katalog 2009 ungdomstrinnet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "katalog 2009 ungdomstrinnet"

Transkript

1 katalog 2009 ungdomstrinnet

2 Kontakt oss! Sentralbord: Kundeservice: E-post: Faks: GYLDENDAL UNDERVISNING Postboks 6860, St. Olavs plass, 0130 Oslo. Besøksadresse: Sehesteds gate 4 Mona Kristin Austad Markedskonsulent Telefon: Øyvind Stenseth Markedskonsulent Telefon: Grunnskoleredaksjonen Ulv Pedersen Redaksjonssjef Telefon: Elisabeth Reizer Redaktør Engelsk 1 7 Telefon: Fride Bergem Redaktør Norsk 1 7 Telefon: Inger Barstad Marbach Redaktør Spansk, tysk Telefon: Birgitte Larsen Redaktør Norsk 8 10, fransk Telefon: Bjørn Møst Redaktør Natur- og samfunnsfag 1 7, RLE 1 4 Telefon: Thor-Atle Refsdal Redaktør Matematikk 1 10 Telefon: Guro Marie Jørgensen Redaktør Matematikk 1 10 Telefon: Camilla Glende Redaktør Engelsk 8 10, RLE 5 10 Telefon: Lise Lahn-Johannessen Redaktør Naturfag 8 10, Samfunnsfag 8 10 Telefon Alexander Henriksen Redaktør Zoom 8 10 Telefon

3 Nyhetsbrev! Innhold Gyldendal Undervisning vil for fremtiden informere mer og mer gjennom nyhetsbrev sendt på mail. Vi oppfordrer derfor alle lærere til å melde seg på våre nyhetsbrev. Nyhetsbrevene blir sendt direkte til din mailadresse. Du vil kun motta informasjon i de fagene som er interessante for deg. Nyhetsbrevene inneholder: Fagstoff Undervisningstips Informasjon om våre læremidler Kurstilbud Spesialtilbud Slik gjør du: Gå inn på: Klikk på nyhetsbrev Velg fag Norsk Kontekst 8 10 Kontekst 8 10 Tekster 1 og 2 Naturfag Eureka! 8 10 Samfunnsfag Underveis Historie 8 10 Underveis Geografi 8 10 Underveis Sammfunnskunnskap 8 10 Zoom 8 10 RLE Horisonter 8 10 Engelsk Searching 8 10 Fransk C est chouette Kurskalender Informasjon om vårens og høstens kurs og inspirasjonsdager m.m. vil fra nå av finnes i vår nye kurskalender på nett. I kurskalenderen kan du lese om de forskjellige kursene samt melde deg og dine kolleger på til de dere finner interessante. Spansk Amigos 1 3 Tysk Auf Deutsch 1 3 Gyldendals ordlister For informasjon om 1 7 trinn, se vår barnetrinns katalog. Digitale læremidler Kunnskapsforlaget Tilleggsbøker språk Diglib Prisliste Lærerplanlegger

4 2 Norsk Norsk Markedsleder Ekstra oppgaver til basisbok og tekstsamlinger Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem og Ellen Larsen KONTEKST 8 10 BASISBOK én basisbok for hele ungdomstrinnet! Kontekst Basisbok 8 10 dekker fagstoffet og ivaretar ferdighetstreningen for hele treårsløpet i ungdomsskolen. Fagstoffet er samlet i kapitler, og hvert kapittel er inndelt i strukturerte kurs der kompetansemålene i læreplanen er konkretisert og systematisert. Det er ulike typer oppgaver etter hvert kurs. Denne organiseringen av fagstoffet gjør det lett å lage fleksible undervisnings opplegg. Kontekst Oppgaver har varierte tilleggsoppgaver til både basisboka og tekstsamlingene. Oppgavene er organisert etter kapitlene i basisboka og periodene i tekstsamlingene. Kontekst Ressursperm gir blant annet forslag til konkrete undervisningsopplegg og forslag til progresjon fra 8. til 10. trinn, samt kopieringsoriginaler som inne holder grammatikk- og språkoppgaver, ekstra tekster og ulike vurderingsskjemaer. Kontekst gjør det enkelt å planlegge og gjennomføre undervisningen. Læreverket sikrer faglig innhold og progresjon. Det er lett å tilpasse undervisningen etter lokale læreplaner, og verket gir god oversikt og sammenheng i faget. Med Kontekst blir differensiering og repetisjon enkelt. I Kontekst Basisbok finner du også: Viktig stoff i grønne rammer «Kort sagt» oppsummering etter hvert kapittel Oppslagsdel med grammatikk, sjangertrekk, tips til analyse av tekster og bilder, forslag til arbeid med språklige og litterære emner Tidslinjer CD til basisbok Dialektprøver Svensk Dansk Tolkende framføring

5 Norsk Fra Kontekst Basisbok KAPITTEL 8 Kapitlet er delt i fire kurs. Velg rekkefølge ut fra hva KURS 1: Språket endrer seg KURS 2: Å oversette språk KURS 3: Hvor stammer språket vårt fra? KURS 4: Dialekter og sosiolekter KURS 1 I dette kurset skal du lære hvordan norsk språk påvirkes fra andre språk hvordan et flerkulturelt samfunn preger språket vårt hvordan endringer i Fagstoffet er inndelt i kurs med klare mål språket skjer Språket endrer seg Nå er det ikke sikkert at avsnittet på kapitteloppslaget hentet fra snowboardspråket, vil vare i år framover. Kanskje har noe endret seg allerede når du leser dette? Sånn er det med språket: Moteord kommer inn og holder seg en stund, før de glemmes. Andre nyord etablerer seg fast i språket vårt og får etter hvert plass i ordboka. Talemålet endrer seg raskere enn skriftspråket; det tar lengre tid for skriftspråket å ta opp i seg forandringer. Tettere kontakt mellom ulike kulturer og enklere kommunikasjon har ført til at forskjellige språk påvirker hverandre mer enn tidligere. Tenk bare på hvor mye engelsk som er kommet inn i norsk språk. Det snakkes ca ulike språk i verden i dag. Tendensen er at det blir færre av dem mange språk dør ut. De største språkene styrker sin stilling. Engelskspråklige filmer og engelskspråklig musikk, ungdomsmiljøer påvirket av amerikansk kultur og fagspråk fra for eksempel datateknologien og oljebransjen har gitt oss nye ord og uttrykksmåter. Det meste kommer fra engelsk. Men helt fra de tidligste tider har vi hentet inn lånord fra andre språk; vi tenker bare ikke over det til daglig. Ta en titt på denne lista over helt vanlige «norske» ord, og se hvilken opprinnelse de har: Flerspråklighet er regelen, ikke unntaket, i verdens nasjoner i dag. Språk i verden: ca Stater i verden: ca. 225 Ekstra informasjon til emnet Her er noen ord med arabisk opphav: admiral, algebra, alkohol, damask, lilla, madrass, magasin, safran, siffer, sirup, sukker, tariff Kilde: Språkrådet Flerkulturelt samfunn Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Økt innvandring har gitt oss en språkvariasjon med innslag av språk fra flere verdensdeler. I Norge i dag snakkes det over hundre forskjellige minoritetsspråk blant innvandrergrupper av ulik størrelse. Et stort antall nordmenn er tospråklige. Det vil si at de har norsk som sitt andrespråk og et annet språk som sitt førstespråk; morsmålet er altså ikke norsk. Det har ført til at norsk blir snakket på mange måter her i landet, og det betyr at det finnes mange miljøer der det snakkes både norsk og et annet språk. Nye ord og uttrykk, og variasjon i uttale og setningsmelodi, beriker språkuttrykket. Vi har fått utvidet vår horisont og fått nye ord, for eksempel i matveien. Hvem snakket for få år siden om nan-brød, sushi, kebab, guacamole og tapas? I miljøer med mange innvandrere er særlig ungdommen rask til å plukke opp ord og uttrykk fra innvandrerspråk i sin måte å snakke på. Sjpa (som er kurdisk/berbisk og betyr pen, bra) og wollah (arabisk for jeg lover) er eksempler på ord som er tatt opp i deler av ungdomsspråket. Norge har også eksportert ord til andre språk. Eksempler på slike norske ord er fjord, ski og slalåm (gjerne skrevet slalom i språket som har lånt ordet). jern fra keltisk moderne fra fransk talemålet det språket vi snakker skriftspråket det språket vi skriver lånord ord som er tatt opp fra et fremmed språk 286 Fra Kontekst Oppgaver KURS 1 1 Språket endrer seg Vi bruker mange engelske ord i norsk dagligtale. Mange av disse ordene finnes det gode, norske erstatninger for. Finn norske ord for disse engelske ordene: software beach party audition skinhead jeans thriller tagger joystick tax free sexy boarding card motocross 2 Finn så mange synonymer (ord som betyr det samme, eller nesten det samme) for ordene bra og dårlig. Lag to lister. a Hvor mange av ordene finner du i ordlista? b Hvor mange vil du kalle slangord? c Er det ord som passer eller ikke passer i spesielle anledninger? Gi eksempler. d Hvilke av ordene vil være uforståelige for foreldrene eller besteforeldrene dine? Kontekst Oppgaver har ekstra oppgaver for differensiering og variasjon Språk i endring fra runer til sms Ordene våre har vinger, men de flyr ikke alltid dit vi ønsker. George Eliot, engelsk forfatter ( ) kirke fra gresk konto fra italiensk stress fra engelsk pulk fra samisk plante fra latin snakke fra tysk kjendis fra svensk kajakk fra grønlandsk og anorakk 3 Kontekst Oppgaver er krydret med ekstra informasjon om tema til oppgavene Ordforklaringer Oppgaveboka følger kursene i basisboka Flere sammen: a Skriv ned utenlandske ord som dere bruker når dere snakker. b Finn ut hvor ordene kommer fra. c Finn norske ord som kan erstatte de utenlandske ordene. d Diskuter om det er like greit å bruke de norske ordene. Begrunn svaret. 4 Flere sammen: Snakk om følgende spørsmål: a På hvilket språk tenker du? b På hvilket språk drømmer du? c Hvilket språk ville du helst bruke hvis du var veldig syk og måtte til legen? d Hvilket språk bruker du når du er skikkelig sint? e Hvor mange synonymer kan dere komme på for ordet å gå på norsk? Skriv ned. Vis hverandre hvordan de ulike måtene å gå på kan se ut. f Hvor mange synonymer kan dere komme på for det engelske ordet to go? g Snakk sammen om svarene på spørsmål e og f. Hva forteller dette om forholdet til vårt eget morsmål? Kulturell og språklig variasjon har gitt mange nye ord og uttrykk. 5 6 De fleste slangord i norsk kommer fra engelsk. Mer kontakt med andre språkgrupper har gjort at vi også har fått inn slangord fra andre språk. Under finner du en liste over slangord fra spansk, urdu, berbisk (snakkes i Nord-Afrika, blant annet i Marokko), arabisk og tyrkisk. a Har du hørt disse ordene brukt som slangord? b Kan du finne ut hvilke språk de stammer fra, og hva de betyr? schpa larki larka avor chica chico dinero loco amigo sjofe lø kæbe baosj wallah Kilde: Under finner du en rekke nye og gamle slangord. Prøv å koble ordene i venstre og høyre spalte riktig: seff høvding ruler snørrbrems despe irri sjera familiejuveler bøffe speisa kjip tørkestativ six-pack festbrynje loco tarzanmatte raff forse kroppulf lø sigg stjele, lure stilig, raffinert merkelig smoking fyllearrest ikke testikler bart være på vorspiel selvfølgelig hva skjer, da? gal hår på brystet trenings-/kroppsfantast miste kontrollen sigarett er bra mage irriterende, irritert dårlig tusenlapp På tallet var disse uttrykkene slang: gørr, slafse mule, Nils på pæra, gryn, lørje, blindramme. Forstår du hva de betyr? Er noen av ordene fortsatt i bruk? Språk i endring 287 Språk i endring Oppgaver på ulike nivå etter hvert kurs Gratis fasit på nett både til basisbok, opp gavebok og ressursperm 105 Komponentoversikt, se side 5.

6 4 Norsk Norsk Felles ressursperm til basisbok og tekstsamlinger Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem og Ellen Larsen KONTEKST 8 10 Tekster 1 og 2 inspirerende litteratur- og kulturformidling Litteraturutvalget er samlet i Kontekst Tekster 1 og Tekster 2. Tekstene er hentet både fra norsk og utenlandsk litteratur. Skjønnlitteratur og saktekster er representert i et variert utvalg med hensyn til tema, språk, sjanger og nivå. Hver tekst har en kort tekst om forfatteren, informasjon om teksten, ordforklaringer og oppgaver på flere nivå. Mange bilder letter tekstforståelsen. Tekstsamlingene kan brukes fleksibelt på hele ungdomstrinnet. Læreverket består, i tillegg til Tekster 1 og 2, også av Basisbok, Oppgavebok og Ressursperm (se omtale forrige side). Læreverket Kontekst er tenkt som en enhet og dekker hele norsk faget, men både basisboka og tekstsamlingene kan brukes uavhengig av hverandre. Kontekst Tekster 1 Tekster fram til 1980 Tekstene er kronologisk organisert etter perioder Hver periode har en innledning som viser litterære og kulturelle strømninger Kort sammendrag etter hver innledning Oversikter over tekstene etter forfatter, sjanger og tema Tidslinjer Kontekst Tekster 2 Tekster etter 1980 og fram til i dag Tekstene er ordnet etter sjanger Oversikter over tekstene etter forfatter, sjanger og tema Tidslinjer CD 1 3 Innleste tekster Sanger Musikk fra ulike tidsperioder Alle sanger og viser finnes i original versjon på CD Tekster 1 3

7 Norsk Fra Kontekst Tekster 1 Informasjon om teksten Hans Børli ( ) Hans Børli debuterte i 1945 med diktsamlingen Tyrielden og skrev i alt 21 diktsamlinger. Børli ga også ut romaner og noveller. Han er kjent for sine naturskildringer og dikt om skogsarbeiderens liv. Lik måten han arbeidet som tømmerhogger, skrev Børli jevnt og trutt, og han kom ut med en ny bok nesten hvert år. Den teknologiske utviklingen fikk betydning for livet og diktningen til Børli. Da motorsagen kom, forsvant noe av roen Børli hadde funnet i skogen. Språket i diktene ble mer modernistisk, uten fast mønster. Da skogsarbeidet ble for tungt, gikk det også tyngre med skrivingen, og innholdet ble mer dystert. Mot slutten av forfatterskapet er det en mer religiøs undertone i diktene hans. ANDRE TITLER Vindharpe, dikt (1974) Vinden ser aldri på veiviserne, dikt (1976) Med øks og lyre. Blar av en tømmerhoggers dagbok, selvbiografi (1988) Forfatterportrett Marihøne På et blomsterblad i kveldsola ei skinnende marihøne. Mens jeg står og ser åpner den seg selv som et bittelite lakkrødt skrin med buet lokk, pakker sirlig ut en flukt som gammel silke. Gjør marihøna midt i menneskenes verden som om ingenting var. Ordforklaringer OM TEKSTEN Diktet «Tingene sørger aldri» er fra diktsamlingen Vinden ser aldri på veiviserne (1976) og «Marihøne» er fra diktsamlingen Når kvelden står rød over hesteknatten (1979). fláberget naken og jevn bergflate smålåtne beskjedne bygslet leid kjerregarden kirkegården Tingene sørger aldri Rart å tenke på at bjørka du lå og lydde på så mang ei blåsende natt med regn i lauvet, stien over fláberget utafor huset, hagebenken du snekret av en kløyvd furustamme alle disse smålåtne tingene rundt deg skal være-til i verden lenge etter at du har bygslet tre alen jord på kjerregarden Og tingene sørger aldri over oss. Selv ikke dette blå vesle bordet du satt og skrev ved i stjålne stunder vil noensinne ønske deg tilbake. OPPGAVER sirlig nøyaktig og pent SE OGSÅ mtekster 2 2 mbasisbok 8OPPGAVER cressursperm I TEKSTEN UT AV TEKSTEN 1 Hvilke ting er det Børli nevner i Tingene 4 Lag en illustrasjon, gjerne på pc, til diktet sørger aldri? Marihøna. 2 Hva handler diktet Tingene sørger aldri om? 5 Hvilke ting i hverdagen er viktige for deg? 3 Prøv å beskrive stemningen i de to diktene 6 Skriv av diktet Tingene sørger aldri, men bytt med bare tre ord til hvert dikt. ut ordene Børli bruker, slik at det passer til din hverdag med de tingene du er opptatt av. Skal du snakke om teksten? Se Å snakke om skjønnlitteratur, s Tekster 1 og 2 har to typer oppgaver til alle tekster Tekster1s _ indd :08:53 4Tekster1s _ indd :08:57 TILLEGGSKOMPONENTER Grammatikk og rettskriving 8 10 Hvert kapittel har klare læringsmål og regler med tydelige eksempler. Varierte og motiverende oppgaver er delt inn i flere nivåer. I tillegg finnes oppgaver der en skal sammenlikne norsk med andre språk. Fasit Nynorskboka 8 10 Boka lar elevene møte nynorsk i et spennende samspill med bokmål. Mange saktekster og skjønnlitterære tekster gir elevene en motiverende inngang til arbeidet med språkoppgaver, og til skriving i ulike sjangrer. Fasit KONTEKST 8 10 Basisbok Basisbok CD Tekster 1 Tekster 2 Tekster 1 og 2, CD 1 3 Oppgaver Ressursperm Tilleggskomponenter Grammatikk og rettskriving Fasit til Grammatikk og rettskriving Nynorskboka Fasit til Nynorskboka

8 6 Naturfag Naturfag Markedsleder Merethe Frøyland, Andreas Hannisdal, Merete Hannisdal, John Haugan, Morten Munkvik, Jørn Nyberg og Kari Synnes EUREKA! 8 10 nyskapende med faget i fokus Eureka! er skrevet slik at det skal være lett å lære og forstå naturfag. Boka har tydelig faglig fokus, ryddig struktur og instruktive tegninger og foto. Bilde tekstene spiller på lag med øvrig tekst. Læreverket er tilrettelagt for variert undervisning. Tilbakemeldingene fra lærere og elever er svært gode, og Eureka! er markedsleder. Grunnbok Grunnboka er delt inn i kapitler med to, noen ganger fire, siders oppslag for hvert tema. Hvert kapittel inneholder spennende fagstoff og avsluttes med oppgaver og aktiviteter. Læreverket stiller tankevekkende spørsmål, og oppgavene gir god begrepsstruktur og strategier for å tenke kritisk. Aktivitetene gir elevene praktisk erfaring, samt fører til resonnering og erkjennelse. Lærerens bok Lærerens bok følger grunnboka fra side til side. I Lærerens bok finnes kapittelprøver og kapittelsammendrag. For læreren er det fagartikler, konkrete innspill til oppslagene i grunnboka, vei ledning til aktivitetene og løsnings forslag til oppgavene. Arbeidshefte Arbeidsheftet inneholder engasjerende oppgaver som trener elevenes grunnleggende ferdigheter og letter begrepsinnlæringen. Heftet er tilpasset kapitlene i Grunnboka. Bakerst i Arbeidsheftet er det fasit til oppgavene. Arbeidsheftet er selvinstruerende. Heftet kan brukes fleksibelt til differensiering, hjemme arbeid eller som et supplement i undervisningen.

9 Naturfag Fra Eureka! 9 Grunnbok Noen ord under mellomoverskriftene er ut hevet. Disse ordene finnes også i ordbiblioteket en samling ord forklaringer bak i boka fortynnet saltsyre magnesium hydrogengass vann Overskriftene sammenfatter kort innholdet i avsnittene volum hydrogengass (ml) tid (sek) 21 % oksygen 0,9 % argon 0,04 % karbondioksid 78 % nitrogen Hvert tema av sluttes med nøkkelspørsmål? innhold (%) N 2 O 2 Ar og CO 2 Utfordringene stimulerer nysgjerrighet og forskertrang Fra Eureka! 9 Arbeidshefte 22 KAPITTEL 5 Råd til forskerspiren 23 Råd til forskerspiren KAPITTEL 5 Oppgavene gir mulighet for repetisjon Finn nøkkelordet Finn nøkkelordet ved å fylle ut de fargede feltene i tabellen. Se utsagnene nedenfor Forsøk og hypoteser Det blir arbeidet med å finne ut hvordan en kan dyrke billige tomater med god smak. a I tabellen nedenfor finner du resultatene av et forsøk der det er testet hvordan plantenes vekst er avhengig av temperatur og mengde gjødsel. Hva ville du si ut fra resultatene som er skrevet, som konklusjon på forsøket? b Hvilke forhold må være like for de fire pottene for at resultatene (vekt) i tabellen skal kunne sammenliknes? c Gi begrunnelse for denne hypotesen: En tomatplante vokser raskere hvis CO 2 -mengden i veksthuset er høyere enn i vanlig luft. 1 En annen temperaturenhet enn grader celsius 2 Enhet for måling av små masser 3 Noe vi ser, lukter, hører eller føler 4 Det samme som 1000 gram 5 En måte å presentere måleresultater på 6 Brukes for å samle og få oversikt over de måleresultatene en har fått 7 En påstand som sier hva du tror skal skje når du gjør et forsøk 8 Et annet ord for en verdi du måler i et forsøk Gjødsel Temperatur Rikelig med gjødsel Vekt: 35 g Kaldt (12-15 C) Varmt (22-25 C) Vekt: 52 g Oppgavene utfordrer elevenes misoppfatninger Lite gjødsel Vekt: 19 g Vekt: 28 g EUREKA! Grunnbok Arbeidshefte Lærerens bok = engangsmateriell

10 8 Historie Historie Markedsleder Harald Skjønsberg UNDERVEIS 8 10 Historie, ny utg. engasjert og tydelig historiefortelling I den nye utgaven av Underveis Historie er det lagt vekt på en tydelig struktur. Historien blir presentert kronologisk ved blant annet tidslinjer og kart. Arbeid med kilder er en viktig del av lærestoffet. Ulike typer tekster og oppgaver gjør det enkelt å differensiere. Underveis Historie 8 gir et bredt og helhetlig bilde av Norges- og verdens historien i perioden 1750 til 1914 med sentrale temaer som de store revolusjonene, nasjonalisme, imperialisme. I Underveis Historie 9 er det perioden 1914 til 1945 som er i fokus. Her er spennende temaer som første verdenskrig, nedgangstid, andre verdenskrig, motstandskamp, holocaust, fred og fri gjøring. Underveis Historie 9 omhandler nyere historie, fra 1945 og opp til i dag. Her er tema som den kalde krigen og den globale verden i fokus. I denne boka er det flere og mer om fattende tidslinjer. Kapitlene innledes med tydelige læringsmål. Rammetekster utdyper fagstoffet eller inneholder annet stoff om temaet i kapitlet. Årsak virkning fokuserer på årsaker og konsekvenser for historiske hendelser. Mange ordforklaringer i marg og i løpende tekst letter leseforståelsen. Ekstratekster bak i boka gir muligheter for fordypning. Oppgavene er delt inn i flere nivåer: «Husker du?» oppgaver i den løpende teksten, direkte knyttet til fagstoffet «Videre arbeid» oppgaver som krever mer enn bare fakta kunnskap «Kildeoppgaver» er tydelig markert «Kort fortalt» sammendrag med oppgaver

11 Historie Fra Underveis Historie 9, ny utgave Afrika og Asia: kamp for større selvstendighet Kapittel 7 I dette kapitlet skal du lære om hvordan araberne kjempet for selvstendighet etter den første verdenskrigen hvordan stadig flere jøder utvandret til Palestina i mellomkrigstiden hvordan striden mellom jøder og palestinere startet hvordan Mohandas Gandhi ledet indernes kamp for frihet hvordan det ble borgerkrig i Kina hvordan japanske grusomheter rammet Kina hvordan Japan sluttet seg sammen med Tyskland i årene før den andre verdenskrigen Hvert kapittel har tydelige læringsmål Den arabiske verden Araberne under den første verdenskrigen Araberne føler seg på mange måter som ett folk. De snakker samme språk og har en felles historie og kultur. Det store flertallet har samme religion, nemlig islam. Muhammed, som grunnla den islamske religionen på 600-tallet, var selv araber. Tidslinje til hvert kapittel v Dette er briten Thomas Edward Lawrence, eller Lawrence of Arabia, som han også ble kalt. Han var arkeolog en som gravde ut gamle historiske gjenstander og hadde reist mye i arabiske land. Han snakket arabisk flytende. Under første verdenskrig ble han nær venn med den arabiske fyrsten Feisal, som ledet opprøret mot tyrkerne (se side 116). Lawrence betydde svært mye for å få til samarbeidet mellom araberne og britene. Etter krigen var han en stor, internasjonal kjendis. Han døde i en motorsykkelulykke i Fra Underveis Historie 10, ny utgave Ekstra tekster til tema SANNHETSKOMMISJONEN EN VEI TIL FORSONING Etter at ANC hadde fått makten i Sør-Afrika, ble det opprettet en «sannhetskommisjon». Alle som hadde vært ofre for det brutale apartheidstyret, kunne henvende seg dit og få sakene sine opp. De som hadde begått overgrepene for eksempel folk i politiet eller i hæren skulle slippe straff hvis de fortalte om det de hadde gjort og dessuten ba ofrene om tilgivelse, ansikt til ansikt. Sannhetskommisjonen var noe helt nytt i verdenshistorien. I stedet for å straffe dem som hadde gjort noe galt slik vi for eksempel gjorde i Norge etter krigen ga man overgriperne en mulighet for å tilstå og å be ofrene om tilgivelse. Lederen av sannhetskommisjonen var den høyt respekterte svarte erkebiskopen Desmond Tutu, som i 1984 hadde fått Nobels fredspris for sin fredelige kamp mot apartheid. Han sa det slik: «Hvis vi skal tilgi, må vi vite hva det er vi skal tilgi, og hvem det er vi skal tilgi.» Arbeidet var ofte vanskelig, og langt fra alle var fornøyd med jobben sannhetskommisjonen gjorde. Desmond Tutu sa en gang at han heller hadde villet «ligge under buken på en slange» enn å lede denne kommisjonen. Likevel er det liten tvil om at sannhetskommisjonen har bidratt sterkt til forsoningen i Sør-Afrika. ÅRSAK VIRKNING Hvorfor har Afrika hatt så store problemer? De varene som Afrika har hatt å selge, er blitt stadig mindre verdt. Afrika har blitt rammet av store naturkata - strofer, ikke minst tørke. Afrika rammes hardt av epidemier, for eksempel aids. Sør-Afrika er av de landene i verden der det er størst forskjell på fattige og rike. Fremdeles er rikdommen fordelt etter rase de fleste hvite er velstående, de fleste svarte er fattige. Disse boligområdene ligger begge i Cape Town, en kort biltur fra hverandre. I Afrika bor det mange folkegrupper innen hver enkelt stat, og det har mange ganger ført til strid. Afrikanske ledere har ofte vært korrupte og brutale. Disse lederne har likevel ofte fått støtte av stormakter. Gjennomgang av årsaker og konsekvenser av historiske hendelser HUSKER DU? Erkebiskop Desmond Tutu overlater Sannhetskommisjonens rapport til president Nelson Mandela. Bildet er fra Hva er ANC? 8 Hva var apartheid? 9 Hva er «det store miraklet» i sørafrikansk historie? 10 Si litt om forholdene i dagens Sør-Afrika. 11 Hvem er boerne? Repetisjonsspørsmål fra teksten 186 Afrika fra kolonier til selvstendige land 187 Komponentoversikt, se side 13.

12 10 Geografi Geografi Markedsleder Jon Birkenes og Unni Elisabeth Solberg Østensen UNDERVEIS 8 10 Geografi, ny utg. rikt illustrert med informative tekster Verdensbildet har endret seg, og med Underveis Geografi i ny utgave er man oppdatert. I den nye utgaven er det lagt vekt på en tydelig struktur. Oppdatert fagstoff sammen med ulike typer illustrasjoner gjør det enkelt å tilegne seg lærestoffet. Arbeid med kart har fått en betydelig plass. Gode statistikker og tabeller trener elevene å lese fagstoff på ulike måter. Underveis Geografi 8 gir en oversiktlig framstilling av jordas indre og ytre krefter, vær, klima, vegetasjon og de ulike landskapstypene i Norge. Underveis Geografi 9 omhandler Europa; land og landskap, primær-, sekundær- og tertiærnæringer, energi og energiforvaltning. Underveis Geografi 10 omhandler verdens delene, land og landskap, be folkningsutvikling, bosetningsmønster, rik og fattig, flytting og flukt. Felles for bøkene er at hvert kapittel innledes med tydelige læringsmål. Rammetekster ut dyper fagstoffet eller inneholder annet stoff om temaet i kapitlet. Ordforklaringer i marg og i løpende tekst letter leseforståelsen. Ekstratekstene bak i boka gir mulighet for fordypning. Oppgavene er delt inn i flere nivåer: «Husker du?» oppgaver i den løpende teksten, direkte knyttet til fagstoffet «Videre arbeid» oppgaver som krever mer enn bare faktakunnskap «Kartoppgaver» praktiske oppgaver med atlas som verktøy «Kort fortalt» sammendrag med oppgaver

13 Geografi Fra Underveis Geografi 10, ny utgave Alle bøkene er delt inn i deler og kapitler. Delene favner et tema, og kapitlene av grenser temaet i mindre enheter. Flyktninger I dette kapitlet skal du lære om flukt og flyktninger internflyktninger FNs høykommissær for flyktninger Norge og flyktninger miljøflyktninger Kapittel 8 Hvert kapittel innledes med tydelige mål Flukt er tvangsmessig flytting. Hver dag blir folk drevet på flukt på grunn av frykt, forfølgelse, naturkatastrofer og krig. De fleste er vanlige mennesker og må forlate hjem, arbeid og ofte også familie for å overleve. Flyktninger tilhører noen av de mest sårbare menneskene i verdenssamfunnet. Det er FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som har hovedansvaret for flyktningene i verden. Men FNs definisjon av en flyktning (se side 198) omfatter bare dem som har flyktet fra hjemlandet sitt. Definisjonen tar altså ikke med alle dem som er flyktninger i sitt eget land internflyktninger. UNHCR = United Nations High Commissioner for Refugees Verdens flyktninger i dag I 2006 la FN fram en rapport som viser at tallet på mennesker som må forlate sine hjemland, har gått jevnt tilbake i løpet av de siste årene. I 1990-årene lå tallet på mellom 15 og 20 millioner. I 2006 lå det på omkring 9 millioner. De viktigste årsakene til denne store reduksjonen er ifølge FNs høykommissær at det har vært færre kriger mellom land de senere årene, og at flere flyktninger vender tilbake til hjemlandet sitt. Ordforklaringer i marg og i løpende tekst v Afghansk flyktning Flyktninger 197 Fra Underveis Geografi 8, ny utgave Livet på tundraen Mongolia Folkene på bildet er reinsdyrnomader. Argentina Storbritannia Norge Mange illustrerende kart Antarktis Dronning Maud Land Chile Australia Pingviner lever bare i området rundt og i Antarktis. Isbjørnen lever bare i Arktis Polområdene Sydpolen ligger på det antarktiske kontinentet. Det aller meste (99,6 %) av Antarktis er dekt av et flere tusen meter tykt islag. 90 % av all bre-is på jorda finnes i Antarktis. Bre-isen i Antarktis inneholder 70 % av alt ferskvannet på jorden. I Antarktis er det mange høye fjellområder. Antarktis har ingen fastboende. Det tilhører heller ikke noe spesielt land selv om mange land har gjort krav på å eie deler av det enorme området (se kartet på neste side). Blant disse landene er Norge. Det norske området heter Dronning Maud land. Typiske dyr i Antarktis er sel og hval, som begge henter næringen sin i havet. Det gjelder også pingvinene, som kanskje er de mest karakteristiske, levende skapningene i dette området. Området rundt Nordpolen (Arktis) er en del av et stort havområde, Nordishavet. Her finnes det ikke noe eget kontinent som New Zealand Australia Frankrike i Antarktis. Det meste av Nordishavet er dekt av tykk havis, men det finnes en del store øyer som er dekt med innlandsis. Aller størst er Grønland. På 90 N, midt i Arktis, ligger Nordpolen. Isbjørn, polarrev, reinsdyr og moskus er typiske dyr i Arktis. I havet lever hvalross, sel og hval. SVALBARD OG PERMAFROST HUSKER DU? 118 På Svalbard er det tundra med permafrost. Her nytter det ikke å grave ned vannledninger, kloakk eller kabler i bakken. Den er bunnfrosset og hard som stein. I stedet må alt dette legges oppå bakken. Svalbard er stedet for å oppleve den korte, men intense arktiske sommeren. Sola skinner døgnet rundt, og opp av de øverste få centimeterne med tint jord vokser det fram planter. Med ett slag er det golde landskapet langs kysten dekt av en utrolig blomsterprakt. Binders tekster som utdyper fagstoffet 11 Hva mener vi med uttrykket varmekjære løvtrær? 12 Hva har skjedd med den opprinnelige urskogen av varmekjære løvtrær i Europa? 13 Hva kaller vi de store gresslettene i USA, Ungarn og Argentina? 14 Hvor finner vi de store barskogområdene i verden? 15 Hva er tundra? 16 Forklar hva vi mener med permafrost. 17 Er det tundra og permafrost i Norge? 18 Hvilket av polarområdene er et eget kontinent? Klima og vegetasjon Repetisjonsspørsmål fra teksten 119 Komponentoversikt, se side 13.

14 12 Samfunnskunnskap Samfunnskunnskap Mary Merete Strand og Torill Strand UNDERVEIS 8 10 Samfunnskunnskap, ny utg. hele ungdomstrinnet i én bok! I den nye utgaven av Underveis Samfunnskunnskap 8 10 er fagstoffet samlet i én bok for hele ungdomstrinnet. Boka gir mulighet for en større fleksibilitet i undervisningen i forhold til når i treårsløpet en ønsker å arbeide med de ulike temaene. Det er lagt vekt på en tydelig struktur, differensierte tekster, illustrasjoner som utdyper, og varierte oppgaver. Til hvert kapittel er det filosofiske oppgaver og undervisningsopplegg. Kapitlene innledes med tydelige læringsmål. Underveis Samfunnskunnskap 8 10 fokuserer på følgende temaer: Det gode samfunn Identitet og kultur Demokrati og maktfordeling Lov og rett Forbruk, økonomi og globali sering Ekstratekster bak i boka gir muligheter for fordypning: Føtter, ikke bare røtter, å være tyrkisk og norsk Fattig i en rik verden Entreprenørskap å skape sin egen bedrift Hvordan bruke Internett? Oppgavene er delt inn i flere nivåer: «Husker du?» oppgaver i den løpende teksten, direkte knyttet til fagstoffet «Videre arbeid» oppgaver som krever mer enn bare fakta kunnskap «Sokratesspørsmål» opp gaver som bidrar til ettertanke og filosofiske samtaler «Kort fortalt» sammendrag med oppgaver

15 Samfunnskunnskap Kapittel 4 Det flerkulturelle samfunnet I dette kapitlet skal du lære om rasismens ulike ansikter hvorfor mange mennesker er på flukt i dag ulike måter å leve sammen på i et flerkulturelt samfunn Et samfunn med mange kulturer Innvandring og utvandring fører til at folk skilles og møtes. Mange har i dag slektninger i andre land. Kanskje har du en bestemor fra Sverige, en oldefar i England, en tante fra Tyrkia eller en onkel i Amerika? Kanskje er du selv født i et annet land? Folk som flytter, bringer med seg nye språk, skikker, religioner, tenkesett og tradisjoner. Dette er viktige deler av det vi kaller et lands eller en folkegruppes kultur. Vi har alle en mening om hva som er norsk kultur, men mye av det vi tror er typisk norsk, er kommet hit med folk som har flyttet til landet. Uten innvandring ville vi ikke hatt rosemalte fat og brudekister. Vi tror dette er helnorsk, men begge deler kommer fra Tyskland. Kaffe, poteter, risengrynsgrøt, pizza, appelsiner, bananer og sjokolade er noe av det som aldri hadde kommet til Norge om vi ikke hadde hatt kontakt med andre land, eller om utlendinger ikke hadde flyttet hit. Det norske språket er også farget av andre språk, og mange ord kommer langveisfra: «Sukker», «magasin», «sofa» og «villa» er fra arabisk, «kusine» og «møbel» er franske ord, «kompis» og «kjendis» er svenske, mens «fotball» kommer fra England, «sauna» fra Finland, «brød» og «betale» er tyske. Norge har også gitt bort noen ord til andre land. Både «ski», «fjord» og «slalåm» er opprinnelig norske ord. Dessverre er vi også opphavet til det internasjonale ordet for forræder, «quisling». Tekstene bevisstgjør elevene og danner grunnlag for kritisk tenking Markedsleder Fra Underveis Samfunnskunnskap 8 10, ny utgave HUSKER DU? 1 Hvem var Benjamin Hermansen? materialet Repetisjonsspørsmål fra teksten Det flerkulturelle samfunnet 67 2 Hva gjorde nordmenn som utvandret til Amerika, for å beholde norsk kultur? 3 Hvorfor trengte Europa så mye arbeidskraft etter den andre verdenskrigen? 4 Når innførte Norge innvandringsstopp? 5 Hvilke grupper kan fremdeles flytte til Norge? 6 Forklar forskjellen på en asylsøker og en flyktning. 7 Hva betyr det å få oppholdstillatelse på humanitært grunnlag? Innvandring til Europa I 1925, hundre år etter Restaurations første tur, feiret titusener norskamerikanere hundreårs-jubileet med norsk mat og drikke. USAs president var til stede. aviser. Den norske lutherske kirken ble et viktig samlingspunkt. Kirken skapte samhold i en ny og usikker situasjon, og religionen var med på å bevare kulturen folk hadde med seg hjemmefra. I enkelte byer som Chicago og New York er det mange av norsk avstamning. Ikke uten grunn er bydelen Brooklyn i New York blitt kalt «mysostkolonien». I dag finnes det flere etterkommere etter nordmenn i USA enn det er nordmenn i Norge. Siden 1960-årene har folk flyttet til Europa eller innenfor Europa ikke fra. Den voksende industrien i Vest-Europa trakk til seg arbeidssøkere fra fattige land i Sør- og Øst-Europa, for eksempel Hellas og Portugal, og fra andre verdensdeler. Frankrike, Nederland og Storbritannia importerte millioner av arbeidere fra sine gamle kolonier. Til Tyskland kom det tyrkiske og østeuropeiske innvandrere. Vi kaller slik innvandring for arbeidsinnvandring. Muligheten til å få arbeid og ønsket om et økonomisk bedre liv har vært hoveddrivkraften bak arbeidsinnvandringen. I og 1990-årene utvandret en million mennesker hvert år fra fattige land til verdens rike land. Innvandring til Norge Antall Den nest største «greske» byen etter Athen er Melbourne i Australia. Hva tror du er grunnen til det? Binders tekster som utdyper fagstoffet AGNES MATHILDE WERGELAND ( ) 72 I 1902, før noen norsk kvinne fikk toppstilling ved universitetet i Oslo, ble Agnes Wergeland professor i historie ved universitetet i Wisconsin. Hun hadde reist fra Oslo til Wisconsin på slutten av 1800-tallet for å studere fordi det ikke var mulig for kvinner å ta høyere utdanning i Norge. Innvandring til Norge Fram til 1960-årene hadde utenlandske ingeniører, sjøfolk, folk innenfor handel og restaurantdrift kommet til Norge, men i og årene trengtes det innvandrere til industrien. I begynnelsen av 1970-årene kom de fleste arbeidsinnvandrerne fra Pakistan. Norske myndigheter innførte innvandringsstopp i Behovet for arbeidskraft var ikke lenger så stort. Etter det har det bare Tall- vært åpnet for familiegjenforening. Det betyr at den nærmeste familien til innvandrere som har oppholdstillatelse i Norge, kan flytte hit. er ryddig Men det finnes et viktig unntak fra innvan- framstilt Afrika Asia Europa Oseania Nord- Sør-Amerika og Det flerkulturelle samfunnet 73 UNDERVEIS, NY UTGAVE Historie Historie, grunnbok Historie, ressursperm Geografi Geografi, grunnbok Geografi, ressursperm Samfunnskunnskap Samfunnskunnskap, grunnbok Samfunnskunnskap, ressursperm

16 14 Samfunnskunnskap Samfunnskunnskap NYHET Alexander Henriksen ZOOM 8 10 nyskapende samspill mellom bok og nett Zoom 8 10 er et nytt bok + nett læremiddel i samfunnskunnskap. Vi tør påstå at det aldri tidligere er blitt laget et læreverk for ungdomstrinnet der bok og nett er så totalt integrert. Til sammen dekker grunnbok og nettressurs hele ungdomstrinnet. Bok Læreboka er laget i et spennende magasindesign der samspillet mellom tekst og bilde utløser diskusjon og refleksjon. Utstrakt bruk av reportasjebilder gir sterke virkemidler, men ikke mer enn hva elever daglig møter i media. Forskjellen er at Zoom 8 10 setter det i en kontekst som gir rom for refleksjon, diskusjon og læring. Boka har liten tekstmengde og appellerer til både gutter og jenter. Zoom 8 10 tar begrepet «sammen satt tekst» et skritt videre da både tekst, bilde, lyd, film, lenker og opp gaver spiller sammen. Nett Nettets dynamiske fordeler er godt integrert i Zoom Her vil det finnes aktualitetssaker knyttet opp mot temaene. Hvert tema blir i tillegg belyst gjennom en rekke videoer, både egenprodusert og fra NRK-arkivet. Til hvert kapittel er det «utforskoppgaver» som er større prosjektoppgaver der elevene tar i bruk verktøy tilgjengelig på nett siden for å løse oppgavene. Progresjon Første kapittel er «jeg» og siste kapittel er «verdensrommet». På veien går vi igjennom alle de viktigste samfunnskunnskaplige institusjoner og temaer. Kapittelstrukturen på Bok og Nett er identisk og gir et utfyllende og engasjerende samspill som belyser tema. Zoom 8 10 tilbyr også: Oppgavelevering som kommuniserer med læringsplattformer som Fronter og It s Learning Lærerveiledning tilgjengelig på nettsiden Undervisningsopplegg med utgangspunkt i kompetansemål Zoom er enkel å bruke, og intuitiv for elevene. Konseptet er testet både på elever og lærere med svært gode tilbakemeldinger.

17 Samfunnskunnskap Fra grunnboka skolens funksjon Hva hadde skjedd med Norge hvis ingen gikk på skole? På 1800-tallet var Norge et fattig bonde- og fiskersamfunn. Dette ville myndighetene gjøre noe med. De ville gjøre Norge rikere og mer fremtidsrettet. De mente at skolen var et viktig verktøy for å få til dette. I skolen frem til da hadde kristendomsundervisningen vært det viktigste. Men nå skulle landet bygges, og skolen måtte altså få en ny rolle. I 1860 bestemte myndighetene at alle barn skulle gå på skole og få «kloke hoder og modne sinn».? Hva har du mest lyst til å lære om? Ordforklaringer Undringsbobler til diskusjon og refleksjon På 18oo-tallet var det en strømning i landet som kalles nasjonalromantikken. Det vil si at mange var opptatt av å finne Norges identitet og bygge Norges selvstendighet. Skolebestemmelsen i 1860 var en viktig del av dette å samle landet og heve den samlede kunnskapen. Den gangen hadde myndighetene fire hovedgrunner til at folk skulle gå på skole. De samme grunnene gjelder i dag: Vi må utvikle vår hjernekraft slik at vi kan finne nye måter å tjene penger på. Barn fra ulik bakgrunn skal komme sammen og lære om fellesskap, toleranse og rettferdighet. Skolen skal være et minisamfunn som forbereder deg på å gå ut i det virkelige og voksne samfunnet. Det skal være et sted hvor man lærer demokratiets spilleregler, debatterer og organiserer møter og råd. Elevene må få en innføring i vår felles kultur arv. Her inngår blant annet religion, musikk, kunst, geografi og historie. Dette skal skape en følelse av fellesskap. Hvordan vil du at skolen skal være??? Hva syns du er det viktigste med å gå på skole? Å ha myndighet er å ha rett til å bestemme. Myndighetene er de som bestemmer i et land. Oftest mener vi her Stortinget, Regjeringen eller kommunen samt rettsvesenet. Evnen til å tåle andres oppfatninger og oppførsel. Styreform der folket har makten. Norge er et demokrati fordi alle voksne innbyggere kan stemme på hvem som skal sitte på Stortinget og bestemme over oss. 62 Skolen 63 Fra nettstedet 2 typer oppgaver Kilder til oppgavene: film, leksikon og lenker Bok og nett er totalt integrert Fra nettstedet Hvert kapittel har aktuelle saker med oppgaver knyttet til tema i kapittel Oppgavene er strukturert etter artikkelinndelingen i grunnboka ZOOM Grunnbok Nettressurs for elev og lærer.

18 16 RLE RLE Gunnar Holth Hilde Deschington RLE for ungdomstrinnet 8 Gunnar Holth Kjell Arne Kallevik Marie von der Lippe RLE for ungdomstrinnet Markedsleder 9 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Gunnar Holth Kjell Arne Kallevik RLE for ungdomstrinnet 10 Gunnar Holth m.fl. HORISONTER 8 10 religion, livssyn og etikk på fagets premisser Horisonter er i tråd med ny læreplan Fra høsten 2008 gjelder ny læreplan i RLE. Horisonter er i tråd med de nye retningslinjene og følger kompetansemålene i læreplanen av Religioner og livssyn blir behandlet på en likeverdig måte utfra sin egenart, og innfalls vinkelen er objektiv. Læreverket er pluralistisk orientert og tar religions- og livssynsmangfoldet i samfunnet vårt på alvor. Horisonter er inkluderende, men ikke forkynnende og det kastes kritiske sideblikk underveis. Strukturen er fleksibel og undervisningen kan lett tilpasses lokale forhold. Horisonter åpner for felles undring, refleksjon og diskusjon. Boka vei leder og legger til rette for filo sofering i klasserommet. Språket er enkelt, og det er lagt vekt på tydelige ord forklaringer underveis. Læreverket byr på mange muligheter til differensiering. De fleste kapitlene er inndelt i en blå hoveddel med tekster som er obligato riske, og en grønn del til fordyp ning. Enklere versjoner av tekstene i blå del finnes på nettstedet. Ressurspermen er et viktig redskap i undervisningen og inneholder blant annet bakgrunnsinformasjon, gode elevark og varierte metodetips. I tillegg er det utarbeidet gode cd-er, én til hvert trinn. Her finner du originalmusikk fra svært ulike sjangrer, i tillegg til innleste tekster fra boka og permen. Denne lydressursen er et viktig hjelpemiddel for å gjøre undervisingen levende og variert. I tilknytning til cd-en finnes det elevark og bakgrunnsinfomasjon i ressurspermen.

19 RLE Fra Horisonter 10 Grunnbok kapittel 3 Tekster om tro og livssyn I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE om utvalgte tekster fra verdensreligionene og livssynshumanismen å bruke tekstene til å samtale om likheter og forskjeller mellom ulike religioner og livssyn Hvert kapittel innledes med læringsmål Bilder og tekst egnet til diskusjon og r efleksjon Ja, til alle kanter bør han utstråle en følelse av vennlighet til hele verden, en vennlighet uten stengsler, uten uvilje, uten motvilje. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. FRA BIBELEN (JOHANNES 8) FRA METTA SUTTA (BUDDHAS TALE OM VENNLIGHET) Vet du da hva den trange vei er? Det er å skaffe en slave frihet, og på hungerens dag å gi mat til en foreldreløs slektning, eller til en fattig stakkar. Han hjelper farløse og enker til deres rett og elsker innfl ytterne, så han gir dem mat og klær. Derfor skal også dere elske innfl ytterne, for dere var selv innfl yttere i Egypt. FRA TORAEN (5. MOSEBOK 10) FRA KORANEN (SURE 90) Når jeg har kastet fra meg sverdet, kan jeg ikke by motstanderne mine noe annet enn kjærlighetens beger. Og når jeg byr dem dette begeret, venter jeg at de skal komme meg nær. Jeg kan ikke tenke meg varig fi endskap mellom mennesker. FRA SKRIFTENE TIL MAHATMA GANDHI Alt du kan løfte av børa til bror din, må du ta på deg. Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål, strål varme ifrå deg! FRA ET DIKT AV HALLDIS MOREN VESAAS 234 Kristendommen Utbredelse Kristendommen har noe over to milliarder tilhengere over hele verden. I Europa er de kristne i stort flertall, men mange av dem er kristne mer av tradisjon enn av personlig overbevisning. Flertallet av de kristne i vår tid bor i Afrika, Latin-Amerika og Asia. I asiatiske land er de kristne som regel et lite mindretall, men det er mange kristne i land som India, Kina, Sør-Korea, Filippinene, Vietnam og Sri Lanka. I Norge er nærmere ni av ti innbyggere medlemmer i et kristent trossamfunn. Rundt 83 prosent er med i Den norske kirke, som er luthersk. Historisk bakgrunn Utgangspunktet er livet til jøden Jesus fra Nasaret (ca. 5 f.kr. ca. 30 e.kr.), som ble henrettet av romerne ved korsfestelse. Troen på at Jesus hadde stått opp fra de døde, og at han var Guds Sønn, ble grunnlaget for kristendommen. De første kristne var troende jøder som var blitt overbevist om at Jesus var frelseren som folket hadde ventet på. Kristendommen utviklet seg gradvis til en ny, selvstendig religion i de to første århundrene etter Kristus. Paulus var viktig i denne utviklingen. Ordet kristen kommer av Kristus, en ærestittel Jesus fikk av de troende. Kristus er det greske ordet for Messias, den frelserkongen som var blitt lovt i jødenes hellige skrifter. Typiske trekk ved kristendommen Kristendom handler om å tro på Jesus, det vil si å tro at Gud ble menneske for å frelse verden, og at Guds kjærlighet og tilgivelse er en ufortjent gave. De kristne tror på en treenig Gud, det vil si at den ene Gud framtrer for menneskene som Faderen (skaperen), Sønnen (frelseren) og Den hellige ånd (den som gir fellesskap, tro og håp). De kristnes hellige skrift er Bibelen, som består av Det gamle testamentet (GT) og Det nye testamentet (NT). Det er fortellingene om Jesus i NT som blir mest lest i gudstjenestene. Det religiøse fellesskapet er knyttet til kirken. Gudstjenesten feires på søndag og ledes som regel av en prest eller en pastor. Det er store forskjeller mellom kirkesamfunnene når det gjelder formen på gudstjenestene. Bønn er viktig for de troende, og de fleste kirkesamfunn har sakramenter (hellige handlinger), slik som dåp og nattverd. Særlig den katolske kirke og den ortodokse kirke legger vekt på å ære jomfru Maria, moren til Jesus, og andre hellige mennesker (helgener). Disse to kirkesamfunnene har også mange klosterfellesskap av munker og nonner. De fleste kristne har ingen religiøs lov med bestemte plikter. Men det Jesus sa og gjorde, er et viktig forbilde som skal inspirere dem til å vise nestekjærlighet. Noen viktige høytider De kristne feirer jul i desember eller i januar til minne om at Jesus ble født. Den kristne påsken feires i mars/april og handler om Jesu lidelse, død og oppstandelse for menneskenes skyld. Pinsen kommer femti dager etter påskedagen. Den blir feiret til minne om at disiplene mottok Den hellige ånd. Hovedretninger i kristendommen Den katolske kirke er størst. Halvparten av alle kristne i verden er katolikker og har paven i Roma som sin øverste leder. Flest er det i Sør- Europa, Latin-Amerika, Nord-Amerika og Afrika sør for Sahara. «Hva har Jesus egentlig bidratt med? Ikke kom han med fred til verden, ikke sørget han for mat til alle, og verden er fortsatt ikke blitt et bedre sted. Hva har han gitt oss? Svaret er ganske enkelt: Gud. Han har gitt oss Gud. Den Gud som viste seg for Abraham og Moses og profetene, og som langsomt trer frem i visdomsbøkene i Bibelen. ( ) Nå kjenner vi Guds ansikt, nå kan vi påkalle ham. Nå kjenner vi veien vi skal følge. Jesus ga oss Gud og sannheten om hvor vi kommer fra, og hvor vi går hen, troen, håpet og kjærligheten.» Pave Benedikt 16., i boka Jesus fra Nasaret TILBAKEBLIKK Fakta og repetisjon 235 Den ortodokse kirke kalles ofte østkirken. Det er ca. 240 millioner ortodokse kristne, og det er flest i Russland, i den østlige delen av Europa og i Midtøsten. Kirkene i hvert enkelt land er selvstendige og har litt ulike tradisjoner. Den protestantiske retningen er delt i mange trossamfunn: baptister, metodister, lutheranere osv. Størst i denne gruppa er pinsebevegelsen og uavhengige kirker som likner den, med til sammen minst 400 millioner tilhengere. Korset er kristendommens sentrale symbol. Det minner de kristne om både Jesu lidelse og død og seieren han vant over døden (korset er tomt). Et krusifiks er en utskåret figur som framstiller Jesus på korset, og det er også et viktig symbol for mange kristne. Trekløverbladet er et gammelt bilde på treenigheten. Her ser vi kristne symboler på Faderen (et øye i en trekant), Sønnen (en fisk) og Ånden (en due). 7/17/08 3:26:38 Forberedelse til muntlig! Bakerst i 10.klasseboka er det en kort og oversiktlig repetisjonsdel. Her kan elevene repetere det viktigste om religioner og livssyn som ble gjennomgått på 8. og 9.trinn. 23/05/08 9:50:38 HORISONTER Grunnbok CD Ressursperm

20 18 Engelsk Engelsk Anne-Brit Fenner og Geir Nordal-Pedersen SEARCHING 8 10 innholdsrik, motiverende og variert Searching kjennetegnes av et stort utvalg av tekster og oppgaver, og en ut strakt mulighet til å velge ut fra eget ståsted. Tekstene i Learner s Book er varierte og finnes ofte med to vanske grader. Arbeidsheftet Read and Write inneholder en tredje og enklere versjon av disse tekstene. Elever som trenger større utfordringer, finner ekstra tekster bak i Learner s Book. Læreverket gir kulturell kompetanse, blant annet gjennom gode presentasjoner av bildekunst og tekstlige sjangrer. Hvert kapittel tar for seg en bestemt sjanger og et grammatisk emne. Searching fokuserer på aktuelle og historiske temaer, og elevene får møte ulike engelskspråklige nasjoner i verden. Det er lagt vekt på det estetiske gjennom vakker layout og spennende bilder. Læreverket legger vekt på sammensatte tekster og er derfor rikt illustrert. Originale illustra sjoner, kjent bildekunst og gode fotografier belyser tekstene og gir inspirasjon. Searching Read and Write Dette er et arbeidshefte som inneholder enklere versjoner av tekster fra Learner s Book. Read and Write gir øvelse i leseforståelse og stimu lerer begrepsinnlæringen. Boka er fleksibel og kan brukes både som engangshefte eller flergangsbok. Til arbeidsheftet hører en egen CD. Rikt lydmateriell Searchings lydmateriell tilbyr et stort spekter av ulike stemmer og aksenter. Samlingen inneholder også sanger, lytteoppgaver og autentisk tale.

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN «På Strand vil vi være, mestre og lære, i skog og i fjære» ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN Strand oppvekstsenter, avd skole 2017-2018 Lærer: Janne K. Nordmo Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Fagplan i RLE 4. trinn

Fagplan i RLE 4. trinn Fagplan i RLE 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 4 FILOSOFI OG ETIKK Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. 4 FILOSOFI OG ETIKK Gjengi

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: VI I VERDEN 4 av Beate Børresen, Tove Larsen

Detaljer

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger.

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger. Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, læremiddel, læringsstrategiar Vurderingsformer Kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger,

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, himmelen på jorda. Ja, himmelen begynner egentlig her på jorda, sier Bibelen, når menneskene er glad i hverandre i stedet for å slå hverandre i hjel. Det er

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN 33 34 35 36 37 38 39 40 42 ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Vi i verden Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING fortelle om innholdet i sentrale tekster fra

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Vi i verden UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Kristendom: Lære hvem Jesus var. Vi i verden

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag:Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk Trinn: 3. trinn Lærer: Hilde Cathrine T.Eikeland Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring Forelesning Felleslesing-BOblikk

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring Forelesning Felleslesing-BOblikk Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: KRLE Trinn: 2 Lærer: Marit Valle Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Hele året Læreboka: Vi i verden 2 Kopier fra Vi i verden- lærerens perm og elevboka. Digitale

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Halvårsplann i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Halvårsplann i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Halvårsplann i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Etter 4. årstrinn Kristendom fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente fortelle om innholdet i sentrale

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: RLE Trinn og gruppe: 3.trinn År:2012-2013 Lærer: Therese Hermansen Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-35 Etikk og

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Preken 4. juni 2017 Pinsedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 4. juni 2017 Pinsedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 4. juni 2017 Pinsedag Kapellan Elisabeth Lund I dag er det pinsedag, men prekenteksten er hentet fra noe som skjedde på påskedag. Disiplene var redde og hadde låst seg inne, fordi han som de hadde

Detaljer

Visitaspreken Hurdal 3.februar 2013

Visitaspreken Hurdal 3.februar 2013 Biskop Atle Sommerfeldt: Visitaspreken Hurdal 3.februar 2013 Kristi Luk 9,28-36 Behovet for klarhet Flere av oss har kjent nok på ønsket om å være helt frakoblet hverdagens forpliktelser og tidsklemmer.

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt. Profetene i GT Filosofi og etikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Presentere noen Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kap 1 (s 623) Muntlig aktivitet betydningsfulle

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi Forslag til ny dåpsliturgi MOTTAKELSE L Vi skal feire dåp i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Med takk og glede kommer vi med NN/disse barna til Gud, som har skapt oss i sitt bilde. Ved vann

Detaljer

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Heidi Marie Fahre og Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Bibelen, Troens vei bibelkunnskap, Følg meg 5, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/,

Detaljer

Velkommen til. Dette heftet tilhører:

Velkommen til. Dette heftet tilhører: Velkommen til Dette heftet tilhører: 1. samling: Hva er Bibelen? Skapelsen. Babels tårn Ukas forskeroppgave På denne samlingen har vi snakket om Bibelen. Det er ei gammel bok som har betydd mye for mange.

Detaljer

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF)

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF) Årsplan Kristendom 5. trinn Cordula K. Norheim Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 28.08.2016 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurderi Hovedområdet: Katolsk tro og etikk,

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

Verktøy/hjelpemidler/ metoder Vivo Vivo nettside

Verktøy/hjelpemidler/ metoder Vivo Vivo nettside VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i KRLE. Klasse 6.trinn. Uke Fag Kompetansemål L06 34 35 Filosofi og etikk Forklare hva filosofi og etikk er Samtale om etniske, religiøse og livssynsmessige

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN

STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN Årsplanen følger lærebokas kapittelstruktur fordi kapitlene i noen grad bygger på hverandre. Den er veiledende og kan tilpasses skolens egen årssyklus. Det er overlatt

Detaljer

INNGANG: PROSESJONEN KOMMER INN OG ALLE SYNGER: (Første vers gjentas inntil alterbordet er dekket) 2. 3.

INNGANG: PROSESJONEN KOMMER INN OG ALLE SYNGER: (Første vers gjentas inntil alterbordet er dekket) 2. 3. Gudstjeneste for alle i Skoklefall kirke. Lørdag 19. oktober klokka 1300 til 1500 ARBEIDSPROGRAM INNGANG: PROSESJONEN KOMMER INN OG ALLE SYNGER: 1. Kom, la oss samles ved Guds bord : og gjøre det i stand,

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: RLE År:2012/13 Trinn og gruppe: 4. trinn, klasse 4a/b Lærer: Line Amundsen Grunnleggende ferdigheter i faget arbeides det med kontinuerlig gjennom

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Lokal læreplan KRLE 9. trinn

Lokal læreplan KRLE 9. trinn Lokal læreplan KRLE 9. trinn Lærebok: Horisonter Antall uker 6 Kompetansemål (direkte fra læreplanen) Læringsmål Tema: Hinduisme Vurdering og egenvurdering: (VFL) Dialog Prøve/fagtekst Egenvurdering Læringsstrategi

Detaljer

Årsplan i KRLE for 10.trinn

Årsplan i KRLE for 10.trinn (KRLE 1-02) på ukeplan) 34-37 40 Høstferie Katolsk og ortodoks kristendom Forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk og ortodoks kristendom Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst Jeg vet utbredelsen

Detaljer

Konfirmantsamling 6 JESUS

Konfirmantsamling 6 JESUS Konfirmantsamling 6 JESUS Til deg som konfirmantleder Samling 6: JESUS FØR SAMLINGEN o Be for samlingen. o Be for hver enkelt med navn. o Be om Den hellige ånds ledelse i deres hjerter og om at du som

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og

Detaljer

STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 22 OG 23

STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 22 OG 23 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 22 OG 23 NAVN... INFO NÅR UKE 22/MANDAG Uke 22/tirsdagonsdag HVA OG NÅR FRI- PINSE HVEM OG HVOR Spansk Hortensia/Kathleen Uke 22/tirsdag Uke 22/onsdag

Detaljer

Lokal læreplan KRLE 6. trinn

Lokal læreplan KRLE 6. trinn Lokal læreplan KRLE 6. trinn Lærebok: Vi i verden 6 Uke 34- (det som står i parentes dekkes på 5. eller 7. trinn) Læringsmål Tankekart Filosofi Læresamtalen Nøkkelord Sammendrag To-kolonne Nærlese BISON

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over filosofiske

Detaljer

Årsplan KRLE 3.trinn Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene:

Årsplan KRLE 3.trinn Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Årsplan KRLE 3.trinn 2016-2017 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: I timene hele året: Å lese, å skrive, samtale, rollespill, spørsmål og svar, IKT, tankekart,

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2016/2017 Læreverk: Vi i verden Lærer: Hanna Haukedal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2016/2017 Læreverk: Vi i verden Lærer: Hanna Haukedal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2016/2017 Læreverk: Vi i verden Lærer: Hanna Haukedal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 35-40 samtale om sentrale fortellinger i de fem store verdens- religionen

Detaljer

4. søndag i fastetiden, 2. april 2017

4. søndag i fastetiden, 2. april 2017 4. søndag i fastetiden, 2. april 2017 Denne boken her (holder frem bibelen) den er gammel, sammensatt, på en del felter utdatert og ubrukelig som rettesnor for liv og lære, men samtidig er den å full av

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 4

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 4 ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 4 UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 33 fortelle om filosofen Sokrates Filosofi og etikk Samtaler 34 føre en enkel dialog om samvittighet,

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Fagplan i engelsk 7. trinn

Fagplan i engelsk 7. trinn Fagplan i engelsk 7. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål Chapter 1 Stairs 7 Eleven skal kunne: beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Bibelforskning om Jesus

Bibelforskning om Jesus På sporet av Jesus Bibelforskning Skriftene i bibelen blir grundig utforsket Spesielt fortellingene om Jesus Studerer tekster både i og utenfor bibelen for å forstå (historiske kilder) Bibelforskning om

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2016/2017 Læreverk: Vi i verden 4 Faglærer: Anne Marte Urdal UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2016/2017 Læreverk: Vi i verden 4 Faglærer: Anne Marte Urdal UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2016/2017 Læreverk: Vi i verden 4 Faglærer: Anne Marte Urdal UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 33 fortelle om filosofen Sokrates Filosofi og etikk Samtaler Muntlig og

Detaljer

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG Påske 2013 HEI GODE OG DYREBARE MEDARBEIDER! Her kommer et forslag til disposisjon til bibeltimer for påske 2013 fra ImF- UNG. Opplegget fokuserer på aldersgruppen 4.- 6.klasse,

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering ISLAM. Forklare hva Koranen og hadith er, og samtale om sentrale islamske fortellinger

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering ISLAM. Forklare hva Koranen og hadith er, og samtale om sentrale islamske fortellinger Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: RLE År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6.trinn Lærer: Tøger Fimreite Uke Årshjul Uke 34-37 Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering ISLAM

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

FAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN

FAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN FAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN 1 FAKTA Afganistan 4 099 452 Palestina 5 473 478 Sudan 3 856 158 Syria Colombia 6 617 581 11 718 429 MANGE PÅ FLUKT Aldri har det vært så mange mennesker på flukt i verden

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering. Undervegs kva FN jobber med. Lære kva dag FN- FN-dagen. fn.no.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering. Undervegs kva FN jobber med. Lære kva dag FN- FN-dagen. fn.no. ÅRSPLAN I KRLE FOR 3.TRINN 2016/2017 NB: Faget heiter no KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk). Ein av endringane er : (Frå udir.no) I formålsdelens tredje avsnitt i læreplanen er setningen «Kristendomskunnskap

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud

Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærer(e): Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 2. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

at Buddha var en klok mann som forstod det Buddha lærte menneskene (dharma) det buddhistiske samfunnet med munker og nonner (sangha)

at Buddha var en klok mann som forstod det Buddha lærte menneskene (dharma) det buddhistiske samfunnet med munker og nonner (sangha) BUDDHISMEN. Buddhismen er en religion som oppstod i Nord-India for nesten 2500 år siden. I dag er det cirka 550 millioner buddhister i verden. Det er den 4. største religionen i verden. Kartet viser hvor

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne:

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne: 2015/16 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -17 veker Livssyn og verdensreligionar

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I RLE FOR 6. TRINN 2014/15 Utarbeidet av: Kristiane Danielsen Læreverk: Vi i verden lærebok, nettsted og cd. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent med læreverket

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 1. og 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014

ÅRSPLAN I RLE FOR 1. og 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 ÅRSPLAN I RLE FOR 1. og 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Du og jeg. Arbeidshefter til elevene og lærerveiledning. Forfattere: Hans Hodne og Helje Kringlebotn Sødal 1.og

Detaljer

Konfirmantsamling 5 GUD

Konfirmantsamling 5 GUD Konfirmantsamling 5 GUD Til deg som konfirmantleder Samling 5: GUD FØR SAMLINGEN o Be for samlingen. o Be for hver enkelt med navn. o Be om Den hellige ånds ledelse i deres hjerter og om at du som leder

Detaljer

Årsplan i RLE skoleåret

Årsplan i RLE skoleåret Årsplan i RLE skoleåret 2016-2017 Læreverk: Vi i verden 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Antall timer pr : 3 time Lærere: Heidi M. Bråthen Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Velkommen Sjelesorg

Detaljer

Fagplan i RLE 1. trinn

Fagplan i RLE 1. trinn Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. Uttrykke tanker om godt og ondt og gi respons på andres tanker. Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis sentrale

Detaljer