Høringsfrist er 31. desember 2012

Transkript

1 1

2 Forslag til vesentlige vannforvaltningsspørsmålsendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2012 Høringsfrist er 31. desember 2012 Høringsuttalelser sendes til: Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen e-post: postmottak@bfk.no Høringsdokumentene er også tilgjengelig på og på fylkeskommunenes sider og Kontaktinformasjon og annen informasjon om vannforvaltningsarbeidet i vannregion Vest-Viken finnes på internett: I etterkant av høringen utarbeides et høringsdokument som oppsummerer de innkomne høringsuttalelsene. Dersom innspillene er av en slik karakter at de tilsier det, vil vannregionmyndigheten lage en revidert versjon av de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene. Dette annonseres på 2

3 Målet er godt vannmiljø hvilke utfordringer har vi for å nå målet? Er du interessert i hvilken tilstand vannet i ditt nærmiljø har? Vil du være med på planleggingen av hvordan vannet skal forvaltes for at vannmiljøet skal forbli godt eller forbedres? Høringsdokumentet "Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Vest-Viken" beskriver de viktigste utfordringene med forvaltningen av vannressursene i vannregionen. Her finner du en oppsummering av hva som er dagens vannmiljøtilstand, de viktigste påvirkningsfaktorene, om brukerinteresser og hensyn det skal legges vekt på i det videre planarbeidet. Vannregionmyndigheten har i samarbeid med fylkeskommunene og vannområdene lagt vekt på å få til en lokal forankring av arbeidet. Målet har vært at kommunene og brukerne skal oppleve at arbeidet handler om "deres vann" selv om dette er et regionalt planarbeid. Med høringen ønsker vi å få innspill på: er de vesentligste utfordringene og påvirkningene i vannregionen tydelig beskrevet? er det utfordringer eller forhold som er utelatt, eller som er feil beskrevet? finnes det data, kunnskap eller observasjoner som kan supplere eller styrke kunnskapsgrunnlaget? er alle målkonflikter godt nok beskrevet? er det tydelig hvordan dokumentet om vesentlige vannforvaltningsspørsmål brukes? er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet videre, og hvordan man kan få informasjon? Takk til alle bidragsytere og en spesiell takk til prosjektlederne i vannområdene som har hatt ansvaret for de lokale prosessene! Jon-Andreas Kolderup Leder av vannregion Vest-Viken Drammen, juni

4 Innhold 1. Sammendrag Vannet skal forvaltes bærekraftig og helhetlig Forvaltningsplan for vassdrag, kystvann og grunnvann Miljømål Hva er vesentlige vannforvaltningsspørsmål? Høringsdokumentet Karakteriseringsprosessen Hovedutfordringer for vannmiljøet i vannregionen Vassdragene Kystvannet Grunnvann Om vannregionen Miljøtilstand De viktigste påvirkningene på vannet i vår vannregion Analyse av hva som påvirker vannmiljøet Vassdragene Fremmede arter Avrenning fra jordbruket Sur nedbør Vannkraftreguleringer Andre påvirkninger Kystvannet Miljøgifter i sedimentene Fysiske inngrep Fremmede arter Grunnvann Når vi miljømålet om god miljøtilstand i 2021? Vassdragene Kystvann Grunnvann Generelle utviklingstrender som påvirker vannmiljøet Klima endringer Befolkning, infrastruktur og økt matvareproduksjon

5 8.5 Virkemidler og ressurser til vannforvaltningen Brukerinteresser og målkonflikter Brukerinteresser i vannregionen Vannkraftproduksjon i vannregionen Verneplan for vassdrag Drikkevannsressurser Kalksjøer - sjelden naturtype med mange truede og sårbare arter Elvemuslig en truet art Miljøgifter i fjordene og kostholdsråd Ytre Oslofjord Friluftsliv og folkehelse Fritidsfiske og næringsfiske Reiseliv Kulturminner i vann og vassdrag Mål- og interessekonflikter Medvirkning om de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene Kunnskapsgrunnlaget Uavklarte problemstillinger Forurensningsregnskap Klimapåvirkning Prioriterte stoffer og miljøgifter Særlig modifiserte vannforekomster SMVF regulerte vassdrag Vannprising Kommunene blir ofte problemeiere for uavklarte forhold Økonomiske virkemidler og rammevilkår Del 2 - vannområdenes vesentlige vannforvaltningsspørsmål Tokke-Vinje vannområde Øst-Telemark vannområde Midtre Telemark vannområde Skien-Grenlandsfjordene vannområde Kragerøvassdraget vannområde Siljan-Farrisvassdraget vannområde Numedalslågen vannområde Horten-Larvik vannområde

6 13.9 Aulivassdraget vannområde Breiangen vest vannområde Eikeren vannområde Drammenselva vannområde Lierelva vannområde Tyrifjorden vannområde Simoa vannområde Hallingdal vannområde Valdres vannområde Randsfjorden vannområde Ytre Oslofjord prosjektområde

7 1. Sammendrag Vannregionen har stor geografiske utstrekning fra høyfjell, innlandsvassdrag, bynære vassdrag, kystnære vassdrag og kystområdet Ytre Oslofjord. For vannregionen samlet er påvirkninger fra langtransporterte forurensninger, vannkraftreguleringer, avrenning fra jordbruket, avrenning fra byer og tettsteder, spredt avløp fra husholdninger, fremmede arter og fysiske inngrep i vannforekomstene de de største kildene som påvirker miljøtilstanden. Utfordringer for vannforvaltningen kan ikke ses på isolert. Vannregionen er opptatt av at forvaltningsplanarbeidet ses i sammenheng med andre regionale utviklingsoppgaver som fylkeskommunene har ansvar for slik som folkehelse, næringsutvikling, reiseliv, kulturminnevern 1. Forvaltningsplanarbeidet berører brukerinteressene, både i form av allmenne interesser og rettighetshavere til vannressurser. Arbeidet med «godt og rent vann» inkluderer brukergrupper i vid forstand og er grunnleggende for fylkes - og kommuners attraksjonskraft som bosted. Karakteriseringen viser at i overkant av halvparten av vassdragene (57 % av elvevannforekomstene og 52 % av innsjøene) og i overkant av halvparten av kystvannsforekomstene (56 %) har god eller svært god økologisk miljøtilstand. For vannregionen samlet for alle vannforekomstene er 48 % i risiko eller mulig risiko for ikke å oppnå miljømålene innen Generelt vurderes kunnskapsgrunnlaget så langt til å være tilfredsstillende i forhold til å vurdere hovedutfordringene i vannområdene og på vannregionnivå selv om det er knyttet usikkerhet til hyppighet og omfang av påvirkninger. Vannregionens erfaring er at kommunene har mye lokal kunnskap om miljøtilstanden selv om det ikke er dokumentert gjennom overvåkingsdata. Fylkesmennene har også gjennomført en rekke tidligere undersøkelser og vurderinger som ligger til grunn. Dette gjenspeiles i vannområdenes beskrivelse av hovedutfordringer. Vannregionens miljømessige utfordringer oppsummeres i følgende hovedpunkter: Vassdragene: Forsuring Vannkraftregulering og andre fysiske tiltak i vassdragene Avløp fra spredt bebyggelse, tettsteder og hytter Avrenning fra jordbruket Tap av biologisk mangfold og spredning av fremmede arter Sikring av drikkevannskilder Klimapåvirkning og naturlig erosjon 1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. T-1497,

8 Kystvannet Forurensninger fra jordbruket, byer og tettsteder, småbåter, skipsvrak Forurensede sedimenter i havner og fjorder Langtransporterte Tap av biologisk mangfold og spredning av fremmede arter Økt press på arealene med nedbygging av kystlinjen Klimaendringer og forsuring Grunnvann: Grunnvannsressurser som drikkevannskilde Måloppnåelse i tråd med vannforskriften er viktig for forvaltningen av våre vannressurser og vannregionens målsetning er å nå miljømålet for vannforekomstene i Erfaringene i vannregionen er at det er en utfordring å få gjennomført tiltak slik at fastsatte miljømål nås. Det kan medføre et gap mellom det vannforskriften krever og det som er realistisk å oppnå innenfor planens virkeområde/ -tid. Arbeidet med mål og tiltak er svært viktig. Det vil bli reist spørsmål om hvilke tiltak samfunnet er villig til å prioritere for å oppnå god miljøtilstand og hvilke ressurser dette vil kreve. Vannregionmyndigheten forventer at sektorene (lokalt, regionalt og nasjonalt) er villig til å forplikte seg i arbeidet. Helhetlig vannforvaltning baserer seg på prinsippene om flernivåstyring på tvers av sektorene. Hvordan vi evner å få til hensiktsmessige strukturer for samhandling lokalt, regionalt og nasjonalt på tvers av politiske og administrative grenser vil påvirke vannregionens måloppnåelse. Det er et overordnet mål at hensynet til miljø skal ivaretas innenfor den enkelte sektor. Utfordringen er at sektorene har flere hensyn som skal ivaretas samtidig, blant annet med bakgrunn i Norges internasjonale forpliktelser innen klima og fornybar energi og nasjonale mål innen matproduksjon. Denne type nasjonale målkonflikter gir ringvirkninger ned til regionalt og lokalt nivå hvor tiltak skal prioriteres og gjennomføres. På vannområdenivå kan det oppstå interessekonflikter mellom aktørene basert på manglende virkemidler. Det aktualiserer behovet for å finne nye og effektive løsninger. Vannregionen er opptatt av at forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal være kunnskapsbasert, bygge på samfunnsøkonomiske vurderinger og at de mest kostnadseffektive tiltakene blir gjennomført. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet må være gjennomførbart slik at lokale og regionale sektormyndigheter opplever at planen blir realistisk. Det er viktig å få en reell debatt og vurdering om behovet for å styrke de økonomiske virkemidlene som kan trygge kunnskapsgrunnlaget for planen, gjennomføringen av tiltak og evaluering av om tiltakene har den forventede effekten. Dette innbefatter å trygge muligheten for å kunne gjennomføre tilfredsstillende overvåkingsprogram både for å kartlegge dagens miljøtilstand, påvirkninger og oppfølging av tiltak. 8

9 2. Vannet skal forvaltes bærekraftig og helhetlig 2.1 Forvaltningsplan for vassdrag, kystvann og grunnvann I vannregion Vest-Viken skal det frem mot 1. juli 2014 utarbeides forslag til plan for forvaltning av vassdrag, kystvann og grunnvann for å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig forvaltning av vannressursene. Vannet skal forvaltes helhetlig fra fjell til fjord, med de naturgitte grensene for nedbørfeltene og kystområdene. Vassdrag, grunnvann og kystvann skal ses i en sammenheng. De samlede påvirkningene fra alle sektorer som bruker og påvirker vannmiljøet skal legges til grunn. Planprogrammet for vannregion Vest-Viken beskriver arbeidet og prosessen frem mot godkjent forvaltningsplan i Det er fastsatt av planmyndighetene og kan leses på under Plandokumenter. Det fastsetter rammer for organisering, roller og ansvar, fremdriftsplan og utredningstema i tråd med vannforskriften. Forvaltningsplanen utarbeides med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-4 om regional plan og vannforskriften 26. Berørte offentlige sektorers ansvar og plikt til å delta i arbeidet følger av planog bygningsloven 3-2 samt vannforskriften 22. Det foreligger forvaltningsplan for som gjelder for 5 vannområder/ vassdrag i vannregionen 2. Se under Plandokumenter på Utfordringer for vannforvaltningen kan ikke ses på isolert. Det forventes at fylkeskommunene utnytter synergieffekter og ser på sammenhenger mellom miljøoppgavene og andre regionale utviklingsoppgaver som fylkeskommunen har ansvar for, slik som folkehelse, næringsutvikling, reiseliv, kulturminnevern 3. Vannregionen er opptatt av at disse sammenhengene belyses og drøftes i forvaltningsplanarbeidet. Forvaltningsplanarbeidet berører brukerinteressene, både i form av allmenne interesser og rettighetshavere til vannressurser. Arbeidet med «godt og rent vann» inkluderer brukergrupper i vid forstand og er grunnleggende for fylkes- og kommuners attraksjonskraft som bosted. Et godt bosted har «godt og rent» naturmiljø. 2 Tokke-Vinje og Børsesjøvssdraget (Telemark), Numedalslågen (Buskerud/ Vestfold), Lierelva (Buskerud) og Randsfjorden sør-øst/ Hadeland (Oppland) 3 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. T-1497,

10 2.2 Miljømål Vannforskriften fastsetter rammer for miljømål for vann i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann jf Det overordnede målet er at vannforekomstene skal ha god økologisk og god kjemisk tilstand for å sørge for godt fungerende økosystemer. For å sikre miljøtilstanden iverksettes tiltak for å forebygge, forbedre eller gjenopprette tilstanden der det er nødvendig. Prinsippet om bærekraftig bruk legges til grunn. Se Figur 1. Miljømålene skal i utgangspunktet nås innen Om vesentlige kostnader eller andre samfunnsmessige hensyn gjør at miljømålene ikke kan nås innen 2021 kan forvaltningsplanen utsette fristen for å nå målet til neste planperiode, Det kan også settes tilpassede miljømål for vannforekomster som er fysisk endret som følge av samfunnsnyttig virksomhet, såkalte sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) 4. Se mer om miljømål i veileder for klassifisering på Sektormyndighetene lokalt, regionalt og nasjonalt har ansvar innen sine områder for å utrede premissene for fastsettelse av miljømål og forslag til tiltak i planarbeidet. Sektormyndighetene er kommunene, fylkeskommunene, statlige regionale og nasjonale myndigheter. For mer informasjon om ansvar og oppgaver, se planprogrammet på Prosess for å vurdere vannforekomstenes miljømål vil pågå frem mot utkast til forvaltningsplan 1. juli Figur 1 Skjematisk fremstilling av sammenhengen mellom miljømål og forebyggende/ forbedrende tiltak for å opprettholde/ oppnå god tilstand. 4 Eksempler på SMVF kan være vassdrag med kraftutbygging, elver lagt i kulvert/ rør, kanaler eller havneområder. 10

11 3. Hva er vesentlige vannforvaltningsspørsmål? 3.1 Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal gi en oversikt over: Hva er de viktigste utfordringene Hva er de største påvirkningene Hvilke vannforekomster vil sannsynligvis ikke ha god tilstand i 2021 med mindre det settes inn tiltak for å bedre miljøtilstanden Hvilke tema og områder vil bli prioritert i det videre arbeidet Vannregionmyndigheten ved Buskerud fylkeskommune har ansvaret for samordning og koordinering av utarbeidelsen av høringsdokumentet. Del 1 som omhandler bakgrunn, prosess, vannregionens miljøtilstand og hovedutfordringer, er utarbeidet av vannregionmyndigheten, mens del 2 er utarbeidet av vannområdene (vannområdenes vesentlige vannforvaltningsspørsmål 5 ) i samarbeid med fylkesmennene, regionale sektormyndigheter og fylkeskommunene. Dokumentet er et verktøy for å prioritere mellom vesentlige og uvesentlige spørsmål, samt bidra til å holde fokus og medvirkning levende i den lange planleggingsøvelsen. Dokumentet vil ikke legge føringer for verken planprosess eller endelig regional vannforvaltningsplan, men er viktig for det videre arbeidet med tiltaksanalysen som påbegynnes høsten Tiltaksanalysene utarbeides vannområdevis og utgjør en opplisting av tiltak, faglig vurdering og rangering av relevante og nødvendige tiltak for å nå miljømålene. Vannregion Vest-Viken er en stor vannregion med svært mange berørte kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og sektormyndigheter. Vannregionmyndigheten har derfor lagt vekt på at arbeidet med de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene skal foregå som en lokal prosess med sterk lokal forankring i kommunene. Vannet forvaltes lokalt, oppleves og brukes lokalt. Høringsdokumentet skal gi et så korrekt bilde som mulig av de faktiske utfordringene for forvaltningen av vannressursene. Vannforekomstene og kunnskapen om dem er under kontinuerlig utvikling slik at bildet kan endres over tid (fra nå og frem til 2015). Omtale av aggregerte forhold på vannregionnivå vil ikke gi en tilstrekkelig beskrivelse av utfordringene. Dokumentet forsøker også å gi leserne et innblikk i effekten av påvirkningene på overordnet nivå uten at dette drøftes inngående for vannforekomstene. Vannområdenes styringsgrupper har behandlet og godkjent vannområdenes dokumenter. Enkelte vannområder har også hatt orientering til politiske utvalg i sine kommuner. Hovedutfordringene i vannregionen er drøftet i vannregionutvalgets møte 5. juni Politisk styringsgruppe i vannregionen godkjente dokumentet for høring i møte 26. juni Mal for vannområdenes dokumenter er utarbeidet av vannregionmyndigheten med bakgrunn i veileder 02:2011 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål 11

12 3.2 Karakteriseringsprosessen Fylkesmennene har hatt det miljøfaglige koordinerings- og kvalitetssikringsansvaret for karakteriseringen og datainnsamlingen. Karakteriseringen startet opp etter sommeren Formålet med karakteriseringen har vært å samle inn relevante data om kjemiske og biologiske forhold, samt data/ kunnskap om påvirkningene i vannforekomstene. Karakteriseringen er det viktigste grunnlaget for å avklare og prioritere de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene. Det er særlig påvirkningsanalysen og risikoanalysen som er viktig. Miljøtilstand og påvirkningsanalyse er basert på tilgjengelig data om økologiske og kjemiske og/ eller kvantitative forhold i vannforekomstene. Der hvor overvåkingsdata mangler, foretas vurderingen på bakgrunn av kunnskap om påvirkningene, om andre sammenlignbare vannforekomster og miljøfaglige ekspertvurderinger/ skjønn. Vannregionens arbeidsutvalg 6 har valgt vannområdevis arbeidsform på karakteriseringen med kommunevise karakteriseringsmøter. I all hovedsak ble karakteriseringen gjennomført kommunevis som forutsatt. Kommunene har bidratt med mye viktig lokal kunnskap om miljøtilstand og påvirkninger, samt kunnskap om fremtidige planer for areal- og ressursbruk. Regionale sektormyndigheter har i mindre grad kunnet delta på kommunevise møter pga. ressursmangel og det har derfor blitt arrangert egne møter med den enkelte sektormyndighet. Karakteriseringsmøte i Aulivassdraget november Foto: Hilde Marianne Lien Karakteriseringen av grunnvannsforekomster er utført av en nasjonal arbeidsgruppe bestående av NGU, NVE, Fylkesmannen i Oppland, Klif og DN. Fylkesmennene i vannregionen har fått forslag til karakterisering til kvalitetssikring. Fylkesmennene har uttrykt at de mangler kompetanse til å vurdere grunnvannsforekomstene og karakteriserinsdata er i svært liten grad lagt inn i Vann-Nett. 6 I arbeidsutvalget deltar fylkesmennene, regionale sektormyndigheter, vannområdenes prosjektledere og fylkeskommunene. 12

13 I fastsatt planprogram var fristen for å ferdigstille karakteriseringen 1. mars 2012, mens vannforskriftens frist er 1. juli Bakgrunnen for at vannregionen satte en tidligere frist var for at vannområdene skulle få bedre tid til å arbeide med de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene for å sikre god medvirkning fra brukerinteressene og lokal forankring i kommunene. For de fleste vannområdene kom ikke karakteriseringen i mål til 1. mars, noe som har medført mindre tid til medvirkning og lokal forankring. Alle data om tilstand (kjemisk, økologisk), påvirkninger, risikovurdering og datagrunnlaget er lagt i databasen Vann-Nett, Data er lagt inn av fylkesmennene, vannområdene og konsulenter. NVE har lagt inn informasjon om regulerte vassdrag. Alle data og vurderinger er offentlig tilgjengelig. 13

14 4. Hovedutfordringer for vannmiljøet i vannregionen Vannregion Vest-Viken står ovenfor flere utfordringer dersom målet om godt vannmiljø skal nås. Nedenfor har vi fokusert på det som vurderes til å være hovedutfordringene på vannregionnivå basert på påvirkningenes omfang, både geografisk og i form av konsekvens for vannmiljøet og ulike brukerinteresser. Det gis en stikkordsmessig gjennomgang. For mer detaljert oversikt over hovedutfordringene, se vannområdenes dokumenter. 4.1 Vassdragene Forsuring Langtransporterte forurensninger bidrar til fortsatt forsuring selv om belastningen har avtatt og omfanget av forsurede vannlokaliteter er noe redusert. Det må forventes fortsatt behov for kalking i lang tid fremover for å unngå fiskedød og forsuringsskader. Vannkraftregulering og andre fysiske tiltak i vassdragene Overføring av vann mellom nedbørfelt, liten eller manglende vannføringer i elvestrekninger, nedtapping avstore magasiner Endrede temperatur og isforhold Effektkjøring med raske vannstandsendringer som medfører stranding av fisk, økt dødelighet hos fiskeyngel og utspyling av organismer og bunnsubstrat Flom- og erosjonssikring (forebyggende tiltak og reparasjoner) Vassdragsnære vei- og jernbaneutbygginger hvor trasevalg medfører kryssing/ tangering av vannforekomster og de biologiske forholdene endres som følge av de fysiske inngrepene. I anleggsperioden vil erosjon og avrenning av partikler og næringsstoffer øke og det er behov for midlertidige utslipp til resipienter Avløp Spredte avløp fra husholdninger som forårsaker økt næringsstofftilførsel og bakterieforurensning Eldre avløpsnett med begrenset kapasitet og dårlige rør (utette) i kombinasjon med intens nedbør som følge av klimaendringer Utbygging av hytter i fjellområdene og i kystnært innland med utfordring i gode renseløsninger med tilstrekkelig resipientkapasitet Eldre avløpsanlegg med lavgradig rensing med behov for oppgradering eller endring Avrenning fra jordbruket Overflateerosjon med partikkelavrenning og næringssaltavrenning (total fosfor og partikulært bundet fosfor) Avrenning av næringsstoffer fra både kunstgjødsel og spesielt husdyrgjødsel hvor gjødselmengde og gjødslingstidspunkt er avgjørende for mengde næringssaltavrenning. Vassdragsnære grønnsaksarealer med fosfat- og nitratavrenning Defekte og ødelagte hydrotekniske anlegg med grøfteavrenning av jordpartikler og næringssalter Valg av tiltak i områder hvor de vesentligste tiltakene allerede er gjennomført 14

15 Biologisk mangfold Tap av truede arter og naturtyper medfører tap av naturmangfoldet Spredning av fremmede arter som kan påvirke artssammensetning og endre økosystemet i vannforekomsten. Drikkevannskilder Sikre fremtidig trygg drikkevannsforsyning i Innsjøer som også fungerer som resipienter for diffuse forurensninger og spredte punktkilder Avrenning av veisalt og miljøgifter fra eksisterende og nye vei- og jernbanestrekninger til dagens eller fremtidige drikkevannskilder. I hytteområder sikre trygg drikkevannsforsyning uten påvirkning fra avløpsvann Klimapåvirkning og naturlig erosjon Erosjon/ internerosjon og utrasing i elvekanter og elveskråninger spesielt under marin grense i jordbruksområder Nedbør og flom med økt næringsstofftilførsler, tilslamming og påvirkning på artene Varmere klima med endrede vekstvilkår hvor mer varmekjære arter fortrenger de naturlig stedegne 4.2 Kystvannet Forurensninger og eutrofiering: Forurensede sedimenter i havner og fjorder som medfører kostholdsråd for fisk og annen sjømat Forurensing fra småbåthavner og småbåter (næringssalter og miljøgifter) Jordbruksavrenning og avrenning fra byer og tettsteder med tilførsler av partikler og næringssalter Langtransporterte forurensninger (næringssalter og partikler) som kommer med kyst- og havstrømmene fra Østersjøen, Tyskebukta og Nordsjøen Biologisk mangfold Sterk tilbakegang i rekrutteringen av kysttorsken de siste 15 årene Tilbakegang i bestandene av sukkertare og ålegress Tapte garn som står igjen på havbunnen utgjør en betydelig skjult beskatning på fiskeressursene, såkalt «spøkelsesfiske» (ghost-fishing) Fremmede arter som kommer med ballastvann og havstrømmer, samt import av ikke stedegne levende organismer som fortrenger de naturlig forekommende artene og endrer levevilkårene for disse Økt press på arealene Nedbygging av kystlinjen med kaier, småbåthavner, utfyllinger, mudringer med mer, truer den naturlige flora og fauna samt begrenser friluftslivets muligheter. 15

16 Sjøsikkerhet og beredskap Høg skipstrafikk med fare for grunnstøting med akutt forurensning og skade på naturmangfoldet og artene i og langs kysten, samt begrenser friluftslivets aktiviteter skjærgården Utlekking av miljøgifter fra gamle skipsvrak Klimaendringer og forsuring Økt tilslamming og økt tilførsel av næringsstoffer fra land som endrer oppvekst- og leveområdene for en rekke arter Endret artssammensetning ved etablering av varmekjære arter og endret bestandsdynamikk for de viktigste fiskeartene 4.3 Grunnvann Grunnvannsressurser som drikkevannskilde Avrenning av veisalt og miljøgifter fra eksisterende og nye vei- og jernbanestrekninger til dagens eller fremtidige drikkevannskilder Grunnvannsressurser overordnet Manglende grunnvannskompetanse hos lokal og regional vannforvaltning 16

17 5. Om vannregionen Vannregionens areal er km2 Vannregionen omfatter 75 kommuner i 8 fylker hele Vestfold, det meste av Buskerud og Telemark, deler av Oppland, mindre deler av Hordaland, Sogn og Fjordane, Aust- Agder og Akershus. Vannregionen strekker seg fra Hardangervidda i nord-øst, Hemsedalsfjellet og Filefjell i nord til fjellområdene mellom Øystre Slidre og Gausdal i øst. De utenforliggende kystområdene fra Drammensfjorden og Breiangen i nord, langs Vestfoldkysten til Telemarkskysten i sør er med. Vannregionen omfatter alt saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land. Figur 2 Vannregion Vest-Viken Berggrunnen i vannregionen er i hovedsak grunnfjell og bergarter fra Oslofeltet. Oslofeltets grense går fra østsiden av Randsfjorden, vest for Tyrifjorden, videre til Kongsberg, Nordagutu og sør til Brevik i Telemark. Hele Vestfold ligger i Oslofeltet. Grunnfjellsområde består i hovedsak av gneis og granitt. Nordøst i Telemark mot Buskerud består grunnfjellet av den svært harde kvartsitten. Nordvest og nord i vannregionen er det prekambriske bergarter fra den kaledonske fjellkjedefoldingen. I nordvest, nord og nordøst og midt i vannregionen er det i hovedsak moreneavsetninger og elveavsetninger i dalbunnene, mens det er tynnere løsmasseavsetninger sør i vannregionen. Marin grense ligger på omtrent 200 moh. i Buskerud og avtar mot 120 moh. sør i Vestfold, i Telemark og i Oppland er den på om lag 150 moh. og går langt innover i landet. I vannregionen bor om lag 1/ 4 av Norges befolkning noe som i stor grad påvirker vannmiljøet i lavereliggende og kystnære områdene, samt 17

18 Det er registrert vannforekomster 7 (elver, innsjøer, kystvann og grunnvann) pr. 30. juni Antallet er ikke statisk og kan endres etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres. Fordelingen av vannforekomstene er vist i tabellen nedenfor. Registrere vannforekomster Antall Areal Elver og bekkefelt km Innsjøer km2 Grunnvann km2 Kystvann km2 Sum totalt Tabell 1 Oversikt over antall og areal av vannforekomstene i Vest-Viken. Kilde: Vann-Nett pr. 30. juni 2012 Innsjøene Tyrifjorden (Buskerud), Randsfjorden (Oppland) og Møsvatn (Telemark) er hhv. Norges 3., 4. og 8. største innsjøer. Elvene i vannregionen er lange. Numedalslågen er Norges 3. lengste elv (352 km) mens Drammensvassdraget er 6. lengste, Skiensvassdraget 7. lengste, Begna den 8. lengste og Hallingdalsvassdraget/ Snarumselva den 13. lengste elven i Norge. Vannregionen er inndelt i 18 vannområder og et prosjektområde for Ytre Oslofjord. Inndelingen følger nedbørfeltene. Et vannområde er en avgrenset del av vannregionen. Hvert vannområde deles deretter inn vannforekomster. En vannforekomst kan være en innsjø, bekk, elv, fjord eller kystvannområde. Prosjektområde Ytre Oslofjord er etablert i et samarbeid med vannregion Glomma for å styrke arbeidet med kystvannet og se Ytre Oslofjord i en helhet. 7 En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde overflatevann eller et avgrenset volum grunnvann. Effekten av en påvirkning og naturgitte forhold må være mest mulig enhetlig i vannforekomsten. 8 Primært rennende del av overflatevann i vassdrag, inkludert mindre innsjøer (<0,5 km 2 ) 9 Større mengde overflatevann som ikke inkluderer rennende vann (elver) eller er så salt at det inngår i kystvannet. 10 Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinja og inntil land etter ytre grense for brakkvann, likevel ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand 18

19 Figur 3 Vannregion Vest-Viken 19

20 Figur 4 Vannområdene i vannregion Vest-Viken 20

21 Figur 5 Kartutsnitt av vannområdene sør i vannregionen 21

22 6. Miljøtilstand Karakteriseringen viser at i overkant av halvparten av vassdragene (57 % av elvevannforekomstene og 52 % av innsjøene) og i overkant av halvparten av kystvannsforekomstene (56 %) har god eller svært god økologisk miljøtilstand. Pr. 30. juni er gjenstår karakteriseringen av miljøtilstand i 6 % av vassdragene. Elv Innsjø Kystvann Tilstand Antall % Antall % Antall % Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Uklassifisert Vannforskriftens krav til bærekraftig bruk Tabell 2 Miljøtilstand for vannforekomster i Vest-Viken. Kilde: Vann-Nett pr. 30. juni 2012 Oppsummert viser karakteriseringen at miljøtilstanden er god i fjellområdene i vannregionen. Her utgjør påvirkninger fra vannkraftreguleringer, fremmede arter og sur nedbør hovedårsaken til dårligere økologisk tilstand. I lavlandet og i de kystnære områdene er vannforekomstene i hovedsak påvirket av næringsstoffer fra jordbruket og spredt avløp. Disse områdene er også tettest befolket og presset på arealene øker. På kysten er økologien som oftest god, men spesielt i havneområdene og i fjordene er det store utfordringer med forurenset sjøbunn og kostholdsråd for fisk/ sjømat. Fjordene er også påvirket av avrenning av næringsstoffer fra jordbruket, byer og tettsteder og industri. Kystområdene er viktige rekreasjonsområder for en stor befolkningsmengde og presset på arealene øker betydelig. Tilstand i grunnvannsforekomstene vurderes for kvantitativ tilstand og kjemisk tilstand. I vannregionen er kun 2 av 155 grunnvannsforekomster karakterisert med kvantitativ god tilstand. Ingen av grunnvannsforekomstene er karakterisert for kjemisk tilstand. 22

23 Figur 6 Økologisk tilstand i vannforekomstene i vannregion Vest-Viken. Kilde: Vann-Nett pr. 29. juni

24 7. De viktigste påvirkningene på vannet i vår vannregion I dette kapittelet sammenstilles påvirkningsanalysen for vannregionen samlet. For mer detaljert oversikt, se vannområdenes dokumenter. I de påfølgende diagrammene telles en vannforekomst som en, uavhengig av størrelsen. En vannforekomst kan også inngå i flere påvirkningstyper. Bare påvirkninger som er vurdert med middels grad, stor grad og svært stor grad tas med her. For mer detaljer om påvirkningene, se Effekten av de hyppigste påvirkningene omtales overordnet i dette kapitlet. Vannområdenes dokumenter beskriver nærmere effekter på økologiske forhold lokalt. 7.1 Analyse av hva som påvirker vannmiljøet Et viktig grunnlag for videre arbeid med tiltak er å identifisere hvilke faktorer som påvirker vannforekomstene. Alle påvirkninger som anses å ha eller kan komme til å ha en effekt på vannmiljøet er så langt mulig identifisert i karakteriseringen. Årsaken til påvirkningene beskrives slik at man får oversikt over hvilke aktiviteter og drivkrefter som forårsaker påvirkningene. Påvirkningene er registrert i databasen Vann-Nett. Det er den samlede påvirkningen som skal vurderes, på linje med økosystemtilnærmingen og samlet belastning som omtales i Naturmangfoldlovens 10. For hver type påvirkning skal konsekvens av påvirkningen graderes. Det skal i tillegg registreres forventede endringer i påvirkningsgrad. Påvirkningsgraden angir om en vannforekomst blir påvirket i ukjent grad (0), liten grad (1), middels grad (2), stor grad (3), svært stor grad (4) eller uvesentlig grad (5). Dersom man mangler kunnskap/data på hvor mye påvirkningen har å si på vannmiljøet blir påvirkningsgraden satt til ukjent. Det kan også være noen påvirkninger som ikke er registrert eller at det er påvirkninger som er underrepresentert. En påvirkning kan være listet opp en gang, men den kan medføre at en hel innsjø, fjord eller elv ikke når miljømålet. Flere påvirkninger som hver for seg betyr lite, kan likevel føre til at en vannforekomst er i risiko for ikke å nå miljømålene. En påvirkning som medfører forurensning av miljøgifter kan bli vurdert som mer alvorlig enn andre påvirkninger selv om den bare er registrert et fåtall ganger. For mer om dette, se kapittel 8 om risikovurderingen. En vannforekomst som i dag er upåvirket kan få en forverret miljøtilstand som følge av nye eller endrede påvirkninger fram til Se mer om vurdering av påvirkningsgrad i veileder om karakterisering 24

25 7.2 Vassdragene I innsjøene i vannregionen er det påvirkning fra fremmede arter (228), vannkraftsregulering (181), avrenning fra landbruket (124), påvirkning fra sur nedbør (101) og spredt avløp fra husholdninger (77) som er hyppigst forekommende. I forhold til påvirkningsgrad er det vannkraftsreguleringer og avrenning fra landbruket som har størst negativ virkning på vannmiljøet når man ser på vannforekomstene som har svært stor påvirkningsgrad. De 10 hyppigst registrerte påvirkningsfaktorene i innsjøer i Vest-Viken pr. 27. juni 2012 Antall innsjø vannforekomster Fremmede arter Vannkraftregulering Avrenning fra jordbruket Sur nedbør Spredt avløp fra husholdninger Fiskevandringshinder Middels grad Stor grad Svært stor grad Kloakkrenseanlegg Avløp fra hytter Fysiske inngrep fra transport og infrastruktur Vannkraftverk til vannuttak 25

26 I elvene er bildet av påvirkninger de samme som i innsjøene men her er det avrenning fra landbruket (589) som utgjør den hyppigst forekommende påvirkningsfaktoren, fremmede arter (426), spredte avløp fra husholdninger (310), vannkraftsreguleringer (305) og sur nedbør (242). Også i elvene er det avrenning fra jordbruket og vannkraftreguleringer som har størst grad av negativ påvirkning. De 10 hyppigst registrerte påvirkningsfaktorene i elver i Vest-Viken pr. 27. juni 2012 Antall elvevannforekomster Avrenning fra jordbruket Fremmede arter Spredt avløp fra husholdninger Vannkraftregulering Sur nedbør Avløp fra hytter Middels grad Stor grad Svært stor grad Kloakkrenseanlegg Avrenning fra byer og tettsteder Skogbruk Fiskevandringshinder Fysisk endring av elveløp Fremmede arter En fremmed art er en art som er blitt introdusert utenfor sitt naturlige utbredelsesområde. Slike arter spres først og fremst av mennesker, deretter kan den spre seg videre ved egen hjelp. Noen fremmede arter vil være en trussel mot det biologiske mangfoldet ved at de fortrenger stedlige arter og endrer økologien. Enkelte fremmede arter opptrer med mindre negative effekter. Skadevirkningene oppdages som regel når spredningen har kommet langt. Tiltak for å reparere skaden blir som regel kostbar eller også helt umulig å reversere. Forebyggende tiltak er i praksis svar på slike påvirkninger. Tiltakene da vil være informasjon og kunnskapsheving for å forhindre ytterligere spredning til vannforekomster hvor disse artene ikke er introdusert. I vannregionen er det i hovedsakelig ørekyt som er den dominerende arten i vassdragene, mens gjedde, mort, karpe, kanadarøye, bekkerøye, sandkryper, gyrodactylus salaris og vasspest også inngår. Ørekyt har vært introdusert siden slutten av 1800-tallet. 16 % av vannforekomstene er påvirket av ørekyte. Ørekyte er svært tilpasningsdyktig, kan bli tallrik i regulerte innsjøer og oppnår store bestander i grunne innsjøer og stilleflytende elver 11 og bekker, gjerne der ørreten er den andre fiskearten. Den er etablert i Holmetjern på Hardangervidda helt inn mot grensa til Hordaland og det 11 Vannplante 26

27 er svært viktig å unngå spredning vest for vannskillet 12. Det er gjort tiltak for å hindre egenspredning ved Bakktjørneidet og rotenonbehandling i vassdraget ved Stigstu for å fjerne ørekyta. Av andre fremmede arter må nevnes vasspest som spesielt er utbredt i Steinsfjorden i vannområde Tyrifjorden og i både elver og innsjøer i vannområde Randsfjorden. Denne vannplanten fører til total forandring av plantesammensetningen og fisk og dyr som er avhengig av vannplanter blir raskt truet i slike lokaliteter. Utbredelse av vasspest i Steinsfjorden har medført en betydelig nedgang i bestanden av edelkreps i fjorden 13. Edelkrepsbestanden i Steinsfjorden er den største bestanden i Europa. Vasspesten vanskeliggjør også aktiviteter som bading, båtferdsel og fiske. Den spres meget raskt ved bare små stengelbiter og det må utvises stor forsiktighet ved transport av båter, fiskeredskap og annet som har vært i lokaliteter med vasspest til andre vassdrag. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er utbredt i Drammensvassdraget, Lierelva og Sandevassdraget 14 og utgjør den største trusselen mot laksestammene i vassdragene. Den har hatt dramatisk effekt på rekruttering av lakseunger i disse vassdragene og laksestammen i Drammensvassdraget har gått betydelig ned på 1990-tallet. Reguleringen av Drammenselva med varierende vannføring og raske fall i vannstand påvirker også laksebestanden 15. Det er gjort utredninger på risiko for spredningsfare til Numedalslågen hvor det ble konkludert med at det utenfor Horten er en saltvannssperre som hindrer spredning sjøveien. Det er en bekymring om klimavariasjonene i perioder kan medføre et større ferskvannsinnslag i Oslofjorden og dermed øke faren for spredning av lakseparasitten til de lakseførende elvene på Vestfold- og Telemarkskysten Avrenning fra jordbruket Jordbruksdrift fører til økt avrenning av næringsstoffer og større tap av jord sammenlignet med skog og utmark. Slik avrenning er det største forurensningsproblemet for jordbruket og bidrar til økt næringsstofftilførsel, algeoppblomstring og tilslamming av elver og bekker, som igjen påvirker leveog oppvekstsvilkår for fisk og andre arter i vassdragene. Plantevernmidler som benyttes i jordbruket gjenfinnes også i vannmiljøet, med ulik grad av giftighet og påvirkning. Avrenning fra landbruket som omfattes av diagrammene, skyldes drift av fulldyrka mark (næringsstoffer/ jord), avrenning av silopressaft, avrenning fra beite og eng, husdyrhold og gjødsellager Vannregion Hordaland påpeker også viktigheten at dette i sitt dokument om de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene. 13 Fangstene er redusert fra 6-7 ton til 2 tonn 14 I Sandevassdraget ble den påvist tidlig på 2000-tallet 15 Regulant, fiskeforeninger og fiskeforvaltningen samarbeider om å redusere den negative effekten 16 Påvirkning fra skogsdrift inngår ikke i kategorien, skilt ut som egen påvirkningskilde. 27

28 Jordbruksområde i Viggadalen. Foto: Ellen M. Stabursvik Avrenningen fra jordbruket er hovedsakelig diffus og det er vanskelig å stedfeste og kvantifisere jordbrukets påvirkning. Aspekter ved dette er at det er vanskelig å skille mellom jordbrukspåvirkning kontra forhold som internerosjon og utrasinger i elve- og bekkekanter og elveskråninger spesielt under marin grense. Forurensningsregnskapet for Vestfold 17 beregner imidlertid at jordbruket står for % av tilførslene av fosfor og nitrogen i fylket. Vestfold er det fylket som har størst andel dyrket mark (20 %) og har også de lokalitetene med størst grad av påvirkning fra jordbruket i vannregionen. Klimaendringer vil påvirke avrenning fra landbruket sterkt med økt erosjon og tap av næringsstoffer som følge av mer nedbør og årsavrenning. Økt temperatur vil medføre flere fryse- og tineperioder og vil i kombinasjon med snøsmelting eller nedbør gi betydelig avrenning, erosjon og tap av næringsstoffer Sur nedbør Sur nedbør skyldes i hovedsak lufttransportert svovel og nitrogenforbindelser fra industriområder i Europa og er den dominerende langtransporterte forurensningen i vassdragene i vannregionen. 20 % av vannforekomstene er påvirket av sur nedbør 18. Disse er lokalisert i en rekke lokaliteter i Telemark, Buskerud og Oppland. Berggrunn og jordsmonn er avgjørende for hvordan den sure nedbøren påvirker vassdragene. Kalkfattig grunnfjell har liten motstandskraft mot sur nedbør. Det er derfor i områder med grunnfjell vi finner flest sure vann. Kalking bedrer vannkjemien i sure vassdrag, og dermed også forholdene for fisk og andre organismer som lever i ferskvann og er derfor et viktig tiltak for å avbøte skadene. 17 Forurensningsregnskap for Vestfold 2011, Fylkesmannen i Vestfold 18 Alle vannforekomster medregnet hvor sur nedbør påvirker vannforekomsten enten som den eneste påvirkningen eller i kombinasjon med andre påvirkninger 28

29 Tilførslene av lang transportert svovel er betydelig redusert siden 1990 som følge av oppfølgingen av internasjonale avtaler 19 om utslippskutt, men de siste årene har utslippsreduksjonene stagnert. Det er derfor behov for nye og strengere utslippskrav. Overvåkingen viser at det fortsatt er mange vann i vår vannregion som må kalkes i mange år fremover. Bedringen som er observert kan også reverseres og forsinkes av flere typer prosesser slik som klimatiskeendringer og økt utlekking av nitrogen. Nye data om tilstanden vil foreligge i 2012/ 13. Det er for øvrig i stor grad ukjent hvor mye annen langtransportert forurensning og tungmetaller påvirker vannmiljøet, hvilket vil si at vi mangler helhetlig kunnskap på området. For forsuringsskadede vann vil det eneste varige tiltak være redusert avsetning av forsurende komponenter (svovel og nitrogen). For mange vann og vassdrag i vannregionen er det umulig å oppfylle kravene i vannforskriften uten at svovel og nitrogenavsetningene reduseres ut over det som er fastlagt i Gøteborgprotokollen. Etter EUs vanndirektiv er det derfor ikke krav om å gjøre tiltak i vannforekomster som ikke har god økologisk tilstand som følge av langtransportert forurensning, men det er viktig at Norge har sterkt fokus på reduksjon av langtransporterte forurensninger og at det avsettes tilstrekkelige ressurser til kalking Vannkraftreguleringer Små kraftverk 20 og større kraftutbygginger 21 endrer tilstanden til naturen i og rundt vassdraget fordi de fysiske og kjemiske forholdene endres. Dette påvirker plante- og dyrelivet, både direkte og indirekte. Dette skjer som følge av redusert vannføring eller tørrlegging av elvestrekninger, nedtapping/ oppdemming av innsjøer. Effekten avhenger av hvor omfattende utbyggingen er og i hvilke tiltak som iverksettes for å avbøte skadevirkningene. Det kan medføre ulik grad av reduserte oppvekst- og gytearealer for fisk, endringer i bestander og sammensetning av næringsdyr som fisken lever av, økt vanntemperatur, økt sedimentering, økt begroing, terrestrisk vegetasjon i elveløpet og økt innvirkning på grunnvann. Overføring av vann fra et vassdrag til et annet kan også medføre at nye og konkurrerende arter kommer inn i vassdragene. I en rekke regulerte elver er det også problemer med økt isgang, isleggingen uteblir, endrede oksygenforhold og blakking. Effektkjøring i vannkraftverk fører til hurtige endringer i vannstand og vannføring og er aktualisert som en følge av endringene i energiloven og større prisforskjell på elektrisk strøm mellom dag og natt. Stans i kraftproduksjonen kan føre til delvis tørrlagte elveleier og hurtige vannstandsøkninger som igjen kan øke utspylingen av organismer og bunnsubstrat. Stranding av fisk og økt dødelighet hos yngel og ungfisk er skadevirkninger som kan observeres i forhold til effektkjøring. Redusert vannføring i elver kan også medføre redusert resipientkapasitet ved at tilførsler fra avrenning fra jordbruket, avløp fra renseanlegg/ spredt bosetting kan medføre høyere konsentrasjoner av næringsstoffer og bakterier. 19 Gøteborgprotokollen 20 Små kraftverk er mikrokraftverk under 0,1 MW, minikraftverk 0,1-1,0 MW og småkraftverk 1-10 MW 21 Kraftverk > 10 MW 29

30 Dalsfoss i Kragerøvassdraget. Foto: Elke Karlsen Andre påvirkninger En rekke fysiske inngrep i vassdragene kan ha negativ effekt på bestander av fisk. Dette kan være masseuttak, utfyllinger (veier, tettsteder, industri), forbygninger, kanaliseringer, fjerning av kantvegetasjon, bekkelukking og veganlegg (bruer/ kulverter). Fiskevandringshindre er blant de 10 hyppigste påvirkningene i elvene, og det er verdt å merke seg at i de lokalitetene hvor fiskevandringshindre er registrert, har i overkant 70 % av disse stor negativ påvirkning. 30

31 7.3 Kystvannet For Ytre Oslofjord er det gjort en vurdering av påvirkningene for kystvannet overordnet og for kystvannsforekomstene pr. vannområde, se vannområdenes dokumenter for nærmere informasjon. I kystvannsforekomstene er de hyppigste påvirkningsfaktorene fysiske inngrep fra konstruksjoner i kystsonen (30), langtransporterte forurensninger med kyststrømmen (28), avrenningen fra byer og tettsteder (25) og forurensning fra industri (19). De 10 hyppigst registrerte påvirkningsfaktorene i kystvannsforekomstene i Vest-Viken pr. 27. juni 2012 Fysiske inngrep fra konstruksjoner i kystsonen Langtransportert forurensning med kyststrømmen Avrenning fra byer og tettsteder Antall kystvannsforekomster Forurensning fra industri Forurensning fra diffuse kilder Kloakkrenseanleg Middels grad Stor grad Svært stor grad Avrenning fra jordbruket Forurensning fra transport og infrastruktur Mudring Spredt avløp fra husholdninger Ytre Oslofjord fungerer som resipient for omtrent halve Norges befolkning. I kystvannsforekomstene er det påvirkning av næringssalter, partikler og miljøgifter fra jordbruk, avrenning fra byer og tettsteder, avløp fra spredt avløp fra husholdninger, avløpsrenseanlegg og industri. I tillegg er kysten påvirket av en rekke fysiske inngrep som havneanlegg, utfyllinger og mudring. Kyststrømmen fører med seg langtransporterte forurensinger fra Østersjøen, Tyskebukta og Skagerrak. Internasjonale avtaler om å redusere slik forurensing synes å være eneste løsning på disse problemene. Vannregionen har ikke virkemidler til å sette inn tiltak mot disse påvirkningene. Det er imidlertid viktig at nasjonale myndigheter bidrar til at utslippene reduseres Miljøgifter i sedimentene Blant annet i Grenlandsfjordene, Sandefjordsfjorden, Vestfjorden i Tønsberg, Horten Havn og Drammensfjorden er sjøbunnen forurenset som følge av utslipp fra industribedrifter (gamle synder), havnevirksomhet og avrenning fra forurensede områder på land. Miljøgiftene i sedimentene kan spres videre til vann og tas opp i organismer som lever på sjøbunnen. Spesielt i disse fjordene er det 31

32 høye nivå av miljøgifter. Et betydelig arbeid med kartlegging og tiltaksutredninger er gjennomført i disse fjordene tråd med i nasjonale og fylkesvise planer Fysiske inngrep Fysiske inngrep kan medføre mindre gjennomstrømning, nedslamming og bortfall av ålegress. Gjengroing er også et problem enkelte steder. Jordbruksavrenning og utslipp fra spredte avløp og renseanlegg, samt industriutslipp fører ofte til eutrofiering av fjordene. Det er i mange tilfeller behov for å redusere tilførslene fra slike utslipp Fremmede arter Det er gjennomført en utredning omregistreringer av fremmede arter i Ytre Oslofjord. Fremmede arter kommer til Ytre Oslofjord med havstrømmene og med skipsfart (ballastvann og påvekst på skip). I kystvannsforekomstene i Ytre Oslofjord er det registrert bestander av stillehavøsters. Stillehavøstersen er svært hurtigvoksende og motstandsdyktig, forandrer bunnsubstrat fra bløt bunn til hard bunn og kan utkonkurrere blåskjellbanker, samt skape problemer ved at svaberg og badeplasser blir mer utilgjengelige på grunn av de skarpe skjellene. 7.4 Grunnvann Avrenning fra jordbruket, husholdninger med spredt avløp, avfallsplasser, forurensede områder og gruver er registrert som hyppigst forekommende på de grunnvannsforekomstene som er vurdert. Det er verdt å merke seg at kunnskapsgrunnlaget er svært mangefult. Registrerte påvirkningsfaktorer for grunnvannsforekomster i Vest-Viken pr. 27. juni 2012 Antall grunnvannsforekomster Forurensning fra annen punktkilde Avrenning fra jordbruk Forurensning fra gruver Spredt avløp fra husholdninger Forurensning fra diffuse kilder Forurensning fra avfallsplass Ukjent Liten Middels grad Forurensning fra forurenset område Andre påvirkninger Vannuttak til drikkevannsforsyning Avrenning fra byer og tettsteder Forurensning fra industri 32

33 8. Når vi miljømålet om god miljøtilstand i 2021? Det er gjort en vurdering av hvilke vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå eller opprettholde god eller svært god miljøtilstand i 2021, såkalt risikovurdering. Risikovurderingen er basert på en samlet vurdering av påvirkningsanalysen, dagens antatte miljøtilstand og forventet utvikling frem mot Risikovurderingen gjøres som en del av karakteriseringen i databasen Vann- Nett. Vannforekomstene som vurderes til risiko skal følges opp mer konkret gjennom planperioden: rangering av de største miljøutfordringene i vannregionen (vesentlige spørsmål) overvåkingsprogrammet arbeidet med tiltak tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen Vannregionens målsetning er å nå miljømålet for vannforekomstene i I de lokale tiltaksanalysene vil det bli vurdert og drøftet om miljømålene kan oppfylles. For vannregionen samlet for alle vannforekomstene er 48 % (1.488 av vannforekomster) i risiko eller mulig risiko for ikke å oppnå miljømålene i For mer detaljert oversikt, se vannområdenes dokumenter. Risiko % Mulig risiko % Ingen risiko % Udefinert % Innsjøer Elver Kystvann Totalt Tabell 3 Risikovurdering for innsjø, elv og kystvannsforekomstene i Vest-Viken. Kilde: Vann-Nett pr. 30. juni 2012 Det er valgt å benytte kategorien "mulig risiko" på grunn av manglende eller usikkert kunnskapsgrunnlag. Det må gjennomføres nødvendige supplerende undersøkelser og analyser slik at disse vannforekomstene enten plasseres i ingen risiko eller med risiko. Det er en utfordring å tette dette kunnskapsgapet for i overkant av 10 % av vannforekomstene innen 2013 som nå er definert med "mulig risiko". Med bakgrunn i karakteriseringen, som viser at 1/3 av vannforekomstene er i risiko, er det grunn til å være usikker på om miljømålene allikevel ikke kan nås. I så tilfelle må vannregionen ta stilling til hvordan dette skal håndteres innen vannforskriftens rammer for fristforlengelse og/ eller mindre strenge miljømål. 8.1 Vassdragene For vassdragene (elver/ bekkefelt og innsjøer) er 47 % av vannforekomstene (1.441) i risiko eller mulig risiko for ikke å oppnå miljømålene innen Påvirkningene er beskrevet i kapittel 7. Vannforekomster med påvirkning av sur nedbør og fremmede arter settes automatisk i risiko for ikke å nå miljømålet. Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er vannforekomster som er omfattende endret av hydromorfologiske inngrep. Eksempler på slike inngrep er regulering av vannstand og vannføring, veier og sikringstiltak. I slike vannforekomster kan ikke god økologisk tilstand oppnås 33

34 uten at det går vesentlig ut over inngrepets formål, og de regnes da automatisk for å ha risiko for ikke å nå miljømålene i Kystvann Vurderingen av risiko for ikke å nå miljømålene i kystvannet innen 2021 viser at 62 % av vannforekomstene (47) er vurdert til risiko eller mulig risiko for ikke å oppnå miljømålene innen Hovedårsaken til at kystvannsvannforekomstene ikke når miljømålet er forurensede sedimenter i flere av fjordene, eutrofiering og fysiske påvirkninger fra havnevirksomhet. Stadig økende utbygging i kystsonen og klimaendringer vil være med på å vanskeliggjøre måloppnåelsen. Økt nedbørmengde og intensitet vil medføre økt erosjon og avrenning av næringsstoffer fra både kystnære områder og fra områder lenger inn i landet. I selve kystvannet vil økt havtemperatur, lavere ph og økt innvandring av fremmede arter kunne påvirke økologien. 8.3 Grunnvann Vurdering av risiko for ikke å nå miljømålet om god kjemisk og kvantitativ tilstand er svært usikker. Pr. 30. juni er 2 grunnvannsforekomster i risiko (1 %) og 30 i mulig risiko (20 %). Kunnskapsgrunnlaget for grunnvannsressursene er svært mangelfullt og etter vannregionens vurdering er det ikke mulig å peke på entydige årsaker. Risiko % Mulig risiko % Ingen risiko % Udefinert % Grunnvann Tabell 4 Risikovurdering for grunnvannsforekomstene i Vest-Viken. Kilde: Vann-Nett pr. 30. juni Generelle utviklingstrender som påvirker vannmiljøet Klima endringer I fjellet i Sør-Norge antas at avrenningen i vårmånedene øker med over 40 prosent i fremtiden. Dette skyldes at tidspunktet for vårflommen forskyves fra juni/juli og inn i vårmånedene. I lavlandet og i kystnære områder på Østlandet vil avrenningen om sommeren bli mindre, i hovedsak fordi vårflommen kommer tidligere. Somrene vil bli tørrere i vestlige deler av Østlandet opp mot vannskillet i Langfjellene. Avrenningen kan avta opp mot prosent i enkelte områder i Telemark. Endringene skyldes delvis forskyvning av smelteperioden, men redusert sommernedbør og økt fordampning bidrar sterkt til reduksjonen i avrenningen. Disse endringene vil, spesielt, ved flomsituasjoner utenom vekstsesongen, øke erosjonen og utvaskingen av næringsstoffer som er bundet til partikler. Høyere vanntemperatur kan gi økt algeoppblomstring. Økning i nedbørsmengde og hyppighet av kraftige nedbørsperioder vil redusere vannkvaliteten fordi en får økt utvasking av humus og forurensninger gjennom overflateavrenning. 34

35 Undersøkelser viser økte humusverdier i vassdrag på Østlandet. Dette indikerer økte kvikksølvnivåer. Økt tilslamming i vassdragene vil endre leveforholdene for en rekke arter. Kraftigere regnskyll i by- og tettsteder vil gi store utfordringer vedrørende håndtering av overvannet. Et varmere klima vil innvirke på de fysiske forholdene i vassdragene. Den isfrie sesongen vil bli lengre, vanntemperaturen øker og skillet mellom temperaturlagene i innsjøene blir mer markant. Økte tilførsler av partikler vil endre lysforholdene. Varmekjære arter vil få større utbredelse og spre seg nordover og til høyereliggende vassdrag. Mange av ferskvannsfisk artene, slik som laks, ørret og røye er tilpasset lave temperaturer og spesielt i elvene vil disse artene kunne forsvinne. Økende temperatur i Nordsjøen og Skagerak viser at nye varmekjære arter etablerer seg. Disse artene kan utkonkurrere hjemmehørende arter ved å overta leveområdene og spise opp maten. Økt vanntemperatur vil også kunne endre hele bestandsdynamikken for flere av de viktige fiskeslagene. Avrenningen av næringsstoffer fra land øker med mer nedbør. Dette gir blant annet økt tilslamming, økt forurensning og algeoppblomstring i kystområdene. Kysten vil få tilført mer ferskvann enn i dag og områdene med brakkvann kan bli utvidet Befolkning, infrastruktur og økt matvareproduksjon Befolkningsveksten i vannregionen frem mot varierer fra fylke til fylke. Buskerud: 26 % Vestfold: 22 % Telemark: 13 % Oppland: 11 % Det bor ca. 1,9 millioner mennesker i Oslofjordregionens omland og befolkningen antas å kunne vokse til nærmere 2,4 millioner i år Dette er en betydelig sterkere vekst enn forventet i resten av landet, og i 2030 kan om lag 40 % av Norges befolkning være bosatt omkring Oslofjorden. Det forventes at veksten i hovedsak vil skje i byene og i "forstadskommunene"/ tettstedene 23. Befolkningsvekten vil føre til en økt etterspørsel etter energi regionalt og vann og avløpstjenester lokalt. Dette kan påvirke vannmiljøet i form av økt behov for utbygging innen energisektoren og et høyere press på tilknytning til vann og avløp. I kombinasjon med befolkningsutvikling og effekten av klimaendringer med økt avrenning vil man lokalt oppleve utfordringer med å sikre drikkevannsressursene. Mengde avløp som skal håndteres og renses øker behovet for oppgradering og nybygging av renseanleggene for å redusere påvirkningen dette har på resipientene. Det pågår og planlegges flere nye veiprosjekter spesielt på E18 gjennom Vestfold og Telemark, Rv7 i Buskerud, E134 i Buskerud og Telemark og E16 i Oppland, videre pågående og planlagte jernbaneutbygginger langs Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Ringeriksbanen. I anleggsperioden vil det skje en midlertidig økning i erosjon og utvasking av jord og næringsstoffer til vannforekomstene og det er ofte behov for utslipp av vann fra sprenging av tuneller. Trasevalg og kryssing av elver og innsjøer kan påvirke strandkanter ved at vegetasjonsbelter brytes, elver og bekker lukkes i kulverter og vandringsveger for fisk endres. Når veianleggene er i drift vil avrenningen av miljøgifter påvirke kvaliteten på jordsmonn og vann nær veien. Etterspørselen fra en økende befolkning vil gi grunnlag for økt produksjon av jordbruksvarer. Landbruks- og matmeldingen peker blant annet på at arealproduktiviteten må økes og at det fortsatt 22 Tallene er hentet fra Telemarksbarometeret og er utarbeidet med grunnlag i tall fra SSB 23 I perioden hadde Telemark i underkant av 2 % vekst i tettstedsbefolkningen. Dette er blant de fylkene med minst vekst i tettstedsbefolkningen 35

36 er behov for nydyrking. Intensivering av jordbruket kan føre til økt avrenning av næringssalter. Både økt bruk av gjødsel og større antall dyr per bruk kan bidra til dette. Klimaendringer kan bety forbedrede produksjonsforhold ved at vekstsesongen forlenges og det er mulighet for flere innhøstinger for noen arter. Klimaendringene medfører også negative forhold ved at hyppigere og mer intens nedbør kan føre til erosjon med økt avrenning av næringsstoffer. 8.5 Virkemidler og ressurser til vannforvaltningen Måloppnåelse i tråd med vannforskriften er viktig for forvaltningen av våre vannressurser. Vannregionens erfaringer med forvaltningsplanen for 1. planperiode ( ) viser at det er en utfordring å få gjennomført tiltak slik at fastsatte miljømål nås. Det kan medføre et gap mellom det vannforskriften krever og det om er realistisk å oppnå innenfor planens virkeområde/ -tid. Arbeidet med mål og tiltak er svært viktig. Det vil bli reist spørsmål om hvilke tiltak samfunnet er villig til å prioritere for å oppnå god miljøtilstand og hvilke ressurser dette vil kreve. Vannregionmyndigheten forventer at sektorene (lokalt, regionalt og nasjonalt) er villig til å forplikte seg i arbeidet. Kostnadsestimatene fra 1. planperiode viser et investeringsbehov på 750 millioner kroner i de fem vannområdene/ vassdragene. Sektorenes ressurser og virkemidler må styrkes og innrettes der samfunnsnytten av tiltakene har størst effekt. Karakteriseringen og arbeidet med overvåkingsplaner viser at det er behov for omfattende problemkartlegging og styrking av kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanen gjennom overvåking. Det er imidlertid et gap mellom hva vannområdene (kommunene) har av tilgjengelige ressurser til å gjennomføre tilfredsstillende kartlegging. Størrelsen på de nasjonale bidragene spesielt til problemkartlegging må strykes slik at ikke måloppnåelse skyves ut i tid på grunn av for store usikkerheter om hvilke tiltak som må settes inn. De mange forskningsprogrammene som gjøres i landbruket, innen miljøvirkningene av vannkraft og effekten av klimaendringene er viktige innspill til forvaltningsplanen. Disse er spesielt viktig for å kunne vurdere hvilke tiltak som har slik effekt at miljøtilstanden bedres. Helhetlig vannforvaltning baserer seg på prinsippene om flernivåstyring på tvers av sektorene. Arbeidet med å få på plass forvaltningsplanen for gjennomføres etter modellen fra 1. planperiode hvor kommunene "drar lasset" på vannområdenivå. Hvordan vi evner å få til hensiktsmessige strukturer for samhandling lokalt, regionalt og nasjonalt på tvers av politiske og administrative grenser vil påvirke vannregionens oppnåelse av miljømålene etter vannforskriften. Vannregionen er utpekt, sammen med vannregionene Nordland og Hordaland, som casevannregionen for å belyse modeller for samarbeid og deltakelse i en fragmentert vannforvaltning. 36

37 Figur 7 Risikovurdering for vannforekomstene i Vest-Viken. Kilde Vann-Nett pr. 29. juni

38 9. Brukerinteresser og målkonflikter Vannregionens store geografiske utstrekning fra høyfjell, innlandsvassdrag, bynære vassdrag, kystnære vassdrag og selve kysten, tilsier at det er mange brukerinteresser. I dette kapittelet beskrivelse av brukerinteressene på overordet grunnlag. Spesielle interesser som anses som betydningsfulle i et regionalt og nasjonalt perspektiv omtales noe mer. For mer detaljert om brukerinteressene, se vannområdenes dokumenter. 9.1 Brukerinteresser i vannregionen Næringsinteresser Resipient (industri, avløpsvann) Produksjon av energi fra vannkraft (små kraftverk og større kraftutbygging) Jordbruksvanning og vann til husdyr Skogbruk/ treforedling Yrkesfiske Akvakultur og fiskeoppdrett 24 Reiseliv/ turisme Hytteutbygging Vannet som transportåre/ skipstrafikk Byggeråstoffproduksjon (uttak av pukk, grus, sand, stein og mineraler) Havnevirksomhet Alpinanlegg (snøproduksjon, salting) Innbyggerinteresser Drikkevann (kommunale/ interkommunale vannverk, private brønner) Rekreasjon og friluftsliv (jakt, båtliv, padling, elvesport, dykking, camping, fotturisme, bading, småbåthavner) Sportsfiske Landskapsverdi Båttransport for fastboende Resipient for avløpsvann Samfunnsinteresser Drikkevannsforsyning Matproduksjon (jordbruksprodukter og sjømat) Produksjon av energi fra vannkraft Vann- og avløpssystemer Rekreasjon og friluftsliv (folkehelse) Urbanisering/ byutvikling Naturverdier og biologisk mangfold (verneområder, naturtyper, truede arter) Flom- og erosjonssikring Kanalisering Kulturminner Samferdsel (vei, jernbane, flyplasser) og annen infrastruktur(kommunikasjonsnett, kraftledninger) 24 I vannregionen drives oppdrettsfiskanlegg i Valdres og i Stavern og Tjøme drives muslingfarmer. 38

39 9.1.1 Vannkraftproduksjon i vannregionen Vannregionen har en energiproduksjon på GWh/ år 25. Dette utgjør 16 % av Norges totale produksjon. Potensialet for ny produksjon i Buskerud, Telemark og Oppland er om lag GWh Verneplan for vassdrag I alt 53 vassdrag er vernet etter verneplaner for vassdrag, Telemark (17), Vestfold (2), Buskerud (22) og Oppland (12) 26. Formålet med vassdragsverneplanene er å sikre helhetlige nedbørfelt først og fremst mot kraftutbygging Drikkevannsressurser Vannregionen har en rekke store innsjøer som brukes til drikkevannsforsyning slik som Norsjø og Møsvatn (Telemark), Farris (Vestfold/ Telemark), Eikeren (Vestfold/ Buskerud), Glitre og Holsfjorden (Buskerud) og Randsfjorden (Oppland). Disse innsjøene er blant annet påvirket av vannkraftreguleringer, avrenning fra landbruket og avløpsvann Kalksjøer - sjelden naturtype med mange truede og sårbare arter Østlandsområdet har de mest kalkrike sjøene i Norge og svært mange av disse ligger i vannregionen i Buskerud (Ringerike) og Oppland (Hadeland). Kalksjøer har status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven 28. Kalksjøene er en sjelden naturtype i Norge, og de er leveområder for relativt mange truede og sårbare arter. Flere av disse artene er svært kalkkrevende og har sin utbredelse kun i tilknytning til slike sjøer. Spesielt er de fleste av kransalgeartene sterkt kalkkrevende (Chara-artene). Kransalgesjøene er spredt i hele Norge, men er særlig konsentrert på Hadeland og Ringerike. Kalksjøene ligger i kulturlandskap med stor næringssaltavrenning. Overgjødsling er derfor en hovedtrussel mot mange kalksjøer og artene i disse. Før det besluttes å gjøre inngrep i utvalgte naturtyper må konsekvensene for naturtypen klarlegges. Jord- og skogbrukstiltak som berører forekomster av utvalgte naturtyper er meldepliktige. Det er derfor utarbeidet en handlingsplan som tar sikte på å sikre miljøforholdene i norske kalksjøer, slik at artsmangfoldet kan ivaretas så nært opp til det naturlige som mulig. 25 Elvekraftverk og magasinkraftverk for hhv. små kraft og større kraftverk (10 MW eller større) 26 Tall for Vest-Viken vannregion 27 Stortinget vedtok i 2005 at det kan åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opp til 1 MW i vernede vassdrag 28 Handlingsplan for kalksjøer er utarbeidet med bakgrunn i forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven 39

40 9.1.5 Elvemuslig en truet art Elvemuslingen er ikke direkte truet i Norge, men er oppført på den nasjonale rødlisten over truede og sårbare arter 29. Norge har mer enn halvparten av Europas elvemuslinger og Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på denne arten. I Norge er elvemuslingen fredet og det er ikke tillatt å plukke levende muslinger. I vannregionen har vi mange lokaliteter med elvemusling i Telemark, Vestfold, Buskerud og Oppland. Den har imidlertid utdødd i en rekke lokaliteter på grunn av at de er meget sårbare for faktorer som forurensning, vassdragsregulering, drenering av myrer og annen utmark, erosjon fra land- og skogbruksområder, utryddelse av vertsfisk, bekkelukking og strenge vintrer og tørkesomre. Levedyktige bestander av elvemusling er derfor en sikker indikator på god økologisk tilstand i en vannforekomst. Elvemusling. Foto: Morten Eken Miljøgifter i fjordene og kostholdsråd Sjøbunnen i fjordene er forurenset etter mange år med utslipp av miljøgifter fra bl.a. industri og skipsfart. I tillegg er det mange andre kilder til forurensning langs sjø og vassdrag, blant annet renseanlegg, avrenning fra byene, forurenset grunn og landbruk. Spesielt er Grenlandsfjordene, Sandefjordsfjorden, Horten Indre havn, i Vrengenområdet, Tønsberg havn og i Drammensfjorden belastet. Det er innført kostholdsråd for sjømat, fisk og blåskjell i disse fjordene. Grenlandsfjordene, Sandefjordsfjorden og Drammensfjorden inngår på Klifs prioriterte liste over områder for ytterligere undersøkelser og tiltak. For hvert av disse områdene er det utarbeidet fylkesvise tiltaksplaner for forurenset sjøbunn. Hensikten med disse planene er å oppnå helhetlig behandling av forurenset sjøbunn i hvert område. Planene tar for seg eventuelle forurensningskilder på land, og inkluderer vurderinger av hvilke områder som bør prioriteres for opprydding, inkludert opprydding i havner, ved skipsverft og i småbåthavner Ytre Oslofjord Ytre Oslofjord er svært viktig for rekreasjon og friluftsliv for befolkningen på Østlandsområdet. Rent vann og muligheten til å kunne spise fisk og skalldyr fra sjøen og kunne bade i vannet er kvaliteter som alle kystkommunene er opptatt av å sikre. Dette er viktige elementer i kystregionens omdømme. Flere av vassdragene er lakseførende og veldig mange av bekkene langs kysten er viktige gytebekker for sjøørret. Kystvannet omfatter et rikt biologisk mangfold som det er viktig å ta vare på. I vannregionen er to nasjonalparker i kystområdet under planlegging og ideutvikling. Nasjonalpark for 29 Handlingsplan for elvemusling 40

41 skjærgården utenfor Nøtterøy og Tjøme 30 er igangsatt i regi av Fylkesmannen i Vestfold og Fylkesmannen i Telemark har tatt initiativ ovenfor Miljøverndepartementet om en nasjonalpark for området ved Jomfruland. Kystsonen er under sterkere arealpress og behovet for nytt areal til næringsformål, vei, jernbane, kaier og lignende fører ofte til utfyllinger og mudring i vann. Store deler av kysten er bebygd med hytter og mange av kystkommune får mangedoblet innbyggertallet i sommerhalvåret. Utbygging i strandsonen med hytter og småbåthavner fører til at strandlinjen blir mer utilgjengelig for allmennheten. Ytre Oslofjord er en viktig transportåre for godstransport til/ fra norske havner og for persontrafikk. Ulykker slik som Full City ved Såstein i Langesund (2009) og Godafoss ved Hvaler (2011) viser at sjøsikkerhet og beredskap ved akutt forurensning er spesielt viktig i denne regionen da en uønsket hendelse vil kunne ramme svært mange brukere. Kystvannforekomstene står derfor i en særstilling i Norge når det gjelder brukerinteresser, hvor fokuset særlig blir å sikre og bevare natur- og miljøkvaliteter av god kvalitet for allmenheten på lang sikt. Dette medfører økte krav til å unngå risiko etter vannforskriften Friluftsliv og folkehelse Sammenhengen mellom bla helse og friluftsliv er uttrykt gjennom statens forventninger til regional og kommunal planlegging. Vann, vassdrag og kystområdene i vannregionen har viktige opplevelseskvaliteter enten det er i nærmiljøet, i skogstraktene, jordbruksområdene, høyfjellsområdene eller i skjærgården og ute på kysten. Undersøkelser og forskning om betydningen av friluftsliv viser at opplevelser i naturen fremmer god helse, trivsel og forebygger sykdommer og at over halvparten av befolkningen vil drive fysisk aktivitet i naturen og nærmiljøet om de skulle være mer aktive. Padling i Viksfjord. Foto: Kari Reine 30 Melding fra Fylkesmannen i Vestfold mai

42 Naturlandskapet og det biologiske mangfoldet oppleves som en viktig del av friluftsaktivitetene. Friluftslivet kan bidra til økt bevissthet om viktigheten av en god forvaltning av naturen, herunder forvaltningen av våre vannressurser. Befolkningsøkning og endring i bosettingsmønsteret endrer presset på tilgjengelige frilufts- og rekreasjonsareal på land og i vann i områdene rundt de største byene og tettstedene. Arealbruksendringer er en utfordring i forhold til framtidige friluftsmuligheter Fritidsfiske og næringsfiske Forvaltningen av innlandsfisk og anadrom laksefisk er viktig både for å sikre biologisk mangfold, men ikke minst også å opprettholde et fritidsfiske. Fritidsfiske er av de mest utbredte friluftsaktivitetene for barn og voksne. Fiskebestandene i vassdragene er spesielt påvirket av fremmede arter, sur nedbør og fysiske inngrep (fiskevandringshindre, vannkraftregulering). Kultivering av fisk er viktige tiltak for å kompensere for effektene på fiskebestandene av vannkraftregulering og andre fysiske inngrep (kanalisering, bekkelukking, forbygninger). Kalking i vassdrag påvirket av sur nedbør eller sure bergarter er viktig for forvaltningen av fiskebestandene i disse vatna. I en rekke vannområder i vannregionen pågår flere prosjekter for å få tilbake laks i tidligere lakseførende elvestrekninger (Kragerøvassdraget,, kartlegging av sjøørretbekker (Telemark og Vestfold), sikring mot spredning av gjedde til Bandak ved hjelp av elektrisk fiskesperre ved Kjeldal sluser på Telemarkskanalen og bistand til nedvandring av ål i Tokevassdraget i Telemark. I vannregionen finnes en rekke bestander av storørret. Dette er ørretstammer der fisken vandrer til faste gyteelver og de får vekstomslag på grunn av at den går over på fiskediett. Dermed oppnår ørreten vekt på godt over 10 kg. På grunn av størrelsen er det knyttet stor interesse om fiske og bestandsutvikling av slik fisk. Slike bestander finner vi i Tyrifjorden og Eikeren (Buskerud), Randsfjorden i Oppland, Seljordvatn, Bandak, Flåvatn, Kvitseidvatn og Tinnsjå (Telemark). Spesielt betegnes ørretstammen i Bandak som en ur-ørret, fordi den vandret opp Skiensvassdraget under isavsmeltingen for år siden. Svennerbassenget ble etablert som nasjonal laksefjord og Numedalslågen som nasjonalt laksevassdrag i Formålet er å gi laksebestandene særlig beskyttelse mot skadelige tiltak og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet. I Numedalslågen vil nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen, ikke være tillatt. I Svennerbassenget skal det ikke etableres matfiskoppdrett med laksefisk. Bestandene inngår i arbeidet for å styrke villaksbestanden. Dette vil i første rekke gjelde i forhold til tiltak mot gyrodactylus salaris, restaurering av leveområder, revisjon av konsesjonsvilkår og kompensasjonstiltak i regulerte vassdrag, vassdragskalking, regionale programmer for bekjempelse av lakselus og bestandsovervåking. Drammenselva og Numedalslågen var blant Norges ti elver med størst fangst av laks i Andre lakseførende elver i vannregionen er Lierelva, Svelvikvassdraget, Sandevassdraget, Aulivassdraget, 31 St.prp. nr. 79 ( ) Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 42

43 Bergselva, Mørjebekken, Herregårdsbekken, Herrevassdraget, Skienselva og Åbyelva. Tapte lakseførende elver er Farriselva og Kammerfossvassdraget. Lakseelvene er spesielt påvirket av forurensninger, nedbygging av gyteelver og vannkraftreguleringer. Om gyrodactylus salaris, se ovenfor. Sjøørretfiske er en viktig ressurs for fritidsfiske langs kysten i hele vannregionen. Gytebekkene ligger i områder med stort press på arealene og mange av bekkene er ødelagt av veibygging, drenering, bekkelukking, forurensning og hogst av kantvegetasjon. Kartlegging av sjøørretbekker i vannområdene Horten-Larvik og Skien-Grenlandsfjordene viser at selv de små bekkene har gode gyteplasser for sjøørreten. Sjøørret. Foto: Frode Andersen Hummer, krabbe, torsk, makrell og andre arter er viktige ressurser for fritidsfiske i kystvannet i vannregionen. Bestandene har store lokale variasjoner, mens fiske av lokale fiskebestander av torskefisk har derimot blitt svært dårlig. I vannregionen drives næringsfiske i kystvannet i hovedsak etter torsk og torskearter og skalldyr og bløtdyr som blåskjell. Det drives også noe fiske etter pelagisk fisk, flyndre og bunnfisk og dypvannsfisk 32. Det drives også en del næringsfiske og lokal foredling av villfisk i elver og innsjøer slik som laks, ørret, røye, sik, gjedde og ferskvannskreps. 33 I vannområde Valdres drives oppdrett av ørret i flere oppdrettsanlegg, se vannområdets dokument for mer informasjon Reiseliv Norsk natur som opplevelsesverdi er et fortrinn for Norge som reiselivsnasjon. Vassdragene og kystområder en er viktige ressurser som reiselivet drar nytte av og i vår vannregion er det tilbud om en rekke reiselivsprodukter knyttet til vassdragene og kystområdene slik som fiske, padling, båtturer, bading, vandring, isklatring, fyrferie, elvesnorkling, rafting, lokal matproduksjon (sjømat, rakfisk, laks, ørret, røye), båtfestivaler, ridning, gårdsturisme, attraksjoner (fosser, stryk) og juvvandring for å 32 Kilde SSB. Fangststatistikk på fiskearter basert på fartøyets hjemstedskommune. 33 Vannregionen har ikke oversikt over omfanget av næringsfiske 43

44 nevne noen. Naturlandskapet i seg selv er også et reiselivsprodukt hvor vann bidrar i det visuelle og estetiske landskapsbildet. Reiselivsnæringen definerer selv at bærekraftig reiseliv blant annet innbefatter å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater og redusere forurensningene til vann. Buskerud, Vestfold og Telemark har i overkant av hytter/ fritidsboliger. Utbyggingen har vært stor i fjellområdene spesielt i Buskerud. I nære kystområder på Telemarkskysten forventes en økningen i hytteutbyggingen. Norsjø- Skienkanalen stod ferdig i 1861 og Bandak- Norsjøkanalen ble åpnet i Kanalene ble bygget hovedsakelig for transport av varer og passasjerer, tømmerfløting og for å motvirke flom. Kanalen er 105 km lang og ble regnet som verdens åttende under da den stod ferdig. Kanalen representerer viktig kulturhistorie og i dag er kanalen viktig for reiselivet i Telemark. Victoria opp Lunde sluser, Telemarkskanalen. Foto: Anita Tveiten Det ligger en mulighet til å se på vannforvaltning som en del av perspektivene i å tilrettelegge og foredle naturressursene for reiselivet. Så langt i arbeidet med de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene er ikke vannmiljøets betydning for reiselivet systematisk kartlagt Kulturminner i vann og vassdrag Historisk er det gjennomført en rekke vassdragstekniske anlegg langs våre vassdrag for å sikre mot flom, utrasing og skred. Dette kan blant annet være steinplastring, tømmerkister, terskler, flomfyllinger, kanaliserings- og senkningstiltak og skredsikring. Dette er fysiske inngrep som påvirker vassdragsøkologien. 44

45 NVE har gjort en vurdering av disse anleggene i et kulturhistorisk perspektiv 34 og i vannregionen er spesielt følgende anlegg pekt ut som bevaringsverdige i et nasjonalt perspektiv: forbygninger mot flom og erosjon i Herreelva ved Herre (Skien-Grenlandsfjordene vannområde) forbygninger mot flom og erosjon i Måna ved Miland (Øst-Telemark vannområde) terskler i Måna ved Rjukan (Øst-Telemark vannområde) Telemarkskanalen (Midtre-Telemark vannområde) flomsenkning av Goksjø og Storelv (Numedalslågen vannområde) NVE gjennomfører også et prosjekt for å utpeke ulike damtyper som av kulturhistoriske grunner bør tas vare på for ettertiden. Dette er dammer som fremdeles er i bruk eller ligger som etterlatte byggverk i terrenget (eksempelvis tømmerfløtingsdammer). I enkelte av vannforekomster med slike fysiske inngrep er det gjennomført eller behov for biotopjusterende tiltak for å kompensere for det fysiske inngrepet der det ikke er økologisk god tilstand. Så langt i arbeidet med de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene er ikke kulturminner i vann og vassdrag systematisk kartlagt. Det samme gjelder for kulturminner i kystvannsforekomster. Når arbeidet med tiltaksanalysen kommer i gang vil det være viktig å ha kunnskap om planlagte tiltak kommer i konflikt med bevaring/ sikring av kulturminner. Det ligger også en mulighet til å se på vannforvaltning og kulturminneforvaltning som en del av perspektivene i å utvikle steder med basis i foredling av natur og kulturkvaliteter i vannforekomstene. Buvassdammen i Vassfaret. Foto: Ingrid Strande 34 Kulturminner i vassdrag. Flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak. 45

46 9.2 Mål- og interessekonflikter Det skal i henhold til vannforskriften søkes å oppnå konsensus om forvaltningsplanen mellom berørte sektormyndigheter. I arbeidet med forvaltningsplanen kan det allikevel komme frem målkonflikter. Det er et overordnet mål at hensynet til miljø skal ivaretas innenfor den enkelte sektor. Utfordringen er at sektorene har flere hensyn som skal ivaretas samtidig blant annet med bakgrunn i Norges internasjonale forpliktelser innen klima og fornybar energi og nasjonale mål innen matproduksjon. I høringen av forslag til planprogram ble det påpekt følgende målkonflikter med målsetningene for vannmiljøet: målet om å sikre produksjonsgrunnlaget for å opprettholde/ øke norsk egenproduksjon av mat 35 tilpassing til EUs fornybardirektiv med økt andel fornybar energiproduksjon 36 Norges forpliktelse etter EUs fornybardirektiv om en andel på 67,5 % andel fornybar energi innen Det forventes at økningen i produksjon av fornybar energi, samme med forventningen om elektrifiseringen av sokkelen, økende befolkning og internasjonale avtaler om kjøp og slag av energi, gir et økt behov for vannkraft og utbygginger i tiden fremover 37. Nasjonalt mål om å øke matproduksjonen i Norge med om lag 20 prosent innen 2030 for å holde tritt med befolkningsveksten 38. Reduksjon i næringstilførselen til vassdragene er allerede en utfordring med nåværende matproduksjon for mange av vassdragene i vannregionen. Et tredje målkonfliktomåde er flom- og erosjonssikring for å hindre oversvømmelser eller utrasinger for å redusere skadene på bebyggelse og infrastruktur. Slike fysiske tiltak kan virke negativt fordi de påvirker økologien i vassdragene og miljøtilstanden på den måten blir forverret. Denne type nasjonale målkonflikter gir ringvirkninger ned til regionalt og lokalt nivå hvor tiltak skal prioriteres og gjennomføres. På vannområdenivå kan det oppstå interessekonflikter mellom aktørene basert på manglende virkemidler. Det aktualiserer behovet for å finne nye og effektive løsninger. I arbeidet framover vil det derfor være mange problemstillinger som vil måtte løses politisk. Det må gjøres en prioritering av hvilke mål som ønskes oppnådd på kort og lang sikt. Dette vil komme til uttrykk gjennom tildelinger, budsjetter og planer. 35 Høringskommentar til forslag til planprogram fra Buskerud bondelag, Vestfold bondelag og Telemark bondelag 36 Hørings 37 NOU 2012:9 Energiutredningen verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø 38 Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords. 46

47 I følgende tabell beskrives de overordnede interessekonfliktene i vannregionen. For mer detaljert om interessekonflikter, se vannområdenes dokumenter. Brukerinteresser Vannkraft Drikkevann Industri Transport/ samferdsel Urbanisering/ utbygging Resipient Fiske/ båtliv Flomsikring Mulig interessekonflikt Fiske, friluftsliv, reiseliv, landskap/ estetikk, biologisk mangfold, resipientkapasitet Vannkraftregulering, avrenning fra landbruk, kloakk, båttrafikk, friluftsliv, bading Fiske, friluftsliv, biologisk mangfold, sjømat (kostholdsråd) Biologisk mangfold, fiske, friluftsliv Biologisk mangfold, friluftsliv, fiske Biologisk mangfold, fiske, friluftsliv, vannkraft Spredning av fremmede arter Biologisk mangfold, fiske 10. Medvirkning om de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene Høringen skal bidra til å sikre felles forståelse og forankring både lokalt og regionalt, på tvers av sektorene, kommunene og brukerinteressene. Hvordan delta i høringen? Sende inn skriftlige innspill (brev, e-post) Gi muntlige tilbakemeldinger Delta på høringsmøter i vannområdene/ fylkene/ vannregionen Høringsmøter vil bli annonsert i aviser, på vannregionens/ fylkeskommunenes/ vannområdenes/ kommunenes internettsider. Informasjon kan også fås ved å kontakte vannregionmyndigheten, fylkeskommunene og prosjektlederne i vannområdene. Kontaktinformasjon til disse finnes på I etterkant av høringen vil vannregionmyndigheten utarbeide et høringsdokument som oppsummerer de innkomne høringsuttalelsene og dersom innspillene er av en slik karakter at de tilsier det, vil vannregionmyndigheten lage en revidert versjon av «vesentlige vannforvaltningsspørsmål». 11. Kunnskapsgrunnlaget Generelt vurderes kunnskapsgrunnlaget som tilfredsstillende i forhold til å vurdere hovedutfordringene i vannområdene og på vannregionnivå selv om det er knyttet usikkerhet om hyppighet og omfang av påvirkninger. I en rekke elve- og innsjøvannforekomster er det lengre tidsserier med overvåking av fysiske og kjemiske parametere. Vannforskriften forutsetter bruk av biologiske parametere hvor de fysisk/ kjemiske er støtteparametere. I vannregionen har vi for lite biologiske data fra overvåking. 47

48 Tilstandsvurderinger og påvirkningsanalyser er gjort med bakgrunn i ekspertvurderinger og kjennskap til arealbruk i lokalitetene. Karakteriseringen har vært gjennomført med i all hovedsak eksisterende kunnskap (overvåkingsdata, forskning og ekspertvurderinger). Dette svekker påliteligheten for vurderingen av antatt miljøtilstand. Vannregionens erfaring er allikevel at kommunene har mye lokal kunnskap om miljøtilstanden selv om det ikke er dokumentert gjennom overvåkingsdata. Fylkesmennene har også gjennomført en rekke tidligere undersøkelser og vurderinger som ligger til grunn. Dette gjenspeiles i vannområdenes beskrivelse av hovedutfordringer. Kunnskap om påvirkningene på og tilstanden på grunnvannet er svært mangelfullt. Når det gjelder kystvannsforekomstene er det ikke tilstrekkelig med overvåkingsdata til å bestemme miljøtilstanden med høy pålitelighetsgrad og miljøtilstanden i de ulike vannforekomstene er basert på delvis klassifiserbare data og ekspertvurderinger. Kystvannet er stedvis bra belyst med kjemiske parametere, men det mangler klassegrenser for mange av stoffene som er målt og det mangler biologiske data på tilstand mange steder. Arbeidet med både karakterisering og de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene har fått frem behov for problemkartlegging og i løpet av 2012 skal det utarbeides regionalt overvåkingsprogram. Overvåkingsprogrammene skal blant annet bidra til å styrke kunnskapsgrunnalet for tiltaksanalysene og frem mot forslag til forvaltningsplan i Uavklarte problemstillinger 12.1 Forurensningsregnskap Vannregionmyndigheten får en rekke innspill fra kommunene om behovet for forurensningsregnskap for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanen. I områder med stor menneskelige påvirkning og hvor næringsstoffer (fosfor og nitrogen) er problemet er det behov for å definere hvor mye næringsstoffer skal avlastes hvor mange kg/ tonn fosfor og/ eller nitrogen som må reduseres for å nå vannforskriftens miljømål. Vannregionen opplever at det er uavklart på hvilken måte forurensningsregnskap i Buskerud, Telemark og Oppland 39 kan utarbeides for å styrke kunnskapsgrunnalet i tiltaksanalysene Klimapåvirkning Vurdering av klimaendringer er en viktig faktor når forvaltningsplanene skal vurdere risiko for ikke å oppnå vannforskriftens miljømål. Sannsynligvis medfører endret klima forandringer i nedbør, flom, temperatur og økologi noe som innvirker direkte på vannmiljøet og endringer i vannmiljøet. Tiltaksanalysene vil måtte vurdere hvilken effekt forebyggende/ forbedrende tiltak vil ha for vannmiljøet, særlig sett i lys av klimaendringene. Vannregionen mener det er svært viktig at nasjonalt veiledningsmateriell og tiltaksveiledning omhandler klimaendringer. Pr. juni 2012 er 39 Fylkesmannen i Vestfold har utarbeidet og revidert forurensningsregnskap for Vestfold, sist i

49 veiledningsmateriellet ennå ikke klart. Forskning på klimapåvirkning i vassdrag, grunnvann og kystvann må styrkes Prioriterte stoffer og miljøgifter EU har utarbeidet en liste over 33 prioriterte stoffer (miljøgifter) som skal vurderes i forhold til behov for tiltak og behov for utfasing, også i forbindelse med vannforskriftsarbeidet. Klima- og forurensningsdirektoratet har ansvaret for en prosess for nasjonal avklaring av hvilke av disse stoffene som er aktuelle i Norge, herunder vurderinger av omfanget av disse stoffene i norsk natur og utarbeidelse av kriterier for kartlegging og tiltaksgjennomføring mv. Dette arbeidet pågår og kan først forventes ferdig om anslagsvis 1-2 år. Når det nasjonale arbeidet med prioriterte stoffer er ferdig, forventes det utarbeidet en veileder fra nasjonale forurensningsmyndigheter i forhold til hvordan arbeidet med miljøgifter i vannmiljø skal integreres i arbeidet med utarbeidelse av vannforvaltningsplanen. Det er foreløpig ikke endelig konkretisert ferdig hvordan miljøgifter skal inntas i forvaltningsplanene, det avventes nasjonale avklaringer Særlig modifiserte vannforekomster SMVF regulerte vassdrag Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), Samarbeidsrådet for Naturvernsaker (SRN), Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) og Norske Lakseelver står sammen om en klage til EFTAs overvåkingsorgan ESA knyttet til regjeringens beslutning om fastsettelse av miljømål i regulerte vassdrag. Kgl. resolusjon 11. juni 2010 ved godkjenning av forvaltningsplanen for 1. planperiode fastslår at miljømålene i regulerte vassdrag skal basere seg på eksisterende vilkår i gjeldende vannkraftkonsesjoner. Regjeringen mener miljømålene og vannforvaltningsplanene i regulerte vassdrag skal baseres på miljøvilkår i gjeldende vannkraftkonsesjoner. Eventuelle miljøforbedringer forskyves til tidspunktet for ordinære revisjoner uavhengig av når de gjennomføres. På revisjonstidspunktet legger regjeringen til grunn at sektormyndigheten kan treffe vedtak som avviker fra forvaltningsplanen. Klagen er til behandling i ESA. Miljøverndepartementet besvarte 31. mai 2012 ESAs invitasjon til å uttale seg om en del konkrete spørsmål om Norges virkemidler i saken. ESAs avgjørelse vil få betydelig virkning på gjennomføringen av vannforskriften og sektorlovverket for regulerte vassdrag. Vannregionen avventer avklaringene men forholder seg til kgl. resolusjon inntil videre. Regjeringen kom i mai 2012 med reviderte retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer. Vilkårene i konsesjoner for 48 vannkraftverk kan revideres innen 2022 i vår vannregion. Disse ligger i Hallingdalsvassdraget, Hemsilvassdraget, Begnavassdraget, Horgavassdraget, Drammensvassdraget, Numedalslågen og Uvdalsvassdraget, Mårvassdraget, Hjartdal-Tuddalvassdraget, Tokke-Vinjevassdraget, Bø-Seljordsvassdraget og Kragerøvassdraget. Retningslinjene åpner for at vannregionutvalget gis anledning til å fremme krav om revisjon. Tiltaksanalysene i vannområdene vil gi viktige innspill til revisjonene om hva som er de lokale miljøproblemene og de lokale ønskene for vassdragene. Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet har igangsatt et prosjekt for å gjennomgå disse aktuelle konsesjonene for å prioritere vassdrag der det kan være aktuelt med vannslipp basert 49

50 på mulige miljøforbedringer og vurdering av redusert produksjon. Prosjektet skal samtidig vurdere miljøforbedringer i sammenheng med realistiske muligheter for ny produksjon gjennom opprusting og skånsomme utvidelser i eksisterende anlegg. Gjennomgangen skal gjøres innen mai Vannregionmyndigheten er bedt om å bidra med innspill til hvilke regulerte vassdrag som bør prioriteres i vannregionen i et samarbeid med kommunene, fylkesmennene, sektormyndighetene, vannområdene, regional referansegruppe samt andre aktører og interessenter Vannprising EUs vanndirektiv fastsetter prinsipp om kostnadsdekning av vanntjenester. Dette betyr at det skal tas hensyn til prinsippet om at kostnader i forbindelse med vanntjenester, herunder miljø- og ressurskostnader, skal dekkes særlig etter prinsippet om at forurenser betaler. Miljøverndepartementet har ansvar for å vurdere norsk ordning for vannprising jf. direktivet. Prising av vann betyr at ulike brukere av vann skal betale for uttak av og utslipp til vann. Påvirker betaler (husholdninger, industri, landbruk). En beslutning om bruk av vannprising i vannforskriftarbeidet er ikke gitt per juni 2012 og spørsmålet er også til vurdering i EU. EU-kommisjonen har valgt å bringe saken inn for EU domstolen med bakgrunn i at en rekke medlemsstater har ment at vannprising bare skal omfatte vann- og avløpstjenester. EU-kommisjonen mener at all vannbruk må omfattes av kostnadsdekningen, dvs. både husholdninger, landbruk og industri. Dommen vil få prinsipiell betydning for Norges tolkning av direktivet på dette punktet Kommunene blir ofte problemeiere for uavklarte forhold I arbeidet med å klarlegge årsaken til dårlig miljøtilstand i enkelte vannforekomster er det i noen tilfeller usikkerhet om at hva som er årsakene eller hvor stor påvirkning de ulike sektorene står for. I slike vannforekomster vil det i første omgang være behov for å gå inn med problemkartlegging. Vannområdene blir ofte pekt på som ansvarlige for å gjennomføre kartlegging av årsak og omfang av påvirkninger. Det er i all hovedsak kommunene som står for finansieringen av kostnadene i vannområdene, både i form av "friske midler" 41 og i egeninnsats (timer). Dette betyr at det er kommunene som pålegges problemkartlegging der årsaken er ukjent. Spesielt i jordbrukspåvirkede vassdrag kan det være behov for ytterligere kartlegging av omfanget av jordbrukspåvirkningene i forhold til andre kilder. Jordbruket selv har ikke tilgjengelige økonomiske virkemidler til slik kartlegging og kommunene får ansvaret. På grunn av stort omfang av jordbrukspåvirkede vassdrag vil omfanget av behovet for midler være stort. Der det finnes "gamle synder" slik som forurenset grunn og avfallsfyllinger hvor forurenser er ukjent eller det ikke er mulighet til å peke på en ansvarlig tiltakshaver. Kommunene blir ofte "problemeiere" og pålegges ansvar for opprydding og overvåking. 40 Utføres av Norges vassdrags og energidirektorat og Direktoratet for naturforvaltning 41 Kommunene finansierer over 50 % av vannområdets prosjektkostnader. Kilde: Årsrapport for Vannregion Vest-Viken. 50

51 Fylkesmennene koordinerte arbeidet med å søke om overvåkingsmidler for 2012 hvor også midler til problemkartlegging og kartlegging av dagens miljøtilstand inngikk. Det statlige tilskuddet til overvåkingen i vannregionen utgjør 15-30% av det omsøkte beløpet for Det er derfor uavklart hvem som da skal finansiere dette gapet mellom hva som faktisk lar seg kartlegge/ overvåke med tilgjengelige midler og det overvåkingsomfanget som vannforskriften forutsetter Økonomiske virkemidler og rammevilkår Vannregionen får en rekke innspill fra kommuner, berørte rettighetshavere og interessenter og regionale sektormyndigheter om at det oppleves som særskilt utfordrende at det er manglende økonomiske virkemidler til å følge opp nødvendige avbøtende/ restaurerende og korrigerende tiltak. Et eksempel som ofte trekkes frem i vannregionen er at det innen avløpssektoren er gebyrfinansiering av vann- og avløpstjenestene, mens det innen landbrukssektoren er frivillige støtteordninger over jordbruksavtalen (Regionale miljøprogram og SMIL-ordningen) for å redusere avrenning til vannforekomster. I dette ligger det også at tiltak innen avløpssektoren for å redusere en gitt mengde fosfor er svært kostnadskrevende sammenlignet med å redusere tilsvarende mengde fosfor innenfor landbruket. Norsk Vann 42 tar til orde for styrkede incentivordninger for tiltak innenfor avløpssektoren og spredte avløp 43. Vannregionmyndigheten er opptatt av at forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal være kunnskapsbasert, bygge på samfunnsøkonomiske vurderinger og at de mest kostnadseffektive tiltakene blir gjennomført. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet må være gjennomførbart slik at lokale og regionale sektormyndigheter opplever at planen blir realistisk. Vannregionmyndigheten mener det er viktig å få en reell debatt og vurdering om å styrke de økonomiske virkemidlene som kan trygge kunnskapsgrunnlaget for planen, gjennomføringen av tiltak og evaluering av om tiltakene har den forventede effekten. Dette innbefatter å trygge muligheten for å kunne gjennomføre tilfredsstillende overvåkingsprogram både for å kartlegge dagens miljøtilstand, påvirkninger og oppfølging av tiltak. 42 Norsk Vann eies av kommuner, kommunalt eide vann- og avløpsselskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private andelsvannverk 43 sektoren_og_avlopsanleggene.pdf 51

52 13. Del 2 - vannområdenes vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdene har utarbeidet vannområdevise dokumenter som beskriver miljøtilstand, påvirkninger, brukerinteresser og utfordringer. Disse 19 separate dokumentene utgjør del 2 av høringsdokumentet. Dokumentene ligger på under Plandokumenter/ Vesentlige vannforvaltningsspørsmål på følgende link: Tokke-Vinje vannområde 13.2 Øst-Telemark vannområde 13.3 Midtre Telemark vannområde 13.4 Skien-Grenlandsfjordene vannområde 13.5 Kragerøvassdraget vannområde 13.6 Siljan-Farrisvassdraget vannområde 13.7 Numedalslågen vannområde 13.8 Horten-Larvik vannområde 13.9 Aulivassdraget vannområde Breiangen vest vannområde Eikeren vannområde Drammenselva vannområde Lierelva vannområde Tyrifjorden vannområde Simoa vannområde Hallingdal vannområde Valdres vannområde Randsfjorden vannområde Ytre Oslofjord prosjektområde 52

53 53