SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 10:00. i Kommunestyresalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 15/330 BUDSJETTREGULERING /15 15/375 HØRINGSBREV OM Å OVERFØRE SKATTEINNKREVINGEN FRA KOMMUNENE TIL STATEN. HØRINGSUTTALELSE FRA ALTA 3/15 14/2046 SKISSE TIL TILTAK FOR EFFEKTIVISERING AV KOSTNADER INNEN TJENESTEOMRÅDET HELSE OG SOSIAL 4/15 14/2050 REGULERINGSPLAN FOR KONTROLLSTASJON PÅ KVENVIKMOEN SLUTTBEHANDLING 5/15 15/218 LANGNES INDUSTRIOMRÅDE 6/15 14/5448 FORSLAG TIL ENDRING AV GEBYRER ETTER PBL OG MATRIKKELLOVEN Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 60 7/15 15/206 TILSKUDD - FELLES APPARAT FOR REISELIVET I NORDLYSBYEN ALTA 8/15 14/2181 ARCTIC RACE OF NORWAY 9/15 14/5148 NORDNORSK VITENSENTER 10/15 15/53 KOMMUNEREFORM - UTREDNING 11/15 14/5251 LOKALE MILITÆRE SKJØNNSNEMDER FOR PERIODEN /15 13/914 POLITISKE VERV - FRITAK OG SUPPLERINGSVALG /15 13/788 SUPPLERINGSVALG MEDDOMMERE ALTA TINGRETT Venstre har kulturinnslag denne gang. Alta, Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

3 Sak 1/15 BUDSJETTREGULERING Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/330 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: Budsjett 2015 justeres slik som følge av Stortingets budsjettvedtak: 1. Sum skatter og rammetilskudd oppjusteres med 1,767 millioner 2. Det avsettes 2,005 millioner i økt ramme til barnehageformål. 3. Det forutsettes at vi får 0,4 millioner i øremerket tilskudd til rusarbeid til finansiering av tiltak som allerede er finansiert. 4. Budsjettet for helsestasjon/skolehelsetjeneste styrkes med 0,162 millioner Administrasjonens innstilling: Budsjett 2015 justeres slik som følge av Stortingets budsjettvedtak: 1. Sum skatter og rammetilskudd oppjusteres med 1,767 millioner 2. Det avsettes 2,005 millioner i økt ramme til barnehageformål. 3. Det forutsettes at vi får 0,4 millioner i øremerket tilskudd til rusarbeid til finansiering av tiltak som allerede er finansiert. 4. Budsjettet for helsestasjon/skolehelsetjeneste styrkes med 0,162 millioner Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Budsjett 2015 justeres slik som følge av Stortingets budsjettvedtak: 1. Sum skatter og rammetilskudd oppjusteres med 1,767 millioner 2. Det avsettes 2,005 millioner i økt ramme til barnehageformål. 3. Det forutsettes at vi får 0,4 millioner i øremerket tilskudd til rusarbeid til finansiering av tiltak som allerede er finansiert. 4. Budsjettet for helsestasjon/skolehelsetjeneste styrkes med 0,162 millioner SAKSUTREDNING: Side 3 av 60

4 Sak 1/15 Saksutredning: Vedlegg: Budsjettavtalen på Stortinget mellom H, FrP, KrF og V Andre saksdok.: Alta kommunes budsjett 2015 Statsbudsjett 2015 Bakgrunn: Etter avtalen mellom H, FrP, KrF, og V på Stortinget er det vedtatt øking i sum skatter og rammetilskudd som må innarbeides i kommunens budsjett 2015 Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Endringene forutsettes å være nøytrale i forhold til kommunens budsjettbalanse, men endringene innebærer styrking av barnehagerammen, og at det opprettes en del nye ordninger for øremerkede tilskudd som kommunene kan søke på. Vurdering: Sum skatt og rammetilskudd for Alta kommune i vedtatt statsbudsjett endres slik i forhold til vårt vedtatte budsjett: ALTA 2012 (år 2015-prisnivå i perioden ) PROGNOSE Budsjett 1000 kr Avvik Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Endringer saldert budsjett 2014 Endringer saldert budsjett 2015 (ekskl. tabell C og skjønn) Endringer saldert budsjett tabell C og skjønn Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 1,4 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 4,47 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) S um skatt og rammetilskudd (avrundet) I den detaljerte bakgrunnsinformasjonen finner vi følgende: Side 4 av 60

5 Sak 1/15 (tall fra KRD) Utenfor overgangsordningen 2015 Endringer saldert budsjett 2015: Endringer barnehage Utlemming av rusarbeid -400 Helsestasjon og skolehelsetjeneste (tabell C) 315 Trekk per innb- økt skatteandel Sum endringer rammetilskudd -489 Økt inntektsutjevning 351 Økte skatteinntekter Sum økte frie inntekter Midlene knyttet til barnehageområdet skal dekke både endringer i foreldrebetalingen, mer fleksibelt opptak, og flere plasser. Rådmannen tilrår at styrkingen av barnehagerammen legges inn i budsjett 2015 i sin helhet som reduksjon av budsjettert foreldrebetaling. Når vi senere i år vet mer om det faktiske utslaget av justeringene i foreldrebetalingssatsene og inntektsgradert foreldrebetaling, så vil eventuell forventet merinntekt far foreldrebetaling omdisponeres til finansiering av mer fleksibelt opptak. Rammetilskuddet er redusert med 0,4 millioner for å finansiere utlemming av resttilskudd. Rådmannen forutsetter at Alta kommune minimum vil motta 0,4 millioner i øremerket tilskudd til finansiering av tiltak innenfor rusområdet som vi allerede drifter og finansierer. Helsestasjon og skolehelsetjeneste er allerede i vedtatt budsjett blitt styrket. Stortingets budsjettsaldering økte rammetilskuddet med 0,315 millioner til dette formålet, men trakk oss samtidig 0,153 millioner mer for økt skatteinngang enn prognosen for skatt og inntektsutjevning tilsier. Rådmannen tilrår derfor at vi nå styrker skolehelsetjenesten med 0,162 millioner. Hvis det i løpet av 2015 kommer signaler om økte skatteinntekter, så vil rådmannen huske på at skolehelsetjenesten ikke fullt ut er kompensert for «sin del» av økt rammetilskudd, og vurdere dette innarbeidet i en senere regulering. Budsjettavtalen i Stortinget innebærer også en rekke nye øremerkede tilskudd som kommunene kan søke på. Rådmannen forutsetter at kommunallederne og hovedutvalgene følger opp og søker på de tilskuddsordninger som er relevante. Slike øremerkede midler innarbeides i budsjettet administrativt etter hvert som tilskuddene faktisk mottas. Side 5 av 60

6 Sak 2/15 HØRINGSBREV OM Å OVERFØRE SKATTEINNKREVINGEN FRA KOMMUNENE TIL STATEN. HØRINGSUTTALELSE FRA ALTA Saksbehandler: Ester Nilsen Arkiv: 232 &13 Arkivsaksnr.: 15/375 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: 1. Alta kommune er enig med Kommunens Sentralforbund at skatteoppkreverfunksjon må ses i sammenheng med kommunereformen og en helhetlig oppgavegjennomgang. 2. Alta kommune går i mot en statliggjøring av skatteoppkreverfunksjon i Norge på nåværende tidspunkt. Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommune er enig med Kommunens Sentralforbund at skatteoppkreverfunksjon må ses i sammenheng med kommunereformen og en helhetlig oppgavegjennomgang. 2. Alta kommune går i mot en statliggjøring av skatteoppkreverfunksjon i Norge på nåværende tidspunkt. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra Kyst, H, Frp: Alta kommune støtter statliggjøring av skatteoppkreverfunksjon i Norge. Forslaget falt med 5 mot 6 stemmer. Innstillingen vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Formannskapets vedtak den : 1. Alta kommune er enig med Kommunens Sentralforbund at skatteoppkreverfunksjon må ses i sammenheng med kommunereformen og en helhetlig oppgavegjennomgang. 2. Alta kommune går i mot en statliggjøring av skatteoppkreverfunksjon i Norge på nåværende tidspunkt. SAKSUTREDNING: Side 6 av 60

7 Sak 2/15 Saksutredning: Vedlegg: Kommunenes Sentralforbunds høringsforslag av Finansdepartementets høringsbrev av Skattedirektoratets utredning av 24. november 2014 Bakgrunn: Regjeringen har satt i gang et arbeid med sikte på overføring av skatteoppkreverfunksjon til Skatteetaten. Regjeringen vil ta stilling til Skattedirektoratets konkrete forslag til organisering av skatteoppkreverfunksjon etter at høringen er gjennomført, herunder den regionale fordelingen og omfanget av satsingen på arbeidsgiverkontroll i kampen mot svart økonomi. Skattedirektoratets forslag følger føringene regjeringen har lagt for arbeidet, og rapporten danner et godt grunnlag for å arbeide videre med sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjon til Skatteetaten for å få en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning. Tilsvarende forslag har blitt fremmet 4 ganger tidligere de siste 20 år. Først i St.prp. nr. 44 ( ), så i St.prp. nr. 41 ( ), dernest i forbindelse med Finansdepartementets oppgavefordelingsutvalgets utredning i Senest av Finansdepartementets Skatteoppkreverutvalg innstilling «Bedre skatteoppkreving» NOU Utgangspunktet for tidligere, og nåværende forslag/høring er innspill fra skattedirektoratet til Finansdepartementet. Ved alle anledninger har Stortinget konkludert med at kommunene fortsatt skal ha ansvaret for skatteinnkrevingen. Skattedirektoratet fikk 23. juni 2014 i oppdrag av Finansdepartementet å utrede hvordan skatteoppkrevingen (arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskapet) kan organiseres i skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving. Skattedirektoratets rapport ble oversendt Finansdepartementet 24. november Skattedirektoratets utredning er sammenfattet i et høringsbrev av 1.desember 2014 med høringsfrist 2. mars 2015 av Finansdepartementet. Saksutredning: Skattedirektoratets vurderingskriterier for utredningen er føringene i oppdragsbrevet og Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplasser og statleg tjenesteproduksjon(av ). Det er spesielt lagt vekt på en helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning, redusert ressursbruk gjennom effektiv oppgaveløsning, videreføring av kompetanse i gode fagmiljøer og god regional fordeling av arbeidsplasser. Side 7 av 60

8 Sak 2/15 Dagens organisering av Skatteoppkreverfunksjonen og skattedirektoratets forslag til omorganisering: Kommunal oppgave hvor kommunene har det administrative ansvaret. Skatteetaten har faglig oppfølging og styring. Antall skatteoppkreverkontor: 288 Antall ansatte: ca Skatteoppkreverens ansvarsområde: Skatteoppkreverne står for fellesinnkrevingen av de fleste direkte skattene som fastsettes av Skatteetaten på vegne av skattekreditorene (staten, fylkeskommunene og kommunene). I tillegg innkreving av forskuddstrekk, utleggstrekk og arbeidsgiveravgift fra arbeidsgivere. Arbeidsgiverkontrollen, oppfølging av oppgaveplikt og veiledning. Føring av skatteregnskapet Skatteoppkrevernes oppgaver og plikter i hjemlet i skattebetalingsloven med tilhørende forskrifter og instrukser. Skattedirektoratets syn på dagens organisering: Dagens organisering av skatteoppkreverfunksjonen er ikke hensiktsmessig, verken faglig-, styrings- eller ressursmessig Over 60 pst. av skatteoppkreverkontorene benytter to eller færre årsverk på oppgaven. Stortinget tilslutning av kommuneproposisjon om at oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar Skatteoppkrevernes innfordringsresultater er gode, men skyldes i hovedsak kravenes karakter, velfungerende IT-systemer og en forskuddsordning hvor arbeidsgiver gjennom skattetrekket i praksis er den viktigste «skatteoppkreveren» overfor lønnsmottaker og pensjonister. Skattedirektoratets forslag til organisering: Statlig oppgaveløsning med både administrativt og faglig ansvar vil medføre: Helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning Redusert ressursbruk gjennom effektiv oppgaveløsning Videreføring av kompetanse i gode fagmiljøer God regional fordeling av arbeidsplasser Målsettingen oppnås ved: Reduksjon av dagens skatteoppkreverkontorer på 288 til 27. Fordelt på: Føring av skatteregnskapet: En enhet med landsdekkende ansvar. Arbeidsgiverkontroll: 22 fylkesvise enheter som samlokaliseres med dagens kontrollmiljø hos Skatteetaten. Innkreving: 19 fylkesvise enheter, hvorav 13 fylkesvise kontor har kun innkreving for lønnstakere og pensjonister. Hovedtyngden av oppfølging og innfordring på arbeidergivere og næringsdrivende legges til dagens 5 regionskontor i skatteetaten. Veiledning, informasjon og arkiv: inkluderes i nåværende enheter i Skatteetaten Forslaget vil medføre: Reduksjon av antall årsverk med 428. Side 8 av 60

9 Sak 2/15 Kostandbesparing på om lag 370 mill. årlig, inkludert kontor- og IT-systemer. Mer effektiv oppgaveløsning Skattedirektoratets videre kommentar til statliggjøring av skatteoppkreverfunksjon: Regional fordeling av oppgavene grunnlag for å beholde kompetanse Skattedirektoratet har valgt modell for regional fordeling av oppgavene som gir ansatte i mange kommuner mulighet til å følge oppgavene over til skatteetaten. For å oppnå dette har det vært viktig å kunne bygge gode fagmiljø også utenfor de aller største byene. Gode fagmiljøer Dagens skatteoppkreverkontor har store variasjoner i størrelse og 60 prosent av kontorene benytter to eller færre årsverk på oppgavene totalt. I vårt forslag til organisering samler vi de ulike skatteoppkreveroppgavene i egne, større fagmiljøer. Større fagmiljøer tilrettelegger for redusert sårbarhet, kunnskapsdeling og kompetanseutvikling, økt likebehandling og mer attraktive arbeidsplasser, blant annet på grunn av muligheter for spesialisering og utvikling. Samlet sett mener vi dette vil innebære en økt rettsikkerhet for skatteytere, næringsdrivende og arbeidsgivere. Felles fagsystemer: Samtlige skatteoppkreverkontor har siden 2009 benyttet skatteregnskap- og innfordringssystemet Sofie. Skattedirektoratet som systemeier har hele tiden hatt hovedansvaret for drift, opplæring, forvaltning og videreutvikling av Sofie. Mye av skatteregnskapet er automatisert, og innbetalingen av skatt- og avgiftskravene blir i stor grad betalt frivillig, håndterer Skattedirektoratet allerede de store prosessene og pengestrømmene. Når det gjelder arbeidsgiverkontrollsystemet KOSS, er også Skattedirektoratet systemeier med ansvar for drift, forvaltning og videreutvikling. Innretningen av fagsystemer gir oss gode forutsetninger for å overføre skatteoppkrever- funksjonen til Skatteetaten. Effektivisering av skatteregnskapsføringen En enhet med landsdekkende ansvar for føring av skatteregnskapet. Effektivisering fra dagens 251 til 60 årsverk. Fordel: større fagmiljø, mindre sårbarhet og bedre forutsetning for å levere de samme tjenester til alle kommuner. Samordnet og mer effektiv innkreving Innkreving av skatt og avgift overfor næringsdrivende samles i regionale enheter. Det innebærer at næringsdrivende som skylder både skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift får én kreditor å forholde seg til. Innkrevingsarbeidet blir mer effektivt og enhetlig, ved at vi f.eks. kan få utlegg eller begjære konkurs for flere krav samtidig. Organisering av innkreving av personskatt lokaliseres i fylkesvise enheter. En slik organisering vi gi gode fagmiljø, samtidig som vi i stor grad er lokalisert i reiseavstand til tingrettene, slik at vi kan bruke rettslige virkemidler i innkrevingen. Forslår å redusere bemanningen fra dagens 639 til 453 årsverk. Side 9 av 60

10 Sak 2/15 Styrking av arbeidsgiverkontrollen Skattedirektoratet foreslår at kontroll samles i egne større enheter og organiseres og lokaliseres sammen med Skatteetens kontrollmiljø. Vil gi gode fagmiljø plassert i områder som har størst konsentrasjon av arbeidsgivere. Vil styrke kontrollinnsatsen, samtidig som næringslivet bare får en kontrollaktør å forholde seg til. Foreslår å styrke bemanningen fra dagens 371 til 400 årsverk. Administrasjon, veiledning, arkiv, telefonmottak Forslår at dagens Skatteopplysning (skatteetatens telefontjeneste) og skatteetatens publikumsmottak får ansvaret for veiledning om hele skatte- og avgiftsområdet. Brukerne får ett kontaktpunkt for alle spørsmål knyttet til skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, og det tilrettelegges for lik informasjon. Skatteetatens dokumentsenter vil håndtere all post, noe som vil gi brukerne en adresse for henvendelser om skatt og avgift. Forslår å bemanne dokumentsentrene med 15 årsverk og Skatteopplysningen og Publikumsveiledningen med 20 hver. En nedbemanning fra dagnes 150 til 55 årsverk. Samtidig må Skatteetaten øke bemanningen med 17 årsverk for forvaltning av administrative system og infrastruktur. Skatteetaten har det faglige ansvaret for skatteoppkrevernes virksomhet og bruker 71 årsverk til styring og kontroll. Disse arbeidsoppgavene bortfaller i sin helhet. Samlet innsparing: lønnsutgifter: 300 millioner, kontor plasser- og systemkostnader: 70 millioner kroner. For Finnmark vil en omorganisering og statliggjøring medføre følgende: Nåsituasjon: Av 19 kommuner har 17 kommuner lokale skatteoppkreverkontor med ansvar for skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll og innfordring av alle skattearter. Antall ansatte: 33.9 årsverk Skattedirektoratets forslag: 2 kontor med 30 årsverk som lokaliseres i Alta og Vadsø. Alta kommune: Nåsituasjon: ca. 8,3 årsverk som ivaretar skatteoppkreverfunksjon. Oppgavefordeling: regnskap: 0,8 innkreving: 2,8 arbeidsgiverkontroll: 3,5 veiledning: 0,4 administrasjon: 0,7. I 2014 har Alta solgt kontrolltjenester til 8 kommuner, og antall kontrollrapporter var 30 stk. Skattedirektoratets forslag: Antall årsverk: 15, fordelt på følgende oppgaver: Arbeidsgiverkontroll: 9 årsverk Innfordring på lønnstakere og pensjonister: 6 årsverk. Vadsø kommune: Nåsituasjon: 2,5 årsverk som ivaretar skatteoppkreverfunksjon i Vadsø og Nesseby. Skattedirektoratets forslag: Oppfølgingsteam for regnskapsenheten: 15 årsverk. Side 10 av 60

11 Sak 2/15 Fortsatt kommunal oppgaveløsning: Den kommunale skatteoppkreverfunksjon er under utvikling og omstilling. Kommunene samarbeider i større grad om oppgaver for å få mer robuste fagmiljøer og bedre service til kundene. Med dagens felles skatteregnskap og innfordringssystem(sofie) kan skatteoppkreveren i en kommune få innsyn i regnskapet og saksbehandlingen i hvilken som helst annen kommune, og dermed bistå dersom det er nødvendig. I tillegg er det innført felles saksbehandlingssystem(koss) for arbeidsgiverkontroll med samme mulighet for innsyn og bistand. De kommunale skatteoppkreverne oppnår svært gode resultater både på innkreving og arbeidsgiverkontroll. Oppgavene utføres effektivt, tilpasset de ulike skatteyterne og baserer seg på god lokalkunnskap og kommunikasjon med kundene. Nærhet og dialog er viktige faktorer som forklarer det gode resultatet. Skatteregnskap: Et spesielt regnskap som ikke kan sammenlignes med vanlig forretningsregnskap. Hovedtyngden av transaksjoner er skatteavregninger og endringsligninger hvor hver innbygger har sin reskontro. Dagens regnskap føres i hver kommune, og henvendelser fra publikum økes vesentlig i perioden juni til oktober når skatteavregningene kjøres. I Skattedirektoratets utredning vil man sentralisere regnskapet til ett landsdekkende kontor med ett oppfølgingsteam. Hovedkontoret er lagt til sentrale Østlandsområdet(Lillestrøm) da direktoratet etter eget utsagn er avhengig av å rekruttere kompetanse fra de kommunale skatteoppkreverkontorene. Å sentralisere skatteregnskapet til et kontor vil forringe servicen og rettsikkerheten til skatteyterne i resten av landet, spesielt i de kommuner hvor det ikke er tilstedeværelse av skattekontor. Innkreving, oppfølging og veiledning: Dagens desentraliserte skatteinnkreving fungerer svært godt. Resultatmessig ligger skatteoppkreverne i verdenstoppen. På sammenlignbare skattearter er de kommunale innkreverne mer effektive enn de statlige. Kommunens desentraliserte innkreving av arbeidsgiveravgift har et resultat på 99,8 %. Statens sentraliserte innkreving av merverdiavgift til 5 regionskontor har et resultat på 99,4 %. På oppdrag fra NKK har Oslo Economics analysert tallmateriale fra Finansdepartementet og beregnet konsekvensene av endret innfordringsprosent. Tallene viser at endringer i innkrevingsgrad på så lite som 0,05-0,15 prosentpoeng vil gjøre reformen ulønnsom for felleskapet, selv etter en eventuell betydelig bemanningsreduksjon. Flytter man derimot innkrevingen av merverdiavgift fra stat til kommune vil det ha en beregnet provenyeffekt (gevinst) på 830 millioner kroner under forutsetning at innfordringsprosenten økes med 0,4 prosentpoeng, og tilsvarer innkrevingsprosenten for arbeidsgiveravgift. Ved en eventuell tapsføring av krav må kommunene bære sin andel av tapet etter samme fordelingsnøkkel som legges til grunn for kommunens andel av inntektene. Side 11 av 60

12 Sak 2/15 Arbeidsgiverkontroll, oppfølging og veiledning: Skatteoppkreverkontorene har et eget ansvar for gjennomføring av arbeidsgiverkontroll. På grunn av arbeidets kompleksitet og manglende kontinuitet i arbeidet (enkelt kommuner skal kun ha 2 kontroller i året i forhold til resultatkrav) har mange kommuner interkommunal arbeidsgiverkontroll, eller de kjøper tjenesten av større kontor. Det bør være et nært samarbeid mellom innfordring på arbeidsgivere og arbeidsgiverkontroll. Manglende terminoppgaver, samt manglende betaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift fordrer at man handler raskt for å unngå tap. Skatteetaten har gjennomført en omorganisering/sentralisering av skattekontorene (tidligere ligningskontor) slik at i dag har de fleste kommuner ingen tilstedeværelse av skattekontor. Dersom skatteoppkreverkontorene skal sentraliseres fra dagens 288 kontor til 27 slik skattedirektoratets utredning anbefaler vil store deler av landet mangle tilstedeværelse av skattemyndigheter, noe som mest sannsynlig vil påvirke svart arbeid God rettsikkerhet: Ved en statliggjøring av skatteoppkreverfunksjon vil en og samme etat stå for både utskrivingen/fastsettelse og innkreving av skatt. Kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen medfører god rettsikkerhet for skatteyterne, blant annet ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene side fastsettelsen av skatten (ligningen) og på den annen side innkrevingen av skatten. Avstand mellom fastsettelse og innkreving av skatt er slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteinnkrevingen. Statlige skattekontor og kommunale skatteoppkreverkontor, slik det er i dag, gir den beste rettsikkerhetens garanti. Lokalkunnskaper: Lokalkunnskap og nærhet til skyldnere er vesentlig for de gode resultatene. Spesielt viktig er lokalkunnskap og nærhet til arbeidsgivere og næringsdrivende. Arbeidsgivere på grunn av forskuddog utleggstrekk som de gjennomfører hos lønnstakere, og som skal betales, er av en vesentlig størrelse. I tillegg kommer arbeidsgiveravgiften. De fleste arbeidsgivere er organisert som aksjeselskap, når de får betalingsproblemer er veien til konkurs kort. Skatterestanser og andre krav må som oftest avskrives som tap, og kommunene må bære sin del av tapet som føres som fradrag i skatteinntektene. Lokalkunnskap og nærhet er også viktig i forhold til personlige næringsdrivende på grunn av faren for svart arbeid. Innfordring og oppfølging av arbeidsgivere og næringsdrivende er av skattedirektoratet tenkt underlagt skatteetatens 5 regionskontor som i dag innfordrer merverdiavgift. God brukerservice: Det er tidligere dokumentert at de kommunale skatteoppkreverkontorene utøver god brukerservice. Spesielt viktig i periodene når skatteavregningene kjøres, og ved innfordring. Det å kunne ha en personlig samtale med vanskeligstilte skatteytere, og næringsdrivere med likviditetsproblemer er av stor betydning. Etter at staten omorganiserte/sentraliserte skattekontorene mottar skatteoppkreverkontorene flere henvendelser fra publikum på fagområder som naturlig hører inn under skattekontorene. Kommunalt økonomisk selvstyre: Side 12 av 60

13 Sak 2/15 Fortsatt kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen bidrar til å opprettholde og bevare den kommunale økonomiske selvråderett og bevare kommunens sentrale rolle i lokalsamfunnet. Virkninger i forhold til innkreving av øvrige kommunale krav. Den kommunale skatteinnkrevingen bidrar til å skape et innfordrings- og kompetansemiljø i kommunene som gjør at kommunale krav og eiendomsskatt kan kreves inn raskt og effektivt.. Kommunereformen: Regjeringen presenterte i kommuneproposisjonen(prop.95 S) våren 2014 et opplegg for en kommunereform. En av målsettingene er: Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse. Større fagmiljø og bredde i kompetanse. Kommunene er pålagt en utredningsplikt i forhold til framtidig kommunestruktur. Kommunereformen regionale prosesser: Oppstart høsten 2014 og skal avsluttes ved utgangen av Alta kommune har forpliktet seg til å ta kontakt med nabokommunene. Pr. i dag er det dialog mellom Alta, Loppa, Kautokeino og Kvænangen. I forhold til kommunereformen har Kommunenes Sentralforbund i en uttalelse av bemerket følgende, sitat «Landsstyret konstaterer at det fortsatt er uklart hvilke nye oppgaver storting og regjering eventuelt mener kommunene bør ta ansvar for i fremtiden, og at det varsles sak om dette til Stortinget våren Landsstyret støtter en helhetlig oppgavegjennomgang som inkluderer alle forvaltningsnivåer; stat, region/fylke og kommune. Landsstyret mener det er galt i en slik prosess å gjøre skatteinnkrevingen statlig. Skatteinnkrevingen i Norge er svært effektiv og det er vanskelig å se at en statliggjøring vil forbedre den. Landsstyret vil gjenta sitt krav om at oppgavegjennomgangen regjeringen har varslet, også inkluderer en vurdering av hvilke statlige oppgaver på sentralt eller regionalt nivå som kan overføres til dagens fylkeskommuner eller større folkevalgte regioner.» Prosessen med kommunereformen skal avsluttes Andre momenter: Oslo Economics har i sin rapport om mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkrevingen foretatt en samlet vurdering hvor de sier følgende, sitat: «Uavhengig av hvilken endring i organiseringen som vurderes, ser vi at det er svært usikkert hvordan provenyeffekten slår ut. Dersom man med stor grad av sikkerhet skal kunne konkludere med at en endring av dagens skatteinnkreving vil gi økonomiske gevinster for det offentlige, vil det være nødvendig å ha et langt sikrere grunnlag enn det vi kan se foreligger i de gjennomførte utredninger. Dette er etter vårt syn et argument for å beholde dagens organisering.» Innen Skatteetaten forgår det store endringer/modernisering, både i forhold til E-dialog(elektronisk dialog) og beskatningsprosesser som gjør det naturlig å se på behovet for bemanning i fremtiden, både i Skatteetaten og hos Skatteoppkreveren. De ulike prosessene som er igangsatt i Skatteetaten skal ferdigstilles innen Side 13 av 60

14 Sak 2/15 Danmark har gjennomført en lignende omorganisering hvor målsettingen var bl.a. effektivisering, herav reduksjon av antall ansatte og reduksjon av skatterestanser. Nedskjæringen i antall ansatte som ble gjort ved omorganiseringen i 2005 er blitt reversert de siste årene, og bemanningen er økt på grunn av restanseøkning fra 50,1 milliarder i 2006 til 81,8 milliarder i Konklusjon: Statliggjøring av skatteoppkreverfunksjon må ses i sammenheng med kommunereformen og en helhetlig oppgavegjennomgang for alle forvaltningsnivåer. Det foreligger mange usikkerhetens momenter i forhold til en eventuell provenyeffekt ved statliggjøring av skatteoppkreverfunksjon. Spesielt innenfor bemanningsbehovet i Skatteetaten ved en oppgaveoverføring. I tillegg faren for inntektstap ved sentralisering av oppfølging og innfordring av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. At Finansdepartementet i sitt høringsbrev som bygger på Skattedirektoratet utredning fremstiller statliggjøringen av skatteoppkreverfunksjon som kun positivt er naturlig, da dette er arbeidsoppgaver som skatteetaten gjerne vil ha hånd om. Lokalkunnskaper og tilstedeværelse av skattemyndigheten, spesielt innenfor innfordring og kontroll av arbeidsgivere og næringsdrivende, minimaliserer tapsføringer av skatteinntekter, spesielt innenfor forskuddstrekk, og oppblomstring av svart arbeid. Side 14 av 60

15 Sak 3/15 SKISSE TIL TILTAK FOR EFFEKTIVISERING AV KOSTNADER INNEN TJENESTEOMRÅDET HELSE OG SOSIAL Saksbehandler: John Helland Arkiv: 201 Arkivsaksnr.: 14/2046 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/15 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for helse- og sosial Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret tar saken til orientering. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar saken til orientering. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret tar saken til orientering. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Kommunestyret tar saken til orientering. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Side 15 av 60

16 Sak 3/15 Bakgrunn: Kommunestyrets vedtak, der det ble vedtatt at Hovedutvalget skulle fremlegge en skisse som viser hvilke tiltak som iverksettes for å drive mest mulig effektivt på kort sikt.: Kommunestyret sak 48/14 (Agenda Kaupang-rapporten): «Kommunestyret er tilfreds med at gjennomgangen i stor grad støtter opp om de strategier og planer som Alta kommune har på området. Dette betyr at for å oppnå mer rasjonelle og kostnadseffektive løsninger og samtidig ivareta forsvarlig kvalitet, må det pågående arbeid med strukturelle tiltak særlige innen heldøgnsomsorgen prioriteres og forseres. På sikt må en se på kommunens botilbud, slik at en får mer optimale størrelser og bedre organisering av tilbudet for brukere og ansatte. Kommunestyret ber hovedutvalget for helse og sosial innen oktober 2014 å fremme en skisse til tiltak som kan ta ned og effektivisere kostnadene innenfor sektoren på kort sikt (2015/2016)» De følgende tiltakene er forankret i hhv. politiske vedtak, inngåtte avtaler, rådmannens ledergruppe, HS-ledergruppe og de enkelte avdelinger. Ut fra en tolking av vedtakets ordlyd, avgrenses skissen mot strukturelle tiltak som vil gi innsparinger på lang sikt, men begrenses til iverksatte og pågående tiltak. Skissen er ikke utfyllende når det gjelder tiltak innenfor de enkelte områder 1. Økonomi- og budsjettstyring. Tiltak: Fremlegge en må-liste for tjenesteområdet til bruk i budsjettområdet. Hjelp av Rådmannens Ressursteam for å gjennomgå områder innenfor legetjenesten 2. Innkjøp og vikarbruk: Tiltak: Nye vikaravtaler (3) inngått etter anbudskonkurranse Styrking av egen vikartjeneste Opplæring og økt fokus på bruk av innkjøpsreglement og inngåtte avtaler Gjennomgang av detaljert budsjett med Virksomhetsledere før 2015 med sikte på planlagte kutt innen innkjøp og vikarbruk 3. Rekruttering og Turnus-arbeid Tiltak: Deltagelse i prosjekt vedrørende turnus og helgearbeid Side 16 av 60

17 Sak 3/15 Bevisst prioritering av lønn som virkemiddel for rekruttering av grupper som det har vist seg vanskelig å rekruttere til for å redusere vikarbruk Innføring av Min Vakt og effektive systemer for registrering av arbeidstid og faglig oppfølging 4. Ekstern finansiering for å finansiere kommunale oppgaver Tiltak: Søknad på midler med påfølgende innvilgelse av tilskudd innenfor følgende prosjekter: psykiatri og Rus (ROP-midler), Kommunepsykolog, Barnefattigdom, Kreftkoordinator, Undervisningssykehjem, Boligkompetanse, Legerekruttering. 5. Ledelse og administrasjon Tiltak: Systematisk samarbeid med Felles Støtte sine avdelinger, spesielt innenfor IKT, Lønn og Personal og Budsjettavdelingen. Ukentlige ledermøter for Virksomhetslederne. For å tilstrebe lik praksis innenfor HS gis det mulighet for drøfting av enkeltsaker tilknyttet personal- og budsjettarbeid OU-prosess. Gjennom medvirkning fra tillitsvalgte/verneombud og bruk av arbeidsgrupper vil HS foreta en omorganisering. Noen av tiltakene vil bli gjennomført etter ombygging/bygging av Omsorgssenter og nye boliger, mens andre iverksettes straks. 6. Særskilte tiltak: NAV: Økt bruk av aktivitet og overgang til arbeid for sosialhjelpsmottakere Fremlegging av forslag til innsparing ved nedlegging av utekontor Sak til politisk behandling om mer effektiv organisering av legetjenesten Ta i bruk nye boliger i Midtbakkveien og Åsveien i løpet av , og planlegge nytt Aktivitetssenter for bedre utnytting av personellressurser Side 17 av 60

18 Sak 4/15 REGULERINGSPLAN FOR KONTROLLSTASJON PÅ KVENVIKMOEN SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 14/2050 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/15 Kommunestyret /15 Planutvalget Innstilling fra siste behandling: Med hjemmel i PBL og 12-11, vedtas reguleringsplan for Kvenvikmoen kontrollstasjon, bestående av plankart og bestemmelser. Statens vegvesen oppfordres til å ferdigstille opparbeidelsen av midlertidig traileroppstillingsplass inne på Alta golfklubbs område før opparbeidelsen av kontrollstasjonen påbegynnes. Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i PBL og 12-11, vedtas reguleringsplan for Kvenvikmoen kontrollstasjon, bestående av plankart og bestemmelser. Statens vegvesen oppfordres til å ferdigstille opparbeidelsen av midlertidig traileroppstillingsplass inne på Alta golfklubbs område før opparbeidelsen av kontrollstasjonen påbegynnes. Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den : Med hjemmel i PBL og 12-11, vedtas reguleringsplan for Kvenvikmoen kontrollstasjon, bestående av plankart og bestemmelser. Statens vegvesen oppfordres til å ferdigstille opparbeidelsen av midlertidig traileroppstillingsplass inne på Alta golfklubbs område før opparbeidelsen av kontrollstasjonen påbegynnes. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Side 18 av 60

19 Sak 4/15 1. Plankart datert Planbestemmelser datert november Planbeskrivelse datert desember 2014 Bakgrunn: Reguleringsplan for E6 vest parsell 6 (Møllenes-Kvenvik) ble vedtatt av Alta kommunestyre den og utbyggingen av denne parsellen er nå tilnærmet ferdigstilt. I området hvor eksisterende E6 og Fylkesveg 18 (Simanesvegen) kobles sammen med ny vegen, er det i vedtatt plan regulert inn et trafikkområde (offentlig trafikkområde) for parkering av vogntog/hengere. Statens vegvesen ønsker å etablere en ny kontrollstasjon for kjøretøy og antok at dette lå innenfor rammene av gjeldende plan og søkte bakgrunn i dette søkt om byggetillatelse for anlegget. Det ble imidlertid fra kommunes side konkludert med at gjeldende plan ikke åpner for etablering av kontrollstasjon og Statens vegvesen søkte derfor om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Planutvalget vedtok imidlertid i møte den , å avslå søknaden, da tiltaket ble vurdert å være av en slik karakter at det som en reguleringsplan. Planutvalget ba i samme vedtak Statens vegvesen utarbeide planforslag for følgende to ulike lokaliseringsalternativer: 1. Opprinnelig omsøkt tomt. 2. Istak-tomta (om lag 200 meter øst for alternativ 1) Side 19 av 60

20 Sak 4/15 Oversiktskart som viser lokalisering av Istak-tomta samt området det nå fremmes plan for (rød sirkel). Da Statens vegvesen mener Istak-tomta er et uegnet og uønsket lokaliseringsalternativ for ny kontrollstasjon, valgte man kun å fremme planforslag for lokaliseringsalternativ 1. Planutvalget vedtok i møte den å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Planforslaget: Planforslaget består av plankart (vedlegg 1), bestemmelser (vedlegg 2) og planbeskrivelse (vedlegg 3). Høring/merknader: Det har i forbindelse med offentlig ettersyn kommet inn til sammen 4 høringsuttalelser. En oppsummering av disse er gjengitt i planbeskrivelsen (s ). Det foreligger ingen innsigelser til planforslaget og det vurderes at innkomne merknader er ivaretatt på en tilfredsstillende måte i planforslaget. Under folkemøtet på Kvenvikmoen den 19. oktober ble det både fra Grieg Seafood og Kvenvikmoen bygdelag sin side uttrykt sterk bekymring for hvor Griegs trailere skal parkere dersom eksisterende parkeringsplass tas i bruk til kontrollstasjon. Det ble på møtet foreslått at man burde undersøke muligheten for at bedriftens trailere midlertidig skal kunne parkere i tilknytning til golfanleggets parkeringsfasiliteter, så lenge lakseslakteriet er lokalisert på Kvenvik. Side 20 av 60

21 Sak 4/15 Med bakgrunn i dette ble det avholdt et møte mellom Statens vegvesen Alta kommune, Grieg Seafood og Alta Golfklubb hvor partene ble enige om å finne en løsning. Statens vegvesen har i etterkant av møtet akseptert å dekke kostnadene for tilrettelegging og drift av en midlertidig oppstillingsplass. Statens vegvesen vil inngå en avtale med Alta golfklubb og intensjonen er at parkeringstilbudet skal være på plass før utbyggingen av ny kontrollstasjon igangsettes. Økonomiske konsekvenser: Etableringen av omsøkt tiltak vil i sin helhet bli finansiert av Statens vegvesen og således ikke medføre kostnader for kommunen. Vurdering: Det vurderes som viktig å få etablert en ny kontrollstasjon for kjøretøy i Alta. Foruten om å utgjøre et viktig element i Statens trafikksikkerhetsarbeid vurderes det som positivt at Statens vegvesen gjennom å etablere en ny og fremtidsrettet kontrollstasjon styrker sin tilstedeværelse i Alta. Det var ved innledningen til planprosessen stor skepsis fra bygdelagets side til den aktuelle etableringen, da man mente dette ville medføre store nærføringsulemper for beboerne i området. Basert på dialogmøter mellom forslagsstiller og bygdelaget har man kommet frem til en omforent forståelse av hva området skal inneholde og hvilken type aktivitet som skal tillates. En viktig avklaring har blant annet vært at det ikke skal åpnes for langtidsparkering og at vegvesenet har gitt klare lovnader om at eventuell ulovlig virksomhet inne på området vil bli fulgt tett opp fra deres side. Basert på innspill kommet inn under folkemøtet og høringsuttalelsen fra bygdelaget, anses planforslaget nå å være en akseptert løsning fra bygdelagets side. I forhold til omsøkt aktivitet (kontrollstasjon), anser planadministrasjonen at planområdet har en tilnærmet optimal lokalisering. Området ligger helt inntil E6 i et område med begrenset trafikk og svært gode atkomstforhold gjennom sin plassering helt inntil eksisterende vegkryss som er dimensjonert for å kunne håndtere tyngre kjøretøy. Området er delvis ferdig opparbeidet med teknisk infrastruktur og planadministrasjonen har med bakgrunn i dette forståelse for at Statens vegvesen ønsker kontrollstasjonen lokalisert her. Området ligger om lag 130 meter unna nærmeste bebyggelse. Mellom bebyggelsen og kontrollstasjonen er det relativt tett skog som skjermer for direkte inns yn mot planområdet. Støyrapporten utarbeidet for tiltaket viser også at kontrollstasjonen i svært liten grad vil medføre økt støy for eksisterende bebyggelse. Selv om omsøkt tiltak ligger langt unna tiltaksgrensene, har forslagsstiller sagt seg villig til å oppføre jordvoll på østsiden av Fylkesveg 18 eller gjerde inne på tomta for å redusere eventuelle negative konsekvenser mht innsyn/støy. Planadministrasjonen vil etter en helhetlig vurdering anbefale at planforslaget vedtas. Side 21 av 60

22 Sak 5/15 LANGNES INDUSTRIOMRÅDE Saksbehandler: Oddvar Kristian Konst Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 15/218 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/15 Kommunestyret /15 Planutvalget Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret ber administrasjonen om å starte planlegging på Langnes med formål industri. 2. Kommunestyret ber administrasjonen inngå nødvendige avtaler med Statens Vegvesen slik at overskuddsmasser fra tunneldriften kan nyttiggjøres til samfunnsnyttige formål herunder både Langnes Industriområde og Alta Lufthavn, fremfor å deponeres i Altafjorden. 3. Kommunestyret ber om at eiendomsforhold avklares og at ervervsprosesser startes. Eventuelle kjøp av eiendommer skal godkjennes av Formannskapet. 4. Det opprettes et eget investeringsprosjekt under K356 «Sjørettede Industriområder» - kalt Langnes Industriområde. 5. Planlagt investeringskostnad fremmes samtidig med fastsettelse av planprogram for planarbeidet medio Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret ber administrasjonen om å starte planlegging på Langnes med formål industri. 2. Kommunestyret ber administrasjonen inngå nødvendige avtaler med Statens Vegvesen slik at overskuddsmasser fra tunneldriften kan nyttiggjøres til samfunnsnyttige formål herunder både Langnes Industriområde og Alta Lufthavn, fremfor å deponeres i Altafjorden. 3. Kommunestyret ber om at eiendomsforhold avklares og at ervervsprosesser startes. Eventuelle kjøp av eiendommer skal godkjennes av Formannskapet. Side 22 av 60

23 Sak 5/15 4. Det opprettes et eget investeringsprosjekt under K356 «Sjørettede Industriområder» - kalt Langnes Industriområde. 5. Planlagt investeringskostnad fremmes samtidig med fastsettelse av planprogram for planarbeidet medio Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den : 1. Kommunestyret ber administrasjonen om å starte planlegging på Langnes med formål industri. 2. Kommunestyret ber administrasjonen inngå nødvendige avtaler med Statens Vegvesen slik at overskuddsmasser fra tunneldriften kan nyttiggjøres til samfunnsnyttige formål herunder både Langnes Industriområde og Alta Lufthavn, fremfor å deponeres i Altafjorden. 3. Kommunestyret ber om at eiendomsforhold avklares og at ervervsprosesser startes. Eventuelle kjøp av eiendommer skal godkjennes av Formannskapet. 4. Det opprettes et eget investeringsprosjekt under K356 «Sjørettede Industriområder» - kalt Langnes Industriområde. 5. Planlagt investeringskostnad fremmes samtidig med fastsettelse av planprogram for planarbeidet medio SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: I forbindelse med at Alta kommune har arbeidet med å finne alternative lokaliteter for lakseslakteri i Alta har Langnes utenfor Talvik blitt vurdert som et sentralt alternativ. Området ligger om lag 30 minutter fra Alta med bil når ny E6 er ferdigstilt høsten 2017, og bare 10 minutter fra Talvik ( se figur).multiconsult har gjennomført geotekniske undersøkelser i området som viser at utfylling er mulig og ytterligere detaljering pågår nå mht masseberegning og motfyllinger. Potensielt areal er på om lag 100 mål, uten større Side 23 av 60

24 Sak 5/15 sikringstiltak. Med sikring (spunting) vil området kunne bli noe større, men da på bekostning av fleksibel havneløsning. Figur 1 Langnes/Langnesbukt I prosessen fra denne lokasjonen ble vurdert som et alternativ for lakseslakteri, og frem til nå har også annen virksomhet på området vist seg mulig. Området er av andre potensielle etablerere trukket fram som attraktivt, avstanden til Alta tatt i betraktning. Størrelse, nærhet til sjø og ikke minst nærhet til E6 vurderes som fordelaktig. Denne type sjørettet areal er mangelvare i Alta, eller i nærhet av Alta og av nye områder er det bare Kvenviknes som ligger i kommuneplanen som er avsatt. Eksisterende områder er enten nedbygget, eller «innebygget», der begge deler vanskeliggjør utvikling i den størrelse som kreves og etterspørres. Side 24 av 60

25 Sak 5/15 Statens Vegvesen har utarbeidet en reguleringsplan for tunnel fra Storsandnes til Langnes, og tunnelmasser er i den reguleringsplanen forutsatt midlertidig deponert på Langnes. Vegvesenet har også søkt, og fått tillatelse for deponi i Altafjorden på anvist sted. Alta kommune har påpekt at overskuddsmasse fra prosjektet E6 vest for Alta, skal gå til samfunnsnyttige formål. Kommunen har klargjort for utfylling av rullebanen på Alta Lufthavn der det nå pågår utfylling. Samtidig har også Administrasjonen sammen med Statens Vegvesen vurdert muligheten for utnyttelse av all tunnelmasse på Langnes for realisering av et potensielt industriområde. Deler av området inngår i Vegvesenets reguleringsplan som midlertidig deponeringsområde. Området for øvrig er i kommuneplanen avsatt til LNFR område og må derfor reguleres. Statens Vegvesen skal ha anbudspapirene for parsellen klar i løpet av sommeren 2015, herunder også hvordan overskuddsmasser skal håndteres. Tidsfaktoren er derfor viktig m.h.t å signalisere behovet for en samfunnsøkonomisk bruk av overskuddsmasser. Høring/merknader: Saken har ikke vært på høring. Økonomiske konsekvenser: Dersom realisering må det etableres et prosjekt under K 356 «Sjørettet Industriområde», hvor både plan og investeringskostnader innarbeides. Av kapasitetshensyn er dette en planoppgave som må kjøpes eksternt. Vurdering: Sjørettede industriområder i Alta har blitt innhentet av byens utvikling de siste ti-årene. Industriområdene på Amtmannsnes, Bossekop, Skaialuft og Bukta har hatt en utvikling i, og rundt seg som nå setter store begrensinger m.h.t videre utvikling av disse områdene. Både oppfylling av arealene av bygg og virksomheter, samt nedbygging av tilstøtende arealer med annet formål skaper behov for å finne nye områder som kan ivareta Altas vekst på dette området. I kommuneplanens arealdel er det bare Kvenviknes som er satt av til sjørettet industriområde. I Planutvalgssak 50/14 hvor videre utredning av Rafsnes ble avsluttet, besluttet Planutvalget også snarest å iverksette planlegging av Kvenviknes. Arbeidet med Kvenviknes vil kunne pågå parallelt med Langnes, men Langnes vil kunne ferdigstilles tidligere. Alta kommune har ingen områder/tomter å tilby etablerere som har behov for havn, eller sjønære arealer over en viss størrelse. Dette er en begrensning som svekker attraktiviteten til Alta i forhold til visse forretningsområder, og er en utfordring som krever langsiktige løsninger. Områdeplanen for Skillemo er en slik langsiktig løsning, der også sjønært bakareal f.eks i Bossekop tas med i vurderingen. Langnes vil være et supplement til dette, og en løsning som kan realiseres innen relativt kort tid. En stor kostnad ved etablering av industriområder er investeringer i grunnforhold, masseutskiftning og lignende. På Langnes vil tunnelmasser kunne føres rett ut fra tunnelen og legges ut i det som skal bli et fremtidig industriområde. At disse massene benyttes til et Side 25 av 60

26 Sak 5/15 industriområde vil gi samfunnsøkonomiske besparelser både for E6 Vest prosjektet og ikke minst vil miljøet bli spart for et sjødeponi og transport i forbindelse med deponering. For Alta kommunes del vil det også bety at etablering av denne type industriareal, kan gjøres til en lavere kostand enn det som er normalt. Administrasjonen vurderer denne muligheten som svært gunstig. Både beliggenhet ved sjø og nær E6, samt lave investeringskostnader tilsier at kommunen bør legge til rette for et slikt område. For å kunne få dette realisert er det i første omgang to forhold som må på plass. For det første må overskuddsmasser fra tunnelarbeidet ivaretas på en slik måte at de kan benyttes til utfylling av industriområdet. For det andre må kommunen starte en prosess m.h.t. regulering av området. Tidsfaktoren er en betydelig risiko knyttet til begge dis se elementene. Side 26 av 60

27 Sak 6/15 FORSLAG TIL ENDRING AV GEBYRER ETTER PBL OG MATRIKKELLOVEN Saksbehandler: Trond Inge Heitmann Arkiv: 231 L00 &21 Arkivsaksnr.: 14/5448 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/15 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Planutvalget /15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: 1. Forslag til nytt gebyrregulativ for behandling av saker etter plan- og bygningsloven og for behandling av saker etter matrikkeloven vedtas i samsvar med vedlegg Endringen trer i kraft fra og med Generell prisøkning tilkommer uavhengig av endringene i gebyrregulativet. 4. På faktura skal det henvises til hvilket punkt i gebyrregulativet gebyret hører under, slik at kundene lettere kan sjekke at pålagt gebyr, er i henhold til gjeldende regulativ. Administrasjonens innstilling: 1. Forslag til nytt gebyrregulativ for behandling av saker etter plan- og bygningsloven og for behandling av saker etter matrikkeloven vedtas i samsvar med vedlegg Endringen trer i kraft fra og med Generell prisøkning tilkommer uavhengig av endringene i gebyrregulativet. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1. Forslag til nytt gebyrregulativ for behandling av saker etter plan- og bygningsloven og for behandling av saker etter matrikkeloven vedtas i samsvar med vedlegg Endringen trer i kraft fra og med Generell prisøkning tilkommer uavhengig av endringene i gebyrregulativet. Side 27 av 60

28 Sak 6/15 4. På faktura skal det henvises til hvilket punkt i gebyrregulativet gebyret hører under, slik at kundene lettere kan sjekke at pålagt gebyr, er i henhold til gjeldende regulativ. Planutvalgets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den : 1. Forslag til nytt gebyrregulativ for behandling av saker etter plan- og bygningsloven og for behandling av saker etter matrikkeloven vedtas i samsvar med vedlegg Endringen trer i kraft fra og med Generell prisøkning tilkommer uavhengig av endringene i gebyrregulativet. 4. På faktura skal det henvises til hvilket punkt i gebyrregulativet gebyret hører under, slik at kundene lettere kan sjekke at pålagt gebyr, er i henhold til gjeldende regulativ. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra AP,SV,V: Punkt 2: Endringen trer i kraft fra og med Forslaget vedtatt enstemmig. Felles forslag fra H, Kyst, Frp: Nytt punkt 4. På faktura skal det henvises til hvilket punkt i gebyrregulativet gebyret hører under, slik at kundene lettere kan sjekke at pålagt gebyr, er i henhold til gjeldende regulativ. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingens punkt 1 og 3 vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Forslag til nytt gebyrregulativ for behandling av saker etter plan- og bygningsloven og for behandling av saker etter matrikkeloven vedtas i samsvar med vedlegg Endringen trer i kraft fra og med Generell prisøkning tilkommer uavhengig av endringene i gebyrregulativet. 4. På faktura skal det henvises til hvilket punkt i gebyrregulativet gebyret hører under, slik at kundene lettere kan sjekke at pålagt gebyr, er i henhold til gjeldende regulativ. Side 28 av 60