EE-registeret Årsrapport 2010

Transkript

1 EE-registeret Årsrapport 2010

2 EE-registeret Årsrapport mars 2011 Norsas AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon Dokumentnr. 1 Versjon 1 Utgivelsesdato 1 Utarbeidet: Nina Jetmundsen Kontrollert:Barbro Sørlid Engh Godkjent

3 Forord EE-registeret er opprettet for å samle inn, oppsummere og sammenstille data om produksjon, import og eksport av nye EE-produkter, samt data om innsamling og behandling av EE-avfall. EE-registeret skal også avdekke produsenter av EE-produkter som ikke overholder sine plikter etter avfallsforskriften 1-10, og informere disse om de forpliktelser avfallsforskriften pålegger dem. EE-registeret har vært i drift siden 1. juli I 2010 har EE-registeret hentet inn data om blant annet innsamlede og behandlede mengder EE-avfall fra returselskapene. Det var fire sertifiserte kollektivt finansierte returselskap godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i 2010; Elretur AS, Eurovironment AS, Ragn-Sells Elektronikkretur AS og RENAS AS. EE-registeret har også innhentet data fra Toll- og avgiftsdirektoratet vedrørende import og eksport av EE-produkter. Basert på disse dataene har EE-registeret sammenstilt en rekke rapporter som presenteres i denne årsrapporten. Tallene viser blant annet at det totalt ble samlet inn over tonn eller 28,5 kilo EEavfall per innbygger. Dette er en reduksjon i innsamlet mengde på mer enn 9 prosent sammenlignet med fjoråret. Returselskapene behandlet tonn EE-avfall i Om lag 83 prosent av avfallet er materialgjenvunnet eller gått til ombruk. Mengde EE-produkter til ombruk var 476 tonn. EE-registeret følger opp produsenter som ikke oppfyller avfallsforskriftens krav om medlemskap i et returselskap de såkalte gratispassasjerene. Fra denne oppfølgingen begynte i oktober 2006 og ut 2010, har EE-registeret tilskrevet over virksomheter. I samme periode er det totalt registrert om lag nye medlemmer i returselskapene. 506 av disse har meldt seg inn i løpet av Om lag 79 prosent av de nye medlemmene har fått informasjonsbrev fra EE-registeret. EE-registeret eies av Klima- og forurensningsdirektoratet og driftes av Norsas AS. Årsrapporten er skrevet av Norsas AS. Oslo, mars 2011

4 Årsrapport Innholdsfortegnelse 1 EE-registerets oppgaver Bakgrunn Drift av EE-registeret i Importører og produsenter av EE-produkter EE-registerets oppfølging av gratispassasjerer Om gratispassasjerer og ikke-medlemmer Ikke-medlemmers import og eksport 10 3 Innsamling av EE-avfall Innsamlingsforpliktelser og varetilførsel Innsamlet EE-avfall 13 4 Behandling av EE-avfall Behandlet EE-avfall per produktgruppe Behandlete materialtyper/avfallsfraksjoner EE-produkter til ombruk 25 5 Videre arbeid Oppfølging av gratispassasjerer Drift og videreutvikling av EE-registeret 27 6 Vedlegg 28.

5 Årsrapport Figuroversikt: Figur 1: Virksomheter fulgt opp av EE-registeret og virksomheter innmeldt i returselskapene. Akkumulert Figur 2: Utvikling i import og eksport fra ikke-medlemmer til Tonn Figur 3: Endring i total varetilførsel for medlemmer av et returselskap og ikke-medlemmer Tonn Figur 4: Innsamlet EE-avfall per fylke. Alle returselskap. Tonn Figur 5: Innsamlet EE-avfall per innbygger og fylke Kg per innbygger Figur 6: Behandling av EE-avfall per produktgruppe og behandlingsmåte. Alle returselskap Prosentvis fordeling Figur 7: Behandling av EE-avfall etter land i og utenfor EU Prosentvis fordeling Figur 8: Behandling av EE-avfall etter land Prosentvis fordeling Figur 9: Behandlingsmåter materialtyper/ avfallsfraksjoner Prosentvis fordeling Figur 10: Behandlingsland for materialtyper/ avfallsfraksjoner. Norge og andre land Prosentvis fordeling Figur 11: Alle behandlingsland for miljøsanert EE-avfall Prosentvis fordeling Tabelloversikt: Tabell 1: Innsamlet EE-avfall per produktgruppe og returselskap Tonn Tabell 2: Behandlet EE-avfall etter produktgruppe. Alle returselskap Tonn Tabell 3: Behandlede materialtyper/ avfallsfraksjoner Tonn Tabell 4 Ombruk av EE-produkter som hele apparater per produktgruppe og returselskap

6 1 EE-registerets oppgaver 1.1 Bakgrunn Årsrapport EE-registeret ble opprettet i 2006 og er hjemlet i kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter i forskrift av 1. juli 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Høy innsamlingsgrad og forsvarlig behandling av EE-avfall bidrar til å hindre utslipp av alvorlige miljøgifter til naturen, noe som igjen kan medføre negative helseeffekter. EEprodukter kan blant annet inneholde tungmetaller som kvikksølv, kadmium og bly, organiske miljøgifter som PCB og bromerte flammehemmere. Avfallsforskriftens kapittel 1 legger ansvaret for innsamling og behandling av EE-avfall på produsenter og importører (heretter kalt produsenter) av EE-produkter. Produsentene er pålagt å være organisert i kollektivt eller individuelt finansierte returselskap. EE-registeret er opprettet for å følge opp returselskapene og produsentene. EE-registeret skal samle inn, oppsummere og sammenstille data om produksjon, import og eksport av nye EE-produkter, samt data om innsamling og behandling av EE-avfall. EE-registeret skal også avdekke produsenter av EE-produkter som ikke overholder sine plikter etter avfallsforskriftens Disse produsentene opptrer som gratispassasjerer, og EE-registeret skal informere dem om hvilke forpliktelser avfallsforskriften pålegger dem. EE-registeret eies av Klima- og forurensningsdirektoratet og driftes av Norsas Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning AS. COWI AS er underleverandør til Norsas AS. 1.2 Drift av EE-registeret i 2010 Driftsoppgaver som EE-registeret har gjennomført i 2010, kan grovt deles opp som følger: Oppfølging av gratispassasjerer Innhenting, sammenstilling og kvalitetssikring av data Informasjonsoppgaver Finansielle oppgaver Administrasjon og prosjektledelse Oppfølging av gratispassasjerer EE-registeret skal identifisere og følge opp produsenter som ikke oppfyller avfallsforskriftens 1-10, det vil si produsenter som opptrer som gratispassasjerer. EE-registeret kartlegger hvilke produsenter som ikke følger forskriftens krav, informerer om hvilke plikter forskriften pålegger dem og oppfordrer dem til å bli medlem i et returselskap. EE-registeret gir Klima- og forurensningsdirektoratet oversikter over hvilke produsenter som, til tross for informasjon fra EE-registeret, ikke blir medlem i et returselskap for EE-avfall. Det er da opp til Klima- og forurensningsdirektoratet å vurdere ytterligere steg overfor disse produsentene..

7 Årsrapport I 2010 informerte EE-registeret Klima- og forurensningsdirektoratet om at 183 foretak ikke hadde meldt seg inn i et returselskap etter gjentatte oppfordringer og påminnelser fra EEregisteret Innhenting, sammenstilling og kvalitetssikring av data Returselskapene rapporterer normalt to ganger årlig til EE-registeret. En rapportering ble gjennomført i august (for 1. halvår 2010) og en i februar 2010 (for 2. halvår 2010). I 2010 fikk returselskapene pålegg fra Klif om en ekstra rapportering i november av mengder EE-avfall samlet inn i tidsrommet 1.juli oktober I tillegg til returselskapenes rapporteringer, oppdaterer returselskapene jevnlig oversikten over deltagende medlemsbedrifter. EE-registeret har også mottatt data fra Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) vedrørende import og eksport av EE-produkter i hvert kvartal. Returselskapenes rapportering EE-registeret har definert formatet og innholdet i rapportene som returselskapene skal levere. EE-registeret kontrollerer bare innholdet i rapportene for å sikre at det ikke er logiske feil, formateringsfeil eller mangler i rapportene. EE-registeret har ingen videre kontroll mot returselskapene. Regelmessig oppdatering av medlemsoversikter er viktig for at EE-registeret effektivt skal kunne følge opp gratispassasjerer. Returselskapenes rapportering i 2010 har ikke vært helt som ønsket. Mange av rapportene som EE-registeret har mottatt har vært mangelfulle og inneholdt feil både i format og innhold. Dette har resultert i forsinkelser og merarbeid for EE-registeret og vanskeliggjør for EE-registeret å overholde sine frister i rapportering til myndighetene. Rapporter fra EE-registeret Basert på de dataene som rapporteres inn fra returselskapene og TAD, lager EE-registeret rapporter til Klima- og forurensningsdirektoratet. Følgende rapporter er tilgjengelige på våre hjemmesider Rapport om total varetilførsel av EE-produkter per produktgruppe. Rapport om eksport av EE-produkter per mottakerland og produktgruppe. Rapport over innsamlet EE-avfall per fylke, kommune, produktgruppe, kilde og returselskap. Rapport om behandling av EE-avfall per behandlingsmåte, produktgruppe og returselskap. Rapport om behandling av EE-avfall per produktgruppe, behandlingsmåte og land. Rapport om ombruk av EE-produkter som hele apparater per produktgruppe og returselskap. Rapport om gjenvinningsandeler per produktgruppe og returselskap. Rapport om behandling av EE-avfall etter materialtype/avfallsfraksjon og behandlingsmåte. Rapport om behandling av EE-avfall etter materialtype/avfallsfraksjon, behandlingsmåte og land. Tall og tabeller fra innrapporteringene finnes i kapittel 2, 3 og 4 og i egne vedlegg..

8 Årsrapport Informasjonsoppgaver Hjemmesider EE-registerets hjemmesider er utformet med tanke på at produsenter av EE-produkter lett skal finne relevant informasjon om kravene i lovverket, og hvordan de kan overholde sine forpliktelser. I tillegg skal returselskapene og andre interesserte kunne finne nyttig informasjon på sidene. Det publiseres jevnlig oppdaterte medlemslister, og nye rapporter publiseres hvert halvår. I tillegg legges alle endringer som angår returselskapene løpende ut som nyheter. Oversikten over hvilke tolltariffkoder (varenumre) som er inkludert i EE-registerets datauttak fra Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD), ligger tilgjengelig på hjemmesiden. Endringer av disse numrene offentliggjøres som nyhet på hjemmesiden. Henvendelser De aller fleste henvendelser EE-registeret besvarer, er fra produsenter som har mottatt brev om manglende medlemskap i et returselskap. De har gjerne noen spørsmål rundt hvorvidt de virkelig er omfattet av forskriftens krav, hvordan de blir medlem av et returselskap, hvilke kostnader det medfører osv. EE-registeret veileder produsenter om deres forpliktelser etter avfallsforskriften, og informerer om hvilke returselskaper for EE-avfall som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. EE-registeret skal være nøytrale i forholdet mellom konkurrerende returselskap, og informerer derfor kun i hovedtrekk om de ulike selskapers løsninger knyttet til systemer for beregning og innkreving av miljøvederlag. Spørsmål som dreier seg konkret om priser og lignende ber EE-registeret produsentene stille direkte til returselskapene. I 2010 er det totalt journalført 253 telefonsamtaler, 885 e-poster og 49 andre brev til og fra EE-registeret. De aller fleste av disse er henvendelser fra produsenter som er tilskrevet av EE-registeret. EE-registeret har i perioden sendt ut informasjonsbrev og påminnelser til produsenter som er gratispassasjerer Finansielle oppgaver Finansiering av EE-registeret Alle kostnader ved utvikling og drift av EE-registeret dekkes av returselskapene med en andel tilsvarende medlemmenes andel av total varetilførsel. Etter rapportering fra returselskapene to ganger årlig, og basert på varetilførselsberegninger, har EE-registeret sendt over fordelingsforslag (grunnlag for fakturering) til Klima- og forurensningsdirektoratet. Klimaog forurensningsdirektoratet har selv forestått faktureringen. Avsetning av finansiell garanti EE-registeret skal administrere finansiell garanti knyttet til individuelt finansierte returselskaper, jf. avfallsforskriften 1-22 h. Det skal redegjøres for avsetningen av denne finansielle garantien i EE-registerets årsrapport. Siden det ikke eksisterer noen individuelt finansierte returselskaper, har EE-registeret i 2010 ikke jobbet med administrasjon av finansielle garantier..

9 Årsrapport Regnskap Det ikke utarbeidet eget regnskap for EE-registeret da det ikke har vært noen individuelt finansierte returselskaper Administrasjon og prosjektledelse Av større administrativt arbeid i 2010 kan bl.a. nevnes arbeidet EE-registeret hadde i forbindelse med revisjon av de fire returselskapene som Klif gjennomførte i EE-registerets oppgave var å utføre en utvidet kvalitetssikring av data som er rapportert til EE-registeret fra returselskapene i perioden for å se om returselskapene hadde innfrid sertifiseringskravene, blant annet krav til innsamling og behandling. Videre skulle returselskapenes dokumentasjon som ligger til grunn for de tallene som er innrapportert til EE-registeret gjennomgås. Andre administrative oppgaver. Som en konsekvens av at enkelte returselskap innførte innsamlingstopp av EE-avfall i oktober i 2010, fikk returselskapene pålegg om en ekstra rapportering av EE-avfall til EEregisteret. De fikk krav om å rapportere innsamlete mengder EE-avfall for tidsrommet 1.juli - 31.oktober EE-registeret utarbeidet rapporter til Klif på grunnlag av innsamlete mengder EE-avfall og utarbeidet foreløpig varetilførselsberegning og innsamlingsforpliktelse for denne perioden. Rapportene er ikke offentlige og blir ikke vurdert i denne årsrapporten..

10 Årsrapport Importører og produsenter av EE-produkter Avfallsforskriftens 1-10 pålegger produsenter av EE-produkter å finansiere innsamling, sortering, ombruk, gjenvinning, disponering og annen behandling av EE-avfall gjennom medlemskap i et returselskap som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. 2.1 EE-registerets oppfølging av gratispassasjerer En av EE-registerets oppgaver er å identifisere og følge opp produsenter som ikke følger forskriftens krav om å bli medlem i et returselskap for EE-avfall. Produsenter som ikke har medlemskap defineres her som "gratispassasjerer". Oversikten over importører og eksportører av EE-produkter hentes inn fra TAD. Dataene legges inn i EE-registerets database og sammenholdes med medlemslistene fra returselskapene. Dersom en produsent ikke er registrert som medlem i noe returselskap, fremstår denne som en gratispassasjer i EE-registerets lister. Basert på en grundig gjennomgang gjøres en vurdering av om vedkommende produsent skal tilskrives av EE-registeret og informeres om de plikter som pålegges dem etter avfallsforskriftens kapittel 1. Alle utgående og innkommende brev, e-post og telefoner med gratispassasjerer blir journalført og arkivert i EE-registerets administrasjonsmodul. Dette gjør det enkelt å hente opp all informasjon på den enkelte produsent Informasjon til gratispassasjerer De produsenter som blir tilskrevet av EE-registeret får et brev med informasjon om: At det er registrert at de importerer EE-produkter. En oversikt over importerte varenummer legges ved. Informasjon om kravene i avfallsforskriftens kapittel 1 som sier at produsenter av EEprodukter må være medlem i et godkjent returselskap for EE-avfall. Informasjon om at det ikke er registrert at de er medlem i et returselskap. Produsenten oppfordres til å kontakte returselskapene for å tegne medlemskap. Navn og adresser til returselskapene ligger vedlagt. At manglende oppfyllelse av avfallsforskriften vil bli rapportert til Klima- og forurensningsdirektoratet. Når en gratispassasjer har skaffet seg medlemskap i et returselskap, registreres vedkommende som medlem og går dermed ut av EE-registerets oversikt over gratispassasjerer. De gratispassasjerer som ikke skaffer seg medlemskap rapporteres fortløpende til Klima- og forurensningsdirektoratet Utvikling av antall gratispassasjerer EE-registeret prioriterer som hovedregel å sende brev til de gratispassasjerer som til en hver tid har anslått størst total økonomisk besparelse ved å stå uten medlemskap i et returselskap..

11 okt.06 des.06 feb.07 apr.07 jun.07 aug.07 okt.07 des.07 feb.08 apr.08 jun.08 aug.08 okt.08 des.08 feb.09 apr.09 jun.09 aug.09 okt.09 des.09 feb.10 apr.10 jun.10 aug.10 okt.10 des.10 Årsrapport Det ble i 2010 sendt brev til 844 nye produsenter. EE-registeret har i 2010 rapportert totalt 183 foretak som ikke har fulgt EE-registerets oppfordring til å få medlemskap i et returselskap for EE-avfall, til Klima- og forurensningsdirektoratet. Det er deretter opp til direktoratet å vurdere ytterligere steg overfor disse produsentene. Fra EE-registeret begynte sin oppfølging av gratispassasjerer i oktober 2006 og frem til utgangen av 2010, har virksomheter fått ett eller flere brev fra EE-registeret. I samme periode er det totalt registrert 3312 nye medlemmer i returselskapene. Av disse er om lag 79 prosent tilskrevet av EE-registeret. I løpet av 2010 ble det registrert 506 nye medlemskap i returselskapene Utvikling av antall gratispassasjerer tilskrevet og innmeldt i returselskap Virksomheter fulgt opp, akkumulert Virksomheter innmeldt, akkumulert Figur 1: Virksomheter fulgt opp av EE-registeret og virksomheter innmeldt i returselskapene. Akkumulert Figur 1 gir et bilde av hvor mange gratispassasjerer som har blitt tilskrevet fra EEregisteret hver måned siden starten i 2006 til og med 2010, og hvor mange virksomheter som er meldt inn i returselskap i den samme perioden. Det var virksomheter som var medlem i et returselskap for EE-avfall ved utgangen av

12 Årsrapport Om gratispassasjerer og ikke-medlemmer EE-registeret har informasjon om all import og eksport til og fra Norge av de varenummer som er utvalgt som et EE-produkt fra tolltariffen. Å være registrert som importør av EEprodukter i EE-registeret uten å være tilknyttet et returselskap, innebærer imidlertid ikke nødvendigvis at virksomheten er en gratispassasjer. En del av importen som registreres ligger utenfor forskriftens virkeområde, og en del import er innførsel av produkter som ikke er EE-produkter. Tolltariffen er inndelt slik at noen av de varenumrene EE-registeret henter ut data på, kan brukes både ved innførsel av EE-produkter og ved innførsel av andre typer produkter. Det reelle antallet gratispassasjerer er derfor betydelig lavere enn statistikken sier. Når produsenter av EE-produkter som er omfattet av forskriften, ikke er medlem i et returselskap, vil det være en økonomisk besparelse for disse produsentene, og et tilsvarende innteksttap for returselskapene. Importører tilskrives løpende av EE-registeret, og de med til en hver tid størst besparelse tilskrives først. I utgangen av 2010 var det registrert rundt virksomheter som hadde import / eksport av EE-produkter og ikke har dekkende medlemskap i et returselskap. Om lag 300 av disse importørene har i gjennomsnitt per år spart omlag kr ved ikke å være medlem i et returselskap. De resterende har mindre besparelse. EE-registeret skriver løpende brev til gratispassasjerer som omfattes av forskriften. 2.3 Ikke-medlemmers import og eksport Import av EE-produkter fra ikke-medlemmer (gratispassasjerer + andre) var i 2006 på rundt tonn, og i 2010 er importen redusert til tonn. Eksporten fra ikkemedlemmer var i 2006 på tonn og er redusert til om lag tonn i Totalt sett er andelen av EE-produkter som tilføres markedet av ikke-medlemmer redusert vesentlig over de siste årene. Eller sagt med andre ord: Gratispassasjerenes markedsandel er stadig blitt mindre. Figur 2 viser import og eksportmengder fra ikke-medlemmer i perioden Vi ser at importen er redusert til omtrent 30 prosent og at eksportmengden er redusert til om lag 61 % av mengdene fra Det er imidlertid viktig å huske at tallene import fra ikkemedlemmer som nevnt inkluderer mengder som ikke er omfattet av forskriften..

13 Årsrapport Utvikling av import/ eksport hos ikke-medlemmer Import i tonn Eksport i tonn Figur 2: Utvikling i import og eksport fra ikke-medlemmer til Tonn. Varetilførsel av EE-produkter vil si mengde av EE-produkter som kommer på det norske markedet. Den beregnes ut fra mengder EE-produkter som importeres til det norske markedet pluss norsk produksjon minus eksport av EE-produkter. I tillegg kan returselskapene rapportere sine medlemmers mengder som ikke omfattes av forskriften. For ikke-medlemmer (gratispassasjerer + andre) har vi ingen tall på produksjon, men ser vi på summen av importtall minus eksporttall for denne gruppen og anslår at det tilsvarer omtrent varetilførsel, ser vi at "varetilførsel" for denne gruppen er svært redusert fra 2006 til 2010 og er under null i Endring i varetilførsel over 5 år Medlemmer Gratispassasjerer Figur 3: Endring i total varetilførsel for medlemmer av et returselskap og ikke-medlemmer Tonn..

14 Årsrapport Figur 3 viser kurver for utvikling i varetilførselstall for medlemmer og anslått varetilførsel for ikke-medlemmer over en 5 års periode. Varetilførselen fra medlemmer i returselskap økte fra drøyt tonn i 2006 til nesten tonn i I perioden 2008 til 2010 var varetilførselen noe lavere. I 2006 var "varetilførsel" for ikke-medlemmer på tonn, mot tonn i Dette er en reduksjon på mer enn 100 prosent. Årsaken til den store nedgangen er at mange som ikke var medlem i et returselskap i 2006, nå følger forskriftens krav, og er blitt medlem i et returselskap for EE-avfall. I tillegg er eksporten større enn importen fra ikkemedlemmer i

15 3 Innsamling av EE-avfall Årsrapport Det er fire norske kollektive returselskaper for EE-avfall som har godkjenning av Klimaog forurensningsdirektoratet. Disse er: Elretur AS, Eurovironment AS, Ragn-Sells Elektronikkretur AS og Renas AS. Alle returselskapene samler inn EE-avfall i alle produktgrupper beskrevet i vedlegg 1 i avfallsforskriften, og har rapportert innsamlete mengder til EEregisteret i Mengdene rapporteres fra returselskapene to ganger årlig. 3.1 Innsamlingsforpliktelser og varetilførsel For å være et sertifisert returselskap må visse kriterier i avfallsforskriften kapittel 1 Del C oppfylles. Ett av kravene til returselskapet er at de skal hente og motta en andel av totalt innsamlet mengde EE-avfall som svarer til sine medlemmers andel av total varetilførsel i det samme geografiske området. Mengden som et returselskap er pliktig å samle inn, kalles innsamlingsforpliktelse. Innsamlingsforpliktelsen beregnes for hvert halvår etter en funksjon av total mengde innsamlet EE-avfall i forrige periode (siste halvår) multiplisert med returselskapets andel av varetilførselen i forrige periode (siste halvår). Det beregnes innsamlingsforpliktelse for hver produktgruppe. Med varetilførsel menes ervervsmessig omsetning og annen forsyning av EE-produkter til det norske markedet. Varetilførselen beregnes på bakgrunn av import- og eksportdata fra TAD, samt norskproduserte EE-produkter. Norsk produksjon rapporteres fra returselskapene. Fra 1.januar 2010 har returselskapene også anledning til å rapportere medlemmers import som er unntatt fra forskriftens virkeområde eller ikke leveres det norske markedet. Slike mengder går til fratrekk fra EE-registerets importdata. Et returselskaps markesandel av EE-produkter, er andelen av total varetilførsel som returselskapets medlemmer har hatt i et gitt halvår. EE-registeret beregner hvert halvår total varetilførsel og innsamlingsforpliktelse for hvert enkelt returselskap. Tallene beregnes for Klima- og forurensningsdirektoratet, men meddeles også returselskapene. 3.2 Innsamlet EE-avfall Returselskapene skal to ganger i året rapportere innsamlete mengder EE-avfall til EEregisteret. EE-avfallet skal fordeles på 14 produktgrupper i henhold til vedlegg 1 til kapittel 1 i avfallsforskriften. I 2010 ble det rapportert inn en total mengde innsamlet EE-avfall på tonn. Dette er en nedgang på om lag tonn fra året før. Nedgangen i mengde innsamlete EE-avfall skyldes i stor grad at mye EE-avfall ikke ble samlet inn i 2010, og ved utgangen av 2010 stod det lagret EE-avfall hos en del kommuner og innsamlere rundt i landet. I mer sentrale områder gikk innsamlingen som normalt..

16 Årsrapport Enkelte returselskap som har ansvaret for innsamlingen, hevdet å ha oppfylt sine innsamlingskrav og innførte mot slutten av året hentestopp av EE-avfall. Dette førte til flere møter hos Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) med returselskapene og aktører i bransjen som var berørt. Avfall Norge, Norsk Industri og representanter fra innsamlere og behandlere informerte Klif om situasjonen både for kommunale mottak, innsamlere og behandlere av EE-avfall. Tabell 1 gir en oversikt over totale mengder innsamlet EE-avfall fordelt på produktgrupper. Tabell 1: Innsamlet EE-avfall per produktgruppe og returselskap Tonn. Prod.gruppe Innsamlet totalt Elretur Innsamlet 2010 Euroviron ment Ragn-Sells Elektron. Innsamlet EE-avfall totalt Store husholdningsapparater a. Kuldemøbler b. Andre store husholdningsapparater Små husholdningsapparater Databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr a. Datamonitorer b. Annet databehandlings-, telekomm Lyd- og bildeutstyr a. Fjernsynsapparater b. Annet lyd- og bildeutstyr Belysningsutstyr Lyskilder Elektrisk og elektronisk verktøy Leker, fritids- og sportsutstyr Medisinsk utstyr Overvåknings- og kontrollinstrumenter a. Overvåknings- og kontrollinstrumenter; røykvarslere b. Overvåknings- og kontrollinstrumenter; Salgsautomater Kabler og ledninger Elektroteknisk utstyr Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventil. Renas I rapporten til EE-registeret anslår også returselskapene hvor stor andel av det innsamlede EE-avfallet som kommer fra husholdninger og hvor stor andel som kommer fra andre kilder. Beregningene viser at anslagsvis 59 prosent av innsamlet EE-avfall kommer fra husholdningene, mens 41 prosent kommer fra andre kilder. Returselskapene rapporterer også i hvilke fylker og kommuner EE-avfallet er samlet inn i. Figur 5 gir en oversikt over innsamlet mengde EE-avfall fordelt på alle fylker i Norge..

17 Årsrapport Innsamlet EE-avfall per fylke Figur 4: Innsamlet EE-avfall per fylke. Alle returselskap. Tonn Figur 4 viser mengde innsamlet EE-avfall per fylke de siste tre årene. Figuren viser at de største mengdene er samlet inn i Oslo, Hordaland og Akershus i I Oslo samles det hvert år inn mest EE-avfall, i 2010 var mengden på tonn. I Hordaland ble det i 2010 samlet inn tonn. For å se hvor mye det samles inn per person i hvert fylke, er det regnet ut et gjennomsnitt av innsamlet EE-avfall per innbygger i alle fylkene i Norge. Dette illustreres i figur 5. 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Innsamlet EE-avfall i kg per innbygger og fylke Figur 5: Innsamlet EE-avfall per innbygger og fylke Kg per innbygger. Det har i 2010 vært en nedgang i innsamlet mengde EE-avfall, og det ble samlet inn 28,5 kg EE-avfall per innbygger. De to foregående årene var antall kg per innbygger rundt 31,5 kg. Det.

18 Årsrapport utgjør en nedgang på 3 kg per innbygger. Årsaken til nedgangen skyldes i hovedsak innsamlingsstoppen. I Oslo er det størst innsamling per innbygger, og det ble det i 2010 samlet inn 37 kg EE-avfall per innbygger. Oppland har nest høyest innsamling med 35,1 kg per innbygger. I Aust-Agder ble det samlet inn minst EE-avfall per innbygger. Her er mengden om lag 20,4 kilo per innbygger..

19 4 Behandling av EE-avfall Årsrapport Returselskapene skal sørge for at innsamlet EE-avfall blir behandlet i samsvar med kravene i avfallsforskriftens Forskriften krever blant annet at materialer og komponenter i EE-avfallet som er farlig avfall, skal sorteres ut og håndteres ved godkjent behandlingsanlegg. Øvrige materialer og komponenter i avfallet skal ombrukes og gjenvinnes der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold er berettiget. EE-avfall blir behandlet etter forskjellige behandlingsmetoder. Returselskapene rapporterer etter fem behandlingsmåter til EE-registeret: materialgjenvinning energigjenvinning termisk destruksjon deponering annen behandling Returselskapene rapporterer behandlet EE-avfall på to måter: 1. Behandlet EE-avfall rapportert etter produktgrupper 2. Behandlete materialtyper/ avfallsfraksjoner fra EE-avfall Returselskapene rapporterer også i hvilket land avfallet er behandlet. 1. Når returselskapene rapporterer etter produktgrupper, oppgis alle land i EU/EØS, men ikke navn på land utenfor EU/EØS. Disse land samles i en gruppe kalt Land utenfor EU/EØS. 2. Når det gjelder behandlete materialtyper/ avfallsfraksjoner, rapporteres imidlertid også navn på land utenfor EU/EØS- området. 4.1 Behandlet EE-avfall per produktgruppe I rapportene fra returselskapene er EE-avfallet fordelt etter de 14 produktgruppene som er beskrevet i vedlegg 1 i avfallsforskriftens kapittel Store husholdningsapparater 1a. Kuldemøbler 1b. Andre store husholdningsapparater 2. Små husholdningsapparater 3. Databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr 3a. Datamonitorer 3b. Andre databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr 4. Lyd- og bildeutstyr 4a. Fjernsynsapparater 4b. Andre lyd- og bildeutstyr 5. Belysningsutstyr 6. Lyskilder 7. Elektrisk og elektronisk verktøy.

20 Årsrapport Leker, fritids- og sportsutstyr 9. Medisinsk utstyr 10. Overvåknings- og kontrollinstrumenter 10a. Røykvarslere 10b. Andre overvåknings- og kontrollinstrumenter 11. Salgsautomater 12. Kabler og ledninger 13. Elektroteknisk utstyr 14. Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon Returselskapene rapporterer mengder avfall per produktgruppe. I tillegg skal de rapportere hvilken behandling avfallet har fått og i hvilke land behandlingen av avfallet har funnet sted Mengder behandlet EE-avfall per produktgruppe. For 2010 rapporterte returselskapene at total mengde behandlet EE-avfall var tonn. Tabell 2 fordeler mengden behandlet EE-avfall på de 14 produktgruppene. Tabell 2: Behandlet EE-avfall etter produktgruppe. Alle returselskap Tonn Produktgruppe/behandlingsmetode Behandlet i 2010 totalt ant tonn % - vis fordeling Alle produktgrupper totalt ,0 % 1. Store husholdningsapparater a. Kuldemøbler ,4 % 1b. Andre store husholdningsapparater ,7 % 2. Små husholdningsapparater ,5 % 3. Databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr a. Datamonitorer ,2 % 3b. Annet databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr ,8 % 4. Lyd- og bildeutstyr a. Fjernsynsapparater ,2 % 4b. Annet lyd- og bildeutstyr ,2 % 5. Belysningsutstyr ,9 % 6. Lyskilder 974 0,7 % 7. Elektrisk og elektronisk verktøy ,2 % 8. Leker, fritids- og sportsutstyr 462 0,3 % 9. Medisinsk utstyr 569 0,4 % 10. Overvåknings- og kontrollinstrumenter a. Overvåknings- og kontrollinstrumenter; røykvarslere 37 0,0 % 10b. Overvåknings- og kontrollinstrumenter; andre ,5 % 11. Salgsautomater 210 0,2 % 12. Kabler og ledninger ,5 % 13. Elektroteknisk utstyr ,3 % 14. Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon ,0 %.

21 Årsrapport De største mengdene som er blitt behandlet, er i produktgruppe 1: Store husholdningsapparater. Denne gruppen utgjør tonn, og gruppe 3: Databehandlings-, telekommunikasjonsog kontorutstyr er nest størst med tonn. Figur 6 viser hvilke behandlingsmåter avfallet har fått og mengdeforholdet mellom de fem behandlingsmetodene returselskapene rapporterer til EE-registeret. Behandlingsmåter for EE-avfall 2010 Materialgjenvinning 83 % Energigjenvinning 8 % Deponering 8 % Annen behandling 0 % Termisk destruksjon 1 % Figur 6: Behandling av EE-avfall per produktgruppe og behandlingsmåte. Alle returselskap Prosentvis fordeling. 83 prosent av EE-avfallet ble materialgjenvunnet og 8 prosent blir energigjenvunnet. I 2009 ble 85 prosent av EE-avfallet materialgjenvunnet. I 2010 er EE-avfallet blitt behandlet i 11 EU-land samt i land utenfor EU..

22 Årsrapport Figur 7 viser prosentvis fordeling mellom avfall behandlet i Norge, i EU og utenfor EU. Behandlingsland for EE-avfall EU land 26 % Norge 58 % Land utenfor EU 16 % Figur 7: Behandling av EE-avfall etter land i og utenfor EU Prosentvis fordeling. Behandlingsland for EE-avfall EU land 26 % Norge 58 % Land utenfor EU 16 % Figur 7 Hovedandelen av avfallet behandles i Norge. 58 prosent er behandlet i Norge, 26 prosent i EU-land og 16 prosent er behandlet utenfor EU. Figur 8 angir i hvilke land innen EU, behandlingen av EE-avfallet fant sted og hvor stor andel som ble behandlet i de rapporterte land..

23 Årsrapport Behandlingsland 2010 Land utenfor EU 16 % Finland 0 % Frankrike 0 % Litauen 1 % Norge 58 % Tyskland 2 % Tsjekkia 0 % Sverige 23 % Storbritania 0 % Figur 8: Behandling av EE-avfall etter land Prosentvis fordeling. Etter Norge er Sverige det land som behandler største delen av EE-avfall. Sverige behandlet om lag 13 prosent og Tyskland 2 prosent, mens 16 prosent ble behandlet i land utenfor EU. Sammenlignet med 2009, sank andelen av behandlet i Norge i 2010 med 6 prosent. Andelen behandlet i land utenfor EU/EØS-området er i 2010 om lag 16 prosent mot om lag 13,2 prosent i Behandlete materialtyper/avfallsfraksjoner Materialer og komponenter som ved kassering av produktet er farlig avfall i henhold til kapittel 11 om farlig avfall i avfallsforskriften, skal systematisk lokaliseres og fjernes fra EE-avfall som et første trinn i behandlingsprosessen. I kapittel 1, Del C: "Kriterier for sertifisering av returselskap", pkt. nr 6 beskrives hvilke materialer og komponenter som skal fjernes fra EE-avfall. Materialene og komponentene som returselskapene skal rapportere til EE-registeret, er inndelt i 23 materialtyper/ avfallsfraksjoner fra a til og med w: a b c d Kondensatorer eller andre komponenter som inneholder PCB eller PCT Kondensatorer med høyde/bredde/diameter over 25 millimeter, og som inneholder miljøskadelige stoffer, bortsett fra de nevnt i pkt- a) Tonerkassetter og fargetoner Eksterne batterier. Det vil si alle batterier som kan fjernes før annen behandling av EE-avfall uten spesialverktøy, og interne batterier som er farlig avfall. Bortsett fra de som er montert på kretskort e Andre batterier enn nevnt under pkt. d) f Asbest og komponenter som inneholder asbest g Ildfaste keramiske fibre.

24 Årsrapport h Kvikksølvholdige lamper for bakgrunnsbelysning av LCD-skjermer. Alle LCD-skjermer som er bakgrunnsbelyst med lysrør/gassutladningslamper i LCD-skjermer større enn 100 cm 2 j Andre komponenter som inneholder kvikksølv, slik som brytere, kontakter, termometre, termostater og releer k Billedrør/katodestrålerør, inkludert fluoriserende belegg l Kretskort m Klorfluorkarboner (KFK), hydroklorfluorkarboner (HKFK) eller hydrofluorkarboner (HFK), og andre gasser som virker nedbrytende på ozonlaget eller har et globalt oppvarmingspotensial (GWP) på over 15 (vekt av gass), bortsett fra SF6-gass n SF6-gass o Beryllium, bortsett fra beryllium i komponenter som er fastmontert på kretskort p Plast med bromerte flammehemmere q Eksterne elektriske kabler r Komponenter i EE-avfall som inneholder radioaktive kilder, slik som røykvarslere s Oljeholdig avfall inkludert spillolje t Gassutladningslamper lysrør u Gassutladningslamper pærer v Annet farlig avfall w Miljøsanert EE-avfall inngående til shredder Som et samlebegrep på de 23 materialtypene/ avfallsfraksjonene bruker vi miljøsanert EE-avfall. Returselskapene rapporterer hvor store mengder, fordelt på de 23 materialtyper/ avfallsfraksjoner, som fjernes fra EE-avfallet, hvordan avfallsfraksjonene behandles og i hvilke land behandlingen foregår. Returselskapene skal også oppgi behandlingsmåte. Rapportene som omhandler behandlet miljøsanert EE-avfall, inndelt i materialtyper/ avfallsfraksjoner, gir bare informasjon om det farlige avfallet fra kasserte EE-produktene, og de gir ingen informasjon om fraksjoner som metaller, rene plaster, trevirke og annet ikkefarlig avfall. I rapportene for produktgrupper derimot, inkluderes vekten av disse fraksjonene slik at mengdene i kapittel 4.1 følgelig ikke er sammenlignbare med mengdene fra rapportene i dette kapittelet Mengder behandlede materialtyper/avfallsfraksjoner. Rapporten fra returselskapene gir en samlet oversikt over mengder miljøsanert EE-avfall, hvordan avfallet fordeler seg på de 23 materialtypene/ avfallsfraksjonene, og hvilken sluttbehandling avfallet har fått. Tabell 3 angir hvor store mengder miljøsanert EE-avfall som er behandlet i 2010 og fordeler avfallet på de 23 materialtypene/ avfallsfraksjonene..

25 Årsrapport Tabell 3: Behandlede materialtyper/ avfallsfraksjoner Tonn. Materialtype / Avfallsfraksjon / Behandlingsmetode Behandlet totalt i tonn Prosentvis fordeling Alle produktgrupper totalt ,2 100,0 % a. Kondensatorer eller andre komponenter som inneholder PCB eller PCT. 43,2 0,04 % b. Kondensatorer med høyde/bredde/diameter over 25 millimeter, og som inneholder miljøskadelige stoffer, bortsett fra de nevnt i pkt. a). 25,5 0,02 % c. Tonerkassetter og fargetoner. 100,8 0,08 % d. Eksterne batterier. 402,7 0,33 % e. Andre batterier enn nevnt under pkt. d). 55,6 0,05 % f. Asbest og komponenter som inneholder asbest. 50,5 0,04 % g. Ildfaste keramiske fibre. 0,5 0,00 % h. Kvikksølvholdige lamper for bakgrunnsbelysning av LCD-skjermer. 0,4 0,00 % i. LCD-skjermer større enn 100 cm2. Alle LCD-skjermer som er bakgrunnsbelyst med lysrør/gassutladningslamper. 423,3 0,35 % j. Andre komponenter som inneholder kvikksølv, slik som brytere, kontakter, termometre, termostater og releer. 2,7 0,00 % k. Billedrør/katodestrålerør, inkludert fluoriserende belegg ,7 7,71 % l. Kretskort ,3 2,47 % m. Klorfluorkarboner (KFK), 135,9 0,11 % n. SF6-gass. 36,8 0,03 % o. Beryllium, bortsett fra beryllium i komponenter som er fastmontert på kretskort. 16,2 0,01 % p. Plast med bromerte flammehemmere ,3 1,77 % q. Eksterne elektriske kabler ,6 10,75 % r. Komponenter i EE-avfall som inneholder radioaktive kilder, slik som røykvarslere. 10,5 0,01 % s. Oljeholdig avfall inkludert spillolje. 689,2 0,57 % t. Gassutladningslamper lysrør. 725,4 0,60 % u. Gassutladningslamper pærer. 337,0 0,28 % v. Annet farlig avfall. 529,7 0,44 % w. Miljøsanert EE-avfall inngående til shredder ,7 74,33 % I følge Tabell 3 er den største mengden miljøsanert avfall fraksjonen w. Miljøsanert EEavfall inngående til shredder. Den utgjør 74,33 prosent av totalmengde miljøsanert EEavfall. Sammenligner vi tabell 2 på side 18 med tabell 3 på side 22, ser vi at tallene ikke er sammenfallende. Behandlet totalmengde EE-avfall etter produktgrupper på tonn og behandlete materialtyper / avfallsfraksjoner har en totalmengde i 2010 på tonn. Årsaken er, som tidligere forklart, at dette er bare miljøsanert farlig avfall som ikke inkluderer metaller, plast, trevirke etc. Figur 9 forteller hvilken endelig behandlingsmetode avfallet har fått og angir prosentvis andel som behandles etter de fem rapporterte behandlingsmåtene..

26 Årsrapport Materialgjenvinning 83 % Behandlingsmåter for miljøsanert EE-avfall Termisk destruksjon 1 % Energigjenvinning 7 % Annen behandling 0 % Deponering 9 % Figur 9: Behandlingsmåter materialtyper/ avfallsfraksjoner Prosentvis fordeling. Om lag 83 prosent av det miljøsanerte EE-avfallet ble materialgjenvunnet og rundt 7 prosent gikk til energigjenvinning. Returselskapene skal også oppgi i hvilke land sluttbehandlingen har foregått. Alle land hvor avfallet sluttbehandles skal angis, også for land utenfor EU/EØS-området. Figur 10 viser mengdefordeling mellom avfall behandlet i Norge og i land i og utenfor EU. Behandlingsland for miljøsanert EE-avfall Norge 56 % EU land 29 % Land utenfor EU 15 % Figur 10: Behandlingsland for materialtyper/ avfallsfraksjoner. Norge og andre land Prosentvis fordeling..

27 Årsrapport Som det fremkommer av figur 11, ble rundt 56 prosent av det miljøsanerte EE-avfallet behandlet i Norge. Dette er en reduksjon på om lag 10 prosent fra Det ble behandlet 29 prosent i EU-land og 15 prosent i land utenfor EU. Miljøsanert EE-avfall ble i 2010 sluttbehandlet i totalt 15 land: Norge, Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Litauen, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia og Tyskland i tillegg til Folkerepublikken Kina, Malaysia, Pakistan og USA. Sverige er største behandlingsland etter Norge. Figur 12 viser hvilken prosentvis andel av det miljøsanerte EE-avfallet, som ble behandlet i de ulike behandlingsland. Norge 56 % Alle behandlingsland for miljøsanert EE-avfall Tyskland 2 % Tsjekkia 0 % Sverige 27 % USA 0 % Figur 11: Alle behandlingsland for miljøsanert EE-avfall Prosentvis fordeling. Kina 10 % Storbritania 0 % Pakistan 1 % Belgia 0 % Danmark 0 % Frankrike 0 % Malaysia 3 % Litauen 1 % Estland 0 % Finland 0 % Norge dominerer som behandlingsland med en andel på 56 prosent mot 66 prosent i 2009, og Sverige er nest størst med en andel på om lag 27 prosent mot 19 prosent i Detaljert oversikt over behandlete mengder EE-avfall for hvert enkelt returselskap er gitt i vedlegg 1. Vedlegg 3 viser gjenvinningsandeler for hvert enkelt returselskap. 4.3 EE-produkter til ombruk EE-avfall til ombruk rapporteres etter produktgrupper, og mengdene oppgis både i tonn og i antall enheter per produktgruppe. Tabell 4 viser hvilke typer EE-produkter og mengder i som i 2010 er gått til ombruk..

28 Årsrapport Tabell 4 Ombruk av EE-produkter som hele apparater per produktgruppe og returselskap Ombrukte EE-produkter som hele apparater per produktgruppe og returselskap tonn og stykk Totalt ELRETUR AS EUROVIR ONMENT AS Ragn-Sells Elektronikkretur AS RENAS AS Produktgruppe / Returselskap tonn stk tonn stk tonn stk tonn stk tonn stk Totalt Store husholdningsapparater a. Kuldemøbler b. Andre store husholdningsapparater Små husholdningsapparater Databehandlings-, telekommunikasjons- og kontor a. Datamonitorer b. Annet databehandlings-, telekommunikasjons Lyd- og bildeutstyr a. Fjernsynsapparater b. Annet lyd- og bildeutstyr Belysningsutstyr Lyskilder Elektrisk og elektronisk verktøy Leker, fritids- og sportsutstyr Medisinsk utstyr Overvåknings- og kontrollinstrumenter a. Overvåknings- og kontrollinstrumenter; røykrs b. Overvåknings- og kontrollinstrumenter; andre Salgsautomater Kabler og ledninger Elektroteknisk utstyr Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition I 2010 rapporterte returselskapene at totalt 476 tonn gikk til ombruk mot tonn i Som det fremkommer av tabellen, er det i hovedsak produktgruppe 1, 3, 4 og 7 som gjenbrukes. For ytterligere detaljer vedrørende innsamling av EE-avfall henvises det til EE-registerets hjemmesider: Det er her lagt ut detaljerte tabeller med oversikt over mengder innsamlet EE-avfall fra hvert returselskap, fordelt på produktgrupper, fylker og kommuner..

29 5 Videre arbeid 5.1 Oppfølging av gratispassasjerer Årsrapport Å følge opp gratispassasjerer vil være en prioritert oppgave også i Vi ser at det stadig kommer til nye gratispassasjerer, og hele tiden er det nye virksomheter som starter eller øker sin import av EE-produkter. EE-registeret vil tilskrive nye virksomheter og følge opp de som har fått informasjonsbrev. Virksomheter som velger å stå utenfor returselskapene, til tross for gjentatte henvendelser fra EE-registeret, vil bli rapportert til Klima- og forurensningsdirektoratet. 5.2 Drift og videreutvikling av EE-registeret EE-registeret skal fortsette driften av registeret som tidligere år ved å innhente data fra TAD (en gang hvert kvartal) og fra returselskapene (en gang hvert halvår). På bakgrunn av disse dataene skal alle rapporter sammenstilles. Returselskapene skal i 2010 rapportere følgende til EE-registeret: Medlemmer i returselskap. Minimum annen hver uke. Innsamlet EE-avfall per fylke, kommune og produktgruppe samt fordeling på kilder. Halvårlig. Medlemmenes innenlands produksjon av EE-produkter. Halvårlig. Medlemmenes importmengder til fratrekk fra EE-registerets importdata fra TAD. Behandlet EE-avfall per produktgruppe, endelig behandlingsmåte og siste behandlingsland. Årlig. Behandlete materialtyper/ avfallsfraksjoner, endelig behandlingsmåte og siste behandlingsland. Årlig. Oversikt over alle behandlingsanlegg avfallet er innom; navn på anlegg og land. Årlig. Ombruk av EE-produkter som hele apparater per produktgruppe. Årlig..

30 Årsrapport Vedlegg - Vedlegg 1: Behandlet EE-avfall per behandlingsmåte og produktgruppe Vedlegg 2: Behandlet EE-avfall per produktgruppe og behandlingsmåte. Land Vedlegg 3: Behandlet materialtyper/avfallsfraksjoner per behandlingsmåte Vedlegg 4: Behandlet materialtyper/avfallsfraksjoner per behandlingsmåte og land Vedlegg 5: Rapporter om gjenvinningsandeler Vedlegg 6: Innsamlingsforpliktelser 1. halvår 2010 og faktisk innsamlede mengder 1. halvår 2010 (ikke offentlig tilgjengelig). - Vedlegg 7:Innsamlingsforpliktelser 2. halvår 2010 og faktisk innsamlede mengder 2. halvår 2010 (ikke offentlig tilgjengelig)..

31 Årsrapport 2010 Vedlegg 1: Behandlet EE-avfall per behandlingsmåte og produktgruppe Rapport om behandling av EE-avfall per behandlingsmåte og produktgruppe. Tonn. Returselskap: [ Alle Returselskap ] Produktgruppe/behandlingsmetode Behandlet totalt Annen behandling totalt Deponering totalt Energigjenvinn ing totalt Materialgjen vinning totalt Termisk destruksjo n totalt Alle produktgrupper totalt ,18 162, , , , ,69 1. Store husholdningsapparater , , , ,32 145,61 1a. Kuldemøbler , , , ,96 120,45 1b. Andre store husholdningsapparater , , , ,36 25,16 2. Små husholdningsapparater 7 478,37 4,1 694,36 786, ,68 5,97 3. Databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr ,43 60, , , ,29 484,45 3a. Datamonitorer 4 361,96 13,76 357,13 499, ,47 103,25 3b. Annet databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr ,47 46, ,47 917, ,82 381,2 4. Lyd- og bildeutstyr ,64 97, , , ,10 600,8 4a. Fjernsynsapparater ,50 58, , , ,60 328,44 4b. Annet lyd- og bildeutstyr 5 719,14 39,19 577,11 408, ,50 272,36 5. Belysningsutstyr 6 685,26 0,13 566,01 281, ,26 42,7 6. Lyskilder 973,72 0,02 54,28 22,83 896,57 0,02 7. Elektrisk og elektronisk verktøy 9 811,46 0,06 947,41 350, ,40 25,26 8. Leker, fritids- og sportsutstyr 462,4 0,11 55,06 30,31 355,83 21,09 9. Medisinsk utstyr 568,7 0 54,81 42,45 460,69 10, Overvåknings- og kontrollinstrumenter 2 064, ,66 104, ,52 3,16 10a. Overvåknings- og kontrollinstrumenter; røykvarslere 36,78 0 2,39 3,87 30,39 0,13 10b. Overvåknings- og kontrollinstrumenter; andre overvåknings- og kontrollinstrumenter 2 027, ,27 100, ,13 3, Salgsautomater 209, ,25 35,21 141,53 5, Kabler og ledninger , ,25 75, , Elektroteknisk utstyr ,55 0,11 744,53 580, ,60 7,2 14. Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon 5 479,22 0,14 385,68 154, ,35 14,09 1

32 Årsrapport 2010 Rapport om behandling av EE-avfall per behandlingsmåte og produktgruppe. Tonn. Returselskap: ELRETUR AS Produktgruppe/behandlingsmetode Behandlet totalt Deponering Energi gjenvinning Materialgjenvi nning Termisk destruksjon Alle produktgrupper totalt , , , , ,89 1. Store husholdningsapparater ,45 543, , ,07 85,03 1a. Kuldemøbler 9 888,71 6, , ,11 73,88 1b. Andre store husholdningsapparater ,74 537, , ,96 11,15 2. Små husholdningsapparater 4 790,78 350, ,30 4,64 3. Databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr 8 781,65 780,07 662, ,93 429,02 3a. Datamonitorer 2 430,77 280,44 223, ,06 73,11 3b. Annet databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr 6 350,88 499,63 439, ,87 355,91 4. Lyd- og bildeutstyr , ,42 424, ,56 556,92 4a. Fjernsynsapparater 7 683, ,49 252, ,54 290,04 4b. Annet lyd- og bildeutstyr 3 866,26 358,93 172, ,02 266,88 5. Belysningsutstyr 374,36 12,56 33,71 325,68 2,41 6. Lyskilder 83,82 6,19 2,58 75, Elektrisk og elektronisk verktøy 393,06 29,33 19,33 325,03 19,37 8. Leker, fritids- og sportsutstyr 253,29 25,94 10,64 195,96 20,75 9. Medisinsk utstyr 195,32 14,3 13,19 157,63 10,2 10. Overvåknings- og kontrollinstrumenter 25,27 5,59 3,18 15,86 0,64 10a. Overvåknings- og kontrollinstrumenter; røykvarslere b. Overvåknings- og kontrollinstrumenter; andre overvåknings- og kontrollinstrumenter 25,27 5,59 3,18 15,86 0, Salgsautomater 146,11 20,63 33,71 86,18 5, Kabler og ledninger Elektroteknisk utstyr Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon 344,67 16,9 24,47 291,98 11,32 2