Klimaendringer og internasjonalt samarbeid. Jon Hovi
|
|
- Grete Bjørnstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klimaendringer og internasjonalt samarbeid Jon Hovi
2 Disposisjon 1. En oppskrift for regimedesign 2. Normer for design av håndhevingsmekanismer 3. Oversikt over klimaregimet 4. Kyotos håndhevingssystem 5. Kyotoavtalens svakheter (1): deltakelse 6. Kan noe gjøres for å oppnå bredere deltakelse? 7. Kyotoavtalens svakheter (2): håndheving 8. Hvorfor er Kyotoavtalens håndhevingssystem så lite kraftfullt? 9. Andre modeller for håndheving av kvotehandel 10. Noen potensielle alternativer til Kyoto 11. Kyoto bare begynnelsen?
3 1. En oppskrift for regimedesign Identifiser en samlet gevinst Gi partene en grunn til å komme til forhandlingsbordet Fordel gevinsten på en måte som gjør alle parter bedre stilt med enn uten en avtale Om nødvendig bruk sidebetalinger eller andre sakskoblinger Bruk selektive insentiver - ordninger som gjør hvert land dårligere stilt ved å stå utenfor avtalen Lag attraktive ordninger som bare medlemmer kan nyte godt av Gi partene insentiver til å overholde avtalen Lag en effektiv håndhevingsordning Sørg for at ikke-parter avskrekkes fra å tre inn i virksomheten som reguleres Gjør virksomheten ulønnsom for ikke-parter (for eksempel ved å forby import av det aktuelle produktet fra ikke-medlemmer)
4 2. Normer for design av håndhevingssystemer (1) Sørg for effektiv verifikasjon, slik at brudd avsløres raskt. Gjør kostnaden ved å bli sanksjonert mer enn proporsjonal med gevinsten ved å begå den ulovlige handlingen som skal straffes (eks. Kyoto). Gjør evt. sanksjoner automatiske og forhåndsbestemte (eks. Kyoto). Minimer politiske organers innflytelse på vedtak om sanksjoner (eks. Kyoto).
5 Normer for design av håndhevingssystemer (I) Sørg for at iverksettelse av sanksjoner er under kontroll av (i) regimet (eks. FN) eller (ii) medlemsland som rammes av ulovlige handlinger (eks. WTO). Unngå at iverksettelse av sanksjoner forutsetter utstrakt samarbeid fra det landet som skal straffes (motsatt Kyoto). Hvis slikt samarbeid likevel er påkrevet, innfør en straff for ikke å samarbeide (motsatt Kyoto). Hvis dette ikke er mulig, sørg for at forpliktelsen til å samarbeide er rettslig bindende (motsatt Kyoto). Unngå at sanksjoner gjør videre overholdelse av avtalen vanskeligere (motsatt Kyoto og EUs stabilitetspakt). Bruk sanksjonsmidler som er treffsikre, dvs. at de i minst mulig grad rammer land som overholder avtalen (motsatt Kyoto). Velg sanksjoner som innebærer bevegelse langs Pareto-grensen (eks. kompensasjonsordninger), ikke bevegelse til en sub-optimal tilstand (eks. suspensjon av avtalen eller eksklusjon av det aktuelle landet). Unngå sanksjonsmidler som gjør at landet som straffes fristes til å forlate regimet (motsatt Kyoto).
6 3. Oversikt over klimaregimet FNs rammekonvensjon for klimaendring (1992) Har som mål å stabilisere konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som forhindrer farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Innfører prinsippet om felles, men differensiert ansvar Skiller mellom anneks I-land og ikke anneks I-land Partene møtes årlig (partskonferanser/partsmøter) Kyoto-protokollen (1997) Spesifiserer konkrete utslippsforpliktelser for Anneks B-land i første avtaleperiode ( ) Pålegger Anneks B-land å redusere sine utslipp med 5,2 % i gjennomsnitt Store variasjoner mellom enkeltlands utslippsmål Angir tre fleksibilitetsmekanismer (Kvotehandel/AAUs, Felles gjennomføring/erus, Grønn utviklingsmekanisme/cers), som medlemslandene kan bruke til å realisere utslippsreduksjoner på en kostnadseffektiv måte. Marrakesh-avtalen (2001) Innfører Removal Units (RMUs) som en fjerde fleksibilitetsmekanisme ( sinks /sluk) Innfører et håndhevingssystem for Kyoto-protokollen
7 4. Kyotos håndhevingssystem The Compliance Committee Facilitative Branch: Ansvarlig for å gi råd og for å assistere Partene mht. å implementere Protokollen, og for å fremme Partenes etterlevelse av deres forpliktelser Enforcement Branch: Ansvarlig for å avgjøre hvorvidt Annex I-land etterlever avtalen, og for å presse ikke-etterlevende land til å komme tilbake i compliance. Enforcement Branch har til rådighet et sett av straffemekanismer ( punitive consequences, som shall be aimed at the restoration of non-compliance (sic!) to ensure environmental integrity, and shall provide for an incentive to comply ( The Marrakesh Accords and the Marrakesh Declaration, p. 132).
8 Kyotos sanksjonsmidler ( punitive consequences ) Hvis et land unnlater å oppfylle sitt utslippsmål, vil det måtte presentere en plan som viser hvordan det har til hensikt å restore compliance ; måtte kompensere for underskuddet, pluss ytterligere 30%, i neste avtaleperiode (kommer i tillegg til landets forpliktelse for denne perioden); miste retten til å selge kvoter under protokollens bestemmelser om kvotehandel. Hvis et land unnlater å oppfylle kravene til å delta i en av fleksibilitetsmekanismene, vil landets rett til å delta i den aktuelle mekanismen bli suspendert i samsvar med relevante bestemmelser under artiklene 6, 12 og 17 i Kyotoprotokollen.
9 5. Kyotoavtalens svakheter: deltakelse og håndheving Store land som USA, Australia står utenfor U-landene (inkludert Kina, India, Brasil) har ingen utslippsbegrensninger Bare 36 land har utslippsbegrensninger For noen av disse landene er begrensningene ikke reelt bindende Landene med reelt bindende begrensninger står for bare ca. 20% av utslippene Disse landene er forpliktet til å redusere utslippene med bare ca. 5% (i gjennomsnitt) i forhold til 1990-nivå Dette betyr at de er forpliktet til å redusere verdens utslipp med ca. 1% Selv om Kyoto skulle bli gjennomført fullt ut, vil effekten være minimal Temperaturen i 2100 vil være mindre enn 0.1 grader lavere enn uten Kyoto Svakheter ved håndhevingsordningen gjør det usikkert om avtalen vil bli gjennomført fullt ut.
10 Deltakelsesproblemet (1) Kan USA og de store u-landene motiveres til å bli med i Kyoto? Koble deltakelse til samarbeid om teknologi, handel eller bistand Vil neppe være troverdig Betinget samarbeid (to spor) Vil ha liten motivasjonskraft fordi effekten av Kyoto er marginal U-landene prioriterer egen økonomisk utvikling Sterk sammenheng mellom utslipp og BNP U-landene blir ikke med så lenge USA står utenfor (og omvendt). En supermakt gir sjelden etter for press.
11 Deltakelsesproblemet (2) Hva må til? USA er mest villig til å samarbeide internasjonalt når samarbeidet springer ut av reguleringstiltak som allerede finnes i USA (jf. Montrealprotokollen). En langsiktig strategi kan være å bygge et internasjonalt regime på amerikansk klimapolitikk Problem: Denne politikken er ennå i støpeskjeen. Et nytt regime må ikke nødvendigvis bygges innenfor FN. De største landene i verden kan langt på vei løse problemet. En bør satse på tiltak som stimulerer (ikke bremser) økonomisk utvikling i u-landene. Dersom Kyoto gjøres til et prestisjeprosjekt, kan det bli et hinder for utvikling av et bredt internasjonalt klimaregime.
12 Svakheter ved håndhevingsordningen (1): Ekstra utslippsreduksjoner Implementering av denne straffemekanismen er utenfor klimaregimets kontroll Kan bare implementeres av det straffede landet selv. Forpliktelsen til å implementere straffen er (foreløpig) ikke rettslig bindende Beslutningen om evt. å gjøre den bindende har så langt blitt utsatt to ganger. Implementering av straffen kan bli utsatt (muligens for alltid) Dette vil være særlig fristende fordi det er usikkert om det nåværende klimaregimet vil vedvare i mer enn noen få perioder. Et land som forventer å bli straffet kan komme til å kreve et særlig moderat utslippsmål for neste avtaleperiode Hvis dette lykkes, blir den reelle straffen redusert. Et land kan nullifisere straffen ved å trekke seg ut av klimaregimet
13 Svakheter ved håndhevingsordningen (2): Suspensjon av retten til å selge utslippskvoter Styrke: Implementering av denne sanksjonsmekanismen er under klimaregimets kontroll Å miste retten til å selge kvoter vil ha nokså begrenset betydning for et land som allerede har mislykkes med å oppfylle sitt utslippsmål Et slikt land vil ikke ha noen kvoter å selge (i hvert fall ikke på kort eller mellomlang sikt). Evt. effekt kan reduseres ytterligere (kanskje til og med nullifiseres) ved å trekke seg ut av klimaregimet
14 Svakheter ved håndhevingssystemet (3): Andre momenter Å straffe et land som ikke oppfyller sine forpliktelser kan ha negative konsekvenser også for land som selv oppfyller sine forpliktelser. Prisen på utslippskvoter vil øke, fordi tilbudet av kvoter vil gå ned. En høyere kvotepris vil begunstige land som er selgere av kvoter, på bekostning av land som er kjøpere. Prisen på fossile brensler vil gå ned Strengere utslippsbegrensinger vil redusere etterspørselen etter kvoter. En lavere pris på fossile brensler vil begunstige netto importører, på bekostning av eksportører. Disse effektene vil være ubetydelige hvis et lite land straffes, men kan bli betydelige hvis et stort land (Russland, Japan) straffes. Begge effekter vil ramme land som er både nettoeksportører av fossile brensler og kjøpere av utslippstillatelser Eksempel: Norge For Norge kan effekten faktisk bli verre dersom et annet land straffes enn hvis Norge selv straffes.
15 Avskrekking av avtalebrudd versus gjenoppretting av compliance Svakhetene ved Kyotos håndhevingsordning gjør det usannsynlig at alle potensielle avtalebrudd kan avskrekkes. Der avskrekkingen svikter, vil bruk av sanksjonsmidler gjenopprette compliance? Dette vil skje bare i unntakstilfeller: Anvendte sanksjonsmidler kan ikke virke under fullstendig informasjon. Anvendte sanksjonsmidler kan virke bare dersom (1) straffen kommer uventet på landet som straffes, eller (2) straffen viser seg mer kraftfull enn forventet. Betingelse (1) vil sjelden være oppfylt på grunn av håndhevingssystemets vektlegging av forhåndsbestemte og automatiske sanksjoner Betingelse (2) vil sjelden være oppfylt, fordi kostnaden ved å bli påført Kyotos sanksjonsmidler vil være begrenset, systemet bare gjelder for rike land (som trolig vil kunne beregne kostnadene rimelig nøyaktig) et land som straffes kan velge å trekke seg ut av klimaregimet dersom kostnadene likevel skulle vise seg utålelige.
16 4. Hvorfor er Kyotoprotokollens håndhevingssystem så lite kraftfullt? Håndhevingsordningen er et produkt av forhandlinger. Den fordrer med andre ord enighet mellom partene. Svakhetene skyldes ikke inkompetanse hos forhandlerne. Svakhetene skyldes snarere at forhandlerne arbeider under svært vanskelige betingelser: Svært mange deltakende land i forhandlingene Enstemmighet som beslutningskriterium
17 4 Loven om det minst ambisiøse program Forutsetninger: Stater opptrer enhetlig og rasjonelt Stater maksimerer absolutte gevinster Beslutninger fattes med enstemmighet Alternativet til en kollektiv beslutning (enighet) er individuelle beslutninger. Loven: Collective action will be limited to those measures acceptable to the least enthusiastic party (Underdal, 1980, 36).
18 Loven om det minst ambisiøse program og forhandlinger om håndhevingsordninger I forhandlinger om håndhevingsordninger vil de minst entusiastiske partene typisk være land som selv forventer at de kan bli straffet. Slike land vil gjerne: forsøke å hindre at et kraftfullt håndhevingssystem blir etablert; insistere på et smutthull; eller unnlate å signere/ratifisere den endelige avtalen Et forslag om et kraftfullt håndhevingssystem vil derfor ha vanskelig for å oppnå enstemmig støtte nettopp i tilfeller der det er sterkt behov for et slikt system. Omvendt: Hvis ingen land motsetter seg etablering av et kraftfullt håndhevingssystem, kan det være god grunn til å mistenke at det egentlig ikke er behov for det. Unntak: Komplekse organisasjoner (for eksempel EU).
19 Andre modeller for håndheving av kvotehandelssystemer EU ETS: Nasjonale myndigheter fastsetter regler for rapportering, inspeksjon og kontroll Automatisk bot på EUR 40 (100)/tonn ekstra utslipp Kvotepris, første periode: EUR 0.2. Andre periode: EUR Ekstra utslipp må tas igjen året etter Bedrifter som ikke betaler risikerer straffeforfølgelse. Varierer fra land til land EF-domstolen som ris bak speilet USAs SO 2 program: Elektronisk rapportering, diverse kontrollordninger Automatisk bot på $2963/tonn ekstra utslipp (2004) Kvoteprisen har variert fra $70 per tonn (1996) til $1,550 per tonn (2005) Ekstra utslipp må tas igjen året etter. Føderal håndheving Clean Air Act åpner for bruk av bøter på opp til $32,500 per dag per overtredelse ( violation ).
20 Noen alternativer til Kyoto (1) Regionale avtaler Et regime bestående av to eller flere avtaler med kvantitative utslippsreduksjoner. Land i samme region har ofte lettere for å samarbeide. Foreløpige teoretiske resultater tyder på at et slikt regime kan løse deltakelsesproblemet. Resultatene er basert på modeller med svakt reforhandlingssikker likevekt som løsningskonsept. Dette konseptet har en intuitiv begrunnelse, men medfører også noen (sterkt) kontraintuitive implikasjoner. Regionale avtaler fordrer uansett effektiv håndheving. Flere avtaler av typen Kyoto er derfor neppe en god løsning.
21 Noen alternativer til Kyoto (2) Intensitetsmål Intensitetsmål gjør utslippsmål avhengige av BNP. Intensitetsmål kan være lettere å akseptere for u-landene. Intensitetsmål vil kanskje også være noe lettere å akseptere for USA. Intensitetsmål begrenser den miljømessige effekten (i perioder med økonomisk vekst). Også intensitetsmål kan gi betydelige insentiver til å underoppfylle sine forpliktelser. Er derfor avhengig av effektiv håndheving.
22 Noen alternativer til Kyoto (3) Harmoniserte karbonavgifter Et avgiftsregime er like bra som (eller bedre enn) Kyoto mht. kostnadseffektivitet. Noen fordeler ved avgifter: Unngår problemer med grandfathering og baselines. Skaper gjennomsiktighet om kostnader. Gir skatteinntekter som kan redusere faren for endret politikk i fremtiden. Et hovedproblem er også her behovet for håndheving. Det kan være fristende å kompensere for karbonavgiften gjennom ulike former for (skjulte) subsidier.
23 Noen alternativer til Kyoto (4) Avtaler om teknologistandarder, -utvikling og -overføring Kostnadene ved å innføre forurensningsfri teknologi avhenger av hvor mange andre land som bruker teknologien. Nettverkseksternaliteter. Det vil være i utenforlandenes interesse å slutte seg til avtalen. Dette gjelder når deltakelsen overstiger vippepunktet. Behovet for håndheving er mindre med mange enn med få deltakende land. Ved full deltakelse er det ikke noe å vinne på å jukse. En avtale om bruk av forurensningsfri teknologi kan løse deltakelsesproblemet uten å kreve håndheving. En forutsetning er at en oppnår tilstrekkelig mange deltakende land. Dette er derfor et lovende konsept. Men: Forurensningsfri teknologi finnes ikke i dag. Teknologien må først utvikles. Hydrogendrevne biler eksisterer, men infrastruktur mangler. Forurensingsfri teknologi for hydrogenproduksjon mangler.
24 Kyoto bare begynnelsen? To muligheter: 1. Kyoto som magnet Land som i dag ikke har forpliktelser under Kyoto, lar seg overbevise om at Kyoto-prosessen er eneste farbare vei. Slutter seg til i fremtidige avtaleperioder. Kyoto vokser til et sterkt regime med bred deltakelse, dype forpliktelser og et (mer) effektivt håndhevingssystem. 2. Kyoto som snubletråd Land som i dag ikke har forpliktelser under Kyoto, fortsetter å avvise forpliktelser også under Kyotos oppfølgeravtaler. Kyoto-landene fortsetter å insistere på at Kyoto er eneste farbare vei. Kyoto kan da bli et hinder for etablering av en mer effektiv avtale.
Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter
Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november 2006 Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Utgangspunkt Klimaproblemet er et globalt problem, som krever kollektiv handling. Men det betyr ikke at alle land
DetaljerKlima, melding. og kvoter
Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen
DetaljerDet globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB
1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph
DetaljerKlima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?
Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?
DetaljerPoznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver
Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten
DetaljerHvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel
Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel Disposisjon: I. Hvorfor fokus på teknologiendring? II. Årsaker til teknologiendring III. Incentiver til å utvikle ny teknologi
DetaljerNORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR
NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerFra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene
Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene Lunsjseminar Naturvernforbundet og Regnskogsfondet 11. mai 2011 Audun Rosland Cancún - katastrofen som uteble Foto: Marianne Gjørv Cancun- avtalen en
DetaljerForhandlinger i klimajungelen
Forhandlinger i klimajungelen Klimakrisa omtales gjerne som vår tids største utfordring. De internasjonale forhandlingene om et avtaleverk som kan takle denne krisa, har blitt ekstremt kompliserte. Her
DetaljerKarbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme
Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme Endre Tvinnereim Uni Research Rokkansenteret Pedagogikk for berekraftig utvikling i barnehagen, Bergen, 9. mai 2014 Rokkansenteret - program for styring og
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Etikk har eksplisitt blitt trukket fram i denne rapporten Etikk verdi og rettferdighet (value and justice) Verdsetting Verdsetting Menneskelig
DetaljerDet internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik
Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS Av Leif K. Ervik Kvoter og avgifter, en og samme sak? Nesten. Avgiftsnivået bestemmes av Stortinget. Kvoteprisen bestemmes i markedet. I avgiftssystemer
DetaljerNy start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet
Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene Zero-konferansen 20.november 2012 1 Liten framdrift: Krise eller stein på stein? Mange har gitt opp klimaforhandlingene Liten vilje til å løfte ambisjonene
DetaljerKlimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?
Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til
DetaljerHvordan kan en internasjonal klimaavtale håndheves?1
A R T I K KE L Mads Greaker Seniorforsker, Statistisk sentralbyrå Cathrine Hagem Seniorforsker, Statistisk sentralbyrå Jon Hovi Professor, Universitetet i Oslo Hvordan kan en internasjonal klimaavtale
DetaljerInnst. S. nr. 185 (2001-2002)
Innst. S. nr. 185 (2001-2002) Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til ratifikasjon av Kyotoprotokollen av 11. desember 1997 til FNs rammekonvensjon om klimaendring av 9. mai 1992 St.prp. nr. 49
DetaljerFNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010
FNs klimapanel som institusjon og prosess Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 Institusjonen Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) etablert i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon
DetaljerEt nasjonalt kvotesystem for klimagasser
Policy Note 1999:3 Senter for klimaforskning Center for International Climate and Environmental Research - Oslo Et nasjonalt kvotesystem for klimagasser Koplingen til internasjonale mekanismer Knut H.
DetaljerVirkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.
Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerHva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet
Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet BALI ROAD MAP AWG-LCA AWG-KP COP 15 COPENHAGEN, December 2009 COP 16 Mexico City November
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe
DetaljerEUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007
EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,
DetaljerFra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid?
Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid? Anne Therese Gullberg CICERO Senter for klimaforskning a.t.gullberg@cicero.uio.no Disposisjon Bakgrunn de internasjonale klimaforhandlingene
Detaljerstudere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger
DetaljerForelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken
Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken Formål - forstå at klima som den (til nå) største eksterneffekten omfattende tiltak er nødvendige for å unngå kritisk oppvarming "billig er bra" i klimapolitikken
DetaljerHvor går EUs klimapolitikk - Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011
Hvor går EUs klimapolitikk - Kollaps eller kontinuitet? Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011 Struktur Innledende perspektiver på EUs klimapolitikk Hva har skjedd på tre sentrale
DetaljerEtter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO
Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner
DetaljerRapport 2/2006. Optimale strategier i et tokvotesystem. Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel
Rapport 2/2006 Optimale strategier i et tokvotesystem Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Rapport
DetaljerEr det mulig å eie atmosfæren?
STV 4214B: International Environmental Governance Er det mulig å eie atmosfæren? Global oppvarming i et eiendomsrettighetsperspektiv Forfatter: Øyvind Bugge Solheim Vår 2012 Antall ord: 5950 Innhold Introduksjon...
DetaljerKyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina: Effekter på utslippsreduksjoner og kvotepriser
Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina Økonomisk analyser 4/2004 Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina: Effekter på utslippsreduksjoner og kvotepriser Knut H. Alfsen og Bjart J. Holtsmark Etter at
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerEU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016
Landbruks- og matdepartementet EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ, Skogforum Honne, 2. november 2016 Torbjørn Tandberg
DetaljerKarbonprising i eu-bobla: før og etter Paris
AKTUELL KOMMENTAR LARSERIK BORGE Professor, NTNU Karbonprising i eubobla: før og etter Paris Mens klimaforhandlingene pågikk for fullt i Paris, la grønn skattekommisjon fram sin utredning om miljøavgifter
DetaljerKlimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse
Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert
DetaljerGAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?
GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE? 3 spørsmål HVA ER STATUS FOR EUs ENERGIOMSTILLING OG KLIMAPOLITIKK? VIL EU STRAMME INN KLIMAPOLITIKKEN YTTERLIGERE
DetaljerEuropeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv
Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon
DetaljerHva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger?
Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger? Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Innledning Vindkraftutbygging: Serke kapitalgrupperinger (ofte utenlandske), grunneiere og maskinentreprenører
DetaljerKRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA
KRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA DISPOSISJON HVA KRISEN SKYLDES HVA KRISEN BESTOD AV HVILKE TABBER SOM BLE GJORT EN ENKEL FORMEL HVOR SKAL ETTERSPØRSELEN KOMME FRA? KINAS MULIGHETER
DetaljerInnledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerKommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerTemaark: Kontroll med foretakssammenslutninger Rev.dato: Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5
Tittel: Dok.nr: VU002 Temaark: Kontroll med foretakssammenslutninger Rev.dato: 25.04.2017 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 BAKGRUNN... 2 2 KONKURRANSEANALYSE OG EFFEKTIVITETSGEVINSTER...
DetaljerVilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land
Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter
DetaljerGeologisk lagring av CO 2 som klimatiltak
Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO
Detaljerc) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».
Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert
DetaljerPENGEPOLITISK HISTORIE
PENGEPOLITISK HISTORIE GULLSTANDARDEN 1870-1914 Valuta var i form av gullmynter Hovedsenter var England Gull hadde en iboende verdi Sentralbankens hovedmål var å oppholde fast valutakurs med gull Behøvde
DetaljerSensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005
Sensorveiledning: ECON 30 Våren 005 Ved sensuren blir begge oppgaver tillagt samme vekt. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som
DetaljerInternasjonale avtaler. Bjørn Gimming
Internasjonale avtaler Bjørn Gimming Norge har inngått internasjonale avtaler på mange områder Menneskerettigheter Klima Handel Miljø - - - Klima Fra Kyoto til Paris og EU Parisavtalen Forslag til EU-samarbeid
DetaljerEksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene
Eksterne virkninger Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene Definisjon Positive eller negative virkninger en eller flere aktørers virksomhet har på andre aktører som ikke tas hensyn til i prisen.
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerDel 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling
Finansdepartementet, Økonomiavdelingen Akersgt. 40, Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 2007/1300//GGY 21.08.2007 Deres ref: Vår ref: Dato: Sak: Høringsuttalelse til 1. Utkast til Norges strategi for bærekraftig
DetaljerEr kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerVirkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt
Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen RENERGI seminar om virkemiddel: Norge som lavutslippssamfunn i 2050: Teknologisk og økonomisk
DetaljerSamfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning
Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning 4-6 C 2 C Source: Peters et al. 2012a; Global Carbon Project 2012 CICERO s research Global Health & Environment
DetaljerKlimahensyn. oljeressurser
Klimahensyn og forvaltning av oljeressurser Bård Harstad Universitetet i Oslo Kan det kombineres? Konklusjoner Hvorfor? Når? Hvordan? Hvem? Hvor? Hva? Med klimarisiko Trussel om lavere pris, deltakelse,
DetaljerSamhandling og arenautvikling for å møte ATP-utfordringene
Bystrategi Region Sør Areal og transport i byområder Arendal 15.-16. oktober 2007 Jomar Lygre Langeland Byplansjef i Drammen Bystrategi Region Sør Areal og transport i byområder Arendal 15.-16. oktober
DetaljerTilleggsmeldingen om norsk klimapolitikk skal utgjøre deler av beslutningsgrunnlaget
BJART HOLTSMARK*: En svakt begrunnet omlegging av norsk klimapolitikk Tilleggsmeldingen om norsk klimapolitikk skal utgjøre deler av beslutningsgrunnlaget når Stortinget skal forholde seg til ratifikasjonsproposisjonen
DetaljerEffektive økonomiske virkemidler for bedre miljø og bærekraftig utvikling. Michael Hoel, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo
Effektive økonomiske virkemidler for bedre miljø og bærekraftig utvikling av Michael Hoel, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Stikkordsmessig oversikt over presentasjon på Forskningskonferansen
DetaljerDEL I INTERNASJONALT SAMARBEID: FORMÅL, FORMER OG UTVIKLING... 15
5 Innhold Forord... 11 Forkortelser... 13 DEL I INTERNASJONALT SAMARBEID: FORMÅL, FORMER OG UTVIKLING... 15 1 Innledning... 17 1.1 Det internasjonale samfunn... 17 1.2 Internasjonalt samarbeid... 19 1.3
DetaljerKlimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren
Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak
DetaljerMatvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet
Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4
DetaljerVirkemidler for innovasjon
Virkemidler for innovasjon Presentasjon for FME-kontaktmøtet 2. november 2011 Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerUndersøkelsens omfang
1 Innhold Om forvaltningsrevisjon Problemstillinger og revisjonskriterier - utgangspunktet for undersøkelsen Riksrevisjonens vurderinger av måloppnåelse i klimapolitikken 2 Forvaltningsrevisjon Systematiske
DetaljerØkonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?
1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?
DetaljerNOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn
NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN 2013-2020 Bård Lahn 25.06.2012 De siste årenes klimaforhandlinger i FN har vedtatt et relativt omfattende regelverk for det internasjonale klimaarbeidet i
DetaljerBillig er bra i miljøpolitikken!
Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner
DetaljerOslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven
Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.
DetaljerForhandlingsspill og design av klimaavtaler
Forhandlingsspill og design av klimaavtaler Høstkonferansen 2012 - forelesning basert på tre artikler: 1. Climate contracts: A game of emissions, investments, negotiations, and renegotiations, Review of
DetaljerVedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud
Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152
DetaljerHvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?
Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder
DetaljerInternasjonal klimapolitikk
Internasjonal klimapolitikk Innholdsfortegnelse 1) Togradersmålet 2) Kyotoprotokollen http://test.miljostatus.no/tema/klima/internasjonal-klimapolitikk/ Side 1 / 10 Internasjonal klimapolitikk Publisert
DetaljerFriluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow
Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Energi Norges temadag, 25. januar 2010 www.thommessen.no Målsetning Et forsvarlig sikkerhetsnivå
DetaljerKlimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010
Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Kilde: Meinshausen et al. (2009) Greenhouse Gas Emission Targets for Limiting Global Warming
DetaljerOPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.
OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,
DetaljerNorske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå
Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:
DetaljerBærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver
Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet
DetaljerRAPPORT 2012/05. Klimapolitikk og lederskap hvilken rolle kan et lite land spille? Michael Hoel. Utarbeidet for Expertgruppen for miljöstudier
RAPPORT 2012/05 Klimapolitikk og lederskap hvilken rolle kan et lite land spille? Michael Hoel Utarbeidet for Expertgruppen for miljöstudier Dokumentdetaljer- VistaAnalyseAS Rapportnummer2012/05 Rapporttittel
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerForelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Naturressurser og økonomisk vekst
7. oktober 2004 Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST 2004 8. Naturressurser og økonomisk vekst I Solow-modellen (uten teknisk fremgang i første omgang) var produksjonen antatt å avhenge
DetaljerEn miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34
En miniguide til Kyoto-protokollen kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34 Spørsmål og Svar: Navn: Helen Bjørnøy Miljøvernminister Norge ønsker en ny avtale etter Kyotoprotokollens utløp i 2012, og den
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerFinans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken
Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 05.12.2016 204/16 Høringsinnspill til Lov om klimamål Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har behandlet saken i
DetaljerNorges nye strategi for bærekraftig utvikling. Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni Finansminister Kristin Halvorsen
Norges nye strategi for bærekraftig utvikling Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni 27 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Temaområdene i strategien 1. Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling
DetaljerWEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland
WEO-2011 Energitrender til 2035 13. februar 2012 Marita Skjæveland Forutsetninger og scenarioer» Økonomisk vekst 3,6% per år» Befolkningsvekst 0,9% per år» Teknologisk utvikling varierer» Brensels- og
DetaljerBESLUTNINGER UNDER USIKKERHET
24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren
DetaljerBehov for en matlov?
Behov for en matlov? Professor Lars Sørgard Norges Handelshøyskole og BECCLE BECCLE Seminar om matmarkedet Oslo, 5. mai 2015 http://beccle.no post@beccle.uib.no Et bakteppe Begrenset konkurranse i dagligvaremarkedet
DetaljerNorsk strategi for FNs klimakonferanse i Warszawa, november 2013
Norsk strategi for FNs klimakonferanse i Warszawa, november 2013 Den 19. klimakonferansen under FNs Klimakonvensjon finner sted i Warszawa, 11.-22. november 2013. Ministerdelen er de siste fire dagene,
DetaljerVindkraft som innsatsfaktor i norsk næringsliv NVEs vindkraftseminar, Drammen 3.juni 2019 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avd.
Vindkraft som innsatsfaktor i norsk næringsliv NVEs vindkraftseminar, Drammen 3.juni 2019 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avd. i LO Trenger vi vindkraft? Kraft til konkurransedyktige priser er viktig
DetaljerAlexandra Bech Gjørv og Hege Jordbakke
NOTAT Til: Miljøpartiet De Grønne Kopi: Fra: Alexandra Bech Gjørv og Hege Jordbakke Dato: 9. april 2014 BEHOVET FOR EN KLIMALOV AJOURFØRING AV UTREDNINGENS KAPITTEL 2 - FORVALTNINGENS MULIGHETER TIL Å
DetaljerEnergi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
DetaljerMakroøkonomisk analyse for Norge av klimapolitikken i EU og Norge mot 2030 Finn Roar Aune og Taran Fæhn
Makroøkonomisk analyse for Norge av klimapolitikken i EU og Norge mot 2030 Finn Roar Aune og Taran Fæhn 1 SSB, 30. november 2016 Bakgrunn I Meld St 13: Norge har tilkjennegitt ønske om å knytte sin politikk
DetaljerKlimakvoter hvordan de virker og hvorfor vi trenger dem
Civita-notat nr.11 2018 Klimakvoter hvordan de virker og hvorfor vi trenger dem Av Haakon Riekeles, samfunnsøkonom i Civita Innledning Klimakvoter er en sentral del av Norges klimapolitikk, men er lite
Detaljer