Studieopplegg. til forestillingen. En Folkefiende. av Henrik Ibsen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieopplegg. til forestillingen. En Folkefiende. av Henrik Ibsen"

Transkript

1 Studieopplegg til forestillingen En Folkefiende av Henrik Ibsen

2 Utarbeidet av Øyvind Eide

3 En Folkefiende DNS 2015 Språkbearbeidelse: Øyvind Berg Regissør: Victoria Meirik Scenografi/Kostymedesigner: Susanne Münzner Videodesigner: Martin Flack Lysdesigner: Einar Bjarkø Dramaturg: Anders Hasmo Dahl Med: Dr Thomas Stockmann: Stig Amdam Katrine Stockmann: Marianne Nielsen Petra Stockmann: Katrine Dale Peter Stockmann: Ole Martin Aune Nilsen Morten Kill: Sverre Røssummoen Hovstad: Jon Ketil Johnsen Billing: Audun Sandem Horster:. Eirik del Barco Soleglad Aslaksen:.. Kristoffer Sagmo Aalberg Eilif, 10 år:.. Fredrik Johan Madsen Boland/ Håvard Aspelund/ Kaj Gripsrud Hjelmeland Resepsjonister/Journalister/Div.: Emil Perron Simen Skrøvseth Tranulis Sondre Eriksen Kim Kvamme Inspisient: Lydtekniker: Maskør: Rekvisitør: Sufflør: Carl Mehl Bjarte Våge Kaj Grönberg Dorthe M. Keyser Marie Kallevik Straume 3

4 Om studieopplegget Dette studieheftet er laget som en idébank for deg som lærer, og inneholder en samling forslag til tema elevene dine kan arbeide med både før og etter at dere sammen har sett årets forestilling på Den Nationale Scene, DNS. Hoveddelen er en samling spørsmål knyttet til forestillingen. Det er lagt vekt på å aktualisere stykket med tanke på spørsmål og hendelser i vår tid og i elevenes liv. Her er mange spørsmål, og det er selvsagt ikke meningen at dere skal jobbe med dem alle. For å forenkle utvelgingen av spørsmål du vil la dine elever fordype seg i, er de forsøksvis gruppert om noen få sentrale tema, men grensene mellom disse gruppene eller temaene er ikke skarpe. Inndelingen av studieheftet I. Bakgrunn s. 4 Handlingen s. 4 Modernisering s. 4 En Folkefiende og Ibsen s. 5 Hvem er Dr. Stockmann? s. 5 Hvordan skal vi tolke En Folkefiende? s. 6 II. Studieoppgaver og spørsmål s Stockmann og folket i dag s. 8 Varsling s. 8 Ytringsfrihet, religion og politikk s. 8 Idealisme, solidaritet, sannhet kritikk, fortielse, økonomi dilemmaer og konsekvenser s Vi går nærmere inn på selve stykket s. 12 Scenografi kulisser, kostymer, kroppsspråk s. 12 Personer problemstillinger s Stockmann og du s. 15 Varsling? s. 15 Majoritet og minoritet s. 17 Dr. Stockmanns tale og din s. 17 4

5 I. Bakgrunn Handlingen En Folkefiende foregår i en badeby. Denne byen har investert i et dyrt badeanlegg for å trekke turister og helsesøkende mennesker til byen. Overlegen ved dette badeanlegget, Dr.Thomas Stockmann, har gjennom undersøkelser funnet ut at både badevannet og drikkevannet i dette anlegget er sterkt forurenset, og de som benytter seg av badet, blir ikke friske som de hadde tenkt, men tvert imot syke. Dr. Stockmann hevder at forurensningen skyldes at vannet kommer fra et industriområde, der byens rikfolk har sine bedrifter. Vannledningen må derfor legges om, og badet stenges i to år. I den oppsetningen som vi ser på DNS i 2015, er utgiftene til omleggingen beregnet til minst 100 millioner, pluss tapte inntekter på badet og uteblitte turister med de økonomiske konsekvenser det medfører for hoteller og annen infrastruktur. Broren til Thomas Stockmann, Peter Stockmann, er en klippe i motstanden mot Thomas. Selve historien om badebyen som forderves av urent drikkevann, har Ibsen trolig hentet fra avisnotiser om en koleraepidemi som brøt ut i en tysk badeby. Slike anstalter som teksten handler om, fantes mange steder i Europa, også i Norge. I Sandefjord er det i dag et badeanstaltmuseum, der man kan se hvordan mennesker lå på kur for å bli sunnere ved å bade i kalde og varme bad, med og uten gjørme. Ungene i Sandefjord kunne tjene penger på å samle maneter i sjøen, fordi noen mente at å bade i maneter var helsebringende. Publikum i 1880-årene visste godt hva en badeanstalt var. Modernisering? Oppsetningen av En Folkefiende på DNS følger Ibsens tekst nøye, men det er gjort noen tilpasninger til vår tid. Ett eksempel er at Peter Stockmann er blitt byråd i stedet for byfogd, et annet er at badeanstalten er blitt til et SPA. I Hovstads språk er Stockmann ikke sinnsyk, men har en bipolar lidelse, eller udiagnostisert ADHD. Reparasjon av vannledningen beregnes ikke i spesidaler, men blir av byplankontoret stipulerert til minst 100 millioner kroner. 5

6 En Folkefiende og Ibsen En Folkefiende kommer etter Gengangere, og noen mener at En Folkefiende er Ibsens svar til kritikerne av Gengangere. Det er vel rimelig å tenke seg at Ibsen hadde lyst til å kompromittere makteliten etter all pepperen han hadde fått om hvor samfunnsnedbrytende Gengangere var? Noen mener også at Dr. Stockmann er en form for selvportrett av Ibsen: profeten som ingen egentlig forstår, og derfor en slags verbal selfie? En Folkefiende er utgitt i 1882, i pressens barndom. (Hva hadde vi av aviser i Norge i 1882?) Avisen, Folkebudet, og dens ansatte spiller en sentral og avgjørende rolle for utviklingen i stykket. Kanskje var Ibsen en profet som allerede i 1882 så hvilken makt media kom til å få? En makt som jo er blitt skremmende aktuell i januar En Folkefiende spilles i vår tid på mange scener over hele verden. Det betyr at Ibsens tekst må være atskillig mer genial og allmenngyldig enn å gjelde en lokalhistorie om et forurenset bad og en fornærmet norsk forfatter. Skuespillet har også vært utgangspunkt for filmmanus, for eksempel An enemy of the people. Det finnes mange godt begrunnete meninger om hva dette mer enn, mer genialt og allmenngyldig, er for noe. Ibsen uttrykte selv at han var i tvil om hva han egentlig hadde skrevet! Jeg er endnu i nogen uvisshed om hvorvidt jeg skal kalde stykket et lystspil eller et skuespil. Det har meget af lystspilets karakter i sig, men også en alvorlig grundtanke. Ibsens egne ord og mange eksperters ulike tolkninger av En Folkefiende betyr vel i alle fall at det ikke finnes én riktig tolkning av teksten. Dermed er det fritt frem for flere begrunnete tolkninger. Hvem er Dr. Stockmann? I de første aktene i stykket er det lett å få sympati med denne ærlige overlegen, Dr. Stockmann. Men etter hvert avslører vi muligens at han har en eller flere skjulte agendaer bak sine ord og handlinger. I så fall kan vi kanskje lese hele teksten som eksempel på ganske tøff ironi. Da er Dr. Stockmann ikke lenger en sannhetens apostel som er villig til å betale det en slik rolle krever, men snarere en sterkt selvopptatt person, 6

7 som for det meste er opptatt av å pleie sin egen samvittighet, og sørge for at barna har et mest mulig plettfritt bilde av sin far. Det er badeanlegget det dreier det seg om i de første aktene i stykket. Men når vi kommer til Dr. Stockmanns tale på det selvinnkalte møtet i slutten av stykket, så handler talen ikke så mye om badet, men om den totale råttenskap, forurensning, hos lederne i byen, inklusiv hans egen bror. Han viser til at denne råttenskapen fører til mangel på frihet for den enkelte, og at de er manipulert til å mene det de mener. En Folkefiende avslører maktelitens skitne spill. Dr. Stockmanns egentlige hensikt er ikke å avsløre forurensningen i badet, men å knekke byens elite. DNS satte opp dette skuespillet også i 2001, da med Helge Jordal i hovedrollen. Han var utstyrt med klovnenese. Hva er en klovn? En virkelig klovn vet at han er en klovn, selv om alle på sirkus ikke vet at han vet det. Tenker Dr. Stockmann at han er en klovn? Er han i så fall en frivillig klovn? Er Aslaksen, eller noen av de andre i oppsetningen på DNS, en klovn? Hvordan skal vi tolke En Folkefiende? En Folkefiende handler helt åpenbart om makt og penger. Folkebudet trykker det som gir økt salg, og trykker ikke det som reduserer salget eller støtten fra pengemakten. Alle de som har investert i badet, vil tvinge Dr. Stockmann til å avkrefte sine påstander, fordi de vil tape store penger hvis han har rett. Svigerfaren til Dr. Stockmann vil tvinge ham i kne og truer med å gjøre hele familien arveløs. Ingen huseiere vil la Dr. Stockmann få leie lokale til møtet sitt, fordi de frykter for De fleste som ikke vil støtte Dr. Stockmann, oppgir som begrunnelse at de ikke tør. Stykket handler da om at pengemakt vinner over etikk. Når Dr. Stockmann ikke lar seg knekke av ord og argumenter, griper motstanderne til vold. De kaster stein, knuser ruter og skader personer. Stykket handler slik også om forholdet mellom frihet og vold. I forbindelse med drapet på de 12 medarbeiderne i satiremagasinet Charlie Hebdo uttalte den svenske statsministeren at i lengden vil vold alltid tape for frihet. Handler egentlig En Folkefiende om forholdet mellom ulike former for frihet og vold? I Ibsens tekst er Dr. Stockmanns siste replikk slik: Saken er den, ser I, at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene. I hele siste halvdel av stykket er det klart at Dr. Stockmann mener at det alltid er 7

8 flertallet som tar feil, mens mindretallet har retten på sin side. Slik sett er teksten antidemokratisk, sannhet avgjøres ikke ved avstemninger og meningsmålinger. Så lenge alt gikk fremover i Tyskland i mellomkrigstiden, da arbeidsledigheten gikk nedover og økonomien oppover, ble Hitler tiljublet. Men da nederlaget var et faktum, var det bare et mindretall som fremdeles var overbevist. Når Jesus hadde suksess, flokket menneskene seg rundt ham. Da nederlaget var et faktum, ropte de korsfest, korsfest. Når Brann vinner, vokser tilskuertallet for hver kamp. Når de rykker ned en divisjon, sukker vi over udyktighet. Når Dr. Stockmann legger frem vitenskapelige data, får han spalteplass. Når vi innser at funnene medfører betydelige utgifter for oss, krever vi nye undersøkelser med bestilt resultat. Er det da slik at vi later som om vi kjemper for sannheten, mens det som egentlig teller for oss er å være på det vinnende laget uavhengig av om det gjelder politikk, religion eller fotball? Handler En Folkefiende egentlig om vårt behov for suksess? Den prisen Dr. Stockmann må betale for å stå fast ved sine meninger, rammer ikke bare ham. Hele familien rammes: manglende inntekter, ikke noe sted å bo, vold. Spør En Folkefiende også om hvor store lidelser en person har lov til å utsette sine nærmeste for? Hva er verst, å lide selv eller å se at de vi er glade i, lider? Refleksjonene ovenfor er nettopp refleksjoner, og ikke svar på hva En Folkefiende handler om. Ingen av tolkningene ovenfor er rette. Det er jo nettopp det som gjør denne teksten så spennende, den påvirker oss til å stille spørsmål til teksten og til oss selv. Hva mener du at En Folkefiende handler om? Jeg, som har laget dette studieheftet, er i tvil om hva jeg mener er den rette tolkning. Gjør det noe? Kanskje viktigere enn å finne de rette svarene er det at vi blir stimulert, eller til og med presset, til å tenke? 8

9 II. STUDIESOPPGAVER OG SPØRSMÅL 1. Stockmann og folket i dag Varsling 1.1 Hvem er Edward Snowden? Hvem er Julian Assange? Hvilke likhetstrekk finner du mellom disse to, og hvilke forskjeller? 1.2 Finner du paralleller og motsetninger mellom disse to og Dr. Stockmann? 1.3 Hvordan vil du definere en varsler? Er alle disse tre varslere om kritikkverdige situasjoner i samfunnet? Finn andre eksempler på moderne varslere. 1.4 Ett av de samfunnsområdene hvor behovet for varsling ofte diskuteres, er når det utøves vold mot barn. Barnehager, skoler, naboer og slektninger kritiseres for at de ikke har varslet om ulike former for vold, vold de må ha visst om. Hva er det som forhindrer slike varslinger? 1.5 Ville du selv tatt kontakt med politi eller barnevern dersom du hadde mistanker om slik vold mot for eksempel nabobarn eller barn i slekten din? Hvilke regler gjelder for plikt til å varsle og samtidig overholde taushetsplikten? Drøft påstanden: Jeg må være 110% sikker på at jeg har rett før jeg varsler barnevern eller politi om min mistanke om vold. 1.6 Aftenposten har avslørt at det flere steder i Oslo i hemmelighet har vært plassert falske basestasjoner for avlytting av mobiler. Ingen vedkjenner seg å ha plassert disse senderne, og offentlige myndigheter, PST, politiet, departementene vil ikke kommentere saken. Den må, akkurat som vannforgiftningen i En Folkefiende, først ytterligere utgreies. Er disse basestasjonene vårt samfunns form for varslere? Er de moderne Stockmann -er, mens PST, Politiet og departementene er de moderne badeanstalteierne? 1.7 Det kommer nå et lovforslag der politiets rett til å avlytte mobiltelefoner blir sterkt utvidet. Er digitale spor varslere uten ansvar? Ytringsfrihet, religion og politikk 1.8 Sony har laget en film om den Nord-Koreanske lederen, Kim Jongun, The Interview. Der gjør de narr av denne diktatoren. Før filmen kom til kinosalene, skapte den røre i filmverdenen og den 9

10 politiske verden. Dette er et eksempel på at kritikk av politiske ledere fører til aksjoner mot kritikerne. Forklar hva som skjedde, og vurder de ulike fasene av denne striden. 1.9 Noen andre eksempler: Den danske avisen Jyllandposten trykte for noen år siden karikaturtegninger av profeten Muhammed. Jyllandposten, journalister og tegneren der ble utsatt for trusler, og det ble også gjennomført noen angrep. Hva ble sagt og gjort? En svensk avis trykket i 2007 tegninger av profeten Muhammed som en hund. Kunstneren, Lars Vilks, er i ettertid blitt utsatt for drapstrusler og drapsforsøk. Har vi hatt tilsvarende saker om slike tegninger i norsk presse? To nederlendere er blitt drept etter å ha kritisert islam, politikeren Pim Fortyun i 2002 og filmskaperen Theo van Gogh i I 2011 ble en brannbombe kastet mot Pariskontorene til Charlie Hebdo etter at det satiriske magasinet trykket en karikatur av Muhammed, og i januar 2015 ble 12 ansatte der, redaktør og journalister, skutt ned og drept og flere ble såret. Alle eksemplene over handler om at religionskritikk fører til sterke motreaksjoner. Her gjelder det kritikk av islam, men både i nåtid og fortid finnes det mange eksempler på at kritikk av andre religioner har ført til tilsvarende reaksjoner, for eksempel i form av hekseprosesser. DNS spiller fra et stykke om en heksebrenningsprosess i Bergens historie Er det slik at religion fremmer både aggresjon og motreaksjoner? Er ytringsfrihet viktigere enn religiøs fanatisme? Noen mennesker opplever at tegninger som de vi har nevnt ovenfor, betyr at noen trakker på deres aller viktigste verdier og følelser. Er det nødvendig å såre dem slik? Hvorfor hvorfor ikke? 1.11 Hvis det ble arrangert en støttemarsj for Charlie Hebdo i Bergen, ville du da ha deltatt? 1.12 Karl Marx ( ) hevdet at religion er opium for folket. Kanskje er det heller slik at religion er adrenalin til folket? 1.13 Handler En Folkefiende om trykkefrihet? Eller er det kanskje riktigere å si at stykket handler om en redaktørs rett til å ikke trykke? Hvem er det som begrenser trykkefriheten i et samfunn? Hvilke regler gjelder for en redaktørs ansvar for det som trykkes i avisen? Kan en redaktør stilles til ansvar for det som redaktøren nekter å trykke? 1.14 Under overskriften UiB-kolleger uenige om islamkritikk refererte BT fredag en diskusjon mellom to professorer ved 10

11 Universitetet i Bergen, Helge Vidar Holm og Jostein Gripsrud. Du finner referatet på nettet. Hva er de to uenige om? Hvem er du enig med og hvorfor? 1.15 Mener du at det bør være begrensninger av trykkefriheten? Hvilke lover gjelder her? 1.16 Mangeårig leder av den norske redaktørforening, Per Edgar Kokkvold, ble nylig tildelt en pris. Hva heter prisen, og hvorfor fikk han den? 1.17 Hvordan argumenterer redaktøren av Folkebudet med hensyn til å ta inn og ikke ta inn artikler i avisen? Lag et intervju med en journalist, og spør ham/henne om slike vurderinger blir gjort i dag? Idealisme, solidaritet, sannhet kritikk, fortielse, økonomi dilemmaer og konsekvenser 1.18 Den kinsesiske dissidenten, Liu Yiaobo, ble tildelt Nobels Fredspris Hvorfor var dette problematisk? Fikk tildelingen noen konsekvenser? Hvis du var medlem av Nobelpriskomiteen, ville du da gå inn for å tildele prisen til en person som kunne føre til at norsk eksportindustri, til Kina eller andre land, ble rammet? 1.19 I 2014 fikk Malala Yousafzai og inderen Kaiilash Satyarthi Fredsprisen for sin varsling av uverdige forhold og sin kamp for bedring av livsvilkår for de svakeste i Pakistan og India. Disse varslingene har vært uproblematiske. Hva er forskjellen til tildelingen i 2010? 1.20 For noen år siden sendte fransk TV et program om at norsk laks var helsefarlig, og salget av norsk laks i Frankrike gikk betydelig ned. Lakseforskere i Norge gikk raskt ut og benektet kvaliteten i den franske rapporten. Fransk TV sendte et eget team til Norge for at også norsk lakseforskning skulle få frem sine synspunkter. Er her noen paralleller til bad-problemene i En Folkefiende? Vil salget av norsk laks i Frankrike gå ned uavhengig av hva som er sant i påstandene om helsefare? 1.21 Dalai Lama besøkte Norge og andre land i Han besøkte Stortinget, men det ble ikke markert som et offisielt statsbesøk, og regjeringen unnlot å invitere ham. Hvorfor? Synes du Norges reaksjon her var OK? 1.22 Kjenner du eksempler der Bergens Tidende eller andre aviser/media har angrepet og kritisert bedrifter som er store annonsekunder i avisen? Send en e-post til BT og spør om de kan nevne noen eksempler på at de har kritisert bedrifter som BT tjener mange penger på? 11

12 1.23 Det pågår for tiden en diskusjon om forholdet mellom reklameannonser og redaksjonelt stoff i aviser og tidsskrift. Det har frem til våre dager vært hevdet at et tydelig skille mellom disse typene innhold er meget viktig. Det skal for eksempel ikke være slik at personer eller firma som har kjennskap eller vennskap med redaksjonsmedarbeidere kan få reportasjer om sine firma eller produkter, for eksempel mot at de også averterer i avisen/bladet.. Kjenner du til noen konkrete saker på dette området, for eksempel når det gjelder moteklær? Er dette en parallell til Folkebudet? Er det mulig for en avis å ikke tenke på salg og fortjeneste når det gjelder å velge stoff og synspunkter? 1.24 I fotballverdenen er det flere som hevder at hvis en spiller åpent kritiserer en trener, risikerer denne spilleren at han ikke blir tatt ut til kommende kamper. For kritikk tar vi internt. Hvorvidt det virkelig er slik, er svært vanskelig å bevise, men det er et faktum at det forekommer svært lite offentlig kritikk fra aktive spillere mot egne trenere. Det kan være enten fordi det er lite å kritisere, eller fordi det koster for mye å fremsette slik kritikk. Hva tror du? Eller i skolen: Lar vi være å kritisere lærere fordi vi frykter at det kan medføre dårligere karakterer? Når elever i hemmelighet oppsøker rektor og kritiserer en lærer, er det da varsling, sladring eller syting? 1.25 Brann og Richard Norling er et interessant eksempel: Brann gjør det dårlig på banen, laget rykker ned, men det kommer ikke et åpent kritisk pip fra spillerne mot treneren. Det er mulig å tolke denne mangelen på åpen kritikk på i alle fall to måter. Hvilke? Rolf Barmen går av som formann i Brann. Han sier det skyldes at arbeidspresset var større enn han hadde tenkt. Det er få som tror at dette er den egentlige grunnen, men heller at han ikke vil varsle eller sladre. Hvorfor? 1.26 Den 8 år gamle Monica ble funnet død, kvalt, i sitt eget hjem i Saken ble henlagt som mulig selvmord. Saken ble gjenåpnet i 2014, blant annet på bakgrunn av at en etterforsker allerede i 2011 hadde varslet om at dette var et mulig mord. Etterforskeren oppga også den nå siktede i saken som en mulig drapsmann. I følge avisene fikk denne etterforskeren i 2011 beskjed om å holde fingrene vekke fra denne saken. Hvilke paralleller og ulikheter er der mellom denne saken og badeanlegget i En Folkefiende? 1.27 Børre Knudsen, en kjent prest og abortmotstander, døde i Uavhengig av hva vi mener om abort, så vil mange mene at i et demokrati med stor ytringsfrihet, må det være tillatt å fremme slike meninger, og betale den prisen det koster å ha disse meningene. Børre Knudsen var, i likhet med Dr. Stockmann, er gift mann med 12

13 kone og barn. Både Børre Knudsens familie og Dr. Stockmanns familie måtte være med å betale prisen for den sterke manns meninger. Har en person rett til å påføre sine nærmeste slike påkjenninger i kampen for det de mener er det rette? Kan du finne flere slike eksempler på at andre må betale for den sterkes meninger? % av det norske folk mener at vi bør heve skattene for å beholde flertallets velferdsgoder. Likevel er det ingen(?) politiske partier som går inn for økte skatter. Hvorfor? 1.29 Det er også slik at ved hvert eneste valg går de fleste eller alle(?) inn for reduserte skatter og avgifter. Hvorfor? 2. Vi går nærmere inn på selve stykket Hvem er Thomas Stockmann? En forstokket tviler En sannhetens disippel? En selvsentrert egoist? En familiær bråkmaker? En brennende, naiv idealist? En politisk revolusjonær? En helt? En tulling? En folkefiende eller en folkevenn? Scenografi kulisser, kostymer, kroppsspråk 2.1 Ibsens tekst angir ulike steder for hvor handlingen foregår (se scenehenvisningene). I DNS sin oppsetning er det få sceneskift i løpet av forestillingen, og nesten hele handlingen finner sted i badeanlegget. Scenen domineres av et stort svømmebasseng, og handlingen foregår for det meste rundt og oppi dette bassenget. Bakveggen i bassengrommet er gjennomsiktig, og det foregår handlinger bak denne veggen, men det er ikke så lett å se hva som egentlig foregår. Hvordan forstår du denne veggen? Hvordan forstår du denne scenografien i stykket? Hva tilfører den til forståelsen av teksten? 2.2 Noen av personene i stykket, spesielt fru Stockmann og datteren Petra skifter en del antrekk i løpet av forestillingen. Alle viktige rolleinnehavere er kledd i antrekk fra vår tid, bortsett fra tjenere og badansatte, som bærer antrekk fra en annen tid. Forteller 13

14 antrekkene noe om personligheten til dem som bærer dem? Gir påkledningen andre signaler? 2.3 Sønnen, Eilif 10 år, har med seg noen badeleker. Har disse noen funksjon i stykket? 2.4 Gir navnene på personene i stykket, Stockmann, Thomas, Peter, grevlingen osv., oss noen nøkler til hvordan de kan tolkes? 2.5 Når Stockmann holder sin tale i slutten av stykket, er de andre rolleinnehaverne plassert forskjellige steder i rommet. De kommenterer talen hans fra der de står rundt omkring. Hvilke virkning har dette grepet? 2.6 De fleste personene i stykket har en relativ aktiv kroppsbruk, men redaktør Hovstad er stort sett ganske bakoverlent hele tiden. Hvordan oppfatter du dette kroppsspråket til Hovstad? 2.7 Dr. Stockmann fremfører en hysterisk dans, der han blant annet tømmer brorens dokumentmappe over sitt eget hode og ned i bassenget, mens han synger på tysk om Hitler. Er han syk? 2.8 VANN spiller en sentral rolle, striden gjelder et badeanlegg. Deltakerne snakker i og over vannet, de vasser og de slåss i vannet. De tvinges til å drikke vannet. Til slutt er bassenget tomt, vannet er borte. Kontrakter, utredninger, brev kastes i vannet. Hva er vann vanligvis symbol på? Liv og fornyelse? Renhet? Eller? Hva symboliserer vannet i denne oppsetningen på DNS? 2.9 For en del år siden ble flere i Bergen syke pga. forurenset drikkevann. Hva skjedde da? Personer problemstillinger 2.10 Det er tre barn i dette skuespillet. Den ene er voksen, de to andre 10 og 13 år gamle. I oppsetningen på DNS er det bare én gutt. Hvis du tenker tilbake på hvordan du selv tenkte, følte og mente i tilsvarende alder, kjenner du deg da igjen i meningene og holdningene til barna? Kunne barn i 2015 oppført seg slik som Eilif og Petra gjør i En Folkefiende? 2.11 Hvis du var sønn eller datter til Dr. Stockmann i 2015, og faren din, Dr. Stockmann altså, ble utsatt for en slik behandling som i dette stykket, hva ville du da si og gjøre? (Du har din egen alder) Petra er vel den eneste som forsvarer faren gjennom hele stykket. Er hun bare en naiv pappajente, eller er hun en reell støtte for ham? 2.13 Dr. Stockmann uttaler seg på svært forskjellige måter i løpet av dette stykket. Han er rolig og behersket når han er sikker på seieren, sint og aggressiv når han føler seg misforstått, oppgitt og 14

15 fortvilet når han innser at han taper selv om han ikke er i tvil om at han har rett. Hvilke virkninger har dette samspillet mellom ord og atferd på deg? 2.14 Drøft påstanden: Det er situasjonen noe blir sagt i, som er avgjørende. Det spiller selvsagt en rolle hva som blir sagt, men minst like viktig er situasjonen det blir sagt i. Bruk eksempler til å begrunne meningene dine BT søker for tiden etter en gjesteredaktør, og vi kan alle være med og foreslå hvem dette bør være. BT har også hatt et leserombud, en som fikk betalt for å kritisere avisen, og det vedkommende skrev, skulle ikke sensureres av ledelsen i avisen. Hvis det hadde vært noen slike stillinger i Folkebudet, ville da denne avisens dekning av konflikten rundt badeanstalten vært annerledes? 2.16 Svigerfaren til Dr. Stockmann, Morten Kiil, grevlingen, har en del penger som han vil gi til barn og barnebarn, men han har en slu plan. Han bruker disse pengene til å kjøpe en mengde aksjer i badet, mens aksjekursen er meget lav på grunn av Dr. Stockmanns påstander. Så sier han til Stockmann: dere får alle disse aksjene, så hvis du avkrefter påstanden i dine undersøkelser, vil aksjekursen stige sterkt, og dere blir søkkrike. Stockmann er oppsagt som lege i badet, huseieren har sagt opp leiekontrakten, datteren er oppsagt som lærer, hele familien er i desperat pengenød. Hva svarer Stockmann? Hva ville du ha svart? 2.17 Når konflikten mellom Dr. Stockmann og rikfolkene er i ferd med å bygge seg opp, finner Stockmann trøst og sikkerhet i at det er han som har støtte fra den kompakte majoritet, og han omtaler denne majoriteten som noe positivt. Når han innser at majoriteten er mot ham, da blir den til den forbannede, kompakte majoritet. Er det slik at når majoriteten er på hans side, da er den verd å ta hensyn til, men når majoriteten går mot ham, da må majoritetens meninger avvises? Eller har han virkelig skiftet mening uavhengig av hvilke konsekvenser det får for ham selv? Hva mener du om den kompakte majoritet? Er den forbannet eller velsignet? 2.18 Hvordan skal vi forholde oss til avstemningsresultater i ulike saker, dersom det er slik at det er flertallet som har feil? 2.19 I mange oppsetninger av En Folkefiende er Aslaksens rolle bekledd av en liten, litt tuslede og kristelig sørlending, en fjott. I denne oppsetningen er Aslaksen en småtøff trønder. Hvordan ville du ha formet rollen som Aslaksen? 2.20 Slik Ibsen og Stockmann fremstiller mange av personene i En Folkefiende så er de egentlig enig med Stockmann, men av ulike grunner tør de ikke si det og handle i tråd med det de mener. Er vi like feige? 15

16 2.21 Er tittelen på dette skuespillet, En Folkefiende, ironisk? Er Dr. Stockmann egentlig en folkevenn? Eller ironiserer Ibsen over en håpløst selvopptatt og selvgod lege? 2.22 I Ibsens tekst er en av de siste replikkene at Dr. Stockmann sier Saken er den, ser I, at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene. I oppsetningen i 2015 på DNS, er dette endret, slik at Dr. Stockmann hvisker denne replikken i øret til sin 10 år gamle sønn, Eilif, som så gjentar farens hvisking høyt: saken er den at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene. Er dette tro på fremtiden, den nye generasjonen vil tro og leve etter dette, eller er det manipulering, indoktrinering, gutten sier det faren har befalt? 2.23 Kan vi sammenfatte Stockmanns tale på to linjer: Slåss du mot pengemakten, så taper du uansett hvor rett du måtte ha, alle handlinger er egoistiske og har økonomisk vinning som drivkraft? Har Stockmann eventuelt rett i denne påstanden? 2.24 DNS sin oppsetning av En Folkefiende varer i nesten tre timer. Hvis du skulle ha kuttet noe i denne oppsetningen, hvilke scener/episoder ville du ha tatt vekk, redusert? 2.25 Ifølge teatersjefen, Agnete Haaland, inngår dette skuespillet i en samlet plan eller idé for teatret dette året. Teateråret står i opprørets tegn? Oppfatter du dette stykket som at det oppfordrer til opprør? I tilfelle ja, hva er det i så fall opprør mot? Skapte stykket sympati for opprør hos deg? var 200-årsjubileum for grunnloven. Har temaet i En Folkefiende noen sammenheng med grunnloven? 3. Dr. Stockmann og du Varsling? 3.1 Hva er forskjellen mellom å varsle og å sladre? Det foregår mye i en klasse som lærerne ikke observerer. Det kan ofte være ganske tøffe ting; erting, slag, utelukking fra fellesskapet. Hvis du tar dette opp med en lærer, sladrer du da, eller varsler du? 3.2 I forhold til hva som virkelig foregår, er det lite det blir sladret eller varslet om. Drøft påstanden: skolen og lærerne vet ikke om mer enn 10% av det som virkelig skjer av mobbing. Hvor stor prosent av elever i ungdomsskolen oppgir at de er blitt mobbet i løpet av siste skoleår? Hvorfor er det slik? Kongen sa noe om dette i sin nyttårstale, hva sa han? 16

17 3.3 Det skal være gruppearbeid i en klasse, og læreren bestemmer gruppene. I en gruppe er Petronelle, Absalon, Ngyen, Muhammed og Petrine. Før gruppene kommer i gang, sier Petrine: Jeg orker ikke å være i denne gruppen. Petronelle bare flørter med guttene, Ngyen forstår svært lite norsk, Muhammed tåler ikke jenter og Absalon gjør aldri noen ting i slike grupper. Jeg må gjøre alt, og det gidder jeg ikke lenger! Jeg krever en annen gruppeinndeling. Er dette varsling, sladring, overlegenhet? Hva ville du ha gjort hvis du var lærer i denne klassen? 3.4 Petter er sammen med og kjempeforelsket i Petronelle. Han forteller til de fire nærmeste vennene dine at de skal gifte seg til sommeren. Alle de fire vennene sier at det må han ikke gjøre. De mener Petronelle er en dust, og de ramser opp en hel del eksempler på dustetheten. Hva ville du ha gjort? 3.5 Petter velger å gifte seg med Petronelle. På bryllupsfesten holder brudgommen, Petter, en tale der han sier at vennene hans har frarådet ham dette giftermålet, men at han er så sikker på Petronelles kvaliteter at han til tross for disse advarslene velger henne. Bryllupsgjestene klapper og jubler. Hva synes du om en slik tale? Er Petters venner en slags moderne utgave av Stockmann? 3.6 Dere er fire venninner samlet, og dere vet at Petronelle planlegger å gifte seg til sommeren med Petter. Dere synes alle fire at Petter er en dust. Sier dere noe til Petronelle om det dere mener? 3.7 Verken Peter eller Petronelle tar hensyn til vennenes meninger, og de gifter seg. Ett år etter giftermålet har Petter og Petronelle fått sitt første barn, forelskelsen er borte, og krangelen i full gang. En kveld er Petter sammen med vennene sine, og Petronelle sammen med sine venninner. Hva blir sagt i disse samtalene? Burde Petter og Petronelle fulgt flertallets råd? 3.8 På en fest i russetiden oppdager du at en av vennene dine er utro med en medruss. Du er nær venn av hans faste kjæreste. Varsler du kjæresten? 3.9 Du har kvelds- og lørdagsjobb i en matvarekjedebutikk. Der oppdager du at noen av de ansatte stjeler varer etter stengetid. Du tar dette opp med en av dem, men hun nekter. Du sier da at du da vil ta dette opp med sjefen i butikken, og hun sier at det må du gjerne gjøre for hun har taket på sjefen. Hun er nemlig hans elskerinne, og hvis du gjør noe med hennes tyverier, vil hun ta utroskapen opp med sjefens ektefelle, og så skal hun nok også sørge for at du mister jobben i butikken. Dette blir så komplisert for deg at du du velger å selv si opp jobben, mens stjelingen og utroskapen nok fortsetter. Du skaffer deg jobb i en annen butikkjede. Er du realistisk? Feig? Løsningsorientert? Human? 17

Bakgrunnsmateriale til En folkefiende av Henrik Ibsen Trøndelag Teater, hovedscenen. Premiere 29. januar 2010

Bakgrunnsmateriale til En folkefiende av Henrik Ibsen Trøndelag Teater, hovedscenen. Premiere 29. januar 2010 Bakgrunnsmateriale til En folkefiende av Henrik Ibsen Trøndelag Teater, hovedscenen. Premiere 29. januar 2010 Om Henrik Ibsens En folkefiende Henrik Ibsen (1828-1906) er Norges desidert mest kjente og

Detaljer

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet FORORD Tenk før du deler er et aktivitetshefte for å legge til rette for samtaler med barn på mellomtrinnet om deres sosiale liv

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Redaktør: Gerd Vidje Illustrasjoner: Pippip Ferner (www.pippip.no) Design: Aase Bie Trykk: www.kursiv.no

Detaljer

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 forord Ungdomshøringen er et forsøk på å nå de ungdommene som ikke vanligvis blir hørt. Dersom voksne ønsker å bli hørt er alt de trenger å gjøre å bruke stemmeretten

Detaljer

Likes, jus og etikk i sosiale medier

Likes, jus og etikk i sosiale medier Likes, jus og etikk i sosiale medier LIKES, JUS OG ETIKK i sosiale medier Forord side 03 Hvor mange «likes» for at sjefen er en dust? side 04 Administrerende direktør Anne-Kari Bratten, Spekter Sosial

Detaljer

Om å lede seg selv. Viktige bibelvers om lederskap: Tenk over ordene dine. Gunnar Elstad:

Om å lede seg selv. Viktige bibelvers om lederskap: Tenk over ordene dine. Gunnar Elstad: Gunnar Elstad: Om å lede seg selv Viktige bibelvers om lederskap: Jesu tjenere har ikke så mange rettigheter, Hvis en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til ham når

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

Bakgrunnsmateriale til Et dukkehjem av Henrik Ibsen Trøndelag Teater, Hovedscenen Premiere 21. januar 2011. Om Henrik Ibsens Et dukkehjem

Bakgrunnsmateriale til Et dukkehjem av Henrik Ibsen Trøndelag Teater, Hovedscenen Premiere 21. januar 2011. Om Henrik Ibsens Et dukkehjem Bakgrunnsmateriale til Et dukkehjem av Henrik Ibsen Trøndelag Teater, Hovedscenen Premiere 21. januar 2011 Om Henrik Ibsens Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) er Norges desidert mest kjente og mest

Detaljer

Trude Jægtvik, Stein Kåre Ulvestad, Agnes Brønstad og Hilde Eide. God kommunikasjon. Vg2 helsearbeiderfag. Bokmål

Trude Jægtvik, Stein Kåre Ulvestad, Agnes Brønstad og Hilde Eide. God kommunikasjon. Vg2 helsearbeiderfag. Bokmål Trude Jægtvik, Stein Kåre Ulvestad, Agnes Brønstad og Hilde ide God kommunikasjon Vg2 helsearbeiderfag Bokmål 1 Til deg som skal bruke boka! God kommunikasjon er en av fire bøker som sammen dekker programområdet

Detaljer

Angst. Aggresjon. Gunnar Elstad:

Angst. Aggresjon. Gunnar Elstad: Gunnar Elstad: Hva skjer mellom oss? Vi er ikke alltid så avslappet som vi gir inntrykk av når vi møtes. Lenge før de åpne konfliktene kommer for dagen, har vi opplevd spenninger oss i mellom. Det er slike

Detaljer

MAKT OG MEDIER. Mediene er viktige bindeledd mellom individ og samfunn, og er ofte avgjørende for vår meningsdanning om verden

MAKT OG MEDIER. Mediene er viktige bindeledd mellom individ og samfunn, og er ofte avgjørende for vår meningsdanning om verden Hva vet du om det som foregår i Kina eller i Sør-Afrika for tiden? Det er få av oss som har vært der, det vi vet eller tror vi vet, er oppfatninger som i stor grad er skapt gjennom massemediene. Hva vet

Detaljer

Reflekterende team som hedrende seremoni

Reflekterende team som hedrende seremoni Reflekterende team som hedrende seremoni Geir Lundby I denne artikkelen vil jeg presentere hvordan ideen om det reflekterende teamet har blitt plukket opp og utviklet innenfor narrativ praksis. Jeg vil

Detaljer

Samliv i lys av Bibelen Veiledning om aktuelle spørsmål knyttet til ekteskap, samboerskap, skilsmisse, gjengifte og homofilt samliv

Samliv i lys av Bibelen Veiledning om aktuelle spørsmål knyttet til ekteskap, samboerskap, skilsmisse, gjengifte og homofilt samliv Samliv i lys av Bibelen Veiledning om aktuelle spørsmål knyttet til ekteskap, samboerskap, skilsmisse, gjengifte og homofilt samliv Godkjent i NLMs hovedstyre 2. desember 2011 1 Innhold Innledning s 3

Detaljer

En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN

En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA

Detaljer

METODERAPPORT SKUP 2013

METODERAPPORT SKUP 2013 METODERAPPORT SKUP 2013 LØRDAG 21. SEPTEMBER 2013 KÅRET TIL ÅRETS AVISMAGASIN De forteller at pappa forgrep seg på dem. Så blir de tvunget til å bo hos ham. Fordi en sakkyndig mener det er best. BARNA

Detaljer

Den gode samtalen Kunsten å skape dialog

Den gode samtalen Kunsten å skape dialog Helge Svare Den gode samtalen Kunsten å skape dialog Under følger et utdrag av boka Den gode samtalen som ble utgitt på Pax Forlag første gang i 2006, og som pocketbok i 2008. Vil du kjøpe boka, er den

Detaljer

Konflikthåndtering og fredsbygging

Konflikthåndtering og fredsbygging Konflikthåndtering og fredsbygging K u r s p e r m f o r f r e d s u n d e r v i s e r e Den globale fredsskole - Et samarbeid mellom Norges Fredslag og Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolene - D e

Detaljer

HVA GJØR OVERGRIPER FOR Å FÅ DEN UTSATTE INN I "OVERGREPSROMMET" OG FORHINDRE AT HAN/HUN GREIER Å FLYKTE DERFRA?

HVA GJØR OVERGRIPER FOR Å FÅ DEN UTSATTE INN I OVERGREPSROMMET OG FORHINDRE AT HAN/HUN GREIER Å FLYKTE DERFRA? HVA GJØR OVERGRIPER FOR Å FÅ DEN UTSATTE INN I "OVERGREPSROMMET" OG FORHINDRE AT HAN/HUN GREIER Å FLYKTE DERFRA? "Grooming" De aller færreste overgrep skjer spontant og brutalt. Mange av de som blir utsatt

Detaljer

KAPITTEL 2A: "HUN ER JO 14 ÅR ELDRE ENN MEG OG ANALFABET"

KAPITTEL 2A: HUN ER JO 14 ÅR ELDRE ENN MEG OG ANALFABET KAPITTEL 2A: "HUN ER JO 14 ÅR ELDRE ENN MEG OG ANALFABET" _Hun er 14 år eldre enn meg, 14 år! Og hun kan ikke lese. Hun kan til og med ikke skrive navnet sitt! Jeg har alltid kalt henne storesøster, fordi

Detaljer

Tilpassede følelser. Gunnar Elstad 3. Å finne ut av følelser Fra boken «Livshistorie og følelser», Lunde Forlag

Tilpassede følelser. Gunnar Elstad 3. Å finne ut av følelser Fra boken «Livshistorie og følelser», Lunde Forlag Gunnar Elstad 3. Å finne ut av følelser Fra boken «Livshistorie og følelser», Lunde Forlag Det at vi spontant føler glede, sorg, sinne, frykt, sårethet, skyld og skam er i grunnen ikke noe problem. Det

Detaljer

Hva kan vi gjøre for barna? Stiftelsen Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Viktige perspektiver til kirkens trosopplæring

Hva kan vi gjøre for barna? Stiftelsen Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Viktige perspektiver til kirkens trosopplæring Hva kan vi gjøre for barna? Stiftelsen Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep Viktige perspektiver til kirkens trosopplæring Dette heftet er blitt til med prosjektmidler fra Trosopplæringsreformen.

Detaljer

Når jeg blir stor hvis jeg blir stor

Når jeg blir stor hvis jeg blir stor Når jeg blir stor hvis jeg blir stor om betydningen av at lærere hjelper elevene til å forstå krisepregede nyheter Magne Raundalen Jon-Håkon Schultz 1 Små barn stiller store spørsmål 1 Krisepedagogikk

Detaljer

Folk fra Romania som tigger i Oslo

Folk fra Romania som tigger i Oslo Folk fra Romania som tigger i Oslo En rapport fra Kirkens Bymisjons prosjekt Rett i koppen Hildegunn Brattvåg, februar 2007 Folk fra Romania som tigger i Oslo Innholdsfortegnelse Sammendrag 3 1. Bakgrunn

Detaljer

Den skjulte minoriteten konservative kristne i Norge - Afte...

Den skjulte minoriteten konservative kristne i Norge - Afte... Utskrift er sponset av InkClub Kunstner og fotograf Lene Ask har dokumentert små menigheter og bedehus i rundt om i landet. Klikk på pilen til høyre for å se hele billedserien! Dette bildet er et interiør

Detaljer

- OGSÅ FOR ANDRES BARN

- OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i skolen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R. (2008).

Detaljer

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING I ET MULTIETNISK SAMFUNN OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING

Detaljer

Ungdom og sorg. Kari E. Bugge, Eline Grelland og Line Schrader

Ungdom og sorg. Kari E. Bugge, Eline Grelland og Line Schrader Ungdom og sorg Kari E. Bugge, Eline Grelland og Line Schrader Dette informasjonsheftet er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød i samarbeid med Foreningen vi som har et barn for lite, Kreftforeningen,

Detaljer

Må vi ha høy arbeidsløshet?

Må vi ha høy arbeidsløshet? Må vi ha høy arbeidsløshet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 av Fritz C. Holte Fritz C. Holte: Må vi ha høy arbeidsledighet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 Utgitt

Detaljer

"Nytt liv, nye muligheter" - incestutsatt og gravid

Nytt liv, nye muligheter - incestutsatt og gravid "Nytt liv, nye muligheter" - incestutsatt og gravid Maria er 31 år og gravid for annen gang. Hun er gift og har en sønn på 1 1/2 år. Hun ble utsatt for incest fra faren da hun var barn. Moren tror henne

Detaljer