Hvor dan hånd te rer hel se per so nell språk li ge bar rie rer? En un der sø kel se av tol ke bruk i hel se ve se net

Transkript

1 Fag ar tik kel Emine Kale Na sjo nal kom pe tan se en het for mi no ri tets hel se Nora Ahl berg Na sjo nal kom pe tan se en het for mi no ri tets hel se Fan ny Duckert Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Hvor dan hånd te rer hel se per so nell språk li ge bar rie rer? En un der sø kel se av tol ke bruk i hel se ve se net Til tak for å over vin ne språk bar rie rer i of fent lig sek tor er helt nød ven dig for å sik re minoritetsspråkliges grunn leg gen de ret tig he ter. En un der sø kel se blant hel se per so nell vi ser imid ler tid at det hers ker stor usik ker het om når det skal be nyt tes tolk, og det er få ru ti ner for å sjek ke tol ke nes kva li fi ka sjo ner. Møte på en døgn av de ling på et psykiat risk sy ke hus. Fle re er inn kalt til møte. Pa si en ten snak ker ikke norsk, og man nen hen nes på tar seg rol len som over set ter. De an sat te på av delin gen har ikke inn kalt tolk, for di de me ner det blir alt for man ge på møtet, og for di man nen til pa si en ten stiller opp som «tolk». For fat te ren, som er inn kalt som fag per son og kan pa sien tens mors mål, er fa rer at over set telsen man nen ut fø rer, er av svært dår lig kva li tet og tid vis helt feil. Man nen ser ut til å stre ve med å for stå selv, men la ter som han for står, kan skje for stolt til å inn røm me at han ikke har tilstrek ke li ge språk kunn ska per. Den ne ar tik ke len byg ger på NAKMIs rap port»vi tar det vi har». Om bruk av tolk i hel se ve se net i Oslo. En spør re skje ma un der sø kel se (Kale, 2006). Vig net ten er hen tet fra førsteforfatterens egen prak sis, og det er grunn til å tro at mange hel se ar bei de re vil kjen ne seg igjen i situasjo nen. En rek ke stu dier har vist at språk li ge bar rie rer som ikke hånd te res på en god måte, re du se rer kva li te ten på og til gan gen til helse tje nes ter Bi schoff, Bo vi er, Isah, Fran, Ari el & Louis, 2003; Es sen, 2001; Gerrish, 2001; Ja cobs, She pard, Suaya & Stone, 2004; Jeppesen & Tamer, 1988, Kazzi & Coop er, 2003; Rhodes & No con, 2003). Språk ba serte kom mu ni ka sjons bar rie rer ut ford rer prin sip pet om li ke ver di ge helse tje nes ter til alle som fak tisk er en lov fes tet rett for alle bor ge re i Nor ge. Fag per so ner an be fa ler at det bru kes pro fe sjo nell tolk for å over vin ne språk li ge bar rie rer, frem for å bru ke ikkepro fe sjo nel le, som for ek sem pel fa mi lie og ven ner (Frederics, 1996; Mey er, 1997; Nilsen, 2000; Vasquez & Ja vi er, 1991; Woloshin, Bickell, Schwartz, Gany & Welch, 1995.). Selv om ret ten til å an ven de tolk i offent lige tje nes ter er svakt for ank ret i norsk lov giv ning, kan den ut le des fra and re lo ver, slik som for valt nings lo ven og pasientrettig hets loven. Sist nevn te vekt leg ger pa sien ters rett til med virk ning ved gjen nom føring av hel se hjelp og de res rett til å få nød ven dig in for ma sjon for inn sikt i sin helse til stand og inn hold i hel se hjel pen. Lo ven sier at in for ma sjo nen som gis, skal til pas ses pa si en tens for ut set nin ger som al der, moden het, er fa ring og kul tur- og språk bakgrunn ( 3 5). Iføl ge lov om hel se per so nell har hel se per so nell an svar for å opp fyl le kra vene i pasient rettig hets loven. Der med leg ger gjel den de lo ver et selv sten dig an svar på hel se per so nell når det gjel der å vur de re be ho vet for språk lig til ret te leg ging for å ivare ta pa si en tens rett til med virk ning og in for ma sjon. Da det fin nes lite sy ste ma tisk kunn skap om er fa rin ger med språk li ge bar rie rer og tol ke bruk i hel se ve se net, ble det i 2004 gjen nom ført en spør re skje ma un der sø kel se ved Na sjo nal kom pe tan se en het for mi no ritets hel se (NAKMI). Et ut valg av hel se perso nell (453 per so ner in klu dert leger, sy kepleie re, psy ko lo ger og fle re) fra den offent lige før s te lin je- og spe sia list hel se tjenes ten som be tje ner by de ler med høy andel av inn vand rer be folk nin gen i Oslo, deltok i un der sø kel sen. Selv om svar pro sen ten 818 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Vitenskap og psykologi Kale et al.: Tolkebruk i helsevesenet var lav (35,1%), ga un der sø kel sen noen vik ti ge in di ka sjo ner for situa sjo nen i den nor ske ho ved sta den. Nes ten en tred je del av re spon den te ne fore trakk all tid el ler ofte å job be uten tolk, selv om språk li ge bar rie rer ek si ster te. I situa sjo ner hvor de opp lev de be hov for tolk, svar te 49% av re spon den te ne at de «all tid» el ler «ofte» kom mu ni ser te med pa si en ten gjen nom fa mi lie med lem mer el ler pa si entens ven ner. Be grun nel se ne var blant an net at å be stil le tolk var tidskrevende og upraktisk, at det var dår lig til gjen ge lig het på gode tol ker, at det var van ske lig å skaf fe tolk i akut te sitausjoner, og dår lig plan leg ging. Halv par ten av respondetene opp lev de behov for kom pe tan se he ving blant tol ker, og en tred je del, ga ut trykk for en viss mis nøye med sin egen måte å ar bei de med tolk på. Vi de re ga 70% ut trykk for mis nøye med mu lig he te ne på arbeids plassen for øk ing av egen kom pe tan se i tol ke bruk (Kale, 2006). I for len gel se av den ne spør re skje ma under sø kel sen ble det gjen nom ført to fo kusgrup pe in ter vju er med hel se per so nell. Resul ta te ne av dis se dis ku sjo ne ne vil bli pre sen tert i den ne ar tik ke len. Me to de Fokusgruppediskusjoner er en vel etab lert kva li ta tiv forsk nings me to de og bru kes ofte i kom bi na sjon med and re forsk nings me toder. Me to den ble valgt for å få mer ny an sert kunn skap om hel se per so nells er fa rin ger med språk li ge bar rie rer og tol ke bruk. Den før s te grup pen, med åtte del ta ke re, ble rekrut tert gjen nom våre kon takt per so ner ved so ma tis ke pos ter/av de lin ger på tre forskjel lige sy ke hus hvor spør re skje ma un dersø kel sen ble gjen nom ført. I den and re grup pen del tok seks fag per so ner fra psykiat risk di vi sjon ved ett av sy ke hu se ne. Grup pe ne var va ri er te med hen syn til alder, kjønn og kul tu rell og fag lig bak grunn. Grup pe in ter vju ene ble le det av to an sat te fra NAKMI med hel se fag lig bak grunn. Disku sjo ne ne ble tatt opp på bånd og der etter tran skri bert og te ma tisk ana ly sert. Fokusgruppediskusjonene ble or ga ni sert rundt få ho ved te ma er: Hvor ofte opp le ver du språk li ge bar rierer? Hva gjør du for å over kom me dis se barrie re ne? Be nyt ter du deg av tol ke tje nes ter? Bru ker du fa mi lie og ven ner som overset te re? Hvor dan be grun ner du val ge ne du tar? Opp le ver du be hov for mer kom pe tanse når det gjel der å ar bei de med tolk? Hvor dan opp le ver du kva li te ten på tolke tje nes ter du be nyt ter? Har du for slag til til tak/ide er som kan for bed re da gens situa sjon? Re sul ta ter Å møte pa si en ter man ikke de ler et fel les språk med, var noe samt li ge del ta ke re i under sø kel sen had de er fart. Når språk li ge barrie rer opp sto, og det ikke ble brukt noen form for språk lig as si stan se, hers ket det stor usik ker het blant hel se per so nel let både om hvor vidt pa si en ten had de for stått inn hol det i kom mu ni ka sjo nen, og om en selv had de opp fat tet pa si en ten rik tig: «Det blir van skelig, du vet at pa si en ten ikke for står alt som blir sagt, og det er et etisk di lem ma som er van ske lig, for in for ma sjon må jo gis.» En er fa ren helse arbei der for tal te at hun etter en gjen nom gang av jour na ler for noen år si den for sto at språk li ge bar rie rer var en vik tig år sak til man ge av pro ble me ne de opp lev de på av de lin gen. Det te gjaldt sær lig pa si en ter som ble as so si ert med mye «kaos» for di de glem te be skje der, ikke kom til avtal te ti mer el ler kom på gale da ger, glem te å ta pre me di ka sjo nen, osv. Hen nes er fa ring var at selv om pa sien te ne kun ne ha et munt lig språk som vir ker ade kvat, sik ret ikke det te at de for sto alle be skje der som ble gitt. Et vik tig mo ment som ble truk ket frem, var at syk dom i seg selv kun ne ut gjøre en be last ning som igjen på vir ket fremstil lings- og forståelsesevnen ne ga tivt. Det var enig het blant del ta ker ne i fokus grup pe ne om at det var lett vint, en kelt og fris ten de å bru ke ven ner og fa mi lie medlem mer som språk li ge med hjel pe re. Det ble be skre vet fle re si tua sjo ner hvor det å or ga ni se re sam ta ler med tolk var van ske lig og tung vint. Det ble sær lig vist til akut te si tua sjo ner hvor det var van ske lig å planleg ge i for vei en. Man opp lev de at det funger te best med tolk hvis man kun ne be stil le tol ken en til to da ger i for vei en. Hvis det ikke var en plan lagt situa sjon, bruk te man som re gel det som var til gjen ge lig av hjelp for å kom mu ni se re, som of test på rø rende, også barn. En del ta ker ut tryk te spon tant: «Alt mu lig bru ker vi som tolk. Vi tar det vi har.» I sli ke si tua sjo ner, for ek sem pel un der ABSTRACT How do health-care workers cope with lan guage bar ri ers? Two fo cus group interviews with health-care workers were conducted from 2004 to 2005 as a part of a study on lan guage bar ri ers and the use of interpreters with in the pub lic health sector in Nor way. Discussions in the fo cus groups indicated that when encountering lan guage-based bar ri ers, health-care professionals frequently rely on ad hoc solutions. The use of fam ily members as interpreters is an example of such a solution. A key area for further improvement is the process of raising awareness among healthcare workers and health-care institutions regarding the for mal responsibility they have in relation to the «Patient Rights Law» and «The Health Personnel Law». Lan guage bar riers that are not properly addressed may detrimentally affect equal access to health servi ces. The lack of pro per interpreter ser vi ces has con tinued to be a challenge for pub lic health care in Nor way. Keywords: access to health ser vi ces; intercultural communication; use of interpreters in health care. en fød sel, ble ikke telefontolkning opp levd som noe al ter na tiv. In gen had de for slag til al ter na ti ve me to der som kun ne ten kes å for bed re kom mu ni ka sjo nen i sli ke si tua sjoner. Et ek sem pel på si tua sjo ner som var sær li ge pro ble ma tis ke, var le ge vi sit ten på en sen ge post, for di man ald ri viss te ek sakt når le gen kom til en pa sient. I sli ke si tua sjoner var det let te re å ty til fa mi lie med lemmer, da de som of test gjer ne stil te opp. Fle re av del ta ker ne had de også opp levd at pa si en ter ikke vil le ha tolk av frykt for slad der i sitt hjem me mil jø. Det var også van lig at pa si en ter tok med seg på rø rende som kun ne tol ke for dem, og det var hel ler ikke sjel den at barn, både sto re og små, tolket for for eld rene sine. Det vir ket med andre ord som at det var ut bredt ak sept for å bru ke på rø rende som tolk, og at hel se perso nell ikke var godt nok kjent med pro bleme ne som kun ne knyt te seg til det te. Da det ble spurt om pro ble ma tis ke si der ved å bru ke på rø rende som språk as si sten ter, var det like vel enig het om at det var en del ulem per for bun det med å bru ke på rø rende som tolk, selv om de fles te men te at det ville være van ske lig å end re en ut bredt praksis. Noen men te at så len ge sam ta len drei de seg om nøy tra le te ma er, var det greit at barn var tol ker for sine for eldre. Der imot var alle eni ge om at barn skul le skå nes fra å tidsskrift for norsk psykologforening

3 Kale et al.: Tolkebruk i helsevesenet Vitenskap og psykologi Når språk li ge bar rie rer opp sto hers ket det stor usik ker het blant hel se per so nel let om hvor vidt pa si en ten had de for stått inn hol det i kom mu ni kasjo nen, og om en selv had de opp fat tet pa si en ten rik tig over set te be skje der som hand let om at noe er galt, for ek sem pel al vor lig syk dom. Det ble be skre vet en rek ke di lem ma er med på rø rende som tol ker. Usik ker he ten var spe sielt stor når det var in for ma sjon av al vor lig ka rak ter som skul le over set tes. Et ek sem pel var å in for me re om kreft dia gnoser: «Det å job be på en kreft av de ling innebæ rer at man har en del tøf fe be skje der å gi, og da vet man ikke helt hvor mye pa si en ten selv får med seg, for di du mer ker at på rørende ofte vil skå ne den syke.» Et an net eksem pel var: «På dia betes-po li kli nik ken for gra vi de kvin ner, ser vi at kvin nen ikke følger opp det vi har sagt om kost råd og blodsuk ker må lin ger. Da lu rer vi på hva ek te fellen egent lig har sagt, og vil gjer ne ha inn tolk, men da hen der det at han mot set ter seg det. Det har til og med hendt at mannen har sagt at han ikke sy nes det te er riktig, og så har han nek tet å for mid le det vi har prøvd å si til hans kone.» Noen had de opp levd å kom me i konflikt med på rø rende når de had de fo re slått pro fe sjo nell språk as si stan se. På rø rende kun ne opp le ve det som en un der vur de ring av de res språk kom pe tan se el ler som en unnskylding for å ute sten ge ham/hen ne fra sam ta len. Når det var snakk om sen si ti ve for hold, for ek sem pel mis hand ling, kun ne det te for to ne seg som sær lig pro ble ma tisk. Det kun ne være sto re for skjel ler på tolke bruk, av hen gig av om man job bet på akutt mot tak, po li kli nikk el ler på sen ge post, el ler om man job bet in nen for so ma tikk eller psy kisk helse vern. Det var ikke uvan lig å ha tolk i sam ta ler ved po li kli nik ker in nenfor psy kisk helse vern, hvor ver bal kom muni ka sjon har en sent ral plass i ut red ning og be hand ling. Når det gjaldt sen ge pos ter, var det ikke uvan lig å be nyt te tolk ved innkomst sam ta ler, mens det res ten av ti den ble brukt lite tolk, med mind re det var plan lagt en sam ta le med fag per son(er) un der opphol det: «De er hos oss 24 ti mer i døg net, og det kan jo ikke tol ken være, så hva er det som er vik tig? Er det sam ta len med for eksem pel lege el ler sosio nom vi skal pri ori tere, el ler er det rett og slett un der dag li ge sam hand lin ger at tol ken skal være der?» Det ble nevnt at språk li ge bar rie rer kunne hind re pa si en ter i å del ta i grup pe behand lin ger på psy kiat riske pos ter, hvor bruk av tolk ble opp levd som for styr ren de for and re del ta ke re i grup pen. Da det te eks em pe let ble nevnt, sat te det i gang en lang dis ku sjon om pro blem stil lin ger rundt lik til gang til helse tje nes ter. En del del ta kere ga ut trykk for ri si koen for at veg rin gen mot å over kom me språk li ge bar rie rer kunne ram me en grup pe pa si en ter på en sy stema tisk måte. Én ga ut trykk for sin re sig nasjon over kon se kven se ne på den ne må ten: «her er det noe med å inn se at vi ikke får til det op ti ma le: be tyr det at vi da ikke skal gjø re det?» Tol kens rol le og kva li fi ka sjo ner En fel les er fa ring hos del ta ker ne i fo kusgrup pe ne var at kva li te ten på det ar bei det tol ke ne ut fø rer, va ri er te gan ske mye. Fle re had de er fart at tol ken kom for sent el ler måt te av bry te kon sul ta sjo nen for å løpe ut og leg ge pen ger på par ke rings au to ma ten. Noen re ager te på at ikke alle tol ker uoppford ret opp lys te om sin taus hets plikt i begyn nel sen av sam ta len. Noen had de opplevd det som svært for styr ren de at tol ken mot tok mobiloppringinger un der kon sulta sjo ner. Usik ker het om tol kens kva li fi kasjo ner had de fle re opp levd. En for tal te om en epi so de som hun had de opp levd som grov svikt i tol kens fag etis ke kva li fi ka sjo ner. Den ne tol ken had de av brutt pa si en ten og be gynt å snak ke om egne trau ma tis ke opple vel ser midt i en psy ko te ra pi ti me. Fle re for tal te om epi so der hvor hel se per so nell ble usik re på tol kens nøy tra li tet og ha bi litet. Det kan være van ske lig å skil le mel lom hva som skyl des «rene» språk bar rie rer og so sio kul tu rel le for hold, og hva som er uttrykk for en svek kel se på grunn av syk dom, spe sielt når det dreier seg om pa si en ter med et sam men satt symp tom bil de. Noen av del ta ker ne yt ret et øns ke om å kun ne bru ke tol ken som kul tur for mid ler i nettopp sli ke si tua sjo ner. Men det var svært for skjel lige syns punk ter her. De som var an satt i psy kisk helse vern, ga ut trykk for at det var van ske lig å ha en tred je per son til ste de i psy ko lo gisk be hand ling, hvor re lasjo nen mel lom be hand ler og pa sient an ses for å være et bæ ren de elem ent. En men te at det å ha tolk i te ra pi rom met kom pli ser te sam hand lin gen for både te ra peu ten og pasi en ten. Å til leg ge tol ken en ny rol le som kul tur for mid ler vil le kom pli se re det yt terli ge re. «når det egent lig skal være en re lasjon mel lom deg og meg, og så kom mer det to and re på si den (tolk og kul tur for mid ler) som lik som skal dri ve og suffle re oss, hvor dan skal det gå da?» Fle re var også skep tis ke til for vent nin ger om at tol ken skul le vite bedre enn pa si en ten, mens and re men te for delen med å spør re tol ken var at det var let tere og tids spa ren de å få in for ma sjon om kul tu ren fra tol ken enn fra pa si en ten på grunn av språk bar rie re ne. For slag og ide er til til tak Alle var eni ge om at det var vik tig med kunnskapsøking hos hel se per so nell om tolke bruk. Be visst gjø ring om for de ler ved å bru ke pro fe sjo nel le tol ker vs. på rø rende/ ven ner ble truk ket frem som svært vik tig. Å måt te ar gu men te re for bruk av tolk overfor pa si en ter el ler på rø rende, var en kjent situa sjon for fle re. En had de imid ler tid erfart at det var let te re å ar gu men te re for tolke bruk hvis det var man ge me di sin ske uttrykk som var van ske li ge å over set te for ufag lær te. Et for slag gikk ut på å vri fo kus bort fra pa si en ten ved å leg ge vekt på hel sear bei de rens selv sten di ge be hov for tolk, for å være sik ker på at in for ma sjo nen blir korrekt for stått. Li ke så men te de at det var vik tig å bevisst gjø re hel se per so nell på de res eget ansvar for å in for me re og vei le de, jf. pasientrettig hets loven, og at man har plikt til å do ku men te re at pa sien te ne har fått den infor ma sjo nen de har krav på. Hvis hel se perso nell valg te å ikke bru ke tolk, skul le begrun nel sen for det stå i klar tekst i jour na len. Det var enig het om at det var vik tig å bevisst gjø re hel se per so nell på at de har et selv sten dig an svar for å kvali tets sikre jobben sin. Fle re ut tal te at det vik tig ste ar bei det en 820 tidsskrift for norsk psykologforening

4 Vitenskap og psykologi Kale et al.: Tolkebruk i helsevesenet kun ne gjø re over for hel se per so nell, var «å job be med hold nings end ring i det å job be med inn vand re re». En del ta ker ut tryk te sin frust ra sjon i så måte: «Skal min fag li ge prak sis ut strå le det jeg sy nes om inn vandrings po li tik ken? Man ge sier for ek sem pel;»...men hun har bodd her i så man ge år og bur de kun ne språ ket nå.» En an nen del taker sam men lig net hold nings ar bei det med hus arbeid: «du må gjø re det om igjen og om igjen. Det blir ald ri fer dig, og det sy nes ikke, bare når in gen gjør det på len ge, så synes det...» En men te at hold nings ar beid også bør av li ve my ter. Hun nevn te som eksem pel at man ge tror at alle mi no ri tetskvin ner bare god tar kvin ne li ge tol ker, noe som ikke stem te med hen nes egen er faring. Fle re øns ket mer syn lig in for ma sjon om tol ke tje nes ter på pos te ne og av de lin ge ne. De øns ket også mer in for ma sjon og dis kusjon på ar beids plas se ne om tol ke bruk, og en mer fel les for stå el se blant kol le ga er av når man skal bru ke tolk, og hva tol ken kan bru kes til. Man ge på pek te at etab le ring av en for plik ten de og god kjent pro se dy re fra le del sen når det gjel der bruk av tolk, var helt es sen sielt for at hel se per so nell skul le gjø re en god jobb: «Det er mye vel vil je, tror jeg, men det blir lik som in gen ting av det så len ge det ikke er noen for plik ten de retnings lin jer som sier at man må for hol de seg til det te.» Fle re øns ket mer fo kus på øko no mis ke ram me be tin gel ser og mu lig he ten til å ha rea lis tis ke bud sjet ter som til la ter bruk av tolk. Som en del ta ker sa: «Man er fa rer at av de lin ge ne som har dår lig øko no mi, priori te rer bort tol ke ut gif te ne.» Det ble trukket frem at bruk av tolk krev de mer tid av hel se per so nell, uten at det te ble syn lig gjort i ef fek ti vi tets må le ne for or ga ni sa sjo ne ne. Det ble et ter lyst ef fek ti vi tets mål som synlig gjor de kon se kven se ne av å bru ke tolk. Noen men te at den ek si ste ren de de fi ni sjonen av ef fek ti vi tet, ba sert på tel ling av «antall ho der» man har be hand let, bur de endres, og det sam me bur de fo ku set på kort sik ti ge mål. Jo fle re pa si en ter som trenger tolk, des to fær re kon sul ta sjo ner per tids en het. Men hvis en tar seg den ti den som trengs til å be stil le tolk og til ret te leg ge for sam ar beid med tol ken i be gyn nel sen av en be hand ling, så vil en kun ne spa re mye tid se ne re ved å unn gå fle re kon sul ta sjo ner. Et an net til tak som ble dis ku tert, var bed re hen vis nings ru ti ner på alle ni vå er i hel se vese net. Hel se per so nell bør være flin ke re til å re gi stre re be ho vet for tolk og nøy ak tig angi språk både i innkomstnotater og epi kri ser. Dis ku sjon Selv om det er me to dis ke be grens nin ger i vår fokusgruppestudie og re sul ta te ne må tol kes med for sik tig het, kan de kan skje gi noen vik ti ge inn spill. Re sul ta te ne ty der i alle fall på at pro fe sjo nell språk lig as si stanse bru kes i mind re grad enn be ho vet skul le til si i hel se ve se net i Oslo. Dis ku sjo ne ne avdek ket at det er en ten dens til å vel ge den let test til gjen ge li ge må ten å løse språk li ge bar rie rer på: å bru ke fa mi lie (in klu dert mind re åri ge barn), og ven ner som over sette re el ler man «tar det man har for hån den». Det te sy nes sær lig ut bredt i si tua sjo ner hvor plan leg ging av hel se hjel pen i for kant er van ske lig. Dis ku sjo ne ne ty det på at en an nen mu lig år sak er at tol ke bruk ikke er en na tur lig og in te grert ar beids me to de i hel se ve se net. Selv om ret ten til å an ven de tolk i offent lige tje nes ter er svakt for ank ret i norsk lov giv ning, kan den ut le des fra and re lo ver, slik som for valt nings lo ven og pasient rettig hets loven Man ge opp le ver tol ke bruk som tid kreven de og uprak tisk i en hek tisk ar beids dag. Men hvor dan skal man tol ke det te? Opp lever hel se per so nell bruk av tolk som upraktisk på grunn av de be grens nin ge ne det te med fø rer i kon sul ta sjo nen? Hand ler det om egen mang lende er fa ring med å bru ke tolk, om pa si en ters uvil je, el ler om at ru tine ne for be stil ling av tol ke tje nes ter er for krong lete? En an nen vik tig grunn som oppgis for ikke å bru ke tolk, er at tol ke tje nes tene opp le ves som van ske lig til gjen ge li ge. Be tyr det te at man ikke får tak i tol ker så raskt og ofte som man tren ger det? Hand ler det om knap pe res sur ser på gode tol ker, eller om tung vin te pro se dy rer for be stil ling? At det er en ut strakt ak sept blant hel seper so nell for å job be uten tolk, selv om det er språk li ge bar rie rer, kan også være ut rykk for mang lende be visst het hos hel se per sonell om eget an svar for å til ret te leg ge kommu ni ka sjo nen slik det er ned felt i lov om pa si ent ret tig he ter 3 2 og 3 5. Samtidig kan det te ikke for stås uav hen gig av de or gani sa sjons mes si ge og in sti tu sjo nel le fø rin gene hel se per so nell job ber in nen for. Sli ke førin ger er for ek sem pel ef fek ti vi tets må le ne ved hel se in sti tu sjo ner, som van lig vis ope rerer med an tall be hand le te pa si en ter. Sli ke effektvitetsmål vil ikke opp munt re hel seper so nell til å bru ke mer tid til for be re delser og ut vi del se av kon sul ta sjons ti den, noe som kan være nød ven dig når det er be hov for pro fe sjo nell språk lig as si stan se. Et an net vik tig for hold, som ble på pekt av fle re, er man gel fulle pro se dy rer og for plik ten de ret nings lin jer på arbeids plassen om hva hel se per so nell skal gjø re når de mø ter språk li ge bar rie rer. Selv om det in sti tu sjo nel le an sva ret ikke kan un der slås, vil per son li ge hold nin ger og opp fat nin ger hos hel se per so nell også spil le en vik tig rol le. Noen vil kan skje ten ke at språkpoblemer først og fremst er pa si entens pro blem, for di han/hun har plikt til å lære seg ma jo ri tets språ ket, og for di kon sekven se ne først og fremst ram mer ham el ler hen ne. Ut fra det te sy net har pa si en ten hoved an sva ret for å gjø re noe for å over vin ne språk bar rie re ne. Imid ler tid er det ikke slik at språk li ge bar rie rer ska per kom mu ni kasjons pro ble mer bare for pa si en ter. De har kon se kven ser for alle in vol ver te også for hel se per so nell selv. For ek sem pel er en direk te kon sekvens at hel se per so nells mulighe ter til å ut øve fa get sitt blir inn skren ket. Hvis sli ke er fa rin ger gjen tar seg, kan det føre til frust ra sjon, opp le vel se av util strekke lig het og tap av kon troll over sin egen arbeids si tua sjon. Fra lo vens side på leg ges helse per so nell et an svar for kom mu ni ka sjo nens kva li tet. I til legg til at pa sien te nes ret tig heter iva re tas gjen nom lov giv nin gen, vil den også in di rek te føre til en mer til freds stil lende ar beids si tua sjon for hel se ar bei de re. Et an net for hold som kan for kla re hvorfor hel se per so nell ikke bru ker tolk så ofte som be ho vet skul le til si, kan være pa si entens egen nega tive hold ning til å bru ke tolk. I spør re skje ma un der sø kel sen var det re lativt få (6%) som opp ga det te som en vik tig grunn til å ikke be nyt te tolk. Fle re i fo kusgrup pe ne ga der imot ut rykk for at de noen gan ger ikke bruk te tolk for di pa si en ten selv tidsskrift for norsk psykologforening

5 Kale et al.: Tolkebruk i helsevesenet Vitenskap og psykologi Pa si en tens mot fore stil ling mot å bru ke tolk, sam men med prak tis ke hind rin ger, kan være med på å høy ne ters ke len hos hel se per so nell for å be nyt te pro fe sjo nell tolk i en hek tisk ar beids dag sam ta len drei de seg om «nøy tra le te ma er». Imid ler tid har noen opp sikts vek ken de eksemp ler på bruk av barn som over set ter i hel se ve se net blitt om talt i pres sen i de sis te åre ne. Ett ek sem pel er en pike på 12 år som var med i fø de stu en for å tol ke da mo ren hen nes skul le føde. Et an net ek sem pel er en ten åring som had de vært «tolk» i mo rens kon sul ta sjo ner i hel se ve se net over leng re tid, og som be svim te da hun skul le over sette le gens bud skap om at mo ren bare had de kort tid igjen å leve (Dawood, 2004). Begge til fel le ne hand ler om opp le vel ser som kan være trau ma tis ke for barn, og do kumen te rer grov svikt hos hel se per so nell i å ta bar nas per spek tiv. Det er imid ler tid fle re gode ar gu men ter mot bruk av barn som over set te re for foreld rene sine, også un der så kalt nøy tra le sam ta ler el ler i mind re dra ma ti ske si tua sjoner. Det te vil ofte være en opp ga ve barn ikke er mod ne for kog ni tivt og emo sjo nelt. I tilegg til at det er en emo sjo nell be last ning for bar na å opp le ve for eld rene som hjel pelø se/ hjelptrengende i sam fun net, vil det te også på vir ke dy na mik ken inn ad i fami lien ne ga tivt. Der for vil bru ken av pa si en ters mind re åri ge barn i offentige tje nes ter være uetisk og fag lig ufor svar lig, også med tan ke på hva som er til bar nets bes te. En slik praksis kan også være på kol li sjons kurs med FNs bar ne kon ven sjon, som Nor ge også har ra ti fi sert (Jareg & Pet ter sen, 2006). Et an net for hold som kan for kla re hvorfor en be ty de lig an del hel se per so nell i under sø kel sen fore trek ker å ar bei de uten tolk, kan knyt tes til det fak tum at å bru ke tolk kan være ut ford ren de. Kom mu ni ka sjon tar tid når alt må sies to gan ger på for skjel lige språk, og mu lig he ten for å ut tryk ke seg pre sist og na tur lig blir inn skren ket. Spon tani te ten i dia lo gen blir for styr ret, og kommu ni ka sjo nen kan opp le ves me ka nisk. Beg ge tol ke bru kerne har mind re kon troll over det som skjer, når sam ta len går gjennom en tred je per son, og det te kan fø les ube ha ge lig (Wadensjø, 1997). Der for er det vik tig at hel se per so nell har kunn skap om at sam ta ler med tolk er «for mid le de» sam ta ler som bør vur de res på egne pre misikke øns ket det på grunn av frykt for at tolken ikke skul le over hol de taus hets plik ten. Det te kan være et re elt pro blem, sær lig når pa si en ten og tol ken kom mer fra små mil jøer hvor «alle kjen ner alle». Det kan være ube ha ge lig å ut le ve re seg til en uten for ståen de ved rø ren de in ti me for hold, sam ti dig som tol ken kan skje er en per son pa si en ten også har and re re la sjo ner til i sitt nær mil jø. En del syk dom mer, for ek sem pel men ta le li del ser, kan være svært stig ma ti se ren de i pa si en tens mil jø. Det er også vik tig å hus ke at noen pa si en ter kan opp le ve det å be om tolk som neder lag og lar være av den grunn. Pa si en ter kan også være skep tis ke til å bestil le tolk for di er usik re på hvem som har an svar for å be ta le tol ke ut gif te ne. Alt i alt det kan være man ge grun ner til at pa si en ten ikke øns ker å ha en pro fe sjonell tolk i sin kon takt med hel se ve se net. Det sier seg selv at pa si en tens mot fore stilling mot å bru ke tolk, sam men med praktis ke hind rin ger, kan være med på å høy ne ters ke len hos hel se per so nell for å be nyt te pro fe sjo nell tolk i en hek tisk ar beids dag. Det te fra tar like vel ikke hel se per so nell ansva ret for å vur de re kom mu ni ka sjo nens kva li tet og be ho vet for språk lig as si stan se. Det inne bæ rer at selv om pa si en ten ikke øns ker tolk, kan hel se per so nell ha et selvsten dig be hov for å be nyt te tolk i sin yr kesøv el se. Fokusgruppediskusjonene vis te at det er bred ak sept for å be nyt te pa si en tens fa milie og ven ner, også barn, som over set te re, noe som også kom frem i spør re skje ma under sø kel sen. Dis ku sjo ne ne i grup pe ne vis te at selv om noen har er fart nega tive si der ved å bru ke på rø rende som over set te re, så men te man ge at det te var en så lett vint og ut bredt prak sis at det vil le være van ske lig å end re det. Spør re un der sø kel sen sier ikke noe om om fan get av bruk av mindreårige barn som tolk. Men halv par ten av dem som svar te, be nyt tet fa mi lie og ven ner «all tid» el ler «ofte», og det er ri me lig å anta at pa sien tens mind re åri ge el ler voks ne barn går inn un der fa mi lie. Det var bred enig het i en fo kus grup pe om at det var greit at barn kun ne være tolk for for eld rene sine så len ge ser, og er ikke det Clark (1996) kal ler «person li ge» sam ta ler, hvor di rek te an sikt-tilan sikt-kom mu ni ka sjon er mu lig. Vår un der sø kel se vi ser sam ti dig at det å ar bei de med tolk ikke all tid opp le ves som be grensen de el ler tung vint. En av del ta ker ne mente at «En god tolk gir struk tur og ef fek tivi tet i kon sul ta sjo nen en hjelp som ofte er et pluss sam men lig net med å snak ke med norsk kyn di ge». Men som dis ku sjo ne ne i fokus grup pe ne ty de lig har vist: For at en tolke bru ker skal ha den ne opp le vel sen, kre ves det at ved kom men de har kunn skap om hvor dan man best kan ar bei de med tolk, og er klar over både be grens nin ge ne og mu lighe te ne som lig ger i det te. Kon klu sjon Da NAKMIs rap port kom i 2006 (Kale, 2006), fikk den opp merk som het i me dia og fag li ge kret ser og en del prak tis ke til tak ble iverk satt, for ek sem pel pro sjek tet «Like ver di ge helse tje nes ter med sær lig vekt på inn vand re re» ved Helse Sør-Øst (Va lio, 2009). Imid ler tid er det mye som ty der på at situa sjo nen ikke er ve sent lig end ret i dag (Sve la, 2007; Smedtorp, 2008; Va lio, 2009). En tverr fag lig ar beids grup pe, ned satt av Inte gre rings- og mangfoldighetsdirektoratet, som le ver te sin rap port til Ar beids- og inklu de rings de par te men tet i au gust 2009, har kon klu dert med at det fort satt er få ruti ner for å sjek ke tol ke nes kva li fi ka sjo ner, at det hers ker stor usik ker het om når det skal be nyt tes tolk, om hvem som har an svar for kva li tets mes sig sik ring og be stil ling av av tje nes ten, og om hvor ut gif te ne skal skal dek kes (Ar beids- og in klu de rings de par temen tet, 2009). Det fin nes per i dag in gen over ord ne te ret nings lin jer for bruk av tolk i of fent lig tje neste yting og det er stor va riasjon i hvor dan tol king er ivare tatt i de uli ke sek to re ne, både med hen syn til fi nan siering, de fi ner te be hov, re gu le ring, ret ningslin jer, ru ti ner og prak sis. Ar beids grup pen kon klu de rer med at da gens situa sjon ut fra et retts sik ker hets mes sig per spek tiv er bekym rings full og sna rest må gri pes fatt i. Tiltak for å bed re kva li tets sik rin gen i of fent lig 822 tidsskrift for norsk psykologforening

6 Vitenskap og psykologi Kale et al.: Tolkebruk i helsevesenet sek tor er helt nød ven dig for å sik re minoritetsspråkliges grunn leg gen de ret tig he ter. Emine Kale NAKMI, Bygg 37A Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Ul le vål sy ke hus Post boks 4956 Ny da len 0424 Oslo E-post emine.kale@nakmi.no Re fe ran ser Ahl berg, N. & Duckert, F. (2006). Mi no ri tetsklien ter som hel se fag lig ut ford ring. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 12, Ba ker, D., Par ker, R., Wil liams, M. V., Coa tes, W. C. & Pitkin, K. (1996). Use and effect ive ness of interpreters in an emer gency de part ment. Jour nal of the Ame ri can Me di cal As so cia ti on, 275, Ar beids- og in klu de rings de par te men tet (2009). Bed re for valt nings prak sis for bruk og be stilling av tolk. For slag til til tak fra tverr etat lig arbeids grup pe. Rap port sendt Ar beids- og in klude rings de par te men tet 15. au gust Bi schoff, A., Bo vi er, P., Isah, R., Fran, G., Ari el, E. & Louis, L. (2003). Lan guage bar ri ers between nurses and asylum seekers: Their impact on symp tom re port ing and referral. Social Scien ce & Me di cine, 57, Clark, H. (1996). Using Lan guage. Cam brid ge, UK: Cam brid ge Uni ver si ty Press. Dawood, R. (2004). Fler kul tu rell sy ke pleie og små over set te re. In di vi du ell for dyp nings oppga ve i sy ke pleie. Oslo: Høg sko len i Oslo. Dju ve, A. B. & Pet ter sen, H. C. (1998). Syk og mis for stått? En kart leg ging av erfa ringene til 71 mi no ri tets språk li ge pa si en ter ved Ul le vål Sy ke hus. FAFO-no tat 1998:12. Dyhr, L. (1996). Det al me ne i det anderledes. Kø ben havn: Cen tral Forskningsenhed for Almen Prak sis. Es sen, B. (2001). Peri natal morality among immi grants from Af ri ca s Horn. The im port ance of experience, rationality, and trad ition for risk assessment in preg nancy and childbirth. Akade misk av hand ling, Medicinska fakulteten, Lunds uni ver si tet, Mal mö. Frederics, C. (1996). Using non-pro fes sional interpreters in a multi ethnic primary care clinic. Universty of Malaya, Ma lay sia. Lo ka li sert på In ter nett: journalsc12/10.htm. Galal, L. P. & Galal, E. (2002). Tol king i socialpsykiatrien. Kø ben havn: Videnscenter for Socialpsykiatri. Gerrish, K. (2001). The nature and effect of communication difficulties arising from in ter actions be tween district nurses and South Asi an pa tients and their carers. Jour nal of Ad van ced Nursing, 33, Ja cobs, E., She pard, D., Suaya, J. & Stone, E. (2004). Overcoming lan guage bar ri ers in health care: Costs and benefits of interpreter ser vi ces. Ame ri can Jour nal of Pub lic Health, 94, Jareg, K. & Pet ter sen, Z. (2006). Tolk og tol kebru ker to si der av sam me sak. Ber gen/oslo: Fag bok for la get/nakmi. Jeppesen, E. Z. & Tamer, F. (1988). Tyr kis ke indvandrerkvinders er fa rin ger og hold ning i forbin del se med fød sel i Dan mark. Ugeskrift for Læger, 4, Kale, E. (2006) «Vi tar det vi har». Om bruk av tolk i hel se ve se net i Oslo. En spør re skje ma under sø kel se (red. Ahl berg, N.). NAKMIs skrift serie om mi no ri te ter og hel se 2/2006. Kale E. & Syed, H. R. (2010). Lan guage Bar riers and the Use of Interpreters in the Pub lic Health Ser vi ces. A Ques tion naire-based Survey. Patient Edu ca tion and Counseling. Un der ut gi vel se. Kazzi, B. & Coop er, C. (2003). Bar ri ers to the use of interpreters in emer gency room pediatric consultations. Jour nal of Pedi at rics and Child Health, 39, Lov nr. 63: Lov om pa si ent ret tighe ter (pasient rettig hets loven). Lov nr.64: Lov om hel se per so nell (helse per so nelloven) Ma gels sen, R. (1999). Vei en blir til mens vi går. Rap port fra Sek sjon for in ter na sjo nal hel se, Sen ter for fore byg gen de me di sin, Me di sinsk di vi sjon, Ul le vål sy ke hus. Mey er, B. (1998). Interpreter-medi ated doctorpatient communication: The per for man ce of non-trained community interpreters. Foredrag. Se cond inter national conference on interpreting in le gal, health, and social ser vice set tings, Van cou ver, Ca na da, mai Lo ka li sert på In ter nett: lish/criticallink2_papers.htm Ngo-Metzger, Q., Massagli, M. P., Clarridge, B. R., Manocchia, M., Da vis, R., Iezzoni, L.I. & Philips, R. S. (2003). Linguistic and cul tural bar riers to care. Jour nal of Ge ne ral In tern al Me dicine 18, Nil sen, A. B. (2000). Lik mu lig het for å for stå og bli for stått? I K. An de næs, N. Got aas, A.B. Nilsen, & K. Papendorf (red.), Kom mu ni ka sjon og rett sik ker het (s ). Oslo: Unipub for lag. Rhodes, P. & No con, A. (2003). A pro blem of communication? Dia betes care among Bangladeshi peop le in Brad ford. Health & Social Care in the Community 1, Smedtorp, I. C. (2008). Fast le ger og tol ke bruk. Mas ter opp ga ve inn le vert ved Me di sinsk fa kultet, Uni ver si te tet i Oslo. Sve la, R. R. (2007). Den van ske li ge tol ke rol len. Om bruk av tolk i hel se ve se net i Oslo. Ho vedopp ga ve le vert til Uni ver si te tet i Oslo, pro fesjons stu diet i psy ko lo gi. Sø ren sen, E. (1989). Inn vand rer barn i sy ke hus. Tids skrift for Den nor ske lægeforening, 109, Vasquez, C. & Ja vi er, R. A. (1991). The pro blem with interpreters: Communicating with Spanish-speaking pa tients. Hos pi tal and Community Psych iatry, 42, Woloshin, S., Bickell, N. A., Schwartz, L. M., Gany, F. & Welch, G. (1995). Lan guage bar riers in medicine in the United Sta tes. Jour nal of the Ame ri can Me di cal As so cia ti on, 273, tidsskrift for norsk psykologforening