Korleis få samfunnsdelen til å bli kommunens viktigaste styringsdokument?

Transkript

1 Korleis få samfunnsdelen til å bli kommunens viktigaste styringsdokument? Kommuneplanens samfunnsdel Kristiansand Bergen 8.november 2011 Grete Sjøholt, planrådgiver Kristiansand kommune

2 Forutsetninger Lang tradisjon med utarbeidelse av kommuneplaner med både b samfunnsdel og arealdel Kommunen har tradisjon for å drive utviklingsarbeid og gjøre evaluering av sine styringsdokumenter Alle kommuner i Vest-Agder har kommuneplaner med samfunnsdel

3 Fokus : Hvordan få samfunnsdelen til å bli kommunes viktigste styringsdokument! en ledetråd: Planlegging er prosessen om å finne ut hva vi i fellesskap vil, mens plandokumentet er snapshots av hva vi klarte å bli enige om på et bestem tidspunkt. Jørgen Amdam

4 Tema i dag Samfunnsdelen som politisk dokument? Politisk eierskap og forankring Kommunikasjon med overordnet nivå Samfunnsdelen - kommunens viktigste styringsdokument? Innhold, form, nivå Langsiktigdel handlingsdel Samfunnsdel arealdel Intern forankring og prosess Kunnskapsbehovet Samfunnsdelens rolle et levende folkestyre? Medvirkning og kommunikasjon

5 Politisk forankring og involvering Involvering STOR NYSKAPNING Hva er utfordringsbildet? Valg av visjon og satsingsområder Medvirkningsprosessen Innspill og dialogmøter Referansegrupper Offentlig ettersyn UBEVIST/SVAK HØY LIVSKVALITET KRISTIANSAND VS RESTEN NY NÆRINGSUTVIKLING/ SYSSELSETTING LEVEKÅR HØY LIVSKVALITET SØRLANDET I 100 EVNE/VILJE TIL Å VÆRE REGIONAL MOTOR BEVIST/STERK Informasjon Informasjonsmøter Folkemøter Internett VI VIL, VI VIL, MEN FÅR DET IKKE TIL LAV LIVSKVALITET KRISTIANSAND SOM REDNINGSPLANKE LITE NYSKAPNING

6 Kommunikasjon og samhandling med regionalt nivå Gjennom dialogmøter og drøftingsmøter jf planstrategi og gjennom planprosesser

7 Samfunnsdelen som styringsdokument Kommuneplanen er overordnet og gir retning gjennom: Tverrsektorielle satsingsområder Tverrsektorielle retningsmål / slik vil vi ha det med tilhørende strategier/ slik gjør vi det Retningsmålene her egne strategier knyttet opp som bestillinger til arealdelen Handlingsdelen er mer konkret gjennom: Sektorprogrammer m/ 4-årige periodemål koblet opp mot satsingsområdene 4-årig plan- og utredningsprogram knyttet opp mot satsingsområdene 4-årig økonomiplan og årsbudsjett

8 Intern forankring av samfunnsdelen Rådmannens ledergruppe alltid styringsgruppe for både kommuneplanen, arealdelen og handlingsprogramarbeidet Planarbeidet prosjektorganisert, men alltid deltagele av kommuneplanlegger og økonomisjef både i kommuneplanarbeidet og handlingsprogramarbeidet Sentrale rådgivere i direktørenes staber inngår i begge arbeidsoppgaver ansvar for intern involvering i sektoren Brei deltaking fra ulike tekniske miljø i arealplanleggingen areadelen konkluderes og drøftes til slutt av de som arbeider med samfunnsdelen Fast arbeidsgruppe som arbeider med forbedring og utvikling av kommunens styringsdokumenter forankret i ledergruppen Rådmannen har fokus på oppfølging i årlige retningslinjer for HP

9 Plansammenheng i praksis Strategiske planer Kommuneplan m/ retningsmål Strategiske planer Kommunedelplaner Handlings program Periodemål Planprogram Budsjett Utbyggingsprogram Kommunedelplaner med handlingsdel Rapportering og styringssystem

10 Begreper og sammenhenger Visjon En ønsket framtidig tilstand for Kristiansand Kommuneplan Handlingsprogram Satsingsområder Retningsmål Strategier Periodemål Driftsmål Det/de områder det er viktigst å lykkes med for å realisere visjonen De langsiktige målene som man må lykkes med for at satsingsområdene skal ha utvikling Mål som på mellomlangsikt, i sum, skal realisere og/eller tilrettelegge for å realisere deler av retningsmålene Virksomhetsplan Avledede mål Mål som skal være drift og tjenesteorientert og som skal bekrefte service nivå og kvalitet i relasjon til brukerne. Service/tjenesteerklæringer.

11 Videreføring og utvikling 2005 : Vi tror på muligheter! Satsingsområder: Landsdelsenter og regional uvikling Vekst og verdiskaping Levekår og livskvalitet Bærekraftig utvikling En kommune i utvikling 2011:Styrke i muligheter! Satsingsområder: Byen som drivkraft Byen det er godt å leve i Klimabyen En organisasjon i utvikling Vektlegging: Sammenheng samfunnsdel og arealdel Sammenheng regionale planer og kommuneplan

12 Samfunnsdel - kommuneplanen Byen det er godt å leve i Slik vil vi ha det : (Retningsmål) Kristiansands innbyggere har gode boforhold Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget lokalområde Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø

13 Retningsmål med strategier Slik vil vi ha det: Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Slik gjør vi det: Styrke og videreutvikle samfunnets totale innsats i helsefremmende arbeid på lokalt og regionalt nivå Styrke forbygging og tidlig innsats i forhold til livsstilssykdommer og psykososiale problemer Sikre kvalitet, sammenheng og helhet i tjenestetilbudet ved samhandling mellom forvaltningsnivå, kommunens tjenester og andre kommuner Styrke den enkeltes mestringsevne og mulighet til til å ivareta egen helse, trivsel og livskvalitet

14 Folkehelsen i Kristiansand er bedret HP periodemål status Sektor/enhet Livskvaliteten for sykmeldte og rehabliteringspasienter er bedret. Indikator: Antall deltakere på helsereiser til Igalo 60/ 80 40/ 40 80/ 80 Helse- og sosial/ helse Økning i svangerskapsomsorgen på helsestasjonene Indikator Prosentandel brukere av målgruppe 81% 95% 95% Helse- og sosial/ helse Flere er vaksinert mot smitte Indikator: Kundemengde i antall og prosent % 2007: + 20% Helse- og sosial/ samfunnsmed.

15 Folkehelsen i Kristiansand er bedret HP periodemål status Sektor/enhet Kapasitet til fysisk aktivitet er øket Kultur/fritid Indikator: Antall timer tilgjengelig pr år fotballbaner Antall timer tilgjengelig pr år i idrettshaller ( uten om skoletid) Alle elever har 1 times daglig fysisk aktivitet Skoleetaten Indikator Antall skoler som oppfyller kravet Skolegårdene utvikles til selvaktiviserende utemiljø Indikator: Antall skoler med i Aktiv ute prosjektet : 27 Skoleetaten

16 Plan- og utredningsprogrammet

17 Samfunnsdelen - arealdelen Byen det er godt å leve i Slik vil vi ha det : Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget lokalområde Slik gjør vi det: Styrke stedsfølelse og identitet gjennom navnebruk og historikk, vern av bygninger, kulturlandskap og kulturminner Skape møteplasser som fremmer mangfold og tilrettelegging for tilhørighetsskapende aktiviteter Gjøre alle boligområder attraktive gjennom etablering av trygge nærmiljøer og grøntarealer med rom for fysisk aktivitet og utfoldelse Reservere gode/attraktive arealer for offentlige og private funksjoner til gode nærsentra og møteplasser som legger til rette for sosial integrasjon Gjøre byen mer tilgjengelig for alle, mest mulig uten spesiell tilrettelegging

18

19 SATSINGSOMRÅDER REGIONPLANEN - KOMMUNEPLANEN Regionplanens satsingsområder: Kommuneplanens satsingsområder: 1. Klima 2. Det gode liv 3. Utdanning 4. Kommunikasjon 5. Kultur 1. Byen som drivkraft 2. Byen det er godt å leve i 3. Klima Klima er svært sammenfallende satsingsområde i begge planene Begge planenes satsingsområde 2 omhandler målsettinger for gode levekår. Kommuneplanens satsingsområde 1 tar opp i seg regionplanens satsingsområder 3,4 og 5 med et hovedfokus på byens og regionens vekst og utvikling.

20 Kunnskapsbehovet Han med fekk hug til å prøva Desse styltrone. Han har kome seg upp, Og stig varsamt som ein stork..underleg, so vidsynt han vart. Han kan endåtil telja sauene til grannen Olav H. Hauge Felles kunnskapsbase Kristiansandsstatistikken - statistikk og analyser for alle plandokumenter Ulik fokus i ulike dokument Struktur: Økonomi ressursbruk Organisasjon og personal Befolkningsutvikling Samfunnsutvikling Grunnlag for beslutninger beskrive utviklingstrekk i forhold til satsing

21 Medvirkning samfunnsdelen God jul og godt nyttår? Medvirkning eller borgerdeltagelsen i kommuneplanleggingen i Danmark: Det pekes på at befolkningen ikke klarer å skjelne om de er i tidlige planfaser eller ikke, og at de føler de ikke har reell innflytelse på kommuneplanbeslutningene fordi visjoner og mål ikke henger sammen med hva som skjer i praktisk handling. Mange føler seg sviktet eller at deres engasjement ikke har ført til noe.

22 Vårt fokus i samfunnsdelen: Invitert medvirkning ikke åpne folkemøter ( bare i høringen ) Ulike arenaer for ulike temasærlig opplegg for innbyggere med demokratisk underskudd Invitere til kritisk blikk eller forventinger utenfra Blande politikere - interne fagfolk - aktører fra utsiden Deltagelse i konkrete formulering nøye med at formuleringer kan gjenfinnes

23 Evalueringsarbeid ulik fokus Vurdering av kommuneplanens satsingsområder og arealdelen - på egen kjøl Agderforskning 2003: Innhold og struktur Agderforskning 2005: Bedre forhold mellom KP-HP Asplan Viak 2007: medvirkningsprosessen Åge Johnsen BI 2011: planene som styringsdokument; innhold, språk og form? 2012 :Prosess og detaljeringsgrad arealdelen

24 Sluttkommentar Nasjonale forventinger må regionaliseres regionale forventinger må kommunaliseres og prioriteres Alt henger sammen med alt men det betyr ikke at alt skal med - ha respekt for den kommunale planstrategien! Ikke alt som er viktig kan måles, - og ikke alt som måles er viktig! Vår tids muligheter - teknisk og kunnskapsinnhenting- gjør det mulig at kommuneplanen blir arkiv, overlesset med alt som er viktig, og for detaljert misser sin strategiske funksjon! Det viktigste er å bidra til forståelse av sammenhenger og at samfunnsdelen har god forankring i styringssystemet og blant sentrale aktører. Henger politikerne og befolkningen med?

25 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!