KLIMATEKNOLOGI OG KLIMAFOND Oppsummering av workshop Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Maja Weemes Grøtting

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KLIMATEKNOLOGI OG KLIMAFOND Oppsummering av workshop 7.6.2012. Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Maja Weemes Grøtting"

Transkript

1 KLIMATEKNOLOGI OG KLIMAFOND Oppsummering av workshop Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Maja Weemes Grøtting

2 Innledning Kunnskapsdugnaden arrangerte workshop om virkemidler i klimapolitikken 7. juni 2012 i Teknas lokaler. Seminaret ble rettet mot det nylig lanserte klimafondet og hvordan innretningen av dette fondet bør være. Valg av tema må ses i sammenheng med at flere sider av fondet fremsto uavklart på lanseringstidspunktet. I tillegg til å referere møtet, presenteres det nye fondet og det gis en kortfattet beskrivelse av sentrale deler av Enovas virksomhet. Innledernes foredragsfoiler er vedlagt. Følgende personer var til stede: Cathrine Hagem (SSB), Øyvind Leistad (Enova), Arve Holt (IFE), Bjørn Mauritzen (Hydro), Asbjørn Thorvanger (Cicero), Jon Fixdal (Teknologirådet), Håvard Risnes (Innovasjon Norge), Lars Petter Bingh (Klif), Hanne B. Laird (Klif), Kari Elisabeth Kaski (Zero), Stein Nestvold (Elkem), Thoralf Thorsen (Norsk Industri), Jørgen Kaurin (Fellesforbundet), Dag Odnes (Fellesforbundet), Geir Vollsæter (Industri og Energi), Peder Anker-Nilssen (NHO), Knut Thonstad (LO), Erik Strøm (Tekna), Tom Erik Aabø (Tekna), Maja W. Grøtting (Tekna) Det nye klimafondet forslag og Stortingsvedtak I Stortingsmelding 21 ( ) Norsk klimapolitikk foreslår Regjeringen at det etableres et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging. Fondet ble lansert som et virkemiddel for klima- og teknologisatsing. Det legges opp til at fondet etableres med utgangspunkt i Enovas grunnfond, og at klimasatsingen skal finansieres med avkastningen fra nye midler tilført fondet. Regjeringens ambisjon når det gjelder tilføring av midler til fondet var: 5 mrd. kroner i 2013, ytterligere 20 mrd. kroner innen 2020 (tilsvarer 3⅓ mrd. kroner årlig ) og deler av frigjorte midler som skyldes implementering av elsertifikatordningen. Under behandling av meldingen i Stortinget ble regjeringspartiene enige med Høyre, Venstre og Krf om et forlik der et sentralt element er en raskere opptrapping av det nye klimafondet, men ikke et større fond. Med utgangspunkt i forliket gjorde Stortinget følgende vedtak: Stortinget ber regjeringen opprette et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas Grunnfond, som i dag er på 25 mrd. kroner. Fondskapitalen skal utgjøre 50 mrd. kroner i 2016, med en økning på 10 mrd. kroner i 2013, 5 mrd. kroner i 2014, 5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd. kroner i Det er imidlertid ikke enighet mellom de 6 partiene når det gjelder størrelsen på avkastningen fra fondsmidlene. Fondet er ikke plassert i markedet, og valg av avkastningsmekanisme vil ha betydning for det økonomiske bidraget fra fondet. Regjeringen ønsker å videreføre prinsippet om at statens innlånskostnader, 10-årig statsobligasjonsrente, legges til grunn som avkastning. Opposisjonspartiene ønsker etter det vi erfarer, en modell hvor en legger til grunn en

3 avkastning tilsvarende anslått avkastning til Statens pensjonsfond utland på 4 pst. Dagens statsrente er 1,89 pst. (19. juni 2012; månedsgjennomsnitt for mai er 2,05). Bakgrunn Det er Enova som har fått ansvaret for å bruke avkastningen fra de nye fondsmidlene til støtte for klimateknologi. Enovas virksomhet for ny teknologi har vært konsentrert om mellom- og sluttfasen i innovasjonsprosessen. Forskningsrådet har på sin side fokusert mer på forskning og tidlige faser, jf. beskrivelsen av virkemiddelapparatet i figur 1. Det er på denne bakgrunn ikke unaturlig å legge til grunn at nye ressurser vil omfatte siste del av løpet mot kommersialisering av ny teknologi. Det vil si å få umoden teknologi ut på markedet eller å skape markeder for eksisterende klimateknologi. Figur 1. En skisse av fordelingen av områder og faser mellom virkemiddelaktørene. Kilde: Gunn Ovesen, Energiforskningskonferansen, 2012 En tydelig beskrivelse av det overordnede målet bør være utgangspunktet for enhver diskusjon om virkemidler. I en perfekt verden vil en global avtale om lik pris på alle utslipp utløse de mest effektive virkemidlene. Vi lever ikke i den virkeligheten. Karbonlekkasje er en reell konsekvens av forskjeller i utslippsregimene. Fra 2013 vil nesten all industri i Norge være underlagt EUs kvotesystem. Det er viktig at kvotesystemet ikke undergraves. Det er også viktig å være klar over at ytterligere tiltak innenfor kvotesystemet ikke nødvendigvis vil ha en direkte effekt på CO 2 -utslippene, ettersom kvotene som frigjøres når andre tiltak utløser utslippsreduksjoner, gir andre rett til å slippe ut. Utslippene innenfor kvotesystemet er gitt av

4 summen av kvotene. Allikevel kan det være at vi ønsker å ta andre hensyn enn utslipp i inneværende periode, eller vi kan tilrettelegge på de områdene som er mest utsatt for karbonlekkasje. Et klimafond for industrien vil være subsidiering av energisparende og utslippsreduserende tiltak. I den grad kvoter frigis som resultat av slike subsidier, kan de selges, og de reduserte utslippene vil realiseres andre steder. Nasjonale tiltak, slik som klimafond, må forstås med utgangspunkt i at vi har mål for forskningspolitikken, langsiktig teknologiutvikling på klimaområdet og for industrien i Norge. Det er gode grunner til at myndighetene skal gripe inn og subsidiere teknologiutvikling. Typisk for store investeringer er usikkerhet og høy risiko, og all FoU-virksomhet er forbundet med positive eksterne effekter (de som foretar investeringen, høster ikke hele gevinsten). Det bidrar til at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer ikke gjennomføres. Uten bidrag fra myndigheter risikerer man at gode tiltak for utvikling av klimateknologi med en effektiv ressursbruk ikke iverksettes. Oppsummering av innledernes presentasjoner Cathrine Hagem, forsker i miljøøkonomi i Statistisk sentralbyrå: Det er viktig å skille mellom hovedmål, delmål og virkemidler. Virkemidler omfatter subsidier, avgifter, kvoter og fond. Hovedmålet for klimapolitikken er reduserte globale klimagassutslipp. Delmål kan omfatte et generelt bidrag til globale utslippsreduksjoner (inklusiv kvotehandel), nasjonale utslippsmål, og teknologiinvesteringer. Oppfyllelsen av delmål kan også ses på som et virkemiddel for å påvirke andre land i internasjonale forhandlinger, enten som forbilde eller gjennom bidrag til teknologiutvikling. Nasjonale utslippsmål er et svært lite kostnadseffektivt tiltak for å oppnå det overordnete målet for klimapolitikken om reduserte globale utslipp. Klimakurs kostnadsberegninger viser hvor dyrt mål om nasjonale utslippsreduksjoner er. Det er også få holdepunkter for at påvirkning av andre land gjennom nasjonale tiltak har særlig effekt på hovedmålet. Det er viktig å se mål og virkemidler i sammenheng ved utformingen av det nye klimafondet. Først må klare målsettinger for fondet konkretiseres. Dernest kan arbeidet med utforming av virkemidler for å nå målet eller målene påbegynnes. Noen mulige målsettinger kan være: Utvikling av utslippsreduserende teknologier Motivere norske bedrifter til å implementere nye bedriftsøkonomisk ulønnsomme teknologier Øke utslippsreduksjonene i norske bedrifter. Disse målsettingene krever ulike virkemidler. I oppsummeringen ble det pekt på viktigheten av: Å ha veldefinerte mål Å skille næringspolitikk fra klimapolitikk

5 Diskusjon Av dialogen knyttet til dette innlegget kan det se ut til å være nokså bred enighet i forsamlingen om at særnorske eller regionale utslippsmål bør unngås. På den annen side er det uenighet om hvilken vekt næringsperspektivet bør tillegges i klimapolitikken. I diskusjonen knyttet til selve fondet ble det pekt på at fondet kan være et kompromiss der to ulike mål søkes oppnådd, hhv. teknologiutvikling og nasjonale utslippsreduksjoner, og at dette ikke bør blandes sammen. Hvis fondet utelukkende skal benyttes til teknologiutvikling pekte enkelte på at fondet i så fall bør ha et internasjonalt perspektiv. Øyvind Leistad, Direktør for energiproduksjon i Enova Fokus for presentasjonen var støtte til energiomlegging i industrien og herunder Enovas industristrategi. Utgangspunktet for satsingen er at det er markedssvikt gjennom både ukorrigerte positive eksternaliteter og feil karbonprising Formålet med satsingen er langsiktig eller varig energiomlegging Et viktig element er i denne sammenheng å kartlegge barrierer Det relevante strategiprogrammet er Ny teknologi. Det fokuseres på mellomfasen i innovasjonsprosessen der også kapitalbehovet er størst (demonstrasjons- og testanlegg). Prinsippet om støtte til den første kunden praktiseres for å støtte oppunder at ny teknologi skal bli tatt i bruk. Enovas oppfatning er at de fleste energitiltak også er klimatiltak. Videre ble det pekt på at Enova har et godt samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge, og at de tre aktørene sammen dekker hele innovasjonsprosessen. Med dette utgangspunkt ser Enova for seg et fortsatt fokus på den kapitalkrevende mellomfasen når det gjelder egen virksomhet. Diskusjon To av spørsmålene vi ønsket å diskutere på workshopen var: Kan og bør vi plukke vinnere? Skal vi satse på én type teknologi, eller skal ordningen være teknologinøytral? Fondet kan utformes på flere måter. Enten kan det bidra inn i mange mindre prosjekter, eller det kan være få store investeringer som mottar støtte. Gode prosjekter som ingen så komme, kan bli fortrengt i en situasjon der myndighetene plukker vinnere. Det ble kommentert at Norge, som et lite land i verden, burde satse på et par områder og sørge for å bli best på disse. Utviklingen skjer raskt på teknologifronten. Sett fra et nasjonalt perspektiv kan det argumenteres for at Norge bør finne sin teknologiske nisje. På den annen side må risikoen tas hensyn til. Få prosjekter knyttet til et snevert knippe av teknologier øker risikoen, både for feilsatsing og i form av at andre kan komme oss i forkjøpet. Det finnes teoretisk belegg for at det riktige å gjøre er å satse på et utvalg grønne teknologier, der det tas hensyn til læreprosessene på den

6 ene siden og spredningen av risiko på den andre 1. Hvordan Enova kommer til å posisjonere seg, er foreløpig usikkert. I forbindelse med spørsmålet om å plukke vinnere ble det diskutert hvordan Enova håndterer problemet med asymmetrisk informasjon. Et viktig prinsipp for støtten fra Enova er at midlene som bevilges, skal ha utløsende effekt. Dvs. at Enova må identifisere hvilke lønnsomme prosjekter som ikke vil realiseres uten støtte. Dette kan være vanskelig da selv bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter i en isolert betraktning ikke nødvendigvis blir gjennomført av andre bedriftsinterne årsaker, som f.eks. begrenset kapitaltilgang. Dessuten må støtten stå i forhold til kostnadene ved investeringen. Bedriftene som søker om støtte, sitter på informasjon om sine kostnader som Enova ikke har. Bedriftene har insentiver til å overdrive kostnadene ved investeringene for å få høyere støtte. Problemet er at deler av støtten da blir ren profitt. Konkurranse om midlene, med det resultat at de beste prosjektene velges for støtte, kan til dels løse problemet. Bedriftene vil ikke lenger ha et insentiv til å blåse opp kostnadene, fordi de ønsker at prosjektet skal vinne fram i konkurransen, samtidig vil de heller ikke underdrive kostnadene, da dette vil være å ta på seg for mye risiko. Under diskusjonen ble det også pekt på viktigheten av å minimere byråkratiet i søknadsprosessen. For mye byråkrati kan føre til at bedrifter unnlater å søke om støtte fordi det blir en for stor administrativ byrde for bedriften. Arve Holt, forskningsdirektør på området energi og miljøteknologi ved Institutt for energiteknikk Størrelsen på ambisjonene er generelt mye større enn fondsmidlene. Det er nødvendig å satse bredt, da en miks av mange ulike teknologier må til for å realisere store teknologiske fremskritt. Men en slik bred satsing er ikke nødvendigvis optimal med utgangspunkt i et nasjonalt perspektiv. Industrien må i dag bli mer motivert når det gjelder å nyttiggjøre seg forskningen på klimateknologi. Viktig forskningsområder er o Fornybar energi o Energiomlegging o CO 2 -håndtering o Kjernekraftsikkerhet Diskusjon I diskusjonen etter innlegget ble det nevnt at fangst og lagring av CO 2 er brannslokking, som er viktig, men at ny teknologi som genererer lavere/ingen utslipp, er den viktigste delen av løsningen på klimaproblemet. Dessuten må det satses bredt i alle faser av innovasjonsskjeden til ny teknologi. Når vi nå øker innsatsen i sluttfasen av dette løpet, dvs. i forbindelse med 1 Torvanger, A. and J. Meadowcroft (2011), The political economy of technology support: Making decisions about carbon capture and storage and low carbon energy technologies, Global Environmental Change, 21(2),

7 markedsintroduksjon, må vi også øke innsatsen i tidlige faser som grunnforskning, slik at bevilgningene i disse fasene står i forhold til hverandre. En slags oppfølging langs hele livsløpet etterlyses. Et annet perspektiv var at markedet selv vil forme etterspørselen og sende signaler bakover i utviklingskjeden og på den måten signalisere hva som bør forskes frem. Det ble argumentert for at denne mekanismen også vil sørge for at det er tilstrekkelig med ny teknologi som markedet kan velge mellom. Det første argumentet peker på en politikk der man satser helt tydelig på enkelte retninger og følger disse gjennom livsløpet. Den andre responderer i større grad på markedssignaler. Bjørn Mauritzen, Head of Climate Office i Hydro Hydro er fornøyd med at det nå legges opp til at kvotepliktig sektor skjermes for ytterligere tiltak på toppen av kvotemarkedet. Hydro er også fornøyd med et nytt fond og at det er Enova som skal administrere det nye fondet. Oppsummert er Hydro fornøyd med klimameldingen. Det ble argumentert for og vist dokumentasjon som underbygger at Hydros aluminiumsproduksjon er verdens reneste. Dette skyldes ikke utelukkende at kraft i hovedsak er fornybar i Norge. Hydro kom med følgende innspill: Satsingen gjennom det nye fondet er for svak Det må bli mer fokus på klimaeffekten av energisparende tiltak og det blir feil å sette energi opp mot klima. Statsstøtteregler må avklares Hydro oppfatter det slik at fondet skal rettes mot siste del av innovasjonsprosessen Hydro oppfatter også at bilaterale avtaler skal videreføres slik Enova driver i dag Diskusjon I diskusjonen ble det pekt på at det ikke er god klimapolitikk å la den relativt rene norske industrien flytte til land utenfor kvotemarkedet. Det kan være god klimapolitikk at Norge øker sin produksjon av aluminium så lenge den fortrenger industri utenfor kvotemarkedet og uten ren energi, og så lenge Norge er i en situasjon med overskudd av ren kraft, noe som forventes bl.a. med ordningen for grønne sertifikater. Dette hadde redusert de globale utslippene av CO 2. Aluminium er en vare som reduserer vekten på produkter, for eksempelt transportmidler, og reduserer utslipp i transportsektoren. Dessuten er 95 pst. gjenbrukbart. Det er produksjonen av primæraluminium som er svært energikrevende.

8 Sentrale problemstillinger Etter diskusjonen står vi igjen med flere sentrale spørsmål som vi mener bør drøftes i forbindelse med det nye fondet: Skal midlene fra fondet kun støtte teknologi utviklet i Norge? Bør teknologiutvikling i andre land også støttes med midler fra fondet? Er det ønskelig at fondet baseres på å plukke vinnere fra FoU og teknologiutvikling eller basere seg mer på kriterier knyttet til muligheter for kommersiell suksess i markedet? Hvordan beregnes klimaeffekten av Enøktiltak? Hva menes med at fondet skal gi støtte til fullskala produksjonslinjer? Dette er spørsmål som vi antar vil bli klargjort av regjeringen og Enova. Kunnskapsdugnaden vil også bidra til å få flere av disse spørsmålene belyst i seminarer. Nærmere om Enova og Energifondet Enova er et statsforetak (Enova SF) eid av OED. Enova ble stiftet 2001, samme år som Energifondet ble opprettet. Fondet og statsforetaket er nært knyttet sammen. Foretaket er lokalisert i Trondheim og hadde 52 fast ansatte ved utgangen av 2010, jf. Prop. 1S OED ( ). Enovas virksomhet finansieres via Energifondet. Energifondet eies av OED og har som formål å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, jf. Prop. 1S OED ( ). Energifondet får sine inntekter fra et påslag på nettariffen på 1 øre/kwh, fra avkastning på Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering (Grunnfondet) og ved opptjente renter på innestående kapital i fondet foregående år. I tillegg kan det skje særskilte overføringer over statsbudsjettet. Den valgte finansieringsløsningen gjennom Energifondet gir ifølge OED en budsjettfleksibilitet som er viktig for at Enova kan arbeide med langsiktige prosjekter og bidrar til at prosjekter med høyest energiresultat per støttekrone får støtte. Enovas oppdrag om å forvalte midlene i Energifondet er spesifisert i en tidsavgrenset avtale mellom OED og Enova. Denne avtalen skal sikre at Energifondets midler forvaltes i samsvar med de målsettingene mv. som lå til grunn for Stortingets vedtak om opprettelsen av fondet. Avtalen definerer nærmere hovedmål og resultatmål for Enovas virksomhet samt krav til drift og rapportering knyttet til forvaltningen av midlene fra Energifondet. I Prop. 1S OED ( ) skriver departementet følgende om fornyet avtale med Enova for perioden : Innsatsområdene og resultatmål vil bli fastsatt i ny fireårig avtale med Enova. Det er et sentralt premiss at Enova skal oppnå høyest mulige energiresultater per støttekrone innenfor de rammer som er satt. Det er opp til Enova å utforme virkemidlene for energiomlegging

9 innenfor Energifondets og avtalens rammer. Med de rammer som er gitt må Enova vektlegge kostnadseffektivitet i utforming av virkemidler og søke å unngå å gi høyere støtte enn det som er tilstrekkelig til å utløse de enkelte prosjektene.. Siden opprettelsen i 2001 er det gjennomført tre innskudd i Grunnfondet. Siste innskudd ble foretatt 1. januar 2010 og medførte en økning av fondskapitalen med 5 mrd. kroner til 25 mrd. kroner. Kapitalen i Grunnfondet er plassert som såkalte kontolån til staten. Avkastningen på kapitalen er knyttet til rente på 10-års statsobligasjoner på innskuddstidspunktene. Avkastningen på 996 mill. kroner er beregnet med utgangspunkt i rentesatser (fastsatt av Finansdepartementet) for de ulike innskuddene på hhv. 4,31, 3,65 og 4,0 pst. per år for en periode på ti år, jf. Prop. 1S OED ( ). De samlede inntektene til Energifondet anslås i statsbudsjettet for 2012 til om lag 1,926 mrd. kroner i Av 1016 mill. kroner over statsbudsjettet er 20 mill. en særskilt overføring mens de resterende 996 mill. kroner er beregnet avkastning på midlene i Grunnfondet. Påslaget på nettariffen er i budsjettet beregnet å gi inntekter på 780 mill. kroner mens renteinntektene fra Energifondet anslås til 130 mill. kroner for 2011 (som blir disponible 2012). Enovas virksomhet på teknologiområdet har tradisjonelt vært knyttet til å utvikle markedet for kjente teknologier, gjennom bl.a. å stimulere etterspørselen. I Prop. 1S OED ( ), der departement gir en bred beskrivelse av Enova, resultatene fra flere evalueringer og sine hovedvurderinger, skisseres en dreining av virksomheten mot umoden teknologi. Enovas viktigste rolle i innovasjonsprosessen knyttes til markedsintroduksjon av umoden teknologi, fra realisering av demonstrasjonsanlegg til kommersialisering. I så fall kan virksomheten sies å dekke en fase der Forskningsrådet og Innovasjon Norge i liten grad har virkemidler. Satsingen på markedsintroduksjon av umoden teknologi skjer gjennom programmet Ny teknologi. Departementet legger til grunn at det er markedet som må vurdere hva slags teknologi som har størst sannsynlighet for å lykkes. Enovas støtteordninger søker å følge dette opp gjennom design av teknologinøytrale retningslinjer for støtte. Satsingen via programmet Ny teknologi utgjorde 201 mill. kroner i 2010 (opp fra 90 mill. kroner i 2009). På tross av opptrapping utgjorde denne satsningen bare 8,3 pst. av Enovas disponerte midler i Vedlegg Vedlagt følger foredragene som ble holdt på workshopen.

10 Kunnskapsdugnaden: Kunnskap skaper verdier. Formålet med kunnskapsdugnaden er å bidra til en bedre felles forståelse av utfordringene for innovasjon og verdiskaping i Kunnskapsnasjonen Norge og presentere mulige måter å møte disse på. Kunnskapsdugnaden ble etablert som et samarbeid mellom Tekna, LO og NHO i Vi ville løfte fram hvilken betydning kunnskap har for norsk økonomien. I 2007 presenterte vi en plattform om samspillet mellom kunnskap og verdiskaping. Forskere, representanter fra arbeidslivets organisasjoner, bedrifter og forvaltningen deltok i diskusjoner av denne og bidro til å styrke den felles forståelsen. Kunnskapsdugnaden har gitt flere tunge innspill til myndighetene, og i 2009 gjorde vi opp en status for Kunnskapsnasjonen Norge. Arbeidet i Kunnskapsdugnaden er basert på å skape bred dialog mellom relevante aktører. Metoden er å skape møteplasser der aktører fra ulike deler av samfunns- og næringslivet kan dele kunnskap og erfaringer. Dugnadsbegrepet er valgt både som beskrivelse på samarbeidet, og som beskrivelse på arbeidsformen på disse møteplassene. Kunnskapsdugnaden vil: vise at det brede samarbeidet mellom partene i arbeidslivet bidrar til innovasjon og produktivitetsvekst skape møteplasser for fagfolk, organisasjoner, myndigheter og bedrifter gi konkrete politiske innspill på utvalgte områder og være pådriver for politiske beslutninger som fremmer kunnskap og verdiskaping Kunnskapsdugnaden vil i tiden fremover spesielt jobbe for å øke kunnskapen og forståelsen for hvilke mekanismer som kan legge til rette for økt innovasjonstakt og verdiskaping når det gjelder å møte demografi- og klimautfordringene Norge står overfor.

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? Vinterkonferansen 5. - 6. mars 2009 Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør Enova Enova SF - formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Hva gjør vi etter Mongstad?

Hva gjør vi etter Mongstad? Hva gjør vi etter Mongstad? Hvordan utvikle leverandør- og teknologiindustrien relatert til CCS? SINTEF-seminar 13. mars 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen Norsk Industri Veikart for reduksjon av klimagasser

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

Årsregnskap 2014. Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging

Årsregnskap 2014. Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Årsregnskap 2014 Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon... 3 2 Ledelseskommentarer... 4 2.1 Formål... 4 2.2 Bekreftelse... 4 2.3 Vurderinger av vesentlige

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Satsing på bærekraftig industri i Norge Satsing på bærekraftig industri i Norge, 16. august 2012 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 2050 - To viktige politiske visjoner for Norge Bærekraftvisjonen: En politikk som vektlegger en forvaltning

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS

Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida Enova SF - i samarbeid med KS Enova SF Et statlig foretak eid av OED. Enova forvalter Energi- og klimafondet Påslag på nettariffen - 775 mill. Finansierer

Detaljer

Transnova. Prosjekt for miljøvennlig transport. Tore Hoven Teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Transnova. Prosjekt for miljøvennlig transport. Tore Hoven Teknologiavdelingen Vegdirektoratet Transnova Prosjekt for miljøvennlig transport Tore Hoven Teknologiavdelingen Vegdirektoratet Hva er Transnova? Et resultat av klimameldingen og klimaforliket Partene er enige om at det skal utvikles sterkere

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Utvikling av klimateknologier

Utvikling av klimateknologier Taran Fæhn: (Statistisk sentralbyrå/forskningssenteret CREE) Utvikling av klimateknologier Hvordan kan Norge bidra? Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 2012 Verden trenger utvikling av klimateknologier CO2-reduksjoner

Detaljer

Ny klimaavtale Norge - EU

Ny klimaavtale Norge - EU Ny klimaavtale Norge - EU Hvorfor ønsker norske myndigheter en slik avtale og hva kan bli konsekvensene? Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap og seniorforsker på CICERO Brukerkonferanse,

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag I forbindelse med fremleggelse av forslag til statsbudsjett for neste år la regjeringen frem Prop. 1 LS Skatter, avgifter

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv Klimakur 2020 Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet Framtidens byer 16.03.2010 Nasjonale mål Overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10% Kutte 30 40% innen 2020 15 17 millioner tonn nasjonale

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Virkemidler for innovasjon

Virkemidler for innovasjon Virkemidler for innovasjon Presentasjon for FME-kontaktmøtet 2. november 2011 Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Innspill til Maritim21.

Innspill til Maritim21. Innspill til Maritim21 1 Maritim21 Nasjonal Strategi Sekretariat Tildelingsbrev Arbeidsgrupper Strategigruppe Havromsoperasjoner Transport og logistikk Muliggjørende teknologier i maritim virksomhet Klima

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Fokus Norsk Industri - Hvor står vi? Hvor går vi?

Fokus Norsk Industri - Hvor står vi? Hvor går vi? Fokus 2014 Norsk Industri - Hvor står vi? Hvor går vi? Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn hundre år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fortsatt. Disse positive ordene skal

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Foto: Gettyimages. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova står sammen for å fremme forskning og teknologi utvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Vedlegg 1: Saksnr: 15/5618 Prosjekt: "Fra forskningsresultat til marked - utfordringer".

Vedlegg 1: Saksnr: 15/5618 Prosjekt: Fra forskningsresultat til marked - utfordringer. Vedlegg 1: Saksnr: 15/5618 Prosjekt: "Fra forskningsresultat til marked - utfordringer". Hva er de reelle utfordringene? Figur 1: Innovasjonskjede og kapitalbehov: Prosjektets fokusområde: Test - og demonstrasjon

Detaljer

Industristrategi for Nordland

Industristrategi for Nordland Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Enovas Industrisatsing. Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF

Enovas Industrisatsing. Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF Enovas Industrisatsing Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF Vårt ansvar Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Klimaløsninger for Grenlandsindustrien. Trond Risberg Teknologisk rådgiver CCS, ZERO 22. april 2013

Klimaløsninger for Grenlandsindustrien. Trond Risberg Teknologisk rådgiver CCS, ZERO 22. april 2013 Klimaløsninger for Grenlandsindustrien Trond Risberg Teknologisk rådgiver CCS, ZERO 22. april 2013 Vår visjon: En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZERO EMISSION RESOURCE ORGANISATION:

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser

Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser Bakgrunn Visjonen til Energi21 Europas energi- og miljønasjon - fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse legger lista høyt både for teknologiutvikling

Detaljer

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Landskapet har endret seg For ti år siden: små fremskritt til

Detaljer

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning SINTEF/NTNU 22. april 03 Statsråd Einar Steensnæs Forskning små oppdagelser - store muligheter Energi prognosene

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler 1 Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler av Fagdirektør Torstein Bye, SSB Hva er egentlig det relevante

Detaljer

Klimameldingen svake mål og svake virkemidler 1

Klimameldingen svake mål og svake virkemidler 1 AKTUELL KOMMENTAR Cathrine Hagem 2 Seniorforsker, Statistisk sentralbyrå Klimameldingen svake mål og svake virkemidler 1 Klimameldingen nedtoner ambisjonen for innenlandske utslippsreduksjoner. Og godt

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Innst. 287 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:84 S ( )

Innst. 287 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:84 S ( ) Innst. 287 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:84 S (2009 2010) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet

Detaljer

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Til Stortingsgruppene til samtlige partier og energi- og miljøkomiteen Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 11. mai 2012 Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk ZERO

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing! Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Trondheim 16. januar 2007

Tid for miljøteknologisatsing! Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Trondheim 16. januar 2007 Tid for miljøteknologisatsing! Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Trondheim 16. januar 2007 Industrien er løsningen og ikke problemet Fastlandsindustrien samlet har gjennom teknologiforbedringer redusert

Detaljer

Relevante støtteordninger 2010

Relevante støtteordninger 2010 Relevante støtteordninger 2010 Generelt om Enova Finansiering Våre resultatmål Strategiske prioriteringer Resultater Industriprogrammet Ny teknologi Bygg programmet Eksempler Boy Kåre Kristoffersen Seniorrådgiver

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 NVF Island juni 2010 Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir Romanovsky Foto: Marianne Gjørv Foto: Miljøverndepartementet

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Oljen som inspirasjon for bioøkonomien

Oljen som inspirasjon for bioøkonomien Oljen som inspirasjon for bioøkonomien Agenda Hva har vi gjort i prosjektet Hvorfor har vi gjort dette? Funn Anbefalinger Hva: Fossilfritt landbruk innen 2030 Overgang mot bioøkonomi, samspill mellom industri

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer