Styresak. Sverre Uhlving / Øystein Evjen Olsen Styresak 8/15 B Plan for å avvikle bruk av korridorplasser

Transkript

1 Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 15/193 Styresak Sverre Uhlving / Øystein Evjen Olsen Styresak 8/15 B Plan for å avvikle bruk av korridorplasser Forslag til vedtak: - Styret tar saken om foretakets arbeid med å unngå korridorbelegg til etterretning. - Styret forutsetter at arbeidet prioriteres høyt av alle ledere i foretaket og at tiltakspakken justeres dersom den ikke synes tilstrekkelig til å nå målet. - Styret ber om at fremdrift og resultater fremlegges for styret som en del av den ordinære rapporteringen til hvert styremøte i Bakgrunn Det er igangsatt en omfattende prosess for å adressere utfordringen med korridorpasienter i hele Helse Vest RHF. Helse Stavanger HF har fulgt dette opp, i både regionalt arbeide og i foretaket. Korridorpasienter er en utfordring for foretaket. Administrerende direktør ser alvorlig på utviklingen og ser behov for et bredt spekter av tiltak. For å komme frem til varige løsninger er det avgjørende at kompleksiteten i utfordringen belyses i sin helhet. Foretaket foretar derfor en bred gjennomgang av utfordringen og iverksetter flere tiltak med et mål om å få til en betydelig reduksjon i løpet av inneværende år. Helse Stavanger HF opprettet en prosjektgruppe som skal utarbeide en tidsplan for gjennomføring av tiltakene slik de er beskrevet i styresaken. Videre skal prosjektgruppen koordinere og følge opp / være pådriver i gjennomføringen av tiltak for å unngå korridorpasienter. Det ble også oppnevnt en styringsgruppe for prosjektet med fagdirektør Sverre Uhlving som leder. Prosjektgruppen ble oppnevnt med deltakere fra medisinsk og kirurgisk med medisinsk fagsjef i MOBA, Øystein Evjen Olsen, som leder. Foruten arbeidet med å følge opp eksisterende og nye tiltak har også ledelsen ved Helse Stavanger HF besluttet at korridorpasienter blir satt opp som et overordnet styringsmål for foretaket. Prosjektgruppen strukturerer det videre arbeidet etter 3 hovedkonsepter: 1. Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten (som ledd i å begrense inntak av pasienter) 2. Bedre kliniske beslutningsprosesser (som ledd i å forbedre pasientflyt mot utskrivelser) 3. Oversikt over nye tilbud / omfordeling av ressurser Prosjektets mandat er spesielt knyttet til å følge opp tiltak under punkt 1 og 2, og å holde oversikt over tiltak under punkt 3. Det ble i prosjektgruppen lagt opp til at hvert gruppemedlem () utformer en liste over tiltak rettet mot å unngå korridorpasienter. Tiltakene blir gruppert etter konseptstrukturen over og deretter beskrevet ytterligere med ansvarlige for tiltaket, forventet tidsplan og brukte 1

2 indikatorer for å monitorere om tiltaket har tilstrekkelig progresjon (vedlegg 1). Oversikten over tiltak inneholder også tiltak beskrevet i rapporten fra Helse Vest RHF fra mai. Prosjektgruppen vil arbeide videre med å følge nøye med progresjon i alle tiltakene, men med prioritet på tiltak som forventes å ha større effekt. Det er satt opp et lite antall indikatorer som prosjektet vil bruke til å måle overordnet effekt. Disse er (månedlige tall): 1. Andel pasienter innlagt KØH plasser i kommunene 2. Beleggsprosent per post 3. Liggetid per post 4. Andel pasienter ferdigbehandlet i mottak per post (utskrevet fra mottak) 5. Antall korridorpasienter per post. Baseline fra november og desember for disse indikatorene er lagt til i vedlegg 2. Fokus på riktig bruk av spesialisthelsetjenesten Kommunale Øyeblikkelig Hjelp (KØH) plasser etablert i kommunene i regionen kan erstatte deler av tilbudet gitt ved Helse Stavanger HF. Det er ved akuttmottaket og medisinsk i Helse Stavanger HF gjennomført et studie, i samarbeid med Kommuneoverlege Ivar Halvorsen (Stavanger kommune) og Kommuneoverlege Kåre Øygarden (Klepp kommune) som viser at for pasienter som oppfyller kriteriene beskrevet i delavtale 4 mellom foretaket og kommunene, kan så mye som 25% av disse pasientene ha et bedre eller like godt tilbud i en KØH institusjon. Det kan derfor være så mange som 6-8 pasienter daglig ( årlig)som kan ha bedre nytte av et KØH tilbud, og dermed også representere en et riktig behandlingsnivå for pasientene samt lavere antall innleggelser. Helse Stavanger HF har et helhetlig ansvar for spesialisthelsetilbudet i regionen, og som det fremgår av utvikling av sykehusopphold er aktiviteten økende, og tilnærmet like stor, både i medisinsk og kirurgisk. Det er viktig at foretaket posisjonerer seg i tråd med signalene fra nasjonal sykehusplan. Dette innebærer at foretaket også videre skal tilrettelegge for en økende andel pasienter innen alle fagområder Reduksjon av korridorpasienter må derfor også ha et langsiktig og strategisk perspektiv slik at effekten blir vedvarende og bærekraftig Sykehusopphold Divisjon for kvinne_barn Kirurgisk Totalt Fokus på kapasitet Tall fra foretakets interne rapportering viser at Helse Stavanger HF over de siste 5 år har tilbudt et jevnt økende antall pasienter behandling. (se figur over). Detaljerte tall for 2013 / viser en økning på sykehusopphold døgn (1.7%), sykehusopphold dag (4.1%) og polikliniske konsultasjoner (2.5%). (alle tall inkluderer psykiatrisk ). Tabellen til høyre viser at akuttmottaket er det 4de største i nasjonal målestokk målt i antall pasienter. Det er bare AHUS, Fredrikstad og Haukeland Sykehus som tar imot flere pasienter per år. Det er også kjent fra tidligere dokumentasjon at Helse Stavanger HF Totalt innlagt gjennom akuttmottak () AHUS 44,634 Haukeland 34,445 Fredrikstad 34,419 Stavanger 31,486 Ullevål 26,000 St. Olav 22,513 2

3 har det laveste antall effektive senger per 1000 innbyggere (1.8) sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet (2.1) og andre foretak i regionen ( ). Det er iverksatt en rekke prosjekter i foretaket som søker å tilpasse tilgjengelig kapasitet etter behovet. På kort sikt vil Helse Stavanger HF trolig opprette en midlertidig post for utskrivningsklare pasienter (12 senger). Dette kan realiseres ved intern flytting av senger innen geriatri og frigjøring av ressurser og bedre utnyttelse av areal og helsepersonell (fra post 1A til E2). Det er videre opprettet et organisasjonsog utviklingsprosjekt som utreder organisering og nytte av en mottaksklinikk / utredningspost (16 senger). Dette vil kreve etablering av 16 nye senger i MOBA bygget prosjektet er under prosjektering. Begge disse tiltakene vil forbedre pasientflyt og bidra til en bedre tilpasning av tilbudet etter behovene på sykehuset. Fokus på beleggsprosent Selv om korridorpasienter ikke er synonymt med overbelegg, er det i hovedsak ved overbelegg at korridorpasienter representerer en faglig medisinsk utfordring. Det er dokumentert akselererende dødsrate (der overbelegg er årsak til død) ved belegg over 92.5%. Det er også i litteraturen beskrevet hvordan sykehusenes buffer prosesser (kapasitet og personell) trer i kraft og uttømmes ved økende belegg. Dokumentasjonen tyder på at kvalitet og effektivitet også synker vesentlig ved svært høyt belegg (Kuntz et.al.. Den Norske Legeforening 2015). Tiltak rettet mot å holde belegg under kontroll vil derfor kunne forankres i faglige problemstillinger og gi anledning for inklusjon og motivasjon på tvers av faggrupper og avdelinger. Liggetiden har for de største ene over de siste årene sunket gradvis frem mot Omlegging til dagbehandling og poliklinikk har hatt effekt. Det er imidlertid en utflating og tendens til økning av liggetiden over det siste året. Det kan være flere grunner til dette, inkludert seleksjon mot tyngre pasientgrupper (eksempelvis ved at enklere pasienter går til KØH tilbud i kommunen og økende alder / komorbiditet). Liggetid er også forbundet med tilgjengelig medisinsk- og pleiefaglig kompetanse i akuttmottak og på post for å sikre klinisk ledelse, progresjon og riktige prioriteringer til enhver tid. Særlig medisinskfaglig kompetanse er etterspurt flere steder i foretaket. Dette setter krav til god planlegging mellom aktiviteter. En videre analyse av økende liggetid må imidlertid også sees i sammenheng med økende og vedvarende kritiske beleggsprosent nivåer som kompromitterer kvalitet og effektivitet i behandlingen. Imidlertid er både liggetid og beleggsprosenter varierende mellom postene og ytterligere analyser vil være nødvendig for å finne eventuelle sammenhenger i foretaket. Fokus på lederutvikling Ettersom mange poster allerede i stor grad har en beleggsprosent som er svært høyt er det sannsynlig at de fleste buffermekanismer ofte er oppbrukt og pasientsikkerhet settes på prøve. Det er en spesielt utfordrende ledersituasjon, også på mellomledernivå, å utvikle og implementere verktøy og prosedyrer som ivaretar personal og pasienter og som sikrer progresjon og riktige prioriteringer ved vedvarende høye beleggsituasjoner. 3

4 Intern RHF revisjon Helse Stavanger HF har levert en forespørsel til Helse Vest med tanke på å iverksette en intern RHFrevisjon av korridorproblematikken i foretaket. Ved å involvere ekstern kompetanse, forankret i kliniske miljøer, kan foretaket få innspill på organisering i forhold til sengekapasitet og tilrettelegging mot behov i befolkningen og også forhold rundt pasientforløp og kliniske beslutningsprosesser. Tiltak Etter en samlet vurdering av sannsynlig effekt vil prosjektgruppen prioritere å følge opp følgende tiltak slik de er rapportert inn fra ene (se vedlegg 1): Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten 1. Økt bruk av KØH plasser i kommunene. Ansvarlig FFU / Ledergruppen. 2. Koordinering og tettere dialog med kommunene om utskrivningsklare pasienter. Ansvarlig FFU. Bedre kliniske beslutningsprosesser 3. Plan for høy aktivitet i alle poster og avdelinger. Ansvarlig alle er / Ledergruppen 4. Bedre IKT verktøy og samkjørte definisjoner (Se Helse Vest rapport). Ansvarlig FFU og prosjektgruppen. 5. Oppfølging av tiltak som har vist seg effektive andre steder (jmf studietur til Fredrikstad). Nye tilbud og omfordeling av ressurser 6. Opprettelse av midlertidig post for utskrivningsklare pasienter (12 senger) 7. Fra Døgn til Dag 8. Mottaksklinikk / Utredningspost inkludert etablering av 16 senger i MOBA - bygget Se vedlegg 1 for en tabellarisk oversikt og korte beskrivelser av hvert tiltak. Oppsummering Korridorutfordringen er knyttet til kapasitet, effektiv bruk av spesialisthelsetjenestene, kliniske beslutningsprosesser og lederskap. Det er tiltak rettet mot de fleste av disse områdene ved Helse Stavanger HF. Det er særlig fokus på å tilpasse kapasitet til behovet etter hvert som pasientantallet øker. Prosjektgruppen mener det er avgjørende at tiltakene blir forstått og deles av helsepersonellet involvert. Dette for å sikre en faglig forankring og motivasjon. Det vil derfor være viktig å holde fokus på belegg som en viktig årsak til korridorpasienter, der kliniske beslutningsprosesser og trent lederskap ligger til grunn for god bruk av eksisterende og planlagt kapasitet. Lederutvikling, beslutningsprosesser og verktøy bør ha som mål å få kontroll på beleggsprosenter i de enkelte postene. Samtidig bør kapasitet dimensjoneres slik at dette er mulig. Vedlegg 1 Detaljert oversikt over tiltak med tidsplan og vurdering Vedlegg 2 Baseline data for indikatorer brukt i prosjektgruppen Referanser: Den Norske Legeforening Overbelegg i norske sykehus en trussel mot pasientsikkerheten. Policynotat. 22 jan Kuntz L; Mennicken R. Scholtes S.. Stress on the ward: Evidence of Safety Tipping Points in Hospitals. 4

5 Vedlegg 1 Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter, slik innrapportert fra hver. Status 26 januar, Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Tidsplan Indikatorer brukt i dag Kommentarer FFU Kirurgisk Skaffe oversikt og utvikle faste møtepunkter i avdelingene mellom kommunehelsetjenest en og sykehuset i forbindelse med utskrivningsklare pasienter Avgjort. Ukentlig. Utskrivningskl are pasienter Oversikt over møtepunkter Det er lagt opp til at Sandnes møter hver tirsdag og Stavanger ved behov Stavanger: Forrige møte Sandes: Forrige møte FFU Kommunene Økt bruk av kommunale Ø- hjelpssenger, inkludert innleggelser fra legevakten. Våren 2015 Hatt ett møte. Neste møte er i april. Tall fra kommunene Arbeidsgruppe etablert mellom SUS og Stavanger, Sola og Randaberg kommune. Enighet om retningslinjer som skal innføres. Disse skal presenteres i neste almennlegeutvalg før de kan iverksettes. FFU PKO sykepleiere ansettes Antall stillinger besatt stillingene er i budsjett 2015 Helse Stavanger og kommunene Sandnes og Stavanger skal i fellesskap utforme mandat for disse åremålsstillingene. Oppgaven skal være å finne gode løsninger for å få bedre flyt i pasientforløpene FFU Samhandlingsutvalget Fagråd delavtale 4 Opprettholde korridorpasienter som på agendaen i begge disse fora. 6 møter per år. Kontinuerlig Bruk av KØH Fast punkt på agendaen: - Rapport fra kommunene om bruken av KØH, med tiltak. - Endring av drift i kommunene og Helse Stavanger som kan få betydning for den andre part - Årlig rapport fra fagrådene 5

6 Kategori 2: Kliniske beslutningsprosesser Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Tidsplan Indikatorer brukt i dag Kommentarer Kirurgisk Pasientflytkoordinat or fordeler pasienter internt i. Fordele pasienter fra akuttmottak som skal til Fokus Kontinuerlig vurdering av prosess og effekt - oversikt over ledige plasser i hele en. - Oversikt over IGP - Oversikt over ledige enerom/ isolat Nært samarbeid mellom pasientflytkoordinatorene i medisinsk og kirurgisk, samt beleggskoordinatorene i akuttmottak. Styrke og formalisere samarbeidet også med akutt mottak - Oversikt over pasienter som ligger i akuttmottak Kirurgisk Kvinne Barn MOBA Intensiv Radiologi (Sentral Operasjon) Plan for høy aktivitet: Relevante indikatorer som synliggjør situasjonen på sengepostene inndeles i nivå for systematisk å finne rette tiltak. Etablert i løpet av mars -15 Eget skjema for alle poster / avdelinger / er Indikatorene og nivåene er identifisert og godkjent av sengepostene. Vil kunne gi en oversikt over gitte parameter hvordan situasjonen er i nuet. Kirurgisk Fokus på utskrivning av pasienter Kontinuerlig i alle ledermøter - Antall utskrivelser siste døgn - Antall forventede utskrivelser Fokus på planer og utskriving av pasienter. 6

7 neste døgn Kirurgisk Daglig tavlemøte på post Prosjekt under utredning Indikatorer ikke ferdig utviklet Pilot 1A og 6D. Bruk av elektronisk tavle for å prioritere og håndtere pasientflyt på post. Prosjekt og prosjektplan ikke ferdig utarbeidet. Kirurgisk Reduksjon av liggetid Kontinuerlig i alle ledermøter Månedlige rapporter som viser liggetid på den enkelte sengepost. Måltall oppgitt Månedlige seksjonsmøter hvor liggetid blir diskutert. Kirurgisk Alle er Pakkeforløp for pasientgrupper Avklare begrepet «permisjonssenger» internt i SUS, med mål om å redusere bruken av permisjonssenger. Arbeidsgruppe Under utredning i hver i egne prosjekter Våren 2015 Antall pasienter Liggetid Permsenger registreres i dag i DIPS. Utvikling av algoritmer og prosessbeskrivelser for bestemte diagnosegrupper og pasientgrupper for raskere flyt og behandling. Pasienten registreres likt enten pasienten er flere ganger daglig innom sengeposten, eller om han er hjemme og venter på en undersøkelse. Inkludere radiologisk avdeling for håndtering av problemstilling. Se nærmere på rapporter D5952 og D683 i DIPS. FFU HVIKT Oversikt over ledige senger etter modell fra Haukeland Våren 2015 Etablert oversikt i bruk på SUS Det ble i regionalt prosjekt vist til et data verktøy som brukes i helse Bergen for oversikt over ledige senger. Dette er sagt at skal implementeres i alle HF i Helse vest 7

8 Kategori 3: Nye tilbud / omfordeling av ressurser Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Tidsplan Indikatorer brukt i dag Kommentarer IGP Kontinuerlig - Beleggs tall på den enkelte sengepost. - Antall ledige enerom/isolat - Antall pasienter i akuttmottak Obs pasientsikkerhet på grunn av at pasienten ligger i annen. Krever generelt større ressurser ved at leger må gå visitt på mange sengeposter. Sykepleierne må lage overflytningsnotat Fra døgn til dag inngår som P-15 prosjekt Forprosjekt Pasienter som kan unngå innleggelse/ få raskere utskrivelse ved tildeling av rask poliklinisk konsultasjon. Prosjektet er i etableringsfasen. LIS vil bemanne poliklinikken på ettermiddagstid. Pasienter rekrutteres fra akuttmottak og postene. Formål er å sikre en forsvarlig oppfølging av pasienter som ikke trenger innleggelse eller som kan skrives ut tidligere. Ledergruppen Eventuell omfordeling av senger internt i SUS 2015 Oversikt over belegg på de forskjellige sengeposter Et av de eventuelt foreslåtte tiltak i rapporten fra helse Vest Strategisk avveiing mot nasjonal sykehusplan (forestående) Ledergruppen Mottaksklinikk / Utredningspost Utredning 2015 Eventuell oppstart 2016 Prosjektfremdrift Organisasjons og Utviklingsprosjekt. Det opprettes en ny sengepost for pasienter med behov for videre utredning og avklaring. Ledergruppen Post for utskrivningsklare pasienter Utredning igangsatt. Oppstart når bemanning er på plass Prosjektfremdrift Midlertidig tiltak i påvente av Utredningspost. 16 senger. Ledergruppen Ekstern evaluering Helse Vest Forespørsel sendt Oppdragsdokume nt Evaluering Gjennomgang av sykehusets korridorproblematikk særlig i forhold til tilgjengelig kapasitet, tilbudsprofil og kliniske prosesser i avdelingene 8

9 Vedlegg 2 - Baseline data (KØH utnyttelse, Belegg, Liggetid, Ferdigbehandlet mottak, Korridorpasienter) Oversikt over KØH i vårt foretaksområde. Desember Kommune Antall senger Antall pas. Antall Gjennomsnitt Beleggsprosent liggedøgn oppholdstid Bjerkreim 0, Eigersund Lund Sokndal 1,9 0,44 0,49 8?? 27 3,4 51 Hå 2, Klepp 2,0 Sandnes Time Gjesdal 7,8 15 totalt 2,0 1,1 2,9 60,8 Stavanger 4 (av 15) 4,16 60,4* Randaberg Sola 2 (av 2,7) 1 0 Strand** Forsand** Hjelmeland** 1,4 0,2 2 totalt 0,4 Finnøy*** 0,4 Rennesøy*** 0,5 Kvitsøy*** 0,1 *Stavanger har 4 senger pr i dag, skal ha 15. Beleggsprosenten er beregnet ut i fra 4 senger **Strand, Forsand, Hjelmeland skal starte ***Rennesøy, Finnøy, Kvitsøy ingen konkrete planer som vi kjenner Helse Stavanger

10 Beleggsprosent per post Dette viser belegg % per post minus de som er på: teknisk post(1h), permisjon og hotell. Gjennomsnitt av Beleggsprosent Ekskl. Fravær År Divisjon Post % endring (211) MEDISINSK DIVISJON Geriatrisk post 1A ,65 % Fysikalsk-medisinsk post FM ,70 % Onkologisk post 1K ,27 % Hematologisk post 2K ,02 % Infeksjonsmed. post 3F ,09 % Kardiologisk med. post 3H ,05 % Med. intensiv overvåkning A ,51 % Med. intensiv overvåkning B ,58 % gastropost 4H ,41 % lungepost 4G ,62 % Nyre med. post 3B ,23 % (213) KIRURGISK DIVISJON Urologisk kir post 5D ,75 % Kirurgisk gastropost 6G ,89 % Kirurgisk gastropost 6H ,69 % Nevrologisk post 6D ,16 % Nevrologisk slagpost 6E ,50 % Ortopedisk post 5H ,66 % Plast,ØNH,Øye post 2AB ,22 % Nevrokirurgisk post 1H ,13 % Ekir,Gkir,Ort post 5G ,05 % Karkirurgisk post 4E ,63 % Ortopedisk post 5E ,30 % (230) SUS AVD. EIGERSUND Generell rehab.post 2Ø ,44 % MOBA Observasjonspost OBA ,10 % 10

11 Gjennomsnitt liggetid per post Gjennomsnitts liggetid per måned for enkelt poster. Summer av Gj. Snittlig Oppholdstid Divisjon Post År nov des (211) MEDISINSK DIVISJON Fysikalsk-medisinsk post ,5 18,3 FM 13,7 13,2 Geriatrisk post 1A ,3 6,5 6,8 5,2 Hematologisk post 2K ,2 4,9 4,2 4,0 Infeksjonsmed. post 3F ,9 4,9 5,3 4,5 Kardiologisk med. post ,7 3,3 3H 3,1 3,2 Med. intensiv ,4 2,2 overvåkning A 2,4 2,3 Med. intensiv ,6 2,6 overvåkning B gastropost 4H ,3 3,4 3,7 3,6 lungepost 4G ,4 4,3 5,1 5,7 Nyre med. post 3B ,9 3,8 3,7 4,0 Onkologisk post 1K ,9 5,2 6,7 4,7 Generell rehab.post 2Ø ,9 7,6 6,8 5,7 isolalatposten 3,0 2,8 Brystsmerteenheten 1,2 1,3 (213) KIRURGISK DIVISJON Kirurgisk gastropost 6G ,5 4,2 3,9 3,0 Kirurgisk gastropost 6H ,5 4,4 4,2 4,1 Nevrologisk post 6D ,1 2,9 3,5 2,9 Nevrologisk slagpost 6E ,5 4,7 4,0 4,0 Ortopedisk post 5H ,2 3,0 2,4 3,1 Plast,ØNH,Øye post 2AB ,1 2,7 11

12 (215) KVINNE- BARNE- DIVISJON (218) MEDISINSK SERVICE DIVISJON 2,9 2,6 Urologisk kir post 5D ,2 3,6 3,0 2,8 Nevrokirurgisk post 1H ,3 1,6 1,5 2,1 Ekir,Gkir,Ort post 5G ,5 2,6 2,1 2,5 Karkirurgisk post 4E ,0 3,1 3,8 3,5 Ortopedisk post 5E ,3 2,3 1,9 2,0 Gynekologisk gen. post ,3 1,5 4A Gynekologisk onk. post ,1 2,2 4C Gynekologisk post 4AC 2,8 3,0 Observasjonspost OBA ,3 1,2 1,3 1,4 12

13 Antall pasienter ferdigbehandlet i mottak Undersøkt/behandlet på mottakspoliklinikk Antall av PatId Seksjon År nov des Endokrin EndoMed Gastrokirurgi GastroMed GenMed GeriMed 2013 InfekMed Kar thorax Kardio KBK Klinisk immunologisk avdeling Kvinneklinikken Lunge NefroMed Nev Nkir Ortopedisk avd Plast Urologi Ønh Øye

14 Undersøkt/behandlet på mottakspost; dvs innskrevet og utskrevet fra seng i mottak Antall av PatId Seksjon År Endokrin EndoMed Gastrokirurgi GastroMed GenMed GeriMed InfekMed Kar thorax Kardio KBK Klinisk immunologisk avdeling Lunge NefroMed Nev Nkir Ortopedisk avd Plast 1 Urologi Ønh Totalt november og desember

15 Antall korridorpasienter per post (nov og des 2013 / ) Divisjon Sengepost Verdier År Nov Des Totalsum Divisjon for kvinne_barn Gynekologisk gen. post 4A Korridorpasienter Gynekologisk onk. post 4C Korridorpasienter Gynekologisk post 4AC Korridorpasienter Korridorpasienter Divisjon for kvinne_barn Kirurgisk Karkirurgisk post 4E Korridorpasienter Karthorax/endokrin post 5E Korridorpasienter 2013 Kirurgisk gastropost 6G Korridorpasienter Kirurgisk gastropost 6H Korridorpasienter Nevrokirurgisk post 1H ( ) Korridorpasienter Nevrologisk post 6D Korridorpasienter Nevrologisk slagpost 6E Korridorpasienter Ort,Gkir, Ekir post 5G Korridorpasienter Ortopedisk post 5E Korridorpasienter Ortopedisk post 5G Korridorpasienter

16 Ortopedisk post 5H Korridorpasienter Ortopedisk sengepost 4E Korridorpasienter 2013 Plast,ØNH,Øye post 2AB Korridorpasienter Urologisk kir post 5D Korridorpasienter Korridorpasienter Kirurgisk Brystsmerteenhet Korridorpasienter EIG Generell rehab.post 2Ø Korridorpasienter Geriatrisk post 1A Korridorpasienter Hematologisk post 2K Korridorpasienter Infeksjonsmed. post 3F Korridorpasienter Isolatpost 2I Korridorpasienter Kardiologisk med. post 3H Korridorpasienter Med. intensiv overvåkning A Korridorpasienter Med. intensiv overvåkning B Korridorpasienter dialyse 3C Korridorpasienter gastropost 4H Korridorpasienter lungepost 4G Korridorpasienter Nyre med. post 3B Korridorpasienter

17 Onkologisk post 1K Korridorpasienter Seksjon for rehabilitering Korridorpasienter Korridorpasienter service 2013 Observasjonspost OBA Korridorpasienter