UNGDOM, DEMOKRATI OG DELTAKELSE I NORDEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNGDOM, DEMOKRATI OG DELTAKELSE I NORDEN"

Transkript

1 UNGDOM, DEMOKRATI OG DELTAKELSE I NORDEN En pamflett om nye steg i arbeidet for ungdomsmedvirkning i nordisk innenriks- og utenrikspolitikk Seminarrapport fra LNU og LSUs nordiske ekspertseminar på Gardermoen september 2012

2 Redaksjon og tekstbidrag Hanne Marte Furset Lars Rottem Krangnes Marit Aspaas Markus Nilsen Rotevatn Martin Vonstad Østerdal Utgivere LNU Norges barne og ungdomsorganisasjoner LSU Sveriges ungdomsorganisationer Layout Byrå Burugla Trykk Gamlebyen grafiske AS Oslo, 2013 Rapporten står for redaksjonens og LNUs regning, men er for en stor del bygd på innledninger og debatter på ekspertseminaret Ungdom, demokrati og deltakelse på Gardermoen i Norge september Arrangører var LNU og LSU, med støtte fra Nordisk Ministerråd og det norske Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Denne seminarrapporten er utgitt med støtte fra Nordisk Ministerråd. Takk til de eksterne innlederne på seminaret: Natasha Al-Hariri (DK), formann i Ny-Dansk Ungdomsråd Lotta Angergård (AX), ungdomskonsulent for Ålands landskapsregjering Nille Bregenov Pedersen (DK), internasjonal sekretær i Frit Forum Helge Brochmann (NO), seniorrådgiver i NORAD Alina Böling (FI), Allianssi Ingrid Aas Borge (NO), leder i Changemaker Åsa Ekman (SE), demokratiutvikler i Kungsbacka kommun Ellinor Eriksson (SE), forbundssekretær i Sveriges Socialdemokratiska Ungdomsförbund Michael Hedelund (DK), sjefskonsulent, Dansk Ungdoms Fællesråd (DUF) Christian Hellevang (NO), rådgiver i KS Kommunesektorens organisasjon Anja Salte Hjelseth (NO), politisk rådgiver for Norges kommunal- og regionalminister Joe Hooper, Unit Leader for Local Government and Decentralization, UN Habitat Anne Lindboe (NO), barneombud i Norge Antti Malste (FI), koordinator for internasjonale saker, Allianssi Hala Mohammed (SE), leder i Röda Korsets Ungdomsförbund Per Nilsson (SE), generaldirektør for Ungdomsstyrelsen i Sverige Ragnhild Nordvik (NO), daglig leder i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Joao Felipe Scarpelini, tidl. medlem av UN Habitats Advisory Board Alva Snis Sigtrygsson (SE), LSU-representant til Rio+20 i 2012 Guri Mette Vestby (NO), sosiolog ved Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) Guro Ødegård (NO), sosiolog ved Institutt for samfunnsforskning Håvard B. Øvregård (NO), tidl. styremedlem i YFJ

3 Forord Ekspertseminaret Ungdom, makt og medvirkning vart arrangert av LNU Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar og LSU Sveriges Ungdomsorganisationer, på Gardermoen onsdag 26. og torsdag 27. september Gjennom seminaret ønskte LNU og LSU å samle fagkunnskap og døme på vellukka praksis knytta til korleis og i kva for grad unge blir inkluderte som endringsaktørar og aktive samfunnsborgerar i Norden. Arrangementet var støtta av Nordisk Ministerråd og hadde om lag 60 deltakarar frå alle dei åtte nordiske ungdomslandsråda, ulike nordiske NGO-ar, ulike offentlege styringsorgan og ulike forskingsmiljø. LNUs mål for ekspertseminaret, det påbyrja politiske etterarbeidet og denne seminarrapporten i form av ein pamflett, er at desse i sum skal: leggje eit fagleg og politisk grunnlag for styrkt nordisk samarbeid, meir erfaringsutveksling og høgare ambisjonar når det gjeld ungdom, demokrati og deltaking synleggjere det offisielle nordiske samarbeidet og dei nordiske landsråda som sentrale aktørar og premissleverandørar på feltet ungdom, makt og medverking. gje dei nordiske landsråda auka kunnskap om ungdomsmedverking og deltaking i dei nordiske demokratia på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og i utforminga av utanriks- og utviklingspolitikken styrkje det politiske samarbeidet dei nordiske landsråda imellom knytta til desse spørsmåla Seminaret tok opp to perspektiv knytt til ungdomsdeltaking i dei nordiske demokratia, nemleg: På seminaret kom det fram mykje ny kunnskap og nye eksempel på vellukka praksis. Guri Mette Vestby frå NIBR la fram ny forsking om ungdomsmedverknad på regionalt plan i Noreg, Guro Ødegård frå ISF la fram førebelse resultat frå evalueringa av stemmerettsforsøket i Noreg i 2011, Joe Hooper frå UN Habitat innleidde til drøfting om ulike relevante prosjekt dei jobbar med, og Åsa Ekman frå Kungsbacka kommun fortalte om erfaringar med implementering av Barnekonvensjonen på kommunenivå. Dette er berre nokre døme. I tillegg drøfta representantar for dei nordiske ungdomslandsråda eigne erfaringar med deltaking i utanriks- og utviklingspolitikken, ungdomsdelegatar til internasjonale organ og arbeid for inkludering og integrering. Ekspertseminaret Ungdom, demokrati og deltakelse hausten 2012 var kort, men baud på intense dykk i erfaringar og kunnskap frå folk og organisasjoner som arbeider med ungdomsmedverkning til dagleg. Seminaret bidro til at kvart enkelt ungdomslandsråd fekk eit tydelegare bilete av felles utfordringar, individuelle kapasitetsforskjellar, og av kva enkeltsaker det blir jobba med i dei andre nordiske landa. LSU og LNU har starta samarbeid om eit nytt ekspertseminar i Sverige våren 2013, og er i gang med å drøfte konkrete planar for om styrkt samarbeid mellom dei nordiske ungdomslandsråda. I tillegg vil LNU og LSU utarbeide konkrete politiske forslag innanfor temaet ungdom, makt og medverknad, som blir fremja for Ungdomens Nordiske Råd. Siktemålet er at ein eventuelt vedteken resolusjon i UNR kan bli fremja av UNR for sesjonen i Nordisk Råd i 2013, som i sin tur kan vedta eventuelle rekomendasjonar til dei nordiske regjeringane. Rapporten frå seminaret held du no i handa. Han har fått form av ein pamflett frå LNUs side, der vi presenterer inntrykk frå seminaret og tankar om vidareutvikling av dei nordiske demokratia sett frå barn og unges ståstad. Saman med LSU legg vi også på bordet forslag til tiltak dei nordiske barne- og ungdomslandsråda sjølv må drive fram, og krav til dei nordiske landas styresmakter Barn og unge som sjølvstendige endringsaktørar lokalt, regionalt og nasjonalt 2. Barn og unges medverknad i utanriks- og utviklingspolitikken Vi som jobba med ekspertseminaret håpar rapporten vil bidra til å drive arbeidet med ungdomsmedverknad og meiningsfylt deltaking i Norden vidare framover, både i det unge sivilsamfunnet, i dei einskilde nordiske landa og i det offisielle nordiske samarbeidet i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. Oslo, mars 2013 Redaksjonen

4 LNU og LSU jobber for barn og unges rett til å organisere seg og delta i samfunnet, og for at de demokratiske barne- og ungdomsorganisasjonene skal få bedre vilkår og betingelser. Innenfor den nordiske samfunnsmodellen innebærer dette at organisasjoner av, med og for barn og unge i enda større grad enn i dag må få bidra med sin unike kompetanse i politikkutforming, og bli inkludert i avgjørelser og vedtaksprosesser. Nordisk Ministerråd har et uttalt mål om at Norden skal være verdens beste sted for barn og unge. Det er likevel ingen selvfølge at rettighetene i Barnekonvensjonen blir oppfylt i den grad man kan forvente i demokratiske velstandssamfunn som de nordiske. Med ekspertseminaret på Gardermoen høsten 2012 ønsket LNU og LSU å få kunnskap som kan bidra til å forandre Norden til å ikke bare være verdens beste sted for barn og unge, men verdens beste på barn og unges deltakelse. Da må vi følge oppfordringen som Anne Lindboe, det norske barneombudet, kom med på ekspertseminaret om å utfordre gamle forestillinger om barns evner og kapasitet. En lokalpolitiker eller minister som ønsker ungdommens syn på en sak, må sørge for direkte dialog med ungdom selv, ikke ringe Barneombudet! Artikkel 12 i Barnekonvensjonen handler om retten til å bli hørt. Den slår fast at det er avgjørende for barn og unge å kunne være med på å påvirke og fatte beslutninger som påvirker egen hverdag lokalt, nasjonalt og internasjonalt. FNs barnekomité har selv kommentert artikkelen på denne måten: 4 Article 12 imposes an obligation on States parties to introduce the legal framework and mechanisms necessary to facilitate active involvement of the child in all actions affecting the child and in decision making, and to fulfil the obligation to give due weight to those views once expressed. 1 [...] The Committee [...] encourages them [the States parties] to further promote child participation in all matters affecting them, including at the grassroots, community, and national or international levels, and to facilitate exchanges of best practices. Networking among childled organizations should be actively encouraged to increase opportunities for shared learning and platforms for collective advocacy Committee on the Rights of the Child. 51st session. General Comment No. 12 (2009), s. 17, pkt Committee on the Rights of the Child. 51st session. General Comment No. 12 (2009), s. 25, pkt. 130.

5 Barneombud Anne Lindboe åpnet det nordiske ekspertseminaret på Gardermoen. Her er hun fotografert sammen med sin rådgiver Thomas Wrigglesworth. Foto: Marit Aspaas/LNU 5 På hvilke arenaer og på hvilken måte blir barn og unge ønsket velkommen som aktive og likestilte deltakere i det nordiske demokratiet? Hvilke eksempler på god og dårlig praksis må vi løfte fram i lyset? Sett utenfra er de nordiske samfunnsmodellene tilnærmet identiske. Det er likevel ingen grunn til å legge skjul på at den tilsynelatende likheten skjuler store forskjeller i om og på hvilke måter barn og unge blir inkludert i beslutninger som angår dem. Dette gjelder ikke bare mellom hvert enkelt land og selvstyrte område, men også fra kommune til kommune. I Norge har åtte av ti kommuner et ungdomsråd, og det finnes regionale varianter i de fleste fylkene. Ungdomsrådene er likevel ulikt organisert, og har svært ulik grad av innflytelse. Kommunene kan ikke skylde forskjellene på lovgiverne på Stortinget. Dagens lovverk åpner faktisk for at kommunestyret kan: tildele ungdomsrådet rett til å innstille på vedtak tildele ungdomsrådet talerett i kommunestyret tildele ungdomsrådet et eget budsjett delegere myndighet til ungdomsrådet For noen ungdomsråd er kontrasten mellom det romslige lovverket og virkeligheten i mange kommuner svært tydelig. Det finnes eksempler på ungdomsråd som aldri har noe formelt eller uformelt møte med kommunestyrepolitikerne, som er uten fast kontaktperson i administrasjonen, og som egentlig ikke har noe definert ansvarsområde. Både forskerne og ungdom selv forteller at medvirkningsorganer som ikke blir koblet opp mot formell deltakelse og mulighet til påvirkning, blir lite interessante. Den norske sosiologen Guro Ødegård, som innledet på ekspertseminaret, viste i sin avhandling Motløs ungdom? (2010) at medvirkningsorganer for ungdom må ha reell påvirkningskraft for ikke å ha negativ effekt (!) for de som deltar, ja, faktisk for barn og unge i kommunen som helhet. Hva er det som gjør at bevisstheten om dette er tydelig i noen kommuner, og fraværende i andre? Kan det skyldes manglende bevissthet hos nasjonale myndigheter? De forsøkene vi har sett på nasjonale medvirkningsorganer i Norge har ofte hatt form av prateklubber.

6 6 Ungdom får møte politikere, men det finnes ikke noen mekanisme for tilbakekobling, respons på innspillene eller forpliktelse til å løfte forslag til reelle beslutningsorganer. Vedtak i et ungdomsråd eller et ungdomsparlament må ha en klar adresse! Det å høre barn og unge er noe mer enn å kalle inn noen ungdommer fra hvert fylke til et dialogmøte. LNU mener det må være et minstemål at vedtak fra slike møter eller organer har en klar adresse, blir reelt behandlet av et nasjonalt beslutningsorgan og at medvirkningsorganet får en formell tilbakemelding. Selv de formelle elementene holder ikke, dersom ikke et lokalt, regionalt eller nasjonalt ungdomsråd blir spurt om sin mening i sakene der kommuner og regionforsamlinger bruker de virkelig store pengene, som skole, helsetjenester og transport. Også barn og unge er innbyggere i en kommune og et fylke, og er som elever, reisende eller pasienter storforbrukere av offentlige tilbud. Få kommuner eller regioner har valgt en så direkte måte å jobbe med barn og unges rettigheter som Kungsbacka. Den sørsvenske kommunen, som var representert på ekspertseminaret ved demokratiutvikler Åsa Ekman, har både en vedtatt overordnet politikk og en handlingsplan for å holde barnekonvensjonen levende, og en definert struktur for arbeidet med dette! Kanskje det bare er å si Look to Kungsbacka, på godt skandinavisk? opplevelser av fritidstilbudet i kommunen, og fordele en sum penger til ulike barne- og ungdomsprosjekter. Kungsbackas erfaringer viser at det er krevende å gjennomføre gode forsetter om barn og unges deltakelse og medvirkning på lokalt nivå, holde strukturer og kunnskap ved like og utvikle systemene og tiltakene som blir skapt. En uttalt politikk og en handlingsplan blir bare en suksess i den grad lokalpolitikerne og administrasjonen har eierskap til og engasjement for politikken, og har en jevn dialog med barn og unge i kommunen. Men hvilke barn og unge skal politikerne lytte til? Like før jul i 2011 ble Ungdommens maktutredning lansert i Norge. Ungdommens maktutredning er kallenavnet på en norsk offentlig utredning (NOU) med navnet Ungdom, makt og medvirkning. Mandatet til utvalget som fikk i oppdrag å lage utredningen, var å se på hvordan unge kan øke sin innflytelse over samfunnsutviklingen i Norge. I forbindelse med lanseringen kritiserte LNU utvalget for ikke å gå klart inn for 16-årig stemmerett. I en TV-sendt debatt samme kveld mellom LNU og utvalgsleder Trond Viggo Torgersen, hevdet Torgersen at LNU kun snakker på vegne av et smalt elitistisk sjikt av ungdommen, nemlig organisasjonsungdom, og ikke den ekte (uorganiserte) ungdommen. Han antydet dermed at LNU heller ikke kan være meningsberettiget på vegne av det brede lag av ungdom. Så enkelt er det neppe. Demokratiet blir aldri ferdig, og også barn og unges rettigheter må vinnes på nytt og på nytt. Åsa Ekmans fortelling tyder på at selv noen år med mye oppmerksomhet og suksess utad ikke har ført til at barn og unge systematisk blir involvert i de daglige beslutningsprosessene i kommunen. Men på den annen side er det etablert en rekke strukturer der barn og unge kan gi innspill, fortelle om sine Hadde det bare vært Torgersen som brukte denne formen for argumentasjon, hadde det vært liten grunn til bekymring. Men dessverre ser vi stadig nye eksempler på at når statlige institusjoner i Norge finner det for godt å inkludere ungdom i ulike fora, er de ofte ute etter å få med den ekte ungdommen de ungdommene som ikke er organisert, og ikke representerer noen andre enn seg selv. Guro Ødegård, forsker ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, presenterte ny forskning fra forsøket med 16- årig stemmerett. Foto: Marit Aspaas/LNU.

7 Dette reflekterer en lei tendens til å snakke om ungdom på en annen måte enn den man snakker om alle andre aldersgrupper på. Når det gjelder ungdom, legger man plutselig andre regler til grunn enn de som ellers gjelder. Når hele det norske demokratiet er fundert på prinsippet om representasjon, hvorfor skal ikke det også gjelde medvirkningsorganer for ungdom? Hvem vil vel ønske seg at vi skal begynne å grave fram ekte voksne uten dokumentert kunnskap, engasjement eller erfaring fra politikk eller organisasjonsliv til å representere oss på Stortinget, i kommunestyret eller andre offentlige råd og utvalg? Og hvis vi ikke ønsker en slik ordning for voksen representasjon, hvorfor skal vi da ønske at ungdom uten relevant kunnskap eller erfaring skal representere ungdommen? Alle medvirkningsorganer, også for ungdom, bør bygge på representasjon. De som sitter i medvirkningsorganet bør representere flere enn seg selv, for eksempel en organisasjon eller en skole, og på den måten også være ansvarlig overfor dem de representerer. Som i andre sammenhenger må eksisterende engasjement og kunnskap blant ungdom bli tatt i bruk og bygd videre på, fremfor ensidig alltid å skulle lete etter den såkalt ekte, uorganiserte ungdommen. Ressurspersoner med nettverk og utgangspunkt i etablerte lokallag og foreninger er akkurat like ekte som ungdom som driver med ikke-organisert aktivitet eller i liten grad deltar i fritidsaktiviteter, og vil ha et svært godt utgangspunkt for å peke på hva som skal til for å forbedre samfunnet for barn og unge. Men det er likevel grunn til å spørre seg om denne typen medvirkningsorganer er tilstrekkelig for å gi barn og unge en denfinitivt større innflytelse enn i dag. Bør de nordiske landene løfte flere unge inn i det formelle demokratiet? Stemmerettsalderen og valgbarhetsalderen er 18 år i alle de nordiske landene. Men også ungdom under 18 år er eksperter på egne liv og livsvilkår, og skal leve lenger med beslutningene som tas i dag enn de som er eldre. Politikere trenger ungdoms erfaringer for å ta best mulige beslutninger. De interessene som unge har til felles bør være representert blant de folkevalgte. Dette vil være positivt for demokratiet som helhet, fordi unge politikere skaper nærhet til det politiske systemet for unge velgere, og styrker systemets legitimitet. Både i Norge, Sverige og Danmark er ungdom under 30 år klart underrepresentert i lokale og regionale folkevalgte forsamlinger og i de nasjonale parlamentene. I overkant av 15 prosent av den norske befolkningen er mellom 18 og 29 år, men denne gruppen utgjorde bare 5,6 prosent av stortingsrepresentantene etter valget i I Sverige er en enda større andel av befolkningen ungdommer enn det som er tilfellet i Norge. En av fem svensker er mellom 18 og 29 år, men i den svenske Riksdagen var bare 5 prosent av representantene i denne aldersgruppen etter valget i Det danske Folketinget kunne i 2011 smykke seg med at én av ti representanter var under 30 år. Men heller ikke dette tallet er proporsjonalt med andelen av befolkningen. På regionnivå var situasjonen noe bedre i Norge før valgene i En tredjedel av fylkestingene i Norge hadde da en ungdomsandel i tråd med den relative andelen av befolkningen. Sverige hadde 6 prosent unge representanter i de regionale landstingene, mens bare én av tjue representanter i danskenes regionråd var under 30 år. Både i Norge og Sverige fantes det i 2011 kommuner uten folkevalgte under 30 år, og ungdom i Norge har også tradisjonelt vært kraftig underrepresentert i statlige styrer, råd og utvalg. Særlig gjelder dette unge utenfor hovedstadsområdet. En relativt sett mindre del av de unge velgerne i Skandinavia bruker stemmeretten sin. Samtidig er barne- og ungdomsorganisasjonene i vekst i både Norge og Sverige. Det er ikke engasjementet det står på, ungdom er engasjerte og bryr seg om lokalsamfunnene de bor i. Flere forskere peker på at det er politikk og valg som blir opplevd som fremmed for mange, og at de opplever at det vet for lite om det politiske systemet. Dette viser at en utvidelse av demokratiet til yngre aldersgrupper stiller store krav til skolen som demokratiforberedende arena. Skoleplikten gjelder bare til og med det året man fyller 16 år. Når 16- og 17-åringer har fullført den grunnopplæringa samfunnet krever av dem, bør de ikke da vite nok til å stemme ved valg? At en del ungdom opplever selv ikke å vite nok, er heller enn grunn til å forbedre demokratiopplæringen i skolen, enn til å hevde at de er for unge til å stemme. Ved siden av skolen spiller barne- og ungdomsorganisasjonene en viktig rolle som skoler i demokrati. I flere nordiske land har de tatt på seg en demokratiforberedende og demokratistøttende rolle, og fungerer som en påvirkningskanal i seg selv. Tall fra Danmark viser at borgere som engasjerte seg i organisasjonslivet som unge, i større grad deltar i demokratiet som voksne. Å satse på barne- og ungdomsorganisasjonene er derfor også en god investering i det formelle demokratiet. Alle de skandinaviske ungdomslandsrådene har på 2010-tallet engasjert seg for ungdoms valgdeltakelse eller ungdoms rettigheter i valgdemokratiet. Kampanjene Rösta 7 juni, Stem 1209 og arbeidet med Valgretskommissionen var sentrale tema på ekspertseminaret på Gardermoen. 7

8 Svensk kampanje, norsk forsøk, dansk kommisjon Hva har vi lært? SVERIGE: LSUs kampanje Rösta 7 juni hadde som mål å øke ungdoms valgdeltakelse i valget til Europaparlamentet i juni Hele 44 prosent av velgerne under 30 år stemte ved europaparlamentsvalget, noe som var nesten en dobling fra LSU konkluderte med at kampanjen hadde utgjort en forskjell. LSU fant fram til sju suksesskriterier for å engasjere unge velgere. LSUs SUKSESSKRITERIER FOR Å REKRUTTERE UNGE VELGERE 8 Unge forbilder: Ungdom snakker med ungdom. Valambassadörar fikk opplæring, snakket med andre, laget nettverk og skapte aktiviteter i hele Sverige Felles kraft: LSU samarbeidet med Europaparlamentets informasjonskontor, kommuner og debattarangører (organisasjoner) i hele landet Tydelige budskap: Tre hovedbudskap var gjennomgående i hele kampanjen. Det var Vi behöver ett fräschare EU, Din vardag förändras i Europaparlamentet og Någon kommer att rösta åt dig (om du ikke stemmer selv) Tilgjengelig materiale: Fakta, informasjon og inspirasjon lavterskelmateriell som for en stor del var tilgjengelig på eller direkte tilpasset bruk på internett Strategisk kommunikasjon: Den lave valgdeltakelsen blant unge ble sammen med forslag til løsninger satt på dagsorden, gjennom en målrettet kommunikasjonsplan Harde fakta: LSU samlet oppdatert og kvalitetssikret statistikk om ungdoms valgdeltakelse, og skaffet nye tall der dette ikke fantes Langsiktig engasjement: En tydelig plan for å ta vare på ny kunnskap og engasjement også etter kampanjen og det svenske Europa-året 2009 LSU skrev i sin rapport om kampanjen at unge är inte en homogen grupp, vi har alla skiftande värderingar, erfarenheter, intressen, förutsättningar och möjligheter. Inför valet til Europaparlamentet fanns dock en sak gemensamt: Långt färre unga väljare hade varit engagerade. Vi vet att Rösta 7 juni och de som engagerat sig i kampanjen har gjort skillnad för att motverka det. NORGE: LNU bygde i stor grad på suksessoppskriften fra Sverige da kampanjen Stem 1209 ble utformet i forbindelse med lokalvalget i Norge i september Men det var én stor forskjell: I Norge gjennomførte man i 2011 et forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer ved lokalvalgene i 20 kommuner og valget til lokalstyret i Longyearbyen på Svalbard. I motsetning til LSU har LNU et aktivt standpunkt for å senke stemmerettsalderen. Midt i LNUs kampanje ble Norge, Oslo og ungdomspartiet AUFs sommerleir på Utøya rammet av terrorangrepene den 22. juli. Dette preget siste del av kampanjen, og naturligvis selve valgkampen, som ble svært avdempet. Men samtidig sto et politisk kommentariat for første gang klart til å virkelig lytte til de unge politikerne. Det nasjonale TV-selskapet NRK gjennomførte en politisk ungdomspartilederdebatt i beste sendetid. Ungdom og demokrati var temaer det ble snakket om, og ungdom ble snakket med, i nyhetsmediene og av politikerne selv. Det var stort fokus på unge kandidater i media.

9 Resultatene er derfor utfordrende å tolke for politikere og forskere, men forsøket var uten tvil svært vellykket ut fra et deltakelsesperspektiv. I alt deltok om lag velgere på 16 og 17 år. De stemte i nesten like stor grad som andre velgere. I overkant av 57 prosent av 16- og 17-åringene avga stemme, mot 64 prosent av alle velgere. I flere av forsøkskommunene var deltakelsen høyere hos 16- og 17-åringene enn blant andre velgere. Dette viser at det ikke er noen trussel mot demokratiet å utvide det nedover. 16- og 17-åringer tar ansvar for folkestyret på linje med andre. Bak en moderat økning i den totale valgdeltakelsen skjulte det seg også en kraftig vekst, fra 33 til 46 prosent, i valgdeltakelsen hos 18- og 19-åringene. I forsøkskommunene sett under ett ble ungdomsrepresentasjonen nær doblet, fra åtte prosent kommunestyrerepresentanter under 30 år i forrige periode, til over 15 prosent etter valget. Mye tyder derfor på at ungdom stemte på ungdom, men også på at det generelt ble mer positivt oppmerksomhet rundt unge kandidater. Men hva skjer med unge politikere som blir valgt inn i folkevalgte organer? å stemme øker desto mer stabil livsfase en ungdom befinner seg i. Deltakelsen blant førstegangsvelgere er høyere hos 18-åringer enn hos 19-åringer. De er i enda større grad på vei ut hjemmefra. I Tyskland og Østerrike, der man henholdsvis i flere delstater og i hele landet har innført stemmerett for 16- og 17-åringer, stemmer disse i større grad enn de eldre ungdommene. Samtidig tyder forskningen på at kunnskap om demokratiet og de politiske alternativene er en viktig forutsetning for deltakelse. Forsøket i Norge viste at kommunenes engasjement og dermed tilgangen på informasjon påvirket deltakelsesgraden. Forsøket var et dugnadsprosjekt, og det fulgte lite penger og oppfølging med for de kommunene som deltok. Gjennomføringen gjenspeiler derfor de forskjellene i ressurser og satsingsområder som allerede eksisterer mellom kommunene fra før. Kommunene som fikk høyest valgdeltakelse, hadde gjerne kommet tidlig i gang med mobiliseringen, og satset bredt. De involverte skolene, ungdomsrådene og ungdom selv, og greide å engasjere flere ulike kommunale etater parallelt (ungdom, kultur, skole, politikere, administrasjonsledelse). Dermed etablerte og utnyttet de ulike former for nettverksressurser. Departementets tilbaketrukne rolle gjorde det også mulig for LNU, Barneombudet og de kommunene som ønsket det, å ta eierskap til forsøket. Å ta steget inn i de formelle beslutningskanalene, det vil si til å påvirke innenfra, gjør at man må jobbe på andre måter. Anja Hjelseth (28), politisk rådgiver for den norske kommunal- og regionalministeren, sa på ekspertseminaret at det viktigste for en nyvalgt ung politiker er å finne ut hvordan budsjettarbeidet fungerer, og hvilke områder det aktuelle kommunestyret eller regionforsamlingen har beslutningsmyndighet over. I praksis er likevel unge folkevalgte forskjellige, akkurat som alle andre ungdommer. Fra Sverige, der det er lettere å gå av fra folkevalgte posisjoner enn i Norge, vet vi at relativt mange unge hopper av før valgperioden er slutt. Ulike partier kan ha ulike kulturer for hvordan nye representanter generelt og ungdom spesielt blir inkludert, både i det daglige politiske arbeidet og i partiorganisasjonen. Men et spesielt interessant trekk ved forsøket i Norge i 2011, var at unge velgere i stor grad stemte på de samme partiene som andre velgere. Valgresultatet blant 16- og 17-åringene skilte seg lite ut fra den endelige landsoversikten. Det skjer altså ingen farlig radikalisering av velgerkorpset om det blir utvidet med to yngre årsklasser. Kan stemmerett for 16-åringer på sikt bygge opp under demokratiet? Utdanningsdirektoratet i Norge gjennomførte en landsomfattende spørreundersøkelse blant elevene som deltok i skolevalgene, som er et fast innslag i samfunnsfagopplæringen i norske videregående skoler. LNU hadde fått legge inn ekstra spørsmål til ungdom i forsøkskommunene, og da resultatene av undersøkelsen var klare, var det interessante forskjeller mellom disse ungdommene og ungdom i resten av landet. Tallene tyder på at ungdom i forsøkskommunene i noen grad var litt mer interesserte i politikk, litt mer opptatt av lokalpolitiske spørsmål, hadde litt større tillit til politikere, lokaldemokratiet og til at deres stemme utgjorde en forskjell. Den største forskjellen var likevel at over halvparten av disse ungdommene ønsket å senke stemmerettsalderen til 16 år, mot under en tredjedel i landet sett under ett. Flere partier i Stortinget har programfestet stemmerett for 16- og 17-åringer også ved nasjonale valg, og debatten pågår fortsatt i både Norge og Danmark. På ekspertseminaret kom det fram at spørsmålet fortsatt er langt unna medienes og politikernes oppmerksomhet i andre deler av Norden, som i Finland og på Færøyene. Men erfaringer fra Danmark og Norge viser at det er mulig for nordiske ungdomslandsråd å løfte diskusjonen. Men lavere stemmerettsalder er likevel ikke det eneste aktuelle tiltaket for å få flere unge til å delta i valgdemokratiet. 9 En ofte omtalt hypotese blant valgforskere er at sjansen for

10 Hvilke andre tiltak styrker ungdoms deltakelse? DANMARK: Dansk Ungdoms Fællesråd (DUF) nedsatte i 2010 en Valgretskommission, med 23 toppolitikere, representanter for interesseorganisasjoner og ulike demokratieksperter. DUF viste til at dansk ungdom har et oprigtigt ønske om at blive inddraget i den demokratiske proces. Men samtidigt er en voksende del af ungdommen deres politiske interesse til trods afkoblet fra den demokratiske deltagelse. 3 DUF ønsket å bruke kommisjonen til å få satt stemmerett for 16-åringer på dagsorden. Dette var en debatt som til da knapt hadde vært synlig i Danmark. Kommisjonen var bredt sammensatt, med både politiske og faglige tungvektere, for i størst mulig grad å løfte ungdoms deltakelse som tema for samfunnsdebatten. Kommisjonens leder var en tidligere president i Folketinget, og parlamentet selv var den uttalte adressaten for kommisjonens rapport. Mens Valgretskommissionen arbeidet ble flere av medlemmene utnevnt til ministre i en nye sentrum/venstre-regjering. Da regjeringen la fram regjeringsplattformen Et Danmark, der står sammen i oktober 2011, het det at regeringen vil direkte inddrage DUFs arbejde for at øge unges demokratiske engagement i samfundet. DUF hadde dermed vunnet en delseier i arbeidet for styrket ungdomsdeltakelse i dansk politikk, allerede før kommisjonen var ferdig med sitt arbeid. I desember 2011 avga kommisjonen sin rapport, som inneholdt 28 ulike forslag til konkrete tiltak for å styrke ungdoms deltakelse i det danske demokratiet. Tiltakene handlet om å styrke valgdeltakelsen og den demokratiske dannelse blant unge, om å trekke ungdom inn i beslutningsprosesser på skolene, i kommunene og organisasjonslivet i større grad, om å bevisst formidle informasjon og engasjement via medier i større grad og om å skaffe mer kunnskap om demokratisk deltakelse og engasjement hos ungdom under 18 år. Et flertall i kommisjonen ønsket i tillegg å senke stemmerettsalderen til 16, subsidiært 17 år. 10 VALGRETSKOMMISSIONENS 28 FORSLAG Unges valgdeltagelse 1. Lad indenrigsministeren koordinere demokrati-initiativer 2. Lav nationale get-out-the-vote-kampagner 3. Send invitation til førstegangsvælgere 4. Opret valgsteder på ungdomsuddannelser 5. Indfør frit valg af afstemningssted 6. Indfør årlige skolevalg 7. Hold valgaftener på skoler og ungdomsuddannelser Unges demokratiske deltagelse 8. Inddrag unge i kommunerne 9. Gør vælger- og partiforeninger mere attraktive for unge 10. Dan elevråd på alle uddannelsesinstitutioner 11. Giv elevrådene mere magt 12. Opret fælleselevråd i kommunerne Unges demokratiske dannelse 13. Undervis i samfundsfag på lavere klassetrin 14. Styrk skolernes demokratiundervisning 15. Giv ungdomspolitikere og organisationer adgang til uddannelsessteder 16. Indfør foreningspraktik i grundskolen 17. Målret grundlovsdag til unge 18. Lav partnerskaber mellem skoler og foreningsliv 19. Engagér flere udsatte unge i foreningslivet 20. Optimér Projekt Frivillig 21. Fortsæt arbejdet i Ny-Dansk Ungdomsråd Unge, medier og politik 22. Lav tv-debatter med politiske ungdomsorganisationer 23. Styrk formidlingen af samfund og politik til unge 24. Skab samfundsrelevant indhold til nye medier 25. Del viden om politik i sociale medier Valgret og valgbarhed 26. Sæt 16-års valgret på dagsordenen i Folketinget Forskning og viden 27. Lav demokrati-undersøgelser blandt årige 28. Styrk forskningen i unge og demokrati Du kan lese mer detaljert om alle forslagene på Valgretskommissionen.dk 3. <http://duf.dk/maerkesager/valgret_til_16_aarige/valgretskommission/valgretskommissionen_baggrund/>, 22. februar 2013.

11 Noen av de foreslåtte tiltakene, som systematiske skolevalg, er allerede etablerte ordninger i Sverige eller Norge. Samtidig er det ingen tvil om at Valgretskommissionen har noe å lære alle de nordiske landene og selvstyrte områdene. På samme måte som LNU oppsummerte forsøket i Norge, peker også kommisjonen på bevisst og målrettet engasjement fra myndighetene som en avgjørende forutsetning for å gi flere unge tilstrekkelig kunnskap til at de kan foreta et bevisst valg om å delta i demokratiet. Skolens og kommunens rolle er ikke bare å informere om valgdemokratiet, men også å vise fram demokrati i praksis gjennom å slippe til barne- og ungdomsorganisasjonene i skolemiljøet, trekke med ungdom i drift og utvikling av skolen, eller i kommunale beslutningsprosesser mellom valgene. Kommisjonen pekte også på målrettet formidling av samfunnsstoff til unge som en del av mediers public service -oppdrag. spørsmål bidra med innsikt og synsvinkler som andre grupper mangler. Ofte har unge endringsaktører færre hensyn å ta som er knyttet til prestisje eller forpliktelser. Derfor kan de bruke andre og sterkere virkemidler, og bruke andre typer virkemidler for å sette dagsorden og synliggjøre samfunnsproblemer. Dette må likevel ikke bli brukt som argument, for at unge ikke behøver eller har rett til å bruke de samme påvirkningskanalene eller arenaene som andre sivilsamfunnsaktører eller enkeltborgere. Unge som får kjennskap til virkemidler for å påvirke eget liv og eget samfunn, vil videreføre dette til senere i livet og bidra til at hele generasjoner blir samfunnsengasjerte og ansvarlige medborgere. Hva er barne- og ungdomsorganisasjonenes rolle? Mange tiltak for å styrke ungdoms politiske rolle i Norden ser ut til å være knyttet til lokalsamfunnet, skolen og kommunene. Det er fortsatt mye som gjenstår for å oppfylle Barnekonvensjonens artikkel 12 i nordiske kommuner, regioner og på riksplan. Men hvordan er situasjonen for ungdomsmedvirkning til hjemlandets virksomhet på internasjonale arenaer? På hvilken måte bør barn og unge få mulighet til å påvirke hjemlandets utenriks- og utviklingspolitikk? Er Norden et forbilde for involvering av barn og unge i utenriks- og utviklingspolitikken? LNU har nedfelt i sitt barne- og ungdomspolitiske program at det unge norske sivilsamfunnet har et solidarisk ansvar for å støtte unge sivilsamfunn i andre deler av verden. Mange nordiske barne- og ungdomsorganisasjoner jobber direkte med internasjonale spørsmål, og har en konstruktivt kritisk holdning til hjemlandets politiske og økonomiske engasjement i ulike deler av verden. Det synes vanskeligere for sivilsamfunn å påvirke agendaer som er prestisjetunge eller utfordrende for eget hjemland, for eksempel klimaforhandlinger eller handelsavtaler. Nasjonale myndigheter gir gjerne størst rom for unge sivilsamfunnsaktører der man i stor grad har samme agenda. 11 Også i internasjonale spørsmål må ungdom ofte kjempe for at kunnskap og forslag fra dem skal bli en del av beslutningsgrunnlaget i enkeltsaker, og for at respons på invitasjoner til å gi innspill får en tydelig adressat med definert ansvar for å følge opp og gi tilbakemeldinger. Iblant blir ungdom møtt med at man er med for å lære, og at påvirkning må skje i framtida. Kravene til kunnskap, argumentasjon og retorikk blir i praksis større enn for andre aktører, særlig i internasjonale prosesser. Retten i Barnekonvensjonen til å påvirke egen hverdag betyr i global sammenheng at barn og unge har rett til å medvirkning i saker som klima, tilgang til mat, rent drikkevann og naturressurser i dag og i framtida, utdanning, helsetjenester, migrasjon, infrastruktur for tryggere hverdag og ikke minst politisk representasjon og medvirkning. Dermed kan medvirkning være like relevant i bilateralt samarbeid som på europeiske eller globale arenaer, og like nyttig i for eksempel NATO og OECD som i FN. Det er likevel ofte tilfeldig hvilke saker og hvilke fora unge sivilsamfunnsorganisasjoner blir invitert til å mene noe om eller delta i, enten det gjelder nasjonale eller internasjonale spørsmål. Fordommer eller manglende refleksjoner hos myndighetsaktører kan dermed påvirke hvor barne- og ungdomsorganisasjonene engasjerer seg. Disse forholdene stiller store krav til forståelse for de politiske maktstrukturene, og gjør det nødvendig å ha langsiktige mål og strategier for å påvirke nasjonale myndigheter. Ungdom og det unge sivilsamfunnet må ikke gi etter for bevisst eller ubevisst press om bare å ta opp saker som er ungdomsrettet eller spesielt ungdomsvennlige, selv om dette ofte er tilfellet for unge politikere når de får tildelt sin portefølje i et parti, eller når media og institusjoner inviterer det unge sivilsamfunnet til å gi innspill. Ungdom kan likevel ha et særskilt ansvar for å ta tak i saker som angår ungdom mer enn andre grupper. Dette er likevel knyttet til evnen og ansvaret for å formidle et ungdomsperspektiv, mer enn et ansvar for å løse enkeltutfordringer. Retten til å bli hørt er ikke viktig bare av demokratiske årsaker. Ungdom kan også i utenriks- og utviklingspolitiske

12 12 Demokratiutvikler Åsa Ekman fra Kungsbacka kommun i Sverige avsluttet seminaret med å fortelle om det banebrytende arbeidet kommunen gjør for å implementere FNs barnekonvensjon på kommunenivå. Foto: Marit Aspaas/LNU. Barne- og ungdomsorganisasjoner har gjerne færre ressurser og større utskifting av tillitsvalgte og ansatte, noe som gjør utfordringene større enn for mange andre sivilsamfunnsaktører. Desto oftere må barne- og ungdomsorganisasjoner evaluere sine prioriteringer og valg av virkemidler. For organisasjonene handler internasjonalt politisk påvirkningsarbeid om å bygge kapasitet og evne til å påvirke retningen for eget hjemland og det internasjonale samfunnet. Sivilsamfunnsaktører som mangler klare prioriteringer, eller ikke har kunnskap om de spesifikke virkemidlene for å påvirke hjemlandets utenriks- og utviklingspolitikk, vil ikke bli oppfattet som relevante av beslutningstakerne. Det vil heller ikke de som ensidig velger en negativt og anklagende angrepsvinkel. Disse kan få oppmerksomhet i media eller i politiske miljøer, men i liten grad gjennomslag. Derimot kan selv mindre sivilsamfunnsaktører med nye og løsningsorienterte angrep på problemene sikre seg selv innflytelse og sine kampsaker positiv oppmerksomhet. Viktige spørsmål for kampanje- og lobbyarbeid Hva gjør organisasjonene for å ta politisk rom på sine hovedsaker? Krever man å bli hørt, og kommuniserer man dette kravet like mye som det politiske budskapet i seg selv? Har organisasjonen selv bevissthet om hvorfor man har rett til å bli hørt, og hvorfor man som ung sivilsamfunnsaktør bør bli hørt?

13 Changemakers kampanje: Typisk norsk å tjene penger på krig I 2009 og 2010 gjennomførte Changemaker kampanjen Typisk norsk å tjene penger på krig. Ungdomsorganisasjonen jobber for å endre de grunnleggende årsakene til urettferdighet i verden. Denne kampanjen satte fokus på at Norge som fredsnasjon også er en av verdens største våpeneksportører, som ikke har god nok kontroll på hvor våpnene som blir eksportert havner. Kampanjebudskapet var Det er typisk norsk å tjene penger på krig, med en klar henvisning til det norske godhetsselvbildet. Kravet i kampanjen var strengere kontroll med norsk våpeneksport, med innføring av sluttbrukererklæringer for alt våpensalg fra Norge. Med kreativitet og humor som verktøy, og med alvor og kunnskap i bunn, ble typisk norsk -kampanjens lett gjenkjennelige nasjonalromantiske bilde av ei norsk jente i bunad som står på setra med et maskingevær i hendene fort spredd. Flere av aksjonene ble gjennomført med samme provoserende humor. Blant aksjonsformene var 17. mai-tog med våpen, bunader og norske flagg på Torgallmenningen i Bergen og norsk folkemusikk fra en operasanger med et åtte meter langt maskingevær liggende ved siden av. Aksjonene skapte oppmerksomhet, engasjement og til tider sinne. Changemaker kombinerte kampanje- og aksjonsarbeidet med en målrettet lobbystrategi opp mot Stortinget, opposisjonspartiene og Utenriksdepartementet. Før stortingsvalget i 2009 fotfulgte Changemaker utenriksminister Jonas Gahr Støre, som var på Norges-turné og snakket for studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner over hele landet. Kort tid etter ble Changemakers krav en del av regjeringserklæringen Soria Moria II. Changemakers kampanjearbeid har to målsetninger. Organisasjonen skal framstå som seriøse og relevante aktører for både beslutningstakere og potensielle medlemmer. For å få dette til er kampanjearbeidet godt fundert i faglig og politisk forarbeid og deltakelse i de formelle politiske kanalene som høringer og andre møter med myndighetene. Organisasjonen skal også fremstå som engasjerte, entusiastiske og nytenkende. Dette skaper tillit til og interesse for kampanjen for både beslutningstakere og potensielle kampanjedeltakere. Kombinert har Changemaker utviklet en modell som både engasjerer ungdom med både mye og lite politisk erfaring, samtidig som de har en reell påvirkning på norsk utenrikspolitikk. 13

14 14 Eksisterer det en reell vilje i FN-systemet til å inkludere ungdom? Verden står overfor historiens største ungdomsgenerasjon, og barn og unge utgjør et overveldende flertall av innbyggerne i flere lav- og mellominntektsland. I FN-systemet har det de siste årene dukket opp stadig flere ungdomsprogram, -prosjekter og -konferanse. Men utenom World Program on Action for Youth finnes det ikke tydelige mandater for hvilke ungdomsspørsmål som skal tas tak i, hvordan, eller hvilke fora i FN som har ansvaret. Også tidligere i FNs historie har organisasjonen på ulike måter vedtatt å jobbe spesielt med ungdom, uten at forpliktelser og løfter har blitt fulgt opp i nevneverdig grad. Ved inngangen til sin andre periode definerte FNs generalsekretær Ban Ki-moon ungdom som et satsingstema for FN, også økonomisk. Dette skal blant annet skje gjennom en spesialrådgiver for ungdomsspørsmål, direkte underlagt generalsekretæren. I januar 2013 ble den 29 år gamle jordaneren Ahmad Alhindawi utnevnt i stillingen, men det er for tidlig å si om spesialrådgiverstillingen vil bidra til å utgjøre en reell og varig forskjell. 4 For å lykkes er det nødvendig med interesse og drivkraft fra FNs medlemmer og fra ulike FN-organer og fra ungdom i de enkelte medlemsstatene. Prosessen fram mot utnevnelsen har skapt et momentum for å fange opp interesse og positive krefter i FN-systemet og medlemslandene. Fra Ban Ki-moon offentliggjorde ungdom som satsingsområde og fram til utnevnelsen, har ungdom blitt mer synlig som tema i FN. Den arabiske våren bidro ytterligere i samme retning. Youth 21-prosessen, initiert av UN Habitat og flere medlemsland (blant dem Norge), har skapt forventninger om en ny struktur for ungdomsmedvirkning i FN et permanent forum for ungdomssaker. Det er viktig at ungdomsorganisasjonene i hvert enkelt medlemsland tar ledelsen i denne prosessen, og de må holde sine egne myndigheter ansvarlige. Landsrådene må i større grad utveksle erfaringer med ungdomsdelegater, med formøter spesielt rettet mot ungdom, og med deltakelse for å påvirke kontra for å lære. Hvordan skal et permanent FN-forum for ungdom se ut? Både på nasjonale og internasjonale arenaer kan myndighetene glemme at representativitet er noe mer enn representasjon. Det er i større grad enn før enighet internasjonalt om at ungdom må være med i viktige internasjonale fora, særlig i FN-regi. Youth forums, youth summits og youth leaders er begreper og fenomener som dukker opp stadig oftere. Men de representative nordiske ungdomslandsråde- ne har ikke nødvendigvis sammenliknbare paralleller i andre land, og det unge sivilsamfunnet har et ansvar for ikke bare å applaudere utviklingen, men stille oppfølgingsspørsmål. Hvem har valgt ut de enkelte deltakerne, hvem representerer de, og hvem står de ansvarlige for i sine hjemland? Hva slags tilbakemeldinger, om noen, vil de gi det unge sivilsamfunnet i hjemlandet når de reiser hjem? Politikk og politikkutforming har blitt mer profesjonalisert og teknifisert, nasjonalt og globalt. Stadig flere fagrådgivere og kommunikasjonsrådgivere arbeider sammen med politikerne. Det unge sivilsamfunnet kan bli tvunget til å tilpasse seg denne virkeligheten i en grad som gjør at organisasjonene selv fjerner seg fra enkeltmedlemmene og grasrota, og dermed blir mindre representative for ungdom flest. Med jevne mellomrom må enhver sivilsamfunnsorganisasjon spørre seg selv om man fortsatt er nær medlemmene og dem man representerer, og om man har en tilstrekkelig uavhengig rolle i forhold til myndighetene. Hva nå, Norden? De nordiske ungdomslandsrådene opplever ofte at anerkjennelsen av unge sivilsamfunnsorganisasjoner som nøkkelaktører er større enn den reelle respekten for dem i denne posisjonen. På ekspertseminaret forsøkte vi å identifisere sentrale spørsmål der argumentasjon og konkret lobbyarbeid kan samordnes, og gjøre de enkelte landsrådene og dermed ungdom og de unge sivilsamfunnene i Norden sterkere som endringsaktører. Seminaret viste at det er tydelige fellestrekk i hvordan landsrådene definerer meningsfull deltakelse for barn og unge. Den felles forståelsen av meningsfull og relevant deltakelse gjorde det mulig å drøfte hvordan de nordiske ungdomslandsrådene kan utvide samarbeidet om disse spørsmålene, og hvilke krav man i fellesskap kan stille til de nordiske lands myndigheter hver for seg og som samarbeidspartnere i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. Det finnes mange gode eksempler på meningsfull og relevant deltakelse, lokalt, regionalt og nasjonalt og dermed for at nordiske barn og unge får oppfylt rettighetene i artikkel 12 i Barnekonvensjonen. Samtidig er den internordiske kunnskapen om god praksis fortsatt svak både på myndighetsnivå og i sivilsamfunnet. I mange lokalsamfunn i Norden har barn og unge langt svakere muligheter til å delta og påvirke enn 4. Pressemelding fra FNs generalsekretær 17. januar

15 andre steder, og artikkel 12 i Barnekonvensjonen blir dermed ikke fullt ut oppfylt. Norden er kanskje verdens beste sted for barn og unge, men de nordiske demokratiene er ikke bygd ferdig ennå. Youth 21 Youth 21 er en FN-prosess som ble startet for å skape mekanismer for ungdomspåvirkning og medvirkning i FN. På Youth 21-høynivåmøtet under Rio+20 i juni 2012, kom partene fram til en deklarasjon om at et permanent forum for ungdom var den strukturen man ønsket å arbeide videre med. I august 2012 ble det besluttet å gi prosessen et år, for å sikre en prosess som er gjennomsiktig og demokratisk. I desember 2012 ble den såkalte Nairobideklarasjonen utformet, ved at ungdom selv kom fram til anbefalinger for hvordan FN skal jobbe med ungdom. Dette arbeidet vil bli fulgt opp blant annet av den nyopprettede spesialutsendingen for ungdom i FN. 15 Hanne Marte Furset (LNU) og Joao Scarpelini (aktivist med lang erfaring fra ungdomsinitiativer og FN-systemet) fortalte om arbeidet med ungdomsagendaen i FN, som går under navnet Youth 21. Foto: Marit Aspaas/LNU.

16 HVA INNEBÆRER MENINGSFULL OG RELEVANT DELTAKELSE? Å bli hørt fordi man som ung har relevant kunnskap og relevante perspektiver, ikke fordi man er ung Å bli hørt i alle saker som påvirker ungdoms hverdag i dag og i framtida, ikke bare typiske ungdomssaker eller de saker myndighetene ønsker å definere som relevante Å påvirke via demokratisk oppbygde barne- og ungdomsorganisasjoner, der medlemmene har et sterkt eierskap til organisasjonens agenda At påvirkningsarbeid er langsiktig, og skjer på måter som er bærekraftige for organisasjonene At ungdomsrepresentasjonen er representativ, og at det finnes tilbakekoblinger mellom den som representerer og de som blir representert NESTE STEG FOR DE NORDISKE UNGDOMSLANDSRÅDENE 16 Sikre erfaringsutveksling, kapasitetsbygging og kompetanseheving mellom landsrådene, gjennom å identifisere tydelige kanaler og systemer for dette. Ekspertseminaret Ungdom, demokrati og deltakelse er et godt eksempel på en arena som fungerer Utvide samarbeidet om å påvirke konkrete saker på politisk nivå, og utvikle og formidle konkrete løsninger på konkrete nasjonale og internasjonale utfordringer Samle og utveksle gode modeller for lokal og regional ungdomsmedvirkning Samle og utveksle gode modeller for å øke valgdeltakelsen blant unge velgere og antallet unge kandidater Samle og utveksle metoder for hvordan ungdomslandsrådene kan fasilitere deltakelse og kompetanseheving hos medlemsorganisasjoner, medvirkningsorganer og den enkelte ungdom Utveksle metoder for å synliggjøre barne- og ungdomsorganisasjoner som en metode for påvirkning og deltakelse, styrke de politiske diskusjonene innenfor den enkelte organisasjon og bevisstgjøre organisasjonene på eget potensiale som endringsaktør lokalt, regionalt og nasjonalt Videreutvikle argumentasjon om ungdoms kompetanse på det å være ung her og nå, og relevansen av denne kompetansen for alle typer beslutninger Synliggjøre på hvilke saksfelt de nordiske landenes myndigheter involverer de unge nordiske sivilsamfunnene, og hvilke felt de blir utelatt fra medvirkning, bevisst eller ubevisst Videreutvikle en strategi for å utvide definisjonene til de nordiske landenes myndigheter av hvilke saksområder ungdomsmedvirkning er relevante for Bygge kapasitet i landsrådene og organisasjonene til å være til stede på de arenaer der utenriks- og utviklingspolitikken skapes, og bevissthet om at dette også er andre og flere arenaer enn dem man blir invitert til å delta på Samarbeide for å utvide mulighetene for likeverdig partnersamarbeid mellom nordiske barne- og ungdomsorganisasjoner og organisasjoner i Øst-Europa og det globale sør

17 LNUs OG LSUs KRAV TIL NORDISKE MYNDIGHETER FOR Å STYRKE BARN OG UNGES DELTAKELSE Alle kommuner og regioner må vise at de har et bevisst forhold til Barnekonvensjonens Artikkel 12, og til hvordan barn og unge blir inkludert i lokale og regionale beslutningsprosesser Medvirkningsorganer for barn og unge må være basert på representativitet, ikke bare representasjon, og de må ha mulighet til reell medvirkning. Det er ingen grunn til at det skal være et annet sett med demokratiske spilleregler når vi snakker om barn og unge Styrke rammevilkårene for barne- og ungdomsorganisasjonene, og involvere dem sterkere i arbeidet med barn og unges medvirkning på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå Styrke skolens rolle i demokratiopplæringa og gi barne- og ungdomsorganisasjonene rom i skolen, ved å synliggjøre og samarbeide med organisasjonene, ta i bruk deres kompetanse og la dem ta i bruk skolens lokaler utenom skoletid Satse på målrettet informasjon direkte til unge velgere om hvor, når og hvordan de kan bruke stemmeretten Mainstreame barn og unges deltakelse i utenriks- og utviklingspolitikken, gjennom blant annet gode ungdomsdelegatordninger til relevante internasjonale fora og støtte internasjonale ungdomsnettverk Sikre mer og oppdatert kunnskap om ungdoms deltakelse i de nordiske demokratiene på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og i de nordiske landenes utenriks- og utviklingspolitikk 17 Det nordiske ekspertseminaret ble avsluttet med et møte mellom de nordiske ungdomslandrådene for å planlegge det videre samarbeidet. Foto: Marit Aspaas/LNU.

18 Les mer om ungdom, demokrati og deltakelse! LNU-rapporter Meir enn fine ord, LNU-rapport [nr. 2], Oslo 2010 Min stemme, LNU-rapport [nr. 4], Oslo 2011 På verdas talarstol, LNU-rapport [nr. 5], Oslo 2012 LNUs resultatrapport 2012, LNU-rapport nr. 6, Oslo 2012 (alle tilgjengelige på Materiale fra LSU og DUF Demokrati for fremtiden Valgrætskommissionens betænkning om unges demokratiske engagement, DUF, København 2011 (tilgjengelig på Rösta 7 juni Hur vi ökade ungas engagemang för Europaparlamentsvalet, Stockholm [2009] (tilgjengelig på Norges offentlige utredninger Ungdom, makt og medvirkning (NOU 2011:20), Oslo 2011 (tilgjengelig på U DDDPDFS.pdf) 18 Forskningslitteratur Ødegård, Guro: Motløs ungdom? Nytt engasjement i et gammelt demokrati, Thesis, Oslo 2010

19

20 Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) Øvre Slottsgate 2 B NO-0157 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) E-post:

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU

Detaljer

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Hva skal vi? 1. Innledning om www.stemmerettsambassadører.no og økt samfunnsengasjement 2.

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 14/1 Valgstyret 06.05.2014 14/71 Bystyret 07.05.2014

Saksnummer Utvalg Møtedato 14/1 Valgstyret 06.05.2014 14/71 Bystyret 07.05.2014 IKT-kontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.04.2014 25395/2014 2014/2041 010 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/1 Valgstyret 06.05.2014 14/71 Bystyret 07.05.2014 Stemmerett for 16-åringer - forsøk

Detaljer

Ved utvelgelse av kommuner som får delta i forsøket vil kommunens begrunnelse og motiv for å delta bli vektlagt.

Ved utvelgelse av kommuner som får delta i forsøket vil kommunens begrunnelse og motiv for å delta bli vektlagt. BEBY /14 Bergen bystyre Invitasjon fra Kommunal - og moderniseringsdepartementet til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget i 2015 ELSO ESARK-0212-201410785-2

Detaljer

Barn og unges medvirkning i samfunnsplanleggingen

Barn og unges medvirkning i samfunnsplanleggingen Barn og unges medvirkning i samfunnsplanleggingen Nordisk konferanse i Bergen Storbyens hjerte & smerte -inkludering og deltakelse- Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Storbysamarbeidets innspill til: UNGDOMMENS MAKTUTREDNING

Storbysamarbeidets innspill til: UNGDOMMENS MAKTUTREDNING Storbysamarbeidets innspill til: UNGDOMMENS MAKTUTREDNING INNLEDNING Barn og ungdom 1 utgjør vel én femtedel av Norges befolkning 2. Denne delen av befolkningen er en sam- funnsgruppe som per i dag ikke

Detaljer

Stemmerett for 16-åringer

Stemmerett for 16-åringer Stemmerett for 16-åringer Stemmerett for 16-åringer, revidert 2015 Utgitt av Barneombudet 2015 ISBN 978-82-7987-039-5 Grafisk utforming Barneombudet Foto Colourbox 2 Det er lov å prøve igjen 16-åringer

Detaljer

Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter

Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter Svelvik, Berger gård, 18. desember 2015 Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter Signy Irene Vabo Hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

«Aktive ungdomsråd i alle kommuner»

«Aktive ungdomsråd i alle kommuner» «Aktive ungdomsråd i alle kommuner» Barn og unge har rett til å bli hørt. Dette er likevel ikke den eneste grunnen til å høre på dem. Ungdommens uttalelser er en viktig informasjonskilde for kommunens

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd

Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd Vedtatt i Helsingfors 26.10.2002 Revidert i Oslo 26.10.2003 Revidert i Stockholm 31.10.2004 Revidert i Reykjavik 23.10.2005 Revidert i Oslo 28.10.2007 Revidert i Helsingfors

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Hva er vitsen? - et hefte om stemmerett for 16-åringer

Hva er vitsen? - et hefte om stemmerett for 16-åringer Hva er vitsen? - et hefte om stemmerett for 16-åringer Det er lov å prøve av Reidar Hjermann, barneombud 16-åringer kan få barn, bli satt i fengsel og må betale skatt. Likevel får de ikke være med på å

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd

Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd Vedtatt i Helsingfors 26.10.2002 Revidert i Oslo 26.10.2003 Revidert i Stockholm 31.10.2004 Revidert i Reykjavik 23.10.2005 Revidert i Oslo 28.10.2007 Revidert i Helsingfors

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Aktiv ungdom for en ren fjord!

Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Aktiv ungdom for en ren fjord! Søknad Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Prosjektnavn Aktiv ungdom for en ren fjord! Kort beskrivelse 30. juli - 4. august skal Natur

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 2. Målgrupper... 2 3. Målsettinger... 3 4. SAIHs informasjonsarbeid... 3 5. Målhierarki...

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 2. Målgrupper... 2 3. Målsettinger... 3 4. SAIHs informasjonsarbeid... 3 5. Målhierarki... Om Strategien Informasjonsstrategi 2015-2018 Vedtatt på SAIHs Årsmøte 2014 Denne strategien skal være et verktøy for SAIH sitt styre, lokallag, andre frivillige og ansatte i planleggingen, gjennomføringen

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Morgendagens Norden Norges formannskap 2002

Morgendagens Norden Norges formannskap 2002 Morgendagens Norden Norges formannskap 2002 Morgendagens Norden I vårt program for det nordiske formannskapet i 2002 har vi valgt å prioritere områder som er meget viktige for utviklingen av Morgendagens

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Årlig rapport BOLYST. Politisk leder i Øst-Finnmark regionråd Frank Martin Ingilæ. Rådgiver Erle Larsen ved Finnmark fylkeskommune s næringsavdeling.

Årlig rapport BOLYST. Politisk leder i Øst-Finnmark regionråd Frank Martin Ingilæ. Rådgiver Erle Larsen ved Finnmark fylkeskommune s næringsavdeling. Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Leder i styringsgruppen Kontaktperson i fylkeskommunen: Forankring i prosjektet(flere muligheter) Mål og eventuelle delmål med prosjektet. I hvilken grad har prosjektet

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG Bakgrunn Arbeidsplanen er landsmøtets «bestilling» til internasjonalt utvalg (IU) og vil utgjøre grunden og legge føringene for utvalget arbeid frem til landsmøtet

Detaljer

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 - forholdet mellom kommunen og innbyggerne - omdømme og tillit Aina Simonsen, KS Frogn kommune, 25. august 2014 Svar der forskjellen mellom innbyggerne og de folkevalgte

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Effektiv bruk av frivillige i Juvente Landsmøteforslag fra Juvente Trondheim

Effektiv bruk av frivillige i Juvente Landsmøteforslag fra Juvente Trondheim 1 2 Effektiv bruk av frivillige i Juvente Landsmøteforslag fra Juvente Trondheim 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Formål Formålet med dette forslaget er å: Gjøre

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Vedtatt på Oslo SVs årsmøte 8. mars 2014: Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Oslo SVs hovedprioriteringer 2012-2016 Det overordnede målet for Oslo SV de neste årene er å skape et sosialistisk folkeparti.

Detaljer

Hva er viktig for meg?

Hva er viktig for meg? Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,

Detaljer

Innspill til Ungdommens maktutredning

Innspill til Ungdommens maktutredning Innspill til Ungdommens maktutredning Barneombudet Høsten 2011 Innholdsfortegnelse: 1.0 Innledning side 3 2.0 Deltakelse på kommunalt og regionalt nivå side 5 3.0 Deltakelse på nasjonalt nivå side 9 4.0

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker

Tillitsverv i Changemaker Tillitsverv i Changemaker 1 Changemaker er noe av det beste norsk ungdom har å by på. - Jonas Gahr Støre Om heftet Dette heftet er ment som en veiledning til alle medlemmene i Changemaker, og skal gi en

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Kommunereformen i Grenland. Fase 1

Kommunikasjonsplan. Kommunereformen i Grenland. Fase 1 Kommunikasjonsplan Kommunereformen i Grenland Fase 1 Innhold 1. Innledning s.2 2. Bakgrunn s.2 3. Kommunikasjonspolicy s.3 4. Kommunikasjonsplanen s.3 5. Mål s.4 6. Målgrupper s.4 7. Budskap s.5 8. Virkemidler

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

SKOLERING FOR VALGSEIER

SKOLERING FOR VALGSEIER SKOLERING FOR VALGSEIER - Kompetanseplan 2011 1 1. Innledning 2011 er valgår og det legger premissene for kompetanseplanen. Kompetanseplanen må derfor ses i sammenheng med vår valgkampstrategi. Vår skolering

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

UKM 05/14 Kirkevalget 2015

UKM 05/14 Kirkevalget 2015 UKM 05/14 Kirkevalget 2015 Bakgrunn Det skal være kirkevalg i 2015, og UKM inviteres til å komme med innspill som kan øke unges involvering i kirkevalget. En gjennomgang av kirkevalgene i 2009 og 2011

Detaljer

Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN!

Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN! Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN! Barnehøringen:Barn i Norge sa ifra til FN! Arrangørene av barnehøringen Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Er en interesseorganisasjon

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS Kommunereformarbeid Kommunikasjonsplan som del av en god prosess 1 Agenda Arbeidsgiverpolitiske perspektiver på kommunesammenslåingsprosesser Kort om åpenhet vs. lukking Presentasjon og utvikling av en

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner.

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. - Målet med prosjektet aktive ungdomsråd i alle kommuner, er at alle kommuner i Finnmark skal ha aktive ungdomsråd. Ungdom, som er morgendagens beslutningstakere,

Detaljer