Sammendrag av høringsinnspill til strategiutkast fra

Transkript

1 Sammendrag av høringsinnspill til strategiutkast fra Handelshøyskolen ved UiA Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for kunstfag Fakultet for samfunnsvitenskap Fakultet for teknologi og realfag Styret for lærerutdanningene Fellesadministrasjonen Studentorganisasjonen i Agder Tjenestemannsorganisasjonene ved UiA Strategirådet Høringsutkastet var organisert i en innledende tekst som beskriver mottakergrupper (leserne) av strategidokumentet, og en begrunnelse for hvorfor UiA formulerer en strategi, en beskrivelse av samfunnsoppdraget, med en gjentakelse av en begrunnelse for hvorfor UiA formulerer en strategi, en understreking av forskningens betydning for alle deler av samfunnsoppdraget, formulering av visjonen, med en utdyping av hva som ligger i Samskaping av kunnskap, og eksempler på samarbeid og samhandling i regionen, en innledning til satsingsområdene, med ny vektlegging av forskningens betydning, de tre satsingsområdene, slik de i hovedsak er presentert fra arbeidsgruppene, med 3-4 delmål for hver satsing og 3-5 eksempler på tiltak innenfor hvert delmål. Høringsinstansene gir i store trekk sine kommentarer til disse hoveddelene av utkastet, og i tillegg mer overordnede kommentarer på organiseringen av høringsutkastet. Også Strategitrådet (SR) bygger sin siste kommentar på høringsutkastet. Strategirådets kommentarer er derfor innarbeidet i sammenfatningen av høringsuttalelsene. Generelle kommentarer Handelshøyskolen peker på at det må legges til grunn at det ikke gjennomføres organisatoriske endringer eller strukturelle endringer av den interne budsjettfordelingsmodellen som følge av implementeringen av de strategiske tiltakene som foreslås. Kunstfag mener det er skuffende hvor lite kunst og kunstnerisk utviklingsarbeid løftes fram som en del av UiAs profilering. Dokumentet lider også under en mangel på sammenheng mellom forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Det måp inn egne tiltak for å sikre forskningsbasert utdanning i dokumentet. Kunstfag mener visjon og satsingsområder bør komme i et eget dokument,

2 tiltakene i et annet. Dokumentet er i sin nåværende form for langt, det er mange unødvendige gjentakelser, preget av for mange ideer og kollektivt dugnadsarbeid. Teksten må gjøres klart redigert, for å tilstrebe et hele i dokumentet. Teknologi og realfag mener strategidokumentet er uferdig, formen er vanskelig å forholde seg til. Styret for lærerutdanningene berømmer den omfattende og involverende prosessen, og slutter seg til visjonen og målene i strategiutkastet. Men teksten er for omfattende og for detaljert. Omfanget bør reduseres og budskapet tydeliggjøres. De konkrete tiltakspunktene bør flyttes til de årlige handlingsplanene. Styret for LU anbefaler at bruken av figurer og modeller gjennomgås og standardiseres. Studentrepresentantene har et innspill om opprettelsen av studentombud ved universitetet. LU-styret anbefaler at den saken utredes som egen sak til universitetsstyret, og ikke tas inn som punkt i strategien. Fellesadministrasjonen reagerer på bruken av begrepet forsker flere steder i dokumentet. mange steder virker dette misvisende i forhold til at UiA skal ha kombinerte stillinger, og har en stor andel administrativt og teknisk ansatte. FA foreslår at en i de fleste sammenhengene kan bruke medarbeidere som begrep. Tjenestemannsorganisasjonene (Unio, Akademikerne, LO og YS) gir uttrykk for at prosessen rundt strategiarbeidet har vært tilfredsstillende, med bred deltakelse, og at de tre satsingsområdene dekker det viktigste av hva universitetet bør satse på. Organisasjonene er imidlertid ikke tilfreds med at høringsutkastet det gis tilsvar på blir arbeidet videre med før høringssvarene er mottatt. STA peker på at illustrerende modeller som brukes bør være like, og det bør være en modell til hvert satsingsområde. Modellen for Global mentalitet er oversiktlig og enkel, og bør brukes som mal for alle satsingsområdene. Hvis det ikke er mulig bør strategien være uten modeller. STA peker også på at en del setninger er kronglete. STA mener også at strategien bør si noe om hvordan UiA skal posisjonere seg i denne perioden. Innledende tekst Helse- og idrettsvitenskap ønsker frivillig sektor inkludert i opplistingen av arbeidssektorer i første avsnitt. Fakultetet peker også på at "disse områdene" eller "disse satsingsområdene" omtales før områdene er presentert. Det gir liten mening. Humaniora og pedagogikk har flere konkrete merknader til den innledende teksten. Generelt bør teksten renses for selvfølgeligheter og deskriptive formuleringer. Det pekes også på behovet for språklig variasjon. Samfunnsvitenskap mener den innledende teksten generelt er god. Teknologi og realfag spør hva meningen med den innledende teksten er. Fellesadministrasjonen mener den innledende teksten med fordel kan gjøres kortere. Teksten bør gå mer direkte til visjonsdelen. Det bør ikke eksemplifiseres for mye i innledningen. FA mener også at det skrives mye om forskning i innledningen. Dette henger ikke sammen med resten av dokumentet. Innledningen bør fokusere på sammenhengen mellom de strategiske satsingene og samfunnsoppdraget, hvordan satsingene skal påvirke utdanningene, forskningen og formidlingen. 2

3 STA synes den innledende teksten er fin. Samfunnsoppdraget Helse- og idrettsvitenskap peker på at undervisere må inkluderes i opplistingen av hvem UiA skal tiltrekkes seg. Kunstfag mener samfunnsoppdraget er fint formulert, men foreslår en presisering av at grunnen til at UiA skal tiltrekke seg de beste studentene, forskerne osv. er at samfunnsoppdraget skal oppfylles best mulig. STA peker på at primæroppgaven er å utdanne folk, og vil at samfunnsoppdraget skal formuleres i rekkefølgen utdanning, forskning, formidling og kunstnerisk utviklingsarbeid. I begrunnelsen for strategien blir det her trukket fram at UiA vil tiltrekke seg de beste studentene, forskerne osv. UiA må også tiltrekke seg de beste underviserne, understreker STA. Forskningen Strategirådet mener strategien må si noe om hvordan vi skal jobbe strategisk framover for å strekke oss mot nye mål for forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Det bør formuleres tydelige forskningsmål på hvert av satsingsområdene. Det må finnes koplinger mellom satsingsområdene (og visjonen) på denne måten. SR peker konkret på at UiA må bli bedre på ekstern finansiering av forskning, og at antallet publiseringer på nivå 2 bør dobles fram mot UiA må derfor begynne diskusjonen om virkemidler (lønn, forskningstermin, fleksibilitet, vitenskapelige assistenter etc.) som kan bidra til å tiltrekke og/eller beholde de gode enkeltforskerne. Samtidig må strategien si noe om at toppforskning og breddeforskning ikke kan være to atskilte aktiviteter med i prinsippet ulike betingelser. Topp- og breddeforskningen skal gjensidig berike hverandre på en effektiv måte. SR trekker også fram behovet for et kompetent forskningsadministrativt støtteapparat, både sentralt og på fakultets- og instituttnivå. Handelshøyskolen mener forskning og forskningsaktiviteter fremdeles er underkommunisert i strategiutkastet. At forskningen beskrives som det all annen aktivitet ved universitetet omsluttes av bidrar snarere til å nedtone forskningens betydning, framfor å løfte den som et bærende element i virksomheten. Helse- og idrettsvitenskap peker på at det er en fare med opplistinger (her av hvem vi utdanner til), man får ikke med alle. Det er for stort fokus på næringslivet, slik at bl.a. offentlig og frivillig sektor blir lite trukket inn. Fakultetet foreslår at det skrives at det utdannes til alle deler av samfunnet. Kunstfag vil ha kunstnerisk utviklingsarbeid inn i vektleggingen av forskning i universitetets virksomhet, og peker på kultursektoren som en viktig samarbeidspartner ved siden av næringsliv og offentlig virksomhet. Teksten bør forkortes. Samfunnsvitenskap peker på formuleringen om at UiA skal "( ) utdanne kritiske samfunnsforskere og tilby oppdaterte ingeniører, økonomer ( )" er en uheldig formulering. Å gi kandidatene forskningsbasert utdanning som skal gi evne til kritisk refleksjon, dannelse, kreativitet og samfunnsforståelse er mer enn å tilby oppdaterte ingeniører osv. 3

4 Visjonen Strategirådet mener visjonen Samskaping av kunnskap er den beste formuleringen, og mener den kan bidra til at UiA oppfattes som åpnere og inviterende på omverdenen. Handelshøyskolen mener teksten som skal utdype visjonsformuleringen framstår som uferdig, og bærer preg av gjentakelser. HH mener teksten kan kortes betydelig ned, og er usikker på om den kameratslige tonen dokumentet er holdt i er formålstjenelig, om tonen bidrar til å skape nødvendig respekt for budskapet. HH synes kanskje at Sammen skaper vi kunnskap er mer i samsvar med teksten enn Samskaping av kunnskap. Fakultetet mener setningen om at de beste FoU-prosjektene skapes på tvers av faggrenser må strykes. Den kan oppfattes å legge neppe tilsiktede premisser for forskningsgruppene. Helse- og idrettsvitenskap mener ideen om samskaping av kunnskap er vesentlig, og en god visjon for universitetet. Men samskaping er et uvanlig ord, og bør uttrykkes på bedre norsk og mindre spesielle ord. Fakultetet foreslår Sammen skaper vi kunnskap. I tekstomtalen av visjonen bør det komme fram at studentene skal kunne bruke og utvikle kunnskap på nye måter. Humaniora og pedagogikk mener "samskaping" ikke er et etablert ord, og foretrekker "Sammen skaper vi kunnskap". Første setning i visjonsavsnittet adresserer utelukkende til verden utenfor UiA, perspektivet bør også inkludere studenter og kolleger ved universitetet. Også offentlig sektor og samfunnslivet må inkluderes i samhandlingsformuleringene. HumPed har flere merknader til språklige formuleringer. Kunstfag mener forslaget til visjon er hensiktsmessig. Samfunnsvitenskap mener visjonsbegrepet "samskaping" krever en utdyping og forklaring. Valget kan stå mellom en visjon som er enkel og selvforklarende, og en visjon som gir grunnlag for spørsmål, undring og kanskje også nysgjerrighet. SV-fakultetet mener samlet sett at det foreliggende forslaget bør velges. Fakultetet peker også på at de store strukturelle endringene i sektoren gjør at samskapingstanken bør utvikles i det perspektivet, med tanke på å videreutvikle samarbeid og relasjoner innenfor sektoren. SV-fakultetet peker på det manglende fokus på forskning i strategidokumentet. For et ungt og nytt universitet er det avgjørende å prioritere utviklingen av forskningsvirksomheten for å finne en plass blant universitetene. Også ulikhetene i de økonomiske rammene gjør dette viktig. Fakultetet mener derfor at det må, som for de tre hovedsatsingene, utarbeides klare strategier, mål og tiltak for styrking av forskningen. Fellesadministrasjonen mener Samskaping av kunnskap bør beholdes. Samskaping skal også skje på nasjonalt nivå. Dette forsvinner i satsingene, men er viktig for utviklingen av universitetet, ikke minst for den administrative driften, der samarbeidet i stor grad skjer på nasjonalt nivå. STA foreslår en ny formulering av første setningen: UiA ønsker å invitere deg til å skape kunnskap sammen med oss. STA foreslår også justerte og mer positive formuleringer andre steder. Satsingsområdene Strategirådet peker på at de tre satsingsområdene tydelig er skrevet av tre forskjellige grupper. Sluttdokumentet trenger et mer helhetlig preg. SR vil ha mer vekt på dannelsesbegrepet, og hvordan 4

5 satsingene forankres i visjonen om samskaping. SR oppfordrer til å bruke benevnelsen Agdermodellen for å tydeliggjøre overfor regionen at UiA ønsker mer samarbeid. Agdermodellen kan gis mer positivitet og innhold ved UiAs definisjonsmakt. Handelshøyskolen mener internasjonalisering, samfunnsengasjement og nyskaping er fornuftige områder å vise oppmerksomhet i kommende fireårsperiode, men savner forskning som et sentralt satsingsområde for hele universitetet. Det språklige uttrykket i overskriftene for satsingsområdene bør være likt. HH er usikker på om det er hensiktsmessig å introdusere begreper som Agdermodellen, UiA-modellen eller Samhandlingsmodellen. Det kan være vanskelig å kommunisere et entydig budskap med slike begrep. Helse- og idrettsvitenskap støtter en videreføring av de tre satsingsområdene, og mener det gir et godt grunnlag for arbeidet framover. Språklig bør det skje mer bearbeiding, og det er behov for å se tiltakene i de tre områdene i sammenheng. Forskning bør tydeliggjøres mer i alle satsingene. Forskerutdanningen bør komme klarere fram i utdanningssatsingen. Fakultetet mener det må avklares om en skal bruke betegnelsen Agdermodellen, UiA-modellen eller samskapingsmodellen. Humaniora og pedagogikk finner det uforståelig at valget av satsingsområder begrunnes med at UiA skal ha særlig sterke forskningsmiljøer på disse områdene, og savner en tydeliggjøring av hvordan forskningen henger sammen med satsingsområdene. Mange av tiltakene vil kunne innebære en uheldig vekst i administrasjon, mens det mangler tiltak for å styrke eksternt finansiert forskning. HumPed mener en del av de foreslåtte tiltakene heller kan tas videre f.eks. i plandokumenter (årsplanene). Samfunnsvitenskap gir uttrykk for at det er gjort et omfattende arbeid i arbeidsgruppene. Men som strategidokument må det i større grad fokuseres på retning og mål, enn på konkrete tiltak. Det kreves derfor en betydelig bearbeiding av dokumentet. SV-fakultetet peker også på at mange av tiltakene vil kreve ressurser, og i mange tilfeller vil føre til økt byråkratisering. Teknologi og realfag kan ikke se at Global mentalitet og Samfunnsengasjert og nyskapende er to atskilte satsingsområder, og mener UiA er tjent med å slå dem sammen til ett satsingsområde. Fakultetet mener de mange eksemplene på tiltak ikke bør være en del av strategidokumentet, men eventuelt utgjøre et vedlegg. Fellesadministrasjonen mener det skaper forvirring at satsingen på utdanning har samme navn som det ene samfunnsoppdraget utdanning. Det kan se ut til at UiA prioriterer utdanning, men ikke forskning og formidling. Dette området bør endre overskrift, for å skille det mer fra samfunnsoppdraget. FA mener også at detaljeringsnivået/ det strategiske nivået er veldig ulikt innenfor de tre satsingene. Det blir fort en handlingsplan for enkeltmiljøer, og uinteressant for resten av UiA. FA peker på at mange punkter gjentas flere steder i dokumentet, det blir langt og tungt å lese. Det er uklare grenser mellom Global mentalitet og Samfunnsengasjert. Skal satsingen være Global mentalitet, og ikke internasjonalisering, må det globale samfunnsengasjementet komme sterkere fram. FA peker også på at en må avklare om en skal bruke Agdermodellen eller UiAmodellen. FA mener UiA-modellen vil få fram at dette er noe UiA har utviklet, ikke noe som kjennetegner all aktivitet på Agder. FA mener tiltaksnivået er for lite utredet til å kunne inkluderes i strategien. Forskningsperspektivet må komme klarere fram av satsingene, og ikke bare i innledningen. FA nevner også at det er uheldig at en benytter forskning og kunstnerisk 5

6 utviklingsarbeid som en samlebetegnelse. Det skjer mye godt både faglig og administrativt utviklingsarbeid ved UiA som ikke er kunstnerisk utviklingsarbeid, og som heller ikke er forskning. Satsingsområdet Utdanning og kultur for læring Strategirådet savner det tverrfaglige perspektivet. Det bør komme bedre fram at utdanningsområdet først og fremst handler om studentene. EVU-biten er for fremtredende. Studieprogrammenes arbeidslivsrelevans bør styrkes, f.eks. ved å framheve referansegrupper som et godt tiltak for studiene. Strategien bør også anerkjenne ting UiA er gode på, som DDU (det digitale universitetet). SR ber også om en klargjøring av hva som menes med "åpen campus". Handelshøyskolen mener formuleringen "utdanningsdrevet forskning" får en for fremtredende plass i teksten som utdyper satsingsområdet. HH savner en presisering som signaliserer at høyt faglig nivå på undervisningen skal prege utdanningene. Humaniora og pedagogikk mener innholdet i satsingen kan være vanskelig å forstå, og tittelen bør kanskje reformuleres. HumPed er positiv til satsingen, men mener det er for ambisiøst å skrive at UiA "( ) skal bli landets beste institusjon å studere og undervise ved". Fakultetet foreslår "( ) skal bli en av landets beste ( )". Fakultetet har flere forslag til justering av formuleringer. HumPed støtter satsingsområdet, men peker på at flere av tiltakene og det store antall delmål svekker fokuset. Det foreslås en annen rekkefølge på delmålene: Delmål 3 først, så delmål 2, delmål 4 og delmål 1 til sist. Kunstfag mener satsingen er beskrevet på en pedagogisk og velformulert måte, men at forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid må inn med en sterkere betoning. Samfunnsvitenskap mener Utdanning og kultur for læring er en god formulering på satsingsområdet. Delmålene er godt formulert, og inneholder viktige tiltak. Fakultetet støtter forslaget om forpliktende program for kompetanseheving for undervisere, og mener det bør bli insentivordninger som belønner gode opplæringsopplegg. Opprettelsen av mentorordning mener SV-fakultetet er et godt forslag. Teknologi og realfag mener strategien på dette området klart må uttrykke hvor vi vil og hva vi skal prioritere. Fakultetet ønsker et nytt delmål: UiA skal utvikle, utvide og styrke de fysiske læringsarenaene og de fysiske læringstilbudene. TekReal mener det er for lite fokus på relevans i utdanningene, og fokus på samarbeid med arbeidsliv for utvikling av studier med høy kvalitet og relevans for regionen. Digitalisering og DDU må inn, for å beholde posisjonen vi har i dag. STA mener overskriften bør være Kultur for læring. STA vil tilføye i siste setning i tekstdelen "( ), med perspektiv om livslang læring." delmål 1: Utdanningsledelse Helse- og idrettsvitenskap mener formuleringen om ressurser til studieledelse bør endres til avsetning av tilstrekkelige ressurser. Det åpner for ulik organisering og ulike ressurstildelinger i fakultetene. Helse og idrett mener undervisningsgrupper er en god idé, men henvisningen til likheten med forskningsgruppene er ikke tilstrekkelig for å få til funksjonelle og gode undervisningsgrupper. Fakultetet er positiv til at alumni trekkes fram. En alumniordning kan virke positivt innen flere av hovedområdene for universitetet. Fakultetet synes det blir et veldig kraftig fokus på EVU. Det er ikke behov for en gjennomgang av EVU-organiseringen. 6

7 Det er uhensiktsmessig med egne insentiver for å arbeide med EVU. Frivillig sektor bør også nevnes i forbindelse med EVU. Det bør gjøres en strategisk vurdering av hvilke gradsprogrammer som bør ha engelsk tilbud. Kunstfag mener delmålet må formuleres annerledes. Tiltakene som er nevnt er i liten grad knyttet til utdanningsledelse. I stor grad er eksemplene på tiltak knyttet til utvikling av EVU og internasjonalisering. Kunstfag peker spesielt på at forslaget om å etablere undervisningsgrupper er uheldig. Det kan skape motsetninger mellom undervisnings- og forskningsoppgavene. Teknologi og realfag mener arbeidet med utvikling av studieporteføljen for ensidig fokuserer på EVU. Det er bachelor- og masterstudiene som er kjernen i utdanningsvirksomheten. Samtidig er ph.d.-utdanningene knapt nevnt noe sted i strategien. UiA må ha som målsetting å gjennomføre flere disputaser årlig. delmål 2: Undervisningskompetansen Handelshøyskolen advarer mot å utvikle et pedagogisk meritteringssystem. Helse- og idrettsvitenskap er positiv til de foreslåtte tiltakene for et kompetansehevingsprogram. Fakultetet peker på at de foreslåtte tiltak for mentorprogram ser ut til å omfatte mer enn nyansatte. Kunstfag ønsker å løfte fram den gode pedagogen, men stiller seg tvilende til å etablere et eget meritteringssystem. STA mener tiltakene er bra, men vil omprioritere rekkefølgen til a, c, b. Det bør være den pedagogiske kompetansen som styrkes, ikke bare undervisningskompetansen. STA støtter pedagogisk merittering, men mener det bør tilstrebes en prøveordning fremfor en fireårig utredning. delmål 3: Læringsmiljø og arbeids- og vurderingsformer Handelshøyskolen advarer sterkt mot forslaget om å vurdere et sentralt læringssenter, som kan administrere et pedagogisk meritteringssystem. Slike insentivsystemer har en tendens til å begrense mangfold, og ikke oppmuntre til å eksperimentere, slik mange av forslagene ellers oppmuntrer til. Humaniora og pedagogikk bemerker at tverrfaglig samarbeid er viktig, men at det kan være vanskelig fordi samarbeidet krysser grensene mellom økonomiske enheter ved universitetet. Kunstfag mener dette delmålet er viktig, men ikke i den formen det er gitt med tiltakseksemplene. Kunstfag mener delmålet nå er preget av administrative tiltak med mangel på faglige ambisjoner. STA mener rekkefølgen på tiltakene bør være c, b, a. STA vil at "UiA skal ha et inkluderende læringsmiljø", ikke bare være kjent for det. Tanken om et læringssenter finner STA spennende, men det bør utdypes hva som ligger i dette. delmål 4: Forsknings-, erfarings- og praksisbasert kunnskap i utdanningene Helse- og idrettsvitenskap vil utvide de foreslåtte hospiteringsordningene for vitenskapelig ansatte som forsker på profesjonsutdanningene, til også å gjelde forskning i og med utdanningene. Fakultetet ønsker flere tverrfakultære forskningsgrupper for forskning på egne utdanninger. STA mener tiltakene her er vanskelig å skille fra punkt c i delmål 3. 7

8 Satsingsområdet Global mentalitet Strategirådet mener "mentalitet" ikke er dekkende for innholdet i det engelske "mindset". SR mener derfor at satsingen bør hete Globalt mindset. SR peker på at dannelse må inn i området under globalisering, både i den innledende teksten og som et konkret delmål, i stedt for "globalt engasjement" (se under delmål 3). Handelshøyskolen savner en presisering i teksten som utdyper satsingsområdet, som framhever at fruktbare internasjonale relasjoner knyttet til forskning må bygges på relasjoner mellom forskere. Andre avsnitt i teksten på dette satsingsområdet framstår som to frittstående påstander, mens resten av teksten beskriver målsettinger og handlinger. Helse- og idrettsvitenskap mener global mentalitet bør være en selvfølgelig del av UiAs kultur, ikke en naturlig del. Fakultetet berømmer forslagene for synliggjøring og mobilitet. Humaniora og pedagogikk mener tittelen på satsingen gir utilsiktede assosiasjoner om at man skal tenke likt. Globale perspektiver hadde vært en bedre tittel. Fakultetet peker på at engelske begreper som erstattes med norske. Mye oppfattes som veldig tradisjonelt og ensidig. HumPed mener det må slås fast at UiA også skal forske på det ingen andre tar ansvar for, vår egen region og på vårt eget språk. Fakultetet mener det hverken er realistisk eller ønskelig å lyse ut 80 % av alle vitenskapelige stillinger internasjonalt. Senter for norskstudier i utlandet bør nevnes, og videreutvikles. HumPed foreslår også at alle bachelorprogram bør inneholde et fremmedspråkemne, som redskapsfag. Kunstfag mener den innledende teksten er fin, og vil supplere forskning på høyt internasjonalt nivå med kunstnerisk utviklingsarbeid. Teksten mangler en virkeliggjøring av visjonen om samskaping. Fellesadministrasjonen mener Global mentalitet i for liten grad har tatt inn viktigheten av å kjenne sin egen kultur og egenart for å kunne bli verdensborger. Dannelsesperspektivet må sterkere inn. STA mener satsingsområdet er bra, utradisjonelt og nytenkende. Tekstutdypingen bør fornyes. Nå er det en tilstandsbeskrivelse, ikke en strategi. Det bør komme inn et eget delmål om Global utdanning. Gjennomgående er alle delmålene for lange, tunge og detaljerte. delmål 1: Global forskning Handelshøyskolen støtter intensjonen om å styrke reisefinansieringen, men understreker at slike midler bør inkluderes i den ordinære budsjettildelingen til fakultetene. Samfunnsvitenskap mener dette delmålet inneholder viktige tiltak for forskningen, men det savnes prioritering av forskningsadministrativ støtte som kan bistå forskningsgruppene og enkeltforskere på et høyt, faglig nivå fra søknadsfasen til avslutningen av forskningsprosjekter. Det bør også vurderes hvordan UiA kan etablere (og ivareta og synliggjøre) "forskningsmessige spydspisser", fremragende forskningssentra el.l. SVfakultetet savner noe som omhandler utdanning og studentmobilitet. Det foreslås et fjerde delmål; Global utdanning. Det må bl.a. legges strategier for hvordan mottak av utenlandske studenter kan gjøres bedre, ved sammenhengende studieprogram på engelsk etc. STA mener all forskning ved UiA bør bli mer synlig. STA foreslår å stryke ordet "beste", det er vanskelig å definere. delmål 2: Globalisering hjemme 8

9 Samfunnsvitenskap peker på at spørsmålet om rekruttering av vitenskapelig ansatte må ses i relasjon til revisjon av personalpolitikken ved UiA, krav som stilles til internasjonale utlysninger, språkkrav o.a. STA mener tiltakene er gode, det er positivt å gjøre campusene mer internasjonale. Men det må arbeides mer med utformingen av tiltakene. delmål 3: Globalt engasjement Strategirådet mener det mangler en god begrunnelse for hvorfor en har valgt et nord-sørperspektiv. Det ser ut til at vi har lagt oss på et u-hjelpsperspektiv. Et globalt mindset handler om å utvikle en felles bevissthet rundt samfunnsutfordringene vi står overfor. SR mener hele delmål 3 bør erstattes med Verdensborgeren som dannelsesideal. SR har en rekke forslag til konkrete tiltak for å fremme et slikt delmål. Helse- og idrettsvitenskap mener delmålet er for snevert formulert, og bør favne videre. Fakultetet stiller spørsmål om det er rimelig å trekke fram spesielle steder så tydelig framfor andre partnere. Samfunnsvitenskap ønsker særlig å støtte opp om tiltakspunkt a), om samarbeid med det globale sør. SV-fakultetet ser imidlertid ingen grunn til å prioritere at kurs- og seminarer med globale eller internasjonalt fokus skal legges til Metochi. Styrking og utvikling av global mentalitet må inkludere ansatte og studenter bredere enn hva kurs og seminarer på Metochi vil bidra til. STA mener intensjonen i delmålet er bra, men det er langt og kronglete formulert, og bør skrives om. Satsingsområdet Samfunnsengasjert og nyskapende Strategirådet mener dette satsingsområdet bør understreke at UiAs engasjement har en sterk forankring i regionen. SR mener UiA bør løfte opp og institusjonalisere noen få "høynivå" møteplasser for UiA og sentrale regionale aktører, for å bidra til regionsutvikling og prioriteringer av felles satsinger. UiA bør også tilstrebe tettere samarbeid med skolene i regionen. Handelshøyskolen mener siste setningen i tekstutdypingen for satsingen framstår svulstig, og bryter med tonen ellers i fremstillingen. "Ut av boksen" er også et uttrykk som ikke bør stå i strategien til en vitenskapelig institusjon, mener HH. Helse- og idrettsvitenskap savner et eget delmål for UiAs samfunnsansvar, f.eks. som innkjøper av varer og tjenester, og som arbeidsgiver. Dette delmålet bør også romme UiAs miljøavtrykk. Humaniora og pedagogikk mener dette området er lite gjennomarbeidet, og ikke henger sammen med de øvrige. Det foreslås at en tar bort figuren. Fakultetet peker også her på at mange av tiltakene sannsynligvis vil kreve økte administrative ressurser. Kunstfag peker på at kunstnerisk utviklingsarbeid må tas med i formuleringene. Kunstfag sier det er positivt at campus og universitetsbyene fremheves, og det bør legges vekt på fysiske arenaer som knytter byene og universitetet sammen. Samfunnsvitenskap mener flere interessante og gode tiltak er foreslått på dette punktet. Utfordringen er å skape forventning og motivasjon. Fakultetet mener at forventning om deltakelse i 9

10 samfunnsdebatten ikke må handle om antall timer på arbeidsplanen. Det må arbeides for en kultur som gjør at dette oppleves som en del av ordinær virksomhet. Fellesadministrasjonen savner et tydelig fokus på miljøperspektivet, migrasjon, likestilling og andre globale samfunnsutfordringer. Hva vil UiA på disse områdene? FA har et konkret forslag til formulering på et slikt punkt. STA mener overskriften bør endres til Samfunnsengasjement og nyskaping. Modellen og punktlisten bør fjernes. STA mener noen av delmålene kan flyttes til andre satsingsområder, dels bør de omformuleres. STA foreslår disse delmålene: Delmål 1: Vi skal utfordre og la oss utfordre av våre omgivelser til felles samfunnsengasjement. Stimulere til kritisk refleksjon og nytenking i samfunnsdebatten. Stimulere til engasjement utover studiene og arbeidet. Delmål 2: Vi skal legge til rette for nyskaping i samarbeid med regionen. Stimulere til gründervirksomhet og bidra til kommersialisering av forskningsbaserte forretningsideer. Arbeide for mer interdisiplinær innovasjon. Gjennomføre (flere) FoU og andre typer prosjekter i samarbeid med studenter og regionen. Delmål 3: Vi skal bidra til en bærekraftig fremtid. Arbeide for å bli sertifisert som Miljøfyrtårn. Drive forskning som skaper bærekraftige løsninger for samfunnet. delmål 1: Utfordre studentene til samfunnsengasjement, nyskaping og kritisk refleksjon Helse- og idrettsvitenskap mener noen av punktene på delmålet må ses i sammenheng med andre punkter under de andre satsingsområdene. Humaniora og pedagogikk mener delmålet heller bør hete Studenter og ansatte lar seg utfordre og utfordrer hverandre. Delmålene bør forenkles. Tiltakene bør vurderes kritisk, også i forhold til bærekraft og HMS-hensyn. delmål 2: Utfordre ansatte til samfunnsengasjement, nyskaping og mangfold Helse- og idrettsvitenskap mener det er en selvfølge at ansatte reflekterer kritisk og deltar i samfunnsdebatten. Det blir uheldig om dette beskrives i arbeidsplanen, og at en kan tenke seg dedikerte arbeidstimer til dette. Bygging av kultur for samhandling med omgivelsene må bruke de arenaene som allerede finnes til formålet, og så eventuelt etablere nye arenaer og samarbeidsformer om det viser seg nødvendig. delmål 3: Utfordre omgivelsene til felles samfunnsengasjement, nyskaping og kunnskapsutvikling Handelshøyskolen peker på at det som benevnes tiltak under Bidra til en bærekraftig fremtid, ikke er tiltak. Helse- og idrettsvitenskap peker på at punktet om at UiA skal utvikle regionen til gode bestillere ikke hører hjemme i UiAs strategi. UiA må si hva UiA skal gjøre, ikke hva regionen skal gjøre eller bli. Fakultetet mener også at punkter som bidra til bærekraftig fremtid gjennom praktisk virke er utydelig, og bør strykes. 10