er lovlig og etisk bruk av kilder. Fortelle hvilke kilder som er brukt Aktuelle verktøy Lokus NDLA NRK SNL Wikipedia Andre ressurser Hvilken digital kompetanse bør læreren ha? Kunne søke etter fagstoff på internett Vite om kvalitetssikrede nettsteder Kunne lage lenker til nettsteder på It's learning * Dette er et eksempel på tankegangen bak analysen av ferdighetsområdene som ble foretatt faggruppevis tilknyttet rammeverket for de grunnleggende ferdighetene. Dette er nok sånn sett for elementært på et ferdighetsnivå 1 av 5 (for elevene) Lærerne på Sola vgs. har mye god IKT-kompetanse. Vi ser det som viktig i denne kompetanseplanen å utarbeide en felles kompetanseplattform som beskriver hvilke ferdigheter vi forventer at lærerne på Sola skal inneha. På områder tilknyttet pedagogiske verktøy, som for eksempel Smartboards og læringsplattformen vår It's learning, ser vi dette som spesielt viktig. For at alle skal nå denne kompetansen vil vi basere oss på mindre tema- og programspesifikke kurs tilknyttet "Mitt digitale vindu". Det vil videre være mer ulike fagspesifikke programmer som gjør at kompetanseutviklingen vil måtte relateres til faggrupper og avdelinger. Eksempler på dette vil kunne være: Geogebra, Geogebra og Kikora for matematikk, rettemodulen i Word for norsk, LingDys og LingRight spesielt for Ny Giv-elever m.m. 11

12 Noen av skolens lærere har deltatt på kompetansegivende kurs tilknyttet "Pedagogisk bruk av IKT" på Universitetet i Stavanger. Disse har gitt studiepoeng for deltakerne. Universitetet i Stavanger vil i løpet av skoleåret 2012/13 tilby to kurs; IKT i vurdering for læring og Klasseledelse med IKT. Erfaring samt ønsker fra ansatte på skolen tilsier at den beste måten for å heve den enkeltes IKT-kompetanse er igjennom mindre kurs og kollegabasert veiledning. Planen vil derfor hovedsakelig legge opp til kursing i mindre grupper. Sola vgs. samarbeider med flere andre skoler om å produsere opplæringsstoff og legge til rette for opplæring i digital basiskompetanse via nettstedet: https://sites.google.com/site/digitalbasiskompetanse/ Denne siden vi brukes som utgangspunkt for opplæring både for lærere og elever og vil utvikles fortløpende i tråd med nye kompetansebehov og programmer. Sola vgs. vil kommende år også jobbe med vurdering. Digitale besvarelser og tester har gitt oss nye utfordringer i forhold til utforming og vurdering. Dette er ikke tatt inn i kompetanseplanen, men vil være tilknyttet arbeidet med vurdering. Det fremtidige kompetansebehovet for lærerne vil være knyttet til hovedsakelig tre tema: 1. Felles kompetanseplattform tilknyttet Smartboard, It's learning m.m. 2. Bedre pedagogisk bruk av IKT 3. Ta i bruk digitale samarbeidsverktøy/program/ressurser i gruppekommunikasjon Planen vil være gjeldende for perioden august juni Den vil justeres undervegs i tråd med evt. nye kompetansebehov og endrede sentrale føringer. 12

13 Felles kompetanseplattform lærere Sola vgs. Hva Hvordan felles Ferdighet som kreves kompetanse SmartBoard I'ts learning 1. Gjøre planer, læremateriell m.m. tilgjengelig for elevene - Bruke planleggeren 2. It's learning skal brukes til innleveringer og tilbakemeldinger - Kunne ta opp presentasjoner f.eks SMART Notebook eller en powerpoint og skrive i disse. - Bruke tavlen til å skrive på og lagre dokument og gjøre disse tilgjengelige for elever - Legge til fil/notat - Legge til mapper og pekere - Endre rekkefølge på og flytte elementer i faget - Legge inn aktiviteter, oppgaver, linker, læreplanmål i planleggeren - Legge til oppgaver - Gi tilbakemelding ved å rette på It's learning og/eller kommentar feltet - Bruke karakterbok/vurdering Hvorfor For hvem Kursform - Kunne lagre notater ifra undervisningen og gjøre dem tilgjengelig for elever i etterkant av undervisningen. - Til hjelp for svake elever og en hjelp for dem som ikke fikk vært med i undervisningen. For at elevene skal bruke It's learning mer i læringsarbeidet, må det være noe der for dem å gjøre. Kunne hjelpe elever til å finne frem til gode læringsressurser/ informasjonskilder ved å legge ut eksempler (pekere) på It's learning. Viktig å gjøre faget mest mulig oversiktlig og brukervennlig (se forslag til struktur på SO_Personalinfo) Planleggeren vil gi elevene en bedre oversikt over lekser og arbeidsoppgaver ved at gjøremål og læringsressurser dukker opp på fremsiden på It's learning hos elevene. Ved å ta imot oppgaver på It's learning og rette digitalt skaper man samtidig et delt arkiv over elevens progresjon i et fag. Både lærer og elev har tilgang til alle vurderinger og kommentarer (ikke bare en tallkarakter) og kan bruke dette videre Alle pedagogisk ansatte Alle pedagogisk ansatte Alle pedagogisk ansatte Nivådifferensierte SmartBoard-kurs tilknyttet "Mitt digitale vindu". Kollegabasert veiledning Nivådifferensierte It's learning-kurs tilknyttet "Mitt digitale vindu". Kollegabasert veiledning Hjelp fra "Digitale spydspisser" på skolen Bruke opplæringsvideoer på https://sites.google.com/site/ digitalbasiskompetanse/ Nivådifferensierte It's learning-kurs tilknyttet "Mitt digitale vindu". Kollegabasert veiledning

14 3. It's learning skal brukes til å gi felles informasjon til elevgruppen OneNote Windows 8-baserte plattformer (touchpc, win8) Lettere for elevene å lage gode notat/ oppgaver der tekst og multimedia integreres Godt som delingsog samarbeidsverktøy - Legge til tekst på oppslagstavla med tidsfrist - Legge til multimedia på oppslagstavla (bilde + video + linker) - Legge til undersøkelse på oppslagstavle - OneNote vil gi mange nye muligheter for samhandlingen mellom lærer og elev. - OneNote trenger kommunikasjon via skytjeneste for å fungere maksimalt. (dette er avhengig av Windows 8-baserte plattformer) i læringsarbeidet. Videre vil det være en dokumentasjon både for lærer og elev. Gjøre fagsiden spennende og interessant. Skape et dynamisk læringsmiljø. Hvis oppslagstavlen i faget er interessant, hyggelig og nyttig for studenten, vil påloggingsfrekvensen øke. Oppslagstavlen i faget vil således ha stor betydning for bruken av It's learning Microsoft OneNote 2010 er et egnet stedet for lagring og deling av informasjon på ett lett tilgjengelig sted. Kan registrere tekst, bilder, video og lydnotater med OneNote. Når du deler notatblokkene, kan du samtidig ta og redigere notater med andre personer som er andre steder, eller bare holde alle synkronisert og oppdatert. Alle pedagogisk ansatte Nivådifferensierte It's learning-kurs tilknyttet "Mitt digitale vindu". Kursing i løpet av skoleåret 2013/14 og 2014/15 Samarbeidsverktøy Prøve ut et nettbasert samarbeidsverktøy som f.eks. blogg, wiki, piratepad, samskriving NDLA eller lignende Kjenne til ulike nettbaserte verktøy for publisering og samarbeid. Nettbaserte samarbeidsverktøy Wiki, blogg, TypeWithMe, Wallwisher, EtherPad m.m. Publisering og samarbeid ved hjelp av digitale verktøy. Delings- og samarbeidsteknologi er kjent og mye brukt i dagens samfunn. Skolen må være en opplæringsarena for Web 2.0. Denne ferdigheten fremheves også i Rammeverket for grunnleggende ferdigheter fra Utdanningsdirektoratet. Alle pedagogisk ansatte Programspesifikke kurs tilknyttet "Mitt digitale vindu". 14

15 Sosiale medier Prøve ut ett verktøy for faglig kommunikasjon (videokonferanse, skype, twitter, facebook, msn eller lignende) Nettvett & nettetikk Delta i planleggingen og gjennomføringen av opplegg for nettetikk og for utvikling av elevenes digitale dømmekraft og kildekritisk bevissthet. Fagspesifikk kompetansebehov Excel-diagrammer, makrobehandling Lage hjemmeside Digitale profileringsmateriell (logo, brosjyre m.m.) Innmeldt kompetansebehov tema & program Film- og videoredigering Bruk av Mac Foto- og bilderedigering Kjenne til ulike verktøy for kommunikasjon og samarbeid (Sosiale medier Skype, MSN, Ning, Facebook, Twitter m.m.) Utvikle nettetikk. Oppøve kildekritisk bevissthet og kunnskapsinnhenting. Kunne utvise klokskap og sette grenser for sosial omgang med elever i det digitale rom (eks. Facebook) Samarbeid og kommunikasjon ved hjelp av digitale verktøy er utbredt i samfunnet generelt, både på fritid og i næringsliv og offentlig sektor. Fleksible løsninger for opplæring og nye møteplasser for mennesker er en ressurs som skolen må integrere i opplæringen. Etikk, moral og folkeskikk er temaer skolen alltid har hatt på dagsorden. Den generelle læreplanen legger stor vekt på å skape "gagns mennesker". Ny teknologi stiller nye krav til kompetanse innen etikk og moral. Dette er en del av skolens mandat. Kunne filme elever i eks. kroppsøving, og legge disse filmene ut på It's learning Mange elever har Mac-maskiner og skulle gjerne ønske litt opplæring på disse. Ønske for å få bedre digital Alle pedagogisk ansatte Alle pedagogisk ansatte Økonomilærere Entreprenørskap Entreprenørskap Programspesifikke kurs tilknyttet "Mitt digitale vindu". Programspesifikke kurs tilknyttet "Mitt digitale vindu". 15

16 Rss/ feeder Google docs Digitale opplæringsvideoer kompetanse For å nå nivå 5 tilknyttet digitale ferdigheter der dette er et krav Til bruk i samskriving Til bruk "Omvendt undervisning" Idébank til "Mitt digitale vindu": Film- og videoredigering, Bruk av Mac, Foto- og bilderedigering, RSS/ feeder, Google docs, Digitale opplæringsvideoer, SmartBoard, Wiki, Blogg, TypeWithMe, Wallwisher, EtherPad, Powerpoint, It s learning, Lag opplæringsvideoer ifra egen skjerm (Screencast-o-matic), Rettemodulen i Word, Perzi, Dropbox, GeoGebra, Lingdys & Lingright, Sosiale medier, PhotoStory, OneNote, SkyDrive m.m. 16

17 Digital kompetanseplan for elever Sola vgs I dag er det ikke tilgangen på teknologi, men ulikheter i bruksmønsteret som skaper digitale skillelinjer mellom elevene. Mange elever, særlig gutter, er veldig flinke i spill og annen fritidsbruk, men mindre flinke til å bruke PCen til læring. Elevene må trenes til å lese, tolke, vurdere og selv skape ulike digitale uttrykksformer i en faglig sammenheng. Nye elever på Sola vgs. skal ved skolestart gjennom elementene i kompetanseplan for elevene ved Sola vgs. tilknyttet digitale basisferdigheter: Kompetanseplan Digitale basisferdigheter for elever ved Sola vgs. Elevene på Vg1 vil fra skolestart og i de påfølgende ukene gjennomgå en opplæring tilknyttet digitale basisferdigheter. Disse skal hjelpe elevene slik at bruk av pc/mac eller andre digitale hjelpemiddel brukes på en måte som fremmer læring. Linker og opplegg for opplæringen finners hovedsakelig tilknyttet nettstedet: https://sites.google.com/site/digitalbasiskompetanse/ Tema: 1. Opplæring i generell bruk av PC. a. Pålogging og passord b. Program/Officepakken LingDys & LingRight c. Elevnett/ tråløst nett d. Utskrift e. It's learning pålogging/ oppbygging/ vurderingsoversikt mail/ fag/ planleggeren/ eportfolio/ Skolearena & fraværsføring/ Hjelp f. Datasikkerhet datavirus, sikkerhetskopi, phishing m.m. g. Lagring og god navnsetting av filer Eks: terminprøve_norsk_mai_2012.doc h. Låne-pcer Når: Ved skolestart Varighet: 1 økt Ansvarlig: Erling Serigstad & Kjartan Rosnes 2. Nettvett & etikk a. Sikker ferdsel på nett b. Digital mobbing c. Bruk av sosiale medier/ blogging d. Digitale spor e. Mobilvett f. Godt nettvett Når: Ukene etter skolestart Varighet: 3 økter Ansvarlig: Janne Handeland & Sigurd Svela 1 økt med alle Vg1-klasser.

18 Engelsklærere Vg1: Gjennomgå opplegget på siden (kan oversettes til engelsk) og diskuter temaet på engelsk. Kontaktlærere Vg1: Bruk basistime Diskutert tanker etter fellesøkten i auditoriet med Janne og Sigurd. Bruk evt. andre sider. Oppgave for kontaktlærer Diskuter hvilke nettvettregler som skal gjelde i klassen? Hva synes du om at det blir tatt bilder av deg og lagt på nett? Hva synes de andre i klassen? Hva er et godt digitalt spor, hvilke gode digitale spor legger du etter deg? Lag klassens 5 nettvettregler og skriv disse inn i en tekstboks i klassens infofag på It's learning 3. Internettsøk og kildebruk skriveregler for Sola vgs. a. Hvordan gjøre effektive og gode søk på internett b. Hvordan vurdere hva som er en god kilde c. Hvordan refereres kilder som brukes på rett måte Ta utgangspunkt i sidene: https://sites.google.com/site/digitalbasiskompetanse/home/kildebruk https://sites.google.com/site/digitalbasiskompetanse/home/kildebruk/oppgaveskriving Når: Før høstferien Varighet: 1 økt Ansvarlig: Norsklærerne på Vg1: 4. Rapportskriving og oppsett/ prestasjonsverktøy a. Hvordan levere en oppgave/rapport i Word med bruk av: i. Innholdsfortegnelse ii. Stiler iii. Sidetall/ topptekst & bunntekst iv. Figurliste/ bildetekst v. Fotnoter/ kildehenvisninger https://sites.google.com/site/digitalbasiskompetanse/home/kildebruk/oppgaveskriving b. Hvordan lage en god fremføring ved bruk av Powerpoint eller Prezi. i. Se opplæringsvideoer her: https://sites.google.com/site/digitalbasiskompetanse/home/iktverktoey/presentasjonsverk Når: Før høstferien Varighet: 1-2 økter Ansvarlig:. Norsklærerne på Vg1: Elevene skal levere inn en tekst/oppgave hvor de skal vise at de behersker å sette opp en god oppgave/rapport med elementene skissert over. NB! Erling og Kjartan kan komme inn i klassene og gjennomgå dette sammen med norsklærer om ønskelig. 18

19 5. God PC-bruk på skolen a. Klassen skal bruke basistimen og sammen med lærer bli enige om hvilke regler som skal gjelde for bruk PC i klassen b. Prosessen "styres" av lærer slik at følgende prinsipp legges til grunn: 1) PC er nede når økten starter 2) Lærer gir beskjed når PC tas opp 3) Lærer gir beskjed om når PC skal lukkes igjen. Når: Umiddelbart etter skolestart. Varighet: 1 basistime Ansvarlig:. Kontaktlærerne på Vg1: 8. HMS i det digitale rom Personvern Når vi snakker om å ivareta personvernet tilknyttet IKT, snakker vi i denne sammenheng om informasjonssikkerhet. Med informasjonssikkerhet menes her beskyttelse mot brudd på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av informasjon som behandles i et system og et nettverk. God informasjonssikkerhet forutsetter at brukere og IKT-ansatte har bevissthet om IKT-sikkerhetsspørsmål (jf. Fylkets IKTstrategi) Skolen opplever å ha god sikkerhet i forhold til passordhåndtering. (Singel sig non Roar si noe mer om dette) Etikk og nettvett Sola vgs skal være en skole der de ansatte og elevene skal gis god opplæring i nettetikk og nettvett. Mange unge viser seg å ha et relativt lite reflektert og gjennomtenkt syn på hvordan personlig informasjon gjøres tilgjengelig for hele verden via internett. Skolen vil gjennom skolestartprogrammet for elevene ha fokus på problemstillinger tilknyttet til dette området. Elevene og de ansatte må også bevisstgjøres i bruk og nedlastning av musikk, filmer, bilder og spill fra nettet. Her bør det også kurses i forhold til opphavsrett og copyright som følger av åndsverksloven. Ergonomi Skolen trenger å bevisstgjøre både lærere og elever på riktig ergonomisk bruk av PC-er, riktig arbeidsstilling og bruk. Det bør i denne sammenheng foretas en gjennomgang av personalets arbeidsplasser slik at disse tilpasses den enkelte med tanke på å forebygge helseplager og belastningsskader. 19

20 Videre bør problemstillinger tilknyttet riktig bruk av PC på dette området også inngå som en del av opplæringen tilknyttet PC-bruk for elevene. Som et ledd i å forebygge helseplager og belastningsskader for elevene gjennom uhensiktsmessige arbeidsstillinger har nå skolen gått til innkjøp av justerbare stoler på de fleste av skolens klasserom. 9. Økonomiske konsekvenser Det meste av utgiftene som kan påregnes tilknyttet SpenstIKT mangfold inngår i skoles løpende faste kostnader. Skolens digitale infrastruktur fornyes og oppgraderes jevnlig og ligger allerede inne i budsjettet. Utfallet av forsøket som nå er satt i gang når det gjelder å ta i bruk Smartboards, vil være avgjørende for om det vil påløpe ekstraordinære kostnader tilknyttet til innkjøp av flere Smartboards til skolen. Det vil kunne påregnes noen økte utgifter til økt kursvirksomhet med innhenting av eksterne foredragsholdere. De digitale spydspissene vil måtte kurses spesielt og evt. gis en ekstra ressurs tilknyttet oppgaven som veiledere for andre lærere. Størrelse og omfang er foreløpig usikkert. Det er også kjøpt inn ipader til skolens ledergruppe. Kostnaden på dette ligger rundt kr. 10. Dokumentasjon og evaluering For å kunne operasjonalisere målene tilknyttet SpenstIKT mangfold har mange av målene blitt gjort så konkrete som mulig. Det er et mål at vi ved utgangen av våren 2015 skal kunne måle effekten av iverksatte tiltak blant annet i forhold til skolens felles kompetanseplattform for IKT, pedagogisk bruk av IKT gjennom foreliggende kompetanseplan og kompetanseplan for elevenes digitale basisferdigheter. Det vil likevel bli foretatt årlige, mindre evalueringer underveis som skal danne grunnlag for justeringer. 20

SpenstIKT mangfold. IKT- plan for Sola videregående skole 2009-2012

SpenstIKT mangfold. IKT- plan for Sola videregående skole 2009-2012 SpenstIKT mangfold IKT- plan for Sola videregående skole 2009-2012 Innhold: 1. Innledning... 1 2. Hovedmål... 2 2.1 Delmål... 2 3. Ledelse og styring... 3 4. IKT-funksjoner... 3 5. Infrastruktur... 4 5.1

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden 2009-2011

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden 2009-2011 IKT-strategiplan for Fræna vidaregåande skole for perioden 2009-2011 IKT-ABC 2008 Innholdsfortegnelse 2 Innledning... 3 3 Situasjonsbeskrivelse... 4 4 Kritiske suksessfaktorer... 5 5 Visjon... 6 6 Pedagogisk

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSEPLAN

DIGITAL KOMPETANSEPLAN DIGITAL KOMPETANSEPLAN Vedtatt 08.01.2009 1 1. HVEM OMHANDLER PLANEN 1.1 Planen omhandler alle som har sin arbeidsplass på Vikhammeråsen grendaskole; lærere, førstesekretær, SFO-personale og elevene, samt

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Norsk Nettskole 2009/2010

Norsk Nettskole 2009/2010 ...når fleksibilitet betyr noe der du er Norsk Nettskole 2009/2010 For ansatte i skoler og barnehager Alle kurs og studier er nettbaserte Korte kurs: Digital kompetanse Det digitale klasserommet PedIT

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

Hans-Marius Christensen

Hans-Marius Christensen Hans-Marius Christensen Kort om meg 1994: Lærerstudent i Sogndal Floppydisk og første møte med internett 1998: Lærer Leikanger Kabla nettverk med stasjonære PC er 2000: Lærer Ringstabekk Trådløst og bærbart

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Elevene vil: Finne ut på egen hånd At læreren skal vise vei At læreren skal være engasjert At de skal få bruke sin kreativitet,

Detaljer

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Digitale ferdigheter for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Levanger kommune og Verdal kommune 18.11.2011 rev. April 2014 IKT-plan: Strategidokument Opplæringsplan i digitale ferdigheter for elever

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

CONNECT 1.7. Funksjoner i Connect. Connect rommer en masse funksjoner som er nyttige i undervisningen. Her presenterer vi noen av våre favoritter.

CONNECT 1.7. Funksjoner i Connect. Connect rommer en masse funksjoner som er nyttige i undervisningen. Her presenterer vi noen av våre favoritter. I det daglige bruker du gjerne PC/Mac, en smarttelefon og en ipad. Du skulle ønske du hadde tilgang til alle dine dokumenter uansett hvilken enhet du bruker. Tenk om du så kunne dele dette med de andre

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Vurdering av læringsplattformer

Vurdering av læringsplattformer Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer

Detaljer

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt IT-tjenester i Østfold fylkeskommune for elever, lærlinger

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen Digital didaktikk i ungdomsskolen Hans-Marius Christensen Agenda i grove trekk Litt bakgrunn: Min erfaring Hva menes med digital didaktikk? Teknologi i hverdagen og som støtte i tverrfaglig arbeid Praksiseksempler

Detaljer

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler.

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler. PEDAGOGISK BRUK AV IKT område: Digitale læremidler (Vi skal ta i bruk flere digitale læremidler.) Innen utgangen av september 2011 skal mediearkivet Atekst brukes på mellom og ungdomstrinn, som ledd i

Detaljer

NOTODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE

NOTODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE Oppstart Smil(e) prosjekt Aktivitet 4.3 Digital matematikk Notodden videregående skole Skolen Notodden videregående skole er en kombinert skole (yrkesfag og studiespesialiserende). Sentralt i byen Notodden

Detaljer

7.Februar 2012. 1. april 2013 17:26. Side 1 for Bakgrunn

7.Februar 2012. 1. april 2013 17:26. Side 1 for Bakgrunn 7.Februar 2012 1. april 2013 17:26 Nettbrett-seminar i Sandefjord. 2 lærere fra Sogn og Fjordane + 1 lærer fra SOTS tilstede og kom til samme konklusjon: Spennende å prøve nettbrett med Windows, Office

Detaljer

-skole fra A til Å! 1

-skole fra A til Å! 1 1 -skole fra A til Å! E-skole fra A til Å! Raumyr E-skole fra A til Å skal i løpet av de neste 3 årene fremstå som en skole der elektronisk teknologi naturlig fremmer læring, motiverer elever til egeninnsats

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Etter- og videreutdanninger 2013-2014 Skolen er i stadig endring. Tilbudene til etter- og videreutdanning for TFK s pedagogiske personale speiler et mangfold

Detaljer

IKT I SKOLEN. Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013

IKT I SKOLEN. Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013 IKT I SKOLEN Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013 Utarbeidet av IKT-rådgiver i Sande kommune i samarbeid med oppvekstsjef Anne Margrethe Lindseth og rektorene Knut

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

IKT-plan for Nesoddtangen skole

IKT-plan for Nesoddtangen skole IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011 KVALITETSSYSTEM Område: Kvalitet Kapittel: 05.03 Dokument nr: 03 Organisasjonsnivå: Re videregående skole Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 Godkjent av: Rektor BIBLIOTEKPLANEN

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Styringsdokument 01/2013 Innhold IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune (bokmål).. 3 IKT-standard for skulane i Telemark fylkeskommune (nynorsk).

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs Omvendt undervisning Ole Håkegård Heimdal vgs Innhold: Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis Tradisjonell undervisning: På skolen Hjemme Omvendt

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Google Apps og ipad på Gjennestad. Om å velge løsninger utenfor motorveien...

Google Apps og ipad på Gjennestad. Om å velge løsninger utenfor motorveien... Google Apps og ipad på Gjennestad Om å velge løsninger utenfor motorveien... Litt om meg... John Arne Imenes IKT-ansvarlig 4 år på Gjennestad 14 år med IT support i det private næringsliv 3 år som Barne-

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Merete Hassel Bibliotekfaglig ressurssenter ved Bodin Utviklingsplan, utdanningstilbud og samarbeid Korte fakta Bibliotekfaglig ressurssenter

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Innholdsfortegnelse Bruk av digitale verktøy i kroppsøving Undervisningsopplegget Krav til de ulike delene Om programmene Ansvar for egen læring: Avsluttende

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Generell brukerveiledning for Elevportalen

Generell brukerveiledning for Elevportalen Generell brukerveiledning for Elevportalen Denne elevportalen er best egnet i nettleseren Internett Explorer. Dersom du opplever kompatibilitets-problemer kan det skyldes at du bruker en annen nettleser.

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

IKT og bibliotek. Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek. Fylkeshuset 27.11.2012

IKT og bibliotek. Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek. Fylkeshuset 27.11.2012 IKT og bibliotek Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek Fylkeshuset 27.11.2012 Dagens plan Kl. 9.00 9.15 oppmøte og kaffe Kl. 09.15 10.15 teoretisk tilnærming til veiledning med fokus

Detaljer

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA 2011 2014 : Elever og ansatte i grunnskolen i Vennesla kommune skal være aktive brukere av digitale verktøy, digitale kommunikasjonsformer og digitale læringsressurser.

Detaljer

Plan for Digital læring - Haukås skole, 2014-2015

Plan for Digital læring - Haukås skole, 2014-2015 Plan for Digital læring - Haukås skole, 2014-2015 Plan for digital læring ved Haukås skole Bergen Kommune, skoleåret 2014-2015 Planen forutsetter: At elevene bygger videre på de ferdigheter og kunnskaper

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda Digital kompetanse Høgskulen i Volda Digital dømmekraft Elevene skal kunne: 10-klasse: Bruke tekster hentet fra bibliotek. Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering

Detaljer

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole Plan for digital kompetanse Kringlebotn skole 2013/2014 Kompetansemål etter 2. trinn: Bruk av datamaskinen: Elevene bruker datamaskinen til tekstskriving og bruk av ulike nettressurser. Elevene får sitt

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

Mars 2014 : Oppsummering/status og veien videre for Win8/Touch prosjektet

Mars 2014 : Oppsummering/status og veien videre for Win8/Touch prosjektet Mars 2014 : Oppsummering/status og veien videre for Win8/Touch prosjektet SOTS sendte inn en søknad juni 2012 om muligheten for et win8/touch prosjekt ved skolen. Søknaden ble godtatt i styringsgruppen

Detaljer

IKT-informasjon elever

IKT-informasjon elever Velkommen til Re videregående! IKT-informasjon elever Denne er primært rettet mot nye elever ved Re vgs, men den kan være et fint oppslagsverk for alle Innhold Velkommen til Re videregående!... 1 Brukerident...

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer