Planbeskrivelse med. Forslag lagt fram for kommuneplanutvalget NES KOMMUNE. Forsidefoto: Ola A. Haraldseth

Transkript

1 Planbeskrivelse med konsekvensutredningkommuneplan for Nes Forslag lagt fram for kommuneplanutvalget NES KOMMUNE Forsidefoto: Ola A. Haraldseth 0

2 Side 1

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og rammer Kommunens hovedutfordringer Nasjonale og regionale føringer Planavgrensning Mål med planarbeidet Utredninger Næringsanalyse Boliganalyse Hytter Veg og trafikk Klima og energi Natur og landskap Kulturminner, estetikk og byggeskikk Barn og unge Universell utforming Flom og ras Innkomne merknader Innspill til planen LNF-tomter Endringer foreslått av kommune selv Konsekvensutredning Planprogrammets krav til konsekvensutredning, metodebruk og datagrunnlag Utredning av virkningene av enkeltområder, herunder alternativer Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Endringer i arealformål fra tidligere plan Forslag som er vurdert og forkastet i planarbeidet Vurdering av virkningene av planens samlede arealbruksendringer Boligformål Næringsformål Fritidsbebyggelse og fritids- og turistformål Samlet virkning etter utredningsteam Vedlegg Næringsanalyse Boliganalyse Trafikk- og støyanalyse Konsekvensutredning Side 2

4 12.5 Risiko- og sårbarhetsanalyse Side 3

5 1 Bakgrunn og rammer Nes kommunestyre vedtok i sak 122/ at det skal foretas en totalgjennomgang av kommuneplanen for Nes. Kommunestyret vedtok samtidig å rullere kommunedelplanen for Nesbyen. Arbeidet med kommunedelplanen og kommuneplanen foregår parallelt og ses i sammenheng. Hovedtemaer for kommuneplanen er boligbygging, næringsarealer og hytteområder. Muligheten for å legge ut store boligtomter («småbruk») vurderes. Samfunnsdelen beholdes inntil videre som i dag og rulleringen omfatter derfor arealdelen med bestemmelser. For kommuneplanen er det satt en frist til til å komme med innspill. Det ble holdt et åpent informasjonsmøte Nes kommunestyre vedtok i sak 63/12 at fradelte enkelttomter i LNF-områder innarbeides i arealdelen med bestemmelser. Frist for å komme med innspill til enkelttomte i LNF-områder ble satt til Følgende kommunale vedtak og planer legger rammer for planarbeidet: Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt Energi- og klimaplan for Nes kommune vedtatt Kommunal planstrategi er vedtatt Planprogram for kommuneplan for Nes vedtatt Kommunens hovedutfordringer Kommuneplanens samfunnsdel beskriver følgende hovedutfordringer: Befolkningssammensetning og demografisk utvikling Andelen eldre blir større og det blir færre i yrkesaktiv aldre. Dette bildet ønsker Nes kommune å endre gjennom tiltak for å skape en balansert befolkningssammensetning. Næringsutvikling Nes kommune har et variert næringsliv med industri, handel, reiseliv, tjenesteproduksjon og primærnæring. Vi har imidlertid ingen garanti for at det bestående vil vare. Samfunnsutviklingen endrer seg raskere enn tidligere. For tiden ser vi dette i den globale økonomiske situasjonen med finanskrise og de utfordringer det skaper. Telemarksforskning har i 2009 gjennomført næringsanalyse for Buskerud fylke som viser at Nes kommune ligger under gjennomsnitt både på fylkesplan og nasjonalt når det gjelder arbeidsplassutvikling og næringslivsindeks. Denne tendensen vil kunne skape store utfordringer for næringsutviklingen i Nes kommune. Klimaendringer Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Over 20 % av Norges klimagassutslipp kommer fra aktiviteter der kommunene sitter med viktige virkemidler. Kommunen har derfor et stort ansvar for å redusere egne klimagassutslipp og samtidig tilpasse seg de endringene i klima, vær og natur som den globale oppvarmingen fører med seg. Bærekraftig stedsutvikling som bygger opp om prinsippene for miljøvennlige tettsteder, er en av flere veier å gå for å redusere utslippene. Det innebærer blant annet å styrke sentrum, utnytte arealene bedre og legge til rette for fotgjengere, syklister og kollektivtransport. Videre må det satses på energieffektivisering og klimavennlige energiløsninger i boliger, fritidsboliger, næringsbygg og offentlige bygg Side 4

6 Samhandling og samarbeid Kravet til offentlige tjenester øker stadig i omfang og kompleksitet og krever økt kompetanse. Over tid har det også vært gjennomført en rekke reformer som har medført omfattende funksjons- og ansvarsoverføringer fra statlig og regionalt nivå, til primærkommunene. Dette skaper store utfordringer spesielt for de mindre kommunene. Uten samarbeid med andre kommuner hadde det vært vanskelig å gjennomføre. Stortingsmeldingen om samhandlingsreformen ble vedtatt Denne reformen vil sette store krav til kommunene seg imellom og med regionalt nivå for å kunne møte de fremtidige helseutfordringene. Følgende mål og strategier er vedtatt for arealplanlegging (kommuneplanens samfunnsdel pkt ): Mål: Nes kommune skal i sin arealplanlegging ha en miljøvennlig forvaltning- og utbyggingsprofil, med en effektiv arealutnyttelse og en bærekraftig infrastruktur. Nes kommune skal i størst mulig grad ta hensyn til registrerte kulturminner ved arealplanlegging og utbygging. Nes kommune vil ivareta hensynet til framtidig matproduksjon ved i størst mulig grad å ta vare på dyrka mark. Strategi: Snaufjell og produktive jord- og skogbruksområder skal som hovedregel skånes mot nedbygging. Inngrepsfrie områder skal som hovedregel ikke innsnevres. Nye byggeområder for fritidsbebyggelse skal som hovedregel lokaliseres i nær tilknytning til eksisterende byggeområder. Nes kommune skal utarbeide boligbyggeprogram for hele kommunen. Ytterkretsenes kvaliteter med valgfrihet til boform og relativt store boligtomter skal opprettholdes. Nes kommune skal ikke stå for gjennomføring av ny infrastrukturutbygging for spredt bebyggelse. Slik bebyggelse skal i tilfelle basere seg på eksisterende infrastruktur og infrastruktur i privat regi. Kommunens vedtatte mål og strategier legges til grunn for konsekvensutredning og administrasjonens forslag til kommuneplan. 3 Nasjonale og regionale føringer Regionale og nasjonale føringer legges til grunn for arbeidet, jfr. planprogrammet: Formålsparagrafen i plan- og bygningsloven 1-1 og viktige oppgaver og hensyn i 3-1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Den europeiske landskapskonvensjonen og nasjonale føringer for forvaltning av fjellområdene Regional planstrategi for Buskerud og andre regionale planer og retningslinjer Div. lover, forskrifter og retningslinjer 4 Planavgrensning Side 5

7 Kommuneplanen dekker hele Nes kommune, med unntak av området for kommuneplanplan Nesbyen. 5 Mål med planarbeidet I følge vedtatt planprogram er målet med kommuneplanen å videreutvikle Nes kommune. Det må sikres tilstrekkelige arealer til næring, herunder hytter og til boliger. Det utarbeides nye bestemmelser til kommuneplanens arealdel som gjør det mulig å bygge større hytter enn det dagens bestemmelser tillater. 6 Utredninger 6.1 Næringsanalyse For å kunne vurdere behov og aktuell lokalisering av nye næringsområder er det gjennomført en næringsanalyse som et faglig beslutningsgrunnlag for konsekvensvurderingen av evt. utbyggingsprosjekter. Jfr. vedtatt planprogram. Næringsanalysen er todelt. Del en er en analyse utført av Telemarksforskning. Analysen finnes på Sammendrag av analysen ligger under pkt Del to er en registrering og beskrivelse av mulige næringsarealer innenfor planområdet, dvs. områder som er regulert til næringsformål og områder som er lagt inn i kommuneplanen til næringsformål. Se pkt Behovet for sentrumsnære næringsarealer avklares i kommunedelplanen for Nesbyen. 6.2 Boliganalyse For å kunne vurdere behovet for boliger i Nes kommune er det gjennomført en analyse av befolkningsutviklingen og behovet for boliger framover. Denne er sammenholdt med en registrering og beskrivelse av mulige boligarealer innenfor planområdet, dvs. områder som er regulert til bolig eller er lagt inn i kommuneplanen til boligformå,l som et faglig beslutningsgrunnlag for konsekvensvurderingen av evt. utbyggingsprosjekter. Jfr. vedtatt planprogram. Se pkt Behovet for sentrumsnære boligarealer avklares i kommunedelplanen for Nesbyen. Et tema i planen er at muligheten for å legge ut store boligtomter («småbruk») vurderes. Det er foreslått egne bestemmelser for områder med spredt boligbygging som omfatter stor boligtomter. I tillegg vil det være mulig å utarbeide egen reguleringsplan for store boligtomter innenfor disse områdene. Konklusjon: Nettobehovet for nye boliger fram til 2025 vil være 15 forutsatt en moderat folketallsutvikling Selv om en skulle oppnå en betydelig høyere befolkningsvekst en antatt, burde dagens boligarealreserve være tilstrekkelig. I dag er mer enn 80 % av boligene i Nes eneboliger. Når en ser på utviklingen av befolkningssammensetningen er det grunn til å tro at etterspørselen og behovet for mindre, lettstelte boliger og leiligheter vil øke, sammen med behovet for mer tilrettelagte eldreboliger/omsorgsboliger. Forslag til bestemmelser til kommuneplanen gir mulighet for å etablere store boligtomter («småbruk»). 6.3 Hytter I Nes er det ca privathytter og med det den nest største hyttekommunen i Hallingdal. Ca hytter har eiere som ikke er bosatt i kommunen. Nesten 1000 av disse har eiere som Side 6

8 er bosatt i kommunene Oslo, Bærum, Asker og Drammen. Ellers kommer de fleste andre hytteeierne fra Oslo-fjord-området. (Jfr. Agderforskning. Rural mobilitet Fritidsboliger) En har foretatt en gjennomgang av alle godkjente reguleringsplaner med hytter. Det dreier seg om ca. 100 planer. I disse er det godkjent ca hyttetomter. Tabellen under viser fordelingen mellom bebygde tomter, fradelte og ubebygde tomter og planlagte tomter som hverken er fradelt eller bebygd. % bebygde hyttetomter 50,3 % ubebygde og fradelte 17,3 % planlagte, ubebygde og ikke fradelte 27,1 % utleie 5,3 Sum 100,0 Tabellen viser at ca. hver annen godkjente tomt er fradelt og bebygd. Det vil si at det er en tomtereserve i godkjente reguleringsplaner på ca tomter (780 av disse i Rukkedalen). Pr. april 2013 ligger det til behandling i kommunen 12 reguleringsplaner med over 400 nye hyttetomter. Dette dreier som både om nye områder og fortetting av eldre reguleringsplaner. Alle disse reguleringsplanene ligger i Rukkedalen. I forslag til kommuneplan er det lagt inn 1355 daa med nye områder til fritidsbebyggelse med krav om reguleringsplan. I tillegg vil det være mulig å fortette i eldre byggeområder gjennom regulering. Hvor mange nye tomter det kan dreie seg om er vanskelig å si, men det kan være et betydelig antall, anslagsvis nye hyttetomter. Kommunen har en total tomtereserve med hyttetomter i godkjente reguleringsplaner, i påbegynte reguleringsplaner og i forslag til kommuneplan på tomter. Minst 60 % av tomtereserven ligger i Rukkedalen. Alle innspill som gjelder hyttebygging er beskrevet i konsekvensutredningen. Nes har ca. 750 fritidstomter (bebygde og ubebygde) i LNF-områder. Søknader om bygging på slike tomter har hittil blitt behandlet som dispensasjoner fra kommuneplanen i h.h.t. retningslinjer for saksbehandling i gjeldende kommuneplan. Etter annonsering i Hallingdølen og på kommunen nettsider, kom det inn innspill på ca. 40 tomter der eier ønsket at tomta skulle vurderes som byggeområde. Alle innspillene er beskrevet i konsekvensutredningen. Administrasjonen foreslår å legge de fleste av disse tomtene inn i LNF-områder med mulighet for spredt hyttebygging og med egne bestemmelser. I følge planprogrammet skal det tas en ny vurdering av områdeplanen for områdene ved Gamle Bøgasetveg og i Natten/Tverrlia. Pkt. 2.5 i bestemmelsene til gjeldende kommuneplan gir slike føringer for områdeplan: «Områdereguleringen skal redegjøre bl.a. for overordnet arealbruk, hovedatkomst, avløp, felles vannforsyning m.m. og legge rammer for seinere detaljregulering. Bruken av utbyggingsavtaler skal framgå av reguleringsbestemmelsene. Ved utarbeiding av nye detaljreguleringer skal det i planbestemmelsene fastsettes at nye tiltak som medfører utslipp av vann, eller vesentlig utvidelse av slike, skal tilkobles kommunal overføringsledning til Side 7

9 Nesbyen renseanlegg. Sammen med detaljreguleringen skal det innsendes nødvendig kapasitetsdokumentasjon både for ledningsnett og renseanlegg.» I følge planbeskrivelsen til gjeldende kommuneplan begrunnes kravet om områdeplan med «nødvendigheten av felles tekniske løsninger for hovedatkomst, internveger, vann- og avløpsordninger, aktivitetstilbud samt retningslinjer for en styrt utvikling og arealbruk for hele området. For området gjelder at kommunen vil vurdere å inngå avtale om offentligprivat samarbeid.» Etter at kommuneplanen ble vedtatt høsten 2011 har kommunen ikke hatt kapasitet til å sette i gang og å gjennomføre arbeidet med områdeplanen. Gjennom ny rullering av kommuneplanen har en anledning til å vurdere behovet for og omfanget av områdereguleringen på nytt. Det har kommet flere innspill til planen som berører områdeplanen mer og mindre. Behovet for samordning av infrastruktur og arealbruk i hele området er fortsatt til stede, samtidig må ikke områdeplanen bli en bremsekloss for videre utbygging i området. Det er derfor nødvendig å finne en balanse mellom disse to hensynene. Administrasjonen foreslår å innlemme et område nord og nord-øst for eksisterende hytteområder i Natten i områdeplanen, jfr. innspill 38, 39, 40 og 4. Dersom disse områdene skal benyttes til ny hytteområder, utløser det et behov for avklaring og vurdering av adkomst, vann- og avløpsløsninger m.m. Områdeplanen bør også inneholde en utredning om energieffektive bygg og en varmeplan som kartlegger mulighetene for nærvarme- eller fjernvarmeanlegg for nye byggeområder og evt. andre oppvarmingsløsninger. Jfr. Hallingdal Kraftnett Energiutredning Nes kommune En foreslår at områdeplanen omfatter: NATTEN/TVERRLIA: Eksisterende byggeområder i kommuneplanen, dvs. nåværende og framtidige nedfartsløyper til alpinanlegg eksisterende og framtidige hytteområder i Natten og Tverrlia, sentrumsområdet, eksisterende og framtidig golfanlegg og hestesenter. En foreslår at LNF-område langs gamle Bøgasetvegen med krav om områdeplan i gjeldende kommuneplan, dvs. ubebygde arealer langs gamle Bøgasetvegen fra Tronrudvegen til Rukkedøla tas vekk fra krav om områdeplan. 6.4 Veg og trafikk Trafikk- og støyanalyse utarbeidet av Asplan-Viak i 2013 følger vedlagt som egen lenke eller i papirutgave. I forbindelse med områdeplanene for Natten og for Bøgasetvegen bør det utarbeides egen veg- og trafikk-analyser. Støyvarselkart i h.h.t T-1442 for Nes kommune, utarbeidet av Statens Vegvesen september 2011legges til grunn for støyvurderinger. 6.5 Klima og energi Kommunens energi- og klimaplan legges til grunn for kommuneplanen. I planen er det vedtatt bl.a. følgende tiltak: Tiltaksområde Areal og transportplanlegging: AT3. Utbygging av hytter og reiselivsbedrifter skal skje gjennom fortetting av eksisterende hytteområder. Nye områder legges i tilknytning til eksisterende områder. Administrasjonene legger denne politiske føringen til grunn for konsekvensutredningen Side 8

10 Hallingdal Kraftnett foreslår i Energiutredning for Nes kommune 2011: Aktuelle energitiltak for utbyggingsområder For å dekke energiforsyning de neste 20 årene kan det være aktuelt å vurdere følgende: 1. Kreve at tiltakshaver på næringsbygg (fritidsboligkompleks, servicebygg, hotell, kontor, butikk, lager etc.) utarbeider en utredning på energibruk ved utbygging, hvor bruk av energireduserende løsninger, vannbåren varme og alternative energikilder utredes. 2. Oppfordre utbyggere av næringsbygg, fritidsboliger og boliger til å satse på lavenergibygg eller passivhus. 3. Etablere næringsbygg med vannbåren varme tilknyttet varmepumpe eller biobrenselanlegg. 4. Etablere biokjele- eller varmepumpeanlegg i kommunale bygg. Det er i hovedsak rundt Nes sentrum og i området Natten/Tverrlia punkt 1. gjelder. Tilråde bygging av lavenergiboliger gjelder for hele kommunen, både boliger og varme hytter. Energitiltak ovenfor er aktuelle for å arbeide for å redusere veksten i effekt - og energibehovet i Nes kommune. Energiutredningen tar for seg en rekke ulike energiforsyningsløsninger for hytter og vurdering av disse. Bestemmelsene til kommuneplanen sier at det skal følge en energiutredning sammen med reguleringsplanene. 6.6 Natur og landskap Nye byggeområder er vurdert i h.h.t. bestemmelsene i naturmangfoldlovens 8, 9 og 10. Verna områder, dvs. indre Vassfaret landskapsvernområde, Bringen naturreservat, Svangtjernmyra naturreservat og Bjørhusnatten naturreservat, er markert som hensynssoner i planen. Villreinområdet ligger i plankartet som hensynssone. Den europeiske landskapskonvensjonen og nasjonale føringer for forvaltning av fjellområdene legges til grunn for planen. 6.7 Kulturminner, estetikk og byggeskikk Bestemmelsene til kommuneplanen inneholder punkter om estetikk og byggeskikk. Det er lagt hensynssoner for spesielt verdifulle landbruks- og kulturlandskapsområder, dvs. Skålsrudstølen, Saupeset og Bruset. Det er etablert hensynssone for kulturminne/krigsminne sør for Svenkerud (rester etter jernbanebro over Hallingdalselva). 6.8 Barn og unge Kommunens trafikksikkerhetsplan ligger til grunn for kommuneplanen. Kommunen har nylig vedtatt ny plan for idrett og fysisk aktivitet. Det er i den sammenheng foretatt en registering og gjennomgang av alle nærmiljøanlegg for idrett og friluftsliv og av turstier og turløyper. Hensyn til barn og unge er vurdert i konsekvensutredningen under punktet «nærmiljø, grønnstruktur og friluftsliv». 6.9 Universell utforming Universell utforming er eget punkt i planbestemmelsene Side 9

11 6.10 Flom og ras Kommunen har utarbeiding ny risiko- og sårbarhetsanalyse vedtatt i Denne ligger til grunn for planarbeidet. Ras- og flomutsatte områder er lagt inn som hensynssoner i plankartet med egne bestemmelser. For flom tar en utgangspunkt i NVEs kart for 200-årsflom. Det er utarbeidet eget snøskredkart til kommuneplanen for Nes. Dette omfatter også kommunedelplanen for Nesbyen. 7 Innkomne merknader 7.1 Innspill til planen Innspill pr Nr. Navn Innhold 1 Knut-Ove Bakkerud, Harald A. Bakkerud, Nesbyen Ønsker 3 hyttetomter på gnr. 74/14 i Volelihaugan Volelie. Det er hytter i området fra før. 2 Hallingnatten AS v/ Helge Rustand. DBC arkitektur as v/ Torstein Haug Hagen Utbyggingsområde gnr. 91/1 Mehlum, Bromma. Utbygging til næring, heisnedfart og fritidsformål, herunder hytter for salg og utleie, infrastruktur og friområder. Totalt ca. 580 daa 3 Hallingnatten AS v/ Helge Rustand. DBC arkitektur as v/ Torstein Haug Hagen Utbygging til boligformål, ca. 22 daa i Børtnes Ødegårdene, gnr. 95/9. Området grenser inntil eksisterende boligtomter og område avsatt til boligformål i kommuneplanen. 4 Hallingnatten AS v/ Helge Rustand. DBC arkitektur as v/ Torstein Haug Hagen Hytteplan gnr. 99/10 Sverigseter, fritidsformål herunder utleiehytter, ca. 35 enheter med høy standard.. Ca.695 daa (87 daa til hytteområde). Området ligger ikke i tilknytning til andre utbyggingsområder. 5 Hallingnatten AS v/ Helge Rustand. DBC arkitektur as v/ Torstein Haug Hagen Hytteplan gnr.101/46 Bruhaugen, ca. 125 daa. Tradisjonelle hytter med høy standard. 4 fradelte hytte i teigen fra før. Jfr. innspill 77 til LNF-tomter. 6 Ole Håkon Storeli, Nesbyen og Asle Kristoffer Medgard, Oslo Utbyggingsområde gnr. 37/17, ca. 100 daa. Brenthøl Nes østmark. Teigen ligger i et rel. uberørt område uten hyttebebyggelse. 7 Ole Håkon Storeli, Nesbyen Gnr. 39/17 Toheimstølen, Liemarka, hyttefelt. 5 fradelte tomter i reguleringsplan utgjør en del av området. 8 Ingeborg S. og Gunnar Woll, Nesbyen Gnr. 62/18 Syversrudvollen på Grønhovd, fra LNF til utbyggingsformål. Del av gammelt seterområde som nå er preget av hytter og fritidsbruk. 9 Ragnar Øye, Nesbyen Utvidelse av byggeområdet på Lyseren. Området ligger inntil godkjent reguleringsplan og byggeområde i gjeldende kommuneplanen. 10 Kristian Høva, Nesbyen Masseuttak ved Vadbrua i Rukkedalen. 11 Kristian Høva, Nesbyen Utvidelse av byggeområde på Buvatn (vest). Området grenser inntil reguleringsplan og byggeområde i kommuneplanen. 12 Nes kommune Gnr. 66/20 og 66/28 på Foss, vurdering av grense mellom LNF-område og utbyggingsområde 13 Helge Holm, Nesbyen Endring av formål for kafé m.m. på Nystølen (justering) Side 10

12 Merknad: Formålet i gjeldende kommuneplan er i tråd med vedtatt reguleringsplan og kan derfor ikke endres i kommuneplanen. 14 Geir A. Smedsgård, Nesbyen Gnr. 86/42 Fekjan/Lisleset, ønsker å endre formål fra LNF til utbyggingsformål. 15 Kristian Høva, Nesbyen Reg. plan for Myking, ønsker endring av reguleringsbestemmelser for utnyttingsgrad. Jfr. innspill Rukkedalen Skogsameie v/ Øivind Tandberg, Oslo Gnr. 56/202 på Natten (senterområdet, Nesbyen Alpinsenter), ønsker signaler i kommuneplanprosessen om forholdet mellom utleie («blå tomter») og utbyggingsområder for private hytter. I gjeldende kommuneplan ligger området innenfor grensene til områdeplanen. 17 Jon Strand, Høvik Forslagsstiller er aktiv bruker av fjellområdene i Nes og 18 Anne og Hanne Høva Ihle, Nesbyen ønsker ikke hyttebygging lenger inn i fjellet. Reg. plan for Myking, ønsker endring av reguleringsbestemmelser for utnyttingsgrad, jfr. innspill Truls Tørrisplass, Nesbyen Gnr. 41/55 i Trytehølen Nes Østmark. Forslagsstiller ønsker å legge arealet ut som utbyggingsområde og inkludere eksisterende hyttetomter. Jfr. innspill Arild Kollhus v/ Hallingkonsult AS, Flå 21 Br. Rodegård v/ Hallingkonsult AS, Flå 22 Arve Berg v/ Hallingkonsult AS, Flå 23 Anne M. Syversen, v/ Hallingkonsult AS, Flå 24 Berit og Gunnar Nilsen, Nesbyen. Marianne Gustavson, Oslo 25 Ørjan Fresvik og Turid Svenkerud, Nesbyen 26 Gerd og Henk Aandewiel, Nederland 27 Jørgen Lie og Rigmor Gullingsrud, Nesbyen Masseuttak Geiteryggen, utvidelse av eksisterende masseuttak mot sør. Masseuttak Vestlia i Rukkedalen, utvidelse av eksisterende uttak. Fritidsbebyggelse del av gnr. 87/1 Fekjan, utvidelse av eksisterende hytteområde med ca. 520 daa. Gnr. 56/47 Einan forslag til reguleringsplan med hytter, utsatt i påvente av områdeplan. LNF-område i gjeldende kommuneplan. Ønsker endring av LNF-grense i Tronrudmarka/Bostjernlia. Ønsker ikke hyttebygging lenger inn i fjellet. Ønsker endring av LNF-grense i Tronrudmarka/Bostjernlia. Ønsker ikke hyttebygging lenger inn i fjellet. Ønsker endring av LNF-grense i Tronrudmarka/Bostjernlia. Ønsker ikke hyttebygging lenger inn i fjellet. Gnr. 40/5, 16 og 21 Brøtset. Forslagstiller ønsker å endre formål fra LNF (skog) til byggeområde for hytter, ca. 75 daa. 28 Hans A. Tandberg, Nesbyen, DBC Arkitektur AS Utvikling i Tverrlia-området, utvidelse av eksisterende utbyggingsområde. 29 Haavind AS v/ Caroline Waller, Oslo (Tverrlia 2 hytteforening) Forslagsstiller protesterer på utbygging av H9, ønsker at området tilbakeføres til LNF, evt. endring av utnyttelsesgrad, formål. Det påpekes manglende tillatelse til adkomst. 30 Ole Tvedt, Nesbyen Enkelt-tomter i LNF bør legges ut til utbyggingsformål Side 11

13 31 Tollef A. Svenkerud, Nesbyen Gnr. 58/2 Bostjernlie, justering av utbyggingsområde, kommentar til utvidelse av byggeområde på Bostjernlie. Jfr. innspill 24, 25 og Odd Eidal, Gunvor Marie Bråthen, Lars Vestheim, Hans Tandberg, Nesbyen 33 Lars og Ann-Magrit Sommervold, Lysaker Utvidelse av byggeområde på Bøgaset, mot øst, vest og nord. Ønsker endring av LNF-grense i Tronrudmarka/Bostjernlia. Ønsker ikke hyttebygging lenger inn i fjellet. 34 Åsmund Grønning, Nesbyen Areal til oppføring av turisthytte ved Brynhildstjern, ca. 50 daa. 35 Åsmund Grønning, Nesbyen Forslagsstiller ønsker å endre formål fra LNF til byggeområde for tidligere godkjente og fradelte boligtomter. 36 Åsmund Grønning, Nesbyen Gnr. 88/1 Tjernoset, omdisponering fra LNF-område til masseuttak, ca. 4 daa. 37 Pål Sandøy, Nesbyen Gnr. 80/19 Fjellstølen, område for framtidig hyttebygging. Forslagstiller ønsker et område for spredt hyttebygging med mulighet for ca. 15 nye tomter. 38 Knut Tandberg og Nesbyen Alpinsenter AS v/ Arkitektbua AS 39 Knut Tandberg og Nesbyen Alpinsenter AS v/ Arkitektbua AS 40 Knut Tandberg og Nesbyen Alpinsenter AS v/ Arkitektbua AS 41 Knut Tandberg og Nesbyen Alpinsenter AS v/ Arkitektbua AS 42 Knut Tandberg og Nesbyen Alpinsenter AS v/ Arkitektbua AS 43 Knut Tandberg, Nesbyen v/ Arkitektbua AS Nye byggeområder (50-60 nye tomter): Natten nord, arealet ligger i godkjent kommuneplan som næringsformål. Seterfeltet (utvidelse av eldre reguleringsplan med ca. 20 tomter). Arealet ligger nord for eksisterende hytteområde i Natten og i gjeldende kommuneplan som næringsformål. Storeskartjern (ca. 40 nye tomter). Arealet ligger nord/øst for eksisterende hytteområde i Natten og i gjeldende kommuneplan som næringsformål. Omregulering av Syningen (Panoramafeltet) fra utleiehytter til vanlige hyttetomter. Deler av arealet ligger i gjeldende kommuneplan som næringsformål og LNFområde. Natten Hestesportsenter/Natten Caravan til byggeområde/fritidsformål. Det er ønskelig å benytte en del av området til salg av caravantomter uten utleieklausul med eget design på caravan-hyttene. Forslag om endring av utnyttelsesgrad. Forslagsstiller ønsker at det blir foretatt en avklaring av tillatt bebygd areal på byggeområdene i Natten. 44 Halvor Dypedokk, Nesbyen Forslagsstiller ønsker å endre formål på en parsell på 0,8 daa fra LNF til utbyggingsområde på Bruset. 45 Nes Nordmark utbyggingslag v/ André Høva, Nesbyen 46 Lars Olav Renslo /Nes kommunestyre Det er fremmet forslag til trasé for turløype med stor grad av tilrettelegging på Myking. Løypa skal kunne brukes sommer og vinter, som preparert skiløype med lite snø og turløype om sommeren for gående, jogging, barnevogner, sykling, rullestoler ol. Interpellasjon Etablering av spesielle løyper for «Snøscooter-turisme» Side 12

14 Innspill kommet inn etter : 47 Ingolf Juven, Nesbyen Gnr. 80/19, innspill i forbindelse med TU-sak 87/12, jfr. innspill nr Tove Solheim, Nesbyen Gnr. 56/19 Stuvengen, ønsker endring fra turistformål til landbruk (tunområdet) 7.2 LNF-tomter Innspill kommet inn til fristen : Nr. Gnr./Bnr. Område Navn eier Merknad 49 66/20 Foss Arvid Helsem Bebygd, ved setervoller i aktiv drift. Tone Haugersveen 50 Bjørg Kari Ubebygd, ca. 40 m fra vann, ved 54/140 Skålsrudstølen og Rune Johnsrud setervoll i aktiv drift. 51 Margit og 56/224 Liaset Ole B. Tvedt Ubebygd, jfr. klagesak fylkesmannen 52 Astrid 54/142 Reidun og Skålsrudstølen Knut Erik Skogen Ubebygd, ca. 40 m fra vann, ved setervoll i aktiv drift /33 Gørbu Dødsbo v/ Bebygd, "sirkeltomt", på setervoll ute Arve Berg av aktiv drift. 54 Ubebygd, "sirkeltomt", på setervoll 95/46 Gørbu Arve Berg ute av aktiv drift /79 Skålsrudstølen Sol Anlaug Neuman v/ Lene Margrethe Tveit Danielsen Ca. 75 daa ubebygd. En stor del av teigen ligger nærmere vannet enn 100 m. 56 Karin og Ikke fradelt "tomt" på setervoll m/ 99/6 Imle Harald Rustand grunnmur /59 Skreddarstølen Dødsbo v/ Ubebygd "sirkeltomt", nær setervoll, Stein-Erik Dokken ca. 50 m fra vassdrag /483 Grønhovd Aud Bebygd tomt, ved setervoll. Ingeborg Stupa Målfrid Stupa 59 88/43 Gire Rune Bredo Johansen Bebygd, "sirkeltomt" i skogsterreng, Reidun Jørgensen ca. 100 m fra gårdsbruk i drift /204 Bøgaset Sissel Bay-Nielsen Ubebygd, 493 daa teig Berit Drevvatnet 61 98/16 Imle Inger Helene og Kjell Morten Aasterud 62 70/93 Langevatn Per Martin Bru Bebygd tomt Bebygd "sirkeltomt", i åpent fjellterreng /136 Volelie Eli M. Aalton 2 ubebygde tomter i skogsterreng 54/137 Anne-Marie Åmellem nord-vest for Volelie. Jfr. innspill /16 Buvatn (vest) Knut Lasse Åmellem Bebygd, ikke fradelt 65 62/39 Grønhovd Gunnar Oddvar Mørch Bebygd, ligger i byggeområde i gjeldende kommuneplanen Side 13

15 Unni Karin Salvesen 66 Ubebygd "sirkeltomt", i glissen 41/55 Tryteholet Truls Tørrisplass fjellskog /66 Belgefet Leif Olav Klype Del av landbrukseiendom, ca. 2,4 daa er lagt ut til byggeområde i gjeldende kommuneplan, åpent landskap, nærhet til vassdrag /91 Langevatn May Gunn Madsen Bebygd, "sirkeltomt" 69 98/15 Imle Knut Waagaard Bebygd "sirkeltomt" i åpent fjellterreng. 4 eiere /70 Buvatn (øst) Eva Eidal Solheim Bebygd tomt, mindre enn 100 m fra vann 71 41/19 Buvatn (øst) Eva Eidal Solheim Bebygd, ikke fradelt tomt, mindre enn 100 m fra vann 72 41/68 Buvatn (øst) Eva Eidal Solheim Ubebygd, mindre enn 100 m fra vann 73 41/69 Buvatn (øst) Eva Eidal Solheim Ubebygd, mindre enn 100 m fra vann 74 41/66 Buvatn (øst) Eva Eidal Solheim Ubebygd, mindre enn 100 m fra vann 75 54/22 Volelien Kristian Espeseth Ubebygd, ikke fradelt. Jfr. innspill /42 Gire Anders Myrvang Bebygd, "sirkeltomt" i skogsterreng, ca. 100 m fra gårdsbruk i drift /115 Bruhaugen Edel Wickstrøm Ubebygd tomt i glissen fjellskog, ca. Erik K. Langbo 60 m fra fylkesveg /42 Gørbu Mari Langaker Ubebygd tomt, i åpent fjellterreng, i nærheten av støler i drift /43 Gørbu Mari Langaker Ubebygd tomt, i åpent fjellterreng, i nærheten av støler i drift /12 Kåre Josvanger Ikke fradelt tomt (henv Fra Sverre Josvanger, Gol), kommunen har ikke opplysninger om tomta. Else og Ubebygd, teig på 2,2 daa, nær 81 54/31 Skålsrudstølen Mattis Asplin setervoller i drift. Børtnes - Ubebygd, fradelt tomt i et landbruksområde (eier Bent Engen, 82 95/56 Ødegårdene Jan Gunnar Volden Nesbyen) 83 41/28 Trytehølet Truls Tørrisplass Ubebygd areal ved vegen, jfr. innspill 19 og 66. Kari I. Ole 2 ubebygd, ikke fradelte tomter i et 84 56/62 Saupeset 85 56/62 Saupeset Kari I. Ole S. S. Bråthen Bråthen stølsområde med aktiv landbruksdrift. Forslagsstiller ønsker å få inn et byggeområde sørvest for dyrka mark på gnr. 56/62 på Saupeset (mangler kart) 86 70/95 Langevatn Jens Vig 4 ubebygde, fradelte tomter i glissen 70/96 70/97 70/98 fjellskog /39 Nordre Buhovd Janne Hauglund Lilleberg Bebygd tomt, i åpent fjellterreng, ved seterområde Side 14

16 7.3 Endringer foreslått av kommune selv. En gjennomgang av endringene går fram av konsekvensvurderingen del 3 pkt Den viktigste endringen er forslag om å legge ut arealer til LNF spredt fritidsbebyggelse. En stor del av de tomtene som tidligere lå i LNF-området vil nå omfattes av LNF spredt fritidsbebyggelse slik det går fram av kartet. For disse områdene vil bestemmelsenes pkt gjelde. 8 Konsekvensutredning 8.1 Planprogrammets krav til konsekvensutredning, metodebruk og datagrunnlag I følge planprogrammet skal konsekvensutredningen beskrive og vurdere antatte virkninger på miljø og samfunn av ny og endret arealbruk sett i forhold til gjeldende plan. Næringsanalysen, boliganalysen og trafikk- og støyanalysen ligger til grunn for konsekvensutredningen. En har også benyttet søk i Naturbasen og Artsdatabanken, samt benyttet digitalt markslagskart. Ellers tar en utgangspunkt i miljøverndepartementets veileder Konsekvensutredninger Kommuneplanens arealdel (T-1493). Utredningen omfatter ikke-prissatte konsekvenser. Konsekvensnivå: Liten negativ konsekvens Middels eller usikker negativ konsekvens Stor eller svært stor negativ konsekvens 8.2 Utredning av virkningene av enkeltområder, herunder alternativer De områdene som konsekvensutredes er: Alle innspill som er kommet inn til kommunen etter annonsert oppstart av planarbeidet med frist Alle innspill til fradelte tomter i LNF-områder, frist Endringer i planen foreslått av kommune selv. Konsekvensutredningen følger som vedlegg Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ROS-analysen er en del av konsekvensutredningen (kap.8). Plan- og bygningslovens 4-3 pålegger planmyndigheten å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for arealer egnet til utbyggingsformål innenfor planområdet. Valg av temaer er gjort med bakgrunn i temaskrift «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen kartlegging av risiko og sårbarhet» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Nes kommunes risiko- og sårbarhetsanalyse 2011 legges til grunn, se vedlegg i kap Risiko- og sårbarhet er et vurderingstema i konsekvensanalysen. 9 Endringer i arealformål fra tidligere plan Inn-spill nr. Gnr/bnr Hvor Før Nå Dekar 67 Belgefet Fritidsbebyggelse LNF Side 15

17 87 Belgefet LNF Spredt fritidsbebyggelse 88 Bjønnalia (Buvatn øst) Fritidsbebyggelse Spredt fritidsbebyggelse Bjønnalia (Buvatn øst) LNF Spredt fritidsbebyggelse 89 Bruhaugan Fritidsbebyggelse Spredt fritidsbebyggelse 5, 77, 89 Bruhaugan LNF Spredt fritidsbebyggelse 44, 90 Bruset LNF Spredt fritidsbebyggelse 53,54,78, Buvatn (Børtnes- 91 Ødegårdene) LNF Spredt fritidsbebyggelse 64, 92 Buvatn (vest) LNF Fritidsbebyggelse 93 Buvatn (øst) LNF Fritidsbebyggelse 32 56/87 m.fl. Bøgaset LNF Fritidsbebyggelse 3, 94 81, /9 Børtnes-Ødegårdene LNF Boligbebyggelse Børtnes-Ødegårdene LNF LNF for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse 87/1 Fekjan LNF Fritidsbebyggelse Fekjan LNF Fritidsbebyggelse 101/1 Geiteryggen LNF Råstoffutvinning 101/1 Geiteryggen Råstoffutvinning LNF 35,59, 76, 98 Gire LNF LNF for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse 8, 58, 65 62/18 Grønhovd LNF Spredt fritidsbebyggelse Grønhovd LNF Spredt fritidsbebyggelse Grønhovd Fritidsbebyggelse Spredt fritidsbebyggelse 131 Grønhovd Fritidsbebyggelse LNF /47 Haugen ved Einan LNF Bebyggelse og anlegg , 61, 69, Imlan LNF Spredt fritidsbebyggelse 101 Langevatn Fritidsbebyggelse Spredt fritidsbebyggelse , 68,85 Langevatn LNF Fritidsbebyggelse , 101 Langevatn LNF Spredt fritidsbebyggelse Liaset Fritidsbebyggelse LNF 34 Liaset LNF Spredt fritidsbebyggelse 100 Liaset Fritidsbebyggelse Spredt fritidsbebyggelse Liemarka 43 (Martetjernhaugen) Fritidsbebyggelse LNF Liemarka 99 (Martetjernhaugen) LNF Fritidsbebyggelse 14 86/42 Lisleset LNF Fritidsbebyggelse Lysern LNF Fritidsbebyggelse Tollefsgardsvollen på 34 74/30 Lyseren LNF Fritidsbebyggelse 45 Myking LNF Turdrag Myking Fritidsbebyggelse Turdrag Myte LNF Spredt fritidsbebyggelse Natten Næringsbebyggelse Fritidsbebyggelse 23 38,39,40 Natten Næringsbebyggelse Idrettsanlegg ,39,40, 41 Natten Næringsbebyggelse Bebyggelse og anlegg Side 16

18 48 m.m. Natten Næringsbebyggelse LNF , 106 Nordre Buhovd LNF Spredt fritidsbebyggelse Nystølen LNF Spredt fritidsbebyggelse 59 Riggplass ved Tronrudvegen LNF Næringsbebyggelse 109 Rukke LNF Spredt fritidsbebyggelse 3 Rukke LNF for spredt bolig-, 28 fritids- eller næringsbebyggelse LNF Rukke LNF for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse Spredt fritidsbebyggelse 154 Rukkeremmen (Buvatn /96 vest) LNF Fritidsbebyggelse 110 Rukkeremmen (Buvatn 7 vest) Fritidsbebyggelse LNF 111 Saupeset LNF Spredt fritidsbebyggelse , 112 Skredderstølen LNF Spredt fritidsbebyggelse ,52,55, Skålsrudstølen LNF Spredt fritidsbebyggelse 114 Svangtjern Fritidsbebyggelse Spredt fritidsbebyggelse 35 Svangtjern LNF Spredt fritidsbebyggelse Synstevatn LNF LNF for spredt bolig-, fritids- eller 203 næringsbebyggelse 36 88/1 Tjernoset LNF Råstoffutvinning 1 19, 66,82 Trytehølet LNF Fritidsbebyggelse Veneli Fritidsbebyggelse LNF 12 Veneli Fritidsbebyggelse Spredt fritidsbebyggelse /70 Vestlia i Rukkedalen LNF Råstoffutvinning 40 1,63, 75 Volelihaugen LNF Spredt fritidsbebyggelse Volelien Fritidsbebyggelse LNF 47 Volelien Fritidsbebyggelse Spredt fritidsbebyggelse 87 Alle områder for søppelhåndtering (114) er lagt inn i kommuneplanen med endring av formål fra LNF til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Eggedalsvegen, Bergheim, Sandevegen, Liodden, Paddedokk, Haugaplassane, Garnås, Tronrudvegen, Saupesetvegen, Rukke og Myking) 10 Forslag som er vurdert og forkastet i planarbeidet Nr. Navn Innhold 2 Hallingnatten AS v/ Helge Rustand. DBC arkitektur as v/ Torstein Haug Hagen 4 Hallingnatten AS v/ Helge Rustand. DBC arkitektur as v/ Torstein Haug Hagen 5 Hallingnatten AS v/ Helge Rustand. DBC arkitektur as v/ Torstein Haug Hagen Utbyggingsområde gnr. 91/1 Mehlum, Bromma. Utbygging til næring, heisnedfart og fritidsformål, herunder hytter for salg og utleie, infrastruktur og friområder. Totalt ca. 580 daa Hytteplan gnr. 99/10 Sverigseter, fritidsformål herunder utleiehytter, ca. 35 enheter med høy standard.. Ca.695 daa (87 daa til hytteområde). Området ligger ikke i tilknytning til andre utbyggingsområder. Hytteplan gnr.101/46 Bruhaugen, ca. 125 daa. Tradisjonelle hytter med høy standard. 4 fradelte hytte i teigen fra før. Jfr. innspill 77 til LNFtomter. 6 Ole Håkon Storeli, Nesbyen og Asle Kristoffer Medgard, Oslo Utbyggingsområde gnr. 37/17, ca. 100 daa. Brenthøl Nes østmark. Teigen ligger i et rel. uberørt område uten hyttebebyggelse. 7 Ole Håkon Storeli, Nesbyen Gnr. 39/17 Toheimstølen, Liemarka, hyttefelt. 5 fradelte tomter i reguleringsplan utgjør en del av området. 10 Kristian Høva, Nesbyen Masseuttak ved Vadbrua i Rukkedalen. 12 Nes kommune Gnr. 66/20 og 66/28 på Foss, vurdering av grense mellom LNF-område og utbyggingsområde Side 17

19 13 Helge Holm, Nesbyen Endring av formål for kafé m.m. på Nystølen (justering). Merknad: Formålet i gjeldende kommuneplan er i tråd med vedtatt reguleringsplan og kan derfor ikke endres i kommuneplanen. 27 Jørgen Lie og Rigmor Gullingsrud, Nesbyen Gnr. 40/5, 16 og 21 Brøtset. Forslagstiller ønsker å endre formål fra LNF (skog) til byggeområde for hytter, ca. 75 daa. 28 Hans A. Tandberg, Nesbyen, DBC Arkitektur AS Utvikling i Tverrlia-området, utvidelse av eksisterende utbyggingsområde. 31 Tollef A. Svenkerud, Nesbyen Gnr. 58/2 Bostjernlie, justering av utbyggingsområde, kommentar til utvidelse av byggeområde på Bostjernlie. Jfr. innspill 24, 25 og Åsmund Grønning, Nesbyen Areal til oppføring av turisthytte ved Brynhildstjern, ca. 50 daa. 46 Lars Olav Renslo /Nes kommunestyre Interpellasjon Etablering av spesielle løyper for «Snøscooterturisme». 11 Vurdering av virkningene av planens samlede arealbruksendringer 11.1 Boligformål Områder for boligbygging og LNF spredt boligbygging beholdes i stor grad som i gjeldende kommuneplan. Det er foretatt en mindre justering i Rukke der formålet er endret fra LNF spredt boligbygging til LNF spredt fritidsbebyggelse (se konsekvensutredning pkt. 109)og en mindre utvidelse i Børtnes-ødegårdene (se innspill 81, jfr. 95). Bestemmelsene legger til rette for at det kan benyttes en høyere utnyttelsesgrad en vanlig på store tomter («småbruk»). I tillegg er det lagt inn et areal for spredt bolig- næring- og fritidsbebyggelse på Gire (se innspill 35, 59 og 76). I Børtnes-Ødegårdene er et mindre boligområde utvidet noe (se innspill 3). Sammenlignet med boligbehovet (pkt. 6.2) legger planen opp til mange og varierte muligheter for boligtomter. Utvidelse av boligområder er vurdert i konsekvensutredningen og viser små negative konsekvenser Næringsformål Områder for råstoffutvinning er utvidet i forhold til gjeldende plan ved Geiteryggen (KU pkt. 20) og Vestlia i Rukkedalen (KU pkt. 21). Nytt område for råstoffutvinning er ved Tjernoset (KU pkt. 36). Formålet er utvidet med ca. 110 daa i alt. Riggplass ved Tronrudvegen er lagt inn som næringsområde med 35 daa. (KU pkt.108). Ellers er arealer til næringsformål beholdt som i gjeldende plan, herunder området for LNF spredt næringsbebyggelse.. Nye næringsområder er vurdert i konsekvensutredningen og viser små negative konsekvenser Fritidsbebyggelse og fritids- og turistformål Det er avsatt netto 1355 daa til ny fritidsbebyggelse i planen, herunder arealer ved Natten som er avsatt til bebyggelse og anlegg som vil omfatte både areal til private hytter, utleie/næring, alpinanlegg og infrastruktur. (KU pkt ). I byggeområdene som videreføres fra gjeldende plan er det et betydelig fortettingspotensiale. I gjeldende kommuneplan ligger det svært mange hyttetomter, bebygde og ubebygde, i LNFområdet. For at disse skal kunne bebygges vil det kreves en dispensasjonsbehandling. Ved denne rulleringen har det vært et mål å få inn flest mulig av disse tomtene inn i planen og bestemmelsene. En har valgt å legge inne en rekke områder som LNF spredt fritidsbebyggelse (se KU del 3) med bestemmelser, pkt Disse områdene utgjør totalt ca daa. I de fleste av disse områdene vil det kun være tillatt med bygging på eksisterende tomter Side 18

20 11.4 Samlet virkning etter utredningsteam Tema Miljø Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold Landskap/kulturlandskap Jordvern Nærmiljø, grønnstruktur og friluftsliv Samfunn Trafikk og støy Teknisk infrastruktur Bosetting Sentrumsutvikling Universell utforming Barn og unges interesser Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet Samlet virkning Registrering av kulturminner må foretas i forbindelse med reguleringsplan eller annen utbygging. For alle områder som er vurdert i konsekvensutredningen er det gjort søk i Naturbase og miljøstatus.no. For ny områder som er lagt inn i planen, har en ikke gjort funn som skulle tilsi at tiltaket vil føre til negative konsekvenser for naturmiljøet. Større korridorer mellom hytteområder, eks. Tverrlia, Bøgaset og Trondrudmarka opprettholdes, bla. av hensyn til dyrelivet. Flere viktige stølsområder er foreslått som LNF spredt hyttebygging. Der er det kun tillatt med bygging på eksisterende tomter. Bygningenes størrelse og utseende skal tilpasses stølsbebyggelsen for øvrig, jfr. Bestemmelsene. Foreslåtte utbyggingsområder legger ikke beslag på dyrka mark. Enkelte utbyggingsområder berører eksisterende turstier og skiløyper. Dette må det tas hensyn til i detaljplanleggingen. Større korridorer mellom hytteområder, eks. Tverrlia, Bøgaset og Trondrudmarka opprettholdes. I Natten/Tverrlia må det foretas en trafikkanalyse i forbindelse med områdeplan før ytterligere utbygging kan settes i gang. Vurdering må foretas i forbindelse med reguleringsplaner. I Natten/Tverrlia må vann og avløp vurderes i områdeplanen, før ytterligere utbygging kan igangsettes. Planen legger opp til spredt bosetting og et mindre boligfelt i Børtnes-Ødegårdene. Boligområdene i kommuneplanen må ses i sammenheng med kommunedelplanen for Nesbyen. Samlet sett vil kommunen ha et variert spekter av boligområder. Det vises til kommunedelplan for Nesbyen. Det vises til eget punkt i planbestemmelsene. Temaet behandles i den enkelte reguleringsplan. Det vises til plan for idrett og fysisk aktivitet og trafikksikkerhetsplan. Temaet behandles i den enkelte reguleringsplan. Hensynssoner for ras, flom og radon er lagt inn i planen. Eget snøskredkart følger planen Side 19

21 12 Vedlegg 12.1 Næringsanalyse Sammendrag- Næringsanalyse (Telemarksforskning) Utviklingen i Nes har vært svak de siste årene. Nes har mistet mange arbeidsplasser i industrien, og har samtidig hatt nedgang i besøksnæringene. Nes er imidlertid over middels attraktiv som bosted, noe som har gjort at utflyttingen til andre kommune har vært ganske liten. Den største utfordringen er å få til mer vekst i næringslivet. Nes har de siste ti årene hatt en svak nedgang i folketallet. Netto innvandring har bidratt mest positivt, mens netto i innenlands flytting har bidratt mest negativt. De siste årene har det også vært et lite fødselsunderskudd. Nes hadde god vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til I denne perioden var det god vekst i arbeidsplasser i privat sektor, men negativ utvikling i offentlig sektor. Men etter 2007 har det vært nedgang i antall arbeidsplasser. Mange arbeidsplasser forvant i privat sektor fra 2007 til I samme periode har antall arbeidsplasser i offentlig sektor økt, men ikke tilstrekkelig til å dekke tapet i privat sektor. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Næringslivet i Nes skårer ganske svakt i NæringsNM, spesielt når det gjelder nyetableringer, men også for vekst og lønnsomhet. Nes har lav andel høyere utdannede i befolkningen, men har over middels andel ansatte i næringslivet med høyere utdanning. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Nes er en utpreget besøkskommune. Det er en høy konsentrasjon av besøksnæringer i kommunen. Besøksnæringer er næringer som er avhengige av at kundene må være fysisk tilstede, som butikkhandel, servering, overnatting og kultur og underholdning. Nes har et overskudd i handel og noe overnatting. Det var en økning i besøksnæringer fra 2000 til 2004, men Nes har siden 2007 mistet arbeidsplasser i besøksnæringer. Bedriftene i basisnæringene har hatt nedgang. I 2000 var andelen basisnæringer litt over middels, mens andelen var sunket til under middels i Industrien er den største bransjen i Nes, men mange av arbeidsplassene har forsvunnet siden Vi har sett på utviklingen i bostedsattraktiviteten i Nes. Bostedsattraktiviteten viser kommunens evne til å trekke til seg innflyttere når virkningene av arbeidsplassendringer er holdt utenfor. Nes har hatt bedre nettoflytting enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi de siste årene. Det har bidratt positivt, men innflyttingen og befolkningsveksten uteblir fordi næringslivet har hatt en svak utvikling. Fullstendig næringsanalyse ligger ved som egen lenke eller i papirversjon Side 20

22 Oversikt over næringsarealer i Nes kommune unntatt arealer som omfattes av kommunedelplan Nesbyen Område Gnr./bnr. Areal, Planstatus Bebyggelse Merknader daa Ranten 56/54 12 Reguleringsplan formål: hotell, kontor, Ubebygd fritidsbebyggelse Reguleringsplan 56/ Bebygd, hotell Deler av området er m.fl. formål: hotell regulert til kombinert formål og inneholder fritidsleiligheter 58/7/1 10 Kommuneplanen: fritids- og Ubebygd turistformål Venehallet 56/ Reguleringsplan: område for Delvis bebygd utleiehytter Fagerhøy 56/ Reguleringsplan: forretning/hotell Delvis bebygd, fjellstue Brusetvegen 67/1 11 Kommuneplanen: råstoffutvinning Ubebygd Masseuttak Buvassbrenna 74/22 33 Reguleringsplan: område for Delvis bebygd utleiehytter Buvatn vest 76/96 12 Kommuneplanen: råstoffutvinning Ubebygd Masseuttak Rukke 56/11 14 Kommuneplanen: Næringsbebyggelse Sagbruk m.fl. Vestlia (Rukkedalen) 62/70 76 Kommuneplanen: råstoffutvinning Ubebygd Masseuttak Gamlebrennbråten 58/35 80 Kommuneplanen: råstoffutvinning Ubebygd Masseuttak, mangler veg Tronrudvegen 56/24 28 Kommuneplanen: råstoffutvinning Ubebygd Masseuttak Bilplaneten 56/355 3 Kommuneplanen: Næringsbebyggelse Bebygd, forretning, verksted Rukkedalen Kommuneplanen: område for spredt bolig- og næringsbebyggelse Egne bestemmelser Natten/Tverrlia Kommuneplanen og reguleringsplaner: fritids- og turistformål, næringsformål Delvis utbygd Alpinanlegg, golfbane, hestesenter Sutøya 71/22 35 Kommuneplanen: fritids- og turistformål Utbygd, campingplass/hytter Sjong 76/8 24 Kommuneplanen: fritids- og turistformål Utbygd, campingplass/hytter Nes Kraftstasjon 50/49 33 Kommuneplanen: Næringsbebyggelse Utbygd: Kraftstasjon Smedsgarden 48/1 8 Kommuneplanen: Næringsbebyggelse Bebygd: Hotell Smedsgarden 52/14 16 Kommuneplanen: råstoffutvinning Ubebygd Masseuttak Garnås 47/29 90 Kommuneplanen: råstoffutvinning Ubebygd Masseuttak Garnås 47/29 5 Kommuneplanen: fritids- og turistformål Ubebygd Gardnos meteorittkrater Gunnbjørndokk 125 Reguleringsplan: Masseuttak, næringsformål Haugaplassene Kommuneplanen: område for spredt bolig- og næringsbebyggelse Ubebygd Grønna 78/13 industriområde m.fl. Skåterudmoen 86/46 m.fl. Liagardene 47 Kommuneplanen: Næringsbebyggelse Ubebygd Under regulering 92 Reguleringsplan: Næringsformål (industri) Kommuneplanen: område for spredt bolig- og næringsbebyggelse Delvis bebygd Side 21

23 Liodden 39/12 28 Kommuneplanen: fritids- og turistformål Delvis bebygd, campingplass Gire 88/1 m.fl. 7 Kommuneplanen: Næringsbebyggelse Delvis bebygd, kraftverk Fekjan 86/38 m.fl. 24 Kommuneplanen: fritids- og turistformål Delvis bebygd, campingplass Bromma Kommuneplanen: område for spredt bolig- og næringsbebyggelse Bromma 92/78 m.fl. 23 Kommuneplanen: Næringsbebyggelse Bebygd, hotell, forretning, camping m.m. Skaret 95/5 7 Reguleringsplan: råstoffutvinning Ubebygd Masseuttak Skaret 95/7 17 Kommuneplanen: råstoffutvinning Ubebygd Masseuttak Geiteryggen 101/1 30 Kommuneplanen: råstoffutvinning Ubebygd Masseuttak Brenno 101/34 14 Kommuneplanen: Næringsbebyggelse Bebygd: sagbruk Sevre 101/6 73 Kommuneplanen: Næringsbebyggelse 12.2 Boliganalyse Befolkningsutvikling Folkemengde pr. 1. januar i Nes Folkemengde Folkemengde Kilde: SSB Folketallet i kommune har vært ganske stabilt de siste årene med en topp i 2006 på 3524 innbyggere. Pr hadde kommunen 3435 innbyggere Side 22

24 Befolkningsendring Folkevekst Nettoinnflytting Fødselsoverskudd Kilde: SSB Siden 2006 har kommune hatt et fødselsunderskudd samtidig som vi har hatt en svak befolkningsøkning de siste 3 årene. Det betyr at økningen kun skyldes netto innflytting Side 23