Den selvfølgelige utnyttingen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den selvfølgelige utnyttingen"

Transkript

1 År: 2010 Den selvfølgelige utnyttingen Om formingen av vårt samfunns forhold til dyr: En analyse av Stortingsmelding nr. 12 ( ): Om dyrehold og dyrevelferd Ingvill H. Riise Masteroppgave i kulturstudier Institutt for kultur- og humanistiske fag Avdeling for allmennvitenskapelige fag Høgskolen i Telemark Hallvard Eikas plass, 3800 Bø

2 År: 2010 Tittel: Den selvfølgelige utnyttingen. Om formingen av vårt samfunns forhold til dyr: En analyse av Stortingsmelding nr. 12 ( ): Om dyrehold og dyrevelferd. Nøkkelord: Dyr, etikk, politiske dokumenter, legitimeringsprosesser, dyrevelferd, antropomorfisme Forfatter: Ingvill H. Riise Studentnr.: Fagkode: H366 Oppgavetype: Masteroppgave Studiepoeng: 60 Studium: Kulturstudier Konfidensiell: Hallvard Eikas plass, 3800 Bø

3 Forord Jeg vil gjerne takke alle som har vist interesse for masteroppgaven og bidratt med synspunkter og oppmuntring i skriveperioden. Følgende personer fortjener en spesiell takk: min veileder Halvard Vike for inspirerende tilbakemeldinger, gode råd og verdifulle innspill. Kristin Granli for oppmuntring, kommentarer og korrekturlesning av hele oppgaven, Elin H. Riise for diskusjoner og for ros og tiltro, Arild Tornes for interessante diskusjoner og mange litteraturtips, og Lena Lindström for viktige innspill. En helt spesiell takk til Lula for alt hun lærer meg om hunder og mennesker. Ingvill H. Riise I

4 Innholdsfortegnelse Forord I Innholdsfortegnelse. II 1. Innledning Metodiske tilnærminger Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd Hva er en stortingsmelding? Annen litteratur Analytisk tilnærming Feministisk standpunktteori Diskursanalyse Virkelighetskonstruksjoner og hegemoni Grensemarkeringer og symbolsk orden Utgangspunkt og framgangsmåte Utgangspunkt Framgangsmåte Metodiske grep Kunnskapen om andre dyr og diskusjonen om moralsk relevante egenskaper Moralsk relevante egenskaper: følelser, bevissthet, språk, tenkning og kultur Følelser Bevissthet Språk Tenkning Kultur II

5 3.2 De moralsk relevante egenskapenes rolle Utdrag fra den filosofiske debatten Hva innebærer det å gi andre dyr menneskerettigheter? Vitenskap og makt Kunnskapens todelte rolle Etablering av normalitet og selvfølgelighet Flertallets makt Marginalisering Forvandling av motstanden Usynliggjøring Allmenngyldige sannheter og avgrensning av diskursen Det etiske grunnlaget: betydningsfulle begreper og håndtering av grenser Egenverdi og respekt Dyrevelferd Mestring og tilpasning Dyrevelferd i praksis Etikk Håndtering av etiske grenser Nytte og nødvendighet Opprettholdelsen av hegemoniet Antropomorfismens rolle Antropomorfisme i stortingsmeldingen Naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige oppfatninger om antropomorfisme Naturvitenskap Samfunnsvitenskap.. 97 III

6 6.2.3 Er antropomorfisme et nøytralt begrep? To artikler som eksempel Antropomorfisme, moral og menneskeverd Grensen mellom moral og umoral, og tabubelagte sammenligninger Menneskeverd Frykten for kulturens undergang Verdi, rettigheter og empati på tvers av artsgrenser Avslutning. 117 Litteraturliste 124 IV

7 1. Innledning Å være et dyr i vårt samfunn betyr å være en ting og eiendel. Det innebærer både å være innenfor: å leve blant mennesker, og utenfor: utenfor den beskyttende grensen til det moralske fellesskapet. Dyr er i vårt samfunn De Andre, de som befinner seg på bunnen av hierarkiet uten krav på grunnleggende rettigheter. Forholdet mellom mennesker og ikke-mennesker baserer seg på et system av utnyttende praksiser. Dyr kan brukes til ethvert formål som anses som nyttig. Dette innebærer at de blant annet brukes i produksjonen av mat og klær, som redskaper i forskning og undervisning. De er underholdningsobjekter på sirkus, i zoologiske hager, og i TV-programmer. De omsettes som kjæledyr, brukes som redskaper i konkurranseidrett, og jaktes på for sportens skyld. Deres egne behov og ønsker - hele livsløpet - er underlagt en menneskelig agenda. Denne oppgaven handler om hvordan dette gjøres til en selvfølge. Nærmere bestemt om hvordan selvfølgeligheten kommer til uttrykk i Stortingsmelding nr. 12 ( ): Om dyrehold og dyrevelferd. I dag, 6 år etter offentliggjøringen, er det fortsatt den som legger føringer for hvordan dyr skal behandles. Spørsmålene som knytter seg til dette dokumentet er derfor stadig like aktuelle. Stortingsmeldingen representerer det dominerende og offisielle synet på hvordan mennesker skal forholde seg til dyr i vårt samfunn. Med dette følger også makt til å definere premissene, og å avgjøre hva som er den korrekte oppfatningen av virkeligheten. For at utnytting skal være mulig, må det opprettholdes symbolske grenser som skiller mennesker fra dyr, og natur fra kultur det som er innenfor fra det som er utenfor. Det må også skilles mellom normale oppfatninger og unormale eller avvikende oppfatninger. Stortingsmeldingen er med på å forvalte disse grensene, og jeg ser nærmere på hvordan dette gjøres. Først undersøker jeg de naturvitenskapelige beskrivelsene av dyr som presenteres i stortingsmeldingen. Hvilke oppfatninger om dyrs egenskaper kommer til uttrykk her? Og hva slags rolle spiller kunnskapen i forhold til det å ha moralsk status? Jeg presenterer også bidrag fra den filosofiske debatten om dette. Gjennom hele oppgaven analyserer jeg ulike måter å legitimere eksisterende holdninger til dyr, og de praksisene som følger av dem. Stortingsmeldingen er imidlertid del av en reformprosess hvor dyr i stadig større grad blir etisk relevante. Dette innebærer også at den må forholde seg til oppfatninger som underminerer det tradisjonelle moralske skillet mellom mennesker og dyr. Hvordan 1

8 framstilles disse synspunktene i stortingsmeldingen? Hvordan skal man holde fast ved gamle grenser i møte med motstand? Et av formålene med stortingsmeldingen var å reise en bred debatt. Men er stortingsmeldingen i seg selv en arena for diskusjon, der ulike parter får komme til orde? Det er gjennom språket virkeligheten skapes; handlinger gjøres legitime og illegitime, og ulike interesser kommer til uttrykk. Jeg analyserer derfor betydningen av sentrale begreper i stortingsmeldingen som egenverdi, dyrevelferd, og livskvalitet. Hva slags funksjon har disse begrepene? De etiske betraktningene som er formulert i stortingsmeldingen knytter det seg flere spørsmål til, blant annet hvilke prinsipper som egentlig ligger til grunn for dem. Hva har mennesker rett til å gjøre er det slik at makt gir rett? Og hvordan er forholdet mellom det nyttige og nødvendige? Jeg undersøker også hva som menes med etiske grenser. Det siste kapittelet handler om antropomorfisme. Jeg er opptatt av å finne ut hva som ligger i dette begrepet, og på hvilken måte det er forbundet med grenser. Jeg ser også nærmere på hvordan begrepet brukes og diskuteres i naturvitenskap og samfunnsvitenskap, med fokus på spørsmålet om det kan sies å være interessenøytralt. Et annet spørsmål er på hvilken måte antropomorfisme henger sammen med menneskeverd? I denne oppgaven konsentrerer meg om bruken av dyr i landbruk og forskning, både fordi dette kan sies å være den mest selvfølgelige formen for utnytting dette gjelder spesielt næringsmiddelindustrien - og fordi det dreier seg om det største antallet individer. I 2008 ble det i Norge drept over 168 millioner fisker fra oppdrettsanlegg 1 ; mellom 66 og 67 millioner kyllinger, høner, kyr, okser, griser, kalkuner, sauer, geiter, og andre produksjonsdyr i landbruket 2 ; og rever og minker i pelsindustrien 3. Samme år ble individer brukt i vitenskapelige eksperimenter. Det dreier seg blant annet om fisker, gnagere, fugler, griser, kuer, sauer, amfibier, hunder og hester (Forsøksdyrutvalget 2008). 1 I Statistisk sentralbyrås statistikk Salg av slaktet matfisk. Mengde, etter fiskeart og fylke. 2008*. oppgis antall fisker i tonn, men antallet individer blir over 168 millioner dersom man går ut fra at hver fisk veier 5 kg, jfr. Dyrevernalliansens regnestykke: 2 Statistisk sentralbyrå: Tabell: 05538: Offentleg kjøtkontroll. Slakt godkjende til folkemat, etter type slakt. 3 Norsk Landbrukssamvirke: Aktuelle tall 2009: Utbud på verdensmarkedet av farmet pelsskinn, i 1000 stk.. 2

9 Begrepet utnytting er egnet til å karakterisere forholdet mellom mennesker og andre dyr slik det framstår i disse situasjonene. Følgende definisjon av begrepet på engelsk (exploitation) er treffende når man bytter ut mennesker med dyr : Exploitation involves a persistent social relationship in which certain persons are being mistreated or unfairly used for the benefit of others. This corresponds to one ethical conception of exploitation, that is, the treatment of human beings as mere means to an end - or as mere "objects". In different terms, "exploitation" refers to the use of people as a resource, with little or no consideration of their well-being (Wikipedia ). Ifølge denne definisjonen innebærer utnytting også å ta fra noen noe som tilhører dem, tvinge dem til å arbeide, og bruke dem mot deres vilje, samtykke eller viten. Det innebærer å påtvinge en skjønnsmessig forskjellsbehandling til fordel for noen og ulempe for andre (ibid.). I stortingsmeldingen er det ordet bruk som benyttes om menneskers relasjoner til dyr. Å bruke noen er imidlertid noe man bare gjør, uten at det nødvendigvis behøver noen nærmere forklaring. Ordet beskriver altså et forhold som tas som en selvfølge. Det finnes mange ord som er med på å selvfølgeliggjøre utnyttingen av andre dyr, og i denne oppgaven markeres disse med enkle anførselstegn. Selvfølgeligheten må ses på bakgrunn av den antroposentriske (menneskesentrerte) verdensanskuelsen som dominerer i den vestlige delen av verden. Den er bygget opp rundt dikotomier som natur/ kultur, menneske/dyr, mann/kvinne, følelser/fornuft, sjel/legeme. Ifølge denne inndelingen tilhører mennesker kultursfæren, mens dyr plasseres i natursfæren. Derfor henger også oppfatninger om dem sammen med synet på naturen. Mennesker antas å ha frigjort seg fra naturen gjennom å skape kultur, og betraktes derfor som høyerestående og overlegne vesener. Naturen, og alt som tilhører den, blir noe lavere og mindreverdig. Menn er i større grad enn kvinner blitt forbundet med kultur og rasjonalitet, mens kvinner representerer følelser og det kroppslige. Tradisjonelt har man ment at kvinner står nærmere andre dyr, og derfor også tilhører natursfæren (Merchant 1980, Noske 1997: 40). Oppfatningen om mennesket som atskilt fra resten av naturen vedvarer til tross for at mennesker biologisk sett også betraktes som dyr, og at andre dyr også har kultur. Kategoriseringen er stadig betydningsfull i forhold til moralsk inklusjon, og det samme er troen på hierarki at noen er mer verdt enn andre. Oppfatninger om enhet og likeverd er fortsatt marginaliserte i forhold til oppfatningen om andre dyr og naturen som objekter og ressurser. 3

10 Disse forestillingene har en lang historie. Før antikken, det filosofen Hjalmar Hegge kaller den mytiske tiden, oppfattet mennesker seg selv som en del av verden, og verden som en del av sin egen sjel (Hegge 1993: 20). De identifiserte seg både med andre dyr og naturen. I antikken fantes fortsatt denne helhetstenkningen, men Platon introduserte dikotomier som idéer og faktiske fenomener, sinn og kropp/materie noe som tilsvarte den hierarkiske atskillelsen av menn og kvinner (Noske 1997: 43). Aristoteles mente at det ikke var noen dyp kløft mellom mennesker og andre dyr; mennesket var et rasjonelt dyr. Men han hevdet samtidig at det eksisterte et naturlig hierarki basert på evnen til fornuft, og hvor følelser var underordnet fornuften. I dette hierarkiet skulle planter tjene dyr, dyr mennesker, og kvinner menn. Aristoteles mente også at de laverestående var naturlige slaver. I middelalderen var naturforståelsen uløselig forbundet med kristendommen, det vil si datidens tolkninger av bibelen. Selv om naturen ble oppfattet som en manifestasjon av Guds storhet, var den ikke lenger et forbilde og ideal. Den ble til noe lavere og potensielt farlig; den representerte uorden og kaos. Det var derfor viktig å kontrollere de dyriske sidene ved menneskenaturen. I middelalderens kristne tradisjon, med Thomas Aquinas som fremste talsmann, var det et mye skarpere skille mellom mennesker og andre dyr; bare mennesker hadde sjel. Kvinner fikk imidlertid en mellomposisjon mellom menneske og dyr, og det ble lenge debattert om de hadde sjel eller ikke. Ifølge den kristne teologien var det slik at bare mennesker var skapt i Guds bilde, og dermed gitt herredømme over alle levende vesener. Med dette fikk man et moralsk grunnlag for menneskers overlegne posisjon. Historikeren Lynn White har kalt kristendommen den mest antroposentriske religionen i verden (White 1968: 86). På 1600-tallet som ofte regnes som begynnelsen på moderne tid - ble naturen et mål for underleggelse, kontroll og utnyttelse (Hegge 1993: 97). Sekulariseringen gjorde mennesket, og ikke Gud, til universets sentrum, og verdsliggjøringen av naturen gjorde det mulig å forholde seg til den som et utnyttbart objekt. Det ble framholdt som positivt ved mennesker at de var i stand til å omforme og utnytte i kraft av sin intelligens i motsetning til dyrene. Francis Bacon fremmet oppfatningen om at tenkning og vitenskap skulle tjene menneskers utnytting av naturen. Den moderne vitenskapen beskjeftiget seg med studier av naturens enkeltfenomener, snarere enn helheten. Rene Descartes var den fremste talsmann for forestillingen om at naturen var en stor maskin. Menneskekroppen var også en maskin, men mennesker hadde samtidig sjel, som var en ikke-materiell substans. Dette gjorde dem vesensforskjellige fra dyr. Dyr var ifølge Descartes utelukkende maskiner, og hadde verken sjel, følelser eller språk. Som historikeren Carolyn Merchant påpeker, skapte den 4

11 vitenskapelige revolusjonen et syn på naturen som passiv materie, i motsetning til en levende organisme som mennesker var en del av. Mennesket som subjekt ble atskilt fra den objektiverte naturen (Merchant 1980). På 1700-tallet videreførte Immanuel Kant tradisjonen fra Aquinas og Descartes, og mente at mennesker ikke kunne ha direkte moralske plikter overfor dyr siden de var irrasjonelle skapninger. Dyr eksisterte ikke for sin egen skyld, men som midler til bruk for menneskelige formål. Mennesker hadde imidlertid indirekte moralske plikter overfor dem, med den begrunnelsen at dyremishandling kunne gjøre mennesker mer brutale overfor hverandre 1. Som filosofen Paola Cavalieri påpeker er det imidlertid ikke slik at synet på dyrs status har fulgt en lineær utvikling. Det er snarere slik at forskjellige synspunkter dukket opp, ble marginalisert, og dukket opp igjen i århundrenes løp. I alle epoker finner man altså motstridende tendenser. I antikken oppfordret for eksempel Pythagoras og Plutark til respektfull behandling av ikke-mennesker, og forsvarte vegetarianisme (Spencer 1993). Selv om middelalderens offisielle religion og moral fastholdt et skarpt skille mellom mennesker og dyr, var oppfatningen om at de tilhørte det samme moralske universet utbredt blant landsbybefolkningen. Grensen mellom mennesker og ikke-mennesker ble ofte krysset på denne tiden (Noske 1997: 46, Thomas 1984). I tidlig moderne tid gjorde en større bevissthet rundt andre dyrs situasjon seg gjeldende. På tallet fordømte Michel de Montaigne dyremishandling, og trakk paralleller mellom bruken av mennesker og andre dyr som slaver. Han mente at ikke-mennesker hadde både følelser, språk og tenkeevne 2. På 1600-tallet var Margareth Cavendish (hertuginnen av Newcastle) en av de tidligste kritikerne av Descartes mekanistiske verdensbilde, og hun var også en av de første til å formulere idéen om andre dyrs rettigheter 3. På 1700 og tallet ble engasjementet for andre dyr enda mer utbredt. Mange skrifter ble utgitt, og det ble protestert mot forskjellige former for dyremishandling. Mary Wollstonecraft understreket viktigheten av medfølelse med andre dyr, og fremmet reform av eksisterende praksiser 4. Jeremy Bentham hevdet at det moralsk sett må tas like mye hensyn til 1 Immanuel Kant: Lectures on Ethics, redigert av Peter Heath og J. B. Schneewind, Michel de Montaigne: An Apology for Raymond Sebond (1568). Beskrevet i Thomas Margareth Cavendish: Philosophical Letters (1664), The Worlds Olio (1655), Poems and Fancies (1653). Beskrevet i Thomas 1984, og Donovan 2007: Mary Wollstonecraft: A Vindication of the Rights of Woman (1792), og Original Stories from Real Life (1788). Beskrevet i Donovan 2007: 65. 5

12 andre dyr, fordi de også er følende vesener 1. På 1800-tallet forsvarte Henry S. Salt dyrerettigheter som en naturlig og nødvendig følge av sosiale fremskritt 2. Harriet Beecher Stowe var også blant dem som mente at andre dyr burde ha rettigheter 3. Frances Power Cobbe publiserte artikler som kritiserte vitenskapelige eksperimenter på dyr 4, og Anna Bonus Kingsford var blant dem som forsvarte vegetarisk kosthold 5. Menneskers forhold til andre dyr er et produkt av ulike samfunnsforhold: den rollen dyr spiller som kulturelle symboler og metaforer, den moralske statusen de tilskrives, og hvordan de behandles i praksis, varierer fra tidsepoke til tidsepoke. I den vestlige delen av verden befinner andre dyr seg i dag i industrialiserte, kapitalistiske og høyteknologiske samfunn. Selv om husdyrhold i seg selv innebærer dominans og frihetsberøvelse i ulik grad, tar den i vårt samfunn en spesiell form kontrollen og utnyttingsgraden er total. Den antroposentriske moralen er i vår tid forbundet med utnytting som involverer store kommersielle interesser. Det industrielle husdyrholdet former synet på andre dyr gjennom å mekanisere, avindividualisere, og trivialisere: individets liv har ingen verdi i seg selv. Måten utnyttingen foregår på forsterker synet på ikke-mennesker som ting ; grunnlaget for identifisering og empati forsvinner når de behandles som enheter i produksjonssystemer. I stortingsmeldingen beskrives dette slik: Det er kanskje lett å reagere med avsky, og ikke omsorg, når man ser bur på bur med fjærløse, redde høner eller tett i tett med skitne slaktegriser. Dyr som holdes i et stimulifattig miljø får ikke utviklet eller vist sin egenart, noe som bidrar til at mennesker lett kan miste respekt for dyrene og betrakte dem som maskiner (LD : 18). 6 1 Jeremy Bentham: An Introduction to the Principles of Morals and Legislation (1783). Beskrevet i Thomas Henry S. Salt: Animals' Rights Considered in Relation to Social Progress (1892). Beskrevet i Thomas Harriet Beecher Stowe: Rights of Dumb Animals, Hearth and Home, 2. januar Beskrevet i Donovan 2007: Frances Power Cobbe: The Modern Rack (1899), og The Moral Aspects of Vivisection (1875). Beskrevet i Donovan 2007: Anna Bonus Kingsford: The Perfect Way in Diet (1885), og Addresses and Essays on Vegetarianism (1912). Beskrevet i Donovan 2007: Forfatteren Ruth Harrison publiserte allerede i 1964 en kritikk av det industrialiserte landbrukets tingliggjøring av dyr : boka Animal Machines. 6

13 Det som karakteriserer menneskers forhold til andre dyr i landbruk og forskning er at de aldri møter dem direkte og ser deres situasjon. Utnyttingen foregår bak lukkede dører på gårder og i laboratorier. Når informasjon om forholdene offentliggjøres, skaper det ofte sterke reaksjoner og vantro. Synliggjøring av både det som er rutinemessig behandling av ikkemennesker, og det som regnes som lovbrudd, spiller derfor en viktig rolle i forhold til den framvoksende kritikken av dagens praksiser. Flere andre forhold bidrar også til å utfordre det selvfølgelige ved bruken av dyr ; som den økende bevisstheten om de store miljøkonsekvensene av husdyrholdet, og fokus på helseproblemer som skyldes inntak av animalske produkter. Et annet opphav til kritikk er sykdommer som oppstår i, eller som kan knyttes til, det industrielle husdyrholdet slik som kugalskap (Creutzfeldt-Jacobs syndrom hos mennesker) eller fugle- og svineinfluensa. Disse sykdommene utgjør en risiko for mennesker i tillegg til å ta livet av mange ikke-mennesker, og gjennom medieomtalen av disse sakene synliggjøres også andre dyrs situasjon. Oppmerksomheten rettes i stadig større grad mot det faktum at utnyttingen av ikke-mennesker slår tilbake og er til skade også for mennesker. Sammen med ny kunnskap om andre dyr og utbredelsen av idéer som utfordrer den antroposentriske virkelighetsoppfatningen, bidrar dette til et større fokus på etikk og dyrevelferd - og til å sette det på den politiske dagsorden. Det er imidlertid svært stor avstand mellom det som sies om andre dyr - enigheten om at det er galt å utsette dem for unødvendig lidelse - og den overveldende mengden lidelse de faktisk utsettes for. På samme måte er det også et underlig forhold mellom den eksisterende kunnskapen om ikke-menneskers evner og behov, og det som gjøres mot dem i praksis. Motsetningene kommer ikke minst til uttrykk i det faktum at de i tillegg til å betraktes som utnyttbare gjenstander, også på noen måter behandles som venner og familiemedlemmer. Kjæledyrhold er imidlertid ikke i seg selv en motsats til ulike former for utnytting, men utgjør en egen industri. Kjæledyrene utsettes i hjemmene både for psykisk og fysisk vold, seksuelle overgrep, og vanskjøtsel i stort omfang. Deres behov ignoreres, de forlates eller avlives etter eierens forgodtbefinnende. Men innenfor disse menneskedefinerte rammene hvor andre dyr kjøpes og selges som varer - er det også en del som behandles med omsorg omtrent som andre familiemedlemmer. Ikke-menneskene behandler på sin side menneskene de bor sammen med som sine venner og familiemedlemmer. Mennesker oppfatter her andre dyr som individer, noe som gir grunnlag for empati og identifisering. I disse tilfellene utfordres den moralske grensen mellom mennesker og dyr, og relasjonene framstår derfor også som truende for dem som er opptatt av å opprettholde den. 7

14 Det dominerende synet på andre dyr var, og er, likevel fortsatt at de er mindreverdige, laverestående vesener. Det er oppfatningen av dem som de andre som har blitt selvfølgeliggjort og institusjonalisert. Annerledesheten presenteres vanligvis som mangler. Det sies for eksempel at andre dyr mangler rasjonalitet, og et fullverdig språk etter menneskelige standarder. Selv om det gjøres vitenskapelige oppdagelser av stadig flere likheter mellom mennesker og dyr, opprettholdes den betydningsfulle etiske grensen. Forestillingen om de andre krever imidlertid at det finnes noen som er normative, og som annerledesheten kan måles mot. Opp gjennom historien har normgiverne vært hvite, vestlige menn, noe som har medført at både kvinner, dyr, og mennesker med en annen hudfarge enn hvit har blitt plassert i kategorien De Andre. Det er den normgivende parten som først og fremst får tilhøre det moralske fellesskap, med tilhørende rettigheter. Det er også normgiveren som får bestemme hvorvidt de andre får slippes inn. Som kjønnsteoretikeren Susanne Kappeler påpeker, er klassifisering verken nøytralt eller objektivt; det er i seg selv en sosialt og politisk diskriminerende handling, og et uttrykk for maktens subjektivitet (Kappeler 1995: 338 i Adams 2007: 30-31). For å opprettholde kategorier og rettferdiggjøre utnytting, kreves det for det første at man gjør en gruppe til de andre, ved å bestemme at visse observerbare forskjeller er av etisk betydning. Det er også en forutsetning at man ikke ser på den andre som et virkelig individ, og utnyttingens former fører til ytterligere avindividualisering. Andre dyr beskrives for eksempel med ord som bestander, og besetninger. Det er vanlig å si det eller den, noe som antyder at man snakker om en kjønnsløs ting, og ikke et tenkende og følende individ. Ord har politisk betydning: de kan skape både undertrykkelse, frigjøring, fordommer og respekt (Dunayer 2004). Ordet dyr er med på å opprettholde et moralsk skille mellom mennesker på den ene siden, og dyr på den andre. Ifølge en slik inndeling er ikke mennesker dyr, selv om de biologisk sett er i slekt med dem som plasseres i denne kategorien. Betegnelsen dyr dekker alle andre arter, uansett hvor fjernt beslektet de måtte være med hverandre. Som lingvisten og filosofen Joan Dunayer påpeker, er en ureflektert bruk av ordet med på å selvfølgeliggjøre det moralske skillet. For å unngå dette kan man bruke betegnelsene andre dyr, eller ikke-menneskelige dyr (ikke-mennesker i forkortet versjon). Jeg bruker derfor disse betegnelsene i denne oppgaven, i tillegg til å sette dyr i anførselstegn. Riktignok er det slik at denne inndelingen også resulterer i to kategorier; mennesker og alle de andre, men betegnelsene ikke-menneskelige dyr og andre dyr understreker at mennesker også er dyr (Dunayer 2004). I denne oppgaven er det også relevant å skille mellom den gruppen som er beskyttet av moralske og juridiske rettigheter, og den som ikke er det. 8

15 2. Metodiske tilnærminger 2.1 Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd Denne oppgaven dreier seg i hovedsak om Stortingsmelding nr. 12 ( ): Om dyrehold og dyrevelferd. Det er to grunner til at jeg har valgt nettopp denne som utgangspunkt for å kunne si noe om vårt samfunns forhold til andre dyr. Stortingsmeldingen er et sentralt politisk dokument som fortsatt legger føringer både for lovverket, og for alt arbeid med velferdstiltak og endring av praksiser. Den får dermed direkte konsekvenser for livene til millioner av ikkemennesker hvert år. Stortingsmeldingen er også et uttrykk for de mest utbredte oppfatningene om andre dyr i dag den inneholder beskrivelser av både teori og praksis. Den er ment å skulle skape debatt, og å være et slags møtested for ulike interesser og synspunkter. Stortingsmeldingen ble utarbeidet av det daværende Landbruksdepartementet. I leserveiledningen står det følgende om hvorfor den ble skrevet: I denne meldingen legges det fram langsiktige mål og tiltak som er ment å skulle bedre velferden for dyr her i landet. Forslagene og resultatene av den brede debatten Regjeringen ønsker å reise med denne meldingen, vil senere gi grunnlag for endringer i regelverk og offentlig tilsyn (LD ). Videre står det at Landbruksdepartementet har ønsket å foreta en bred gjennomgang og vurdering av alt dyreholdet i vårt land ut fra et etisk og velferdsmessig synspunkt (ibid.: 10). Stortingsmeldingen inneholder synspunkter på forholdet mellom mennesker og andre dyr: allmenne oppfatninger og etikk. Den er altså ment å skulle gjenspeile de mest utbredte forståelsesrammene. Den omhandler typiske trekk ved dagens norske dyrehold, og detaljerte beskrivelser av hver enkelt praksis. Den sier også noe om hva som ser ut til å være utviklingen videre. Den inneholder en gjennomgang av det norske regelverket, og eksempler på økonomiske konsekvenser som vil følge av nye offentlige krav. Et eget kapittel omhandler målsettinger for framtiden forslag til en etisk plattform og tiltak for hver enkelt dyreart. Det 9

16 er også tatt med innspill fra næringsorganisasjoner, privatpersoner/næringsutøvere, dyrevernnemnder og dyrevernorganisasjoner. I innledningen oppgis det også flere andre grunner til at stortingsmeldingen ble skrevet. En viktig grunn er strukturendringene i det norske landbruket. Disse strukturendringene dreier seg i hovedsak om at landbruket produserer for et konkurransebasert marked. Dette har skapt en økende industrialisering av landbruket, med krav om lønnsomhet. Behovet for en stortingsmelding begrunnes også med den kunnskapen som finnes om andre dyr i dag: Vi har økt kunnskap om dyrenes naturlige atferd og behov, og om hvordan stress og ytre påvirkninger endrer deres oppførsel og væremåte. Dette bør få konsekvenser for regelverket (ibid.: 9). En annen årsak er økende interesse blant forbrukerne: Forbrukerne vil forsikre seg om at dyrene som er opphav til den maten de spiser, har hatt det bra mens de var i live, under transporten til slakteriet, under oppholdet på slakteriet og at de blir avlivet på en etisk akseptabel måte (ibid.). I tillegg har medienes økte fokus på dyrehold og dyrevelferd vært en medvirkende årsak til at meldingen ble utarbeidet Hva er en stortingsmelding? Stortingsmeldinger er ledd i reformprosesser hvor man ønsker å belyse ulike aspekter ved det som skal endres, og legge føringer for videre arbeid. Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd er del av et reformarbeid som sikter mot bedre velferd for dyr, gjennom endringer i lovverket, og fokus på etiske aspekter. Som stortingsmelding tilhører den også en bestemt sjanger, og har funksjoner utover det som oppgis i leserveiledningen. Målet er blant annet å samordne forestillingene i samfunnet å skape harmoni og konsensus. Pedagogen Tom Are Trippestad beskriver denne funksjonen i sin analyse av utdanningsreformer på 1990-tallet (Trippestad 1999). Her utformes grunnpremissene og målsettingene av de overordnede myndigheter, og kommunikasjonsprosessen kontrolleres av 10

17 dem. Dette innebærer også forsøk på å omforme eller fjerne tankeretninger som står imot de overordnede idéene. Målet er å skape harmoniserende og forenende dokumenter som er bærere av definerte grunnpremisser og målsettinger. I forhold til stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd vil jeg også tilføye dokumentets beroligende funksjon. Stortingsmeldingen beskriver i detalj den lidelsen andre dyr utsettes for i dagens dyrehold, og det er derfor stor sannsynlighet for at mange lesere vil bli opprørt av informasjonen. Desto viktigere blir det derfor å framstille den på en måte som gir leseren en følelse av at alt er under kontroll. Til tross for at beskrivelsene av dyreholdet viser rutinemessig påføring av lidelse, skapes det gjennom en nøktern språkbruk et inntrykk av at det egentlig ikke hender noe urettmessig. I den grad det gjør det, er det i alle fall innenfor politisk kontroll. Det fokuseres på forbedringer gjennom økt velferd, og henvises til næringenes egne handlingsplaner, o.l. Stortingsmeldingen skal simpelthen sørge for et etisk forsvarlig dyrehold. Man behøver derfor ikke å uroe seg. 2.2 Annen litteratur I denne oppgaven bruker jeg også andre dokumenter som står i forbindelse med, eller springer ut av stortingsmeldingen, slik som høringsnotatet til den nye dyrevelferdsloven. Både høringsnotatet og lovteksten er utarbeidet av Landbruks- og matdepartementet. Dyrevelferdsloven, som trer i kraft 1. januar 2010, bygger på samme etiske grunnsyn og de samme oppfatningene om andre dyr som finnes i stortingsmeldingen, og måten dette formuleres på er den samme. Jeg bruker også som eksempel Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat til Forslag til lov om bruk av levende biologisk materiale fra dyr ved medisinsk behandling av mennesker (Xenotransplantasjonsloven) fra 2006, hvor lignende forståelsesrammer kommer til uttrykk. Stortingsmeldingen er altså ikke et isolert fenomen i dagens offisielle syn på andre dyr, og jeg ønsker å vise hvordan de samme tankene går igjen i ulike politiske dokumenter. I tråd med kulturstudiers tverrfaglige karakter, kombinerer jeg perspektiver fra ulike fagretninger. En definisjon av hva kulturstudier er kan blant annet inneholde følgende: Cultural studies is an interdisciplinary field in which perspectives from different disciplines can be selectively drawn on to examine the relations of culture and power. Cultural studies is concerned with all those practices, institutions and systems of classification through which there are 11

18 inculcated in a population particular values, beliefs, competencies, routines of life and habitual forms of conduct (Bennett 1998: 28 i Barker 2000: 7). Jeg benytter først og fremst litteratur fra filosofi og sosialantropologi, men belyser også oppgavens tema med bidrag fra sosiologi, kriminologi og etologi. Filosofen Paola Cavalieri er svært sentral i den internasjonale debatten om andre dyrs rettigheter som forfatter av blant annet boka The Animal Question. Why Nonhuman Animals Deserve Human Rights (2001). Litteraturviteren og filosofen Joan Dunayer er en like framtredende representant for andregenerasjonen i denne debatten, med både språklige analyser i boka Animal Equality. Language and Liberation (2001), og filosofiske perspektiver i boka Speciesism (2004). Filosofen Peter Singers bok Animal Liberation (første gang utgitt i 1975), innledet den moderne debatten om andre dyrs moralske status, og filosofen Tom Regans omfattende bok om rettigheter, The Case For Animal Rights (første gang utgitt i 1983), er også et svært betydningsfullt bidrag. Begge er representanter for førstegenerasjonen i denne debatten. Jeg presenterer også økofeministiske bidrag fra blant andre Marti Kheel (1995, 2007), som representerer en omsorgsbasert tilnærming til etikk istedenfor et rettighetsfokus. Jeg viser også til kjente representanter for det tradisjonelle forsvaret for menneskets høyere status, som Luc Ferry (1997), Peter Carruthers (1992), og Raymond G. Frey (1980). Sosialantropologen Barbara Noskes bok Beyond Boundaries. Humans and Animals (1997) er et sentralt verk i debatten om dyr og mennesker, og spesielt relevant for min oppgave fordi den er tverrfaglig i sin diskusjon av både sosialantropologiske, naturvitenskapelige og filosofiske problemstillinger. Sosialantropologen Mary Douglas bok Rent og urent. En analyse av forestillinger omkring urenhet og tabu (første gang utgitt i 1966), har hatt stor betydning for forståelsen av hvordan grenser og kategorier skapes i alle samfunn. Jeg bruker også sosialantropologen Marianne Gullestads analyse av norsk innvandringsdebatt, Det norske sett med nye øyne. Kritisk analyse av norsk innvandringsdebatt (2002) for å beskrive hvordan forskjellighet skapes, og hvem som har makt til å kategorisere samfunnets medlemmer. Sosiologene Peter L. Berger og Thomas Luckmanns bok Den samfunnsskapte virkelighet (første gang utgitt i 1966) er i likhet med Douglas bok en klassiker på sitt fagområde, og har hatt stor betydning for forståelsen av hvordan den offisielle virkeligheten skapes. Jeg bruker feministisk standpunktteori som teoretisk-metodisk utgangspunkt. Teorien er formulert av blant andre filosofene Sandra Harding og Nancy Hartsock, og sosiologen Dorothy Smith, og består ellers av bidrag fra ulike fagområder. Flere av disse bidragene er samlet i antologien The Feminist Standpoint Theory 12

19 Reader. Intellectual and Political Controversies (2004). Teorien har et tverrfaglig og maktkritisk fundament, og passer derfor godt inn i forståelsesrammen til kulturstudier. Jeg refererer også til kriminologen Guri Larsens bok Dyrevern eller samfunnsvern? Dyremishandling som lovbrudd og lovlydig handling (2003) som blant annet inneholder en analyse av oppfatninger som ligger til grunn for dyrevernloven, og er et viktig bidrag til debatten om andre dyrs status her i Norge. En del av oppgaven handler om den naturvitenskapelige forståelsen av ikke-mennesker, og jeg viser da blant annet til Jane Goodall og Marc Bekoffs arbeider. De er begge anerkjente etologer som også deltar i debatten om menneskers forhold til andre dyr. Litteraturen er valgt på grunnlag av at den samlet sett skal belyse spørsmålet om hvordan det gjøres til en selvfølge at forholdet mellom mennesker og andre dyr skal være slik det er i dag. Til dette hører blant annet analyser av maktforhold; makt til å definere og kategorisere, hvordan grenser opprettholdes, og hvordan verdier og oppfatninger kommer til uttrykk. 2.3 Analytisk tilnærming Jeg kombinerer elementer fra flere teorier i den analytiske tilnærmingen i denne oppgaven: feministisk standpunktteori, diskursanalyse, Berger og Luckmanns perspektiv på virkelighetskonstruksjon, og Douglas perspektiv på skaping og opprettholdelse av grenser og kategorier. Nedenfor presenterer jeg de utdragene fra teoriene som er relevante i denne sammenheng Feministisk standpunktteori Feministisk standpunktteori ble utarbeidet av blant andre filosofene Sandra Harding og Nancy Hartsock, og sosiologen Dorothy Smith i perioden Teorien utfordrer forholdet mellom kunnskapsproduksjon og makt, ved å påpeke at kunnskap og vitenskap alltid er politisk, sosial og historisk. Den tradisjonelle objektive vitenskapen finnes altså ikke. Feministiske forskere har vist hvordan vitenskapenes konseptuelle rammeverk i seg selv fremmer bestemte institusjonelle og kulturelle interesser Som regel har dette ikke vært kvinners og andre undertrykte gruppers interesser, men snarere i strid med disse. 13

20 [ ] the sciences commitment to social neutrality disarmed the scientifically productive potential of politically engaged research on behalf of oppressed groups and, more generally, the culturally important projects of all but the dominant Western, bourgeois, whitesupremacist, androcentric, heteronormative culture. Commitment to an objectivity defined as maximizing social neutrality was not itself socially neutral in its effects (Harding 2004: 5). Ingen kan være verdinøytral i den forstand at en ikke har politiske oppfatninger eller snakker ut fra sosialt spesifikke posisjoner. Sandra Harding påpeker at det å påberope seg en slik nøytralitet tjener bestemte interesser: The more value-neutral a conceptual framework appears, the more likely it is to advance the hegemonous interests of dominant groups, and the less likely it is to be able to detect important actualities of social relations (ibid.: 6). Feministisk standpunktteori motsetter seg en slik verdinøytralitet eller relativisme. Filosofen og biologen Donna Haraway beskriver relativisme som å være ingen steder, men hevde å være alle steder i like stor grad, og innebærer derfor fraskrivelse av ansvar. Å innta et relativistisk ståsted er ikke å støtte de undertrykte (Haraway 2004: 89). Med relativisme forsvinner de viktige kritiske spørsmålene. Feministisk standpunktteori understreker derfor nødvendigheten av partiell, situert, og kritisk kunnskap. Situert kunnskap krever at kunnskapsobjektet framstilles som aktiv agent, ikke som råmateriale (ibid.: 95). Teorien utfordrer den konvensjonelle oppfatningen om at politikk hindrer og skader kunnskapsproduksjonen, og inkluderer også normativ samfunnsteori (Harding 2004). Feministisk standpunktteori forutsetter et etisk utgangspunkt; at man ikke aksepterer urettferdighet, og deretter handler det om å innta et kritisk perspektiv. Teorien kan brukes overalt hvor det finnes sosiale hierarkier, av de som forsøker å forstå verden på måter som blokkeres av samfunnets dominerende konseptuelle rammeverk. Det er da konseptuell makt som studeres. Som Dorothy Smith påpeker: ruling in our kinds of modern, bureaucratic societies occurs largely through concepts and symbols (Smith 2004: 23). Feministisk standpunktteori innebærer å forske oppover, det vil si å studere maktstrukturer nedenfra med utgangspunkt i situasjonen til de som ikke har makt. Litteraturviteren og feministen Bell Hooks påpeker at valget mellom å posisjonere seg på de 14

21 undertryktes side, eller på undertrykkernes, er avgjørende. Det former vår respons på eksisterende kulturelle praksiser, og måten vi snakker om dem på (Hooks 2004: 153) Diskursanalyse Diskursanalyse kan gi innsikt i forbindelser mellom språk og handling. Hva er egentlig en diskurs? Statsviteren Thorvald Sirnes beskriver det slik: Ein diskurs er det mentale mogligheitsrommet for kva som kan gi meining, og ikkje minst for kva som kan bli viktig, seriøst, legitimt, godt, truande, akutt osb. (Sirnes 1999: 31). I diskursen er språk og praksis knyttet sammen forutsetningene for handling skapes gjennom språket. Diskursen produserer virkelighet - man kan si at den består av ulike representasjoner eller virkeligheter. En diskurs inneholder ofte en dominerende representasjon av virkeligheten og en eller flere alternative representasjoner (Neumann 2001: 60). I diskursanalyse er det utsagnet som er den grunnleggende analyseenheten, og man begynner derfor med dette for å kunne si noe om konteksten. Diskursanalyse dreier seg blant annet om å avdekke distinksjoner og forbindelser under kommunikasjonens overflate. Ved hjelp av diskursanalyse kan man se nærmere på hvordan utsagn blir produsert. Dette innebærer også å undersøke hva som styrer oppfatningen av kommunikasjonen for eksempel hvilke kategorier som blir brukt (Sirnes 1999: 31). En diskursanalyse er også en analyse av maktforhold, siden diskurser er gjennomsyret av makt. Det dreier seg om makt over tenkning, kategorisering, og følelser (ibid.). I diskursanalysen forsøker man å finne svar på blant annet følgende spørsmål: hvem er det som har makt til å forme den offisielle virkeligheten? Hvem har rett til å bestemme hva som kan diskuteres? Hvem definerer hva som er gyldig kunnskap og legitime synspunkter? Til dette hører også en undersøkelse av hvilke sanksjoner som settes i verk mot uoffisielle synspunkter og de personene som innehar dem. I kulturstudier er det et politisk perspektiv og kritisk diskursanalyse som brukes for å avdekke maktrelasjoner mellom ulike grupper (Barker og Galasiński 2001). Det handler om å representere marginaliserte grupper i samfunnet, og å forsøke å endre tradisjonelle maktstrukturer som diskriminerer disse gruppene. Diskrimineringen kan blant annet være basert på kjønn, etnisk tilhørighet og klasse. 15

22 2.3.3 Virkelighetskonstruksjoner og hegemoni Noe av det den kritiske diskursanalysen beskjeftiger seg med, er å se nærmere på hvordan virkelighet og kunnskap skapes. Peter L. Berger og Thomas Luckmann (2000) beskriver prosessen med å utvikle virkelighet som en gjensidig påvirkning mellom menneske og samfunn - mennesker skaper og blir skapt av samfunnet. Kunnskap er da både en forståelse av den objektiverte virkeligheten, og en kontinuerlig frembringelse av den. Det å ha makt i samfunnet innebærer blant annet makt til å produsere virkelighet, gjennom å styre avgjørende sosialiseringsprosesser. Det dreier seg om sosialisering av både barn og voksne. Virkeligheten formidles til nye generasjoner som tradisjon. Gjennom denne formen for maktbruk skapes den overordende virkeligheten - noe Berger og Luckmann kaller hverdagsvirkeligheten. Hverdagsvirkeligheten kan forstås som den offisielle beskrivelsen av hvordan verden fungerer, og hva som skal regnes som sant og meningsfullt. Sammenlignet med denne framstår andre måter å forstå verden på som lukkede betydningsområder, og de er omsluttet av hverdagsvirkeligheten. Denne selvfølgeliggjorte virkeligheten styrer språk og handling, og en viss type atferd størkner og blir til rutine. I samfunnet uttrykkes den størknede adferden gjennom institusjoner. Definisjonene av virkeligheten svever imidlertid ikke i et tomrom uavhengig av tid og sted, men skapes av konkrete individer og grupper. Et sentralt begrep i denne sammenheng er hegemoni. Begrepet er utviklet av Antonio Gramsci, og står for at det er en tendens til at noen gruppers interesser og perspektiver på verden blir oppfattet som allmenngyldige (Gramsci 1971 i Gullestad 2002: 16). Kunnskap som framskaffes av de dominerende gruppene framstår som nøytral og objektiv. Den hegemoniske virkelighetsoppfatningen krever imidlertid legitimering den må forklares og rettferdiggjøres. Legitimeringen består både av et kognitivt element i form av kunnskap, og et normativt element i form av verdier. Dette danner grunnlaget for hva som skal regnes som normalt og sant. For at denne virkeligheten ikke skal gå i oppløsning, må utfordrende tanker og idéer fjernes eller bearbeides. Gjennom kategorisering av mennesker oppnås en slags orden, og det blir mulig å marginalisere uønskede synspunkter. Det kan også iverksettes ulike sanksjoner mot individer eller grupper som representerer disse synspunktene, som for eksempel latterliggjøring (Berger og Luckmann 2000). I denne sammenheng er også Berit Ås identifisering av ulike hersketeknikker interessant, spesielt teknikken usynliggjøring (Berit Ås 1981). 16

23 2.3.4 Grensemarkeringer og symbolsk orden Mary Douglas (1997) viser hvordan kulturell og symbolsk orden skapes gjennom ulike former for grensemarkering og eksklusjon. I alle samfunn differensieres det mellom kategorier; mellom det som er innenfor eller hører sammen, og det som er utenfor eller fremmed. Det skilles altså mellom det rene og urene. Det rene er det som er inneholdt i sin egen kategori og avgrenset, mens det urene flyter over grensene. Det urene er det som ikke passer inn i det kulturelle mønsteret, og må derfor omformes eller elimineres. Det urene representerer også fare: flytende grenser truer den etablerte symbolske orden og signaliserer kaos. Forestillinger om rent og urent er spesielt aktuelle når betydningsfulle grenser og kategorier ser ut til å gå i oppløsning. De kan redusere forvirringen som oppstår i konflikten mellom moralprinsipper ved å gi et enkelt fokus å samle oppmerksomheten på. Urenhetsforestillingene trekker da oppmerksomheten bort fra de sosiale og moralske aspektene ved en situasjon. De kan også bidra til å avskrekke mulige overtredere når moralsk indignasjon ikke blir styrket av praktiske sanksjoner (Douglas 1997: 137). Douglas beskriver ulike måter å forholde seg til det som ikke passer inn på: vi kan innta en negativ eller fordømmende holdning, eller simpelthen late som vi ikke merker det. Vi kan også definere det som farlig, og dersom dette blir fastslått, er det ikke mer å diskutere. En slik framgangsmåte bidrar også til å gjennomtvinge konformitet. Når noen tillegges farlige og ukontrollerbare krefter, gir det en unnskyldning for å undertrykke dem (Douglas 1997: 111). Det går også an å forholde seg positivt til det som skaper uorden, og prøve å skape et nytt virkelighetsmønster som har plass for det (ibid.: 53-54). 2.4 Utgangspunkt og framgangsmåte Utgangspunkt Denne masteroppgaven er ment å være et bidrag i debatten om hvordan vi oppfatter og behandler andre dyr. Mitt utgangspunkt er mine egne relasjoner og møter med dem - det jeg vet om hvem de er og hva de ønsker, og samtidig om den situasjonen de befinner seg i som utnyttbare objekter. Denne situasjonen ble spesielt tydelig for meg i den perioden jeg bodde på en gård hvor jeg var vitne til at griser som skulle fôres opp til slakting bare levde et kort 17

24 liv med mye frustrasjon og smerte, før de ble drevet inn på lastebiler og sendt til slakteriet. Siktemålet med oppgaven er derfor å bidra til endring. Jeg tar også utgangspunkt i at andre dyr utgjør en sosial gruppe i samfunnet som Guri Larsen påpeker kan de også oppfattes som en undertrykt gruppe (Larsen 2003: 8). Det at de som regel ikke oppfattes som en slik gruppe, er en del av denne undertrykkelsen. Det utfordrende med å være representant for gruppen dyr er at de ikke kan formidle opplevelsen av sin situasjon på samme måte som andre grupper. De kan ikke tale sin egen sak i den forstand at de ikke kan utfordre en virkelighet som er konstruert ved hjelp av et særegent menneskespråk. I denne oppgaven forsøker jeg derfor å la andre dyr komme til orde gjennom bruk av eksempler som beskriver forholdene de lever under. Oppgaven er i stor grad skrevet på bakgrunn av de erfaringene jeg har gjort gjennom flere års frivillig arbeid i dyrevern- og dyrerettighetsorganisasjoner, og som deltaker på møter og seminarer hvor disse spørsmålene diskuteres. Spesielt interessante er debatter hvor både politikere, forskere, bønder, og dyrevern- /dyrerettighetsorganisasjoner er representert, selv om slike møtesteder riktignok er en sjeldenhet. I slike debatter synliggjøres mange av kjernespørsmålene, og i hvilken grad det er noen etisk debatt. Men like mye er det i uformelle sosiale sammenhenger at verdier, holdninger, og ulike interesser gjøres tydelige. Oppgaven er altså bygget opp rundt temaer som er sentrale i alle disse sammenhengene. Noe av det som karakteriserer kulturstudier, er synet på produksjonen av teoretisk kunnskap som politisk praksis. Denne typen kunnskap - inkludert masteroppgaver - er derfor ikke nøytrale eller objektive fenomener, men dreier seg om det ståsted man taler fra, hvem man henvender seg til, og hva som er hensikten med kommunikasjonen (Barker 2000: 5). Det er meningen at teorien skal kunne brukes, og da til fordel for marginaliserte grupper - med den hensikten å endre maktforholdene som gjør dem marginaliserte. Dette forutsetter at man tar stilling til grunnleggende etiske spørsmål og synliggjør sin posisjon. I feministisk standpunktteori betraktes dette som en forutsetning for å kunne si noe om marginaliserte grupper. Også i diskursanalyse er det et poeng at den som analyserer alltid er implisert i det som analyseres - man kan ikke stå utenfor (Neumann 2001: 15). Dette er svært synlig i forhold til mitt tema: alle er på en eller annen måte involvert i praksiser som berører andre dyr. Debatten om gruppen dyr dreier seg derfor om noe helt grunnleggende både politisk og privat; hva hver enkelt spiser for eksempel. Det å påberope seg nøytralitet og objektivitet i denne sammenhengen blir derfor spesielt underlig. 18

25 2.4.2 Framgangsmåte Gjennom en analyse av stortingsmeldingen ser jeg nærmere på hvilke verdier og holdninger som utgjør de hegemoniske forståelsesrammene i forhold til dyr og deres moralske status. Jeg undersøker da hvordan selvfølgeligheten skapes. Sentralt i dette er ulike grenser og kategorier: dyr og mennesker, det normale og unormale eller rene og urene, det moralske og umoralske, og det lovlige og ulovlige. Jeg er opptatt av å finne ut hvordan grensen mellom mennesker og dyr opprettholdes, og ser da både på den rollen naturvitenskapen spiller, på den filosofiske debatten, og på hvordan grensen kommer til uttrykk i samfunnsvitenskap. Jeg forsøker å vise sammenhengene mellom disse områdene, og hvilke debatter forskjellige utsagn er en del av. Jeg undersøker hva som skjer når tradisjonelle oppfatninger utfordres av nye idéer: hvordan opprettholdes grensene i den endringsprosessen som nå pågår? Oppgaven fokuserer på disse temaene, noe som innebærer at andre viktige temaer ikke diskuteres; som de kommersielle interessenes rolle, sosialiseringsprosesser, populærkultur, og common sense. Alt dette henger jo sammen og er med på å forme virkeligheten, og skape selvfølgelighet. Jeg har også valgt å vektlegge bredde i oppgaven, fordi det er nødvendig for å kunne vise betydningsfulle sammenhenger. Dette medfører imidlertid at jeg er inne på flere områder som alle utgjør store diskusjoner, men som jeg bare kan vise deler av. Siden språk og handling henger sammen, er det også gjennom språket man skaper en gruppe som kan utnyttes, og det er ved hjelp av forskjellige utsagn at utnyttingen gjøres til en selvfølge. Jeg analyserer derfor utsagn som er spesielt betydningsfulle som bærere av oppfatninger om hva dyr er og hvordan man skal forholde seg til dem. Stortingsmeldingen inneholder en rekke normaliserende utsagn, i den forstand at de uttrykker normer for atferd. Med dette definerer de også hva som er unormalt og illegitimt. Jeg ser også på selvmotsigende utsagn innenfor samme dokument, og på selvmotsigelser innenfor ett og samme utsagn. Disse kan etter min mening betraktes både som utrykk for brytninger mellom ulike verdier og idéer, og som del av en legitimeringsprosess. I tråd med dette analyserer jeg også begreper som står i et motsetningsforhold til det de skal beskrive, men som har en beroligende og legitimerende funksjon. Jeg forsøker altså å vise hvordan man ved hjelp av bestemte ord og utsagn håndterer ulike grenser og dermed skaper virkelighet. Med utsagn mener jeg setninger og lengre sitater, mens begrep og betegnelse refererer til enkeltord. 19

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Hume (sms-versjonen)

Hume (sms-versjonen) Hume (sms-versjonen) Ontologi: Naturalisme naturen er alt som finnes og mennesket er en del av den. Dette innebærer at alle metafysiske forklaringer avvises til fordel for kausalforklaringer. Epistemologi:

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk

Detaljer

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Historiske røtter.............................................. 13 Hva kjennetegner et menneske?...........................................

Detaljer

Kant: praktisk filosofi

Kant: praktisk filosofi Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Kan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles.

Kan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles. Kan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles. Sofistene; Sokrates hovedmotstandere, hadde et forhold til visdom som ikke samstemte

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Pengespill i nyhetene

Pengespill i nyhetene Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM RSMÅL L OM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 Dagens motto: Emancipate yourselves from mental slavery, no one but yourselves

Detaljer

Immanuel Kant (1724-1804)

Immanuel Kant (1724-1804) Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS 11. juni 2014 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Lars Gule Religion Hva er religion? Et omfattende spørsmål «Tekst» budskap,

Detaljer

Hva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli.

Hva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli. Hva kan kvinner bli? I undertøyet: Foto av Marie Høeg, datert fra 1895 til 1903. Fotografering ble ansett som et anstendig yrke for kvinner rundt 1900, og i Horten startet Marie Høeg et fotofirma med sin

Detaljer

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates... Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen

Detaljer

Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats.

Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats. Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats. Innlandets utdanningskonferanse 10.mars 2015 Ph.d-stipendiat Stine Vik Forskningssenter for barn og unges deltakelse

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Thomas Kuhn ( )

Thomas Kuhn ( ) Thomas Kuhn (1922-1996) Fysiker og vitenskapshistoriker Hovedverk The Structure of Scientific Revolutions (1962). Hevdet at vitenskapsteori har gitt et svært idealisert bilde av vitenskapene 1 Thomas Kuhn

Detaljer

Det Humanistiske Livssyn

Det Humanistiske Livssyn Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke

Detaljer

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig. Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk

2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk 2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk Emnekode: 2RLE5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen sspesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er et

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21. Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal

Detaljer

Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap. Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015 Camilla Eline Andersen

Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap. Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015 Camilla Eline Andersen Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015 Mot en mindre profesjonalitet «Rase», 9dlig barndom og Deleuzeogua>ariske blivelser (Andersen, 2015) Finnes elektronisk

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig Sykehusets møte med pasienter og ansatte med nedsatt funksjonsevne - om kropp, sårbarhet og likeverdig tilgjengelighet Inger Marie Lid Teolog, ph.d., førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer