Samfunnssikkerhet et dystert brannår side 8 9. Nr Foto: Scanpix

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnssikkerhet. 2007 et dystert brannår side 8 9. Nr. 04-2007. Foto: Scanpix"

Transkript

1 Samfunnssikkerhet Nr Foto: Scanpix 2007 et dystert brannår side 8 9

2 2 Kalender Innhold Desember M T O T F L S Januar M T O T F L S desember: Røykvarslerdagen desember: Aksjon Boligbrann. 7. januar: Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder 2008, Nasjonal samfunnssikkerhetskonferanse Universitetet i Stavanger. 3 5 Rapport etter Vest Tank-ulykken 6 7 Sivilforsvarsstudien et dystert brannår Import av bygningsmoduler kan være problematisk 12 Elbransjen slurver Fjellet bestemmer om beredskapssentret i Stranda DSB-tilsyn med passasjerskip Vi snakker med Gulenordfører Trude Brosvik Kronikk Kjell Myrann: Elsikkerhet og myndighetenes oppfølging 22 Opplæringssenter for nødnett i Stavern 23 Nytt fra biblioteket Kort og godt 24 Min sikkerhetshverdag informasjonssjef Jo Kobro Sivilforsvaret Stortinget har besluttet at Norge skal ha et sivilforsvar. Hovedbegrunnelsen for dette ligger i folkerettens fundamentale fordringer om at sivilbefolkningen har krav på beskyttelse i krig. Samtidig er det faglig og samfunnsøkonomisk fornuftig å utnytte denne ressursen ved store hendelser i fredstid. Erfaringer fra omfattende hendelser i fredstid tilsier at det bør finnes særlige forsterkningsressurser som kan bistå ved redningsaksjoner og annen katastrofe innsats, og erfaringene viser at de etater som har primæransvar trenger forsterkning ved store hendelser. Det er en glede å konstatere at Sivilforsvaret har levert og leverer innsatser hele tiden, og at det har vært g jennomført omstilling og omorganisering helt på strek i forhold til Stortingets forventninger. I Sivilforsvarsstudien klarg jøres Sivilforsvarets oppdrag. For Sivilforsvarets del har hovedprioriteringen vært klar: Etaten forventes å levere i form av operativ innsats ved store hendelser. Prioriteringen av operativ innsats har medført at vi i dag har et økonomisk etterslep som gir seg utslag i at utdannings- og øvingsvirksomheten blir skadelidende samt i manglende investeringer. Mannskapene mangler blant annet tidsriktig og hensiktsmessig innsatsbekledning. Likeledes har innsatsprioriteringen til en viss grad gått ut over investering i mer tidsriktig materiell for styrken. Studien viser at det er nødvendig med en modernisering og tilpasning av både oppdrag og organisasjon. Vi foreslår derfor at vi gis rammebetingelser for at dette kan rettes opp, og at det framover kan legges til rette for en stabil og forsvarlig drift innenfor omtrent de samme rammebetingelsene vi har i dag. Ut over dette foreslås at Sivilforsvaret gis ytterligere utrustning og oppdrag for å kunne bidra bedre i mulige hendelser knyttet til f. eks. følgene av klimaendringer. Sivilforsvarsstudien er ikke et beslutningsdokument, men gir innspill til Justis- og politidepartementet om hvordan Sivilforsvarets utvikling bør være framover. Jon A. Lea

3 Foto: Karl Otto Nesdal, Bergen Brannvesen - Mye å lære Myndighetene har for høy terskel for å utveksle informasjon og be om bistand fra hverandre i forbindelse med kriser. Bedre kommunikasjon og samarbeid kunne ført til mer vellykket håndtering av selve Vest Tank-ulykken i mai og den påfølgende krisen. Samtidig er det viktig å holde fast ved prinsippet om at den myndighet som har ansvaret for et fagområde under normale omstendigheter, også har ansvaret ved en krise. Dette er blant konklusjonene i rapporten om myndighetenes håndtering av ulykken. Les mer side 4 og 5

4 4 Vest Tank-rapporten FAKTA - Må senke terskele 24. mai 2007 klokken eksploderte en tank ved bedriften Vest Tank i Sløvåg i Gulen kommune. Eksplosjonen var voldsom og førte til at en av anleggets tanker for oppbevaring av slopvann ble løftet av sitt fundament og slengt inn i en bakenforliggende fjellvegg. Eksplosjonen førte til at en nærliggende tank med oljeprodukter (nafta) begynte å brenne. Også Vest Tanks kontorbygg og en tankbil ble totalskadd i brannen som fulgte. Ingen personer kom alvorlig til skade ved eksplosjonen og den etterfølgende brannen. I etterkant av hendelsen har mange personer som har sitt daglige opphold nær anlegget opplevd ubehag, kvalme, brekninger, sår hals mv. Usikkerhet og medieoppslag omkring tankenes innhold medførte behov for informasjon til allmennheten, og det har i ettertid blitt holdt informasjons- og folkemøter i Gulen for å følge opp denne siden av hendelsen. Det er fortsatt usikkerhet i befolkningen omkring mulige langtidsvirkninger som følge av involverte kjemikalier, til tross for at det er fremlagt dokumentasjon om tankenes innhold. Vi er ydmyke i forhold den kritikken som er fremkommet. Det vil alltid være forhold som kunne vært håndtert bedre. Derfor er det viktig for oss å synligg jøre forbedringspunktene etter Vest Tank-hendelsen og trekke lærdom av erfaringene. På den måten kan vi stå enda bedre rustet til å håndtere tilsvarende situasjoner i tiden fremover, sier avdelingsdirektør Torill Tandberg i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). En rekke myndigheter, på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, har på ulike måter bidratt i oppfølgingen av ulykken ved Vest Tank i Gulen kommune 24. mai Fra flere hold er det rettet kritikk mot myndighetenes håndtering av selve ulykken og den situasjonen som oppsto etterpå. Ansvarsprinsippet ligger til grunn for all norsk krisehåndtering. Det innebærer at en krise skal håndteres av den myndighet som har ansvaret under normale omstendigheter. Derfor er det i utgangspunktet kommunen som skal ta det koordinerende lederansvaret i oppfølgingen av ulykker og andre kriser innenfor kommunens grenser. Gulen kommune påpeker i rapporten at den manglet noe kompetanse og ressurser i forhold til det ansvaret den hadde. Spesielt g jelder det kompetanse knyttet til miljørettet helsevern, der kommunen ønsket mer bistand fra, og samordning med, regionale og sentrale myndigheter. I ulykkens akutte fase dreide innsatsen seg om å få oversikt over situasjonen, begrense skadene, slokke brannen og forhindre forurensing. Senere utviklet det seg til en situasjon med store luktulemper, helseplager og stor usikkerhet i befolkningen knyttet til hva tankene inneholdt og mulige helseskader. Kom- Saken er fortsatt under politietterforskning, og myndighetene bistår politiet. Firmaet CMI GexCon, som er eksperter på gasseksplosjoner, har vært engasjert av politiet og DSB for å avklare den tekniske årsaken til hendelsen. Rapporten slår fast at det er overveiende sannsynlig at ulykken skyldes at en eksplosiv blanding av gass og luft i tank T3 ble antent inne i tanken/luftfilteret.

5 5 n for å be om eller tilby hjelp! munen erkjenner at den antakelig var for opptatt av akuttfasen, og ikke i tilstrekkelig grad tok innover seg hvordan situasjonen i verste fall kunne utvikle seg. En ulykke av denne størrelse og omfang kan være vanskelig for en liten kommune å håndtere alene. Det var ikke gitt for noen at situasjonen skulle utvikle seg slik den g jorde, og vi har kanskje ikke i tilstrekkelig grad tradisjon for å ta høyde for de langsiktige helseeffektene som kan følge av en slik ulykke. Jeg tror mange andre kommuner i den situasjonen ville hatt like store utfordringer som Gulen, mener Torill Tandberg. Rapporten understreker at kommunene må ha oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for beredskapsplanene. Planverket må øves jevnlig for å teste at det fungerer som forutsatt, og eventuelt justeres etter behov. Mindre kommuner med små ressurser anbefales å vurdere samarbeid med nabokommuner, slik at den totale ressurstilgangen økes. Når krisen er et faktum, må kommunen som «eier» av krisen etablere kommunikasjonslinjer og avklare ansvarsforhold til andre involverte myndigheter. Informasjonsdeling er et suksesskriterium under kriser. Også ved andre hendelser har vi sett eksempler på at dette blir nedprioritert eller undervurdert. Derfor understrekes det i rapporten at vi alle har en vei å gå når det g jelder å utveksle informasjon. Vi må rett og slett senke terskelen for å ta kontakt, be om hjelp eller tilby hjelp. I ettertid ser vi at DSB selv kunne tatt initiativ, eller bedt kommunen om ta initiativ, til at alle relevante myndighetsaktører kom i dialog. Samtidig er det viktig å ikke rokke ved ansvarsprinsippet, som er en grunnleggende forutsetning for effektiv håndtering av kriser, sier Tandberg. Rask, korrekt og entydig informasjon til befolkningen har stor betydning for å spre trygghet og tillit til at myndighetene håndterer situasjonen. Rapporten slår fast at befolkningens utrygghet kunne vært redusert, dersom den på et tidligere stadium hadde fått informasjon om at tankenes innhold kunne medføre ubehag og sykdomsfølelse, men ikke varige helseplager. Allerede på ulykkesdagen forelå kunnskap om dette, men informasjonen ble ikke formidlet slik den burde. Dersom Vest Tank hadde vært underlagt storulykkeforskriften, hadde det vært tydelige krav til at bedriften skulle informere befolkningen om hva slags risiko driften innebærer, og hvordan den skal forholde seg ved ulykker. Vi vil vurdere å innføre slike krav til aktiv informasjon fra alle bedrifter som håndterer farlige stoffer, sier Tandberg. Foto: Scanpix For dårlig innformasjon til innbyggerne Innbyggerne i Gulen er ikke fornøyd med myndighetenes håndtering av ulykken. En spørreundersøkelse DSB har g jennomført viser at nesten sju av ti mener at informasjonen fra myndighetene rett etter ulykken var svært dårlig. De er litt mindre misfornøyd med informasjonen de fikk når det hadde gått noe tid etter selve eksplosjonen. Mangelen på informasjon bidro til frykt og usikkerhet om tankenes innhold og de helsemessige konsekvensene av dette. Mange av de spurte uttrykker at det nettopp var denne usikkerheten som var vanskeligst å håndtere for den enkelte.. Undersøkelsen viser også at befolkningen var mer fornøyd med lokale enn sentrale myndigheters håndtering. Foruten mangelen på tilstrekkelig informasjon, har befolkningen et inntrykk av at samordningen og koordineringen mellom de involverte aktørene var for dårlig. Les mer om evalueringsrapporten og spørreundersøkelsen på

6 6 Sivilforsvarsstudien beskriver samfunnsoppdraget Forsterkning, be Foto: Anita Andersen, DSB Forsterkning, beskyttelse og samvirke. Slik oppsummeres Sivilforsvarets samfunnsoppdrag i en studie som er lagt fram for Justis- og politidepartementet. Med sivilforsvarsstudien ber DSB-direktør Jon A. Lea (bildet) om politisk tilslutning til grep han mener er relevante og nødvendige for videre utvikling av Sivilforsvaret. Sivilforsvarsstudien beskriver Stortingets forventninger, hva DSB og Sivilforsvaret faktisk leverer, etterslep knyttet til rammebetingelser, aktuelle omdisponeringer innen gitte rammer og anbefalinger om engangsinvesteringer. Stortinget har besluttet at landet skal ha et sivilforsvar. Hovedbegrunnelsen for dette ligger i folkerettens fundamentale krav om at sivilbefolkningen skal ha beskyttelse i krig. Samtidig er det faglig og samfunnsøkonomisk fornuftig å utnytte denne ressursen ved store hendelser i fredstid. Erfaringer viser at instanser med primæransvar for å håndtere store redningsaksjoner og andre katastrofeinnsatser trenger forsterkning når samfunnet settes på prøve, og ordinære ressurser ikke strekker til. I 2007 vil de samlede kostnader til Sivilforsvaret, med en operativ styrke på tjenestepliktige mannskaper, være omkring 220 millioner kroner. Isolert sett er det et betydelig beløp. Samtidig kan man se dette som en rimelig samfunnsforsikring. Hvert år gir Sivilforsvaret forsterkning ved omkring 300 innsatser, i tillegg til en rekke andre oppgaver som etaten ivaretar, framholder Jon A. Lea. Han legger ikke skjul på at det er et gap mellom de midler DSB har til rådighet for å drive og videreutvikle Sivilforsvaret, og hva direktoratet mener det Forsterkning og samvirke med blant annet politi, brannvesen og helsevesen framstår som et viktig element i Sivilforsvarets samfunnsoppdrag. Foto: Paal-André Schwital

7 7 skyttelse og samvirke er behov for. Det er etterslep knyttet til utdanning, øvelser, innsatsbekledning og materiell. Oppgavene og omfanget må tilpasses, dersom vi i framtiden skal ha et sivilforsvar basert på dagens budsjettramme. Dette mener vi er mulig, men direktoratet må da gis handlingsrom for nødvendige tilpasninger, og man må være villige til å g jøre nødvendige engangsinvesteringer, mener Jon A. Lea. Han påpeker nødvendigheten av en mer tidsriktig innretning og dimensjonering av Sivilforsvarets oppdrag, herunder styrkestørrelse, tilfluktsrom, krigsutflytting, evakuering m.m. Gjennom ulike effektiviseringstiltak som sentralisering av skolevirksomheten, nedlegging av gamle sivilforsvarsleire og eventuelt reduksjon i antall distrikter, vil driftsutgiftene holdes på dagens nivå. Han vil ha aksept for engangsinvesteringer til ny innsatsuniform med personlig verneutstyr, nytt materiell og nye kjøretøyer for å sikre fleksibilitet og mobilitet. Mens Sivilforsvaret inklusive den såkalte krigsreserven, i dag har rulleført tjenestepliktige mannskaper, legger sivilforsvarsstudien opp til å redusere dette til Den operative styrken vil imidlertid fortsatt være på nesten samme nivå som i dag. Det er i første rekke krigsreserven som reduseres. Forslaget til ny styrkestruktur for Sivilforsvaret innbærer en operativ styrke på omkring 8 000, og en reservestyrke på Selv om Sivilforsvaret har etterslep knyttet til rammebetingelser, har etaten levert som forutsatt i samtlige av de innsatser der etaten har gitt forsterkning i løpet av de siste årene. Samtidig har etaten vært g jennom omfattende omstilling. Det sier noe om den stå på-vilje og fleksibilitet som i det daglige vises hos de svært mange tjenestepliktige og de 300 ansatte som hvert år g jør en stor innsats for fellesskapet. Omstillinger er krevende. Kombinert med en samtidig forventning om 100 prosent innsatsleveranse, blir utfordringen desto større for den enkelte medarbeider, tjenestepliktige, ledere og for organisasjonen som helhet. Det står derfor stor respekt av den jobben som g jøres på alle nivå i Sivilforsvaret. Slik sett representerer etaten et helt grunnleggende element i den dugnadsånd som alltid har preget norsk redningstjeneste, der kraftsamling til beste for fellesskapet og solid forankring i tverretatlig samvirke er et nøkkelelement. Som ansvarlig for Sivilforsvaret er jeg stolt av den jobben som g jøres, i det daglige og ikke minst de gangene det virkelig røyner på, sier DSB-direktør Lea. Les hele studien på Sivilforsvaret er en sentral aktør i den norske redningstjenesten og en rimelig nasjonal forsikring for at vi har et apparat klar til langvarig og omfattende innsats når virkelig store og krevende hendelser krever det.. Foto: Scanpix Foto: Paal-André Schwital

8 8 Færre branner flere omkomne 2007 et dystert år Antall bygningsbranner går ned her i landet, men flere personer omkommer. Etter et fallende antall omkomne de første årene etter tusenårsskiftet, snudde trenden i Året som nå går mot slutten kan bli det mørkeste siden 1992 med 72 brannomkomne. Hittil i år (per 19. november) er 67 personer omkommet. Fortsatt g jenstår desember som er årets verste brannmåned. De siste fire år har branner i julemåneden i g jennomsnitt krevd sju liv. De kommunale brannvesen har årlige kontroller av brannsikkerheten ved bygninger hvor en brann kan føre til tap av mange liv. Det g jelder for sykehus og andre helseinstitusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler med videre. Etter brannen ved Caledonien Hotell i Kristiansand i 1986 hvor 14 mennesker omkom, har Norge vært forskånet for bygningsbranner med mange omkomne. Totaltallene for antall omkomne er likevel dyster lesing. Mellom 80 og 90 prosent omkommer i egen bolig, og arbeidet må i større grad enn tidligere rettes Antall brannomkomne siden Det gule feltet viser antall omkomne over 67 år Antall Pr Foto: Brannmannen

9 9 ntall mot bolig sikkerhet, sier avdelingsdirektør Tor Suhrke i DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Etter en periode med positiv utvikling med færre omkomne, skjedde det en endring i Andelen omkomne over 67 år økte kraftig og utg jorde 47 prosent. Bildet var det samme i fjor. Hittil i år er andelen lavere, men ut fra at flere eldre bor i egen bolig lenger enn tidligere, er det grunn til å ta brannsikkerheten for denne gruppen på alvor. Prognoser viser en kraftig vekst i antall hjemmeboende eldre i årene fremover, særlig etter Selv om det alltid knytter seg usikkerhet til prognoser, er trenden likevel klar, og det er en villet politisk Aksjon Boligbrann gir resultater Mens det er en negativ utvikling i dødsbrannstatistikken for de tre siste årene (2007 medregnet) er det en nedgang i antall branner og antall omkomne ved boligbranner i desember, som erfaringsmessig er den verste brannmåneden Aksjon Boligbrann Pr Antall utvikling. Det blir en utfordring for det brannforbyggende arbeid i årene framover, sier han. Hvilke konsekvenser får det, og hva vil DSB g jøre? Det finnes nok ingen enkle sesamløsninger. Det er snakk om både generelle tiltak og spesielle tiltak, for eksempel overfor eldre. Dette er utfordringer vi regner med blir tatt opp i Stortingsmeldingen om forebyggende brannvern som Reg jeringen skal legge fram i Alle boliger er pålagt å ha brannslange/eller brannslokkingsapparat og minst en fungerende røykvarsler som kan høres fra alle soverom med lukket dør. Vi tror at Aksjon Boligbrann har bidratt til denne positive trenden, sier avdelingsdirektør Tor Suhrke i DSB. Etter fire år med Aksjon Boligbrann er antall omkomne i boligbranner i perioden 23. desember til 31. desember halvert fra 23 til 12 i forhold til de siste fire årene før aksjonen. Antall branner i samme periode er redusert med over 30 prosent. Det er også en nedgang i antall omkomne for hele desember i de samme årene fra 35 de siste fire årene før Aksjon Boligbrann til 28 de fire årene med Aksjon Boligbrann arrangeres i samarbeid mellom DSB, Norsk Brannvernforening og Gjensidige og har to hovedaktiviteter; Røykvarslerdagen 1. desember med fokus på bytte av batterier og en storstilt informasjons- og holdningskampanje noen dager senere husstander over hele landet oppsøkes da av det kommunale brann- og feiervesen og det lokale elektrisitetstilsyn med tilbud om en enkel sjekk av brann- og elsikkerheten, utdeling av informasjonsmateriell og ikke minst en prat omkring brannsikkerhet. En god dialog med husstandens medlemmer er kanskje det viktigste av alt, mener avdelingsdirektør Tor Suhrke i DSB År Det beste er seriekoblete røykvarslere i alle rom, enten via strømnettet eller med langtidsbatterier. Når èn varsler slår ut, slår samtlige ut. Røykvarslere redder hvert år liv, men trolig kunne enda flere vært reddet. Undersøkelser etter dødsbranner viser at så mange som halvparten av de omkomne ved boligbranner har hatt ikke-fungerende røykvarsler. Om dette også g jelder for de eldre, vet vi ikke noe sikkert om, men for mange eldre er det ikke tilstrekkelig med varsling. De trenger også hjelp for å evakuere boligen, sier Suhrke. Det er nærliggende å tro at mange eldre omkommer fordi de ikke har kommet seg ut fra rommet hvor brannen startet i boligen. Foruten tradisjonelle sprinkleranlegg finnes det i dag flere typer mobile slokkeanlegg som kan monteres i en leilighet. Dette er anlegg som både varsler brann og som kan holde et branntilløp i sjakk inntil hjelp fra brannvesenet, eller andre, til evakuering og slokking kommer. Mobile slokkeanlegg kan være livreddende og bidra til å skape trygghet for eldre, men dessverre har de kommunale hjelpemiddel sentralene foreløpig ikke slikt utstyr til utlån, sier Tor Suhrke. Bør det bli obligatorisk med slike anlegg i for eksempel kommunale alders/omsorgsboliger? Stadig flere omsorgsboliger bygges i dag med sprinkleranlegg og brannvarsling. I private boliger er situasjonen en annen. Det er først og fremst bevegelseshemmede som i en nødssituasjon ikke er i stand til evakuere ved egen hjelp, som kan ha behov for slike mobile anlegg som tilleggsutstyr. Generelt er behovet for rask og sikker evakuering, også for utsatte grupper, en viktig del av arbeidet knyttet til universell utforming av bygninger. Fortsatt g jenstår en del, men de siste årene har kommunene g jort en betydelig innsats for å bedre brannsikkerheten i kommunale boliger for eldre og andre bevegelseshemmede. DSB har sammen med Norsk Brannvernforening og Sosial- og helsedirektoratet laget et opplæringsprogram for ansatte i hjemmetjenesten. Mange kommuner har tatt i bruk dette programmet, slik at hjemmetjenesten kan informere og g jøre en enkel sjekk av brannsikkerheten hos hjemmeboende eldre.

10 10 Import av prefabrikkerte bygningsmoduler - Uklare bestillinger kan skape store Mange boliger og nærings/industribygg her i landet settes opp med prefabrikkerte moduler som monteres på byggeplassene. Modulene er mest mulig klarg jort for tilkobling til tekniske anlegg som lys og varme. Det kan være fornuftige og gode løsninger, men samtidig kan modulimport fra andre land være problematisk. Ikke på grunn av dårlig arbeide, men uklare bestillinger fra norske oppdragsgivere. Advarselen kommer fra avdelingsleder Torbjørn Hoffstad i DSB som i høst har tiltrådt som leder av enhet for elektriske anlegg. Import av prefabrikkerte løsninger setter ekstra store krav til bestillerkompetanse hos oppdragsgiver. Bestillingene må være presise og i samsvar med norske regler og forskrifter. Hvis ikke, kan det i verste fall by på problemer å få tatt bygningene i bruk. Det som i utgangspunkt kunne vært en fornuftig og god løsning, var likevel beheftet med en stor hake DLE (Det lokale eltilsyn) har allerede hatt slike saker. I ett tilfelle klarte ikke en kommune å skaffe fagfolk til bygging av en barnehage, og kjøpte en ferdig pakke med prefabrikkerte moduler fra et utenlandsk firma. Det som i utgangspunkt kunne vært en fornuftig og god løsning, var likevel beheftet med en stor hake. Elanlegget som fulgte med var ikke i samsvar med de norske kravene. Mye måtte rettes opp. Det kostet tid og penger og åpningen av barnehagen ble forsinket, sier han. Derfor roper Hoffstad et varsko. Uten et presist oppdrag, er det sjanser for at moduler som produseres i utlandet, ikke er i samsvar med norske regler. Det samme kan i prinsippet også skje ved norskproduserte moduler, men sjansene er likevel mindre fordi firmaene her til lands vet hva som kreves. Gjør jobben riktig med en gang. Det er dyrt å rette opp feilene i ettertid I en høykonjunkturperiode, som vi nå er inne med stort aktivitet, høyt tempo og press for å bli ferdig, er faren for å g jøre feil større enn i roligere tider. Ikke alle feil eller mangler er like alvorlige, men DLEs kontroller viser at det er for mange feil ved nybygg, sier Hoffstad og oppfordrer installatørbedriftene til å g jøre jobben riktig med en gang. Dette er det også god økonomi i. Det er dyrt å rette opp feilene i ettertid. Det er mange utenlandske elektrikere på norske byggeplasser. Vi har ingen grunn til å hevde at disse g jør en dårligere jobb enn sine norske kolleger. Selv om de utenlandske elektrikerne er faglig vurdert og godkjent av DSB, bør bedriftene følge dem opp til de er sikre på hva det norske regelverket innebærer, og at de føler seg trygge i jobben. Installatørbedriftene er faglig ansvarlige for at jobben blir skikkelig og riktig g jort. Det lokale elektrisitetstilsyn har ansvar for tilsynet av lavspenningsanlegg som også inkluderer boliger. DLE er pålagt å kontrollere elanlegget i fem prosent av boligene hvert år. Det vil si at DLE kommer på besøk hvert 20. år. Ut fra at fire av ti boligbranner har elektrisk årsak; enten feil bruk av elektrisk utstyr eller feil ved anlegget, reises fra tid til annen spørsmål om boligene bør kontrolleres oftere og om kontrollene har riktig fokus. Norge er, sier Hoffstad, i utakt med resten av Europa, ved at norske husholdninger bruker mye mer elektrisk energi. Derfor har Norge også mer offentlig elkontroll med private hjem enn andre land. Så langt, er det ingen politiske signaler om å øke kontrollfrekvensen, men heller å jobbe enda bedre innenfor g jeldende regelverk og de nye rammene som nå g jelder for DLE. Etter avklaringen om DLEs fremtid og med nye rammebetingelser er optimismen kommet tilbake både blant de ansatte og blant nettselskapene. Eltilsynsloven er endret med Klarg jøring av overordnede mål og plikter Regler som sikrer et uavhengig og objektivt tilsyn Regler som sikrer at netteierne som DLE er en del av, følger lover og bestemmelser. DSB kan ilegge tvangsmulkter for pålegg som ikke rettes og overtredelsesgebyrer for ting som ikke blir g jort. Presisering av lovens bestemmelser om tilsyn med elektrisk utstyr. Alt dette innebærer en betydelig styrking av det lokale elsikkerhetsarbeidet, og utfordringen er tatt av nettselskapene. Det er de siste månedene ansatt mange nye tilsynsingeniører i DLE og i de sakkyndige selskapene som utfører kontrolloppgaver på vegne av DLE. Dette viser at nettselskapene tar elsikkerheten på alvor. Hoffstad er opptatt av å bruke de gode erfaringene fra Hallingdalsprosjektet (se Samfunnssikkerhet nr 3/2007) hvor DLE og brann- og feiervesenet utfører tilsyn for hverandre. Prosjektet skal evalueres, men mye tyder på at andre kan dra nytte av det, spesielt på mindre steder. Vi ser g jerne at også andre tar denne ballen. Dette kan g jøres innenfor g jeldende regelverk, men med noen tilpasninger. Gjennom slike løsninger skapes også bredere fagmiljø lokalt. Det er forventinger blant folk til offentlige godkjenninger og tilsyn. De kan aldri baseres på noe annet enn stikkprøver, og er derfor heller ingen godkjenning for at alt er i orden. Det er huseier og/eller beboer som har ansvaret for at det elektriske anlegget og utstyr er i forsvarlig stand. Norske hjem fylles opp med en rekke nye elektriske apparater og utstyr, ofte uten tanke på om elanlegget er godt nok dimensjonert for å tåle de økte belastningene.

11 11 problemer DSB anbefaler derfor en grundig sjekk av elanlegget hvert 10. år. Det er en rimelig investering som er verdt kronene det koster, sier Hoffstad. Foto: Anita Andersen, DSB Samordning med brannmiljøet har vært en viktig forutsetning Siden 2002 har det sentrale elsikkerhetsarbeidet vært g jennom to omorganiseringer. Det daværende Produkt- og elektrisitetstilsynet ble i 2002 slått sammen med Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og inngår siden september 2003 som en del av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Samordning med brannmiljøet var en viktig forutsetning for denne sammenslåingen.. Dette er en langsiktig prosess og omorganiseringene har vært både tid- og ressurskrevende. Noen har av ulike grunner sluttet og fått andre jobber, men nå er vi fullt opp bemannet samtidig som DLE ig jen er på offensiven. Vi har påbegynt et arbeid hvor vi etter hvert forhåpningsvis vil se positive resultater. Når vi har de riktige tingene å spille på, gir det tyngde å være en del av en stor organisasjon. Aksjon Boligbrann i desember er et godt eksempel. Aksjonen tilrettes sentralt, mens g jennomføringen skjer i samarbeid mellom det lokale elektrisitetstilsyn og brann- og feiervesenet med vekt på informasjon og holdningsskapende tiltak. Aksjon Boligbrann arrangeres i år for femte gang på rad. Uten sammensmeltingen av el- og brannmiljøet sentralt, er jeg ikke sikker på at det dette samarbeidsprosjektet hadde latt seg g jennomføre, sier Torbjørn Hoffstad. Uten et presist oppdrag, er det sjanser for at moduler som produseres i utlandet, ikke er i samsvar med norske regler, sier avdelingsleder Torbjørn Hoffstad i DSB.

12 12 Merking av elektrisk materiell El-bransjen slurver Sommeren 2006 trådte en ny forskrift i kraft om opplysningsplikt ved salg og markedsføring av elektrisk materiell til forbruker. Halvannet år senere slurves det fremdeles hos enkelte aktører i elbransjen. Foto: Anita Andersen, DSB Forskriften etterleves ikke i særlig høy grad, sier senioringeniør Kristine Soglo i DSB. Mange forhandlere merker fremdeles ikke elektrisk materiell i henhold til veiledningen. Det er beklagelig. Hensikten med merking av elektrisk materiell er å sikre forbrukere nødvendig informasjon. Noen elektriske koblinger kan privatpersoner utføre selv, mens installasjoner må utføres av registrert installasjonsvirksomhet. Opplysninger om hvilke begrensninger som g jelder, skal være godt synlig for kjøperen, slik at alle på forhånd vet om de kan tilkoble materiellet selv eller ikke. Installasjonsmateriell som det ikke er lov å montere selv kan være: Varmekabler Fastmonterte lamper Fastmonterte varmeover Fastmonterte lysbrytere på vegg Sikringsskapsmateriell. Installasjonsmateriell som det er lov å montere selv kan være: Deksler på brytere/stikkontakter Panelovner med støpsel til stikkontakt Lamper med støpsel til stikkontakt Lamper som monteres med sukkerbit. Eksempel på riktig merking hos Clas Ohlson. Bare i løpet av første halvår i år har DSB mottatt mer enn 500 meldinger om brudd på forskriften, sier Soglo. Både NELFO (Foreningen for El- og IT-bedriftene) og DLE (Det lokale eltilsyn) rapporterer avvik som avdekkes ved tilsyn, og tallene er dessverre mye høyere enn vi skulle ønske. Det mest bekymringsfulle er at vi registrerer en del g jengangere, mener Soglo som forteller at 23 virksomheter har fått varsel om dagsbøter, om de ikke skjerper seg. Tiden fra forskriften trådte i kraft og frem til nå har DSB sett på som en informasjonsperiode, hvor planen har vært å g jøre budskapet kjent og gi veiledning. Dette har skjedd ved at DLE har distribuert informasjonsmateriell ved sine tilsyn, og via nyhetsmeldinger rettet direkte mot bransjen. I 2008 vil vi fortsette informasjonsarbeidet, men opptre tøffere overfor bransjen enn vi har g jort til nå. Vi registrerer at mange i elbransjen ikke har fått med seg de nye reglene for merking av elektrisk materiell. Derfor fortsetter arbeidet med å spre budskapet til bransjen, sier Kristine Soglo. Hun presiserer at reaksjoner i form av dagsbøter vil tas i bruk overfor virksomheter som, til til tross for advarsler, ikke retter seg etter forskriften. Halvannet år etter at forskriften om merking av elektrisk materiell trådte i kraft, slurver fortsatt enkelte aktører i bransjen, sier senioringeniør Kristine Soglo i DSB.

13 - Fjellet bestemmer! 13 Rørslene i Sunnmørsfjella ved Åkneset i Storfjorden og Hegguraksla i Tafjorden vert overvaka døgnet rundt frå eit nytt beredskapssenter i Stranda. - Fjellet bestemmer kva vi må g jere. Spørsmålet er ikkje om skredet går, men når det går og kor stort det blir. Derfor må vi overvake og legg je planar for kva vi g jer, når overvakinga viser at skredet nærmar seg, seier Kjell Jogerud, prosjektleiar for Åknes/Tafjordprosjektet. Beredskapssenteret kjem i normal drift frå nyttår. Fire tilsette får sitt daglege virke med å passe på fjellet. Fullt bemanna skal beredskapssenteret ha omtrent ni tilsette. Kostnaden blir om lag 20 millionar kroner per år. BLA OM Foto: Harald Blikra

14 14 Nytt beredskapssenter FAKTA Millimetermålingar sty Beredskapssenteret i Stranda overvakar Åkneset i Storfjorden og Hegguraksla i Tafjorden. Fjellsidene representerar per i dag den største kjente naturskapte samfunnsrisikoen i Norge. Kommunane Stranda, Norddal, Stordal og Ørskog vert hardast ramma når skredet går og flodbøylga kjem. I Åkneset kan opp mot 100 millionar kubikkmeter steinmasse gå i fjorden, og bølg jene kan bli over 40 meter høge. I turistsesongen kan heile menneske bli direkte råka. Terskelverdiane er delte i fem fargekategoriar som representerar ulike risiko: Grøn: Normal Blå: Følg med (sesongvariasjonar) Gul: Heva (Auka aktsemd og hyppigare målingar beredskapsressursar blir informert) Orange: Høg (Auka beredskap på alle nivå evakuering må vurderast) Raud: Kritisk (Høg beredskap og varsling om evakuering) Målet er å varsle skredet i god tid før det kjem. Derfor vært planar for varsling og evakuering ein viktig del av beredskapssenteret sitt arbeid. Ei av utfordringane i Åknes/Tafjordprosjektet har vore å få satt gode terskelverdiar som skal ligge til grunn for iverksetting av ulike beredskapstiltak. Det er allereie bestilt 25 tyfonar som skal plasserast i dei utsette bygdene. I tillegg arbeider vi tett med fleire aktørar innan telekommunikasjon, der vi mellom anna ser på ulike måtar å nytte mobiltelefonar på og varsling via tekstmeldingar. Slik kan vi også nå turistar og andre som er på besøk i området, men som ikkje oppheld seg her til dagleg, seier prosjektleiar Kjell Jogerud. Men før tyfonar og anna kan takast i bruk må ein vite når ein skal varsle befolkninga. - Vi treng måledata for minst to år tilbake i tid for å kunne sette terskelverdiar. Dette har vi no fått på plass, slik at vi med større sikkerheit kan seie noko om rørslene som vært registrerte er av normal karakter, eller om noko meir alvorleg er i ferd med å skje. Målingane viser mellom anna at kombinasjonen av regn og snøsmelting fører til økt aktivitet i fjellet. Dette g jer at fjellet flyttar seg meir om våren enn resten av året. Sist det var auka aktivitet var tidlegare i haust. Då kom det ein god del nysnø med påfølgande milde temperaturar og store nedbørsmengder i form av regn. Dette var nok til at risikoen g jekk opp ein terskelverdi, utan at det var noko meir dramatisk i det. Vi løyser det meste ved hjelp av moderne teknologi Terskelverdiane g jer det mogleg for oss å forberede myndigheiter og befolkning på kva som kan skje, seier Jogerud. Dei minste verdiane viser normale sesongsvingingar, men etterkvart som ein kjem høgare opp på skalaen, blir det meir aktuelt å til dømes forberede evakuering. Vi samarbeider tett med politiet,

15 15 rer tiltaka fylkesmannen og kommunane når det kjem til varsling og evakuering, seier Jogerud. Vi løyser det meste ved hjelp av moderne teknologi, men er likevel avhengige av å kunne reise ut i fjellsida ved behov. Det er derfor naturleg at beredskapssenteret har fått ei lokal plassering. Vi vil likevel være opne for å kunne tilby overvaking av liknande fjellsider andre stadar i landet, i og med at vi no har både kompetanse og teknisk utstyr på dette, seier Jogerud. At beredskapssenteret spelar ei viktig rolle i overvaking, varsling og evakuering er sjølvsagt. Prosjektleiaren ser i tillegg at beredskapssenteret sit på spesialkompetanse som kommunane kan dra nytte av i sitt arbeid med å legge gode beredskapsplanar. Kommunane har eit eige ansvar for å lage beredskapsplanar Kommunane har eit eige ansvar for å lage beredskapsplanar som tek innover seg risikoen for fjellskred med påfylg jande flodbølg jer, men vi registrerar nok at framdrifta er noko varierande i dei ulike kommunane. Vi vil derfor sjå på om vi kan tilby kommunane hjelp til arbeidet med å g jennomføre gode prosessar og lage beredskapsplanar, seier Jogerud. I slutten av november arrangerer DSB «Øvelse Skred 2007». Beredskapssenteret spelar ei sentral rolle i øvinga, og har mellom anna delteke i planleggingsarbeidet. Under sjølve øvinga skal fleire funksjonar ved Beredskapssenteret testast. Foto: Harald Blikra Det meste av overvakinga går via elektronisk kommunikasjon frå målepunkta i fjellsida og inn til beredskapssenteret på Stranda. I tillegg er det nødvendig med visuell befaring, både av sjølve fjellsprekkene og det tekniske utstyret.

16 16 DSB-tilsyn med passasjerskip Moderne teknologi = økt Større og større passasjer-/cruiseferger bygges og settes inn i ruter mellom norske og utenlandske havner. Noen er på størrelse med norske småbyer med opptil personer om bord. Det stiller store krav til sikkerheten. Et robust og driftssikkert elektrisk anlegg er en forutsetning for skipets sikkerhet, sier regionsjef Birger Hestnes i DSB som har tilsyn med de elektriske anleggene og samarbeider tett med Sjøfartsdirektoratet. Heldigvis er det sjelden noe alvorlig skjer. Folk kan føle seg trygge ombord, sier avdelingsdirektør Knut Kristiansen i Sjøfartsdirektoratet. Det g jelder ikke bare for de store ferjene i internasjonale ruter, men også for andre passasjerfartøyer som trafikkerer norske fjorder på kryss og tvers. Desto nyere fergene er, desto sikrere er de. Sårbarhet og faren for at alvorlige situasjoner skal oppstå, øker ikke i takt med bruken av avansert teknisk utstyr. Tvert om, sier Kristiansen. Han peker på at det i nye skip er dobbeltdekning og reserveløsninger for alle viktige funksjoner, slik at man ikke går på akkord med sikkerheten. Et norsk skip kan for eksempel godt gå på bare èn motor. Det tar bare litt lengre tid å komme fram. DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) har, helt fra prosjektering til bygging og senere under løpende drift, tilsyn og tett oppfølging av de elektriske anleggene på passasjerskip med norsk flagg. For de nye store fergene med tipp topp moderne og avansert utstyr, er dette en stor og ressurskrevende oppgave. De to siste år har DSB for eksempel fulgt byggingen av Color Lines fire nye skip på nært hold; «Color Fantasy» og «Color Magic», som allerede er satt i trafikk på strekningen Oslo Kiel, og to superspeedbåter som er under bygging. Et robust og driftssikkert elektrisk anlegg er en forutsetning for skipets sikkerhet og for at alt fungerer slik det skal. Faller deler av strømmen ut, så skal ikke det påvirke sikkerheten om bord, sier regionsjef Birger Hestnes i DSB, region øst. Dubleringer i det elektriske anlegget skal sikre at alle vitale funksjoner opprettholdes. Et skip skal tåle en feil hvor som helst i det elektriske anlegget, sier han. Bidrar kravene til effektivitet og kostnader til at rederier og verft tar for lett på sikkerheten? Det er ikke vårt inntrykk. De er i høyeste grad lydhøre overfor våre merknader og innspill. Vi har felles interesser og har opparbeidet et g jensidig tillitsforhold, men det er viktig å komme tidligst mulig inn i prosessene for å påvirke. Det er tyngre å få til forandringer ut over minstekravene desto seinere det skjer, og det koster tid og penger, sier Hestnes. Ved å være med helt fra prosjektstadiet, kan potensielle feil lukes ut allerede på tegnebrettet. Mye skjer faktisk allerede i denne fasen. Ved å være med helt fra begynnelsen lærer DSBs tilsynsingeniø rer skipene veldig godt å kjenne. Det g jør oppfølgingen seinere mye lettere. Rederiene har selv tett oppfølging av verftene i byggeperioden. Color Line har for eksempel en egen prosjektorganisasjon på opptil 20 mann under byggingen av to nye superspeedbåter ved Aker Yards i finske Rauma, ti mil nord for Åbo. Elektroinspektør Alfred Stensønes i Color Line, som følger byggingen i Finnland, bekrefter det gode samarbeidet. Vi lærer og høster erfaringer av tilsynene, men papirmølla er stor. Den kunne med fordel vært mindre, sier han og understreker: Vi leker ikke cowboy med folk og utstyr. Ved alle våre nye skip, de som allerede er satt i drift og de som er under bygging, er sikkerheten satt i høy- setet. Moderne tekniske løsninger øker sikkerheten. Det vil alltid kunne oppstå feil, men ved å bruke det siste i moderne teknologi er sannsynligheten betydelig redusert prosent av feilene, eller avvikene som oppstår, er forårsaket av mennesker, sier han. Sist vinter oppsto det et totalt strømbrudd i «Peter Wessel» som er et gammelt skip. Skipet var en stund i drift uten styring, og situasjonen var dramatisk. Det hele endte godt, men det viser behovet og betydningen av dobbeltdekning og pålitelige reservel øsninger. Den elektriske hovedtavla i de nye superspeedbåtene kan ved feil automatisk deles i to, slik det DSB har helt fra prosjekteringsstadiet og bygging tett opp å følge byggingen av Color Lines nye superspeedbåt som på

17 17 sikkerhet også er for øvrige passasjerskip som nå trafikkerer i Oslofjorden. Minimumsstandaren krever ikke slik automatisk deling, men det er en ekstra sikring. Dersom det oppstår feil, vil ikke hele skipet bli rammet. Det kan fortsatt manøvres, selv om bare den ene tavlen er i drift. Det som skjedde med «Peter Wessel» skal derfor ikke skje skip med superspeedbåtene og andre skip med automatisk deling av tavlen, sier Hestnes. Den første av superspeedbåtene settes inn på strekningen Kristiansand Hirtshals en gang på nyåret, mens den andre settes inn mellom Larvik og Hirtshals på vårparten. Båtene vil bruke cirka fire timer over Skagerrak, og blir rene transportskip for å bringe passasjerer og biler trygt og hurtigst mulig fram. Passasjerlugarer og underholdningsscener finnes derfor ikke. Dermed settes punktum for de tradisjonelle danskecruisene med «Peter Wessel» og «Kristian IV». Begge skal tas ut av trafikk og selges. Hver av de nye superspeedbåtenes vil kunne ta passasjerer og får meter bildekk. Uten vogntog om bord vil det være plass til 770 personbiler. Hvis bare vogntog tas ombord, vil det være plass til 114 kjøretøyer. FAKTA DSB fører tilsyn med det elektriske anlegget i skip med norsk flagg og med andre elektriske maritime anlegg. Tilsynene skjer delvis ved dokumentg jennomgang og delvis ved stikkprøvekontroller av det elektriske anlegget. Tilsynserklæringene fra DSB er et viktig underlag for sertifikatene som utstedes av Sjøfartsdirektoratet. Tilsynene utføres av DSBs fem regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad og skjer både under prosjektering/ tegning av nye skip, under bygging og som periodisk kontroll når skipene er satt i drift. For norske passasjerskip i rute mellom Norge og utenlandske havner g jennomføres årlige tilsyn, mens tilsyn med innenriks passasjerskip skjer hvert femte år. I 2006 ble det g jennomført 331 tilsyn ved skip og maritime anlegg. Det utg jør nesten halvparten av alle tilsyn som direktoratet i fjor g jorde med elektriske anlegg. Region Øst i Oslo har tilsyn med færrest antall skip, men til g jeng jeld de største skipene, for eksempel store norskregistrerte passasjerferger. Region Nord har flest tilsyn. Det har sammenheng med at store deler av fiskebåtflåten hører hjemme i Nord Norge. Foto: Arvid Christensen, DSB Sjøfartsfartsdirektoratet g jennomfører tilsyn av utenlandsk registrerte passasjerskip når de anløper norske havner. Ved behov tilkalles assistanse fra DSB. følging og tilsyn med de elektriske anleggene. Tilsynsingeniør Anders Borgli har hatt mange turer til Finnland for nyåret settes inn i ruten mellom Kristiansand og Hirtshals.

18 18 >>> vi snakker med Trude Brosvik Innbygg jarane sitt talerør Gulen kommune i Sogn og Fjordane er i år blitt kjent for to hendingar; kommunen sitt ja til den omstridte statuen av Kong Olav som Oslo ikkje ville ha, og eksplosjonen 24. mai ved Vest Tank sitt anlegg i Sløvåg. Den siste hendinga ville ein g jerne vore forutan. Eksplosjonen, og det som skjedde i kjølvatnet, pregar framleis den vesle kommunen med innbygg jarar ytst i Sognefjorden. Siste ord er nok endå ikkje sagt. Krise nummer to var den verste og klart vanskelegaste Vi opplevde to krisar; først sjølve eksplosjonen og deretter når folk, etter om lag to veker, vart sjuke. Krise nummer to var den verste og klart vanskelegaste, seier ordførar Trude Brosvik. Medietrykket, også frå dei store riksmedia, var enormt. Då var Brosvik glad for at det ikkje var første gongen ho stod framfor mikrofon og kamera. Erfaringane frå mange års politisk virke, mellom anna som ordførar, fylkestingsmedlem og sentralstyre/landsstyremedlem i Kristeleg Folkeparti, og frå Fylkesmannens kurs i krisehandtering, kom godt med. Situasjonen var intens og krevjande, men eg var ikkje redd for media og hadde ikkje lyst til å gøyme meg bort. I staden prøvde eg å g je av meg sjølv og det eg kunne. Då det var klart at ingen liv g jekk tapt ved eksplosjonen, var den mest akutte krisa over. Ingen reagerte heller spesielt på lukta som låg over Sløvåg i dagane som følgde. Lukta hadde vore der meir eller mindre allereie i eit halvt års tid, men etter 14 dagar kom dei første sjukdomstilfella. Folk begynte å tvile i takt med at venterommet hos kommunelegen fyltest opp. Denne situasjonen var mykje vanskelegare å handtere enn timane og den næraste tida etter eksplosjonen. Eg er talerør for folk i kommunen, men har i ein slik situasjon også ansvar for å opptre balansert og ikkje bidra til unødvendig dramatisering. Det var ikkje lett. Vi visste ingen ting om kva for stoff som tanken inneheldt, og vi kunne heller ikkje ukritisk stole på at verksemda og andre offentlege myndigheiter g jorde alt rett. Folk vart sjuke. Det var vår bekymring. Krise nummer to er, eit drygt halvår etter eksplosjonen, endå ikkje over. Avfallet er endå ikkje fjerna. Det har med kapasiteten ved mottakarapparatet i Brevik å g jere. Det luktar kvar gong det vert grave i massane. Folk er urolege og har låg tolegrense. Særleg dei som har vore sjuke tidlegare. Fylkeslege Petter Øygar meiner at kommunen sjølv må ta ansvaret for at handteringa av helsetilhøva ved ulykka ikkje var gode nok. Kommunen burde vore meir aktiv. Brosvik avviser ikkje alle innvendingane frå fylkeslegen, men meiner dei likevel er meir nyanserte enn det som har kome fram i media. Berre eitt år før eksplosjonen, fekk kommunen god attest frå Fylkesmannen for kriseberedskapen, men heller ikkje Fylkesmannen hadde fokus på at denne typen ulykker kan vere årsak til sjukdommar og helseplager. Ein liten kommune som Gulen har ikkje ressursar, verken menneskelege eller økonomiske, til å ha eigen beredskap på alle område. Derfor samarbeider Gulen med andre kommunar om m.a. brannvern og oljeberedskap. Vest Tank-eksplosjonen viste at kommunen treng meir merksemd på miljøretta helsevern. Kommunen har ansvaret for folkehelsa. Ja, men i dette tilfellet ville det vore nyttig med til dømes ei regional ressursgruppe som kunne trått støttande til, seier ho. Fylkesmannen kunne også, utan å vente på at kommunen skulle be om hjelp, gripe inn. Det har Fylkesmannen høve til. Dessutan; vi visste ikkje kva slag stoff tanken inneheldt, men det ser ut som om fleire andre myndigheiter visste det. Då burde det ha ringt ei bjølle for nokon av desse, seier ho. Vi var letta over at ingen omkom, og kunne ikkje sjå føre oss det som skjedde etterpå Vi var letta over at ingen omkom ved eksplosjonen, og kunne ikkje sjå føre oss det som skjedde etterpå, seier ordføraren, utan at det skal oppfattast som eit forsøk på ansvarsfråskriving. Det som skjedde til tross; Brosvik meiner det skal gode og saklege argument til for å nekte å vere vertskommune for ei slik verksemd som Vest Tank. Vi kan ikkje stille oss slik at samfunnet ikkje er i stand til å ta seg av avfallsprodukt, men det må skje på ein trygg måte i høve til miljøet. Når folk føler at dei ikkje kan stole på det, vert det liten tryggleik og mange spekulasjonar. Ho forstår folket sin skepsis. Dagen før eksplosjonen fekk Vest Tank nye eigarar frå Estland. Eg veit ennå ikkje kva slags planar dei har, og ønskjer derfor snarast mogleg å møte dei. Uansett trur eg at det i framtida er nødvendig med ofte tilsyn frå myndigheitene, og ikkje berre papirtilsyn. Det kan bidra til å skape ro. Trude Brosvik vart tidleg politisk interessert. Ho skjemmest ikkje over å ha starta den politiske aktiviteten sin i ei diskusjonsgruppe for AKP-ml, i eit miljø fjernt frå det ho i dag står for. Det skjedde medan hos g jekk på vidaregåande skule i Sandane.

19 Eg var ikkje redd for media og hadde ikkje lyst til å gøyme meg bort 19 Det var interessant, seier ho i dag, og skundar seg med å streke under at ho aldri var medlem. Det er morosamt å vere ordførar i Gulen. Brosvik er nyleg g jenvalt for tredje perioden sin. Ho vart valt inn i kommunestyret første gongen som 26-åring i Sidan har det gått slag i slag med uteljelege verv. Ho likar politikk og å ha innflytelse. Lojalitet og integritet er stikkorda for hennar virke. Ho ønskjer å g jere det lettare for folk å komme i kontakt med makta. Ved valet i haust fekk ho veldig mange sleng jarstemmer frå veljarane i andre parti. Ved fylkestingsvalet fekk ho så mange personlege stemmer, at ho rykte opp frå 3. plass til 1. plass. Det er ikkje ofte at noko slikt skjer ved fylkestingsval. Kanskje ikkje innsatsen etter Vest Tank-eksplosjonen var så dårleg likevel. Hennar personlege popularitet og framgang for Kristeleg Folkeparti til tross; det måtte ein tradisjonell politisk hestehandel til for å sikre nye fire år i ordførarstolen. Det var ingen hyggeleg prosess. Eg skulle g jerne ha ønskt meg direkte ordførarval for å sleppe dette, seier ho. Om to år kan det hende at ho forlet ordførarstolen. Trude Brosvik legg ikkje skjul på at ho kan tenkje seg ein plass på Stortinget. Ho siktar på 1. plassen på Kristeleg Folkepartis liste. Partiet har i dag ingen representantar på Løvebakken frå Sogn og Fjordane, men marginane er små. Alt kan skje.

20 20 >>> kronikk Foto: Marit Sæter, Standard Norge Elsikkerhet og myndighetenes oppfølging Det brenner mye i Norge og 53 prosent av brannene skyldes «elektrisk feil». Myndighetene disponerer en ressurs på fagpersoner til brannforebyggende tiltak innenfor DSB, det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) og brann- og feiervesenet, men prioriterer tilsynelatende ikke de hyppigste brannårsaker. Av Kjell Myrann, daglig leder Agder Energi nettkonsult AS Hvis vi tar brannstatistikken til DSB og fordeler alle branner med ukjent årsak forholdsvis på de kjente årsakene, viser denne at «elektrisk feil» i 2006 totalt var årsak til 53 prosent av boligbrannene, mens feil i den faste installasjonen var årsak til bare åtte prosent av brannene. Til sammenligning var piper og ildsteder årsak til seks prosent av brannene. Dette står i sterk kontrast til hvordan ressursene for brannforebyggende tiltak er fordelt: 700 feiere skal forebygge et «seks prosent problem» 370 DLEere skal forebygge et «53 prosent problem» Hvis vi deretter ser hvordan DLE-ressursene benyttes, blir innsatsen enda skjevere. DLE er pålagt å bruke langt over halvparten av kapasiteten til å kontrollere det elektriske anlegget i boliger prosent av manglene, som påpekes av DLE, er knyttet til den faste installasjonen. DSBs arbeid med å standardisere en boligkontroll ved å lage omfattende sjekklister, der de fleste kontrollpunkter g jelder den faste installasjonen, vil bare forsterke denne feilprioriteringen. DLE konsentrerer seg altså om «åtte prosent problemet», nemlig den faste installasjonen. Feil med elektrisk utstyr, eller feil bruk av dette, som til sammen står for 45 prosent av brannene, får nesten ingen oppmerksomhet fra myndighetene. Prosessen med å få på plass nye retningslinjer for DLE har tatt mange år, men er nå endelig avsluttet. Selv om den lange og smertefulle prosessen bare resulterte i to endringer, er de viktige og positive: DSB har fått hjemmel til å sanksjonere mot netteiere som ikke utfører DLE-oppgavene Det er «legalisert» å sette bort kontrollene til sakkyndige selskap På denne bakgrunn har nå DSB endelig tatt tak i en rekke netteiere som i mange år ikke har utført det planlagte DLE-arbeidet. Resultatet er at det i løpet av siste år er ansatt over 50 nye tilsynsingeniører rundt om i landet, de fleste av disse i sakkyndige selskap. Allerede før forskriftene forelå, var nesten halvparten av tilsynsingeniørene ansatt i sakkyndige selskap, og det er prosesser i gang for å etablere enda flere selskap. I løpet av kort tid vil hoveddelen av både kapasitet og kompetanse på elsikkerhet være samlet i sakkyndige selskap. Cirka 100 av landets 136 nettselskap har under abonnenter og under to årsverk til DLE-oppgaver. Det er åpenbart at det er vanskelig å bygge vesentlig fagmiljø på elsikkerhet i disse nettselskapene. Det er derfor viktig at DSB snarest tar konsekvensen av dette og etablerer et reelt samarbeidsforhold til de sakkyndige selskap og ikke fortsetter å overse disse. Forsikringsbransjen, som i 2006 betalte 3,4 milliarder kroner i erstatning etter bygningsbranner, er ikke tilfreds med den innsats myndighetene g jør for å redusere brannene. Blant annet derfor bidrar en rekke av de store forsikringsselskapene aktivt i et arbeid som er i gang i NEK (Norsk elektroteknisk komite) for å etablere kvalifikasjonskrav for andre aktører som kan utfylle myndighetenes arbeid med kontroll av elektriske anlegg. At de store bransjeorganisasjonene ikke er begeistret for dette arbeidet, er ikke overraskende, men at myndighetene ikke ønsker alle initiativ for å bedre elsikkerheten velkommen, er forunderlig. Av antall boligbranner skyldes 26 prosent feil bruk av elektrisk utstyr, hvorav 21 prosent er tørrkoking, stråling og tildekking. (Andel av ukjent årsak medregnet). Selv om det ikke kreves store elektrotekniske kunnskaper for å kunne informere om faremomenter som tørrkoking m.v., eller å sjekke dette ved et husbesøk, er det likevel i dag bare forbeholdt DLE å informere om dette, samt foreta kontroll av det elektriske utstyret. Feierne kontrollerer i dag alle boliger med pipe hvert fjerde år, mens DLE bare er der hvert 20. år. Det burde derfor være en selvfølgelig del av feierens oppgave også å kontrollere og informere om farer ved bruk av elektrisk utstyr og eventuelt også g jøre

Ulike aktører innen elsikkerhet

Ulike aktører innen elsikkerhet Ulike aktører innen elsikkerhet -hvem er aktører -hvilke roller spiller hver enkelt -hvordan kan rollene utnyttes til felles beste DLE-konferansen Gardermoen 18. og 19. september 2007 Kjell Myrann Nettkonsult

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE?

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? NEKs Elsikkerhetskonferanse 2013 DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet

Detaljer

El-sikkerhet og brannvern

El-sikkerhet og brannvern El-sikkerhet og brannvern Dagfinn Kalheim, adm. direktør i Stiftelsen Norsk brannvernforening DLE-konferansen, Gardermoen 15. september 2009 El-sikkerhet og brannvern Kort om brannbildet i Norge Forholdet

Detaljer

Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak?

Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak? Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak? Konsulenttjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64, mob: 90 13 90 53, fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Boligbrannsikkerhet 2010 DLE - konferansen 2010, Tønsberg 14. 15. september Tor Suhrke, avdelingsdirektør

Boligbrannsikkerhet 2010 DLE - konferansen 2010, Tønsberg 14. 15. september Tor Suhrke, avdelingsdirektør Boligbrannsikkerhet 2010 DLE - konferansen 2010, Tønsberg 14. 15. september Tor Suhrke, avdelingsdirektør 1 Bakgrunn Boligbranner medfører tap av mange liv og store materielle verdier 80 % av omkomne i

Detaljer

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Fagkonferanse i regi av Møre og Romsdal Brannbefalslag Ålesund 25. 26. april 2003 Tor Suhrke, direktør Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet

Detaljer

Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge

Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge 1 Ole Edvard Backe ole.backe@dsb.no tlf 23080717 / 90559720

Detaljer

En ulykke kommer sjelden alene

En ulykke kommer sjelden alene En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det! Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg, DSB frode.kyllingstad@dsb.no 1 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og organisasjon Virkemidler

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Farlege fjell eller troll som kan temjast?

Farlege fjell eller troll som kan temjast? Farlege fjell eller troll som kan temjast? - risiko - scenario - beredskap - utfordringar Samfunnstryggleikskonferansen i Stavanger, 12. januar 2009 Ved fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal Søraust-Asia,

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Magnar Bolstad Sivilingeniør Asplan Viak AS Leikanger Førde Leikanger Bakgrunn: Problematikken med påsleppskrav og gebyr

Detaljer

Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta.

Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta. Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta. NGIB Austrheim, Gulen, Lindås, Masfjorden Meland, Modalen, Radøy, Solund Brannførebyggjande arbeid: Tilsyn 365 objekt. HMT forskrifa. Generell

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Velkommen t il til 5 sikre Ringerike 8 . g og 9 juni 2009

Velkommen t il til 5 sikre Ringerike 8 . g og 9 juni 2009 Velkommen til 5 sikre Ringerike 8. og 9. juni 2009 Agenda 5- sikre dag 8. / 9. Juni 2009. 8. Juni Kl 14.00-14.10 Velkommen, innledning med Nettsjef Ringeriks-Kraft Jan Erik Brattbakk Kl 14.10-15.00 Hva

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009 SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009 1 Bakgrunn Årlig omsettes det elektrisk utstyr i Norge for over 36 milliarder kroner fordelt på ca 93.000 ulike typer produkter.

Detaljer

NEK 400 Bolig. Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET

NEK 400 Bolig. Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET NEK 400 Bolig Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet for elektriske anlegg

Detaljer

Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet

Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet DLE-konferansen 2007 Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet hvorfor ønsker forsikringsbransjen et eget kontrollregime er ikke myndighetskontrollen tilstrekkelig? Odd A. Rød, Gjensidige 1 4000

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl ROS analyse 17.09.2011 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 1 2 Analyse... 2 3 Vurdering... 3 3.1 Grunnlag for vurdering... 3 3.2

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TNI-14/2668-2 13854/14 18.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 11.03.2014 Stavanger

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler

Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler Senioringeniør Lars Haugrud, DSB DLE-konferansen 2010 1 Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid?

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Analysen er utarbeida av administrasjonen i Årdal kommune og høyrer saman med planomtale med føresegner og plankart

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007

Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007 Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007 1 El og brann hand i hand Odd 2 A. Rød, Gjensidige 1 Antallet brannutrykninger (DSB) 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Andre bygninger Næring Industri Bolig 1000 500 Kilde:

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiar i beredskapsplanlegging Rettleiar i beredskapsplanlegging for barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiaren er overordna, men

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Erfaring frå ein multikulturell arbeidsplass. Magne Gurskevik Dagleg leiar, Kleven Maritime Contracting

Erfaring frå ein multikulturell arbeidsplass. Magne Gurskevik Dagleg leiar, Kleven Maritime Contracting Magne Gurskevik Dagleg leiar, Kleven Maritime Contracting 740 fast tilsette. Meir enn halvparten av desse har sitt opphav i andre land Like mange er tilsette i firma med entrepriseroppdrag for Kleven.

Detaljer

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 1 Bakgrunn - tidsplan Ifølge brannstatistikken har nær 40 % av alle boligbranner elektrisk årsak. Av disse er ca. halvparten

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta Trygg hyttekos unngå brann på hytta Eksplosiv hyttevekst Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene. Hyttene blir større og bostandarden høyere. For mange er hytta blitt en ekstra bolig. Vi

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Føringer for 2007. Fra rammebrev til instruks. Ørjan Steen, DSB. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Føringer for 2007. Fra rammebrev til instruks. Ørjan Steen, DSB. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Føringer for 2007 Fra rammebrev til instruks Ørjan Steen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en instruks? I denne sammenheng er en instruks en ordre fra ett forvaltningsorgan til

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Elektrisitet en farlig vare Berøring Ingen omkomne så langt i år grunnet strømgjennomgang Elektrisitet som årsak til brann Nær 50 % av alle bygningsbranner er relatert til elektrisitet Elektrisk årsak

Detaljer

Fire av fem kirker har alvorlige feil på el-anlegget

Fire av fem kirker har alvorlige feil på el-anlegget Julehøytid i brannfarlig kirke? Fire av fem kirker har alvorlige feil på el-anlegget Det står dårlig til med sikkerheten i norske kirker. En tredel av kirkene mangler automatisk brannvarslingsanlegg og

Detaljer

Redningskonferansen 29. september 2014

Redningskonferansen 29. september 2014 Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet

Detaljer

Forskrift om det lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som utfører oppgaver for netteier

Forskrift om det lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som utfører oppgaver for netteier Forskrift om det lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som utfører oppgaver for netteier Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 29. juni 2007 med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr.

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunen si adresse: Hå kommune, postboks 24, 4368 Varhaug Kontaktperson i kommunen: Kaare Waatevik

Detaljer

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL ELSIKKERHET VED INSTALLASJON AV AMS - PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL Sjefingeniør Jostein Ween Grav Enhet for elektriske anlegg (ELA) Avdeling for elsikkerhet Direktoratet for

Detaljer

Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB

Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB Brannvesenkonferansen 2013 1 2 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997

Detaljer

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr. Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.no Bakgrunn Omlag 20 % av boligbranner skyldes feil bruk av elektrisk

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Jan Tore Karlsen Brannsjef

Jan Tore Karlsen Brannsjef Brannetterforskning Jan Tore Karlsen Brannsjef 1 Gjøvik - brannstatistikk Bygningsbranner Gjøvik 35 30 25 20 15 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Årsaksfordeling:2002-2006

Detaljer

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere.

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. BRANNINSTRUKS FOR S59 63: 1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. 2. REDDE Evakuer bygningen. Barn og eldre/uføre hjelpes

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. DSBs organisasjon Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg (250 ansatte) Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. (pr. april 2011) DSBs mål

Detaljer

Nytt konsept for elkontroll i bolig og næring. Brannvernkonferansen 2013 Fred Nilsen, SpareBank1 Fred.nilsen@sparebank1.

Nytt konsept for elkontroll i bolig og næring. Brannvernkonferansen 2013 Fred Nilsen, SpareBank1 Fred.nilsen@sparebank1. Nytt konsept for elkontroll i bolig og næring Brannvernkonferansen 2013 Fred Nilsen, SpareBank1 Fred.nilsen@sparebank1.no 90055852 Brannårsak: Feil ved elektrisk anlegg eller feil bruk av elektrisk utstyr

Detaljer

Asker og Bærum brannvesen

Asker og Bærum brannvesen Asker og Bærum brannvesen Informasjonsplikten Brannforebyggende forum, Ålesund, 2008 Vår plan for dagen Rammer og prinsipper for brannforebyggend e informasjon ABBVs informasjonsarbeid Eksempler fra noen

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker.

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker. BRANNSIKKERHET 3 E Seksjonseiers ansvar Hver leilighet skal i henhold til 2-5 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn ha minst én godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på alle

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland Risiko og sårbarheit i reguleringsplan Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland 1 Lovfesta krav til ROS-analysar Plan- og bygningslova 3-1 h: (skal planer etter denne lov) fremme

Detaljer

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Bustadplan og-utvikling i Sogn Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Husbankens rolle er å supplere Ikkje en generell bustadbank Regjeringens viktigste reidskap til å oppnå målsetningar

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Instruks for 2009. Avdelingsleder Torbjørn rn Hoffstad. Enhet for elektriske anlegg DSB. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Instruks for 2009. Avdelingsleder Torbjørn rn Hoffstad. Enhet for elektriske anlegg DSB. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Instruks for 2009 Avdelingsleder Torbjørn rn Hoffstad Enhet for elektriske anlegg DSB Samfunnsproblem - referanser Antall døde d de i brann årlig 60 80, ca 40% av disse brannene skyldes elektrisitet. I

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011 HORNINDAL KOMMUNE Tilsynsplan Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova Hornindal kommune 2011 Vedteken av Utviklingsutvalet den 16. mars 2011 Sak: 020/11 Arkivsak: 11/207-1 01.03.2011 Innhald:

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

Regelverk på energiområdet DSBs regelverk

Regelverk på energiområdet DSBs regelverk Regelverk på energiområdet DSBs regelverk 10.10.11 T. Hoffstad DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - DSB DSB etablert 1.september 2003

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv Hjem? Økonomisk trygghet

Detaljer

Med fleire bein å stå på.

Med fleire bein å stå på. Med fleire bein å stå på. Forventningar til den nye fylkesplanen Ulsteinvik 15.05.08 Magne Gurskevik Kleven Maritime Adm dir Ståle Rasmussen Avdeling Myklebust ca 130 tilsette Avdeling Kleven ca 215 tilsette

Detaljer

DLE konferanse. 18.-19. september 2007. Aslak Sekkesæter Tilsynsleder Lyse Elnett AS

DLE konferanse. 18.-19. september 2007. Aslak Sekkesæter Tilsynsleder Lyse Elnett AS DLE konferanse 18.-19. september 2007 Aslak Sekkesæter Tilsynsleder Lyse Elnett AS Erfaringer med bestillerkompetanse og kontrollselskap Tilbakeblikk 2003-2007 Organisering DLE Lyse Hvorfor valgte vi en

Detaljer