Innvirkning av beite på kjøtt og melkekvalitet
|
|
- Christer Jenssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innvirkning v beite på kjøtt og melkekvlitet Hnne.Sickel@bioforsk.no
2 Jeg vil snkke om: Beitekjøtt/-melk og kvlitet med hensyn på: fettsyresmmensetning innhold v vitmin E Smk m.m. Noen resultter fr norske studier Biomrkører for sporbrhet
3 Hvorfor er fettsyresmmensetningen interessnt? Melk, egg og kjøtt er eneste kilder for lngkjedete, omeg-3 fettsyrer (α-linolensyre, EPA og DHA) dersom mn spiser lite fisk : disse spiller en viktig rolle i utvikling v hjernen og motvirker hjertesykdommer og noen kreftformer Det er ønskelig å øke innholdet v omeg-3 fettsyrer og ndre flerumettede fettsyrer som CLA, smt redusere innholdet v mettede fettsyrer, særlig C14:0 og C16:0, i melk/kjøtt
4 CLA (konjugert linolsyre) motvirker bl.. kreft, fedme og dibetes C14:0 (myristinsyre) og C16:0 (plmitinsyre) øker nivået v skdelig kolesterol (LDL) Vi spiser generelt for mye omeg-6 fettsyrer og for lite omeg-3. Forholdstllet ω6/ω3 ønskes derfor så lvt som mulig i både melk og kjøtt i et ernæringsperspektiv
5 Hvorfor er innholdet v vitmin E i kjøtt og melk interessnt? Vitmin E er en sterk ntioksidnt Forhindrer flerumettede fettsyrer å oksidere og forbedrer dermed kjøtt- og melkekvliteten med hensyn på: Smk Frge Næringsverdi Holdbrhet
6 «Driftssystemer for et bærekrftig lndbruk i fjellbygdene» (Bioforsk Øst Løken ) Prøver v kstrtkjøtt (NRF, inngjerdet utmrk) fr filet og underhudsfett Fnt ingen vesentlig forskjell på fettsyresmmensetningen i kjøtt og underhudsfett Snittverdier oppgitt i tbellen nedenfor (% v fett) Kstrtkjøtt fr fjellbeite hdde mer umettede fettsyrer og et lngt lvere forholdstll mellom ω6 og ω3 enn det som er vnlig for oksekjøtt Kilde: Tor Lunnn C18:3 (ω3) CLA Mett FA Umett FA ω6/ω3 Kstrtkjøtt (n=8) 1,20 ± 0,12 2,3 ± 1,3 47,0 ± 5,1 53,1 ± 5,0 1,0
7 Storfekjøtt Steinshmn (Bioforsk Økologisk Tingvold) undersøkte om det vr forskjellig kjøttkvlitet (Aberdeen Angus/ Chrolis/ Simmentl/NRF) på fjellbeite ( m o.h.) smmenliknet med kultivert lvlndsbeite ( m o.h.): Frgen på kjøttet fr fjellbeite vr mindre rødt og litt gulere enn kjøttet fr lvlndet Fnt bre små forskjeller med hensyn på fettsyresmmensetning men mindre ω6 og lvere forhold ω6/ω3 i kjøttet fr fjellbeite Fnt ingen lukt/smk forskjeller Begge beitemrkstyper resulterte i kjøtt med høy ernæringsmessig kvlitet Steinshmn m.fl. 2010
8 Lind (Bioforsk Nord, Tjøtt) smmenliknet lm slktet direkte etter fjellbeite med lm slktet etter sluttfôring på kulturbeite eller med krftfôr: Lmmekjøtt direkte fr fjellbeite hdde mer flerumettede fettsyrer, ω3 og ω6 og mindre mettet fett (C14:0 og C16:0) enn lm fr kulturbeite Mer C16:0 og høyere forholdstll ω6/ω3 etter sluttfôring med krftfôr Lmmekjøtt Mindre ttrktiv smk kn forekomme i ferskt kjøtt fr værlm: bør slktes tidligere enn søyelm Smksforskjeller for øvrig vr ikke entydige Ådnøy m.fl. (UMB) smmenliknet lmmekjøtt fr fjellbeite med lvlndsbeite: Mer flerumettet fett og lvere fettprosent i fjellkjøttet Små men signifiknte smksforskjeller Lind m.fl Ådnøy m.fl. 2005
9 Konklusjoner, internsjonl forskning Scolln m.fl. (2006): Ernæringsmessig høy kjøttkvlitet er viktig for humn helse Mer omeg 3 og CLA i kjøttet er ønskelig Når innholdet v flerumettet fett øker i kjøttet er det viktig t det også inneholder nok Vit E Beite øker innholdet v både omeg 3, CLA og vitmin E! Produktet må smke godt! Moloney (2008): Flere og flere studier viser t rtsrike beiter øker innholdet v gunstige fettsyrer i kjøtt og melk Vnskelig å påvise typiske smkskrkteristikker på produkter fr rtsrike beiter, men forskjeller i miljø/region, dyrerse og botnisk smmensetning på fôret kn påvirke smken
10 Effekter v utmrksbeite og beiteprefernser på melkekvlitet i seterregionen (PhDvhndling mrs 2014, H. Sickel) Hv spiser melkekyr på utmrksbeite i fjellet? Hvordn påvirker fjellplntene melk som råvre og gir den spesielle kvliteter og egenskper?
11 Melk er en kompleks råvre som påvirkes v hv kyr spiser
12 Hvordn hr vi studert hv ku spiser på fjellbeite? Vegetsjonskrt og GPS Feltobservsjoner Rutenlyser Møkkprøver
13 Dyr beiter i ulike vegetsjonstyper Høgstude fjellbjørkeskog t.v. og blåbær-smyle fjellbjørkeskog t.h. Foto: Ull Flkdlen
14 Strr-/grsrike fstmttemyrer og myrknter, Foto: Kristin Norderup
15 Foto: Ull Flkdlen Rishei Frisk grs- og urterik eng
16 Ku spiser vriert! Mest grs, men betydelig inntk v urter, strr, vier og lyng i tillegg. GRASFAMILIEN Engkvein Agrostis cpillris Sølvbunke Deschmpsi cespitos Gulks Anthoxnthum odortum Smyle Avenell flexuos Rødsvingel Festuc rubr Fjelltimotei Phleum lpinum Fjellrpp Po lpin STARRFAMILIEN Stivstrr Crex bigelowii Slåttestrr Crex nigr Slirestrr Crex vgint Trådsiv Juncus filiformis Hvsdlmenyen KURVPLANTEFAMILIEN Følblom Leontodon utumnlis Fjelltistel Sussure lpin ERTEFAMILIEN Setermjelt Astrglus lpinus Hvitkløver Trifolium repens FIOLFAMILIEN Fjellfiol Viol biflor SILDREFAMILIEN Jåblom Prnssi plustris SLIREKNEFAMILIEN Hrerug Bistort vivipr LYNGFAMILIEN Blåbær Vccinium myrtillus PILEFAMILIEN Sølvvier Slix gluc Musøre S. herbce Grønnvier S. phylicifoli Lppvier S. lpponum BJØRKEFAMILEN Fjellbjørk Betul pubescens ssp. czerepnovii Hrerug Foto: Kristin Norderup Gulks Foto: Rgnhild Sickel Følblom og blåklokke Foto:Ull Flkdlen
17 Fjellplnter er tilpsset et liv i brskt klim Kort vekstsesong rsk reproduksjon Fjellplnter hr fysiologiske og kjemiske egenskper som: Beskytter mot sterk lysinnstråling (UV) Beskytter mot vind- og frostskder Beskytter mot insektngrep og soppngrep «Fnger vrme» Seterfrytle Foto: U. Flkdlen
18 Fjellplnter kn h høyt innhold v: Frgestoffer (krotenoider, ntocyniner): beskytter mot UV, fnger vrme, er ntioksidnter Umettede fettsyrer i kloroplstene: hr lvt frysepunkt, beskytter mot frostskder, opprettholder membrnfunksjoner Vit C og Vit E: er ntioksidnter, opprettholder membrnfunksjoner i kloroplstene (vit E) Snøsøte Kilder: Lütz 2010, Bilger m.fl. 2007, Bertrnd & Costonguy 2003; Lg m.fl. 1991
19 Totl tocopherol µg/g DW Innholdet v Vitmin E i beiteplnter fr Vldres og Hllingdl 350 b 300 b 250 b Urter Strr/Siv Vier/Lyng Grs Overrskende høyt innhold i urter, strr og vier!!
20 Fjellplnter kn også h høyt innhold v terpener og fenoler Dette er store grupper fettløselige plntestoffer Forekommer særlig i urter, lyngvekster, busker og trær i fjellstrøk Beskytter plnten mot sopp-, bkterie- og insektsngrep Plntefmilie- og rtsspesifikke stoffer Kilder: Mric m.fl. 1997
21 Biomrkører for sporbrhet Biomrkører er kjemiske stoffer knyttet til ulike typer fôr som overføres til kjøtt/melk og dermed kn brukes til å fortelle om dyrets diett Ferskt grs er rikt på gulrøde pigmenter v typen krotenoider. Krotenoider forsvinner ved lgring/tørking Mye α-linolensyre (ω3) i ferskt grs mens det er mye linolsyre (ω6) i kornbserte dietter: et lvt forholdstll ω6/ω3 er typisk for beitebserte produkter Artsrike beiter med mye urter er rike på flyktige stoffer som terpener. Terpener utgjør en stor gruppe ulike stoffer som er plntefmilie- og rtsspesifikke. Noen terpener hr sterk smk. Terpener påvirker biohydrogeneringen i vomm og kn forhindre omdnning v umettet fett til mettet fett. Prche 2009
22 Fjellplntenes kjemiske egenskper påvirker melken
23 g/100g g/100g Fettsyrer b b b b b b b b Vinter, tnkmelk (n=19), TINE dt fr Vldres 07 & 09 Innmrksbeite, tnkmelk (n=1), Vldres 09 Fjellbeite, individer (n=115), Vldres og Hllingdl 07-09
24 Særskilte kvliteter ved melk fr utmrksbeite i fjellet Melken fr fjellbeite vr v generelt høy kvlitet (stndrd kvlitetsmålinger i TINE) Melk hdde ernæringsmessig en gunstigere fettsyresmmensetning enn vintermelk og beitemelk generelt Melk hdde et lvt forholdstll mellom ω6 og ω3 ( c. 1,8) hvilket er gunstig i et helseperspektiv Melk hdde et høyere innhold v ntioksidnter (vit E og krotenoider) hvilket forhindrer t melk oksiderer og forlenger melks holdbrhet Melk hdde et forholdsvis høyt innhold v ulike terpener
25 Melk fr fjellbeiter kn resultere i meieriprodukter med: gunstigere fettsyresmmensetning i et helseperspektiv høyere innhold v ntioksidnter mykere konsistens sterkere gulfrge særskilte smksegenskper: terpener og fenoler kn for eksempel påvirke smk og smksutvikling i meieriprodukter direkte eller indirekte et spesifikt innhold v plntestoffer som kn «spore» produktet til fjellet eller til en region beiteeffektene på melk er tydeligst i fettrike meieriprodukter Jo høyere fôropptk fr utmrk, jo sterkere effekt!
26 Tkk for oppmerksomheten!
Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn
Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Fett Ett av tre hovednæringsstoff Energirikt lagringsmedium Celleånding
DetaljerTerroir på norsk produkter med lokal identitet
Terroir på norsk produkter med lokal identitet Foredraget handler om: «Terroir» - på dagsorden i Bioforsk Lokale faktorer som påvirker produktkvaliteten til kjøtt og melk Bioforsk som bidragsyter til dokumentasjon
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerSammenheng mellom beite og melkekvalitet
Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell 14-15. Januar 2015 Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen
DetaljerFjellandbruk og arktisk landbrukfelles utfordringar og moglegheiter. Ragnar Eltun Bioforsk Aust Løken
Fjellandbruk og arktisk landbrukfelles utfordringar og moglegheiter Ragnar Eltun Bioforsk Aust Løken Presentasjon Fjellbygder geografisk definisjon Bioforsk Aust Løken Fjellbygdene sitt særpreg, utfordringar
DetaljerSpis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim
Spis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim 2 Mange faktorer som bremser veksten her er tre utfordringer som må løses KJØTT OG KLIMA KJØTT OG HELSE KJEDEMAKT Markedsadgang
Detaljer«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.
Resultatrapport for forskningsprosjektet: «A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. 1. Bakgrunnen og målsettingene
DetaljerLitt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?
Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier
DetaljerBLOMSTEN, BIEN OG KUA. Bioveier i byen Trondheim 26.september 2016 Hanne Sickel
BLOMSTEN, BIEN OG KUA Bioveier i byen Trondheim 26.september 2016 Hanne Sickel EFFEKTER AV UTMARKSBEITE OG BEITEPREFERANSER PÅ MELKEKVALITET I SETERREGIONEN Hva spiser melkekyr på utmarksbeite i fjellet?
Detaljer1 INGEN HEMMELIGHETER
INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler
DetaljerArktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam
Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam Hvordan kan slik kvalitet brukes til å markedsføre norsk lammekjøtt Fagmøte Prosjekt sau og utmark
DetaljerGodt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst
Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe
DetaljerNår kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011
Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen
DetaljerUTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.
UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;
DetaljerMatematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon
Mtemtikk 1000 Øvingsoppgver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrsjon Som kjent kn vi regne ut (bestemte) integrler ved nti-derivsjon. Dette resulttet er et v de viktikgste innen klkulus; det heter tross
DetaljerSensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)
Sensorveiledning Oppgveverksted 4, høst 203 (bsert på eksmen vår 20) Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,2, oppgve 2 vekt 0,4, og oppgve 3 vekt 0,4. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst
DetaljerFettstoffer og kolesterol
Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er
Detaljer9 Potenser. Logaritmer
9 Potenser. Logritmer Foret utregingene nedenfor: 5 5 c 6 7 d e 5 f g h i Regn ut og gjør svrene så enkle som mulige: c y y d e f g h i j y y + y + y + + y Prisen på en motorsg vr kr 56 i 99. Vi regner
DetaljerNorsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås
Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor
DetaljerSTATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET
Mer øving til kpittel 4 STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET Oppgve 1 Under ser du resulttet v ntll kinoesøk for en klsse de siste to måneder: 1, 3, 5, 4, 2, 7, 1, 1, 4, 5, 3, 3, 4, 0, 1, 3, 6, 5,
DetaljerBeiteressurser på innmark og i utmark
Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet
DetaljerSmak og tekstur på kråkebollegonader Forholdet mellom biokjemisk sammensetning og produktkvalitet
RAPPORT 4/26 Utgitt jnur 26 Smk og tekstur på kråkebollegonder Forholdet mellom biokjemisk smmensetning og produktkvlitet Trine Dle, Sten Siikvuopio, Anders Aksnes, Britt Hope, Ruth Gebuer og Mts Crlehög
DetaljerFôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet
Fôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet Geitdagene 2013 Fefor Høifjellshotell 23. -25. august 2013 Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap
DetaljerLøsningsforslag til øving 4
1 Oppgve 1 FY1005/TFY4165 Termisk fysikk Institutt for fysikk, NTNU åren 2015 Løsningsforslg til øving 4 For entomig gss hr vi c pm = 5R/2 og c m = 3R/2, slik t γ = C p /C = 5/3 Lngs dibten er det (pr
DetaljerM2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon
M, vår 008 Funksjonslære Integrsjon Avdeling for lærerutdnning, Høgskolen i Vestfold. pril 009 1 Arelet under en grf Vi begynner vår diskusjon v integrsjon, på smme måte som vi begynte med derivsjon, ved
DetaljerTerminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014
Terminprøve Mtemtikk for 1P 1NA høsten 2014 DEL 1 Vrer 1,5 time Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler. Forsøk på lle oppgvene selv om du er usikker
DetaljerFettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa
Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa Anna Haug Ås september 2016 Et allsidig kosthold Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor og tilpasset et allsidig kosthold, men det er
DetaljerForskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange
Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster
DetaljerEr det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser?
Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser? Bolette Bele & Ann Norderhaug, Bioforsk Midt-Norge Bakgrunn Det norske kulturlandskapet preges i dag av gjengroing. Moderniseringen
DetaljerUtmarks- og fjellbeiter som ressurs - beitemønstre og tilleggsverdier
Utmarks- og fjellbeiter som ressurs - beitemønstre og tilleggsverdier Bolette Bele, Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO Workshop i Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig
DetaljerTrond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør. Produs Aqua as
Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Utfordringene Befolkningsveksten Bærekra1ig matvareproduksjon Rammebe9ngelser Matvaresikkerhet Effek9v matvareproduksjon Miljømessige begrensninger
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerBeiteseminaret 2018 Ny teknologi i beitenæringa Honne konferansesenter 24. oktober 2018
BRUK AV GPS-TEKNOLOGI I KARTLEGGING AV DYRAS BRUK AV FORSKJELLIGE VEGETASJONSTYPER PÅ UTMARKSBEITE OG BEITINGAS BETYDNING FOR NØKKELBIOTOPER OG SPREDNING AV ARTER Beiteseminaret 2018 Ny teknologi i beitenæringa
DetaljerDel 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2
Del 2 Alle oppgver føres inn på eget rk. Vis tydelig hvordn du hr kommet frem til svret. Oppgve 1 Figuren viser sidefltene til et prisme. Grunnflten og toppflten mngler. ) Hvilken form må grunn- og toppflten
DetaljerIKT-trapp for Lade skole
IKT-trpp for Lde skole Vr mot ndre pi nettet som du vil t ndre skl vre mot deg. Vr forsiktig med i gi ut opplysninger om deg selv. Skl du mote noen du hr chftet med p5 nett? T med en voksen eller en venn.
DetaljerIntegrasjon Skoleprosjekt MAT4010
Integrsjon Skoleprosjekt MAT4010 Tiin K. Kristinslund, Julin F. Rossnes og Torstein Hermnsen 19. mrs 2014 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Integrsjon 3 3 Anlysens fundmentlteorem 7 4 Refernser 10 2 1 Innledning
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerSpis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
DetaljerRapport nr. 309/45 ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk
Rpport nr. 309/45 ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk RAPPORT-TITTEL ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk RAPPORTNUMMER 309/45 PROSJEKTNUMMER 309 UTGIVER
DetaljerKvalitetsdokumentasjon på arktisk mat Del 2 Animalske produkter
Kvalitetsdokumentasjon på arktisk mat Del 2 Animalske produkter Anne Linn Hykkerud Steindal NIBIO anne.linn.hykkerud.steindal@nibio.no Lam Introduksjon De geografiske forholdene i Nord-Norge legger til
DetaljerFOKUS. Terroir på norsk husdyrprodukter med lokal identitet. Bolette Bele og Hanne Sickel. www.bioforsk.no. Bioforsk I Vol. 10 I Nr.
www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 10 I Nr. 6 I 2015 Terroir på norsk husdyrprodukter med lokal identitet Bolette Bele og Hanne Sickel Tittel: Terroir på norsk - husdyrprodukter med lokal identitet
DetaljerHvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat
Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke
DetaljerAgrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura
Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60
DetaljerSjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no
Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerNumerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater
Numerisk derivsjon og integrsjon utledning v feilestimter Knut Mørken 6 oktober 007 1 Innledning På forelesningen /10 brukte vi litt tid på å repetere inhomogene differensligninger og rkk dermed ikke gjennomgå
DetaljerEvolusjonære prinsipper optimal tilpasning til miljøet
Evolusjonære prinsipper optimal tilpasning til miljøet Dr.philos. Dag Viljen Poleszynski 2017 Grunnleggende forutsetninger 1. Evolusjon har funnet sted 2. DNA-kopiering en nøyaktig prosess 3. Alle arter
DetaljerBrøkregning og likninger med teskje
Brøkregning og likninger med teskje Dette heftet gir en uformell trinn for trinn gjennomgng v grunnleggende regler for brøkregning og likninger. Dette er sto som vi i FYS 000 egentlig forventer t dere
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Vi skl svre på spørsmål som dette: Hv etyr det t noe er smfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på smfunnsøkonomisk og edriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning
DetaljerFaktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.
Fktorisering Per G. Østerlie Senter for IKT i utdnningen per@osterlie.no 11. mi 013 1 Hv er fktorisering? Vi må se på veret å fktorisere. Hv er det vi skl gjøre når vi fktoriserer? Svret er: å lge fktorer.
DetaljerDEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Vrisjonsredden er differnsen mellom største og minste verdi. Største verdi vr 20 poeng. Minste
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
DetaljerHva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring
Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerS1 kapittel 4 Logaritmer Løsninger til oppgavene i boka
Løsninger til oppgvene i ok S kpittel 4 Logritmer Løsninger til oppgvene i ok 4. Vi leser v fr tllet 4 på y-ksen og ser t vi får den tilhørende verdien,6 på -ksen. lg 4,6 Vi leser v fr tllet,5 på y-ksen
DetaljerFJELLFRØ-prosjektet ved veis ende:
FJELLFRØ-prosjektet ved veis ende: Hva har vi oppnådd? Innlegg ved ECONADA-seminar, Flåm, 15.sept. 2011 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering av
DetaljerTerminprøve Matematikk Påbygging høsten 2014
Terminprøve høsten 2014 Terminprøve Mtemtikk Påygging høsten 2014 DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Regn ut 3 3 3 4 1 3 3 2
DetaljerBitdalen (59.8 N, 7.9 Ø, 930 m o.h.)
Tilslag og plantesuksesjon uten såing og etter såing av norsk FJELLFRØ og standard importert frøblanding på ulike jordarter i Bitdalen, Telemark, 2008-2011 Trygve S. Aamlid, Bioforsk & Line Rosef, UMB
DetaljerHvordan påvirker driftssystemet kvalitet på melk og kjøtt?
Hvordan påvirker driftssystemet kvalitet på melk og kjøtt? Steffen Adler og Håvard Steinshamn Bioforsk Økologisk Jensen S.K., Purup S., Hansen-Møller J. (Aarhus Universitet), Espen Govasmark (Bioforsk
DetaljerSpis for livet - spis for hjertet
Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?
DetaljerTorskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011
Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Oddrun Anita Gudbrandsen Forsker ved Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen nkjgu@med.uib.no Tlf 55 97 55 53 På grunn av internasjonale regler
DetaljerØkt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013
Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-
DetaljerEVALUERINGS- RAPPORT NOTAT SAMMENDRAG X X Helge Hugdahl 18
EVALUERINGS- RAPPORT GJELDER 16. Nsjonle seminr om Hydrogeologi og Miljøgeokjemi GÅR TIL Jn Crmer Rolf Tore Ottesen VP-møtet BEHANDLING X X NOTAT UTTALELSE ORIENTERING X ETTER AVTALE PROSJEKT DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerDill-Gressløk, 200 g Art. nr. 350
Dill-Gressløk, 200 g Art. nr. 350 En herlig krydderblanding med sommerlige smaker av dill og gressløk som har et bredt bruksområde! Bland en god dipp til chips eller grønnsaker, til bakt potet, skalldyr
DetaljerSurfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.
Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr
DetaljerDELPRØVE 2 (35 poeng)
DELPRØVE 2 (35 poeng) På denne delprøven er lle hjelpemidler tilltt. Alle oppgvene i del 2 skl føres på eget rk. Før svrene oversiktlig, slik t det går tydelig frm hvordn du hr løst oppgvene. Bruk penn.
DetaljerUndervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING
FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget
DetaljerLøsningsforslag til Eksamen i fag MA1103 Flerdimensjonal analyse
Norges teknisk nturvitenskpelige universitet Institutt for mtemtiske fg Side 1 v 5 Løsningsforslg til Eksmen i fg MA113 Flerdimensjonl nlyse 2.5.6 Oppgve 1 Vi hr f(x, y) = (4 x 2 y 2 )e x+y. ) Kritiske
DetaljerBioberegninger - notat 3: Anvendelser av Newton s metode
Bioberegninger - nott 3: Anvendelser v Newton s metode 20. februr 2004 1 Euler-Lotk ligningen L oss tenke oss en populsjon bestående v individer v ulik lder. L n være mksiml lder. L m i være ntll vkom
DetaljerIntegrasjon av trigonometriske funksjoner
Integrsjon v trigonometriske funksjoner øistein Søvik 3. november 15 I dette dokumentet skl jeg vise litt ulike integrsjonsteknikker og metoder for å utforske integrlene v (cos x) og (sin x). De bestemte
DetaljerHvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon?
Hvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon? Nasjonal økomelk-konferanse, Stjørdal 6 februar 2019. Kim Viggo Weiby Spesialrådgiver klima og bærekraft, TINE Rådgiving Bærekraftig
DetaljerKapittel 4 Tall og algebra Mer øving
Kpittel 4 Tll og lger Mer øving Oppgve 1 d Oppgve 2 Se på uttrykket A = g h. Hv forteller de ulike okstvene? Se på uttrykket A = 2π. Hv står de ulike symolene for? Forklr hv vi mener med en vriel og en
DetaljerDriftsmåte og engalder påvirker melkekvaliteten
påvirker melkekvaliteten Steffen Adler¹, ², Håvard Steinshamn¹, Søren K. Jensen 3 Bioforsk Økologisk¹ Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap/universitetet for miljø- og biovitenskap² Institut for
DetaljerDrøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen
Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse
DetaljerBIP200 Bore- og brønnvæsker
EKSAMEN I: BIP00 Bore- og brønnvæsker TID FOR EKSAMEN:. juni 04 KL. 08:30 - :30 TILLATTE HJELPEMIDLER: Klkultor OPPGAVESETTET BESTÅR AV: 3 OPPGAVER PÅ 4 SIDER + VEDLEGG å 3 sider. Generell inormsjon: Alle
DetaljerSTUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerNitrogenfrigjøring og gjødslingsrespons av utvalgte avfallsstoffer fra storsamfunnet brukt som gjødsel til korn
149 Nitrogenfrigjøring og gjødslingsrespons v utvlgte vfllsstoffer fr storsmfunnet brukt som gjødsel til korn Annbjørg Øverli Kristoffersen, Anne Kri Bergjord Olsen og Rndi Berlnd Frøseth NIBIO Korn og
DetaljerNYHET! Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen
Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen FOR GOD HJERTEHELSE* NYHET! SanoKardio inneholder et standardisert, tomatbasert ekstrakt med næringsstoffer som ivaretar
DetaljerFra fotball til business. Historien om Newbody
Fr fotbll til business Historien om Newbody Vi hjelper skoler og foreninger med å tjene penger til cuper, treningsleirer og skoleturer. Ved å selge populære sokker og undertøy v høy kvlitet kn de enkelt
DetaljerProjektarbeid 1KA. Ye & Faiza
Projektarbeid 1KA Ye & Faiza 1. Mettede fettsyre og umettede fettsyrer. mega -3, -6, og -9. i. Mettete fettsyrer og Umettete fettsyrer Mettete fettsyrer De mettete fettsyrene har 4-26 karbonatomer i kjeden.
Detaljer1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b)
Alger Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig c 5 d 5 Multipliser ut og gjør svrene så enkle som mulige c c c c d e f g h 5 i Regn ut 5 Regn ut og vis frmgngsmåten 5 c Regn ut og vis frmgngsmåten 5
DetaljerStørre livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer
Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Fedon A. Lindberg spesialist i indremedisin Fett som heler Fett som dreper Hva er det med omega 3? Hva er fett? Organiske forbindelser
DetaljerFettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen
Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på
DetaljerInformasjon om Olivita
Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita
DetaljerErnæringsterapi Steinalderdietten. Loren Cordain PhD. Steinalderdietten. Andre steinalderresepter. Arkeologiske kilder
Loren Cordain PhD Hva spiste våre forfedre og hvordan kan vi nyttegjøre oss det Professor Colorado State Universitet Ekspert på steinalderkosthold Utgitt i 2002 Andre steinalderresepter Anbefalinger for
DetaljerFinnes også i kunstlær! a b c. Comfort. Armlener. Active. armlener. Industriinnredning
Comfort Komfortbel industristol med ergonomisk sete i integrlskum og ekstr stor rygg. Setebredde 430 mm. Setedybde 440 mm. Ryggbrikke som følger ryggens bevegelser. Høydeinnstilling med gssptron. Trinnløs
DetaljerFasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål
Fsit 9 Grunnbok Kpittel Bokmål Kpittel Lineære funksjoner rette linjer. ƒ(x) = 4x + 5 ƒ() = 3 ƒ(4) = ƒ(6) = 9.6 ƒ(x) = -x b ƒ(x) = x b ƒ(x) = (x + ) 3 ƒ() = ƒ(4) = 8 ƒ(6) = 4 ƒ(x) = x 4 ƒ() = - ƒ(4) =
DetaljerKAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen
KP. 5 Kopling, rekominsjon og krtlegging v gener på kromosomenen OVERSIKT Koling og meiotisk rekominsjon Gener som er kolet på smme kromosom skilles vnligvis ut smmen. Kolede gener kn li seprert gjennom
DetaljerMED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO
Eksmen i : MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Det mtemtisk-nturvitenskpelige fkultet INF5110 - Kompiltorteknikk Eksmensdg : Onsdg 6. juni 2012 Tid for eksmen : 14.30-18.30 Oppgvesettet er på : Vedlegg
DetaljerR1 kapittel 7 Sannsynlighet. Kapitteltest. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Del 1 Uten hjelpemidler. Løsninger til oppgavene i boka
Løsninger til oppgvene i ok R1 kpittel 7 Snnsynlighet Løsninger til oppgvene i ok Kpitteltest Del 1 Uten hjelpemidler Oppgve 1 De fem lppene kn ordnes i rekkefølge på 5! = 15 = forskjellige måter. Vi kn
DetaljerTevling i Fjørfe Heftet er revidert av Opplysningskontoret for egg og fjørfekjøtt Norges Bygdeungdomslag Onsøy 1994
Tevling i Fjørfe Heftet er revidert av Opplysningskontoret for egg og fjørfekjøtt Norges Bygdeungdomslag Onsøy 1994 Hvorfor fjørfe-tevling? Fjørfekjøtt, eller "Det hvite kjøttet", er verdens mest spiste
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerKan beite i artsrikt fjell-landskap gi mat med merverdi?
Kan beite i artsrikt fjell-landskap gi mat med merverdi? Førsteamanuensis Marianne Østerlie. Matteknologisk utdanning ved Høgskolen I Sør-Trøndelag, Norge. Bolette Bele og Ann Norderhaug, Bioforsk Midt-Norge.
DetaljerSTUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert
Detaljer